Generell immunologi og immunforsvaret på 45 minutt
|
|
- Mette Lauritzen
- 5 år siden
- Visninger:
Transkript
1 Generell immunologi og immunforsvaret på 45 minutt NITO BIOINGENIØRFAGLIG INSTITUTT, Immunologi og immunologiske metoder, etterutdanningskurs november 2018 Kirsti Hokland bioingeniør og universitetslektor Universitetet i Tromsø Alle figurer fra lærebøker er gjengitt med tillatelse fra forlaget Elsevier Abul K Abbas, Andrew H.Lichtman Shiv Pillai: Basic Immunology: Functions and Disorder of the Immune System, Fifth Edition. Elsevier 2016 Abul K Abbas, Andrew H.Lichtman Shiv Pillai: Basic Immunology: Cellular and Molecular Immunology, Ninth Edition. Elsevier
2 Innhold Et stort antall ulike celletyper og løselige molekyler deltar i immunforsvaret Et stort antall ulike celler og molekyler samarbeider og kjemper en kontinuerlig kamp mot patogener Vi skal se nærmere på: Medfødt immunforsvar Ervervede immunforsvar Litt om Utvikling av sentral og perifer toleranse Kan vi forklare hvorfor utvikler noen mennesker cøliaki? Nobelprisen i medisin 2018 Immunsystemet Medfødt og ervervet immunitet Abul K. Abbas, Andrew H. H. Lichtman, Shiv Pillai: Basic Immunology: Functions and Disorders of the Immune System, Elsevier 2
3 Medfødt immunitet Humorale og cellulære forsvarsmekanismer Fysiske og kjemiske barrierer hud, slimhinner, magesyre, enzymer, normalflora.. Fagocytter (nøytrofile granulocytter, makrofager) NK celler Komplementproteiner Akutt fase reaktanter Cytokiner Aktivering fører til inflammasjon Hvordan alarmeres det medfødte immunsystemet til en infeksjon? PRRs (pattern recognition receptors) Vevs skade Cytokiner og andre signalmolekyler 3
4 Hvordan gjenkjenner celler i det medfødte immunsystemet fremmede mikrober? Celler i det medfødte immunforsvaret er utstyrt med en lang rekke reseptorer, som gjenkjenner molekylære strukturer som er karakteristiske for mikroorganismer og skadede egne celler PAMPs (pathogen associated molecular patterns) DAMPs (damage assosiated patterns) Disse reseptorene er ikke variable, alle celler av en celletype bærer de samme reseptorene PRRs (pattern recognition receptors) PRRs (pattern recognition receptors) i medfødt immunforsvar Gjenkjenner strukturer som er karakteristiske for patogene mikroorganismer (LPS, flaggelin, CpG, dsrna..) Trine H. Mogensen. Clin Microbiol Rev April; 22(2):
5 Toll like reseptorer (TLR) utgjør en stor gruppe PRR To eksempler: TLR 4 binder til LPS (lipopolysakkarid) på gram negative bakterier TLR 3 binder ds RNA (virus) Andre NOD like reseptorer Mannosereseptor Lektin reseptor Flere.. Signalveier og funksjonen til flere TLRer TLRs aktiverer signalveier som fører til aktivering av transkripsjonsfaktorer. Disse transkripsjonsfaktorene stimulerer produksjon av proteiner som medierer inflammasjon og anti virale responser 5
6 Biologiske funksjoner for type I interferon Type I interferon (INF, INF binder til reseptorer på virus infiserte celler og naboceller Hemmer protein syntese for virus Denaturerer viralt RNA Hemmer uttrykk av gener og syntese av virus Rekruttering av leukocytter aktivering av integriner (LFA 1) 6
7 Cytokiner Polypeptider eller glykoproteiner sekrert av leukocytter (og andre celler) Dannet som respons på mikrober og antigen Medierer og regulerer immunresponser og inflammatoriske reaksjoner Skilles ut i løselig form, men kan også finnes i membranbundet form Virker etter binding til spesifikke reseptorer i cellemembraner Aktivering av makrofag Funksjonen til NK celler Celler som mangler egne HLA molekyl og celler som er dekket ned antistoff reagerer med NK celler 7
8 Dendrittiske celler samarbeider med ervervet immunsystem presenterer antigen for T (og B lymfocytter) Komplementsystemet Aktiveringsveier og effektor funksjoner 8
9 Fagocytose og intacellulært drap av mikrober Makrofager og nøytrofile granulocytter uttrykker mange reseptorer som kan bindes til mikrober Noen reseptorer binder til mikrober som er opsonisert med C3b eller IgG CR1 binder C3b Fc R binder Fc delen av IgG Karakteristiske trekk ved medfødt immunitet Reagerer raskt Alle celler av en celletype bærer de samme reseptorene. Gjenkjenner strukturer som er karakteristiske for patogene mikroorganismer, men normalt ikke på humane celler Ingen hukommelse Gir regi og samarbeider tett med det ervervede immunforsvaret 9
10 Ervervet immunitet B lymfocytter modnes til plasmaceller når antigen bindes T lymfocytter T hjelper celler T cytotoksiske celler T regulatoriske celler Antistoffer og cytokiner Karakteristiske trekk ved ervervet immunitet Har ikke umiddelbar effekt (dager) Har hukommelse Gjenkjenner spesifikke strukturer 10
11 Humoral immunitet To signaler er nødvendig for å aktivere T celle avhengige B celler B lymfocyttene overvåker det ekstracellulære miljøet. Etter reaksjon med frie antigen og stimuli via CD40 på B cellen med CD40L på TFH (folikkulær T hjelper celle) modes B lymfocyttene til plasmaceller som skiller ut antistoffer med flere funksjoner Nøytralisering Opsonisering Fagocytose To signaler er nødvendig for å aktivere T celler Signal 1 T hjelper celler reagerer med egne HLA klasse II molekyler som presenterer et fremmed peptid Signal 2 CD28 på T hjelper cellen binder B7 = CD80/CD86 på den antigenpresenterende cellen (APC) 11
12 Profesjonelle antigen presenterende celler (APC) uttrykker HLA klasse II molekyler og presenterer antigen for T hjelper celler Proteiner som stimulerer eller hemmer signal 2 for aktivering av T celler 12
13 MHC (Major Histocompatibility Complex Molecules) hos mennesker HLA (Human Leukocyte Antigen) har avgjørende betydning for Immunrespons Organ transplantasjon Disponering av sykdommer Menneskets MHC molekyler HLA Genene som koder for HLA molekylene som er involvert i antigen presentasjon finnes på kromosom nr 6 HLA klasse I HLA A, HLA B, HLA C HLA klasse II HLA DP, HLA DQ, HLA DR 13
14 Struktur for HLA klasse I molekylene som presenterer peptid antigen HLA-A, HLA-B, HLA-C er glykoproteiner på overflaten av alle kjerneholdige celler HLA klasse I molekylene består av en tung kjede og en lett kjede ( 2 mikroglobulin) Kjeden er en transmembran polypeptid kjede med tre domener 1 2 og 3, 1 2 folder seg slik at det oppstår en grop øverst i molekylet CD 8 bindes til 3 Den transmembrane regionen inneholder seter for fosforylering Struktur for for HLA HLA klasse klasse II molekylene I som molekylene presenterer peptid antigen Består av nesten like tunge polypeptidkjeder og. HLA-DR HLA-DP og HLA-DQ Polypeptidkjedene er transmembrane og består av to domener 1, 2 og 1 og 2. og domene danner en gropstruktur HLA klasse II molekylene er polymorfe, bortsett fra a-kjeden i HLA DR molekylene CD 4 bindes transmembrane regionen til 2 Den inneholder seter for fosforylering 14
15 Hvordan blir ekstracellulære og intracellulære patogener presentert av HLA I eller HLA II molekyler?? Aktivering av T h Stimulerer andre celler B lymfocytter celledrap Ligand og reseptorer involvert i aktivering av T hjelper lymfocytter 15
16 T celler overvåker det intracellulære miljø T hjelper celler stimulerer andre celler, f. eks. makrofager til å drepe mikrober T cytotoksiske celler dreper virus infiserte celler og fjerner dermed produksjon av nye virus Klonal seleksjon Hvert antigen (x) bindes til en klon som er spesifikk for antigen (x) Et antigen har flere antigene determinanter (epitoper) og stimulerer til en polyklonal immunrespons f. eks. mot et virus Både B og T lymfocyttene har spesifikke reseptorer (BCR og TCR) som har samme spesifisitet på en celleklon 16
17 B lymfocyttene ulike faser i humoral immunrespons T celle avhengig og T celle uavhengig antistoff respons Immunglobulin (Ig) tung kjede isotype(klasse)skifte ved T celle avhengig immunrespons 17
18 T lymfocyttene reagerer med egne HLA + fremmed peptid, det utvikles effektor celler og hukommelses celler Primær og sekundær immunrespons 18
19 B celle seleksjon i germinale sentre i lymfeknuter under en immunrespons Membranbundet IgG og T celle reseptor De variable domene (V) gir det store mangfoldet av klonspesifikke reseptorer på B og T lymfocyttene og antistoffene som produseres etter aktivering av B cellen til plasmacelle 19
20 Få gener mange patogener Det humane genom: gener Mangfold av Ig: ~ TCR: ~ Hvordan er det mulig? Mekanismene som fører til stort mangfold av antigen reseptorer Forskjellige typer gensegmenter kan settes sammen på tilfeldig måte Sammenkoblingsunøyaktighet - (P- og N-nukleotidaddisjon) En hvilken som helst tung kjede kan kobles sammen med hvilken som helst lett kjede Somatiske mutasjoner fører til affinitetsmodning (skjer ikke i genene som koder for TCR) 20
21 Domener av tung og lett kjede i immunglobulin HV=CDR binder antigen stor variasjon i aminosyrer i disse områdene Figuren viser plasseringen av de hypervariable områdene (HV) eller CDR 1, 2 og 3 (complement determining regions) som binder antigen CDR3 omfatter stedet for sammenkobling mellom gensegmentene Hypervariable regioner hos Ig molekyler 21
22 Sentral og perifer toleranse for B og T lymfocyttene Brudd på toleranse fører til autoimmunitet 95 % av B og T lymfocyttene slipper ikke ut i sirkulasjon fordi de reagerer med egne antigen Fravær av signal 2 i perifert vev fører til utvikling av anergi (lymfocyttene reagerer ikke på stimuli) T-celle mediert immunrespons skjer mot protein antigen som er tatt opp eller produsert i cellen og presentert på vertens HLA(MHC) 22
23 Brudd på toleranse ved utvikling av cøliaki I Gluten spaltes av enzymet vevstransglutaminase (ttg) Glutamin residuer i gluten peptider deamideres til glutamat som øker deres affinititet til HLA DQ2 og/ellerhla DQ8 Abadie V, Sollid LM et al Annu.Rev.Immunol Brudd på toleranse ved utvikling av cøliaki I Abadie V, Sollid LM et al Annu.Rev.Immunol
24 James P. Allison fra USA og Tasuku Honjo fra Japan er årets nobelprisvinnere i medisin for deres forskning innen immunterapi i kreftbehandling. i medisin/ Lyst til å lære mer om immunologi Start studiesirkel på jobb La presentasjon av kapitlene i en lærebok presenteres av ulike medlemmer i gruppa I lunsjpausen en gang i uka? Diskuter 25
NITO Bioingeniørfaglig Institutt kurs i Immunologi The Edge, Tromsø, 11. februar 2015. Generell Immunologi
NITO Bioingeniørfaglig Institutt kurs i Immunologi The Edge, Tromsø, 11. februar 2015 Generell Immunologi Tor B Stuge Immunologisk forskningsgruppe, IMB Universitetet i Tromsø Innhold: 1. Immunsystemets
Detaljer1. Medfødt og ervervet immunitet. Karl Schenck, V2015
1. Medfødt og ervervet immunitet Karl Schenck, V2015 Medfødt og ervervet immunforsvar Antimicrobial peptides «Alltid beredt!» Relativt uspesifikt Må aktiveres Spesifikt Komponenter av medfødt immunitet
DetaljerForløp av ikke-adaptiv og adaptiv immunrespons. Mononukleære celler, metylfiolett farging
Forløp av ikke-adaptiv og adaptiv immunrespons Mononukleære celler, metylfiolett farging 1 Nøytrofile granulocytter Gjenkjennelsesprinsipper medfødt vs. adaptiv immunitet Toll Like Receptors Mikroorganismer
DetaljerSelv. Trygg Ignorere. Farlig. Fremmed. Immunsystemet: Generelt, og om allergi spesielt. Immunsystemets utfordring. Medfødte og ervervete immunsystemet
U N I V E R S I T E T E T I B E R G E N Immunsystemet: Generelt, og om allergi spesielt Silke Appel Broegelmanns Forskningslaboratorium Klinisk Institutt 2 Universitetet i Bergen silke.appel@ Immunsystemets
DetaljerT celle aktivering og HLA Trond S. S. Halstensen
T celle aktivering og HLA Trond S. S. Halstensen T-celler og Thymus T cellens identifisering av antigener Human Leukocyt Antigen (HLA) restriksjon, CD4 og CD8 Antigen prosessering: cytosol- og endocytisk
Detaljer4. Antigenpresentasjon til T celler. MHC molekyler.
Immunologi 3. semester, V2015 4. Antigenpresentasjon til T celler. MHC molekyler. Karl Schenck Institutt for oral biologi TcR og MHC molekyler Noen hovedgrupper T celler som forlater thymus T celler med
DetaljerInstitutt for biologi Faglig kontaktperson(er) under eksamen: Diem Hong Tran mobil tlf. nr Sensurdato: 3 uker fra eksamen + 10 dager
Side 1 av 7 Norges teknisknaturvitenskapelige universitet Fakultet for naturvitenskap og teknologi Institutt for biologi Faglig kontaktperson(er) under eksamen: Diem Hong Tran mobil tlf. nr. 906 30 861
DetaljerB celler og antistoffer
Immunologi 3. semester, V2015 Forelesning 3: B celler og antistoffer Karl Schenck Institutt for oral biologi I dag Innledning Struktur lymfeknuter og milt Migrasjon av leukocytter Primær og sekundær respons
DetaljerOppgave: MED1100-3_OPPGAVE2_H16_KONT
Side 10 av 35 Oppgave: MED1100-3_OPPGAVE2_H16_KONT Del 1: Ola har en arvelig betinget kombinert immundefekt med mangel på både T-celler og B-celler. Ola får derfor gjentatte Hvorfor er Ola beskyttet mot
DetaljerOppgave: MED1100-3_OPPGAVE2_V18_ORD
Side 15 av 46 Oppgave: MED1100-3_OPPGAVE2_V18_ORD Del 1: Hvilke av de følgende celler uttrykker normalt (i hvilende tilstand) HLA klasse II molekyler hos mennesket? Angi de tre riktigste svarene. Fibroblaster
DetaljerImmunologi 5 Effektormekanismer Trond S. Halstensen
Immunologi 5 Effektormekanismer Trond S. Halstensen Aktivering av naive/memory T celler Th1 / Th2 konseptet Regulatoriske mekanismer T-cytotoxiske celler T-celler gjenkjenner lineære peptider presentert
DetaljerBIOS 1 Biologi
. Figurer kapittel 10: Menneskets immunsystem Figur s. 281 En oversikt over immunsystemet og viktige celletyper.> Immunsystemet Uspesifikt immunforsvar Spesifikt immunforsvar Ytre forsvar: hindrer mikroorganismer
DetaljerInstitutt for biologi Faglig kontaktperson(er) under eksamen: Diem Hong Tran, mobil tlf. nr
Side 1 av 6 Norges teknisknaturvitenskapelige universitet Fakultet for naturvitenskap og teknologi Institutt for biologi Faglig kontaktperson(er) under eksamen: Diem Hong Tran, mobil tlf. nr. 906 30 861
Detaljer5. T cellers effektorfunksjoner
Immunologi 3. semester, V2015 5. T cellers effektorfunksjoner Karl Schenck Institutt for oral biologi Noen typer effektor T celler 3 3 IFNg IL-4 IL-17 IL-10 TGFb TGFb IL-4 Secretory IgA Enhance mast cell
DetaljerGrunnleggende immunologi
Grunnleggende immunologi Anne Storset anne.storset@nmbu.no Institutt for Mattrygghet og infeksjonsbiologi Norges miljø- og biovitenskapelige universitet 1 Sykdom Ervervet immunitet Medfødt immunitet Fysiske
DetaljerFlervalgsoppgaver: Immunsystemet
Flervalgsoppgaver - immunsystemet Hver oppgave har ett riktig svaralternativ. Immunsystemet 1 Vaksinasjon der det tilføres drepte, sykdomsfremkallende virus gir A) passiv, kunstig immunitet B) aktiv kunstig,
Detaljer6. Antistoffklasser og deres funksjon Komplementsystemet. Immunisering. Hypersensitivitet. Toleranse.
Immunologi 3. semester, V2015 6. Antistoffklasser og deres funksjon Komplementsystemet. Immunisering. Hypersensitivitet. Toleranse. Karl Schenck Institutt for oral biologi Antistoffklasser og deres funksjon
DetaljerImmunitet hos eldre. Lisbeth Meyer Næss Divisjon for smittevern. Vaksinedagene 2010
Immunitet hos eldre Lisbeth Meyer Næss Divisjon for smittevern Vaksinedagene 2010 Andelen eldre i befolkningen øker 14 % av befolkning 12 10 8 6 4 2 2010 2020 2060 0 67-79 80- Alder Antall > 65 år 2010:
DetaljerCellebiologiske prosesser som respons på virusinfeksjon
Cellebiologiske prosesser som respons på virusinfeksjon PBM 336 2005 Siri Mjaaland Infeksjoner - immunresponser 1 Figure 2-49 Interferoner Uspesifikk immunitet viral infeksjon stimulerer direkte produksjon
DetaljerGrunnleggende kunnskap for vaksineutvikling
Strategisamling FHF Trondheim 1. juni 2001 Grunnleggende kunnskap for vaksineutvikling Siri Mjaaland Veterinærinstituttet / FHI Bakgrunn Virussykdommer stort problem for oppdrettsnæringen Dagens vaksiner
Detaljer«Immunterapi» Kreftutvikling. Myelomatose. Immunterapi. Anders'Sundan Senter'for'myelomforskning Institutt'for'klinisk'og'molekylær'medisin,'NTNU
«Immunterapi» Kreftutvikling Myelomatose Immunterapi Anders'Sundan Senter'for'myelomforskning Institutt'for'klinisk'og'molekylær'medisin,'NTNU 1 Kreft er genetiske sykdommer i den forstand at det alltid
DetaljerHva er Immunterapi? Anders Sundan Senter for myelomforskning, NTNU
Hva er Immunterapi? Anders Sundan Senter for myelomforskning, NTNU 1 3 typer immunterapi; Antistoffer som aktiverer immunforsvaret mot kreftcellene. (Anti-CTLA4, -PD1/PD1L) Antistoffer som binder kreftceller
Detaljer1 FYS3710 Immunologi
1 2 Immunsystemet Dette kan best sammenlignes med et allestedsnærværende geriljaforsvar mot fremmede molekyler 3 Definisjoner av begreper. Infeksjon: Invasjon i kroppen av infeksiøse agens. Disse omfatter
DetaljerHva er myelomatose? Hva er immunterapi?
Hva er myelomatose? Hva er immunterapi? Anders Sundan Senter for myelomforskning KREFTFORENINGEN 1 Kreft er genetiske sykdommer i den forstand at det alltid er genetiske forandringer (mutasjoner) i kreftcellene
DetaljerINNHOLD 13. SEKSJON I Introduksjon
INNHOLD 13 SEKSJON I Introduksjon 14 SEKSJON I, INTRODUKSJON KAPITTEL 1 Innledningen til immunologien. En oversikt TEMA Medfødt og ervervet infeksjonsforsvar danner kroppens forsvar mot mikrorganismer.
DetaljerKROPPENS FORSVARSMEKANISMER
KROPPENS FORSVARSMEKANISMER Immunitet = fri for, uberørt av Immunologi Immunsystemet Uspesifikke forsvarsmekanismer Ytre- og indre forsvarslinje Spesifikke forsvarsmekanismer Cellulære forsvar (T-celler)
Detaljer'1$YDNVLQHUÃHQÃQ\ÃYDNVLQDVMRQVVWUDWHJLÃ
'1$YDNVLQHUÃHQÃQ\ÃYDNVLQDVMRQVVWUDWHJLÃ $XGXQÃ1HUODQGÃ 'HWÃHUÃLQJHQÃWYLOÃRPÃDWÃYDNVLQHULQJÃHUÃHQÃDYÃKRYHGJUXQQHQHÃWLOÃDWÃILVNHRSSGUHWWÃ KDUÃYRNVWÃWLOÃHQÃDYÃ1RUJHVÃVW UVWHÃQ ULQJHUÃLÃO SHWÃDYÃGHÃVLVWHÃÃnUHQHÃ7UDVVÃLÃ
DetaljerVaksineprinsipper og immunrespons
Vaksineprinsipper og immunrespons - Hvordan virker vaksiner på immunforsvaret vårt? Lisbeth Meyer Næss Seniorforsker Divisjon for Smittevern Folkehelseinstituttet Nordisk naturmedisinsk fagkongress 2015
DetaljerForelesninger i BI Cellebiologi. Denaturering og renaturering. Figure 3-13
Figure 3.9 Denaturering og renaturering Figure 3-13 Denaturering og renaturering Figure 3-14 Viser tre trinn i refolding av et protein som har vært denaturert. Molten globule -formen er en intermediær
DetaljerLæringsutbyttebeskrivelse
Inngår i emne: MED-1501 Medisin og odontologi 1. studieår Oppdatert dato: 10. november 2018 Godkjent av Studieplanutvalget medisin: 04.12.18 Omfang: 5 uker Faglig innhold Delemnet introduserer studenten
DetaljerFagplan For Immunologi
Fagplan For Immunologi Embetsstudiet i medisin Universitetet i Tromsø Immunologisk avdeling, IMB Anne Husebekk 2006 FAGPLAN FOR IMMUNOLOGI I DEN MEDISINSKE STUDIEPLAN, UNIVERSITETET I TROMSØ 1. Overordnet
DetaljerImmunsystemet Immunterapien og dens ulike former Kreftsykdommer som behandles Bivirkninger av immunterapi Laboratorieanalyser nå og i fremtiden
AGENDA Immunsystemet Immunterapien og dens ulike former Kreftsykdommer som behandles Bivirkninger av immunterapi Laboratorieanalyser nå og i fremtiden 1 IMMUNSYSTEMET Immunsystemet vårt er designet for
DetaljerImmunsystemets dobbeltrolle i kreftutvikling
MED-3950 5.-årsoppgaven Profesjonsstudiet i medisin ved Universitetet i Tromsø Immunsystemets dobbeltrolle i kreftutvikling Nora Ness MK-09 97533239, nora.ness4@gmail.com Veileder: Elin Richardsen IMB,
DetaljerKARAKTERISERING AV IgG1 OG IgG3 ANTISTOFFER DANNET ETTER VAKSINERING MED MenBvac
Hovedoppgave i farmakognosi for graden cand. pharm. KARAKTERISERING AV IgG1 OG IgG3 ANTISTOFFER DANNET ETTER VAKSINERING MED MenBvac av Marit Øfsdahl Avdeling for farmasøytisk kjemi Farmasøytisk institutt
DetaljerFotograf: Wilse, A. B. / Oslo byarkiv
Fotograf: Wilse, A. B. / Oslo byarkiv Fotograf: Wilse, A. B. / Oslo byarkiv Cøliaki alltid glutenfritt? Shuo-Wang Qiao, dr. med. Immunologisk institutt, Rikshospitalet 1 Cøliaki en folkesykdom? Studier
DetaljerSymbiose. Mutualisme. Kommensalisme. Parasittisme
Symbiose Mutualisme Kommensalisme Parasittisme Bestemmelse av LD50 for en patogen mikroorganisme Betingelser for bakterieinfeksjon 1. Transport til vertsorganismen (transmisjon) 2. Invasjon, adhesjon,
DetaljerFørste Tann. Bakterie kolonisering Immunreaksjon? Streptokoccus Mut. Toleranse? IgA mot Str. Mut? IgG beskytter. Ekslusjon og toleranse?
Første Tann Bakterie kolonisering Immunreaksjon? Streptokoccus Mut. Toleranse? IgA mot Str. Mut? IgG beskytter Ekslusjon og toleranse? Naturlig Immunitet Barrierer Hud: Fysisk sterk, Normal bakterie flora,
DetaljerHvordan sikres god match av organer mellom giver og mottager?
Hvordan sikres god match av organer mellom giver og mottager? Jan Peder Amundrød (Bioingeniør) Avdeling for immunologi og transfusjonsmedisin, Seksjon for transplantasjonsimmunologi, Enhet for HLA-typing
DetaljerFasit til oppgavene. Blodet. 1) Lag en oversiktlig fremstilling over blodets sammensetning og hovedfunksjoner.
Fasit til oppgavene Blodet 1) Lag en oversiktlig fremstilling over blodets sammensetning og hovedfunksjoner. Blodet er sammensatt av væske og celler. Væsken og dets innhold av proteiner og andre løste
DetaljerAlkoholens effekter på immunsystemet
Alkoholens effekter på immunsystemet NFRAM Jubileumskonferanse i Bodø 12.10.16. Asle Enger, klinikkoverlege Trasoppklinikken Om alkohol og økt infeksjonsrisiko «I praksis hver eneste celle i kroppen kan
DetaljerCellesignalisering II: Reseptor tyrosin kinaser, cytosoliske kinaser
Cellesignalisering II: Reseptor tyrosin kinaser, cytosoliske kinaser! Introduksjon! Definisjon og klassifisering! Kinasefamilier: Receptor/cytosol! Receptor Tyrosin kinase-mediert signalisering! MAP kinase
DetaljerTNF/BiO og dermatologiske utfordringer. Øystein Sandanger, MD, PhD Seksjon for hudsykdommer, OUS Institutt for indremedisinsk forskning, OUS
TNF/BiO og dermatologiske utfordringer Øystein Sandanger, MD, PhD Seksjon for hudsykdommer, OUS Institutt for indremedisinsk forskning, OUS Viktige dermatologiske lidelser som behandles med monoklonale
DetaljerAKUTT LEUKEM HOS BARN
AKUTT LEUKEM HOS BARN Bendik Lund Immunologi og immunologiske metoder Trondheim, 28.nov 2018 1 Kasuistikk 3 år gammel jente Svingende feber i 2-3 uker Smerter i beina Enkelte store blåmerker Bleik, god
DetaljerNORGES TEKNISK-NATURVITENSKAPELIGE UNIVERSITET INSTITUTT FOR FYSIKK EKSAMEN I EMNE TFY4260 CELLEBIOLOGI OG CELLULÆR BIOFYSIKK
Side av 1 av5 NORGES TEKNISK-NATURVITENSKAPELIGE UNIVERSITET INSTITUTT FOR FYSIKK EKSAMEN I EMNE TFY4260 CELLEBIOLOGI OG CELLULÆR BIOFYSIKK Faglig kontakt under eksamen: Catharina Davies Tel 73593688 eller
DetaljerUtvikling av kreftvaksiner
Utvikling av kreftvaksiner Gustav Gaudernack Dagens Medisin Arena Kreft og prioritering 10.04.13 Section for Immunology Dept. of Cancer Research Oslo University Hospital- Norwegian Radium Hospital Status
DetaljerKapittel 20, introduksjon
Kapittel 20, introduksjon Ekstracellulær signalisering Syntese Frigjøring Transport Forandring av cellulær metabolisme, funksjon, utvikling (trigga av reseptor-signal komplekset) Fjerning av signalet Signalisering
DetaljerTuberkulose.
Tuberkulose behov for mer effektiv behandling og nye vaksiner behov for å forstå vert-mikrobe forholdet bedre Persontilpasset behandling: immunterapi + antibiotika www.ntnu.edu/cemir Forskning på tuberkulose
DetaljerGMO og samfunnsnytte. GMO-vurderingskriterier PGD og ukjent bærerstatus Norsk vaksineoppfinnelse
Tidsskrift fra Bioteknologinemnda Nr. 4/2009 18. årgang GMO og samfunnsnytte GMO-vurderingskriterier PGD og ukjent bærerstatus Norsk vaksineoppfinnelse Genmodifisert sukkerbete Vi er alle «bønder» Syntetisk
DetaljerUrinsyrekrystaller som adjuvans i fiskevaksiner
Norges fiskerihøgskole Urinsyrekrystaller som adjuvans i fiskevaksiner Bjarte Langhelle Masteroppgave i fiskehelse (60 stp) Desember 2013 Forord Forord Denne oppgaven ble utført ved Norges fiskerihøgskole,
DetaljerBarn påp. reise. 8. sept. 2006 Harald Hauge overlege
Barn påp reise 8. sept. 2006 Harald Hauge overlege Risiko for alvorlig infeksjoner hos de minste barnna NORMENN PÅ REISE ÅR 2006 Ca. 1,2 mill. nordmenn dro ut av Norge juli med fly!! 1 av 3 blir syke på
DetaljerDiagnostikk og oppfølging av cøliakipasienter klinikers og patologs perspektiv
Diagnostikk og oppfølging av cøliakipasienter klinikers og patologs perspektiv Knut E. A. Lundin, Medisinsk klinikk Inger Nina Farstad, Patologiklinikken Hva er cøliaki? Normal proksimal tynntarm (Marsh
DetaljerImmunologi 6 Hypersensitivitetsmekanismer Trond S. Halstensen
Immunologi 6 Hypersensitivitetsmekanismer Trond S. Halstensen Repetisjon av antigenpresentasjon og effektormekanismer Type I-V immunreaksjoner T-celler gjenkjenner lineære peptider presentert i HLA (Human
DetaljerHIV / AIDS -infeksjon - behandling
HIV / AIDS -infeksjon - behandling HIV / AIDS 1981 første gang anerkjent som distinkt sykdom Opprinnelig overført fra sjimpanse Viruset kan ha sirkulert fra 1915-1941 Trolig sirkulert blant populasjoner
DetaljerFigurer kap 6: Menneskets immunforsvar Figur s. 156
Figurer kap 6: Menneskets immunforsvar Figur s. 156 kjemiske forbindelser bakterie røde blodceller fagocytt kapillæråre Huden blir skadet, og mikroorganismer kommer inn i kroppen. Mange fagocytter beveger
DetaljerHvor farlig er det å puste inn bioaerosoler?
Hvor farlig er det å puste inn bioaerosoler? Symptomer og sykdom ved eksponering for bioaerosoler Helse effekter Infeksjon Patogener Toksiske effekter Mykotoksiner Inflammasjon Uspesifikt medfødt immunforsvar
DetaljerFigurer og tabeller kapittel 13 Immunforsvar, smittespredning og hygiene
Side 262 Øre med ørevoks Øye med tårer Munn med spytt og slimhinner Slimhinner med normalflora Flimmerhår og slim i luftveier Hud med normalflora Magesyre Slimhinner med normalflora i urinveier og skjede
DetaljerAutoimmun sykdom. Genetikk, epigenetikk og miljø KETIL STØRDAL S E N I O R F O R S K E R, F O L K E H E L S E I N S T I T U T T E T
Autoimmun sykdom Genetikk, epigenetikk og miljø KETIL STØRDAL S E N I O R F O R S K E R, F O L K E H E L S E I N S T I T U T T E T B A R N E L E G E, S Y K E H U S E T Ø S T F O L D epigenetikk genetikk
Detaljerfor overlevelse, men med risiko for kreft Fagdagene 10. juni 2010, Bodil Kavli
Ervervet immunitetnødvendig for overlevelse, men med risiko for kreft Fagdagene 10. juni 2010, Bodil Kavli 1 Ervervet (spesifikk) immunitet Celle-mediert immunrespons Løselig immunrespons jenkjenner/ responderer
DetaljerNORGES TEKNISK-NATURVITENSKAPELIG UNIVERSITET Side 1 av 5 INSTITUTT FOR FYSIKK. EKSAMEN I FAG CELLEBIOLOGI 1 august 1997 Tid: kl
NORGES TEKNISK-NATURVITENSKAPELIG UNIVERSITET Side 1 av 5 INSTITUTT FOR FYSIKK Faglig kontakt under eksamen: Navn: Professor Tore Lindmo Tlf.:93432 EKSAMEN I FAG 74618 CELLEBIOLOGI 1 august 1997 Tid: kl
DetaljerCøliaki. Sonja E. Steigen Overlege dr. med Diagnostisk klinikk klinisk patologi Universitetssykehuset Nord-Norge
Cøliaki Sonja E. Steigen Overlege dr. med Diagnostisk klinikk klinisk patologi Universitetssykehuset Nord-Norge Prevalens Kaukasoide rase 1:70? Variasjon innen Europa Ca 20 % får diagnosen etter fylte
DetaljerBlod og kroppen sitt forsvarssystem
1 Blod og kroppen sitt forsvarssystem Astrid Lægreid Institutt for kreftforsking og molekylær medisin Det medisinske fakultetet NTNU Inkluderer materiale frå forelesingsnotat frå Torunn Bruland, IKM, DMF
DetaljerGrunnkurs C. Janne Dahle-Melhus Kommuneoverlege Sola kommune Smittevernoverlege Stavanger kommune
Grunnkurs C Janne Dahle-Melhus Kommuneoverlege Sola kommune Smittevernoverlege Stavanger kommune 1 Hvorfor vaksinere? Muligheten til å forebygge alvorlig sykdom med stor utbredelse har vært forutsetningen
DetaljerNy kreftvaksine: Viktigheten av å kommersialisere medisinsk forskning
Ny kreftvaksine: Viktigheten av å kommersialisere medisinsk forskning Gustav Gaudernack Immunologisk avdeling Institutt for Kreftforskning Oslo Universitetsykehus-Radiumhospitalet Helse- og omsorgskonferansen
DetaljerBI 212- Protein Sorting - Kap. 17 Post-translasjonell modifisering og kvalitetskontroll i r-er (Del 17.6)
Før de sekretoriske proteiner transporteres videre fra ER-lumen til sitt endelige bestemmelsessted, blir de modifisert ; Dannelse av disulfid-bindinger Foldinger av proteinet Påleiring og prosessering
DetaljerImmunologiens dag 26. april 2012
Immunologiens dag 26. april 2012 Litteraturhuset 11.00-15.00 Autoimmunitet: Når kroppen går til angrep på seg selv BSI Resources MS: the big knit - British Society for Immunology Kjære deltakere på Immunologiens
Detaljerfrode l. jahnsen, Rikshospitalet, Oslo
Immunologiske mekanismer SAMMENDRAG: Økningen av allergiske luftveissykdommer gjennom de senere tiår skyldes sannsynligvis et komplekst samspill mellom individets genetiske predisposisjon og en betydelig
DetaljerEssayoppgaver termin 1C-1D 2010 Utsatt eksamen. Oppgave 1 (10 poeng) Morfologi Jostein Halgunset
Essayoppgaver termin 1C-1D 2010 Utsatt eksamen Morfologi Jostein Halgunset Oppgave 1 (10 poeng) En 52 år gammel kvinne, som to år tidligere var operert for brystkreft med påfølgende cellegiftbehandling,
DetaljerBetydning av Stress ved Badevaksinering av Lakseyngel mot Yersiniose (Yersinia ruckeri).
Norges Fiskerihøgskole Betydning av Stress ved Badevaksinering av Lakseyngel mot Yersiniose (Yersinia ruckeri). Anniken Malene Frantzen Sørflaten Masteroppgave Fiskehelse (60 studiepoeng) Desember 2013
DetaljerNytte av prokalsitonin og nøytrofil CD64 som markør for postoperativ infeksjon
Nytte av prokalsitonin og nøytrofil CD64 som markør for postoperativ infeksjon Kurs i hematologi 18. 19. mai 2015 KS møtesenter, Oslo Kristin Husby, Spesialbioingeniør Prosjektet er utført ved Tverrfaglig
DetaljerHIV / AIDS - infeksjon - behandling. PBM 233 Mikrobiologi Siri Mjaaland
HIV / AIDS - infeksjon - behandling PBM 233 Mikrobiologi 10.02.2005 Siri Mjaaland HIV / AIDS 1981 første gang anerkjent som distinkt sykdom Opprinnelig overført fra sjimpanse Viruset kan ha sirkulert fra
DetaljerMyelomatose. Aymen Bushra0Ahmed.0MD.0PhD Seksjonsoverlege: Hematologisk0seksjon Haukeland0Universitetssykehus. Onsdag
Myelomatose Aymen Bushra0Ahmed.0MD.0PhD Seksjonsoverlege: Hematologisk0seksjon Haukeland0Universitetssykehus Onsdag005.11.18 Hva er kreft og hvorfor/hvordan oppstår kreft? Hva er benmargen Hva er myelomatose
DetaljerEP Patentkrav. 1. En sammensetning som omfatter:
1 Patentkrav EP2129 1 2 3 1. En sammensetning som omfatter: et fusjonsprotein som omfatter første og andre peptid-deler, karakterisert ved at nevnte første peptid-del består av en aminosyresekvens valgt
DetaljerBacheloroppgave. BI Bacheloroppgave. Stimulering til proliferasjon av B-lymfocytter in vitro med flowcytometrisk påvisning
Bacheloroppgave BI301305 Bacheloroppgave Stimulering til proliferasjon av B-lymfocytter in vitro med flowcytometrisk påvisning Kandidatnummer: 10002,10010,10017 Totalt antall sider inkludert forsiden:
DetaljerFosfolipaser, identifikasjon av intracellulære signaliseringsdomener og integrering av multiple signal
Fosfolipaser, identifikasjon av intracellulære signaliseringsdomener og integrering av multiple signal! Introduksjon! Intra/inter-cellulære lipid sek. budbringere! Fosfolipase A2! Fosfolipase C og D! Sfingomyelinase!
DetaljerSammenligningen mellom Arabidopsis thaliana genomet og de kjente genomene fra cyanobakterier, gjær, bananflue og nematode, viser bl. a.
Sammenligningen mellom Arabidopsis thaliana genomet og de kjente genomene fra cyanobakterier, gjær, bananflue og nematode, viser bl. a. Antall gener som er involvert i cellulær kommunikasjon og signaloverføring
DetaljerReproduksjon av dyrevirus. Adsorpsjon Penetrasjon og avkledning Replikasjon og transkripsjon Syntese og samling (assembly) av viruskapsid Frigjøring
Reproduksjon av dyrevirus Adsorpsjon Penetrasjon og avkledning Replikasjon og transkripsjon Syntese og samling (assembly) av viruskapsid Frigjøring ATTACHMENT Click after each step to view process PENETRATION
DetaljerGrunnleggende cellebiologi
Grunnleggende cellebiologi Ann Kristin Sjaastad Sert. yrkeshygieniker, Dr. Philos HMS-seksjonen, NTNU Tema Cellens oppbygning Transportmekanismer Arvestoff og proteinsyntese Mutasjoner og genotoksisitet
DetaljerColostrum FAQ. Hyppig stilte spørsmål om LRs Colostrum-produkter
Colostrum FAQ Hyppig stilte spørsmål om LRs Colostrum-produkter Innholdsfortegnelse I. Hva er colostrum? S 3 II. Hvilket dyr kommer colostrum fra? S 3 III. Hva skjer med kalvene? S 3 IV. Hvorfor er colostrum
DetaljerSystemisk inflammasjon etter traume: Alarminer som aktivatorer av immunresponsen med fokus på HMGB1
Systemisk inflammasjon etter traume: Alarminer som aktivatorer av immunresponsen med fokus på HMGB1 - en litteraturstudie - Prosjektoppgave på profesjonsstudiet i medisin Forfatter: Stud.med. Erlend Skaga,
DetaljerMennesket og mikrobene. Elling Ulvestad Mikrobiologisk avdeling, Haukeland Universitetssykehus Klinisk institutt 2, Universitetet i Bergen
Mennesket og mikrobene Elling Ulvestad Mikrobiologisk avdeling, Haukeland Universitetssykehus Klinisk institutt 2, Universitetet i Bergen Bakteppe Hvordan handle slik situasjonen krever av oss? Hvordan
DetaljerFlowcytometri ved PNH
Einar K. Kristoffersen Avdeling for immunologi og transfusjonsmedisin Haukeland Universitetssykehus Paroksysmal noctural hemoglobinuri: PNH Klonal stamcelle mutasjon i pig-a genet Glykosylfosfatidylinositol
DetaljerKARAKTERISERING AV IgG1 OG IgG3 ANTISTOFFER MOT MENINGOKOKKER ETTER VAKSINEFORSØK(VA01-01) MED MenBvac TM OG MeNZB TM
Hovedfagsoppgave i farmakognosi for graden cand. pharm. KARAKTERISERING AV IgG1 OG IgG3 ANTISTOFFER MOT MENINGOKOKKER ETTER VAKSINEFORSØK(VA01-01) MED MenBvac TM OG MeNZB TM Mari Fruseth Solberg Avdeling
DetaljerLatent Tuberculose: Til sengs med fienden
Latent Tuberculose: Til sengs med fienden Mekanismer hos den humane vert og tuberkulosebasillen som bidrar til vedvarende infeksjon Dag Gundersen Storla 2007 Millennium målene Case Detection Rate (CDR)
DetaljerImmunstimulanter for potensiering av torskens naturlige immunsystem
Store programmer HAVBRUK - En næring i vekst Faktaark www.forskningsradet.no/havbruk Immunstimulanter for potensiering av torskens naturlige immunsystem Prosjekt: Immunostimulation of Atlantic cod (Gadus
DetaljerMiljøets betydning for helse, med spesiell vekt på immunologiske mekanismer og effekter
Miljøets betydning for helse, med spesiell vekt på immunologiske mekanismer og effekter II. Immuntoksikologi Martinus Løvik Professor emeritus Institutt for kreftforskning og molekylærmedisin NTNU Tirsdag
DetaljerVil laksegenomet løse sykdomsproblematikken i akvakulturnæringen? Unni Grimholt CEES, Biologisk Institutt, UiO
Vil laksegenomet løse sykdomsproblematikken i akvakulturnæringen? Unni Grimholt CEES, Biologisk Institutt, UiO tja Men det er et skritt videre i riktig retning? Patogene problemer i oppdrett Antall oppdretts
DetaljerKap. 20 Mikrobiell vekstkontroll
Kap. 20 Mikrobiell vekstkontroll Fokuset er her rettet mot reagenser og metoder som anvendes for vekstkontroll av mikrober utenfor kroppen Et utvalg av stoffert benyttes i det daglige liv: såper/vaskemidler
DetaljerNy IGRA. Anne-Marte Bakken Kran Førsteamanuensis, overlege Mikrobiologisk avd OUS Ullevål
Ny IGRA Anne-Marte Bakken Kran Førsteamanuensis, overlege Mikrobiologisk avd OUS Ullevål Hva er IGRA? IGRA: Interferon-γ release assay TB-IGRA: Immunologiske blodtester for diagnostikk av latent tuberkulose
DetaljerBIOS 2 Biologi
. Figurer kapittel 2: Energi Figur s. 48 Solenergi Økosystem CO 2 + 2 O Fotosyntese i kloroplaster Organiske molekyler + O 2 Celleånding i mitokondrier Energi til arbeid Varme rodusentene i økosystemet
DetaljerTema Vaksinasjon. www.tidsskriftet.no/tema
I Tidsskriftet nr. 19 22/2006 publiseres flere artikler om vaksinasjon. Artiklene er redigert av Preben Aavitsland og Petter Gjersvik. Bildet illustrerer sentrale celler ved slimhinneimmunitet: Dendrittiske
DetaljerAutoimmunitet -immune respons mot selvantigener
Autoimmunitet Utvikling av toleranse Brudd på toleranse Mulige mekanismer for utvikling av autoimmunitet SLE og anti-dsdna Kristin Fenton RNA and Molecular Research group February 2015 Autoimmunitet -immune
DetaljerFire typer hypersensitivitet!
Hypersensitivity! 1 An inapproriate immunerespons Innocuous antigen Autoantigen Exaggerated/ frustrated Four types I-IV Immediate Antistoffmediated Immuncomplexmediated Delayed Fire typer hypersensitivitet!
DetaljerCancer Immunterapi: Bakgrunn og generell oversikt
Cancer Immunterapi: Bakgrunn og generell oversikt Norsk Biotekforum 30.10.2014 Gustav Gaudernack, Prof. em. Section for Immunology Dept. of Cancer Research Oslo University Hospital Norwegian Radium Hospital
DetaljerPATENTKRAV. og en første lett kjede og en andre lett kjede, hvor første og andre lette kjeder er forskjellige.
1 PATENTKRAV 1. Isolert monoklonalt antistoff som bærer en forskjellig spesifisitet i hvert kombinasjonssete og som består av to kopier av et enkelt tung kjede polypeptid og en første lett kjede og en
DetaljerKontinuasjonseksamen/Utsatt prøve, Modul 1, blokk 3 Vår 2015. 1. Forklar begrepene betennelse og infeksjon. Hva er forskjellen?
Kontinuasjonseksamen/Utsatt prøve, Modul 1, blokk 3 Vår 2015 Onsdag 12. august 2015 kl. 09:00-14:00 Oppgavesettet består av 4 sider Viktige opplysninger: Hjelpemidler: kalkulator av typen Citizen SR-270X
DetaljerCerebral parese og genetikk Har det noe med hverandre å gjøre?
Cerebral parese og genetikk Har det noe med hverandre å gjøre? Espen Lien Barneklinikken, St. Olavs hospital Institutt for laboratoriemedisin, barne- og kvinnesykdommer NTNU 1. CP som genetisk tilstand?
DetaljerStamceller og blodcelledannelse
Stamceller og blodcelledannelse Haakon Breien Benestad Avd. Fysiologi, IMB, UiO h.b.benestad@medisin.uio.no Dagens første tema Blodcelledannelse fra stamceller Noen reguleringsmekanismer for blodcelledannelsen
DetaljerForelesninger i BI Cellebiologi. Enzymer : senker aktiveringsenergien. Figure 6.13
Enzymer : senker aktiveringsenergien Figure 6.13 Aktive seter : camp-avhengig protein kinase *For å illustrere hvordan det aktive setet binder et spesifikt substrat er valgt som eksempel camp-avhengig
DetaljerBioingeniørens rolle innen immunhistokjemi
Bioingeniørens rolle innen immunhistokjemi Patologi kurs Lillestrøm 18.-19. oktober 2018 Hilde Fløystad Fagansvarlig bioingeniør ved Enhet for immunhistokjemi, Avdeling for patologi, St. Olavs Hospital
Detaljer