Immunstimulanter for potensiering av torskens naturlige immunsystem

Save this PDF as:
 WORD  PNG  TXT  JPG

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Immunstimulanter for potensiering av torskens naturlige immunsystem"

Transkript

1 Store programmer HAVBRUK - En næring i vekst Faktaark Immunstimulanter for potensiering av torskens naturlige immunsystem Prosjekt: Immunostimulation of Atlantic cod (Gadus morhua L.) larvae Immunstimulanter som beta-1,3-glukan og polymannuronsyrealginat ga bedre overlevelse og vekst i tørrfôrtilvenningsfasen. Baktericidalt permeabilitetsøkende protein (BPI) er et molekyl i det naturlige immunforsvaret hos torsk. Glukan og alginat ga økt syntese av dette molekylet i de fleste organer som ble studert. Bakgrunn og mål: Antimikrobielle peptider/proteiner er viktige komponenter i forsvaret mot mikrobielle infeksjoner. Baktericidalt permeabilitetsøkende protein (Bactericidal permeabilityincreasing protein, BPI) er et antimikrobielt peptid som tilhører lipopolysakkarid (LPS)- bindende proteinfamilien. BPI er en viktig del av det naturlige (innate) immunforsvaret mot Gram-negative bakterier. Potensialet til det naturlige immunsystemet er en hurtig, sterk og ikke-spesifikk respons mot en rekke patogener. LPS, beta-glukaner og polymannuronsyrealginat spiller en viktig rolle i aktiveringen av det naturlige immunsystemet. Oppdrett av torsk ligger i startgropen. Yngelproduksjonen er i dag preget av høy dødelighet som til dels er forårsaket av opportunistiske bakterier. For å redusere dødeligheten kan en mulig strategi være å stimulere det uspesifikke immunsystemet. Prosjektets mål var å undersøke de to immunstimulantene, β-1,3-d-glukan (chrysolaminaran isolert fra marine diatomeer) og polymannuronsyre alginats innvirkning på forskjellige immunparametre, vekst og overlevelse. Resultater: Immunstimulering av torskelarver ved forskjellige agens. Undersøkelse av vekst, overlevelse og mikrobiologi Rotatoriene; levende fôr ble anriket med immunstimulantene (chrysolaminaran og polymannuronsyre alginat) og tilført torskelarvene på forskjellige tidspunkter etter klekking. Larvene ble tilvent tørrfôr fra dag 18 og forsøkene varte i 4 uker. Den tidlige tørrfôrtilvenningen ga kraftig redusert vekst og økt dødelighet. Larver som fikk tilført glukan ga fortsatt vekst i tørrfôrtilvenningsfasen samt bedre overlevelse enn kontrollfisk (Figur 1). Også polymannuronsyre alginat hadde positiv effekt på overlevelsen (Figur 1). Det ble ikke funnet økt uttrykk av BPI i torskelarver etter administrasjon av levende fôr med inkorporert alginat eller beta-glukan, men det ble funnet økt overlevelse av larver ved tilvenning til tørrfôr etter at larvene hadde vært fôret på alginat/beta-glukan. I tillegg viste larvene som fikk beta-glukan bedre vekst (Figur 1). Larver som fikk beta-

2 glukan og alginat hadde et konstant innhold av bakterier i tarmen, mens de ikkestimulerte larvene hadde økt bakterietall. Figur 1. Overlevelse, daglig vektøkning, relativ overlevelseskurve og vekst hos torskelarver gitt Høy-M alginat (MA), glukan fra en marin diatome (CM) og i kontrollgruppen (Skjermo et al., 2006). Immunstimulering av voksen torsk. Analyse av BPI genekspresjon etter stimulering med beta-1,3-d-glukan og polymannuronssyre alginat Torsk ble injisert intraperitonealt med β-1,3-d-glukan (4 mg) og polymannuronsyre alginat (4 mg), kun 0.5 ml fosfatbufret saline (PBS) som kontroll og 5 fisk pr gruppe. Etter forskjellige tidspunkter ble fisken avlivet og blod ble lagt på lysisbuffer, mens nyre, milt, lever og hjerte ble lagt på RNA later. I tillegg ble blod frosset ved -80 o C. RNA ble isolert, cdna syntetisert og kvantifisert ved real-time PCR. Studiet har også inkludert kloning og evaluering av flere housekeeping gener som kontroller (18S, GAPDH, Cyclophilin A, og b-actin). Vi fant at 18S og cyclophilin var de beste kontroller i vårt system. Immunstimulering av torsk (ca. 100 g) ved intraperitoneal injeksjon ga økt uttrykk av BPI i blodet og dette uttrykket var størst 2 dager etter stimulering (Figur 2). Beta-1,3-Dglukan ga en høyere stimulering enn polymannuronsyre alginat. Både 18S og cyclophilin A ble brukt som housekeeping gener og disse ga omtrent samme relative stimuleringsuttrykk.

3 400 (n=5) Rel ati ve lev el of BPI /LB P mr NA Control β-glucan Alginate Control β-glucan Alginate Control β-glucan Alginate Day Day Day Figur 2. Uttrykk av BPI i blod hos torsk til forskjellige tidspunkter etter intraperitoneal injeksjon av β-1,3-d-glukan og polymannuronsyre alginat. Figur 3 viser at intraperitoneal injeksjon av beta-1,3-d-glukan resulterte i en kraftig stimulering av BPI produksjon i blod 2 dager etter injeksjon. Det var en viss variasjon mellom de 5 forskjellige individene (snitt 157.5). Figur 3. Uttrykk av BPI i blod (målt mot 18S og cyclophilin A). Torsk (ca. 100 g) ble injisert intraperitonealt med β-1,3-d-glukan. Etter 2 dager ble blodet høstet og analysert for uttrykk av BPI.

4 Uttrykk av BPI i lever, hjerte, milt og nyre (målt mot 18S). Det var også økt uttrykk av BPI i organer som lever, hjerte, milt og nyre med relative gjennomsnittsverdier på henholdsvis 48.6, 30.0, 13.9 og 5.7. Figur 4 viser uttrykk av BPI i blod i torsk etter intraperitoneal injeksjon av polymannuronsyre alginat 2 dager etter injeksjon. Som figuren viser, var det meget store individuelle variasjoner i uttrykk av BPI. Nivået av BPI uttrykk etter alginatstimulering (21.4) var lavere enn ved beta-1,3-d-glukanstimulering. Figur 4. Uttrykk av BPI i blod (målt mot 18S og cyclophilin A). Torsk (ca. 100 g) ble injisert intraperitonealt med polymannuronsyre alginat. Etter 2 dager ble blodet høstet og analysert for uttrykk av BPI. Uttrykk av BPI i lever, hjerte, milt og nyre ble målt mot 18S. Uttrykk av BPI i lever (snitt 135.4) var høyere enn i blod og lavt i hjerte (snitt 14.7) etter alginatstimulering og lavere enn ved glukanstimulering. Det var ubetydelig stimulering av BPI uttrykk i milt (snitt 2.1) og nyre (snitt 2.7) ved alginatstimulering. Analyse av naturlige ( innate ) forsvarsgenekspresjon etter immunstimulering Analyse av uttrykk av innate forsvarsgener etter in vivo stimulering innbefattet kloning og evaluering av forskjellige housekeeping gener som kontroller: I vårt system har 18S og cyclophilin A vært de beste kontrollene. Analysen ble etablert i samarbeid med prosjektet Marine biomolecules; properties and mechanisms for kvantifisering av nivået av BPI/LBP mrna i voksen fisk etter injeksjon av bakterier. Det ble forsøkt å finne sekvenser for tumor nekrose faktor alfa (TNF-α), transferrin og komplementfaktor C3. Fra et tidligere/pågående prosjekt ble sekvensen for BPI funnet. Det lyktes ikke å finne sekvenser for TNF-α og transferrin ved såkalt PCR-basert homologikloning. Derimot ble komplementfaktor C3 identifisert ved såkalt heterolog hybridisering av et lever cdna bibliotek med en DNA-probe av steinbit C3. Ved

5 sekvensanalyse av et større antall kloner ble det funnet 3 ulike C3-varianter. Disse er foreløpig ikke fullstendig sekvenserte. Det ble etablert spesifikke realtime-pcr assays for hver av disse og uttrykket ble undersøkt i lever hos torsk ved ulike tidspunkt etter injeksjon av bakterier (Figur 5). Her ble det ikke funnet noen klar økning i C3-uttrykket som følge av bakterieinjeksjonen (Figur 5). Heller ikke i andre organer ble det sett en økning. De tre variantene lavt, middels og høyt uttrykk av C3 var imidlertid uttrykt hos alle individer, noe som tyder på at det her er tre ulike isotyper av torsk C3 framfor tre alleler. Det ble videre etablert et kvantitativt realtime-pcr assay for torsk Toll-liknende reseptor 1 (TLR-1) i samarbeid med et annet pågående prosjekt. Heller ikke dette genet så ut til å bli indusert ved immunstimulering h 3h 6h 12h 1d 2d h 3h 6h 12h 1d 2d h 3h 6h 12h 1d 2d Figur 5. Uttrykk av 3 ulike C3 varianter (C3#2, C3#6, C3#15) i lever hos torsk til forskjellige tidspunkter etter intraperitoneal injeksjon av døde Vibrio anguillarum bakterier (bakterier: lysgrønne søyler, kontroll: mørkegrønne søyler). Metodikk for karakterisering av bakteriesamfunn i larver basert på PCR av 16S rdna ble forsøkt brukt til å karakterisere forskjeller. Selv om det er påvist og publisert klare forskjeller mellom ulike behandlingsregimer, var det ikke mulig å påvise forskjeller i bakteriesamfunnet som respons på immunstimulering i det materialet som ble undersøkt. Nytteverdi og anvendelse: Oppdrett av torsk ligger i startgropen. Yngelproduksjonen er i dag preget av høy dødelighet som til dels er forårsaket av opportunistiske bakterier. For å redusere dødeligheten kan en mulig strategi være å stimulere det uspesifikke immunsystemet. Glukan fra mikroalger ser ut til å ha en struktur som gjør det egnet som immunstimulant i torsk. Dette prosjektet har vist at glukan i fôr har potensiale til å gi økt overlevelse og vekst i en kritisk fase i livet til torsken.

6 Ny metodikk for karakterisering av mikrobielle samfunn tilknyttet larvers tarm og effekter av ulike anrikningsmedier på mikrobielle samfunn tilknyttet arvens tarm er utviklet. Metodikken er basert på PCR av 16S rdna fra hele bakteriepopulasjoner og vil kunne brukes i målinger av bakteriesamfunnets respons på ulike behandlinger /120 Ansvarlig: Norges fiskerihøgskole, Universitetet i Tromsø Prosjektleder: Jarl Bøgwald Kontaktperson: Jarl Bøgwald, Norges fiskerihøgskole, Universitetet i Tromsø Adresse: Breivika, 9037 Tromsø Telefon: Lenker: Samarbeidende institusjoner: SINTEF, Havforskningsinstituttet i Bergen

4.3 Oppdrettsmiljø for torskeyngel: Overgang til tørrfôr ved ulike saliniteter

4.3 Oppdrettsmiljø for torskeyngel: Overgang til tørrfôr ved ulike saliniteter Store programmer HAVBRUK - En næring i vekst Faktaark www.forskningsradet.no/havbruk 4.3 Oppdrettsmiljø for torskeyngel: Overgang til tørrfôr ved ulike saliniteter Anders Mangor-Jensen, Oguz Tasbozan og

Detaljer

Hvor langt er vi kommet med torskevaksiner?

Hvor langt er vi kommet med torskevaksiner? Hvor langt er vi kommet med torskevaksiner? Vera Lund og Helene Mikkelsen, Fiskeriforskning Susanna Børdal og Merete B. Schrøder, Norges fiskerihøgskole, Universitetet i Tromsø Kjersti Gravningen, PHARMAQ

Detaljer

Nytt fotopigment funnet hos fisk

Nytt fotopigment funnet hos fisk Nytt fotopigment funnet hos fisk I vår molekylære søken etter synspigmenter hos torsk ble et nytt fotopigment funnet, som tidligere ikke er kjent fra teleoster. Dette fotopigmentet hører til melanopsin

Detaljer

BAKTERIOLOGISK BALANSE OG KONTROLL I RAS. K.J.K. Attramadal (SINTEF Ocean)

BAKTERIOLOGISK BALANSE OG KONTROLL I RAS. K.J.K. Attramadal (SINTEF Ocean) BAKTERIOLOGISK BALANSE OG KONTROLL I RAS K.J.K. Attramadal (SINTEF Ocean) Mulige kilder til mikrober i landbasert oppdrett Luft Fôr Kolonisering av tarm, skinn og gjeller Fisk Tankvann Tankintern vekst

Detaljer

Evaluering av ulike formulerte fôr med hensyn på ernæringsmessig sammensetning, tekniske egenskaper og egnethet for tidlig weaning av kveitelarver

Evaluering av ulike formulerte fôr med hensyn på ernæringsmessig sammensetning, tekniske egenskaper og egnethet for tidlig weaning av kveitelarver Store programmer HAVBRUK - En næring i vekst Faktaark www.forskningsradet.no/havbruk Evaluering av ulike formulerte fôr med hensyn på ernæringsmessig sammensetning, tekniske egenskaper og egnethet for

Detaljer

NITO Bioingeniørfaglig Institutt kurs i Immunologi The Edge, Tromsø, 11. februar 2015. Generell Immunologi

NITO Bioingeniørfaglig Institutt kurs i Immunologi The Edge, Tromsø, 11. februar 2015. Generell Immunologi NITO Bioingeniørfaglig Institutt kurs i Immunologi The Edge, Tromsø, 11. februar 2015 Generell Immunologi Tor B Stuge Immunologisk forskningsgruppe, IMB Universitetet i Tromsø Innhold: 1. Immunsystemets

Detaljer

Mikrobiologi i Rotatorieresirkuleringsanlegget

Mikrobiologi i Rotatorieresirkuleringsanlegget Store programmer HAVBRUK - En næring i vekst Faktaark www.forskningsradet.no/havbruk Mikrobiologi i Rotatorieresirkuleringsanlegget Jose Rainuzzo (SINTEF Fiskeri og havbruk AS, 7465 Trondheim) og Arne

Detaljer

5.1 Evaluering av ulike formulerte fôr med hensyn på ernæringsmessig sammensetning, tekniske egenskaper og egnethet for weaning av torskelarver.

5.1 Evaluering av ulike formulerte fôr med hensyn på ernæringsmessig sammensetning, tekniske egenskaper og egnethet for weaning av torskelarver. Store programmer HAVBRUK - En næring i vekst Faktaark www.forskningsradet.no/havbruk 5.1 Evaluering av ulike formulerte fôr med hensyn på ernæringsmessig sammensetning, tekniske egenskaper og egnethet

Detaljer

Kjønnssortering av torskeyngel. Contact: Managing Director Dr. Reid Hole Tel: + 47 90 09 81 60, rhole@online.no

Kjønnssortering av torskeyngel. Contact: Managing Director Dr. Reid Hole Tel: + 47 90 09 81 60, rhole@online.no Kjønnssortering av torskeyngel Contact: Managing Director Dr. Reid Hole Tel: + 47 90 09 81 60, rhole@online.no GenderGuide AS GenderGuide AS ble etablert i 2005 med målsetting om å levere teknologi og

Detaljer

Vannbehandling i yngelanlegg av torsk fokus på mikrobiell kontroll. Ingrid Salvesen SINTEF Fiskeri og Havbruk avd Marin Ressurs Teknologi

Vannbehandling i yngelanlegg av torsk fokus på mikrobiell kontroll. Ingrid Salvesen SINTEF Fiskeri og Havbruk avd Marin Ressurs Teknologi Vannbehandling i yngelanlegg av torsk fokus på mikrobiell kontroll Ingrid Salvesen SINTEF Fiskeri og Havbruk avd Marin Ressurs Teknologi 1 Vannbehandling Mikrobiell kontroll? 1) Hindre introduksjon og

Detaljer

Grunnleggende kunnskap for vaksineutvikling

Grunnleggende kunnskap for vaksineutvikling Strategisamling FHF Trondheim 1. juni 2001 Grunnleggende kunnskap for vaksineutvikling Siri Mjaaland Veterinærinstituttet / FHI Bakgrunn Virussykdommer stort problem for oppdrettsnæringen Dagens vaksiner

Detaljer

IMTA, smittevernprinsippet og sykdom. Stein Mortensen

IMTA, smittevernprinsippet og sykdom. Stein Mortensen IMTA, smittevernprinsippet og sykdom Stein Mortensen Noen grunnleggende prinsipper Utsetting av levende organismer sjø er i prinsippet ikke lov (i henhold til Naturmangfoldsloven) Transport av levende

Detaljer

Resirkulering i marin akvakultur

Resirkulering i marin akvakultur Resirkulering i marin akvakultur Ingrid Salvesen SINTEF Fiskeri og Havbruk, Avd. Marin ressursteknologi To culture fish one has to culture the water kinesisk ordtak 1 Stabilitet - mikrobielt miljø Uttrykk

Detaljer

Kristin Hamre: God ernæringskvalitet til marine fiskelarver. Embryo og larver Risiko/nytte fisk Bærekraft

Kristin Hamre: God ernæringskvalitet til marine fiskelarver. Embryo og larver Risiko/nytte fisk Bærekraft Kristin Hamre: God ernæringskvalitet til marine fiskelarver Embryo og larver Risiko/nytte fisk Bærekraft Ernæringsbehov hos marine fiskelarver Det er gjort få studier av ernæringsbehovene hos marine fiskelarver,

Detaljer

Francisellose og utbreiing av smitte hos villtorsk i Noreg

Francisellose og utbreiing av smitte hos villtorsk i Noreg Francisellose og utbreiing av smitte hos villtorsk i Noreg Trond E. Isaksen 1, Karl F. Ottem 1, Egil Karlsbakk 2, Linda Andersen 1, Are Nylund 1 1 Institutt for biologi, Universitetet i Bergen 2 Havforskningsinstituttet

Detaljer

Kronisk gjellebetennelse hos laks i sjøvann mulige årsaker

Kronisk gjellebetennelse hos laks i sjøvann mulige årsaker Kronisk gjellebetennelse hos laks i sjøvann mulige årsaker Anne-Gerd Gjevre, Duncan Colquhoun, Terje Steinum, Mona Gjessing, Kai-Inge Lie and Anne-Berit Olsen Disposisjon Betydningen av kronisk gjellebetennelse

Detaljer

Oppfølging av helse og kvalitet hos oppdrettet rensefisk i Marine Harvest. Rensefiskleder Olav Breck Biologisk ansvarlig Espen Grøtan

Oppfølging av helse og kvalitet hos oppdrettet rensefisk i Marine Harvest. Rensefiskleder Olav Breck Biologisk ansvarlig Espen Grøtan Oppfølging av helse og kvalitet hos oppdrettet rensefisk i Marine Harvest Rensefiskkonferansen Gardermoen 08.02.16 Fiskehelseansvarlig MH Rensefisk Henriette Glosvik Rensefiskleder Olav Breck Biologisk

Detaljer

God ernæring gir sunnere fisk. Kristin Hamre og Ann-Cecilie Hansen NIFES

God ernæring gir sunnere fisk. Kristin Hamre og Ann-Cecilie Hansen NIFES God ernæring gir sunnere fisk Kristin Hamre og Ann-Cecilie Hansen NIFES Stamfiskernæring - torsk Utgangspunkt: Blir stamfisken ernæringsmessig utarmet av å gå i oppdrett? Stamfiskens helse og velferd Levedyktighet

Detaljer

Hvor farlig er det å puste inn bioaerosoler?

Hvor farlig er det å puste inn bioaerosoler? Hvor farlig er det å puste inn bioaerosoler? Symptomer og sykdom ved eksponering for bioaerosoler Helse effekter Infeksjon Patogener Toksiske effekter Mykotoksiner Inflammasjon Uspesifikt medfødt immunforsvar

Detaljer

1. VETERINÆRPREPARATETS NAVN. Norvax Minova 4WD vet. injeksjonsvæske, emulsjon 2. KVALITATIV OG KVANTITATIV SAMMENSETNING. Per dose 0,1 ml vaksine:

1. VETERINÆRPREPARATETS NAVN. Norvax Minova 4WD vet. injeksjonsvæske, emulsjon 2. KVALITATIV OG KVANTITATIV SAMMENSETNING. Per dose 0,1 ml vaksine: 1. VETERINÆRPREPARATETS NAVN Norvax Minova 4WD vet. injeksjonsvæske, emulsjon 2. KVALITATIV OG KVANTITATIV SAMMENSETNING Per dose 0,1 ml vaksine: Virkestoff(er): Aeromonas salmonicida subsp. salmonicida,

Detaljer

1. VETERINÆRPREPARATETS NAVN

1. VETERINÆRPREPARATETS NAVN 1. VETERINÆRPREPARATETS NAVN Alpha Marine Vibject injeksjonsvæske, emulsjon, vaksine til torsk 2. KVALITATIV OG KVANTITATIV SAMMENSETNING Virkestoff: 1 dose (0,1 ml) vaksine inneholder: Formaldehydinaktiverte

Detaljer

Biologiske arbeidsmiljøfaktorer

Biologiske arbeidsmiljøfaktorer Innhold Biologiske arbeidsmiljøfaktorer Temadag St. Olav, 2011 Bioaerosoler hva er de og hvor finnes de? Målestrategi og målemetoder Hvor farlig er det å puste inn bioaerosoler? Hva med nedbrytningsgasser?

Detaljer

Zebrafish as a model for human development and disease. Jon Vidar Helvik

Zebrafish as a model for human development and disease. Jon Vidar Helvik Zebrafish as a model for human development and disease. Jon Vidar Helvik Mann versus fish Zebrafish is an important model for human development and disease. Most human organ system can be study on a cellular

Detaljer

SAMMENDRAG... 4 1 INTRODUKSJON... 6

SAMMENDRAG... 4 1 INTRODUKSJON... 6 FORORD Denne oppgaven ble utført ved Institutt for Bioteknologi ved NTNU, Trondheim, under veiledning av Professor Olav Vadstein og PhD stipendiat Torunn Forberg. Jeg vil gjerne rette en stor takk til

Detaljer

Flervalgsoppgaver: Immunsystemet

Flervalgsoppgaver: Immunsystemet Flervalgsoppgaver - immunsystemet Hver oppgave har ett riktig svaralternativ. Immunsystemet 1 Vaksinasjon der det tilføres drepte, sykdomsfremkallende virus gir A) passiv, kunstig immunitet B) aktiv kunstig,

Detaljer

Carnobacterium divergens vs. Aeromonas salmonicida hos Atlanterhavs laks (Salmo salar L.) Hvem vil seire?

Carnobacterium divergens vs. Aeromonas salmonicida hos Atlanterhavs laks (Salmo salar L.) Hvem vil seire? Carnobacterium divergens vs. Aeromonas salmonicida hos Atlanterhavs laks (Salmo salar L.) Hvem vil seire? Mali Hartviksen, Josè L. G. Vecino, Anu Kettunen, Einar Ringø Atlanterhavslaks (Salmo salar L.)

Detaljer

Hvordan kan oppdretter skape og opprettholde mikrobiell stabilitet i RAS?

Hvordan kan oppdretter skape og opprettholde mikrobiell stabilitet i RAS? Hvordan kan oppdretter skape og opprettholde mikrobiell stabilitet i RAS? Kari Attramadal Mikrobiell kontroll: Spesifikke patogene og opportunister Spesifikke patogener bør stoppes av sterke hygieniske

Detaljer

Produksjon av rotatorier med høy tetthet i et resirkuleringsystem

Produksjon av rotatorier med høy tetthet i et resirkuleringsystem Store programmer HAVBRUK - En næring i vekst Faktaark www.forskningsradet.no/havbruk Produksjon av rotatorier med høy tetthet i et resirkuleringsystem Jose Rainuzzo (SINTEF Fiskeri og havbruk AS, 7465

Detaljer

Ny kunnskap om epiteliocystis hos laks

Ny kunnskap om epiteliocystis hos laks Ny kunnskap om epiteliocystis hos laks FHF-900800 Gjelleprosjekt aug2012-apr2015 NFR-233858 MultifacGillHealth apr2014-mar2017 Anne-Gerd Gjevre Fagansvarlig fiskehelse Foto: J Wiik-Nielsen Disposisjon

Detaljer

Alternative fôrråstoffer er bioprospektering løsningen?

Alternative fôrråstoffer er bioprospektering løsningen? Alternative fôrråstoffer er bioprospektering løsningen? trine.galloway@sintef.no FHL Midtnorsk Havbrukslag sin årssamling, 2.-3. mars 2010 SINTEF Fiskeri og havbruk AS 1 Hva er (marin) bioprospektering?

Detaljer

2.2 Mellomlagring og transport av rotatorier

2.2 Mellomlagring og transport av rotatorier Store programmer HAVBRUK - En næring i vekst Faktaark www.forskningsradet.no/havbruk 2.2 Mellomlagring og transport av rotatorier Ingrid Overrein, Jose Rainuzzo, Gunvor Øie, Øyvind Prestvik, Bart van Delsen,

Detaljer

Hovedtittel Eventuell undertittel

Hovedtittel Eventuell undertittel Sviktende rekruttering - Forfatter Resultat av overfiske eller oljeforurensing Hovedtittel Eventuell undertittel Reidar Toresen 1 1 Innhold Hvilke bestander er særlig interessante? Hva vet vi om beskatning?

Detaljer

Francisellose: -status i torskeoppdrett -Hvor kommer smitten fra? Duncan J. Colquhoun

Francisellose: -status i torskeoppdrett -Hvor kommer smitten fra? Duncan J. Colquhoun Francisellose: -status i torskeoppdrett -Hvor kommer smitten fra? Duncan J. Colquhoun Francisellose - ikke bare Norge????? Francisellose. villfisk oppdrettsfisk Affiserte fiskearter Bekreftet Francisellose:

Detaljer

LEKSJON 4: BIOTEKNOLOGI HVORDAN VI BRUKER NATURENS EGNE MEKANISMER TIL VÅR FORDEL, OG UTFORDRINGENE SOM FØLGER MED

LEKSJON 4: BIOTEKNOLOGI HVORDAN VI BRUKER NATURENS EGNE MEKANISMER TIL VÅR FORDEL, OG UTFORDRINGENE SOM FØLGER MED LEKSJON 4: BIOTEKNOLOGI HVORDAN VI BRUKER NATURENS EGNE MEKANISMER TIL VÅR FORDEL, OG UTFORDRINGENE SOM FØLGER MED KOMPETANSEMÅL Forklarebegrepene krysning og genmodifisering, og hvordan bioteknologi brukes

Detaljer

'1$YDNVLQHUÃHQÃQ\ÃYDNVLQDVMRQVVWUDWHJLÃ

'1$YDNVLQHUÃHQÃQ\ÃYDNVLQDVMRQVVWUDWHJLÃ '1$YDNVLQHUÃHQÃQ\ÃYDNVLQDVMRQVVWUDWHJLÃ $XGXQÃ1HUODQGÃ 'HWÃHUÃLQJHQÃWYLOÃRPÃDWÃYDNVLQHULQJÃHUÃHQÃDYÃKRYHGJUXQQHQHÃWLOÃDWÃILVNHRSSGUHWWÃ KDUÃYRNVWÃWLOÃHQÃDYÃ1RUJHVÃVW UVWHÃQ ULQJHUÃLÃO SHWÃDYÃGHÃVLVWHÃÃnUHQHÃ7UDVVÃLÃ

Detaljer

Bruk av helsefôr til laks (Salmo salar) i kampen mot lakselus (Lepeophtheirus salmonis)

Bruk av helsefôr til laks (Salmo salar) i kampen mot lakselus (Lepeophtheirus salmonis) Programkonferansen HAVBRUK 2012, 16. 18. april 2012 Bruk av helsefôr til laks (Salmo salar) i kampen mot lakselus (Lepeophtheirus salmonis) Linda B. Jensen 1,3, Fiona Provan 2, Julia Mullins 1, Kai Erik

Detaljer

Sammenligningen mellom Arabidopsis thaliana genomet og de kjente genomene fra cyanobakterier, gjær, bananflue og nematode, viser bl. a.

Sammenligningen mellom Arabidopsis thaliana genomet og de kjente genomene fra cyanobakterier, gjær, bananflue og nematode, viser bl. a. Sammenligningen mellom Arabidopsis thaliana genomet og de kjente genomene fra cyanobakterier, gjær, bananflue og nematode, viser bl. a. Antall gener som er involvert i cellulær kommunikasjon og signaloverføring

Detaljer

Effekt av fettsyresammensetning i Artemia på vekst, overlevelse og øyevandring hos kveitelarver

Effekt av fettsyresammensetning i Artemia på vekst, overlevelse og øyevandring hos kveitelarver Store programmer HAVBRUK - En næring i vekst Faktaark www.forskningsradet.no/havbruk Effekt av fettsyresammensetning i Artemia på vekst, overlevelse og øyevandring hos kveitelarver Kristin Hamre og Torstein

Detaljer

ILA sykdomsutvikling Opptak og spredning av virus i fisken

ILA sykdomsutvikling Opptak og spredning av virus i fisken ILA sykdomsutvikling Opptak og spredning av virus i fisken Workshop for kontroll med ILA på Radisson Blu, Værnes, 3-4 april 2017 Maria Aamelfot ILA sykdomsutvikling Opptak og spredning av virus i fisken

Detaljer

Utarbeiding av vaksineregimer og oppfølging av vaksinert rognkjeks i felt

Utarbeiding av vaksineregimer og oppfølging av vaksinert rognkjeks i felt Utarbeiding av vaksineregimer og oppfølging av vaksinert rognkjeks i felt FHF-prosjekt: 901264 Overordnende mål/del-prosjekter Arbeidspakke 1 Hvor fort utvikler beskyttende respons etter vaksinering Undersøke

Detaljer

Faktaark Figur 1. Molekylstruktur av HBCD (E. Heimstad, NILU) Store programmer

Faktaark  Figur 1. Molekylstruktur av HBCD (E. Heimstad, NILU) Store programmer Store programmer Faktaark www.forskningsradet.no/havkyst Utslipp av bromerte flammehemmere i Åsefjorden Prosjekt: Assessment of risk posed by high levels of the brominated flame retardant hexabromocyclododecane

Detaljer

Storskala forsøk med anrikning av rotatorier

Storskala forsøk med anrikning av rotatorier Prosjekt 185006/S40 Vedlegg 14 1 Storskala forsøk med anrikning av rotatorier Kristin Hamre, Kjartan Hovgaard, Halvard Hovland, Sam Penglase, Grethe Rosenlund til storskalaforsøket med torskelarver skulle

Detaljer

Lukka og semi-lukka teknologi for økt helse- og sykdomskontroll. Lill-Heidi Johansen Avd. leder, Forebyggende Fiskehelse CtrlAqua SFI Nofima

Lukka og semi-lukka teknologi for økt helse- og sykdomskontroll. Lill-Heidi Johansen Avd. leder, Forebyggende Fiskehelse CtrlAqua SFI Nofima Lukka og semi-lukka teknologi for økt helse- og sykdomskontroll Lill-Heidi Johansen Avd. leder, Forebyggende Fiskehelse CtrlAqua SFI Nofima Avd. Forebyggende Fiskehelse Innovasjoner for å forebygge, detektere

Detaljer

Arena Mat og Helse, Nofima 25 september 2012 Fagdag karbohydrater og fiber

Arena Mat og Helse, Nofima 25 september 2012 Fagdag karbohydrater og fiber Norsk deltakelse i EU prosjektet FibeBiotics ; fokus på polysakkaridbaserte kostfiber og helse S.H. Knutsen, Nofima Arena Mat og Helse, Nofima 25 september 2012 Fagdag karbohydrater og fiber Bakgrunn for

Detaljer

Probiotika og immunstimulerende midler for å bedre helse SATS PÅ TORSK Nettverksmøte 2011, 9-10 February. Kiron Viswanath

Probiotika og immunstimulerende midler for å bedre helse SATS PÅ TORSK Nettverksmøte 2011, 9-10 February. Kiron Viswanath Probiotika og immunstimulerende midler for å bedre helse SATS PÅ TORSK Nettverksmøte 2011, 9-10 February Kiron Viswanath Faculty of Biosciences and Aquaculture, University of Nordland Sykdommer på torsk:

Detaljer

BIOS 1 Biologi

BIOS 1 Biologi . Figurer kapittel 10: Menneskets immunsystem Figur s. 281 En oversikt over immunsystemet og viktige celletyper.> Immunsystemet Uspesifikt immunforsvar Spesifikt immunforsvar Ytre forsvar: hindrer mikroorganismer

Detaljer

Grunnleggende immunologi

Grunnleggende immunologi Grunnleggende immunologi Anne Storset anne.storset@nmbu.no Institutt for Mattrygghet og infeksjonsbiologi Norges miljø- og biovitenskapelige universitet 1 Sykdom Ervervet immunitet Medfødt immunitet Fysiske

Detaljer

klippfisk produksjon Ann Helen Hellevik Workshop faggruppe saltfisk / klippfisk Tromsø

klippfisk produksjon Ann Helen Hellevik Workshop faggruppe saltfisk / klippfisk Tromsø Resirkulering av salt i saltfisk og klippfisk produksjon Ann Helen Hellevik Workshop faggruppe saltfisk / klippfisk Tromsø 27.10.2010 Innhold: Resultater Del 1. Grunnleggende undersøkelser Del 2. Forsøk

Detaljer

Norecopas pris til fremme av de 3 R-ene

Norecopas pris til fremme av de 3 R-ene Norecopas pris til fremme av de 3 R-ene (Replacement, Reduction, Refinement) for 2013 Et diplom og kr. 30 000 Priskomitéen - Lasse A. Skoglund, akademia - Heidi Bugge, forvaltning - Torill Malmstrøm, dyrevernorganisasjoner

Detaljer

Utvikling av strategi for tidlig overgang til tørrfôr hos torsk i kommersielle anlegg med ulike produksjonsstrategier

Utvikling av strategi for tidlig overgang til tørrfôr hos torsk i kommersielle anlegg med ulike produksjonsstrategier RAPPORT 23/2002 Utgitt desember 2002 Utvikling av strategi for tidlig overgang til tørrfôr hos torsk i kommersielle anlegg med ulike produksjonsstrategier Hans Kristian Strand Norut Gruppen er et konsern

Detaljer

Cellebiologiske prosesser som respons på virusinfeksjon

Cellebiologiske prosesser som respons på virusinfeksjon Cellebiologiske prosesser som respons på virusinfeksjon PBM 336 2005 Siri Mjaaland Infeksjoner - immunresponser 1 Figure 2-49 Interferoner Uspesifikk immunitet viral infeksjon stimulerer direkte produksjon

Detaljer

Amplifikasjonsteknikker - andre metoder

Amplifikasjonsteknikker - andre metoder Amplifikasjonsteknikker - andre metoder Svein Arne Nordbø TH-28973 17.03.15 Alternative amplifikasjonsmetoder Templat-amplifikasjons metoder Signal-amplifikasjonsmetoder Templat-amplifikasjons metoder

Detaljer

Forløp av ikke-adaptiv og adaptiv immunrespons. Mononukleære celler, metylfiolett farging

Forløp av ikke-adaptiv og adaptiv immunrespons. Mononukleære celler, metylfiolett farging Forløp av ikke-adaptiv og adaptiv immunrespons Mononukleære celler, metylfiolett farging 1 Nøytrofile granulocytter Gjenkjennelsesprinsipper medfødt vs. adaptiv immunitet Toll Like Receptors Mikroorganismer

Detaljer

Rensefiskhelse tapsårsaker og smittemodeller

Rensefiskhelse tapsårsaker og smittemodeller Rensefiskhelse tapsårsaker og smittemodeller Veterinærinstituttet: Duncan Colquhoun, Arve Nilsen, Øyvind Vågnes, Eirik Biering Havforskningsinstituttet: Egil Karlsbakk, Stein Mortensen Universitetet i

Detaljer

Hva er Immunterapi? Anders Sundan Senter for myelomforskning, NTNU

Hva er Immunterapi? Anders Sundan Senter for myelomforskning, NTNU Hva er Immunterapi? Anders Sundan Senter for myelomforskning, NTNU 1 3 typer immunterapi; Antistoffer som aktiverer immunforsvaret mot kreftcellene. (Anti-CTLA4, -PD1/PD1L) Antistoffer som binder kreftceller

Detaljer

Utfordringer i oppdrett av Berggylt. - Produksjon - Avl - Alle foto: E. Hauge

Utfordringer i oppdrett av Berggylt. - Produksjon - Avl - Alle foto: E. Hauge Utfordringer i oppdrett av Berggylt - Produksjon - Avl - Alle foto: E. Hauge Bakgrunn for prosjektet 7 lokale lakseoppdrettere i Sogn og fjordane går i 2014 sammen om å finansiere oppstart av Berggylt

Detaljer

VEDLEGG I PREPARATOMTALE

VEDLEGG I PREPARATOMTALE VEDLEGG I PREPARATOMTALE 1 1. VETERINÆRPREPARATETS NAVN Norvax Minova 6 vet. injeksjonsvæske, emulsjon 2. KVALITATIV OG KVANTITATIV SAMMENSETNING Per dose 0,1 ml vaksine: Virkestoffer: Aeromonas salmonicida

Detaljer

Ny kunnskap om epiteliocystis hos laks

Ny kunnskap om epiteliocystis hos laks Ny kunnskap om epiteliocystis hos laks FHF-900800 Gjelleprosjekt aug2012-apr2015 NFR-233858 MultifacGillHealth apr2014-mar2017 Anne-Gerd Gjevre, Jannicke Wiik-Nielsen, Mark Powell * og Duncan Colquhoun

Detaljer

T celle aktivering og HLA Trond S. S. Halstensen

T celle aktivering og HLA Trond S. S. Halstensen T celle aktivering og HLA Trond S. S. Halstensen T-celler og Thymus T cellens identifisering av antigener Human Leukocyt Antigen (HLA) restriksjon, CD4 og CD8 Antigen prosessering: cytosol- og endocytisk

Detaljer

Rapport nr. 304/83 FÔRING AV PELSDYR MED ANTIBIOTIKAHOLDIG ENSILASJE Oppfølging av tidligere forsøk

Rapport nr. 304/83 FÔRING AV PELSDYR MED ANTIBIOTIKAHOLDIG ENSILASJE Oppfølging av tidligere forsøk Rapport nr. 304/83 FÔRING AV PELSDYR MED ANTIBIOTIKAHOLDIG ENSILASJE Oppfølging av tidligere forsøk RAPPORT-TITTEL FÔRING AV PELSDYR MED ANTIBIOTIKAHOLDIG ENSILASJE Oppfølging av tidligere forsøk RAPPORTNUMMER

Detaljer

Havbruksforskning

Havbruksforskning Havbruksforskning 2000 2005 Magny S Thomassen Programstyreleder for Havbruk - Produksjon av akvatiske organismer Hovedmål Programmet skal medvirke til å sikre og videreutvikle det faglige grunnlaget for

Detaljer

Gunvor Øie, Sunniva Kui, Ingrid Overrein og Kjell Inge Reitan

Gunvor Øie, Sunniva Kui, Ingrid Overrein og Kjell Inge Reitan Gunvor Øie, Sunniva Kui, Ingrid Overrein og Kjell Inge Reitan SINTEF RAPPORT TITTEL SINTEF Fiskeri og havbruk AS Postadresse: 7465 Trondheim Besøksadresse: SINTEF, Forskningssenteret på Rotvoll Arkitekt

Detaljer

Bruk av genteknologiske analyser ved diagnostikk av luftveisinfeksjoner. Gardermoen 27.02.08. Svein Arne Nordbø

Bruk av genteknologiske analyser ved diagnostikk av luftveisinfeksjoner. Gardermoen 27.02.08. Svein Arne Nordbø Bruk av genteknologiske analyser ved diagnostikk av luftveisinfeksjoner Gardermoen 27.2.8 Svein Arne Nordbø Aktuelle genteknologiske metoder Hybridiseringsmetoder Ampifikasjonsmetoder PCR Konvensjonell

Detaljer

Konferanse program 4. 5. Scandic Bergen City. Støttes av:

Konferanse program 4. 5. Scandic Bergen City. Støttes av: Konferanse program Scandic Bergen City 4. 5. Støttes av: Åpningssesjon Møteleder: Grethe Adoff Onsdag 4. Februar 09:00 Registrering 11:10 Matproduksjon i Lysefjorden? 10:00 Velkommen Øivind Strand, IMR

Detaljer

6NLIWHVYLNÃYHGÃ+DYIRUVNQLQJVLQVWLWXWWHWÃ$XVWHYROOÃIRUVNQLQJVVWDVMRQÃ'HÃILNNÃ RQVGDJ

6NLIWHVYLNÃYHGÃ+DYIRUVNQLQJVLQVWLWXWWHWÃ$XVWHYROOÃIRUVNQLQJVVWDVMRQÃ'HÃILNNÃ RQVGDJ 9HOO\NNHWNOHNNLQJDYO\VLQJL$XVWYROO 6nODQJWVHUGHWYHOGLJEUDXWPHGO\VLQJODUYHQHYnUHIRUWHOOHU$QQH%HULW 6NLIWHVYLNYHG+DYIRUVNQLQJVLQVWLWXWWHW$XVWHYROOIRUVNQLQJVVWDVMRQ'HILNN LQQHJJHQHWLUVGDJNOHNWHGHPSnO UGDJRJJnULJDQJPHGVWDUWIRULQJDLGDJ

Detaljer

Kosmos SF. Figurer kapittel 8 Den biologiske tidsalderen Figur s. 214 BIOTEKNOLOGI. Næringsmiddelindustri. Landbruk. Akvakultur

Kosmos SF. Figurer kapittel 8 Den biologiske tidsalderen Figur s. 214 BIOTEKNOLOGI. Næringsmiddelindustri. Landbruk. Akvakultur Figurer kapittel 8 Den biologiske tidsalderen Figur s. 214 Proteiner fra olje og gass Bryggerier Meierivirksomhet Næringsmiddelindustri Fiskeavl Akvakultur Genmodifiserte organismer Planteavl Landbruk

Detaljer

Antimikrobiell aktivitet i skinn hos fisk

Antimikrobiell aktivitet i skinn hos fisk Antimikrobiell aktivitet i skinn hos fisk av Janitha Ormøy Singdahlsen Mastergradsoppgave i fiskehelse (30 stp) Institutt for marin bioteknologi Norges fiskerihøgskole Universitetet i Tromsø Mai 2008 Sammendrag:

Detaljer

Økologiske effekter av naturlig og regulert ferskvannsavløp på norskekystens marine system

Økologiske effekter av naturlig og regulert ferskvannsavløp på norskekystens marine system Sognefjordkonferansen: «FISKETOM SOGNEFJORD hva nå?» 5 6 September 212 Økologiske effekter av naturlig og regulert ferskvannsavløp på norskekystens marine system Stig Skreslet Professor Emeritus Fakultet

Detaljer

Oppgave: MED1100-3_OPPGAVE2_H16_KONT

Oppgave: MED1100-3_OPPGAVE2_H16_KONT Side 10 av 35 Oppgave: MED1100-3_OPPGAVE2_H16_KONT Del 1: Ola har en arvelig betinget kombinert immundefekt med mangel på både T-celler og B-celler. Ola får derfor gjentatte Hvorfor er Ola beskyttet mot

Detaljer

13/ Svar til Fiskeri og kystdepartementet. Utdypet faglig bakgrunn for rådene. 1. Genetiske interaksjoner

13/ Svar til Fiskeri og kystdepartementet. Utdypet faglig bakgrunn for rådene. 1. Genetiske interaksjoner 13/12-2007 Svar til Fiskeri og kystdepartementet - Torskeoppdrett og stedegne stammer av kysttorsk Utdypet faglig bakgrunn for rådene 1. Genetiske interaksjoner Genetisk påvirkning på ville bestander er

Detaljer

røde blodceller. EPO produseres i nyrene men utøver sin primære effekt inne i

røde blodceller. EPO produseres i nyrene men utøver sin primære effekt inne i EPO ERYTROPOIETIN Det skrives mye i mediene om EPO og sykling for tiden. Dessverre er det ikke alt som er helt korrekt. Jeg ønsker derfor å prøve å rydde litt opp i begrepene kring EPO med denne artikkelen.

Detaljer

FRANCISELLOSE I TORSKEOPPDRETT

FRANCISELLOSE I TORSKEOPPDRETT Frisk Torsk FRANCISELLOSE I TORSKEOPPDRETT STATUS RAPPORT En sammenfatning av status på aktiviteter knyttet til Francisella i norsk torskeoppdrettsnæring. Mai 2009 Foto: Pharmaq Innhold 1. Innledning...

Detaljer

Oversikt over kap. 11. Kap. 11 Den direkte påvisning av genotype skiller individuelle genomer. Fire klasser av DNA polymorfismer.

Oversikt over kap. 11. Kap. 11 Den direkte påvisning av genotype skiller individuelle genomer. Fire klasser av DNA polymorfismer. Kap. 11 Den direkte påvisning av genotype skiller individuelle genomer Oversikt over kap. 11 Fire klasser av DNA variasjon til direkte påvisning av genotype. Metoder som bruker hybridisering, elektroforese,

Detaljer

Erfaringer og utfordringer med RAS i røyeoppdrett

Erfaringer og utfordringer med RAS i røyeoppdrett Erfaringer og utfordringer med RAS i røyeoppdrett Av: Sten I. Siikavuopio og Steinar Skybakmoen Seminar Sunndalsøra 27.-28. februar 2008 Røyas utbredelse 4 4 22 * 7 Konsesjoner for røye totalt 52 To i

Detaljer

BIOKJEMI MED BIOTEKNOLOGI

BIOKJEMI MED BIOTEKNOLOGI EKSAMEN BIOKJEMI MED BIOTEKNOLOGI Dato: 22.05.06 Tid: Kl. 09.00-13.00 Antall timer: 4 Antall studiepoeng: 6 Antall sider: 5 (herav 2 vedlegg) Fagansvarlig: Sven Olav Aastad Tillatte hjelpemidler: Kalkulator

Detaljer

LeppeProd Framdriftsrapport LeppeProd 1. halvår 2012 /JB

LeppeProd Framdriftsrapport LeppeProd 1. halvår 2012 /JB Framdriftsrapport Leppeprod Framdrift 1_. Halvår 2012 Status framdrift En er nå snart halvveis med prosjektet Produksjon av berggylt» (LeppeProd). En er således midt i en rekke av FoU-forsøk; der en delvis

Detaljer

Epigenetikk; arvesynden i ny innpakning? Dag O. Hessen University of Oslo, Dept. Biology Center of Ecological and Evolutionary Synthesis (CEES)

Epigenetikk; arvesynden i ny innpakning? Dag O. Hessen University of Oslo, Dept. Biology Center of Ecological and Evolutionary Synthesis (CEES) Epigenetikk; arvesynden i ny innpakning? Dag O. Hessen University of Oslo, Dept. Biology Center of Ecological and Evolutionary Synthesis (CEES) Den genetiske kode Oppnøstingen av den genetiske kode foregikk

Detaljer

Begynnende immunitet: 500 døgngrader etter vaksinasjon for de bakterielle antigenene og SPDV, og 608 døgngrader etter vaksinasjon med IPNV.

Begynnende immunitet: 500 døgngrader etter vaksinasjon for de bakterielle antigenene og SPDV, og 608 døgngrader etter vaksinasjon med IPNV. PREPARATOMTALE 1 1. VETERINÆRPREPARATETS NAVN Aquavac PD7 vet. injeksjonsvæske, emulsjon 2. KVALITATIV OG KVANTITATIV SAMMENSETNING Per dose 0,1 ml vaksine: Virkestoffer: Salmon pancreas disease virus

Detaljer

Studier av lipider i rotatorier produsert med høy tetthet i et resirkuleringsystem

Studier av lipider i rotatorier produsert med høy tetthet i et resirkuleringsystem Store programmer HAVBRUK - En næring i vekst Faktaark www.forskningsradet.no/havbruk Studier av lipider i rotatorier produsert med høy tetthet i et resirkuleringsystem Jose Rainuzzo (SINTEF Fiskeri og

Detaljer

Effekter og analyser av alkylfenoler. Stepan Boitsov Gruppe Marin Miljøkvalitet, HI

Effekter og analyser av alkylfenoler. Stepan Boitsov Gruppe Marin Miljøkvalitet, HI Effekter og analyser av alkylfenoler Stepan Boitsov Gruppe Marin Miljøkvalitet, HI 1 1 OVERSIKT AV PRESENTASJONEN Biologiske effekter av alkylfenoler Etablering og validering av analysemetoder for alkylfenoler

Detaljer

Karakterisering av PISCINE MYOCARDITIS VIRUS (PMCV)

Karakterisering av PISCINE MYOCARDITIS VIRUS (PMCV) Karakterisering av PISCINE MYOCARDITIS VIRUS (PMCV) Aase B. Mikalsen Norges miljø og biovitenskapelige universitet CMS Introduksjon Kardiomyopatisyndrom/Cardiomyopathy syndrome (CMS) «Hjertesprekk» Rammer

Detaljer

Hvem skal ta seg av utviklingen av fôr til marin fisk?

Hvem skal ta seg av utviklingen av fôr til marin fisk? Hvem skal ta seg av utviklingen av fôr til marin fisk? Grethe Rosenlund a nutreco company Det gjør fôrindustrien a nutreco company Takk for oppmerksomheten Hvem skal ta seg av utviklingen av fôr til marin

Detaljer

Torskeutsetting - Fra plommesekk-iarver til yngelproduksjon.

Torskeutsetting - Fra plommesekk-iarver til yngelproduksjon. 31 Torskeutsetting - Fra plommesekk-iarver til yngelproduksjon. Jakob Gjøsæter Havforskningsinstituttet Forskningsstasjonen Flødevigen I 1865 gjorde G. O. Sars en oppdagelse som skulle få store følger

Detaljer

Genkartlegging. Hva er egentlig et genkart? Genetisk og fysisk kartlegging

Genkartlegging. Hva er egentlig et genkart? Genetisk og fysisk kartlegging NTNU Genkartlegging 1 Termin IC Frank Skorpen Institutt for laboratoriemedisin, barne- og kvinnesykdommer Hva er egentlig et genkart? Kartet over det humane genom gir oss posisjonen av de ca 25,000 genene

Detaljer

Hvordan trenger sårbakterier gjennom laksens hudbarriere?

Hvordan trenger sårbakterier gjennom laksens hudbarriere? Hvordan trenger sårbakterier gjennom laksens hudbarriere? Gustav Vaaje-Kolstad Akvakulturseminar, 17. desember 2015, Vitenparken Norwegian University of Life Sciences 1 Kitinnedrytning GH18 GH20 LPMO10

Detaljer

NYHETER. focus viral / primo. Et komplett og spesifikt utvalg av smarte fôr

NYHETER. focus viral / primo. Et komplett og spesifikt utvalg av smarte fôr NYHETER focus viral / primo Et komplett og spesifikt utvalg av smarte fôr SMARTfeed: For spesielt tøffe faser av produksjonssyklus SMARTfeed - functional fishfeed. BioMar var tidlig ute med smart fôr,

Detaljer

Nytte av prokalsitonin og nøytrofil CD64 som markør for postoperativ infeksjon

Nytte av prokalsitonin og nøytrofil CD64 som markør for postoperativ infeksjon Nytte av prokalsitonin og nøytrofil CD64 som markør for postoperativ infeksjon Kurs i hematologi 18. 19. mai 2015 KS møtesenter, Oslo Kristin Husby, Spesialbioingeniør Prosjektet er utført ved Tverrfaglig

Detaljer

Medikamentell Behandling

Medikamentell Behandling www.printo.it/pediatric-rheumatology/no/intro Medikamentell Behandling Versjon av 2016 13. Biologiske legemidler Gjennom bruk av biologiske legemidler har nye behandlingsprinsipper mot revmatisk sykdom

Detaljer

En nasjonal kunnskapsplattform for tidlige stadier med spesiell vekt på torsk

En nasjonal kunnskapsplattform for tidlige stadier med spesiell vekt på torsk Bergen, 9.-10. Februar, 2011 Torskenettverksmøte: En nasjonal kunnskapsplattform for tidlige stadier med spesiell vekt på torsk Ivar Rønnestad, Institutt for Biologi, Universitetet i Bergen Hva er en kunnskapsplattform?

Detaljer

PREPARATOMTALE. Gonazon

PREPARATOMTALE. Gonazon PREPARATOMTALE Gonazon 1. VETERINÆRPREPARATETS NAVN Gonazon konsentrat til injeksjonsvæske for hunner i laksefamilien. 2. KVALITATIV OG KVANTITATIV SAMMENSETNING HETTEGLASS INNEHOLDENDE KONSENTRAT : Virkestoff

Detaljer

Trenger vi mer eller mindre forsøksfisk?

Trenger vi mer eller mindre forsøksfisk? Trenger vi mer eller mindre forsøksfisk? Trenger vi mer eller mindre forsøksfisk? Nasjonal plattform for alternativer Renate Johansen renate.johansen@veths.no Ja, vi trenger mer forsøksfisk for å løse

Detaljer

Problembakterier karakterisering og genotyping. André Ingebretsen Avdeling for smittevern og Avdeling for mikrobiologi Oslo universitetssykehus

Problembakterier karakterisering og genotyping. André Ingebretsen Avdeling for smittevern og Avdeling for mikrobiologi Oslo universitetssykehus Problembakterier karakterisering og genotyping André Ingebretsen Avdeling for smittevern og Avdeling for mikrobiologi Oslo universitetssykehus Mikroorganismer finnes i alle miljøer? Estimat av biodiversitet

Detaljer

Hva er gode kvalitetsparametre for egg og yngel. Elin Kjørsvik Institutt for biologi Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet (NTNU)

Hva er gode kvalitetsparametre for egg og yngel. Elin Kjørsvik Institutt for biologi Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet (NTNU) 1 Hva er gode kvalitetsparametre for egg og yngel Elin Kjørsvik Institutt for biologi Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet (NTNU) 2 Hva kjennetegner god yngel i oppdrett? Produksjonsegenskaper

Detaljer

Helsestatus hos oppdrettstorsk

Helsestatus hos oppdrettstorsk Helsestatus hos oppdrettstorsk Hege Hellberg Sats på Torsk, Bergen 2011 Oversikt Kort om Veterinærinstituttets rolle som nasjonalt referanselaboratorium for fiskesykdommer Fiskehelserapporten 2010 Hvordan

Detaljer

Reproduksjon av dyrevirus. Adsorpsjon Penetrasjon og avkledning Replikasjon og transkripsjon Syntese og samling (assembly) av viruskapsid Frigjøring

Reproduksjon av dyrevirus. Adsorpsjon Penetrasjon og avkledning Replikasjon og transkripsjon Syntese og samling (assembly) av viruskapsid Frigjøring Reproduksjon av dyrevirus Adsorpsjon Penetrasjon og avkledning Replikasjon og transkripsjon Syntese og samling (assembly) av viruskapsid Frigjøring ATTACHMENT Click after each step to view process PENETRATION

Detaljer

Molekylærbiologi: Nøkkelen til alle levende organismer

Molekylærbiologi: Nøkkelen til alle levende organismer Molekylærbiologi: Nøkkelen til alle levende organismer Svein-Ole Mikalsen Náttúruvísindadeildin Megindeildin fyri náttúru- og heilsuvísindi Fróðskaparsetur Føroya Botanikk Zoologi Genetikk Mikrobiologi

Detaljer

Kveite - fokus på tidlige stadier

Kveite - fokus på tidlige stadier Torstein Harboe Kveite - fokus på tidlige stadier Programkonferanse HAVBRUK 2006 29. - 31. mars Prosjekter i programperioden (Havbruk): Kvalitet Muskelstruktur og kvalitet hos kveite Havforskningsinstituttet

Detaljer

Metode for å kartlegge DNA-et og båndmønsteret det har. Brukes for å kartlegge slektskap eller identifisere individer innenfor rettsmedisin.

Metode for å kartlegge DNA-et og båndmønsteret det har. Brukes for å kartlegge slektskap eller identifisere individer innenfor rettsmedisin. 8: Den bioteknologiske tidsalderen Figur side 238 Proteiner fra olje og gass Bryggerier Meierivirksomhet Næringsmiddelindustri Fiskeavl Akvakultur Genmodifiserte organismer Planteavl Landbruk Husdyravl

Detaljer

ILA virus HPR0 i norsk oppdrettslaks fylogeografi

ILA virus HPR0 i norsk oppdrettslaks fylogeografi Programkonferansen HAVBRUK 2012, Stavanger 16-18 april 2012 ILA virus HPR0 i norsk oppdrettslaks fylogeografi Trude M Lyngstad a, Anja B Kristoffersen a, Monika J Hjortaas a, Magnus Devold b, Vidar Aspehaug

Detaljer

VEDLEGG I PREPARATOMTALE

VEDLEGG I PREPARATOMTALE [Version 7, 08/2005] VEDLEGG I PREPARATOMTALE 1. VETERINÆRPREPARATETS NAVN LIPOGEN DUO vet. injeksjonsvæske, emulsjon Vaksine til regnbueørret. 2. KVALITATIV OG KVANTITATIV SAMMENSETNING Virkestoffer:

Detaljer