Generell immunologi og immunforsvaret på 45 minutt

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Generell immunologi og immunforsvaret på 45 minutt"

Transkript

1 Generell immunologi og immunforsvaret på 45 minutt NITO BIOINGENIØRFAGLIG INSTITUTT, Immunologi og immunologiske metoder, etterutdanningskurs november 2018 Kirsti Hokland bioingeniør og universitetslektor Universitetet i Tromsø Alle figurer fra lærebøker er gjengitt med tillatelse fra forlaget Elsevier Abul K Abbas, Andrew H.Lichtman Shiv Pillai: Basic Immunology: Functions and Disorder of the Immune System, Fifth Edition. Elsevier 2016 Abul K Abbas, Andrew H.Lichtman Shiv Pillai: Basic Immunology: Cellular and Molecular Immunology, Ninth Edition. Elsevier

2 Innhold Et stort antall ulike celletyper og løselige molekyler deltar i immunforsvaret Et stort antall ulike celler og molekyler samarbeider og kjemper en kontinuerlig kamp mot patogener Vi skal se nærmere på: Medfødt immunforsvar Ervervede immunforsvar Litt om Utvikling av sentral og perifer toleranse Kan vi forklare hvorfor utvikler noen mennesker cøliaki? Nobelprisen i medisin 2018 Immunsystemet Medfødt og ervervet immunitet Abul K. Abbas, Andrew H. H. Lichtman, Shiv Pillai: Basic Immunology: Functions and Disorders of the Immune System, Elsevier 2

3 Medfødt immunitet Humorale og cellulære forsvarsmekanismer Fysiske og kjemiske barrierer hud, slimhinner, magesyre, enzymer, normalflora.. Fagocytter (nøytrofile granulocytter, makrofager) NK celler Komplementproteiner Akutt fase reaktanter Cytokiner Aktivering fører til inflammasjon Hvordan alarmeres det medfødte immunsystemet til en infeksjon? PRRs (pattern recognition receptors) Vevs skade Cytokiner og andre signalmolekyler 3

4 Hvordan gjenkjenner celler i det medfødte immunsystemet fremmede mikrober? Celler i det medfødte immunforsvaret er utstyrt med en lang rekke reseptorer, som gjenkjenner molekylære strukturer som er karakteristiske for mikroorganismer og skadede egne celler PAMPs (pathogen associated molecular patterns) DAMPs (damage assosiated patterns) Disse reseptorene er ikke variable, alle celler av en celletype bærer de samme reseptorene PRRs (pattern recognition receptors) PRRs (pattern recognition receptors) i medfødt immunforsvar Gjenkjenner strukturer som er karakteristiske for patogene mikroorganismer (LPS, flaggelin, CpG, dsrna..) Trine H. Mogensen. Clin Microbiol Rev April; 22(2):

5 Toll like reseptorer (TLR) utgjør en stor gruppe PRR To eksempler: TLR 4 binder til LPS (lipopolysakkarid) på gram negative bakterier TLR 3 binder ds RNA (virus) Andre NOD like reseptorer Mannosereseptor Lektin reseptor Flere.. Signalveier og funksjonen til flere TLRer TLRs aktiverer signalveier som fører til aktivering av transkripsjonsfaktorer. Disse transkripsjonsfaktorene stimulerer produksjon av proteiner som medierer inflammasjon og anti virale responser 5

6 Biologiske funksjoner for type I interferon Type I interferon (INF, INF binder til reseptorer på virus infiserte celler og naboceller Hemmer protein syntese for virus Denaturerer viralt RNA Hemmer uttrykk av gener og syntese av virus Rekruttering av leukocytter aktivering av integriner (LFA 1) 6

7 Cytokiner Polypeptider eller glykoproteiner sekrert av leukocytter (og andre celler) Dannet som respons på mikrober og antigen Medierer og regulerer immunresponser og inflammatoriske reaksjoner Skilles ut i løselig form, men kan også finnes i membranbundet form Virker etter binding til spesifikke reseptorer i cellemembraner Aktivering av makrofag Funksjonen til NK celler Celler som mangler egne HLA molekyl og celler som er dekket ned antistoff reagerer med NK celler 7

8 Dendrittiske celler samarbeider med ervervet immunsystem presenterer antigen for T (og B lymfocytter) Komplementsystemet Aktiveringsveier og effektor funksjoner 8

9 Fagocytose og intacellulært drap av mikrober Makrofager og nøytrofile granulocytter uttrykker mange reseptorer som kan bindes til mikrober Noen reseptorer binder til mikrober som er opsonisert med C3b eller IgG CR1 binder C3b Fc R binder Fc delen av IgG Karakteristiske trekk ved medfødt immunitet Reagerer raskt Alle celler av en celletype bærer de samme reseptorene. Gjenkjenner strukturer som er karakteristiske for patogene mikroorganismer, men normalt ikke på humane celler Ingen hukommelse Gir regi og samarbeider tett med det ervervede immunforsvaret 9

10 Ervervet immunitet B lymfocytter modnes til plasmaceller når antigen bindes T lymfocytter T hjelper celler T cytotoksiske celler T regulatoriske celler Antistoffer og cytokiner Karakteristiske trekk ved ervervet immunitet Har ikke umiddelbar effekt (dager) Har hukommelse Gjenkjenner spesifikke strukturer 10

11 Humoral immunitet To signaler er nødvendig for å aktivere T celle avhengige B celler B lymfocyttene overvåker det ekstracellulære miljøet. Etter reaksjon med frie antigen og stimuli via CD40 på B cellen med CD40L på TFH (folikkulær T hjelper celle) modes B lymfocyttene til plasmaceller som skiller ut antistoffer med flere funksjoner Nøytralisering Opsonisering Fagocytose To signaler er nødvendig for å aktivere T celler Signal 1 T hjelper celler reagerer med egne HLA klasse II molekyler som presenterer et fremmed peptid Signal 2 CD28 på T hjelper cellen binder B7 = CD80/CD86 på den antigenpresenterende cellen (APC) 11

12 Profesjonelle antigen presenterende celler (APC) uttrykker HLA klasse II molekyler og presenterer antigen for T hjelper celler Proteiner som stimulerer eller hemmer signal 2 for aktivering av T celler 12

13 MHC (Major Histocompatibility Complex Molecules) hos mennesker HLA (Human Leukocyte Antigen) har avgjørende betydning for Immunrespons Organ transplantasjon Disponering av sykdommer Menneskets MHC molekyler HLA Genene som koder for HLA molekylene som er involvert i antigen presentasjon finnes på kromosom nr 6 HLA klasse I HLA A, HLA B, HLA C HLA klasse II HLA DP, HLA DQ, HLA DR 13

14 Struktur for HLA klasse I molekylene som presenterer peptid antigen HLA-A, HLA-B, HLA-C er glykoproteiner på overflaten av alle kjerneholdige celler HLA klasse I molekylene består av en tung kjede og en lett kjede ( 2 mikroglobulin) Kjeden er en transmembran polypeptid kjede med tre domener 1 2 og 3, 1 2 folder seg slik at det oppstår en grop øverst i molekylet CD 8 bindes til 3 Den transmembrane regionen inneholder seter for fosforylering Struktur for for HLA HLA klasse klasse II molekylene I som molekylene presenterer peptid antigen Består av nesten like tunge polypeptidkjeder og. HLA-DR HLA-DP og HLA-DQ Polypeptidkjedene er transmembrane og består av to domener 1, 2 og 1 og 2. og domene danner en gropstruktur HLA klasse II molekylene er polymorfe, bortsett fra a-kjeden i HLA DR molekylene CD 4 bindes transmembrane regionen til 2 Den inneholder seter for fosforylering 14

15 Hvordan blir ekstracellulære og intracellulære patogener presentert av HLA I eller HLA II molekyler?? Aktivering av T h Stimulerer andre celler B lymfocytter celledrap Ligand og reseptorer involvert i aktivering av T hjelper lymfocytter 15

16 T celler overvåker det intracellulære miljø T hjelper celler stimulerer andre celler, f. eks. makrofager til å drepe mikrober T cytotoksiske celler dreper virus infiserte celler og fjerner dermed produksjon av nye virus Klonal seleksjon Hvert antigen (x) bindes til en klon som er spesifikk for antigen (x) Et antigen har flere antigene determinanter (epitoper) og stimulerer til en polyklonal immunrespons f. eks. mot et virus Både B og T lymfocyttene har spesifikke reseptorer (BCR og TCR) som har samme spesifisitet på en celleklon 16

17 B lymfocyttene ulike faser i humoral immunrespons T celle avhengig og T celle uavhengig antistoff respons Immunglobulin (Ig) tung kjede isotype(klasse)skifte ved T celle avhengig immunrespons 17

18 T lymfocyttene reagerer med egne HLA + fremmed peptid, det utvikles effektor celler og hukommelses celler Primær og sekundær immunrespons 18

19 B celle seleksjon i germinale sentre i lymfeknuter under en immunrespons Membranbundet IgG og T celle reseptor De variable domene (V) gir det store mangfoldet av klonspesifikke reseptorer på B og T lymfocyttene og antistoffene som produseres etter aktivering av B cellen til plasmacelle 19

20 Få gener mange patogener Det humane genom: gener Mangfold av Ig: ~ TCR: ~ Hvordan er det mulig? Mekanismene som fører til stort mangfold av antigen reseptorer Forskjellige typer gensegmenter kan settes sammen på tilfeldig måte Sammenkoblingsunøyaktighet - (P- og N-nukleotidaddisjon) En hvilken som helst tung kjede kan kobles sammen med hvilken som helst lett kjede Somatiske mutasjoner fører til affinitetsmodning (skjer ikke i genene som koder for TCR) 20

21 Domener av tung og lett kjede i immunglobulin HV=CDR binder antigen stor variasjon i aminosyrer i disse områdene Figuren viser plasseringen av de hypervariable områdene (HV) eller CDR 1, 2 og 3 (complement determining regions) som binder antigen CDR3 omfatter stedet for sammenkobling mellom gensegmentene Hypervariable regioner hos Ig molekyler 21

22 Sentral og perifer toleranse for B og T lymfocyttene Brudd på toleranse fører til autoimmunitet 95 % av B og T lymfocyttene slipper ikke ut i sirkulasjon fordi de reagerer med egne antigen Fravær av signal 2 i perifert vev fører til utvikling av anergi (lymfocyttene reagerer ikke på stimuli) T-celle mediert immunrespons skjer mot protein antigen som er tatt opp eller produsert i cellen og presentert på vertens HLA(MHC) 22

23 Brudd på toleranse ved utvikling av cøliaki I Gluten spaltes av enzymet vevstransglutaminase (ttg) Glutamin residuer i gluten peptider deamideres til glutamat som øker deres affinititet til HLA DQ2 og/ellerhla DQ8 Abadie V, Sollid LM et al Annu.Rev.Immunol Brudd på toleranse ved utvikling av cøliaki I Abadie V, Sollid LM et al Annu.Rev.Immunol

24 James P. Allison fra USA og Tasuku Honjo fra Japan er årets nobelprisvinnere i medisin for deres forskning innen immunterapi i kreftbehandling. i medisin/ Lyst til å lære mer om immunologi Start studiesirkel på jobb La presentasjon av kapitlene i en lærebok presenteres av ulike medlemmer i gruppa I lunsjpausen en gang i uka? Diskuter 25

NITO Bioingeniørfaglig Institutt kurs i Immunologi The Edge, Tromsø, 11. februar 2015. Generell Immunologi

NITO Bioingeniørfaglig Institutt kurs i Immunologi The Edge, Tromsø, 11. februar 2015. Generell Immunologi NITO Bioingeniørfaglig Institutt kurs i Immunologi The Edge, Tromsø, 11. februar 2015 Generell Immunologi Tor B Stuge Immunologisk forskningsgruppe, IMB Universitetet i Tromsø Innhold: 1. Immunsystemets

Detaljer

1. Medfødt og ervervet immunitet. Karl Schenck, V2015

1. Medfødt og ervervet immunitet. Karl Schenck, V2015 1. Medfødt og ervervet immunitet Karl Schenck, V2015 Medfødt og ervervet immunforsvar Antimicrobial peptides «Alltid beredt!» Relativt uspesifikt Må aktiveres Spesifikt Komponenter av medfødt immunitet

Detaljer

Forløp av ikke-adaptiv og adaptiv immunrespons. Mononukleære celler, metylfiolett farging

Forløp av ikke-adaptiv og adaptiv immunrespons. Mononukleære celler, metylfiolett farging Forløp av ikke-adaptiv og adaptiv immunrespons Mononukleære celler, metylfiolett farging 1 Nøytrofile granulocytter Gjenkjennelsesprinsipper medfødt vs. adaptiv immunitet Toll Like Receptors Mikroorganismer

Detaljer

Selv. Trygg Ignorere. Farlig. Fremmed. Immunsystemet: Generelt, og om allergi spesielt. Immunsystemets utfordring. Medfødte og ervervete immunsystemet

Selv. Trygg Ignorere. Farlig. Fremmed. Immunsystemet: Generelt, og om allergi spesielt. Immunsystemets utfordring. Medfødte og ervervete immunsystemet U N I V E R S I T E T E T I B E R G E N Immunsystemet: Generelt, og om allergi spesielt Silke Appel Broegelmanns Forskningslaboratorium Klinisk Institutt 2 Universitetet i Bergen silke.appel@ Immunsystemets

Detaljer

T celle aktivering og HLA Trond S. S. Halstensen

T celle aktivering og HLA Trond S. S. Halstensen T celle aktivering og HLA Trond S. S. Halstensen T-celler og Thymus T cellens identifisering av antigener Human Leukocyt Antigen (HLA) restriksjon, CD4 og CD8 Antigen prosessering: cytosol- og endocytisk

Detaljer

4. Antigenpresentasjon til T celler. MHC molekyler.

4. Antigenpresentasjon til T celler. MHC molekyler. Immunologi 3. semester, V2015 4. Antigenpresentasjon til T celler. MHC molekyler. Karl Schenck Institutt for oral biologi TcR og MHC molekyler Noen hovedgrupper T celler som forlater thymus T celler med

Detaljer

Institutt for biologi Faglig kontaktperson(er) under eksamen: Diem Hong Tran mobil tlf. nr Sensurdato: 3 uker fra eksamen + 10 dager

Institutt for biologi Faglig kontaktperson(er) under eksamen: Diem Hong Tran mobil tlf. nr Sensurdato: 3 uker fra eksamen + 10 dager Side 1 av 7 Norges teknisknaturvitenskapelige universitet Fakultet for naturvitenskap og teknologi Institutt for biologi Faglig kontaktperson(er) under eksamen: Diem Hong Tran mobil tlf. nr. 906 30 861

Detaljer

B celler og antistoffer

B celler og antistoffer Immunologi 3. semester, V2015 Forelesning 3: B celler og antistoffer Karl Schenck Institutt for oral biologi I dag Innledning Struktur lymfeknuter og milt Migrasjon av leukocytter Primær og sekundær respons

Detaljer

Oppgave: MED1100-3_OPPGAVE2_H16_KONT

Oppgave: MED1100-3_OPPGAVE2_H16_KONT Side 10 av 35 Oppgave: MED1100-3_OPPGAVE2_H16_KONT Del 1: Ola har en arvelig betinget kombinert immundefekt med mangel på både T-celler og B-celler. Ola får derfor gjentatte Hvorfor er Ola beskyttet mot

Detaljer

Oppgave: MED1100-3_OPPGAVE2_V18_ORD

Oppgave: MED1100-3_OPPGAVE2_V18_ORD Side 15 av 46 Oppgave: MED1100-3_OPPGAVE2_V18_ORD Del 1: Hvilke av de følgende celler uttrykker normalt (i hvilende tilstand) HLA klasse II molekyler hos mennesket? Angi de tre riktigste svarene. Fibroblaster

Detaljer

Immunologi 5 Effektormekanismer Trond S. Halstensen

Immunologi 5 Effektormekanismer Trond S. Halstensen Immunologi 5 Effektormekanismer Trond S. Halstensen Aktivering av naive/memory T celler Th1 / Th2 konseptet Regulatoriske mekanismer T-cytotoxiske celler T-celler gjenkjenner lineære peptider presentert

Detaljer

BIOS 1 Biologi

BIOS 1 Biologi . Figurer kapittel 10: Menneskets immunsystem Figur s. 281 En oversikt over immunsystemet og viktige celletyper.> Immunsystemet Uspesifikt immunforsvar Spesifikt immunforsvar Ytre forsvar: hindrer mikroorganismer

Detaljer

Institutt for biologi Faglig kontaktperson(er) under eksamen: Diem Hong Tran, mobil tlf. nr

Institutt for biologi Faglig kontaktperson(er) under eksamen: Diem Hong Tran, mobil tlf. nr Side 1 av 6 Norges teknisknaturvitenskapelige universitet Fakultet for naturvitenskap og teknologi Institutt for biologi Faglig kontaktperson(er) under eksamen: Diem Hong Tran, mobil tlf. nr. 906 30 861

Detaljer

5. T cellers effektorfunksjoner

5. T cellers effektorfunksjoner Immunologi 3. semester, V2015 5. T cellers effektorfunksjoner Karl Schenck Institutt for oral biologi Noen typer effektor T celler 3 3 IFNg IL-4 IL-17 IL-10 TGFb TGFb IL-4 Secretory IgA Enhance mast cell

Detaljer

Grunnleggende immunologi

Grunnleggende immunologi Grunnleggende immunologi Anne Storset anne.storset@nmbu.no Institutt for Mattrygghet og infeksjonsbiologi Norges miljø- og biovitenskapelige universitet 1 Sykdom Ervervet immunitet Medfødt immunitet Fysiske

Detaljer

Flervalgsoppgaver: Immunsystemet

Flervalgsoppgaver: Immunsystemet Flervalgsoppgaver - immunsystemet Hver oppgave har ett riktig svaralternativ. Immunsystemet 1 Vaksinasjon der det tilføres drepte, sykdomsfremkallende virus gir A) passiv, kunstig immunitet B) aktiv kunstig,

Detaljer

6. Antistoffklasser og deres funksjon Komplementsystemet. Immunisering. Hypersensitivitet. Toleranse.

6. Antistoffklasser og deres funksjon Komplementsystemet. Immunisering. Hypersensitivitet. Toleranse. Immunologi 3. semester, V2015 6. Antistoffklasser og deres funksjon Komplementsystemet. Immunisering. Hypersensitivitet. Toleranse. Karl Schenck Institutt for oral biologi Antistoffklasser og deres funksjon

Detaljer

Immunitet hos eldre. Lisbeth Meyer Næss Divisjon for smittevern. Vaksinedagene 2010

Immunitet hos eldre. Lisbeth Meyer Næss Divisjon for smittevern. Vaksinedagene 2010 Immunitet hos eldre Lisbeth Meyer Næss Divisjon for smittevern Vaksinedagene 2010 Andelen eldre i befolkningen øker 14 % av befolkning 12 10 8 6 4 2 2010 2020 2060 0 67-79 80- Alder Antall > 65 år 2010:

Detaljer

Cellebiologiske prosesser som respons på virusinfeksjon

Cellebiologiske prosesser som respons på virusinfeksjon Cellebiologiske prosesser som respons på virusinfeksjon PBM 336 2005 Siri Mjaaland Infeksjoner - immunresponser 1 Figure 2-49 Interferoner Uspesifikk immunitet viral infeksjon stimulerer direkte produksjon

Detaljer

Grunnleggende kunnskap for vaksineutvikling

Grunnleggende kunnskap for vaksineutvikling Strategisamling FHF Trondheim 1. juni 2001 Grunnleggende kunnskap for vaksineutvikling Siri Mjaaland Veterinærinstituttet / FHI Bakgrunn Virussykdommer stort problem for oppdrettsnæringen Dagens vaksiner

Detaljer

«Immunterapi» Kreftutvikling. Myelomatose. Immunterapi. Anders'Sundan Senter'for'myelomforskning Institutt'for'klinisk'og'molekylær'medisin,'NTNU

«Immunterapi» Kreftutvikling. Myelomatose. Immunterapi. Anders'Sundan Senter'for'myelomforskning Institutt'for'klinisk'og'molekylær'medisin,'NTNU «Immunterapi» Kreftutvikling Myelomatose Immunterapi Anders'Sundan Senter'for'myelomforskning Institutt'for'klinisk'og'molekylær'medisin,'NTNU 1 Kreft er genetiske sykdommer i den forstand at det alltid

Detaljer

Hva er Immunterapi? Anders Sundan Senter for myelomforskning, NTNU

Hva er Immunterapi? Anders Sundan Senter for myelomforskning, NTNU Hva er Immunterapi? Anders Sundan Senter for myelomforskning, NTNU 1 3 typer immunterapi; Antistoffer som aktiverer immunforsvaret mot kreftcellene. (Anti-CTLA4, -PD1/PD1L) Antistoffer som binder kreftceller

Detaljer

1 FYS3710 Immunologi

1 FYS3710 Immunologi 1 2 Immunsystemet Dette kan best sammenlignes med et allestedsnærværende geriljaforsvar mot fremmede molekyler 3 Definisjoner av begreper. Infeksjon: Invasjon i kroppen av infeksiøse agens. Disse omfatter

Detaljer

Hva er myelomatose? Hva er immunterapi?

Hva er myelomatose? Hva er immunterapi? Hva er myelomatose? Hva er immunterapi? Anders Sundan Senter for myelomforskning KREFTFORENINGEN 1 Kreft er genetiske sykdommer i den forstand at det alltid er genetiske forandringer (mutasjoner) i kreftcellene

Detaljer

INNHOLD 13. SEKSJON I Introduksjon

INNHOLD 13. SEKSJON I Introduksjon INNHOLD 13 SEKSJON I Introduksjon 14 SEKSJON I, INTRODUKSJON KAPITTEL 1 Innledningen til immunologien. En oversikt TEMA Medfødt og ervervet infeksjonsforsvar danner kroppens forsvar mot mikrorganismer.

Detaljer

KROPPENS FORSVARSMEKANISMER

KROPPENS FORSVARSMEKANISMER KROPPENS FORSVARSMEKANISMER Immunitet = fri for, uberørt av Immunologi Immunsystemet Uspesifikke forsvarsmekanismer Ytre- og indre forsvarslinje Spesifikke forsvarsmekanismer Cellulære forsvar (T-celler)

Detaljer

'1$YDNVLQHUÃHQÃQ\ÃYDNVLQDVMRQVVWUDWHJLÃ

'1$YDNVLQHUÃHQÃQ\ÃYDNVLQDVMRQVVWUDWHJLÃ '1$YDNVLQHUÃHQÃQ\ÃYDNVLQDVMRQVVWUDWHJLÃ $XGXQÃ1HUODQGÃ 'HWÃHUÃLQJHQÃWYLOÃRPÃDWÃYDNVLQHULQJÃHUÃHQÃDYÃKRYHGJUXQQHQHÃWLOÃDWÃILVNHRSSGUHWWÃ KDUÃYRNVWÃWLOÃHQÃDYÃ1RUJHVÃVW UVWHÃQ ULQJHUÃLÃO SHWÃDYÃGHÃVLVWHÃÃnUHQHÃ7UDVVÃLÃ

Detaljer

Vaksineprinsipper og immunrespons

Vaksineprinsipper og immunrespons Vaksineprinsipper og immunrespons - Hvordan virker vaksiner på immunforsvaret vårt? Lisbeth Meyer Næss Seniorforsker Divisjon for Smittevern Folkehelseinstituttet Nordisk naturmedisinsk fagkongress 2015

Detaljer

Forelesninger i BI Cellebiologi. Denaturering og renaturering. Figure 3-13

Forelesninger i BI Cellebiologi. Denaturering og renaturering. Figure 3-13 Figure 3.9 Denaturering og renaturering Figure 3-13 Denaturering og renaturering Figure 3-14 Viser tre trinn i refolding av et protein som har vært denaturert. Molten globule -formen er en intermediær

Detaljer

Læringsutbyttebeskrivelse

Læringsutbyttebeskrivelse Inngår i emne: MED-1501 Medisin og odontologi 1. studieår Oppdatert dato: 10. november 2018 Godkjent av Studieplanutvalget medisin: 04.12.18 Omfang: 5 uker Faglig innhold Delemnet introduserer studenten

Detaljer

Fagplan For Immunologi

Fagplan For Immunologi Fagplan For Immunologi Embetsstudiet i medisin Universitetet i Tromsø Immunologisk avdeling, IMB Anne Husebekk 2006 FAGPLAN FOR IMMUNOLOGI I DEN MEDISINSKE STUDIEPLAN, UNIVERSITETET I TROMSØ 1. Overordnet

Detaljer

Immunsystemet Immunterapien og dens ulike former Kreftsykdommer som behandles Bivirkninger av immunterapi Laboratorieanalyser nå og i fremtiden

Immunsystemet Immunterapien og dens ulike former Kreftsykdommer som behandles Bivirkninger av immunterapi Laboratorieanalyser nå og i fremtiden AGENDA Immunsystemet Immunterapien og dens ulike former Kreftsykdommer som behandles Bivirkninger av immunterapi Laboratorieanalyser nå og i fremtiden 1 IMMUNSYSTEMET Immunsystemet vårt er designet for

Detaljer

Immunsystemets dobbeltrolle i kreftutvikling

Immunsystemets dobbeltrolle i kreftutvikling MED-3950 5.-årsoppgaven Profesjonsstudiet i medisin ved Universitetet i Tromsø Immunsystemets dobbeltrolle i kreftutvikling Nora Ness MK-09 97533239, nora.ness4@gmail.com Veileder: Elin Richardsen IMB,

Detaljer

KARAKTERISERING AV IgG1 OG IgG3 ANTISTOFFER DANNET ETTER VAKSINERING MED MenBvac

KARAKTERISERING AV IgG1 OG IgG3 ANTISTOFFER DANNET ETTER VAKSINERING MED MenBvac Hovedoppgave i farmakognosi for graden cand. pharm. KARAKTERISERING AV IgG1 OG IgG3 ANTISTOFFER DANNET ETTER VAKSINERING MED MenBvac av Marit Øfsdahl Avdeling for farmasøytisk kjemi Farmasøytisk institutt

Detaljer

Fotograf: Wilse, A. B. / Oslo byarkiv

Fotograf: Wilse, A. B. / Oslo byarkiv Fotograf: Wilse, A. B. / Oslo byarkiv Fotograf: Wilse, A. B. / Oslo byarkiv Cøliaki alltid glutenfritt? Shuo-Wang Qiao, dr. med. Immunologisk institutt, Rikshospitalet 1 Cøliaki en folkesykdom? Studier

Detaljer

Symbiose. Mutualisme. Kommensalisme. Parasittisme

Symbiose. Mutualisme. Kommensalisme. Parasittisme Symbiose Mutualisme Kommensalisme Parasittisme Bestemmelse av LD50 for en patogen mikroorganisme Betingelser for bakterieinfeksjon 1. Transport til vertsorganismen (transmisjon) 2. Invasjon, adhesjon,

Detaljer

Første Tann. Bakterie kolonisering Immunreaksjon? Streptokoccus Mut. Toleranse? IgA mot Str. Mut? IgG beskytter. Ekslusjon og toleranse?

Første Tann. Bakterie kolonisering Immunreaksjon? Streptokoccus Mut. Toleranse? IgA mot Str. Mut? IgG beskytter. Ekslusjon og toleranse? Første Tann Bakterie kolonisering Immunreaksjon? Streptokoccus Mut. Toleranse? IgA mot Str. Mut? IgG beskytter Ekslusjon og toleranse? Naturlig Immunitet Barrierer Hud: Fysisk sterk, Normal bakterie flora,

Detaljer

Hvordan sikres god match av organer mellom giver og mottager?

Hvordan sikres god match av organer mellom giver og mottager? Hvordan sikres god match av organer mellom giver og mottager? Jan Peder Amundrød (Bioingeniør) Avdeling for immunologi og transfusjonsmedisin, Seksjon for transplantasjonsimmunologi, Enhet for HLA-typing

Detaljer

Fasit til oppgavene. Blodet. 1) Lag en oversiktlig fremstilling over blodets sammensetning og hovedfunksjoner.

Fasit til oppgavene. Blodet. 1) Lag en oversiktlig fremstilling over blodets sammensetning og hovedfunksjoner. Fasit til oppgavene Blodet 1) Lag en oversiktlig fremstilling over blodets sammensetning og hovedfunksjoner. Blodet er sammensatt av væske og celler. Væsken og dets innhold av proteiner og andre løste

Detaljer

Alkoholens effekter på immunsystemet

Alkoholens effekter på immunsystemet Alkoholens effekter på immunsystemet NFRAM Jubileumskonferanse i Bodø 12.10.16. Asle Enger, klinikkoverlege Trasoppklinikken Om alkohol og økt infeksjonsrisiko «I praksis hver eneste celle i kroppen kan

Detaljer

Cellesignalisering II: Reseptor tyrosin kinaser, cytosoliske kinaser

Cellesignalisering II: Reseptor tyrosin kinaser, cytosoliske kinaser Cellesignalisering II: Reseptor tyrosin kinaser, cytosoliske kinaser! Introduksjon! Definisjon og klassifisering! Kinasefamilier: Receptor/cytosol! Receptor Tyrosin kinase-mediert signalisering! MAP kinase

Detaljer

TNF/BiO og dermatologiske utfordringer. Øystein Sandanger, MD, PhD Seksjon for hudsykdommer, OUS Institutt for indremedisinsk forskning, OUS

TNF/BiO og dermatologiske utfordringer. Øystein Sandanger, MD, PhD Seksjon for hudsykdommer, OUS Institutt for indremedisinsk forskning, OUS TNF/BiO og dermatologiske utfordringer Øystein Sandanger, MD, PhD Seksjon for hudsykdommer, OUS Institutt for indremedisinsk forskning, OUS Viktige dermatologiske lidelser som behandles med monoklonale

Detaljer

AKUTT LEUKEM HOS BARN

AKUTT LEUKEM HOS BARN AKUTT LEUKEM HOS BARN Bendik Lund Immunologi og immunologiske metoder Trondheim, 28.nov 2018 1 Kasuistikk 3 år gammel jente Svingende feber i 2-3 uker Smerter i beina Enkelte store blåmerker Bleik, god

Detaljer

NORGES TEKNISK-NATURVITENSKAPELIGE UNIVERSITET INSTITUTT FOR FYSIKK EKSAMEN I EMNE TFY4260 CELLEBIOLOGI OG CELLULÆR BIOFYSIKK

NORGES TEKNISK-NATURVITENSKAPELIGE UNIVERSITET INSTITUTT FOR FYSIKK EKSAMEN I EMNE TFY4260 CELLEBIOLOGI OG CELLULÆR BIOFYSIKK Side av 1 av5 NORGES TEKNISK-NATURVITENSKAPELIGE UNIVERSITET INSTITUTT FOR FYSIKK EKSAMEN I EMNE TFY4260 CELLEBIOLOGI OG CELLULÆR BIOFYSIKK Faglig kontakt under eksamen: Catharina Davies Tel 73593688 eller

Detaljer

Utvikling av kreftvaksiner

Utvikling av kreftvaksiner Utvikling av kreftvaksiner Gustav Gaudernack Dagens Medisin Arena Kreft og prioritering 10.04.13 Section for Immunology Dept. of Cancer Research Oslo University Hospital- Norwegian Radium Hospital Status

Detaljer

Kapittel 20, introduksjon

Kapittel 20, introduksjon Kapittel 20, introduksjon Ekstracellulær signalisering Syntese Frigjøring Transport Forandring av cellulær metabolisme, funksjon, utvikling (trigga av reseptor-signal komplekset) Fjerning av signalet Signalisering

Detaljer

Tuberkulose.

Tuberkulose. Tuberkulose behov for mer effektiv behandling og nye vaksiner behov for å forstå vert-mikrobe forholdet bedre Persontilpasset behandling: immunterapi + antibiotika www.ntnu.edu/cemir Forskning på tuberkulose

Detaljer

GMO og samfunnsnytte. GMO-vurderingskriterier PGD og ukjent bærerstatus Norsk vaksineoppfinnelse

GMO og samfunnsnytte. GMO-vurderingskriterier PGD og ukjent bærerstatus Norsk vaksineoppfinnelse Tidsskrift fra Bioteknologinemnda Nr. 4/2009 18. årgang GMO og samfunnsnytte GMO-vurderingskriterier PGD og ukjent bærerstatus Norsk vaksineoppfinnelse Genmodifisert sukkerbete Vi er alle «bønder» Syntetisk

Detaljer

Urinsyrekrystaller som adjuvans i fiskevaksiner

Urinsyrekrystaller som adjuvans i fiskevaksiner Norges fiskerihøgskole Urinsyrekrystaller som adjuvans i fiskevaksiner Bjarte Langhelle Masteroppgave i fiskehelse (60 stp) Desember 2013 Forord Forord Denne oppgaven ble utført ved Norges fiskerihøgskole,

Detaljer

Barn påp. reise. 8. sept. 2006 Harald Hauge overlege

Barn påp. reise. 8. sept. 2006 Harald Hauge overlege Barn påp reise 8. sept. 2006 Harald Hauge overlege Risiko for alvorlig infeksjoner hos de minste barnna NORMENN PÅ REISE ÅR 2006 Ca. 1,2 mill. nordmenn dro ut av Norge juli med fly!! 1 av 3 blir syke på

Detaljer

Diagnostikk og oppfølging av cøliakipasienter klinikers og patologs perspektiv

Diagnostikk og oppfølging av cøliakipasienter klinikers og patologs perspektiv Diagnostikk og oppfølging av cøliakipasienter klinikers og patologs perspektiv Knut E. A. Lundin, Medisinsk klinikk Inger Nina Farstad, Patologiklinikken Hva er cøliaki? Normal proksimal tynntarm (Marsh

Detaljer

Immunologi 6 Hypersensitivitetsmekanismer Trond S. Halstensen

Immunologi 6 Hypersensitivitetsmekanismer Trond S. Halstensen Immunologi 6 Hypersensitivitetsmekanismer Trond S. Halstensen Repetisjon av antigenpresentasjon og effektormekanismer Type I-V immunreaksjoner T-celler gjenkjenner lineære peptider presentert i HLA (Human

Detaljer

HIV / AIDS -infeksjon - behandling

HIV / AIDS -infeksjon - behandling HIV / AIDS -infeksjon - behandling HIV / AIDS 1981 første gang anerkjent som distinkt sykdom Opprinnelig overført fra sjimpanse Viruset kan ha sirkulert fra 1915-1941 Trolig sirkulert blant populasjoner

Detaljer

Figurer kap 6: Menneskets immunforsvar Figur s. 156

Figurer kap 6: Menneskets immunforsvar Figur s. 156 Figurer kap 6: Menneskets immunforsvar Figur s. 156 kjemiske forbindelser bakterie røde blodceller fagocytt kapillæråre Huden blir skadet, og mikroorganismer kommer inn i kroppen. Mange fagocytter beveger

Detaljer

Hvor farlig er det å puste inn bioaerosoler?

Hvor farlig er det å puste inn bioaerosoler? Hvor farlig er det å puste inn bioaerosoler? Symptomer og sykdom ved eksponering for bioaerosoler Helse effekter Infeksjon Patogener Toksiske effekter Mykotoksiner Inflammasjon Uspesifikt medfødt immunforsvar

Detaljer

Figurer og tabeller kapittel 13 Immunforsvar, smittespredning og hygiene

Figurer og tabeller kapittel 13 Immunforsvar, smittespredning og hygiene Side 262 Øre med ørevoks Øye med tårer Munn med spytt og slimhinner Slimhinner med normalflora Flimmerhår og slim i luftveier Hud med normalflora Magesyre Slimhinner med normalflora i urinveier og skjede

Detaljer

Autoimmun sykdom. Genetikk, epigenetikk og miljø KETIL STØRDAL S E N I O R F O R S K E R, F O L K E H E L S E I N S T I T U T T E T

Autoimmun sykdom. Genetikk, epigenetikk og miljø KETIL STØRDAL S E N I O R F O R S K E R, F O L K E H E L S E I N S T I T U T T E T Autoimmun sykdom Genetikk, epigenetikk og miljø KETIL STØRDAL S E N I O R F O R S K E R, F O L K E H E L S E I N S T I T U T T E T B A R N E L E G E, S Y K E H U S E T Ø S T F O L D epigenetikk genetikk

Detaljer

for overlevelse, men med risiko for kreft Fagdagene 10. juni 2010, Bodil Kavli

for overlevelse, men med risiko for kreft Fagdagene 10. juni 2010, Bodil Kavli Ervervet immunitetnødvendig for overlevelse, men med risiko for kreft Fagdagene 10. juni 2010, Bodil Kavli 1 Ervervet (spesifikk) immunitet Celle-mediert immunrespons Løselig immunrespons jenkjenner/ responderer

Detaljer

NORGES TEKNISK-NATURVITENSKAPELIG UNIVERSITET Side 1 av 5 INSTITUTT FOR FYSIKK. EKSAMEN I FAG CELLEBIOLOGI 1 august 1997 Tid: kl

NORGES TEKNISK-NATURVITENSKAPELIG UNIVERSITET Side 1 av 5 INSTITUTT FOR FYSIKK. EKSAMEN I FAG CELLEBIOLOGI 1 august 1997 Tid: kl NORGES TEKNISK-NATURVITENSKAPELIG UNIVERSITET Side 1 av 5 INSTITUTT FOR FYSIKK Faglig kontakt under eksamen: Navn: Professor Tore Lindmo Tlf.:93432 EKSAMEN I FAG 74618 CELLEBIOLOGI 1 august 1997 Tid: kl

Detaljer

Cøliaki. Sonja E. Steigen Overlege dr. med Diagnostisk klinikk klinisk patologi Universitetssykehuset Nord-Norge

Cøliaki. Sonja E. Steigen Overlege dr. med Diagnostisk klinikk klinisk patologi Universitetssykehuset Nord-Norge Cøliaki Sonja E. Steigen Overlege dr. med Diagnostisk klinikk klinisk patologi Universitetssykehuset Nord-Norge Prevalens Kaukasoide rase 1:70? Variasjon innen Europa Ca 20 % får diagnosen etter fylte

Detaljer

Blod og kroppen sitt forsvarssystem

Blod og kroppen sitt forsvarssystem 1 Blod og kroppen sitt forsvarssystem Astrid Lægreid Institutt for kreftforsking og molekylær medisin Det medisinske fakultetet NTNU Inkluderer materiale frå forelesingsnotat frå Torunn Bruland, IKM, DMF

Detaljer

Grunnkurs C. Janne Dahle-Melhus Kommuneoverlege Sola kommune Smittevernoverlege Stavanger kommune

Grunnkurs C. Janne Dahle-Melhus Kommuneoverlege Sola kommune Smittevernoverlege Stavanger kommune Grunnkurs C Janne Dahle-Melhus Kommuneoverlege Sola kommune Smittevernoverlege Stavanger kommune 1 Hvorfor vaksinere? Muligheten til å forebygge alvorlig sykdom med stor utbredelse har vært forutsetningen

Detaljer

Ny kreftvaksine: Viktigheten av å kommersialisere medisinsk forskning

Ny kreftvaksine: Viktigheten av å kommersialisere medisinsk forskning Ny kreftvaksine: Viktigheten av å kommersialisere medisinsk forskning Gustav Gaudernack Immunologisk avdeling Institutt for Kreftforskning Oslo Universitetsykehus-Radiumhospitalet Helse- og omsorgskonferansen

Detaljer

BI 212- Protein Sorting - Kap. 17 Post-translasjonell modifisering og kvalitetskontroll i r-er (Del 17.6)

BI 212- Protein Sorting - Kap. 17 Post-translasjonell modifisering og kvalitetskontroll i r-er (Del 17.6) Før de sekretoriske proteiner transporteres videre fra ER-lumen til sitt endelige bestemmelsessted, blir de modifisert ; Dannelse av disulfid-bindinger Foldinger av proteinet Påleiring og prosessering

Detaljer

Immunologiens dag 26. april 2012

Immunologiens dag 26. april 2012 Immunologiens dag 26. april 2012 Litteraturhuset 11.00-15.00 Autoimmunitet: Når kroppen går til angrep på seg selv BSI Resources MS: the big knit - British Society for Immunology Kjære deltakere på Immunologiens

Detaljer

frode l. jahnsen, Rikshospitalet, Oslo

frode l. jahnsen, Rikshospitalet, Oslo Immunologiske mekanismer SAMMENDRAG: Økningen av allergiske luftveissykdommer gjennom de senere tiår skyldes sannsynligvis et komplekst samspill mellom individets genetiske predisposisjon og en betydelig

Detaljer

Essayoppgaver termin 1C-1D 2010 Utsatt eksamen. Oppgave 1 (10 poeng) Morfologi Jostein Halgunset

Essayoppgaver termin 1C-1D 2010 Utsatt eksamen. Oppgave 1 (10 poeng) Morfologi Jostein Halgunset Essayoppgaver termin 1C-1D 2010 Utsatt eksamen Morfologi Jostein Halgunset Oppgave 1 (10 poeng) En 52 år gammel kvinne, som to år tidligere var operert for brystkreft med påfølgende cellegiftbehandling,

Detaljer

Betydning av Stress ved Badevaksinering av Lakseyngel mot Yersiniose (Yersinia ruckeri).

Betydning av Stress ved Badevaksinering av Lakseyngel mot Yersiniose (Yersinia ruckeri). Norges Fiskerihøgskole Betydning av Stress ved Badevaksinering av Lakseyngel mot Yersiniose (Yersinia ruckeri). Anniken Malene Frantzen Sørflaten Masteroppgave Fiskehelse (60 studiepoeng) Desember 2013

Detaljer

Nytte av prokalsitonin og nøytrofil CD64 som markør for postoperativ infeksjon

Nytte av prokalsitonin og nøytrofil CD64 som markør for postoperativ infeksjon Nytte av prokalsitonin og nøytrofil CD64 som markør for postoperativ infeksjon Kurs i hematologi 18. 19. mai 2015 KS møtesenter, Oslo Kristin Husby, Spesialbioingeniør Prosjektet er utført ved Tverrfaglig

Detaljer

HIV / AIDS - infeksjon - behandling. PBM 233 Mikrobiologi Siri Mjaaland

HIV / AIDS - infeksjon - behandling. PBM 233 Mikrobiologi Siri Mjaaland HIV / AIDS - infeksjon - behandling PBM 233 Mikrobiologi 10.02.2005 Siri Mjaaland HIV / AIDS 1981 første gang anerkjent som distinkt sykdom Opprinnelig overført fra sjimpanse Viruset kan ha sirkulert fra

Detaljer

Myelomatose. Aymen Bushra0Ahmed.0MD.0PhD Seksjonsoverlege: Hematologisk0seksjon Haukeland0Universitetssykehus. Onsdag

Myelomatose. Aymen Bushra0Ahmed.0MD.0PhD Seksjonsoverlege: Hematologisk0seksjon Haukeland0Universitetssykehus. Onsdag Myelomatose Aymen Bushra0Ahmed.0MD.0PhD Seksjonsoverlege: Hematologisk0seksjon Haukeland0Universitetssykehus Onsdag005.11.18 Hva er kreft og hvorfor/hvordan oppstår kreft? Hva er benmargen Hva er myelomatose

Detaljer

EP Patentkrav. 1. En sammensetning som omfatter:

EP Patentkrav. 1. En sammensetning som omfatter: 1 Patentkrav EP2129 1 2 3 1. En sammensetning som omfatter: et fusjonsprotein som omfatter første og andre peptid-deler, karakterisert ved at nevnte første peptid-del består av en aminosyresekvens valgt

Detaljer

Bacheloroppgave. BI Bacheloroppgave. Stimulering til proliferasjon av B-lymfocytter in vitro med flowcytometrisk påvisning

Bacheloroppgave. BI Bacheloroppgave. Stimulering til proliferasjon av B-lymfocytter in vitro med flowcytometrisk påvisning Bacheloroppgave BI301305 Bacheloroppgave Stimulering til proliferasjon av B-lymfocytter in vitro med flowcytometrisk påvisning Kandidatnummer: 10002,10010,10017 Totalt antall sider inkludert forsiden:

Detaljer

Fosfolipaser, identifikasjon av intracellulære signaliseringsdomener og integrering av multiple signal

Fosfolipaser, identifikasjon av intracellulære signaliseringsdomener og integrering av multiple signal Fosfolipaser, identifikasjon av intracellulære signaliseringsdomener og integrering av multiple signal! Introduksjon! Intra/inter-cellulære lipid sek. budbringere! Fosfolipase A2! Fosfolipase C og D! Sfingomyelinase!

Detaljer

Sammenligningen mellom Arabidopsis thaliana genomet og de kjente genomene fra cyanobakterier, gjær, bananflue og nematode, viser bl. a.

Sammenligningen mellom Arabidopsis thaliana genomet og de kjente genomene fra cyanobakterier, gjær, bananflue og nematode, viser bl. a. Sammenligningen mellom Arabidopsis thaliana genomet og de kjente genomene fra cyanobakterier, gjær, bananflue og nematode, viser bl. a. Antall gener som er involvert i cellulær kommunikasjon og signaloverføring

Detaljer

Reproduksjon av dyrevirus. Adsorpsjon Penetrasjon og avkledning Replikasjon og transkripsjon Syntese og samling (assembly) av viruskapsid Frigjøring

Reproduksjon av dyrevirus. Adsorpsjon Penetrasjon og avkledning Replikasjon og transkripsjon Syntese og samling (assembly) av viruskapsid Frigjøring Reproduksjon av dyrevirus Adsorpsjon Penetrasjon og avkledning Replikasjon og transkripsjon Syntese og samling (assembly) av viruskapsid Frigjøring ATTACHMENT Click after each step to view process PENETRATION

Detaljer

Grunnleggende cellebiologi

Grunnleggende cellebiologi Grunnleggende cellebiologi Ann Kristin Sjaastad Sert. yrkeshygieniker, Dr. Philos HMS-seksjonen, NTNU Tema Cellens oppbygning Transportmekanismer Arvestoff og proteinsyntese Mutasjoner og genotoksisitet

Detaljer

Colostrum FAQ. Hyppig stilte spørsmål om LRs Colostrum-produkter

Colostrum FAQ. Hyppig stilte spørsmål om LRs Colostrum-produkter Colostrum FAQ Hyppig stilte spørsmål om LRs Colostrum-produkter Innholdsfortegnelse I. Hva er colostrum? S 3 II. Hvilket dyr kommer colostrum fra? S 3 III. Hva skjer med kalvene? S 3 IV. Hvorfor er colostrum

Detaljer

Systemisk inflammasjon etter traume: Alarminer som aktivatorer av immunresponsen med fokus på HMGB1

Systemisk inflammasjon etter traume: Alarminer som aktivatorer av immunresponsen med fokus på HMGB1 Systemisk inflammasjon etter traume: Alarminer som aktivatorer av immunresponsen med fokus på HMGB1 - en litteraturstudie - Prosjektoppgave på profesjonsstudiet i medisin Forfatter: Stud.med. Erlend Skaga,

Detaljer

Mennesket og mikrobene. Elling Ulvestad Mikrobiologisk avdeling, Haukeland Universitetssykehus Klinisk institutt 2, Universitetet i Bergen

Mennesket og mikrobene. Elling Ulvestad Mikrobiologisk avdeling, Haukeland Universitetssykehus Klinisk institutt 2, Universitetet i Bergen Mennesket og mikrobene Elling Ulvestad Mikrobiologisk avdeling, Haukeland Universitetssykehus Klinisk institutt 2, Universitetet i Bergen Bakteppe Hvordan handle slik situasjonen krever av oss? Hvordan

Detaljer

Flowcytometri ved PNH

Flowcytometri ved PNH Einar K. Kristoffersen Avdeling for immunologi og transfusjonsmedisin Haukeland Universitetssykehus Paroksysmal noctural hemoglobinuri: PNH Klonal stamcelle mutasjon i pig-a genet Glykosylfosfatidylinositol

Detaljer

KARAKTERISERING AV IgG1 OG IgG3 ANTISTOFFER MOT MENINGOKOKKER ETTER VAKSINEFORSØK(VA01-01) MED MenBvac TM OG MeNZB TM

KARAKTERISERING AV IgG1 OG IgG3 ANTISTOFFER MOT MENINGOKOKKER ETTER VAKSINEFORSØK(VA01-01) MED MenBvac TM OG MeNZB TM Hovedfagsoppgave i farmakognosi for graden cand. pharm. KARAKTERISERING AV IgG1 OG IgG3 ANTISTOFFER MOT MENINGOKOKKER ETTER VAKSINEFORSØK(VA01-01) MED MenBvac TM OG MeNZB TM Mari Fruseth Solberg Avdeling

Detaljer

Latent Tuberculose: Til sengs med fienden

Latent Tuberculose: Til sengs med fienden Latent Tuberculose: Til sengs med fienden Mekanismer hos den humane vert og tuberkulosebasillen som bidrar til vedvarende infeksjon Dag Gundersen Storla 2007 Millennium målene Case Detection Rate (CDR)

Detaljer

Immunstimulanter for potensiering av torskens naturlige immunsystem

Immunstimulanter for potensiering av torskens naturlige immunsystem Store programmer HAVBRUK - En næring i vekst Faktaark www.forskningsradet.no/havbruk Immunstimulanter for potensiering av torskens naturlige immunsystem Prosjekt: Immunostimulation of Atlantic cod (Gadus

Detaljer

Miljøets betydning for helse, med spesiell vekt på immunologiske mekanismer og effekter

Miljøets betydning for helse, med spesiell vekt på immunologiske mekanismer og effekter Miljøets betydning for helse, med spesiell vekt på immunologiske mekanismer og effekter II. Immuntoksikologi Martinus Løvik Professor emeritus Institutt for kreftforskning og molekylærmedisin NTNU Tirsdag

Detaljer

Vil laksegenomet løse sykdomsproblematikken i akvakulturnæringen? Unni Grimholt CEES, Biologisk Institutt, UiO

Vil laksegenomet løse sykdomsproblematikken i akvakulturnæringen? Unni Grimholt CEES, Biologisk Institutt, UiO Vil laksegenomet løse sykdomsproblematikken i akvakulturnæringen? Unni Grimholt CEES, Biologisk Institutt, UiO tja Men det er et skritt videre i riktig retning? Patogene problemer i oppdrett Antall oppdretts

Detaljer

Kap. 20 Mikrobiell vekstkontroll

Kap. 20 Mikrobiell vekstkontroll Kap. 20 Mikrobiell vekstkontroll Fokuset er her rettet mot reagenser og metoder som anvendes for vekstkontroll av mikrober utenfor kroppen Et utvalg av stoffert benyttes i det daglige liv: såper/vaskemidler

Detaljer

Ny IGRA. Anne-Marte Bakken Kran Førsteamanuensis, overlege Mikrobiologisk avd OUS Ullevål

Ny IGRA. Anne-Marte Bakken Kran Førsteamanuensis, overlege Mikrobiologisk avd OUS Ullevål Ny IGRA Anne-Marte Bakken Kran Førsteamanuensis, overlege Mikrobiologisk avd OUS Ullevål Hva er IGRA? IGRA: Interferon-γ release assay TB-IGRA: Immunologiske blodtester for diagnostikk av latent tuberkulose

Detaljer

BIOS 2 Biologi

BIOS 2 Biologi . Figurer kapittel 2: Energi Figur s. 48 Solenergi Økosystem CO 2 + 2 O Fotosyntese i kloroplaster Organiske molekyler + O 2 Celleånding i mitokondrier Energi til arbeid Varme rodusentene i økosystemet

Detaljer

Tema Vaksinasjon. www.tidsskriftet.no/tema

Tema Vaksinasjon. www.tidsskriftet.no/tema I Tidsskriftet nr. 19 22/2006 publiseres flere artikler om vaksinasjon. Artiklene er redigert av Preben Aavitsland og Petter Gjersvik. Bildet illustrerer sentrale celler ved slimhinneimmunitet: Dendrittiske

Detaljer

Autoimmunitet -immune respons mot selvantigener

Autoimmunitet -immune respons mot selvantigener Autoimmunitet Utvikling av toleranse Brudd på toleranse Mulige mekanismer for utvikling av autoimmunitet SLE og anti-dsdna Kristin Fenton RNA and Molecular Research group February 2015 Autoimmunitet -immune

Detaljer

Fire typer hypersensitivitet!

Fire typer hypersensitivitet! Hypersensitivity! 1 An inapproriate immunerespons Innocuous antigen Autoantigen Exaggerated/ frustrated Four types I-IV Immediate Antistoffmediated Immuncomplexmediated Delayed Fire typer hypersensitivitet!

Detaljer

Cancer Immunterapi: Bakgrunn og generell oversikt

Cancer Immunterapi: Bakgrunn og generell oversikt Cancer Immunterapi: Bakgrunn og generell oversikt Norsk Biotekforum 30.10.2014 Gustav Gaudernack, Prof. em. Section for Immunology Dept. of Cancer Research Oslo University Hospital Norwegian Radium Hospital

Detaljer

PATENTKRAV. og en første lett kjede og en andre lett kjede, hvor første og andre lette kjeder er forskjellige.

PATENTKRAV. og en første lett kjede og en andre lett kjede, hvor første og andre lette kjeder er forskjellige. 1 PATENTKRAV 1. Isolert monoklonalt antistoff som bærer en forskjellig spesifisitet i hvert kombinasjonssete og som består av to kopier av et enkelt tung kjede polypeptid og en første lett kjede og en

Detaljer

Kontinuasjonseksamen/Utsatt prøve, Modul 1, blokk 3 Vår 2015. 1. Forklar begrepene betennelse og infeksjon. Hva er forskjellen?

Kontinuasjonseksamen/Utsatt prøve, Modul 1, blokk 3 Vår 2015. 1. Forklar begrepene betennelse og infeksjon. Hva er forskjellen? Kontinuasjonseksamen/Utsatt prøve, Modul 1, blokk 3 Vår 2015 Onsdag 12. august 2015 kl. 09:00-14:00 Oppgavesettet består av 4 sider Viktige opplysninger: Hjelpemidler: kalkulator av typen Citizen SR-270X

Detaljer

Cerebral parese og genetikk Har det noe med hverandre å gjøre?

Cerebral parese og genetikk Har det noe med hverandre å gjøre? Cerebral parese og genetikk Har det noe med hverandre å gjøre? Espen Lien Barneklinikken, St. Olavs hospital Institutt for laboratoriemedisin, barne- og kvinnesykdommer NTNU 1. CP som genetisk tilstand?

Detaljer

Stamceller og blodcelledannelse

Stamceller og blodcelledannelse Stamceller og blodcelledannelse Haakon Breien Benestad Avd. Fysiologi, IMB, UiO h.b.benestad@medisin.uio.no Dagens første tema Blodcelledannelse fra stamceller Noen reguleringsmekanismer for blodcelledannelsen

Detaljer

Forelesninger i BI Cellebiologi. Enzymer : senker aktiveringsenergien. Figure 6.13

Forelesninger i BI Cellebiologi. Enzymer : senker aktiveringsenergien. Figure 6.13 Enzymer : senker aktiveringsenergien Figure 6.13 Aktive seter : camp-avhengig protein kinase *For å illustrere hvordan det aktive setet binder et spesifikt substrat er valgt som eksempel camp-avhengig

Detaljer

Bioingeniørens rolle innen immunhistokjemi

Bioingeniørens rolle innen immunhistokjemi Bioingeniørens rolle innen immunhistokjemi Patologi kurs Lillestrøm 18.-19. oktober 2018 Hilde Fløystad Fagansvarlig bioingeniør ved Enhet for immunhistokjemi, Avdeling for patologi, St. Olavs Hospital

Detaljer