Gunvor Øie, Sunniva Kui, Ingrid Overrein og Kjell Inge Reitan

Transkript

1 Gunvor Øie, Sunniva Kui, Ingrid Overrein og Kjell Inge Reitan

2 SINTEF RAPPORT TITTEL SINTEF Fiskeri og havbruk AS Postadresse: 7465 Trondheim Besøksadresse: SINTEF, Forskningssenteret på Rotvoll Arkitekt Ebbellsvei Ranheim Telefon: Telefaks: E-post: Internet: Foretaksregisteret: NO MVA Små og store rotatorier i startfôring av torskeyngel FORFATTER(E) Gunvor Øie, Sunniva Kui, Ingrid Overrein og Kjell Inge Reitan OPPDRAGSGIVER(E) Landsdelsutvalget for Nord Norge RAPPORTNR. GRADERING OPPDRAGSGIVERS REF Åpen Anna Kristoffersen GRADER. DENNE SIDE ISBN PROSJEKTNR. ANTALL SIDER OG BILAG ELEKTRONISK ARKIVKODE PROSJEKTLEDER (NAVN, SIGN.) VERIFISERT AV (NAVN, SIGN.) I:82_bio/pro/820019Rotatorier/SINTEF RAPPORT store og små rot.doc Gunvor Øie Ingrid Overrein ARKIVKODE DATO GODKJENT AV (NAVN, STILLING, SIGN.) STF80A SAMMENDRAG Kjell Inge Reitan Målet med dette forsøket var å teste ut effekten av størrelsesforskjellen mellom Brachionus plicatilis og Brachionus rotundiformis i startfôring av torsk. I dette forsøket ble begge rotatorie artene testet ut i lik tetthet og i lik biomasse. Det ble benyttet 12 fiskekar, hvor 3 av karene ble fôret med store rotatorier i en tetthet på 5000 rotatorier per liter. I 3 kar ble det tilsatt små rotatorier i samme tetthet (5000 ind/liter), og i 3 kar ble det tilsatt små i samme biomasse som store rotatorier (12000 rotatorier per liter). Rotatorietettheten ble prøvd holdt på ett konstant nivå, slik at ved hver fôring ble det fôret opp til en tetthet på henholdsvis 5000 og rotatorier/liter. Larvenes vekst, veksthastighet og overlevelse ble målt underveis i forsøket. Både overlevelse og vekst den første viktige tiden etter at plommesekken var brukt opp, og vekten ved forsøkslutt var høyest i fiskekarene som fikk store rotatorier. STIKKORD NORSK ENGELSK GRUPPE 1 Rotatorier, Brachionus, torsk, startfôring Rotifers, Brachionus, cod, firstfeeding GRUPPE 2 Rotatorie størrelse, levendefôr Rotifer size, livefeed EGENVALGTE

3 2 INNHOLDSFORTEGNELSE 1 Mål Bakgrunn Material og metode Forsøksoppsett Prøvetaking Veksthastighet Fôringsregime Resultater Overlevelse Veksthastighet Vekt Diskusjon Overlevelse Veksthastighet Vekt Konklusjon Referanser... 13

4 3 1 Mål Målet med forsøket var å teste ut effekten av størrelsesforskjellen mellom Brachionus plicatilis og Brachionus rotundiformis i startfôring av torsk. I dette forsøket ble begge rotatorie artene testet ut i lik tetthet (5000 rotatorier/liter) og i lik biomasse (5000 store rotatorier = små rotatorier. 2 Bakgrunn Det har i senere tid vært satset mange ressurser på å utvikle oppdrett av marine fiskearter, som torsk, kveite, piggvar og steinbit, og Fiskeridepartementet beskriver i sin strategiplan for behovet for å bringe nye arter inn i oppdrett. Torsk er i dag den fremste kandidaten for nye arter i marin akvakultur, og FAO (2000) beskriver torsk som en meget lovende art og anslår at produksjonen kan komme opp i 1,5-2 millioner tonn i Norge har naturgitte forutsetninger for å kunne bli en ledende produsent av oppdrettstorsk. En viktig del av utfordringen for å etablere en kommersiell produksjon av torsk er å etablere en stabil og sikker produksjon av yngel med god kvalitet. For å oppnå en stabil yngel produksjon kreves kontroll med levendefôrkvaliteten og levendefôrtettheten i fiskekarene. I intensiv produksjon av torskeyngel inngår fôring med både rotatorier og Artemia. Det finnes to ulike rotatorie arter som brukes i oppdrett av marine fiskearter i Norge (se bildet, Figur 1). De to artene har forskjellig størrelse, ulik svømmeaktivitet, ulik veksthastighet og de må dyrkes ved ulike temperaturer og saliniteter. Ved klekking er torskelarvene 4-5 mm lang og lever kun på næring fra plommesekken. Munnen er lukket med en membran og svømmebevegelsene er tilfeldige og lite koordinert (Herbing et al., 1992). De første ukene etter klekking vil torskelarvenes hode utvikle seg raskt, både strukturelt og funksjonelt. De neste ukene vil allerede eksisterende skjelettstrukturer, som muskler og sener, vokse i tykkelse og styrke (Herbing et al.,1992). Torskelarvene starter å spise 2-5 dager etter klekking, avhengig av temperaturen. Larvenes aktivitet og svømmehastighet forandrer seg ved startfôringstidspunktet. Dette kan skyldes den økende viktigheten av ekstern fôropptak og ontogenetiske forandringer. Ved startfôring vil aktiviteten øke og svømmehastigheten avta (Skiftesvik, 1992). Denne forandringen i

5 4 svømmeaktivitet er også observert hos andre marine fiskelarver når energi kilden forandres fra endogent til eksogent fôr (Blaxter and Staines, 1971; Hunter and Kimbell., 1980). Tidligere arbeider (Puvanendran and Brown, 1999) har vist best vekst og overlevelse på torskelarver ved en byttedyrtetthet på 4000 rotatorie per liter. Larver som tilbys byttedyrtettheter på 4000 individ per liter viste en bedre orientering og fangst suksess, og de hadde lavere angrepsrate enn larver som fikk tilgang på lavere byttedyrtetthet. Forsøk med piggvar har vist at veksthastigheten til piggvar larvene i rotatorieperioden var høyere ved en byttedyrtetthet på 3000 ind/liter, enn ved 1000 ind/liter og ved 7500 ind/liter (Hohne Reitan et al. 2001). Ved for lav byttedyrtetthet vil fiskelarvene bruke mye energi på å fange levendefôret, og da er det viktig at levendefôret inneholder nok av de riktige næringsstoffene. Det er også viktig at levendefôrtettheten ikke blir for høy i fiskekarene. Dette fører til at fiskelarvene spiser kontinuerlig, og at magetømmingsraten øker. Dette vil føre til redusert veksteffektivitet hos larvene og økt fare for problemer med for høye bakteriebelastninger i fiskekarene. Brachionus rotundiformis: (s-type) µm lorica lengde C optimums temp. dyrkes i sjøvann (33-34 ) 100 µm Brachionus plicatilis: (L-type) µm lorica lengde C optimums temp. dyrkes i brakkvann (20 ) Figur 1. Rotatorien Brachionus rotundiformis (øverst) og Brachionus plicatilis.

6 5 3 Material og metode Torskegg ble transportert fra Austevoll (Havforskningsinstituttet) 4 dager før klekking. Eggene ble desinfisert med glutaraldehyd (400 ppm, 5 min). Dose og desinfiseringsperiode er avhengig av temperatur. Eggene i dette forsøket ble inkubert ved 8,4-8,7 C i egginkubatorer, og overført til larve kar rett før klekking. 3.1 Forsøksoppsett Det ble benyttet 12 fiskekar, hvor 3 av karene ble fôret med store rotatorier i en tetthet på 5000 rotatorier per liter. I 3 kar ble det tilsatt små rotatorier i samme tetthet (5000 ind/liter), og i 3 kar ble det tilsatt små i samme biomasse som store rotatorier (12000 rotatorier per liter). Rotatorietettheten ble prøvd holdt på ett konstant nivå, slik at ved hver fôring ble det fôret opp til en tetthet på henholdsvis 5000 og rotatorier/liter. Temperaturen i larvekarene ble gradvis økt til 12 C ved startfôring (Figur 2). Tettheten i larvekarene var 100 larver per liter, og larvekarene hadde ett volum på 70 liter. Larvene ble holdt i mørke fram til startfôring, og ved startfôring ble det plassert en lyspære (40W) over hvert kar. Luftboblingen ble gradvis økt for å unngå at larvene ble liggende på bunnen. Vannet ble tatt inn fra 90 m dyp i Trondheimsfjorden. Inntaksvannet ble sandfiltrert, membranfiltrert (0,2 µm) og mikrobielt modna i ett biofilter. Vanngjennomstrømningen i fiskekarene ble gradvis økt (Figur 2). Figur 2. Skjema for forsøksoppsettet. DAGER TEMP( C) LYS Mørke Lys(40w), kontunuerlig LUFTING Svak Økende lufting VANNUTSKIFTING Stagnant 1/dag 1,5/dag 2/dag 3/dag 4/dag ALGER Isochrysis galbana ROTATORIER Brachionus plicatilis(store eller små) ARTEMIA Artemia (standardprodusert) TØRRFÔR Tørrfôr Prøvetaking: Rotatorietelling i kar x x x x x x x x Fikser larver(tarmtelling) x x x Opptelling av døde x x x x x x x x x x x x x x x x x x x x x x Karbon/Nitrogen x x x x x Bilder x x x x

7 6 3.2 Prøvetaking Overlevelse ble registrert ved opptelling av døde annenhver dag. I tillegg ble overlevelsen beregnet ut fra antall innlagte egg og antall overlevende larver ved forsøksslutt. Larver for bestemmelse av individuelt karbon (n=12) ble overført til tinn kapsler, tørket ved 60 C i 48 timer og analysert i ett Carlo Erba Strumentazione Element Analyzer, model 1106, med acetanilide som standard. Tørrvekt ble beregnet ut fra formelen: µg Tørrvekt = µg Karbon * 2, Veksthastighet Veksthastigheten ble beregnet ved formelen: µ=(lnn t -ln N 0 )x100/t hvor N er tørrvekt ved tid 0 og ved tid t, og t er tid i dager. 3.4 Fôringsregime Rotatoriene ble dyrket opp på gjær og Rotimac (1,2 g gjær/mill rot+ 3% Rotimac av gjær mengden), og kulturene ble daglig fortynnet (20%). Før utfôring ble kulturene vasket og anriket med Protein Selco (24 timer, to doser 0,13 mg/l, ind/ml). Fiskelarvene ble fôret med rotatorier 3 ganger daglig fra dag 3 til dag 20. Ved dag 17 ble Artemia introdusert, og ved dag 31 ble det startet med tørrfôr (Figur 3). Artemia ble korttidsanriket med Marol E, og fôret ut i en tetthet på 1500 Artemia per liter den første dagen (3 fôringer per dag), og opptil 3000 Artemia per liter de neste dagene fram til dag 44. TORSKEFORSØK Dager etter klekking kar 1,2,3 Store rotatorier (5000 rot/l) Artemia (Marol E) Tørr fôr kar 4,5,6 Små rotatorier (5000 rot/l) Artemia (Marol E) Tørr fôr kar 7,8,9 Små rotatorier (12000 rot/l) Figur 3. Skjema for fôringsregime. Artemia (Marol E) Tørr fôr

8 % Overlevelse ved dag 45 Overlevelse (%) 7 4 Resultater 4.1 Overlevelse Overlevelsen i forsøket var høy i alle karene, og best i behandlingene som fikk store rotatorier (Figur 4), men forskjellen var ikke signifikant forskjellig ved t-test. Overlevelsen ved dag 45 var 37,2%±0.8 (gjennomsnitt for 3 kar) i fiskekarene som fikk store rotatorier og 32,7%±2,5 og 33,7%±1,1 i fiskekarene som fikk henholdsvis 5000 små rotatorier og små rotatorier store rotatorier 5000 små rotatorier (lik tetthet) små rotatorier (lik biomasse) Tid (dager) Figur 4. Overlevelsen (%) hos torskelarver fra startfôring til dag 45. Forsøket ble avsluttet ved dag 45, men fiskelarvene ble fortsatt fôret og røktet fram til flytting ved dag 61. I dette forsøket ble det ikke observert stor dødelighet etter flytting til nye fiskekar. Etter flytting ble temperaturen senket (ca. 6 C) og veksten ble registeret fram til dag 250. Overlevelsen ble også beregnet ut fra differansen mellom antall egg lagt inn i karene og opptelling av antall overlevende ved dag 45. Denne beregningsmetoden tar ikke hensyn til dødelighet i eggfase og klekkesuksess "store" 1200 "små" 5000 "små" Figur 5 Overlevelse beregnet ut fra opptelling av larver ved dag 45 (%). Beregnet utfra antall innlagte egg 4 dager før klekking.

9 8 4.2 Veksthastighet Det er viktig å oppnå en høy veksthastighet de første dagene etter startfôring. I dette forsøket var veksthastigheten (µ) fra dag 5 til dag 10 i gjennomsnitt 8,9% i karene fôret store rotatorier. I karene som fikk små rotatorier i samme tetthet var veksthastigheten 2,1% i ett kar, og i de to andre karene sultet fisken. Veksthastigheten i fiskekarene fôret rotatorier per liter var i gjenomsnitt 3,3%. 1 8 Veksthastighet per dag (%) store rotatorier 5000 små rotatorier små rotatorier Figur 6. Veksthastighet per dag hos torskelarver i perioden fra dag 5 til dag 10. Veksthastigheten i hele rotatoriefasen (dag 5 til dag 17) ble beregnet til gjennomsnittlig 10,1% i fiskekarene tilsatt store rotatorier, 5,9% i karene tilsatt små rotatorier i lik tetthet og 8,9 % i karene tilsatt rotatorier i samme biomasse som store rotatorier. Veksthastighet per dag (%) store 5000 små små rotatorier rotatorier rotatorier Figur 7. Veksthastighet per dag hos torskelarver i perioden fra dag 5 til dag 17.

10 µg Tørrvekt/larve Vekt Veksten i rotatorie perioden, målt i tørrvekt per larve (n=12), viser at fiskelarvene i de tre karene som fikk store rotatorier oppnådde den høyeste veksten. Ved dag 5 var det ingen signifikant forskjell (p>0.05) i vekten mellom gruppene som fikk 5000 store rotatorier, 5000 små rotatorier eller små rotatorier. Ved dag 10 var vekten på fiskelarvene fôret med 5000 store rotatorier signifikant høyere (p<0.05) enn i fiskekarene fôret med både 5000 og små rotatorier. Det samme resultatet ble observert ved dag 17, og i tillegg var vekten på fiskelarver fôret med små rotatorier signifikant høyere enn i fiskelarver fôret med 5000 små rotatorier. I ett av fiskekarene vokste fiskelarvene bedre i kar med små rotatorier enn i kar tilført 5000 store rotatorier, slik at vekten på fisken i dette karet var like høy som vekten i fiskekarene fôret store rotatorier Store 5000Store 5000Store 5000Små 5000Små 5000Små 12000Små 12000Små 12000Små Tid (dager) Figur 8. Vekt av torskelarver (µg tørrvekt/larve) i rotatorieperioden Fra dag 17 ble Artemia tilført fiskekarene sammen med rotatorier. Tørrvektsmålingene viste at torskelarvene som fikk store rotatorier oppnådde en gjennomsnittlig tørrvekt på 1335 µg/larve ved dag 31. Larvene som ble fôret med 5000 små rotatorier var signifikant mindre (tørrvekt på 1074 µg/larve) enn larvene fôret med store rotatorier. Det var ingen signifikant forskjell mellom fiskelarvene fôret med 5000 store rotatorier og fiskelarvene fôret med små rotatorier (1158 µg/larve), men spredningen i fiskekarene fôret små rotatorier var større. (12000 små rotatorier).

11 µg tørrvekt/larve Store 5000Store 5000Store 5000Små 5000Små 5000Små 12000Små 12000Små 12000Små Tid (dager etter klekking) Figur 9. Tørrvektsmålinger av fiskelarver (µg tørrvekt/larve) fra dag 5 til dag 31. Ved overflytting til nye fiskekar (ved dag 61) ble temperaturen gradvis senket til sjøvannstemperatur (ca. 6 C). Fisken ble fulgt videre til ca. dag 250 (Figur 7 ) mg Våtvekt , Figur 10. Vekt (mg våtvekt/larve) på torsk fra klekking til dag 250. Figur 11. Bilde av en 40 dagers gammel torsk (12 C)

12 11 5 Diskusjon 5.1 Overlevelse Overlevelsen i dette forsøket ble beregnet utfra to ulike metoder. Metoden med opptelling av døde larver annenhver dag gir ett overestimat for overlevelse, mens opptelling av antall fisk ved forsøksslutt gir ett minimumsestimat. Opptelling av døde larver underveis i forsøket gir ett for høyt overlevelsestall fordi det er vanskelig å telle alle døde larver de første dagene etter klekking. De døde larvene går fort i oppløsning. I tillegg vil eventuell kannibalisme føre til for høye overlevelsestall. Selv om denne metoden ikke gir ett nøyaktig tall på overlevelse, så gir metoden ett klart bilde på hvordan overlevelseskurven utvikler seg. Beregningsmetoden tar hensyn til prøveuttak. Opptelling ved forsøksslutt gir ett for lavt overlevelses tall på grunn av at egg ble lagt inn i fiskekarene fire dager før klekking, og dødligheten i eggfasen (etter transport og frem til klekking) ble ikke registrert. Klekkeprosenten ble heller ikke registrert. Den virkelige overlevelsen ligger ett sted mellom disse to beregningsmetodene. Overlevelsen var høy i alle behandlingene, og overlevelsen i tankene fôret med store rotatorier var høyere ved forsøkslutt enn de andre to behandlingene. Forskjellene i overlevelse oppsto etter at rotatorieperioden var over. Dette kan tyde på at fiskelarvene fôret med store rotatorier hadde en bedre ernærings status og var bedre rustet til å fordøye Artemia og tørrfôr. 5.2 Veksthastighet Veksthastigheten hos torskelarver varierer med temperatur, fysiske betingelser, fôrkvalitet og fôrkvantitet. Otterlei et al.(1999) har beregnet spesifikk veksthastighet for torskelarver ved ulike temperaturer, og ved 12 C ble veksthastigheten beregnet til 10-15% for perioden dag Denne beregningen er noe høyere enn det som ble observert i dette forsøket. Veksthastigheten i samme tidsperiode ved andre startfôringsforsøk utført ved SINTEF Fiskeri og havbruk har vist veksthastigheter mellom 2-10% i kontroll karene. Den store variasjonen i veksthastighet kan skyldes varierende eggkvalitet. Veksthastigheten i fiskekarene som fikk små rotatorier var lavere enn i fiskekarene som ble fôret store rotatorier. I karene som fikk rotatorier i samme tetthet sultet fiskelarvene i to av karene. Fiskelarvene sultet selv om de ble fôret rotatorier 3 ganger per døgn, og det var ikke tomt for

13 12 rotatorier i fiskekarene mellom hver fôring. Dette kan tyde på at det er for lite energi per fôrpartikkel til fiskelarvene. Den spesifikke veksthastigheten fra dag 5 til dag 17 er teoretisk beregnet til å øke fra 10% til 22% per dag (Otterlei et al.1999). I dette forsøket var veksthastigheten for denne perioden (dag5-17) 11% for fiskelarver fôret med store rotatorier og for fiskelarver fôret med små rotatorier var veksthastigheten 9% (samme biomasse) og 6% (samme tetthet). 5.3 Vekt Torskelarvene som ble fôret med store rotatorier viste både bedre overlevelse og vekst enn torskelarvene som ble fôret med små rotatorier ved forsøksslutt. Veksten de første 2 dagene etter exogen fôring ( ved dag 5) viste ingen forskjell i vekt hos fiskelarver fôret med store rotatorier sammenlignet med vekten hos fiskelarvene som fikk små rotatorier. Forsøk utført av Polo et al. (1992) viste at larver av gilthead seabream (Sparus aurata) selekterte for små rotatorier de første 8 dagene etter exogen fôring, og deretter selekterte de for større rotatorier. Larvene som fikk små rotatorier hadde en høyere fôrings suksess enn de som fikk større rotatorier. Men vekst og overlevelse hos gilthead seabream var høyere i larvetanker fôret en blanding av små og store rotatorier enn i tanker fôret små rotatorier alene, ved dag 15. Selv om fiskelarvene ble tilbudt samme biomasse av rotatorier, klarte ikke fiskelarvene som ble fôret små rotatorier å oppnå samme vekt ved forsøksslutt. Dette kan skyldes at fiskelarvene som tilbys store rotatorier får en større matpakke hver gang de spiser en rotatorie, og behovet for å fange nye rotatorier ble mindre. Disse larvene bruker da mindre energi på å fange rotatorier. Det er viktig at veksthastigheten er høy de første dagene etter at plommesekken er brukt opp. I løpet av denne tiden tåler fiskelarvene lite sulting. Tørrvekten på nyklekte torskelarver ligger i området µg tørrvekt per larve på de egg gruppene som tidligere har blitt analysert ved SINTEF Fiskeri og havbruk. De første dagene etter klekking vil tørrvekten gå ned pga. plommemassen blir brukt opp. Det er derfor viktig at torskelarvene blir tilbudt levendefôr, med god næringssammensetning og i riktig tetthet, straks de er klar for å spise.

14 13 6 Konklusjon Store rotatorier i startfôring av torsk gir høyere vekst og overlevelse hos torskelarver den første viktige tiden ved startfôring (dag 5-10). Store rotatorier gir en høyere veksthastighet igjennom hele rotatorieperioden (dag 5-17) Fiskelarver som ble fôret med store rotatorier og 1200 små rotatorier oppnådde den høyeste vekten mot slutten av Artemiaperioden, men spredningen i vekt, mot slutten av Artemiaperioden, har lavest i fiskelarver fôret med store rotatorier. 7 Referanser Puvanendran, V. og Brown, J.A Foraging, growth and survival of Atlantic cod larvae in different prey concentrations. Aquaculture 175, Hohne, K. Lipid digestive enzymes in developing larvae of the Atlantic cod (Gadus morhua) and turbot (Scophthalmus maximus). Dr. grads avhandling. ISBN X Hunt von Herbing, I.,T. Miyake,R.G.Boutilier and B.K.Hall The coupling of feeding and respiration in developing Atlantic cod Gadus morhua: implications for feeding and sutvival. Am. Zool. 31 (abstr 5). Blaxter and Staines, 1971, Food searching potential in marine fish larvae, p In D.J.Crisp (ed) Fourth European Marine Biology Symposium. Cambridge University Press. Cambridge. Hunter and Kimbell 1980, Early life history of Pacific macrel Scomber japonicus. Fish. Bull. U.S. 78: Skiftesvik,A.B.,1992. Changes in behaviour at onset of exogenous feeding in marine fish larvae. Can. J. Fish.Aquat. Sci, Vol.49,1992. Polo, A, Yufera, M. and Pascual, E. 1992, Feeding and growth of gilthead seabream (Sparus aurata L.) larvae in relation to the size of the rotifer strain used as food. Aquaculture, 103 /1992)