Oppgave: MED1100-3_OPPGAVE2_V18_ORD

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Oppgave: MED1100-3_OPPGAVE2_V18_ORD"

Transkript

1 Side 15 av 46 Oppgave: MED1100-3_OPPGAVE2_V18_ORD Del 1: Hvilke av de følgende celler uttrykker normalt (i hvilende tilstand) HLA klasse II molekyler hos mennesket? Angi de tre riktigste svarene. Fibroblaster Myocytter Epitelceller i thymus Epitelceller i lunger Erytrocytter Epitelceller i thymus Hvilke av følgende molekyler kan binde seg til HLA klasse II molekyler? Velg de to riktigste. CD4 CD8 CD80 T celle reseptor B celle reseptor CD4 T celle reseptor Du renser HLA klasse II molekyler fra og analyserer peptidene som sitter bundet til gropen av molekylet. Hvor lange er stort sett disse peptidene? < 8 aminosyrer 8-12 aminosyrer aminosyrer > 17 aminosyrer aminosyrer Spørsmål 4: Peptider som presenteres på HLA klasse II molekyler har sitt opphav i proteinmolekyler som nedbrytes til kortere peptider. Hvor i cellen befinner de proteinmolekylene seg som hyppigst gir opphav til peptider som presenteres på HLA klasse II molekyler? Mitokondrier Cytosol Endosomer

2 Side 16 av 46 Nucleus Endosomer Spørsmål 5: Alle uttrykker CD3 i cellemembranen. Hvilken funksjon har CD3? Fungerer som et adhesjonsmolekyl for T cellen Binder kostimulatoriske molekyler på antigenpresenterende celler Fungerer som koreseptor Signaltransduksjon Signaltransduksjon Del 2: CD4+ kan inndeles i flere subtyper. En av subtypene, Th1 celler, produserer IFN g når de blir aktivert. IFN g har mange virkninger, men hva er hovedfunksjonen i effektorfasen av en immunrespons? Aktivering av Andre Makrofager Makrofager En annen subtype av CD4+, Th2 celler, produserer ved aktivering interleukin 4 (IL-4). Hvilke av følgende celler har IL-4 en særlig stor virkning på? Andre Makrofager En tredje subtype av CD4+, follikulære T hjelpeceller (TFH) har en særlig funksjon i å hjelpe celler i B cellerekken. Hvilke celler? Plasmaceller Marginalsone Pre Kimsenter Kimsenter

3 Side 17 av 46 Del 3: CD8+ har et stort cytotoksisk potensial. Ved hvilke type infeksjoner tror du CD8+ har en særlig stor betydning for eliminering av infiserte celler? Helmintinfeksjoner Bakterieinfeksjoner Virusinfeksjoner Soppinfeksjoner Virusinfeksjoner Celler i immunsystemet kan resirkulere, men tendensen til resirkulering varierer med celletype. Hvilke celletype har størst evne til resirkulering? Makrofager NK celler Del 4: Effektor resirkulerer annerledes enn naive. Hva særpreger resirkulasjon av effektor? De går ut gjennom kapillærer i lymfeknutens paracortex De går ut gjennom høyendotelvenyler i lymfeknutens cortex De går ut gjennom vener i lymfeknutens medulla De går ut i inflammert vev De går ut i inflammert vev frakter antigen fra perifert vev til lymfeknuter. Hvilket av disse utsagnene er mest riktig? kommer til lymfeknuten via efferente lymfekar kommer til lymfeknuten via afferente lymfekar kommer til lymfeknuten via ductus thoracicus kommer til lymfeknuten via høyendotelvenyler i paracortex kommer til lymfeknuten via afferente lymfekar (av den krysspresenterende typen, cdc1) presenterer biter av ekstracellulært antigen

4 Side 18 av 46 Kun på sine MHC klasse I molekyler. Kun på sine MHC klasse II molekyler Både på sine MHC klasse I og II molekyler Indirekte ved overføring av antigenbiter til makrofager for MHC I og II presentasjon Både på sine MHC klasse I og II molekyler Del 5: utvikler seg i benmargen. Hvilken rekkefølge er den riktige for utviklingen? Pre B celle pro B celle umoden B celle Pro B celle pre B celle umoden B celle Umoden B celle pre B celle pro B celle Umoden B celle pro B celle pre B celle Pro B celle pre B celle umoden B celle Under utviklingen av i benmargen starter B cellen å uttrykke en B celle reseptor (BCR). Hvilke uttrykk beskriver best prosessen som ligger til grunn for uttrykk av BCR? Stokastisk rearrangering av gensegmenter Somatisk hypermutasjon av V gensegmenter Isotypeskifte Alternativ RNA spleising Stokastisk rearrangering av gensegmenter Del 6: B cellens BCR genereres ved stokastisk rearrangering av gensegmenter. I tungkjedelokus er det tre gensegmenter som rearrangeres. I hvilke rekkefølge er gensegmentene sammenføyet etter at rearrangeringen har funnet sted (nevnt i 5 3 retning)? D-J-V J-V-D V-D-J J-D-V V-D-J På hvilket stadium i B cellens utvikling finner rearrangering av tungkjedelokus sted? Umoden B celle

5 Side 19 av 46 Pro B celle Pre B celle Moden B celle Pro B celle Del 7: En moden B celle som forlater benmargen vil som oftest uttrykke både IgM og IgD med identiske variable (V)-regioner. Hva er forklaringen på at den samme V regionen kan uttrykkes med både m og d konstante regioner? Allel inklusjon Isotypisk eksklusjon Alternativ RNA spleising Isotypeskifte Alternativ RNA spleising som forlater benmargen slår seg ned i perifere lymfoide organer hvor de kan reagere på antigen. Antigener er som regel makromolekyler derivert fra infeksiøse agens. Hvilket av de følgende typer makromolekyler er det svakeste antigenet (dvs. som utløser det dårligste immunsvaret)? Protein Lipid Polysakkarid Glykoproteiner Lipid Antigener kan binde seg til BCR på en B celle som er spesifikk for antigenet. Hvilke to av følgende strukturer i BCR er involvert i bindingen av antigen? De hypervariable regioner Epitope Fab Fc Antigen determinant Hengselregionen De hypervariable regioner Fab

6 Side 20 av 46 Del 8: Hvilke to overflatemolekyler uttrykkes av som gjenkjenner komplekser av antigenpeptid (pag) og MHC klasse II molekyler på B cellens overflate? ab T celle reseptor gd T celle reseptor CD4 CD8 CD80 ab T celle reseptor CD4 T cellen som stimuleres av pag/mhc II på B cellens overflate vil aktiveres og deretter hjelpe B cellen til å proliferere og differensiere til plasmaceller. Hvilke molekyler, som uttrykkes av den aktiverte T cellen, er essensielle for å hjelpe B cellen? Velg de to riktigste. CD40 CD80 CD40L IL-4 IL-6 IL-1 CD40L IL-4 T-B samarbeid, som beskrevet over, foregår med spesielt høy aktivitet i kimsentrene. Kimsenter som hjelpes av undergår somatisk hypermutasjon. Hvilke områder av B cellens genom blir særlig påvirket av somatisk hypermutasjon? Velg de to riktigste svarene. Hele genomet Rearrangert VDJ i tungkjedelokus Rearrangert VJ i lettkjedelokus Konstant region i tungkjedelokus Konstant region i lettkjedelokus Rearrangert VDJ i tungkjedelokus Rearrangert VJ i lettkjedelokus Spørsmål 4: Kimsenter gjennomgår ofte et isotypeskifte (i tillegg til somatisk hypermutasjon). Hvilke av følgende isotypeskifter er mulige i en enkelt B celle? Velg de to riktigste. IgM IgG IgG IgM IgM IgA IgE IgG IgD IgM

7 Side 21 av 46 IgM IgG IgM IgA Del 9: Det finnes pasienter med en genetisk feil som gjør at de ikke kan uttrykke CD40L. Dersom du undersøker nivåer av de forskjellige immunglobulinklasser i sera fra disse pasientene vil du finne spesielt mye IgM IgG IgA IgE IgM Del 10: NK celler utvikles i benmarg fra forstadier som er nærmest beslektet med: Megakaryocytter Granulocytter Noen kreftceller uttrykker ikke MHC (HLA) klasse I molekyler. NK celler kan gjenkjenne slike kreftceller ved en mekanisme som kalles «missing self». Hva er bakgrunnen for dette? NK celler mangler reseptorer for selv-antigener NK celler uttrykker inhibitoriske reseptorer for MHC klasse I NK celler uttrykker aktiverende reseptorer for MHC klasse II NK celler uttrykker inhibitoriske reseptorer for MHC klasse II NK celler uttrykker inhibitoriske reseptorer for MHC klasse I Hva er den viktigste drapsmekanismen NK celler benytter? Frisetting av komplementfaktor C9 som perforerer målcellen Utskillelse av komplementfaktor C3b, som lager porer i cellemembranen og nekrose Frisetting av vesikler med perforin og granzymer, som leder til apoptose Fc-reseptor (CD16) på NK-celleoverflaten binder til antistoff på overflaten av målceller og leder til fagocytose

8 Frisetting av vesikler med perforin og granzymer, som leder til apoptose Spørsmål 4: Varmeinaktivering av serum er en klassisk metode som fortsatt utføres slik den ble beskrevet på slutten av 1800-tallet: serum varmes til 56oC i 30 minutter. Dette fører til: Fjerning av kuldeagglutininer Ødeleggelse av komplement Ødeleggelse av antistoffene Koagulasjonsaktivering Ødeleggelse av komplement

Oppgave: MED1100-3_OPPGAVE2_H16_KONT

Oppgave: MED1100-3_OPPGAVE2_H16_KONT Side 10 av 35 Oppgave: MED1100-3_OPPGAVE2_H16_KONT Del 1: Ola har en arvelig betinget kombinert immundefekt med mangel på både T-celler og B-celler. Ola får derfor gjentatte Hvorfor er Ola beskyttet mot

Detaljer

Forløp av ikke-adaptiv og adaptiv immunrespons. Mononukleære celler, metylfiolett farging

Forløp av ikke-adaptiv og adaptiv immunrespons. Mononukleære celler, metylfiolett farging Forløp av ikke-adaptiv og adaptiv immunrespons Mononukleære celler, metylfiolett farging 1 Nøytrofile granulocytter Gjenkjennelsesprinsipper medfødt vs. adaptiv immunitet Toll Like Receptors Mikroorganismer

Detaljer

B celler og antistoffer

B celler og antistoffer Immunologi 3. semester, V2015 Forelesning 3: B celler og antistoffer Karl Schenck Institutt for oral biologi I dag Innledning Struktur lymfeknuter og milt Migrasjon av leukocytter Primær og sekundær respons

Detaljer

T celle aktivering og HLA Trond S. S. Halstensen

T celle aktivering og HLA Trond S. S. Halstensen T celle aktivering og HLA Trond S. S. Halstensen T-celler og Thymus T cellens identifisering av antigener Human Leukocyt Antigen (HLA) restriksjon, CD4 og CD8 Antigen prosessering: cytosol- og endocytisk

Detaljer

NITO Bioingeniørfaglig Institutt kurs i Immunologi The Edge, Tromsø, 11. februar 2015. Generell Immunologi

NITO Bioingeniørfaglig Institutt kurs i Immunologi The Edge, Tromsø, 11. februar 2015. Generell Immunologi NITO Bioingeniørfaglig Institutt kurs i Immunologi The Edge, Tromsø, 11. februar 2015 Generell Immunologi Tor B Stuge Immunologisk forskningsgruppe, IMB Universitetet i Tromsø Innhold: 1. Immunsystemets

Detaljer

1. Medfødt og ervervet immunitet. Karl Schenck, V2015

1. Medfødt og ervervet immunitet. Karl Schenck, V2015 1. Medfødt og ervervet immunitet Karl Schenck, V2015 Medfødt og ervervet immunforsvar Antimicrobial peptides «Alltid beredt!» Relativt uspesifikt Må aktiveres Spesifikt Komponenter av medfødt immunitet

Detaljer

4. Antigenpresentasjon til T celler. MHC molekyler.

4. Antigenpresentasjon til T celler. MHC molekyler. Immunologi 3. semester, V2015 4. Antigenpresentasjon til T celler. MHC molekyler. Karl Schenck Institutt for oral biologi TcR og MHC molekyler Noen hovedgrupper T celler som forlater thymus T celler med

Detaljer

5. T cellers effektorfunksjoner

5. T cellers effektorfunksjoner Immunologi 3. semester, V2015 5. T cellers effektorfunksjoner Karl Schenck Institutt for oral biologi Noen typer effektor T celler 3 3 IFNg IL-4 IL-17 IL-10 TGFb TGFb IL-4 Secretory IgA Enhance mast cell

Detaljer

Institutt for biologi Faglig kontaktperson(er) under eksamen: Diem Hong Tran, mobil tlf. nr

Institutt for biologi Faglig kontaktperson(er) under eksamen: Diem Hong Tran, mobil tlf. nr Side 1 av 6 Norges teknisknaturvitenskapelige universitet Fakultet for naturvitenskap og teknologi Institutt for biologi Faglig kontaktperson(er) under eksamen: Diem Hong Tran, mobil tlf. nr. 906 30 861

Detaljer

Immunologi 5 Effektormekanismer Trond S. Halstensen

Immunologi 5 Effektormekanismer Trond S. Halstensen Immunologi 5 Effektormekanismer Trond S. Halstensen Aktivering av naive/memory T celler Th1 / Th2 konseptet Regulatoriske mekanismer T-cytotoxiske celler T-celler gjenkjenner lineære peptider presentert

Detaljer

Generell immunologi og immunforsvaret på 45 minutt

Generell immunologi og immunforsvaret på 45 minutt Generell immunologi og immunforsvaret på 45 minutt NITO BIOINGENIØRFAGLIG INSTITUTT, Immunologi og immunologiske metoder, etterutdanningskurs 27. 28.november 2018 Kirsti Hokland bioingeniør og universitetslektor

Detaljer

Institutt for biologi Faglig kontaktperson(er) under eksamen: Diem Hong Tran mobil tlf. nr Sensurdato: 3 uker fra eksamen + 10 dager

Institutt for biologi Faglig kontaktperson(er) under eksamen: Diem Hong Tran mobil tlf. nr Sensurdato: 3 uker fra eksamen + 10 dager Side 1 av 7 Norges teknisknaturvitenskapelige universitet Fakultet for naturvitenskap og teknologi Institutt for biologi Faglig kontaktperson(er) under eksamen: Diem Hong Tran mobil tlf. nr. 906 30 861

Detaljer

Immunitet hos eldre. Lisbeth Meyer Næss Divisjon for smittevern. Vaksinedagene 2010

Immunitet hos eldre. Lisbeth Meyer Næss Divisjon for smittevern. Vaksinedagene 2010 Immunitet hos eldre Lisbeth Meyer Næss Divisjon for smittevern Vaksinedagene 2010 Andelen eldre i befolkningen øker 14 % av befolkning 12 10 8 6 4 2 2010 2020 2060 0 67-79 80- Alder Antall > 65 år 2010:

Detaljer

Grunnleggende immunologi

Grunnleggende immunologi Grunnleggende immunologi Anne Storset anne.storset@nmbu.no Institutt for Mattrygghet og infeksjonsbiologi Norges miljø- og biovitenskapelige universitet 1 Sykdom Ervervet immunitet Medfødt immunitet Fysiske

Detaljer

BIOS 1 Biologi

BIOS 1 Biologi . Figurer kapittel 10: Menneskets immunsystem Figur s. 281 En oversikt over immunsystemet og viktige celletyper.> Immunsystemet Uspesifikt immunforsvar Spesifikt immunforsvar Ytre forsvar: hindrer mikroorganismer

Detaljer

Cellebiologiske prosesser som respons på virusinfeksjon

Cellebiologiske prosesser som respons på virusinfeksjon Cellebiologiske prosesser som respons på virusinfeksjon PBM 336 2005 Siri Mjaaland Infeksjoner - immunresponser 1 Figure 2-49 Interferoner Uspesifikk immunitet viral infeksjon stimulerer direkte produksjon

Detaljer

Selv. Trygg Ignorere. Farlig. Fremmed. Immunsystemet: Generelt, og om allergi spesielt. Immunsystemets utfordring. Medfødte og ervervete immunsystemet

Selv. Trygg Ignorere. Farlig. Fremmed. Immunsystemet: Generelt, og om allergi spesielt. Immunsystemets utfordring. Medfødte og ervervete immunsystemet U N I V E R S I T E T E T I B E R G E N Immunsystemet: Generelt, og om allergi spesielt Silke Appel Broegelmanns Forskningslaboratorium Klinisk Institutt 2 Universitetet i Bergen silke.appel@ Immunsystemets

Detaljer

1 FYS3710 Immunologi

1 FYS3710 Immunologi 1 2 Immunsystemet Dette kan best sammenlignes med et allestedsnærværende geriljaforsvar mot fremmede molekyler 3 Definisjoner av begreper. Infeksjon: Invasjon i kroppen av infeksiøse agens. Disse omfatter

Detaljer

«Immunterapi» Kreftutvikling. Myelomatose. Immunterapi. Anders'Sundan Senter'for'myelomforskning Institutt'for'klinisk'og'molekylær'medisin,'NTNU

«Immunterapi» Kreftutvikling. Myelomatose. Immunterapi. Anders'Sundan Senter'for'myelomforskning Institutt'for'klinisk'og'molekylær'medisin,'NTNU «Immunterapi» Kreftutvikling Myelomatose Immunterapi Anders'Sundan Senter'for'myelomforskning Institutt'for'klinisk'og'molekylær'medisin,'NTNU 1 Kreft er genetiske sykdommer i den forstand at det alltid

Detaljer

INNHOLD 13. SEKSJON I Introduksjon

INNHOLD 13. SEKSJON I Introduksjon INNHOLD 13 SEKSJON I Introduksjon 14 SEKSJON I, INTRODUKSJON KAPITTEL 1 Innledningen til immunologien. En oversikt TEMA Medfødt og ervervet infeksjonsforsvar danner kroppens forsvar mot mikrorganismer.

Detaljer

Fasit til oppgavene. Blodet. 1) Lag en oversiktlig fremstilling over blodets sammensetning og hovedfunksjoner.

Fasit til oppgavene. Blodet. 1) Lag en oversiktlig fremstilling over blodets sammensetning og hovedfunksjoner. Fasit til oppgavene Blodet 1) Lag en oversiktlig fremstilling over blodets sammensetning og hovedfunksjoner. Blodet er sammensatt av væske og celler. Væsken og dets innhold av proteiner og andre løste

Detaljer

NORGES TEKNISK-NATURVITENSKAPELIG UNIVERSITET Side 1 av 5 INSTITUTT FOR FYSIKK. EKSAMEN I FAG CELLEBIOLOGI 1 august 1997 Tid: kl

NORGES TEKNISK-NATURVITENSKAPELIG UNIVERSITET Side 1 av 5 INSTITUTT FOR FYSIKK. EKSAMEN I FAG CELLEBIOLOGI 1 august 1997 Tid: kl NORGES TEKNISK-NATURVITENSKAPELIG UNIVERSITET Side 1 av 5 INSTITUTT FOR FYSIKK Faglig kontakt under eksamen: Navn: Professor Tore Lindmo Tlf.:93432 EKSAMEN I FAG 74618 CELLEBIOLOGI 1 august 1997 Tid: kl

Detaljer

for overlevelse, men med risiko for kreft Fagdagene 10. juni 2010, Bodil Kavli

for overlevelse, men med risiko for kreft Fagdagene 10. juni 2010, Bodil Kavli Ervervet immunitetnødvendig for overlevelse, men med risiko for kreft Fagdagene 10. juni 2010, Bodil Kavli 1 Ervervet (spesifikk) immunitet Celle-mediert immunrespons Løselig immunrespons jenkjenner/ responderer

Detaljer

Flervalgsoppgaver: Immunsystemet

Flervalgsoppgaver: Immunsystemet Flervalgsoppgaver - immunsystemet Hver oppgave har ett riktig svaralternativ. Immunsystemet 1 Vaksinasjon der det tilføres drepte, sykdomsfremkallende virus gir A) passiv, kunstig immunitet B) aktiv kunstig,

Detaljer

Hva er Immunterapi? Anders Sundan Senter for myelomforskning, NTNU

Hva er Immunterapi? Anders Sundan Senter for myelomforskning, NTNU Hva er Immunterapi? Anders Sundan Senter for myelomforskning, NTNU 1 3 typer immunterapi; Antistoffer som aktiverer immunforsvaret mot kreftcellene. (Anti-CTLA4, -PD1/PD1L) Antistoffer som binder kreftceller

Detaljer

KARAKTERISERING AV IgG1 OG IgG3 ANTISTOFFER DANNET ETTER VAKSINERING MED MenBvac

KARAKTERISERING AV IgG1 OG IgG3 ANTISTOFFER DANNET ETTER VAKSINERING MED MenBvac Hovedoppgave i farmakognosi for graden cand. pharm. KARAKTERISERING AV IgG1 OG IgG3 ANTISTOFFER DANNET ETTER VAKSINERING MED MenBvac av Marit Øfsdahl Avdeling for farmasøytisk kjemi Farmasøytisk institutt

Detaljer

Symbiose. Mutualisme. Kommensalisme. Parasittisme

Symbiose. Mutualisme. Kommensalisme. Parasittisme Symbiose Mutualisme Kommensalisme Parasittisme Bestemmelse av LD50 for en patogen mikroorganisme Betingelser for bakterieinfeksjon 1. Transport til vertsorganismen (transmisjon) 2. Invasjon, adhesjon,

Detaljer

Hva er myelomatose? Hva er immunterapi?

Hva er myelomatose? Hva er immunterapi? Hva er myelomatose? Hva er immunterapi? Anders Sundan Senter for myelomforskning KREFTFORENINGEN 1 Kreft er genetiske sykdommer i den forstand at det alltid er genetiske forandringer (mutasjoner) i kreftcellene

Detaljer

Myelomatose. Aymen Bushra0Ahmed.0MD.0PhD Seksjonsoverlege: Hematologisk0seksjon Haukeland0Universitetssykehus. Onsdag

Myelomatose. Aymen Bushra0Ahmed.0MD.0PhD Seksjonsoverlege: Hematologisk0seksjon Haukeland0Universitetssykehus. Onsdag Myelomatose Aymen Bushra0Ahmed.0MD.0PhD Seksjonsoverlege: Hematologisk0seksjon Haukeland0Universitetssykehus Onsdag005.11.18 Hva er kreft og hvorfor/hvordan oppstår kreft? Hva er benmargen Hva er myelomatose

Detaljer

Essayoppgaver termin 1C-1D 2010 Utsatt eksamen. Oppgave 1 (10 poeng) Morfologi Jostein Halgunset

Essayoppgaver termin 1C-1D 2010 Utsatt eksamen. Oppgave 1 (10 poeng) Morfologi Jostein Halgunset Essayoppgaver termin 1C-1D 2010 Utsatt eksamen Morfologi Jostein Halgunset Oppgave 1 (10 poeng) En 52 år gammel kvinne, som to år tidligere var operert for brystkreft med påfølgende cellegiftbehandling,

Detaljer

Immunologi 6 Hypersensitivitetsmekanismer Trond S. Halstensen

Immunologi 6 Hypersensitivitetsmekanismer Trond S. Halstensen Immunologi 6 Hypersensitivitetsmekanismer Trond S. Halstensen Repetisjon av antigenpresentasjon og effektormekanismer Type I-V immunreaksjoner T-celler gjenkjenner lineære peptider presentert i HLA (Human

Detaljer

Første Tann. Bakterie kolonisering Immunreaksjon? Streptokoccus Mut. Toleranse? IgA mot Str. Mut? IgG beskytter. Ekslusjon og toleranse?

Første Tann. Bakterie kolonisering Immunreaksjon? Streptokoccus Mut. Toleranse? IgA mot Str. Mut? IgG beskytter. Ekslusjon og toleranse? Første Tann Bakterie kolonisering Immunreaksjon? Streptokoccus Mut. Toleranse? IgA mot Str. Mut? IgG beskytter Ekslusjon og toleranse? Naturlig Immunitet Barrierer Hud: Fysisk sterk, Normal bakterie flora,

Detaljer

Immunsystemet Immunterapien og dens ulike former Kreftsykdommer som behandles Bivirkninger av immunterapi Laboratorieanalyser nå og i fremtiden

Immunsystemet Immunterapien og dens ulike former Kreftsykdommer som behandles Bivirkninger av immunterapi Laboratorieanalyser nå og i fremtiden AGENDA Immunsystemet Immunterapien og dens ulike former Kreftsykdommer som behandles Bivirkninger av immunterapi Laboratorieanalyser nå og i fremtiden 1 IMMUNSYSTEMET Immunsystemet vårt er designet for

Detaljer

6. Antistoffklasser og deres funksjon Komplementsystemet. Immunisering. Hypersensitivitet. Toleranse.

6. Antistoffklasser og deres funksjon Komplementsystemet. Immunisering. Hypersensitivitet. Toleranse. Immunologi 3. semester, V2015 6. Antistoffklasser og deres funksjon Komplementsystemet. Immunisering. Hypersensitivitet. Toleranse. Karl Schenck Institutt for oral biologi Antistoffklasser og deres funksjon

Detaljer

Vaksineprinsipper og immunrespons

Vaksineprinsipper og immunrespons Vaksineprinsipper og immunrespons - Hvordan virker vaksiner på immunforsvaret vårt? Lisbeth Meyer Næss Seniorforsker Divisjon for Smittevern Folkehelseinstituttet Nordisk naturmedisinsk fagkongress 2015

Detaljer

Repetisjonsoppgaver samling 1 Cellen

Repetisjonsoppgaver samling 1 Cellen Repetisjonsoppgaver samling 1 Cellen 1) Tegn og forklar hvordan cellemembranen er oppbygd? 2) Hvordan er mitokondrier oppbygd og hvilke funksjoner har de? 3) Hva kan vesikler/blærer i cytoplasma inneholde?

Detaljer

Læringsutbyttebeskrivelse

Læringsutbyttebeskrivelse Inngår i emne: MED-1501 Medisin og odontologi 1. studieår Oppdatert dato: 10. november 2018 Godkjent av Studieplanutvalget medisin: 04.12.18 Omfang: 5 uker Faglig innhold Delemnet introduserer studenten

Detaljer

TNF/BiO og dermatologiske utfordringer. Øystein Sandanger, MD, PhD Seksjon for hudsykdommer, OUS Institutt for indremedisinsk forskning, OUS

TNF/BiO og dermatologiske utfordringer. Øystein Sandanger, MD, PhD Seksjon for hudsykdommer, OUS Institutt for indremedisinsk forskning, OUS TNF/BiO og dermatologiske utfordringer Øystein Sandanger, MD, PhD Seksjon for hudsykdommer, OUS Institutt for indremedisinsk forskning, OUS Viktige dermatologiske lidelser som behandles med monoklonale

Detaljer

EKSAMEN I EMNE SIF4070 CELLEBIOLOGI Mandag 7. mai 2001 Tid: kl Ingen trykte eller håndskrevne hjelpemidler tillatt.

EKSAMEN I EMNE SIF4070 CELLEBIOLOGI Mandag 7. mai 2001 Tid: kl Ingen trykte eller håndskrevne hjelpemidler tillatt. Side av 5 NORGES TEKNISK-NATURVITENSKAPELIGE UNIVERSITET INSTITUTT FOR FYSIKK Faglig kontakt under eksamen: Navn: Bjørn Torger Stokke Tlf: 93434 BOKMÅL EKSAMEN I EMNE SIF4070 CELLEBIOLOGI Mandag 7. mai

Detaljer

Bacheloroppgave. BI Bacheloroppgave. Stimulering til proliferasjon av B-lymfocytter in vitro med flowcytometrisk påvisning

Bacheloroppgave. BI Bacheloroppgave. Stimulering til proliferasjon av B-lymfocytter in vitro med flowcytometrisk påvisning Bacheloroppgave BI301305 Bacheloroppgave Stimulering til proliferasjon av B-lymfocytter in vitro med flowcytometrisk påvisning Kandidatnummer: 10002,10010,10017 Totalt antall sider inkludert forsiden:

Detaljer

Immunsystemets dobbeltrolle i kreftutvikling

Immunsystemets dobbeltrolle i kreftutvikling MED-3950 5.-årsoppgaven Profesjonsstudiet i medisin ved Universitetet i Tromsø Immunsystemets dobbeltrolle i kreftutvikling Nora Ness MK-09 97533239, nora.ness4@gmail.com Veileder: Elin Richardsen IMB,

Detaljer

Forelesninger i BI Cellebiologi. Denaturering og renaturering. Figure 3-13

Forelesninger i BI Cellebiologi. Denaturering og renaturering. Figure 3-13 Figure 3.9 Denaturering og renaturering Figure 3-13 Denaturering og renaturering Figure 3-14 Viser tre trinn i refolding av et protein som har vært denaturert. Molten globule -formen er en intermediær

Detaljer

HIV / AIDS -infeksjon - behandling

HIV / AIDS -infeksjon - behandling HIV / AIDS -infeksjon - behandling HIV / AIDS 1981 første gang anerkjent som distinkt sykdom Opprinnelig overført fra sjimpanse Viruset kan ha sirkulert fra 1915-1941 Trolig sirkulert blant populasjoner

Detaljer

BI 212- Protein Sorting - Kap. 17 Syntese og mål for mitokondrie- og kloroplast-proteiner (forts.)

BI 212- Protein Sorting - Kap. 17 Syntese og mål for mitokondrie- og kloroplast-proteiner (forts.) Syntese og mål for mitokondrie- og kloroplast-proteiner (forts.) Veiene for opptak fra cytosol av kloroplast-proteiner Opptak av proteiner fra cytosol til kloroplaster ligner mye på mitokondrie-importen

Detaljer

Grunnleggende kunnskap for vaksineutvikling

Grunnleggende kunnskap for vaksineutvikling Strategisamling FHF Trondheim 1. juni 2001 Grunnleggende kunnskap for vaksineutvikling Siri Mjaaland Veterinærinstituttet / FHI Bakgrunn Virussykdommer stort problem for oppdrettsnæringen Dagens vaksiner

Detaljer

c) Beskriv mekanismen(e) som under B-cellemodningen sikrer at B-celler ikke blir autoreaktive og gjenkjenner kroppens egne strukturer.

c) Beskriv mekanismen(e) som under B-cellemodningen sikrer at B-celler ikke blir autoreaktive og gjenkjenner kroppens egne strukturer. Oppgave 1 (9 poeng) Immunologi Læringsmål: ID 3.1.1, 3.1.3 Jesper er en gutt på 3 år som blir innlagt for andre gang med lungebetennelse. Ved analyse av en blodprøve oppdages det at serumet til Jesper

Detaljer

HIV / AIDS - infeksjon - behandling. PBM 233 Mikrobiologi Siri Mjaaland

HIV / AIDS - infeksjon - behandling. PBM 233 Mikrobiologi Siri Mjaaland HIV / AIDS - infeksjon - behandling PBM 233 Mikrobiologi 10.02.2005 Siri Mjaaland HIV / AIDS 1981 første gang anerkjent som distinkt sykdom Opprinnelig overført fra sjimpanse Viruset kan ha sirkulert fra

Detaljer

Tema Vaksinasjon. www.tidsskriftet.no/tema

Tema Vaksinasjon. www.tidsskriftet.no/tema I Tidsskriftet nr. 19 22/2006 publiseres flere artikler om vaksinasjon. Artiklene er redigert av Preben Aavitsland og Petter Gjersvik. Bildet illustrerer sentrale celler ved slimhinneimmunitet: Dendrittiske

Detaljer

KROPPENS FORSVARSMEKANISMER

KROPPENS FORSVARSMEKANISMER KROPPENS FORSVARSMEKANISMER Immunitet = fri for, uberørt av Immunologi Immunsystemet Uspesifikke forsvarsmekanismer Ytre- og indre forsvarslinje Spesifikke forsvarsmekanismer Cellulære forsvar (T-celler)

Detaljer

'1$YDNVLQHUÃHQÃQ\ÃYDNVLQDVMRQVVWUDWHJLÃ

'1$YDNVLQHUÃHQÃQ\ÃYDNVLQDVMRQVVWUDWHJLÃ '1$YDNVLQHUÃHQÃQ\ÃYDNVLQDVMRQVVWUDWHJLÃ $XGXQÃ1HUODQGÃ 'HWÃHUÃLQJHQÃWYLOÃRPÃDWÃYDNVLQHULQJÃHUÃHQÃDYÃKRYHGJUXQQHQHÃWLOÃDWÃILVNHRSSGUHWWÃ KDUÃYRNVWÃWLOÃHQÃDYÃ1RUJHVÃVW UVWHÃQ ULQJHUÃLÃO SHWÃDYÃGHÃVLVWHÃÃnUHQHÃ7UDVVÃLÃ

Detaljer

Hvordan sikres god match av organer mellom giver og mottager?

Hvordan sikres god match av organer mellom giver og mottager? Hvordan sikres god match av organer mellom giver og mottager? Jan Peder Amundrød (Bioingeniør) Avdeling for immunologi og transfusjonsmedisin, Seksjon for transplantasjonsimmunologi, Enhet for HLA-typing

Detaljer

Skriftlig eksamen MD4020 semester IC/D kull 10

Skriftlig eksamen MD4020 semester IC/D kull 10 NTNU Det medisinske fakultet SENSORVEILEDNING Sensurfrist: 26. juni 2012 Skriftlig eksamen MD4020 semester IC/D kull 10 Tirsdag 5. juni 2012 Kl. 09.00 15.00 (16.00) Oppgavesettet er på sider inklusive

Detaljer

Multicolor flowcytometrisk immunfenotyping for B- cellepopulasjoner i blod- og benmargsprøver

Multicolor flowcytometrisk immunfenotyping for B- cellepopulasjoner i blod- og benmargsprøver Multicolor flowcytometrisk immunfenotyping for B- cellepopulasjoner i blod- og benmargsprøver Ingunn Østlie Cellebiologi for medisinsk/teknisk personell Oppgaven levert: Juni 2011 Hovedveileder: Berit

Detaljer

Blod og Beinmarg. Bruk av oljeimmersjon. Legg preparatet på objektbordet Legg en LITEN oljedråpe på dekkglasse.

Blod og Beinmarg. Bruk av oljeimmersjon. Legg preparatet på objektbordet Legg en LITEN oljedråpe på dekkglasse. Blod og Beinmarg Michael Daws Bruk av oljeimmersjon Legg preparatet på objektbordet Legg en LITEN oljedråpe på dekkglasse 1 Bruk av oljeimmersjon Still inn med x100-linsen. NB: Bruk ingen andre linser

Detaljer

AKUTT LEUKEM HOS BARN

AKUTT LEUKEM HOS BARN AKUTT LEUKEM HOS BARN Bendik Lund Immunologi og immunologiske metoder Trondheim, 28.nov 2018 1 Kasuistikk 3 år gammel jente Svingende feber i 2-3 uker Smerter i beina Enkelte store blåmerker Bleik, god

Detaljer

Figurer kap 6: Menneskets immunforsvar Figur s. 156

Figurer kap 6: Menneskets immunforsvar Figur s. 156 Figurer kap 6: Menneskets immunforsvar Figur s. 156 kjemiske forbindelser bakterie røde blodceller fagocytt kapillæråre Huden blir skadet, og mikroorganismer kommer inn i kroppen. Mange fagocytter beveger

Detaljer

Nytte av prokalsitonin og nøytrofil CD64 som markør for postoperativ infeksjon

Nytte av prokalsitonin og nøytrofil CD64 som markør for postoperativ infeksjon Nytte av prokalsitonin og nøytrofil CD64 som markør for postoperativ infeksjon Kurs i hematologi 18. 19. mai 2015 KS møtesenter, Oslo Kristin Husby, Spesialbioingeniør Prosjektet er utført ved Tverrfaglig

Detaljer

ML-316 generell informasjon

ML-316 generell informasjon ML-316 generell informasjon Emnekode: ML-316 Emnenavn: Transfusjonsmedisin og klinisk immunologi Dato: 30.05.2018 Varighet: 3 timer Tillatte hjelpemidler: Merknader: Begge seksjoner (langsvar oppgavene-transfusjonsmedisin

Detaljer

Diagnostikk og oppfølging av cøliakipasienter klinikers og patologs perspektiv

Diagnostikk og oppfølging av cøliakipasienter klinikers og patologs perspektiv Diagnostikk og oppfølging av cøliakipasienter klinikers og patologs perspektiv Knut E. A. Lundin, Medisinsk klinikk Inger Nina Farstad, Patologiklinikken Hva er cøliaki? Normal proksimal tynntarm (Marsh

Detaljer

SENSORVEILEDNING FOR ICD-MD4020 VÅREN JUNI

SENSORVEILEDNING FOR ICD-MD4020 VÅREN JUNI SENSORVEILEDNING FOR ICD-MD4020 VÅREN 2013-4. JUNI Oppgave 1 a) - Prolaktin, ACTH, FSH, LH, veksthormon (GH), TSH produseres i forlappen. - Hovedfunksjoner: ACTH stimulerer kortisol (binyrebark), FSH stimulerer

Detaljer

Alkoholens effekter på immunsystemet

Alkoholens effekter på immunsystemet Alkoholens effekter på immunsystemet NFRAM Jubileumskonferanse i Bodø 12.10.16. Asle Enger, klinikkoverlege Trasoppklinikken Om alkohol og økt infeksjonsrisiko «I praksis hver eneste celle i kroppen kan

Detaljer

Fagplan For Immunologi

Fagplan For Immunologi Fagplan For Immunologi Embetsstudiet i medisin Universitetet i Tromsø Immunologisk avdeling, IMB Anne Husebekk 2006 FAGPLAN FOR IMMUNOLOGI I DEN MEDISINSKE STUDIEPLAN, UNIVERSITETET I TROMSØ 1. Overordnet

Detaljer

Barn påp. reise. 8. sept. 2006 Harald Hauge overlege

Barn påp. reise. 8. sept. 2006 Harald Hauge overlege Barn påp reise 8. sept. 2006 Harald Hauge overlege Risiko for alvorlig infeksjoner hos de minste barnna NORMENN PÅ REISE ÅR 2006 Ca. 1,2 mill. nordmenn dro ut av Norge juli med fly!! 1 av 3 blir syke på

Detaljer

Grunnleggende cellebiologi

Grunnleggende cellebiologi Grunnleggende cellebiologi Ann Kristin Sjaastad Sert. yrkeshygieniker, Dr. Philos HMS-seksjonen, NTNU Tema Cellens oppbygning Transportmekanismer Arvestoff og proteinsyntese Mutasjoner og genotoksisitet

Detaljer

NORGES TEKNISK-NATURVITENSKAPELIGE UNIVERSITET INSTITUTT FOR FYSIKK EKSAMEN I EMNE TFY4260 CELLEBIOLOGI OG CELLULÆR BIOFYSIKK

NORGES TEKNISK-NATURVITENSKAPELIGE UNIVERSITET INSTITUTT FOR FYSIKK EKSAMEN I EMNE TFY4260 CELLEBIOLOGI OG CELLULÆR BIOFYSIKK Side av 1 av5 NORGES TEKNISK-NATURVITENSKAPELIGE UNIVERSITET INSTITUTT FOR FYSIKK EKSAMEN I EMNE TFY4260 CELLEBIOLOGI OG CELLULÆR BIOFYSIKK Faglig kontakt under eksamen: Catharina Davies Tel 73593688 eller

Detaljer

frode l. jahnsen, Rikshospitalet, Oslo

frode l. jahnsen, Rikshospitalet, Oslo Immunologiske mekanismer SAMMENDRAG: Økningen av allergiske luftveissykdommer gjennom de senere tiår skyldes sannsynligvis et komplekst samspill mellom individets genetiske predisposisjon og en betydelig

Detaljer

Oncogenic Mutations Affecting Cell Proliferation

Oncogenic Mutations Affecting Cell Proliferation Oncogenic Mutations Affecting Cell Proliferation Fra RTK til Nucleus (Boka s.1070-74) Normalt kreves et vekst stimulerende signal ( growth factor eks. PDGF, EGF, NGF) for at celler skal gå inn i celledeling,

Detaljer

Sammenligningen mellom Arabidopsis thaliana genomet og de kjente genomene fra cyanobakterier, gjær, bananflue og nematode, viser bl. a.

Sammenligningen mellom Arabidopsis thaliana genomet og de kjente genomene fra cyanobakterier, gjær, bananflue og nematode, viser bl. a. Sammenligningen mellom Arabidopsis thaliana genomet og de kjente genomene fra cyanobakterier, gjær, bananflue og nematode, viser bl. a. Antall gener som er involvert i cellulær kommunikasjon og signaloverføring

Detaljer

Urinsyrekrystaller som adjuvans i fiskevaksiner

Urinsyrekrystaller som adjuvans i fiskevaksiner Norges fiskerihøgskole Urinsyrekrystaller som adjuvans i fiskevaksiner Bjarte Langhelle Masteroppgave i fiskehelse (60 stp) Desember 2013 Forord Forord Denne oppgaven ble utført ved Norges fiskerihøgskole,

Detaljer

Reproduksjon av dyrevirus. Adsorpsjon Penetrasjon og avkledning Replikasjon og transkripsjon Syntese og samling (assembly) av viruskapsid Frigjøring

Reproduksjon av dyrevirus. Adsorpsjon Penetrasjon og avkledning Replikasjon og transkripsjon Syntese og samling (assembly) av viruskapsid Frigjøring Reproduksjon av dyrevirus Adsorpsjon Penetrasjon og avkledning Replikasjon og transkripsjon Syntese og samling (assembly) av viruskapsid Frigjøring ATTACHMENT Click after each step to view process PENETRATION

Detaljer

Hvorfor øker forekomsten av allergi og astma?

Hvorfor øker forekomsten av allergi og astma? Hvorfor øker forekomsten av allergi og astma? PER BRANDTZÆG Forekomsten av allergi og astma viste en dramatisk økning i den vestlige verden mot slutten av 1900-tallet (1,2). I tillegg til personlig belastning

Detaljer

Benmargskreft. Nina Gulbrandsen Avdeling for blodsykdommer Oslo Universitetssykehus

Benmargskreft. Nina Gulbrandsen Avdeling for blodsykdommer Oslo Universitetssykehus Benmargskreft Nina Gulbrandsen Avdeling for blodsykdommer Oslo Universitetssykehus Oversikt Grunnleggende om blod og benmarg Fakta om benmargskreft Behandling Initial behandling Residivbehandling Støttebehandling

Detaljer

GMO og samfunnsnytte. GMO-vurderingskriterier PGD og ukjent bærerstatus Norsk vaksineoppfinnelse

GMO og samfunnsnytte. GMO-vurderingskriterier PGD og ukjent bærerstatus Norsk vaksineoppfinnelse Tidsskrift fra Bioteknologinemnda Nr. 4/2009 18. årgang GMO og samfunnsnytte GMO-vurderingskriterier PGD og ukjent bærerstatus Norsk vaksineoppfinnelse Genmodifisert sukkerbete Vi er alle «bønder» Syntetisk

Detaljer

Kontinuasjonseksamen/Utsatt prøve, Modul 1, blokk 3 Vår 2015. 1. Forklar begrepene betennelse og infeksjon. Hva er forskjellen?

Kontinuasjonseksamen/Utsatt prøve, Modul 1, blokk 3 Vår 2015. 1. Forklar begrepene betennelse og infeksjon. Hva er forskjellen? Kontinuasjonseksamen/Utsatt prøve, Modul 1, blokk 3 Vår 2015 Onsdag 12. august 2015 kl. 09:00-14:00 Oppgavesettet består av 4 sider Viktige opplysninger: Hjelpemidler: kalkulator av typen Citizen SR-270X

Detaljer

Immunstimulanter for potensiering av torskens naturlige immunsystem

Immunstimulanter for potensiering av torskens naturlige immunsystem Store programmer HAVBRUK - En næring i vekst Faktaark www.forskningsradet.no/havbruk Immunstimulanter for potensiering av torskens naturlige immunsystem Prosjekt: Immunostimulation of Atlantic cod (Gadus

Detaljer

Bachelorutdanning i sykepleie. Nasjonal eksamen i Anatomi, fysiologi og biokjemi. 31. mars 2016 Bokmål

Bachelorutdanning i sykepleie. Nasjonal eksamen i Anatomi, fysiologi og biokjemi. 31. mars 2016 Bokmål Bachelorutdanning i sykepleie Nasjonal eksamen i Anatomi, fysiologi og biokjemi 31. mars 2016 Bokmål Eksamenstid 4 timer Kl. 9.00 13.00 Eksamensoppgaven består av 5 oppgaver med delspørsmål og er på 9

Detaljer

(12) Oversettelse av europeisk patentskrift

(12) Oversettelse av europeisk patentskrift (12) Oversettelse av europeisk patentskrift (11) NO/EP 2132230 B1 (19) NO NORGE (1) Int Cl. C07K 16/42 (2006.01) A01K 67/027 (2006.01) A61P 37/06 (2006.01) Patentstyret (21) Oversettelse publisert 2014.09.1

Detaljer

Kapittel 20, introduksjon

Kapittel 20, introduksjon Kapittel 20, introduksjon Ekstracellulær signalisering Syntese Frigjøring Transport Forandring av cellulær metabolisme, funksjon, utvikling (trigga av reseptor-signal komplekset) Fjerning av signalet Signalisering

Detaljer

Diagnostikk av HIV-infeksjon

Diagnostikk av HIV-infeksjon Diagnostikk av HIV-infeksjon Anne-Marte Bakken Kran Førsteamanuensis, konst. overlege Mikrobiologisk avd. OUS, Ullevål HIV diagnostikk Primærdiagnostikk: Hvilke tester har vi og når skal de brukes? Analysestrategier

Detaljer

Bakgrunn Kvinner føder barn på et senere tidspunkt i livet enn tidligere Føder færre barn enn tidligere. Alder og fertilitet. Årsaker: Eggkvantitet

Bakgrunn Kvinner føder barn på et senere tidspunkt i livet enn tidligere Føder færre barn enn tidligere. Alder og fertilitet. Årsaker: Eggkvantitet Alder og fertilitet Mette Haug Stensen Senior klinisk embryolog Laboratoriesjef @ Bakgrunn Kvinner føder barn på et senere tidspunkt i livet enn tidligere Føder færre barn enn tidligere 23.05.14 Fakta:

Detaljer

BI 212- Protein Sorting - Kap. 17 Post-translasjonell modifisering og kvalitetskontroll i r-er (Del 17.6)

BI 212- Protein Sorting - Kap. 17 Post-translasjonell modifisering og kvalitetskontroll i r-er (Del 17.6) Før de sekretoriske proteiner transporteres videre fra ER-lumen til sitt endelige bestemmelsessted, blir de modifisert ; Dannelse av disulfid-bindinger Foldinger av proteinet Påleiring og prosessering

Detaljer

Kua, gutten og lymfeknuten immunologiske prinsipper for vaksinasjon

Kua, gutten og lymfeknuten immunologiske prinsipper for vaksinasjon MEDISIN OG VITENSKAP Tema Vaksinasjon Medisin og vitenskap tema Vaksinasjon Kua, gutten og lymfeknuten immunologiske prinsipper for vaksinasjon 2532 7 Sammendrag Vaksiner stimulerer immunsystemet ved å

Detaljer

FYS 3710 Biofysikk og Medisinsk Fysikk, 2015. 2 Cellebiologi. Einar Sagstuen, Fysisk institutt, UiO

FYS 3710 Biofysikk og Medisinsk Fysikk, 2015. 2 Cellebiologi. Einar Sagstuen, Fysisk institutt, UiO FYS 3710 Biofysikk og Medisinsk Fysikk, 2015 2 Cellebiologi Einar Sagstuen, Fysisk institutt, UiO CELLEBIOLOGI PROKARYOTE anaerobe kan leve uten tilførsel av oksygen mangler celle kjerne bakterier har

Detaljer

Oppgave: MED1100-3_OPPGAVE1_V17_ORD

Oppgave: MED1100-3_OPPGAVE1_V17_ORD Side 2 av 39 Oppgave: MED1100-3_OPPGAVE1_V17_ORD Del 1: Oppgaver i fysiologi Spørsmål 1: Hvordan fordeler blodet seg i sirkulasjonssystemet? Mest blod vil være i kapillærene, siden de samlet sett har størst

Detaljer

Borreliadiagnostikk ved Mikrobiologisk avdeling SIV. bioingeniør Anne-Berit Pedersen

Borreliadiagnostikk ved Mikrobiologisk avdeling SIV. bioingeniør Anne-Berit Pedersen Borreliadiagnostikk ved Mikrobiologisk avdeling SIV bioingeniør Anne-Berit Pedersen Borreliadiagnostikk - Hva gjøres rutinemessig - Hva gjøres av tilleggstester - Hvilke kriterier legges til grunn når

Detaljer

Global distribuering av HIVinfiserte Ekspanderende epidemi

Global distribuering av HIVinfiserte Ekspanderende epidemi HIV / AIDS - infeksjon - behandling HIV / AIDS 1981 første gang anerkjent som distinkt sykdom Opprinnelig overført fra sjimpanse Viruset kan ha sirkulert fra 1915-1941 Trolig sirkulert blant populasjoner

Detaljer

Eksamen i 3. semester, Kull H04, høstsemesteret 2005. Odontologi- ernæringsfysiologi- og medisinstudiet, Universitetet i Oslo

Eksamen i 3. semester, Kull H04, høstsemesteret 2005. Odontologi- ernæringsfysiologi- og medisinstudiet, Universitetet i Oslo Eksamen i 3. semester, Kull H04, høstsemesteret 2005 Odontologi- ernæringsfysiologi- og medisinstudiet, Universitetet i Oslo Tirsdag 10. januar 2006, kl 0900-1400 Oppgavesettet er på 3 sider (uten sensorveiledning)

Detaljer

Interferon som adjuvant i DNA-vaksine mot ILA-virus hos atlantisk laks (Salmo salar L.)

Interferon som adjuvant i DNA-vaksine mot ILA-virus hos atlantisk laks (Salmo salar L.) FAKULTET FOR BIOVITENSKAP, FISKERI OG ØKONOMI NORGES FISKERIHØGSKOLE Interferon som adjuvant i DNA-vaksine mot ILA-virus hos atlantisk laks (Salmo salar L.) - Kinetikk i antistoffrespons, effekt på drap

Detaljer

Virulensmekanismer hos virus Antivirale midler

Virulensmekanismer hos virus Antivirale midler Virulensmekanismer hos virus Antivirale midler PBM 336-2005 Siri Mjaaland Sykdomsfremkallende virus De mest prevalente infeksiøse sykdommene særlig i u-land er virussykdommer (vanskelig å behandle) De

Detaljer

Kapittel 16 Utvikling: differensielt genuttrykk

Kapittel 16 Utvikling: differensielt genuttrykk Kapittel 16 Utvikling: differensielt genuttrykk 1. Utvikling 2. Differensielt genuttrykks rolle i celledifferensiering 3. Polaritets rolle i cellebestemmelse 4. Embryonisk induksjon i cellebestemmelse

Detaljer

Innføring i flowcytometri Metode, instrument, standardisering

Innføring i flowcytometri Metode, instrument, standardisering 1 Innføring i flowcytometri Metode, instrument, standardisering Hilde Greva Sølberg Fagansvarlig bioingeniør Avd. for immunologi og transfusjonsmedisin. Dato: 28.11.18 2 Metode Tidligere metoder lot oss

Detaljer

Uke 16 (nb, spm. fra uke 16 og uke 17 overlapper ofte)

Uke 16 (nb, spm. fra uke 16 og uke 17 overlapper ofte) Uke 16 (nb, spm. fra uke 16 og uke 17 overlapper ofte) Høst 07 konte 28. Forklar begrepene celledeling og cellevekst, og sett begrepene i sammenheng med hyperplasi og hypertrofi. Celledeling vil si økning

Detaljer

Sensorveiledning Skriftlig utsatt eksamen MD4020 semester ICD kull 09

Sensorveiledning Skriftlig utsatt eksamen MD4020 semester ICD kull 09 NTNU Det medisinske fakultet Sensurfrist: 13.september 2011 Sensorveiledning Skriftlig utsatt eksamen MD4020 semester ICD kull 09 23. august 2011 Kl. 09.00 15.00 (16.00) Oppgavesettet er på 31 sider inklusive

Detaljer

Forelesninger i BI Cellebiologi. Protein struktur og funksjon - Kap. 3

Forelesninger i BI Cellebiologi. Protein struktur og funksjon - Kap. 3 Forelesninger i BI 212 - Cellebiologi Protein struktur og funksjon - Kap. 3 Tor-Henning Iversen, Plantebiosenteret (PBS),Botanisk institutt,ntnu e-mail : Tor-Henning.Iversen@chembio.ntnu.no Tlf. 73 59

Detaljer

VEILEDER: GUSTAV GAUDERNACK

VEILEDER: GUSTAV GAUDERNACK IMMUNSYSTEMETS MEKANISMER RELATERT TIL KREFT OG KREFTVAKSINE, SAMT EN VURDERING AV KREFTVAKSINE I KLINISK UTPRØVING VEILEDER: GUSTAV GAUDERNACK HENNING G. ØKLAND VIKAS K. SARNA KIARASH TAZMINI UNIVERSITETET

Detaljer

A v d eling f or patologi, OUS

A v d eling f or patologi, OUS Primære kutane B-celle lymfomer Hudlymfom kurs 17. mars 2011 Signe Spetalen, A v d eling f or patologi, OUS f agområdet h ematopatologi, M ontebello Disposisjon Kort oversikt over B-celle infiltrater i

Detaljer

Kreftforskning.no/myklebost. Eva Wessel Pedersen. Cancer Stem Cell Innovation Centre

Kreftforskning.no/myklebost. Eva Wessel Pedersen. Cancer Stem Cell Innovation Centre Stam Celler og Kreft Eva Wessel Pedersen Avdeling for Tumorbiologi,, Radium Hospitalet Cancer Stem Cell Innovation Centre Oversikt Stamceller generelt Hvorfor vi forsker på stamceller Kreft-stamceller

Detaljer

Bachelorutdanning i sykepleie. Nasjonal eksamen i Anatomi, fysiologi og biokjemi. 11. april Bokmål

Bachelorutdanning i sykepleie. Nasjonal eksamen i Anatomi, fysiologi og biokjemi. 11. april Bokmål Bachelorutdanning i sykepleie Nasjonal eksamen i Anatomi, fysiologi og biokjemi 11. april 2019 Bokmål Eksamenstid 4 timer Kl. 9.00 13.00 Ingen hjelpemidler tillatt Antall sider inkludert denne: 11 Klargjøring

Detaljer

Del I: Hjemme fra barnehagen

Del I: Hjemme fra barnehagen Ordinær eksamen, Modul 1 (MED/OD1100), blokk 3 Vår 2015 Torsdag 18. juni 2015 kl. 09:00-14:00 Oppgavesettet består av 3 sider, og 2 vedlegg. Hjelpemidler: kalkulator av typen Citizen SR-270X Del I: Hjemme

Detaljer