SBF51 A06015 RAPPORT. Vinduer og nye energikrav. Marit Thyholt
|
|
- Egil Nilssen
- 6 år siden
- Visninger:
Transkript
1 SBF51 A06015 RAPPORT Vinduer og nye energikrav Marit Thyholt SINTEF Byggforsk Arkitektur og byggteknikk November 2006
2 SINTEF RAPPORT TITTEL SINTEF Byggforsk AS Arkitektur og byggteknikk Vinduer og nye energikrav Postadresse: 7465 Trondheim Besøk: Alfred Getz vei 3 Telefon: Telefaks: Foretaksregisteret: NO MVA FORFATTER(E) Marit Thyholt OPPDRAGSGIVER(E) Glassbranseforbundet i Norge RAPPORTNR. GRADERING OPPDRAGSGIVERS REF. SBF51 A06015 Åpen Sverre Tangen GRADER. DENNE SIDE ISBN PROSJEKTNR. ANTALL SIDER OG BILAG sider ELEKTRONISK ARKIVKODE PROSJEKTLEDER (NAVN, SIGN.) VERIFISERT AV (NAVN, SIGN.) Marit Thyholt Inger Andresen ARKIVKODE DATO GODKJENT AV (NAVN, STILLING, SIGN.) Siri Hunnes Blakstad SAMMENDRAG Denne rapporten beskriver en analyse av energibehovet for småhus, hvor målet er å undersøke om det er mulig å benytte vinduer med dagens løsninger for karm og ramme, dvs uten isolert kjerne, og samtidig oppnå et årlig energibehov lik eller under foreslått energiramme for småhus. En forutsetning for analysen er det skal det benyttes lukkevinduer med tolags ruter (med lavemisjonsbelegg og argonfylling) samt fastvinduer med trelags ruter (med to lavemisjonsbelegg og argonfylling). Det skal heller ikke være nødvendig med kompenserende tiltak på andre bygningsdeler eller installasjoner for å overholde energirammen. Det er også et mål at gjennomsnittlig U-verdi bør ligge rundt 1,2, på tilsvarende måte som i grunnlaget for energirammeberegningene. For at en løsning med lukkevinduer med tolags ruter (ett lavemisjonsbelegg og argonfylling) og fastvinduer med trelagsruter (to lavemisjonsbelegg og argonfylling) ikke skal bidra til høyere energibehov enn energirammemodellen for småhus, må vindusarealet bestående av store fastvinduer, dvs 2,0 m x 2,0 m, utgjøre over 50 % av det samlede vindusarealet. Samtidig viser Tabell 2 at det må benyttes 16 mm hulrom i glassrutene. Vindusarealet må også i stor grad ha solrik orientering. I praksis vil en så stor andel og så store fastvinduer neppe være aktuelt. Dette innebærer at det med de valgte vindustypene ikke vil være mulig å oppnå like lavt energibehov som energirammemodellen for småhus, hvor det er forutsatt vinduer med tolags ruter med lavemisjonsbelegg og argonfylling, isolert kram og ramme, og med en gjennomsnittlig U-verdi på 1,2. Konklusjonen gjelder med de forutsetningene som er lagt til grunn for analysen. Andre løsninger, for eksempel en mer energieffektiv bygningsform, mer energieffektive løsninger for andre bygningsdeler eller installasjoner osv, vil kunne gi andre resultater. STIKKORD NORSK ENGELSK GRUPPE 1 Energi Energy GRUPPE 2 Forskrifter Regulations EGENVALGTE Vinduer Windows
3 2 INNHOLD 1 BAKGRUNN OG MÅLSETNING 3 2 METODE 3 3 U-VERDIER OG SOLTRANSMITTANS FOR VINDUER 4 4 VALG AV VINDUSAREALER OG BEREGNINGSRESULTATER 6 5 KONKLUSJON 7
4 3 1 Bakgrunn og målsetning I løpet av 2007 vil nye tekniske forskrifter tre i kraft. En viktig endring i nye tekniske forskrifter er et kravet til bygningers energiytelse vil bli vesentlig endret sammenlignet med kravene i tekniske forskrifter fra Regjeringen har i regjeringserklæringen ( Soria-Moria-erklæringen ) bestemt at kravene til nye boliger skal ned på lavenerginivå. I forslaget til energirammer som foreligger per i dag 1 er det i beregningsunderlaget lagt til grunn vinduer med gjennomsnittlig U-verdi på 1,2. Statens Bygningstekniske etat har forutsatt at denne verdien skal representere vinduer med tolags ruter med lavemisjonsbelegg og argonfylling samt med isolert karm og ramme. Av den grunn er det forutsatt soltransmittans for denne rutetypen i energirammeberegningene. Denne rapporten beskriver en analyse av energibehovet for småhus, hvor målet er å undersøke om det er mulig å benytte vinduer med dagens løsninger for karm og ramme, dvs uten isolert kjerne, og samtidig oppnå et årlig energibehov lik eller under foreslått energiramme for småhus. En forutsetning for analysen er det skal det benyttes lukkevinduer med tolags ruter (med lavemisjonsbelegg og argonfylling) samt fastvinduer med trelags ruter (med to lavemisjonsbelegg og argonfylling). Det skal heller ikke være nødvendig med kompenserende tiltak på andre bygningsdeler eller installasjoner for å overholde energirammen. Det er også et mål at gjennomsnittlig U-verdi bør ligge rundt 1,2, på tilsvarende måte som i grunnlaget for energirammeberegningene. 2 Metode I energiberegningene er det benyttet samme boligmodell som ligger til grunn for energirammeberegningene fra SINTEF Byggforsk (november 2006). I denne modellen er det forutsatt at vindus- og dørarealet utgjør samlet utgjør 20 % av oppvarmet areal, dvs 20 % av 160 m 2 BRA. U-verdier for vinduene er beregnet i forhold til faktisk størrelse, og basert på beregningsmetoden gitt i EN ISO fra Energiberegningene er foretatt med simuleringsprogrammet Energi i bygninger fra Programbyggerne, tilsvarende som for energirammeberegningene. Beregningene er foretatt for Oslo-klima. I foreliggende forslag til nye energikrav utgjør kravet til småhus 125 kwh/m 2 per år, pluss en korreksjonsnøkkel for areal. Denne korreksjonsnøkkelen kan ventes å bli endret i endelig forskrift. Beregnet årlig energibehov for den boligmodellen som er lagt til grunn for energirammeberegningene utgjør 129 kwh/m 2. I analysen i denne rapporten benyttes 129 kwh/m 2 som referanse for kravnivået, dvs det beregnede energibehovet med den valgte vindusløsningen skal ikke overskride 129 kwh/m 2 per år. 1 Thyholt og Dokka; Nye energikrav. Bygningsmodeller og faste inndata i energirammeberegningene. Nye energirammeberegninger. Notat fra SINTEF Byggforsk, november 2006.
5 4 3 U-verdier og soltransmittans for vinduer U-verdien for et vindu avhenger av type karm og ramme, rutetype, type forsegling i ruten samt vindusarealet og arealet på de ulike komponentene. U-verdien for vinduer kan i henhold til EN ISO beregnes etter likning (1). U w ΣAg U g + ΣA f U f + Σl g Ψg = () (1) ΣA + ΣA g f der A g er arealet av lysåpningen (m 2 ) A f er arealet av karm og ramme, eventuelt også gjennomgående sprosser (m 2 ) l g er omkretsen av lysåpningen (m) U g er varmgjennomgangskoeffisient for ruten () U f er varmgjennomgangskoeffisient for karm og ramme, eventuelt gjennomgående sprosser () Ψ g er den lineære varmgjennomgangskoeffisienten som følge av de kombinerte termiske effektene av rute, avstandsskinne og karm. For trevinduer med avstandsskinner i aluminium og stål (ikke rustfritt) utgjør dette kanttillegget 0,08 W/mK. For trevinduer med avstandsskinner med økte varmeisolerende egenskaper (kriterier gitt i EN ISO (2006)), utgjør kanttillegget 0,06 W/mK. I denne rapporten er det forutsatt bruk av både lukkevinduer og fastvinduer. Karm og eventuelt ramme er utført på tradisjonelt vis, dvs uten isolert kjerne. For lukkevinduet utgjør høyde på karm og rammen 100 mm, mens høyden for fastvinduet utgjør 50 mm. Tykkelsen (eller dybden) på karmen for fastvinduet utgjør 92 mm. For lukkevinduet utgjør tykkelsen på rammen 66 mm, og for karmen 92 mm. Gjennomsnittlig tykkelse for karm og ramme for lukkevinduet, beregnet i henhold til reglene i EN ISO , utgjør 79 mm. På grunnlag av disse målene er U-verdien for fastkarm, og for karm og ramme for lukkevinduet satt lik henholdsvis 1,58 og 1,63 i henhold til EN ISO , del D.3. For glassruten i fastvinduet er det forutsatt trelags glass, hvorav to glass med lavemisjonsbelegg med emisjonsfaktor 0,03. Hulrommene er forutsatt fylt med 90 % argon, og med hulromstykkelse 12 mm. U-verdi i senter av denne ruten er i henhold til Pilkington 2 U g =0,71. For tilsvarende rute, men med hulromstykkelse 16 mm, vil U-verdien i senter av ruten bli U g =0,56. For glassruten i lukkevinduet er det forutsatt tolags glass, hvorav ett glass med lavemisjonsbelegg med emisjonsfaktor 0,03. Hulrommet er forutsatt fylt med 90 % argon, og med hulromstykkelse 16 mm. U-verdi i senter for denne ruten er i henhold til Pilkington U g =1,10. For tolagsruten er det forutsatt bruk av isolerende avstandsskinne, eksempelvis SuperSpacer 3 eller en spacer av rustfritt stål. For trelagsruten er det forutsatt avstandsskinne i aluminium eller stål (ikke rustfritt). 2 Programmet Glass04 no, versjon Spacer av skummet silikon fra Edgetech, USA
6 5 Basert på likning (1) og opplysningene over om de ulike komponentene i vinduet, vil U-verdien for vinduer med ulike arealer bli som vist i Tabell 1. For trelagsvinduet er også U-verdien for et vindu med utvendige mål 1,2 meter x 1,2 meter vist, selv om dette arealet ikke er lagt til grunn for energiberegningene. Dette er et vindu som kan betraktes å ha U-verdi 1,1 når dette referansearealet er lagt til grunn. Tabell 1. U-verdi for trevinduer Vindusareal (m 2 ) 1,2 m x 1,2 m 0,8m x 1,2m 2,0 m x 2,0 m Lukkevindu 16 mm Tolags rute Fastvindu 12 mm Trelags rute Fastvindu 16 mm Trelags rute Lukkevindu 16 mm Tolags rute Fastvindu 12 mm Trelags rute Fastvindu 16 mm Trelags rute Høyde karm og ramme 100 mm 50 mm 50 mm 50 mm 50 mm 50 mm Bredde vindu 1,2 m 1,2 m 1,2 m 0,8 m 2,0 m 2,0 m Høyde vindu 1,2 m 1,2 m 1,2 m 1,2 m 2,0 m 2,0 m Areal vindu (A w ) 1,44 m 2 1,44 m 2 1,44 m 2 0,96 m 2 4,0 m 2 4,0 m 2 Areal karm og ramme (A f ) 0,44 m 2 0,23 m 2 0,23 m 2 0,36 m 2 0,39 m 2 0,39 m 2 Areal glass (A g ) 1,00 m 2 1,21 m 2 1,21 m 2 0,60 m 2 3,61 m 2 3,61 m 2 Omkrets lysåpning (l g ) 4,0m 4,4 m 4,4 m 3,2 m 7,0 m 7,6 m U-verdi karm og ramme (U f ) 1,63 1,58 1,58 1,63 1,58 1,58 U-verdi senter i glassrute (U g ) 1,10 0,71 0,56 1,10 0,71 0,56 Kanttillegg (Ψ g ) 0,06 W/mK 0,08 W/mK 0,08 W/mK 0,06 W/mK 0,08 W/mK 0,08 W/mK U-verdi vindu (U w ) 1,43 1,09 0,97 1,50 0,94 0,81 For tolagsruten med ett lavemisjonsbelegg er soltransmittansen i henhold til Pilkingtons beregningsverktøy. For trelagsruten med to lavemisjonsbelegg er soltransmittansen i følge Pilkington.
7 6 4 Beregningsresultater Med de vindustypene som er valgt benyttet som grunnlag for analysen, er det ved energiberegninger kommet fremt til et eksempel på løsning mht areal og himmelorientering som kan bidra til tilsvarende energibehov som for energirammemodellen for småhus. Denne vindusløsningen er vist i Tabell 2. I tabellen er det også vist til vindusløsningen som er forutsatt i energirammemodellen for småhus. I Alternativ A benyttes 12 mm hulrom i rutene i trelagsvinduene, mens det i Alternativ B benyttes 16 mm. Fra tabellen fremgår det at vindusarealet for den alternative vindusløsningen i noe større grad er orientert mot sør, øst og vest sammenlignet med energirammemodellen. Det samlede vindusarealet er imidlertid det samme. Tabell 2. Energibehov (totalt netto energibehov, dvs inkludert alle energiposter) med ulike vindusløsninger Himmelorientering Referanse: energirammemodellen Alternativ vindusløsning Fastvinduer mot sør Lukkevinduer mot sør Fastvinduer mot vest Lukkevinduer mot vest Fastvinduer mot øst Lukkevinduer mot øst Vindusarealer Type vindu ikke spesifisert. Totalt 10 m 2 Type vindu ikke spesifisert. Totalt 6 m 2 Type vindu ikke spesifisert. Totalt 6 m 2 U-verdier og soltransmittans. 1,2 i snitt 1,2 i snitt 1,2 i snitt Vindusarealer 8,0 m 2 ; to vinduer ã 2,0m x 2,0m 2,9 m 2 ; to vinduer ã 1,2m x 1,2 m 4,0 m 2 ; ett vindu 2,0m x 2,0m 2,9 m 2 ; To vinduer ã 1,2m x 1,2 m 4,0 m 2 ; ett vindu 2,0m x 2,0m 2,9 m 2 ; to vinduer ã 1,2m x 1,2 m Alternativ A U-verdier og soltransmittans. I trelagsruten benyttes 12 mm hulrom U w =0,94 U w =1,43 U w =0,94 U w =1,43 U w =0,94 U w =1,43 Alternativ B U-verdier og soltransmittans. I trelagsruten benyttes 16 mm hulrom U w =0,81 U w =1,43 U w =0,81 U w =1,43 U w =0,81 U w =1,43 Lukkevinduer mot nord Type vindu ikke spesifisert. Vindus- og dørareal 10 m 2 (vinduer 8m 2 )* 1,2 i snitt 5,3 m 2 ; tre vinduer 1,2m x 1,2 m, ett vindu 0,8 m x 1,2 m U w =1,43 for tre vinduer og U w =1,50 for ett vindu U w =1,43 for tre vinduer og U w =1,50 for ett vindu Snitt U-verdi - 1,2 W/m 2-1,17 W/m 2 1,10 W/m 2 Snitt 0,56 0,46 0,46 soltransmittans Totalt 30 m 2-30 m vindusareal Totalt areal med m 2 (53 %) - - vinduer med trelagsruter Årlig energibehov 129 kwh/m kwh/m kwh/m 2 * Det er i energirammeberegningene sett bort fra ytterdør, dvs vindusarealet utgjør 10 m 2 mot nord. Dette innebærer at en ytterdør er forutsatt å ha like stort varmetap som et vindu med samme areal. Annen glasstype (lavemisjonsbelegg)
8 7 Dersom det for trelagsruten benyttes glass med lavemisjonsbelegg med emisjonsfaktor 0,048, dvs det glasset som i hovedsak benyttes i dag, vil U-verdien for et vindu på 2,0 meter x 2,0 meter bli U w =0,97 når det samtidig benyttes argonfylling og 12 mm hulromstykkelse (U-verdi i senter av ruten vil være U g = 0,74 ). Soltransmittansen vil bli g w =0,46. Noe høyere U- verdi, men samtidig også høyere soltransmittans vil gi et årlig energibehov på 130 kwh/m 2, dvs tilsvarende som for Alternativ A i Tabell 2. Med 16 mm hulromstykkelse vil det samme vinduets U-verdi bli U w =0,85 (U-verdi i senter av ruten vil være U g = 0,60 ). Energibehovet med dette vinduet vil bli 129 kwh/m 2, tilsvarende som for Alternativ B i Tabell 2. En endring av emisjonsbelegget på tolagsruten, med noe økt U-verdi samt økt soltransmittans som resultat, vil på tilsvarende måte heller ikke endre beregningsresultatene. 5 Konklusjon For at en løsning med lukkevinduer med tolags ruter (ett lavemisjonsbelegg og argonfylling) og fastvinduer med trelagsruter (to lavemisjonsbelegg og argonfylling) ikke skal bidra til høyere energibehov enn energirammemodellen for småhus, må vindusarealet bestående av store fastvinduer, dvs 2,0 m x 2,0 m, utgjøre over 50 % av det samlede vindusarealet. Samtidig viser Tabell 2 at det må benyttes 16 mm hulrom i glassrutene. Vindusarealet må også i stor grad ha solrik orientering. I praksis vil en så stor andel og så store fastvinduer neppe være aktuelt. Dette innebærer at det med de valgte vindustypene ikke vil være mulig å oppnå like lavt energibehov som energirammemodellen for småhus, hvor det er forutsatt vinduer med tolags ruter med lavemisjonsbelegg og argonfylling, isolert kram og ramme, og med en gjennomsnittlig U-verdi på 1,2. Konklusjonen gjelder med de forutsetningene som er lagt til grunn for analysen. Andre løsninger, for eksempel en mer energieffektiv bygningsform, mer energieffektive løsninger for andre bygningsdeler eller installasjoner osv, vil kunne gi andre resultater.
SBF BY A07012 RAPPORT. Vinduer og nye energikrav Revidert rapport fra november 2006. Marit Thyholt. www.sintef.no.
SBF BY A07012 RAPPORT Vinduer og nye energikrav Revidert rapport fra november 2006 Marit Thyholt www.sintef.no SINTEF Byggforsk Mai 2007 SINTEF RAPPORT TITTEL SINTEF Byggforsk AS Arkitektur og byggteknikk
DetaljerSBF BY A07005 RAPPORT. Nye energikrav; muligheter for glassgårder og glassfasader. Marit Thyholt Bjørn Strandholmen. www.sintef.no.
SBF BY A07005 RAPPORT Nye energikrav; muligheter for glassgårder og glassfasader Marit Thyholt Bjørn Strandholmen www.sintef.no SINTEF Byggforsk Mars 2007 TITTEL SINTEF RAPPORT SINTEF Byggforsk Arkitektur
DetaljerGlass og fasadebransjen og nye energikrav. April 08. Sverre Tangen Glass og Fasadeforeningen
Glass og fasadebransjen og nye energikrav. April 08 Sverre Tangen Glass og Fasadeforeningen Energispareglass OVERFLATETEMPERATUR PÅ ISOLERRUTER Energibruk KALDRAS FRA VINDUER Innskjerping i tek
DetaljerTrevinduer for moderne bygg
Prekestolhytta, bygg.no Trevinduer for moderne bygg Forsker Heidi Arnesen Norsk bygningsfysikkdag, Oslo 24.11.2009 Marilunden, Wilhelm Eder 1 Oversikt Vindusløsninger, energi og U-verdi Oppfyllelse av
DetaljerNorconsult har utført foreløpige energiberegninger for Persveien 28 og 26 for å:
Til: Fra: Oslo Byggeadministrasjon AS v/egil Naumann Norconsult AS v/filip Adrian Sørensen Dato: 2012-11-06 Persveien 26 og 28 - Energiberegninger Bakgrunn Norconsult har utført foreløpige energiberegninger
DetaljerNes kommune OPPDRAGSGIVERS REF. Anders Myrvang
TITTEL Gjerderudvegen 10 Energiberegning TEK 10 og lavenergi etter NS 3701 REINERTSEN AS Divisjon Engineering Besøksadresse: Lilleakerveien 8, Oslo Postadresse: Postboks 18, 0216 Oslo Tlf: 81 52 10 00
DetaljerNye energikrav til yrkesbygg Dokumentasjon iht. NS3031 Beregningsverktøy SIMIEN
Nye energikrav til yrkesbygg Dokumentasjon iht. NS3031 Beregningsverktøy SIMIEN 16.april 2009, Nito, Oslo Catherine Grini SINTEF Byggforsk 1 NS 3031 - Forord Standardens kompleksitet og omfang tilsier
DetaljerPassivhusseminar UiA. Lisbeth Otterness
Passivhusseminar UiA Lisbeth Otterness AGENDA Fakta om NorDan AS N-TECH / Passiv Kondens Spørsmål Avslutning NorDan har røtter tilbake til 1926. Siden den gang har kvalitet, innovasjon og yrkesstolthet
DetaljerRapport. Beregnede U-verdier for vegger og tak med Air Guard reflekterende dampsperre. Forfatter Sivert Uvsløkk
- Fortrolig Rapport Beregnede U-verdier for vegger og tak med Air Guard reflekterende dampsperre Forfatter Sivert Uvsløkk SINTEF Byggforsk Byggematerialer og konstruksjoner 2015-01-07 SINTEF Byggforsk
Detaljerprns 3701 Kriterier for passivhus og lavenergibygninger - Yrkesbygninger forslag til ny Norsk Standard
30. januar 2012, 08.30 09.10 prns 3701 Kriterier for passivhus og lavenergibygninger - Yrkesbygninger forslag til ny Norsk Standard siv.ing. Thor Lexow prosjektleder Standard Norge Standard Norge er en
DetaljerFor å kunne tilfredsstille energikrav, vil bygningsmassen gjennomgå flere tiltak, både bygningsmessige og tekniske.
1. Energivurdering av FG - bygget I tidligere utsendt «Notat 8 Konsekvens av energikrav til grønne bydeler» er det blitt utført simuleringer som viser at næringsdelen vil oppnå energiklasse C og boligdelen
DetaljerHVORDAN PROSJEKTERE BYGG SLIK AT DE OPPNÅR DE NYE KRAVENE
HVORDAN PROSJEKTERE BYGG SLIK AT DE OPPNÅR DE NYE KRAVENE FERRY SMITS, M.SC. MRIF Ill.: Heidi Grassley 14-2. KRAV TIL ENERGIEFFEKTIVITET - ENERGIRAMME Bygningskategori Nye Energikrav I TEK10 - Totalt netto
DetaljerHvilke krav til gode løsninger?
Hvilke krav til gode løsninger? Strenge krav mange muligheter Handler derfor om å å prioritere ulike funksjonskrav i bygget. Energi, Sol, Støy, Brann og levetid? Optimale løsninger oppnås med helhetlig
DetaljerPassivhusstandarden NS 3701
Thor E. Lexow, 11. september 2012 Passivhusstandarden NS 3701 - INNHOLDET I STANDARDEN - HVORDAN DEN SKILLER SEG FRA TEK10 - HVORDAN SKAL STANDARDEN BRUKES Norsk Standard for passivhus yrkesbygninger Omfatter
DetaljerMOLDE KULTURSKOLE nybygg og rehab
Molde Eiendom KF MOLDE KULTURSKOLE nybygg og rehab FORPROSJEKT Energiberegning i forprosjektfase 2013-10-04 nybygg og rehab 1 2013-10-04 Energiberegninger forprosjekt Idunn Rausand Hege Løkken Hansen Rev.
DetaljerRapport. Beregnede U-verdier for vegger og tak med Icopal MonarVap Reflex 110 reflekterende dampsperre. Forfattere Fredrik Slapø Sivert Uvsløkk
- Fortrolig Rapport Beregnede er for vegger og tak med Icopal MonarVap Reflex 110 reflekterende dampsperre Forfattere Fredrik Slapø Sivert Uvsløkk SINTEF Byggforsk Byggematerialer og konstruksjoner 2018-05-07
DetaljerRapport. Beregnede U-verdier for vegger og tak med Air Guard reflekterende dampsperre. Forfatter Sivert Uvsløkk
- Fortrolig Rapport Beregnede er for vegger og tak med Air Guard reflekterende dampsperre Forfatter Sivert Uvsløkk SINTEF Byggforsk Byggematerialer og konstruksjoner 2018-01-04 SINTEF Byggforsk Postadresse:
DetaljerNOTAT. 1. Bakgrunn. 2. Sammendrag. 3. Energikrav i TEK10. Energiberegning Fagerborggata 16
NOTAT Oppdrag 1350002287 Kunde Peab AS Notat nr. H-not-001 Dato 2014/03/19 Til Fra Kopi Kåre I. Martinsen / Peab AS Margrete Wik Bårdsen / Rambøll Norge AS Kristofer Akre Aarnes / Rambøll Norge AS Energiberegning
DetaljerRevisjon av Teknisk Forskrift 2007
Revisjon av Teknisk Forskrift 2007 Nye energikrav - energitiltak og energirammer STATENS BYGNINGSTEKNISKE ETAT Hovedpunkter i TEK 07 Gjennomsnittlig 25 % lavere energibehov i alle nye bygg Cirka 40 % innskjerpelse
DetaljerNS 3701: Norsk Standard for passivhus yrkesbygninger
Thor E. Lexow, 25. oktober 2012 NS 3701: Norsk Standard for passivhus yrkesbygninger - FORMÅLET MED STANDARDEN - BAKGRUNSSIMULERINGER OG ANALYSER - SAMMENLIGNING MED TEK10 - HVORDAN BRUKE STANDARDEN? Hvem
DetaljerKonsekvenser av nye energiregler Hva betyr egentlig de foreslåtte nye energikravene? Inger Andresen, Professor NTNU
Konsekvenser av nye energiregler Hva betyr egentlig de foreslåtte nye energikravene? Inger Andresen, Professor NTNU Hoved endringer fra TEK'10 1. Hovedkrav: Beregnet netto energibehov, reduksjon: Boliger
DetaljerOppgradering til passivhusstandard bygningsfysikk. Ingrid Hole, Norconsult AS
Oppgradering til passivhusstandard bygningsfysikk g y Ingrid Hole, Norconsult AS Eksempel energibudsjett (TEK) Netto energibehov: Energipost gp Boligblokk Kontorbygg Romoppvarming 37,5 27,9 Ventilasjonsvarme
DetaljerENERGIBEREGNINGER FERRY SMITS, M.SC. MRIF
ENERGIBEREGNINGER FERRY SMITS, M.SC. MRIF Ill.: TOBB Nye Boliger ENERGIBEREGNINGER PRAKTISKE EKSEMPLER Metoder Seksjoner, soning og bygningskategorier Arealberegninger Oppbygging energiberegning i simien
DetaljerFORFATTER(E) Arne E. Lothe OPPDRAGSGIVER(E) Kystverket. Eivind Johnsen GRADER. DENNE SIDE ISBN PROSJEKTNR. ANTALL SIDER OG BILAG
SINTEF RAPPORT TITTEL SINTEF Byggforsk Kyst- og havneteknikk Postadresse: 7465 Trondheim Besøk: Klæbuveien 153 Telefon: 73 59 30 00 Telefaks: 73 59 23 76 Foretaksregisteret: NO 948 007 029 MVA RØSTNESVÅGEN,
DetaljerNye energikrav hva innebærer dette av endringer?
Nye energikrav hva innebærer dette av endringer? Trine Dyrstad Pettersen Norsk kommunalteknisk forening, Sandnes 29. mars 2007 1 Innhold i foredraget Innledning helhetlige vurderinger passiv energidesign
DetaljerMonika Zandecka Ulimoen /5
TITTEL Energiberegning Fjellbovegen barnehage REINERTSEN AS Divisjon Engineering Besøksadresse: Lilleakerveien 8, Oslo Postadresse: Postboks 18, 0216 Oslo Tlf: 81 52 10 00 Foretaksregisteret: NO 976 810
Detaljer01.03.2013. 4. UV-stråling. Energibruk. UV-stråling
4. UV-stråling Energibruk UV-stråling 1 Energibruk UV-stråling og transmisjon 2 5. TEK og U-verdier Generelt om energitiltaksmetoden Er ei sjekkliste som ved å følges gir et energieffektivt bygg. Kommentar:
DetaljerFORFATTER(E) Anna Olsen og Egil Lien OPPDRAGSGIVER(E) GRADER. DENNE SIDE ISBN PROSJEKTNR. ANTALL SIDER OG BILAG
SINTEF RAPPORT TITTEL SINTEF Fiskeri og havbruk AS Postadresse: 7465 Trondheim Besøksadresse: SINTEF Sealab Brattørkaia 17B Telefon: 4 535 Telefaks: 932 7 71 E-post: fish@sintef.no Internet: www.sintef.no
DetaljerBrød og Miljø. prns 3701 Kriterier for passivhus og lavenergibygninger - Yrkesbygninger. forslag til ny Norsk Standard
Brød og Miljø 1. februar 2012, 08.40 09.05 prns 3701 Kriterier for passivhus og lavenergibygninger - Yrkesbygninger forslag til ny Norsk Standard siv.ing. Thor Lexow prosjektleder Standard Norge Standard
DetaljerEnergivurdering av Marienlyst skole
Energivurdering av Marienlyst skole Sammendrag/konklusjon De foreløpige energiberegningene for Marienlyst skole viser at bygningen tilfredsstiller energikravene til passivhus i NS 3701:2012 gitt forutsetningene
DetaljerRANHEIMSVEIEN 149 ENERGIKONSEPT 07.12.2010 RANHEIMSVEIEN 149 - PASSIVHUSKONSEPT
RANHEIMSVEIEN 149 ENERGIKONSEPT .. Og først litt om meg selv Ferry Smits, M.Sc. Rådgivende Ingeniør Bygningsfysikk Motto: Dårlig prosjekterte løsninger blir ikke bygd bedre på byggeplassen! 2 KRAV TIL
DetaljerBoliger med halvert energibruk Øvre Nausthaugen i Grong
Boliger med halvert energibruk Øvre Nausthaugen i Grong Figur 1 Situasjonskart Figur 2 Fasade mot hage På øvre Nausthaugen i Grong er det planlagt 10 miljøvennlige lavenergiboliger i rekkehus, 2 rekker
Detaljer- 1 - Oslo, 14. september 2006
- 1 - Kommunal- og regionaldepartementet Bolig- og bygningsavdelingen Postboks 8112 Dep. 0032 Oslo Oslo, 14. september 2006 Kommentarer til de tekniske forskriftene til plan- og bygningsloven (TEK) og
DetaljerForskriftskrav til energieffektivitet og energiforsyning i TEK10
Til: PG Fra: Norconsult AS v/ Dennis Joseph Dato/rev.: 2014-11-24 TRØGSTADSKOLENE VURDERING AV ENERGIEFFEKTIVITET Bakgrunn Norconsult AS har på oppdrag fra Trøgstad Kommune utført energisimuleringer av
DetaljerRevisjon av Teknisk Forskrift 2007
Revisjon av Teknisk Forskrift 2007 Nye energikrav STATENS BYGNINGSTEKNISKE ETAT Hovedpunkter nye energikrav i TEK 07 Gjennomsnittlig 25 % lavere energibehov i alle nye bygg Cirka 40 % innskjerpelse av
DetaljerNOTAT 1. PASSIVHUS KONGSGÅRDMOEN SKOLE. Inndata i energiberegningen. Bygningsfysikk
NOTAT Oppdrag 1131470 Kunde Notat nr. 1 Til KKE Kongsberg kommunale eiendom Fra Kopi Caroline Moen KONGSGÅRDMOEN SKOLE Dato 2013-10-31 1. PASSIVHUS Inndata i energiberegningen Bygningsfysikk Passivhusberegningen
DetaljerVarmestråling FORFATTER(E) Jan P. Stensaas OPPDRAGSGIVER(E) Statens bygningstekniske etat GRADER. DENNE SIDE ISBN PROSJEKTNR. ANTALL SIDER OG BILAG
SINTEF RAPPORT TITTEL SINTEF Bygg og miljøteknikk Norges branntekniske laboratorium Postadresse: 7034 Trondheim Besøksadresse: Tiller bru, Tiller Telefon: 73 59 10 78 Telefaks: 73 59 10 44 Foretaksregisteret:
DetaljerNye energikrav til bygninger
Nye energikrav til bygninger Industriell trehusproduksjon Scandic hotell Hamar 13. november 2007 - Ole Mangor-Jensen Seniorrådgiver Basert på: Statens bygningstekniske etat Husbanken Veilederkurs: Oslo,
DetaljerKriterier for Passivhus og Lavenergiboliger
Kriterier for Passivhus og Lavenergiboliger - Møte arbeidsgruppa 23 mai 2008 - Tor Helge Dokka & Inger Andresen SINTEF Byggforsk AS 1 Bakgrunn Tysk Standard Årlig oppvarmingsbehov skal ikke overstige 15
DetaljerRevisjon av Teknisk Forskrift 2007
Revisjon av Teknisk Forskrift 2007 Nye energikrav STATENS BYGNINGSTEKNISKE ETAT Hovedpunkter nye energikrav i TEK 07 Gjennomsnittlig 25 % lavere energibehov i alle nye bygg Cirka 40 % innskjerpelse av
DetaljerRapport. Energieffektive bevaringsverdige vinduer. Målinger og beregninger. Forfatter(e) Anders Homb, Sivert Uvsløkk. Oppdragsgivere: Enova
- Åpen Rapport Energieffektive bevaringsverdige vinduer Målinger og beregninger Forfatter(e) Anders Homb, Sivert Uvsløkk Oppdragsgivere: Enova Riksantikvaren Utført av SINTEF Byggforsk Byggematerialer
DetaljerI/Pro/2240 12 Borgen/Dagslys PROSJEKTNR. DATO SAKSBEARBEIDER ANTALL SIDER
NOTAT SINTEF Bygg og miljø Arkitektur og byggteknikk Postadresse: 7465 Trondheim Besøksadresse: Alfred Getz vei 3 Telefon: 73 59 26 20 Telefaks: 73 59 82 85 GJELDER Borgen skole. Solskjermingssystemer
DetaljerNordan skyvedør med VIP i Living Lab Beregning av U-verdi
ZEB Project report 23 2015 Silje Kathrin Asphaug og Steinar Grynning Nordan skyvedør med VIP i Living Lab Beregning av U-verdi SINTEF Academic Press Silje Kathrin Asphaug og Steinar Grynning Nordan skyvedør
DetaljerKURS I NYE TEKNISKE FORSKRIFTER. NAL, 5. oktober i Stavanger
KURS I NYE TEKNISKE FORSKRIFTER De nye energikravene NAL, 5. oktober i Stavanger Forskningsleder, PhD Marit Thyholt 1 Plan- og bygningslov Tekniske forskrifter 1997 Endringer ved forskrift 26. januar 2007
DetaljerENERGITILTAK KONTROLL OG DOKUMENTASJON AV BYGNINGERS ENERGIEFFEKTIVITET I HENHOLD TIL TEK 10 GNR.:227, BNR.: 350 SEILDUKSGATA 27 FORELØPIG BEREGNING
ENERGITILTAK KONTROLL OG DOKUMENTASJON AV BYGNINGERS ENERGIEFFEKTIVITET I HENHOLD TIL TEK 10 GNR.:227, BNR.: 350 SEILDUKSGATA 27 FORELØPIG BEREGNING 19.11.14 Energitiltak Kontroll og dokumentasjon av bygningers
DetaljerEnergibruk TEK 8-2. TEK Helse og miljø - Energibruk 1
Energibruk TEK 8-2 Byggverk med installasjoner skal utføres slik at det fremmer lavt energi- og effektbehov som ikke overskrider de rammer som er satt i dette kapittel. Energibruk og effektbehov skal være
DetaljerEnergikrav til bygninger i et internasjonalt klima- og miljøperspektiv. TEKNA & NTNU, 7. januar, Kursdagene 2009. Krav og muligheter i regelverket
Energikrav til bygninger i et internasjonalt klima- og miljøperspektiv TEKNA & NTNU, 7. januar, Kursdagene 2009 Krav og muligheter i regelverket Forskningsleder Marit Thyholt SINTEF Byggforsk SINTEF Byggforsk
DetaljerKuldebroer. Foredrag ved Norsk Bygningsfysikkdag 30. november 2006. Siv. ing. Håkon Einstabland. SINTEF Byggforsk
Kuldebroer Foredrag ved Norsk Bygningsfysikkdag 30. november 2006 Siv. ing. Håkon Einstabland Avdeling for materialer og konstruksjoner, Oslo 1 Hva er en kuldebro? Definisjonen er gitt i NS-EN ISO 10211-1
DetaljerEtterutdanningskurs jernbanetrafikk FORFATTER(E) Nils Olsson OPPDRAGSGIVER(E) PeMRO-prosjektet, Jernbaneverket
SINTEF NOTAT TITTEL SINTEF Teknologi og samfunn Etterutdanningskurs jernbanetrafikk Postadresse: 7465 Trondheim Besøksadresse: S P Andersens veg 5 Telefon: 73 59 36 13 Telefaks: 73 59 02 60 Foretaksregisteret:
DetaljerMILJØOPPFØLGINGSPLAN (MOP), VERSJON 01
MILJØOPPFØLGINGSPLAN (MOP), VERSJON 01 PROSJEKTNR: 11932 PROSJEKTNAVN: Høgskolen i Telemark DATO for miljømål: 22. mars 2012 Fylles ut av Statsbygg Fylles ut av de prosjekterende 1) MILJØMÅL VEDR ENERGI
DetaljerHva sier byggereglene om :
Kap 14. Energi Energieffektivitet Hva sier byggereglene om : 14.1 Generelle krav om energi Byggverk skal prosjekteres og utføres slik at lavt energibehov og miljøriktig energiforsyning fremmes. Energikravene
DetaljerAnbefalinger fra Statens bygningstekniske etat 9.11.2006 NYE ENERGIKRAV 1) Kort oppsummering
Anbefalinger fra Statens bygningstekniske etat 9.11.2006 NYE ENERGIKRAV 1) Kort oppsummering Bakgrunn Bygningsrelatert energibruk utgjør ca 40 % av landets energibruk. I Soria Moria - erklæringen har regjeringen
DetaljerForskrift om endring i forskrift om tekniske krav til byggverk (byggteknisk forskrift)
Forskrift om endring i forskrift om tekniske krav til byggverk (byggteknisk forskrift) Hjemmel: Fastsatt av Kommunal- og moderniseringsdepartementet 12.11.2015 med hjemmel i lov 27. juni 2008 nr. 71 om
DetaljerEnergi nye løsninger. Boligprodusentenes Forening
Energi nye løsninger Lars Myhre, Boligprodusentenes Forening Boligprodusentenes Forening Mål: å arbeide for forutsigbare og hensiktsmessige rammebetingelser å representere 2/3 av boligproduksjonen i Norge
DetaljerRevisjon av Teknisk Forskrift 2007
Revisjon av Teknisk Forskrift 2007 Nye energikrav Gunnar Grini STATENS BYGNINGSTEKNISKE ETAT BAKGRUNN Soria Moria-erklæringen Kyotoforpliktelsene Svakheter i dagens krav Ønske om forenkling EU-direktiv
DetaljerDagslys - ikke lenger en selvfølge?
Dagslys - ikke lenger en selvfølge? NAL-kurs 27. september 2013 Hvordan fungerer dagslyskravene i dag eksempler og erfaringer fra praksis Marit Thyholt Seniorrådgiver energi og miljø, 1 Innhold Hvordan
DetaljerNye energikrav hva innebærer dette av endringer?
Nye energikrav hva innebærer dette av endringer? Trine Dyrstad Pettersen as Norsk kommunalteknisk forening, Oslo 13. november 2006 1 Innhold i foredraget Innledning, deriblant bygningsenergidirektivet
DetaljerHvordan tilfredsstille nye tetthetskrav med HUNTON Vindtett og HUNTON Undertak. Mai 2013
Hvordan tilfredsstille nye tetthetskrav med HUNTON Vindtett og HUNTON Undertak Mai 2013 Nye energikrav til bygninger Gjeldende fra 1. jan 2007, overgangsperiode til 1. aug 2009 (TEK 07). Formål: 25 % lavere
DetaljerHvor kommer alle standardene fra? www.standard.no. Kriterier for lavenergihus/passivhus. Utkast til ny Norsk Standard
25. november 2008, 10.30 10.50 Kriterier for lavenergihus/passivhus Utkast til ny Norsk Standard siv.ing. Thor Lexow prosjektleder Standard Norge Standard Norge er en privat og uavhengig medlemsorganisasjon
DetaljerPASSIVHUSEVALUERING LOKALER FOR KONGSBERG INTERKOMMUNALE LEGEVAKT OG HJEMMETJENESTEBASER PREMISSNOTAT INNHOLD. 1 Innledning.
VEDLEGG 1.10 KONGSBERG KOMMUNALE EIENDOM KF PASSIVHUSEVALUERING LOKALER FOR KONGSBERG INTERKOMMUNALE LEGEVAKT OG HJEMMETJENESTEBASER ADRESSE COWI AS Kongens Gate 12 3611 Kongsberg TLF +47 02694 WWW cowi.no
DetaljerUtnyttelse av termisk masse til klimatisering av bygninger
Utnyttelse av termisk masse til klimatisering av bygninger Tommy Kleiven, 28.11.2007 Kunsthaus Bregenz, Arkitekt P. Zumthor Innhold Hvorfor utnytte termisk masse til klimatisering? Prinsipp og forutsetninger
DetaljerNye energikrav til yrkesbygg Bygningers energiytelse Kontroll av energikrav vil dette fungere?
Nye energikrav til yrkesbygg Bygningers energiytelse Kontroll av energikrav vil dette fungere? Erling Weydahl, Multiconsult AS Hva skal jeg snakke om? Det nye innholdet i Byggesaksforskriften som omtaler
Detaljer(1) Totalt netto energibehov for bygningen skal ikke overstige energirammene i tabellen i bokstav a samtidig som kravene i 14 3 oppfylles.
Veiledningstekst sist endret 01.01.16 KAPITTEL 14 ENERGI (1) Totalt netto energibehov for bygningen skal ikke overstige energirammene i tabellen i bokstav a samtidig som kravene i 14 3 oppfylles. a) Tabell:
DetaljerEUs energidirektiv på norsk
EUs energidirektiv på norsk Kursdagene ved NTNU 2005 Hvordan dokumentere byggets energiytelse forenklede metoder Dr.ing./Byggmester Tor Helge Dokka SINTEF Arkitektur og byggteknikk & ProgramByggerne ANS
DetaljerØSTRE HAGEBY. Passivhusvurderinger 1 (9) Eivind Iden Telefon Mobil
ØSTRE HAGEBY Passivhusvurderinger Sweco Norge Storetveitvegen 98, 5072 Bergen Telefon 55 27 50 00 Telefaks 55 27 50 01 Eivind Iden Telefon 55 27 51 72 Mobil 99 25 23 84 eivind.iden@sweco.no Sweco Norge
Detaljer. men vannkraft er da miljøvennlig? STARTPAKKE KRAFTPRODUKSJON I NORGE OG ENERGIFORSKRIFTENE
. men vannkraft er da miljøvennlig? I et mildere år produserer Norge 121 Twh elektrisitet (99% vannkraft) siste 15 årene variert mellom 143TWh (2000) og 105 TWh (1996). Norge produserer nesten 100% av
Detaljer(3) Småhus i dette kapittelet omfatter enebolig, to- til firemannsbolig, rekkehus og kjedehus.
TEK 10 - Engergi Byggteknisk forskrift eller TEK 10 som den vanligvis benevnes, inneholder de viktigste reglene for utførelse av bygning. Den gjelder for bygninger som er påbegynt etter 1.7.10. Det gjelder
DetaljerRevisjon av Teknisk Forskrift 2007
Revisjon av Teknisk Forskrift 2007 Nye energikrav STATENS BYGNINGSTEKNISKE ETAT Brukerundersøkelse 2007: Tabell 4.1: Hvor lett/vanskelig finner næringen det å dokumentere oppfyllelse av ulike krav i teknisk
DetaljerFremtidens fasader og innovative fasadeprodukter
Fremtidens fasader og innovative fasadeprodukter Steinar Grynning Forsker, PhD SINTEF Byggforsk Arkitektur, byggematerialer og konstruksjoner Norsk Bygningsfysikkdag, 19.Nov.2015, Oslo Innhold Energibalanse:
DetaljerNOTAT Notatnr.: 1 Side: 1 av 5
Side: 1 av 5 Til: Fra: SB Produksjon AS v/svein Berg Norconsult v/andreas Andersen og Bård Venås Dato: 30. juli 2010 VAMESTRØMSBEREGNING AV BALKONGINNFESTING MED CFD Det er utført 3D-beregninger for to
DetaljerFORFATTER(E) Marit Thyholt OPPDRAGSGIVER(E) Statens bygningstekniske etat (BE) GRADER. DENNE SIDE ISBN PROSJEKTNR. ANTALL SIDER OG BILAG
SINTEF RAPPORT TITTEL SINTEF Bygg og miljø Postadresse: 7465 Trondheim Besøksadresse: Klæbuveien 153 Telefon: 73 59 02 00 Telefaks: 73 59 02 01 Foretaksregisteret: NO 948 007 029 MVA Revidering av U-verdikrav
DetaljerEnergikrav i ny Plan og bygningslov TEK2010
TEKNA/NITO-kurs tirsdag 11. mai kl. 10.05 10.50 Energikrav i ny Plan og bygningslov TEK Thor Endre Lexow, Statens Bygningstekniske etat ENERGIBRUK store utslipp mange miljøpåvirkninger utarming av essensielle
DetaljerMerking av parafin i forbindelse med bruk til små kaminer for oppvarming SINTEF Bygg og miljøteknikk Norges branntekniske laboratorium FORFATTER(E)
TITTEL SINTEF RAPPORT Merking av parafin i forbindelse med bruk til små kaminer for oppvarming SINTEF Bygg og miljøteknikk Norges branntekniske laboratorium Postadresse: 7034 Trondheim Besøksadresse: Tiller
DetaljerHunton Fiber AS. Hvordan tilfredsstille nye tetthetskrav med Asfalt Vindtett og Undertak. Hvor vanskelig er det?
Hunton Fiber AS Hvordan tilfredsstille nye tetthetskrav med Asfalt Vindtett og Undertak. Hvor vanskelig er det? Nye energikrav til bygninger Gjeldende fra 1.jan 2007, overgangsperiode til 1.aug 2009 (TEK
DetaljerNr. 1726. Mestervindu Fastkarm
Nr. 1726 bekrefter at Mestervindu Fastkarm er brannteknisk klassifisert med brannmotstand EI 30 i samsvar med kravene i NS-EN 13501-2:2007+A1:2009 og B30 i samsvar med kravene i NS 3919. Se forutsetninger
DetaljerE3 BEREGNING AV VARMEMOTSTAND OG U-VERDI
25 E3 BEREGNING AV VARMEMOTSTAND OG U-VERDI 3.1 BEREGNINGSMETODE Som det fremgår av kap. 1.2 inngår U-verdiberegninger i dokumentasjonen av en bygnings energibruk uansett hvilken dokumentasjonsmetode som
Detaljer14. INNEMILJØ INNEKLIMA, SOMMER 01.03.2013 TERMISK INNEKLIMA OM SOMMEREN HVA SIER BYGGEREGLENE OM: 8.36 Termisk inneklima sommer
14. INNEMILJØ INNEKLIMA, SOMMER TERMISK INNEKLIMA OM SOMMEREN HVA SIER BYGGEREGLENE OM: 8.36 Termisk inneklima sommer Aktivitetsgruppe Sommer Lett aktivitet 23-24 o C Maksimum sommer 26 o C Overskridelse
DetaljerNOTAT: ENERGIBEREGNING IHT. TEK 10 OG ENERGIMERKE FOR EKSISTERENDE LMS-BYGNING I SANDEFJORD
NOTAT: ENERGIBEREGNING IHT. TEK 10 OG ENERGIMERKE FOR EKSISTERENDE LMS-BYGNING I SANDEFJORD Forutsetninger - Bygningskategori: Sykehjem - Energiforsyning: Fjernvarme(dekker 100 % av all oppvarming) og
DetaljerEnergieffektive løsninger Veggoppbygging
Energieffektive løsninger Veggoppbygging Sigurd Eide Norsk Treteknisk Institutt, www.treteknisk.no Hvem er Sigurd Eide: Ansatt på Treteknisk Institutt, avdeling Bygg-og Marked Arbeidsområder: Trekonstruksjoner,
DetaljerGlassfelt V1-1 stk. H160 - svømmehall 1200 fasade nord 7 Innerste glass emaljert. RAL 7022. Ytterste glass klart. 6 *obs. Innvendig glassfelt IV 7-1 stk. H160 - svømmehall fasade nord Ettlags glassfelt
DetaljerTomt 11 utgår av beregningene siden denne tomten ikke lenger er en del av Klepphus sin kontrakt.
Notat Prosjekt: Bogafjell S3 Pnr: 8070190A Sak: Energiberegning Fag: ENØK Dato: 30.04.2008 Notatnr: 3 Rev: A Utarb. av: Lars Aksnes Distr: Rambøll Norge AS Vassbotnen 1 Postboks 8058 4068 Stavanger www.ramboll.no
DetaljerNy NS 3031- Standard for beregning av bygningers energiytelse
10. mai 2007 kl. 11.45 12.15 Ny NS 3031- Standard for beregning av bygningers energiytelse Prosjektleder Thor Lexow Markedsområde bygg, anlegg og eiendom Privat og uavhengig medlemsorganisasjon En samling
DetaljerKuldebroer i høyisolerte konstruksjoner
Norsk bygningsfysikkdag Kuldebroer i høyisolerte konstruksjoner Noen betraktninger fra "the new kid on the block" Konsepter og beregningseksempler Halvard Høilund Kaupang, forskningsleder SINTEF Byggforsk
DetaljerNye energikrav i tekniske byggeforskrifter
Nye energikrav i tekniske byggeforskrifter QuickTime and a IFF (Uncompressed) decompressor are needed to see this picture. STATENS BYGNINGSTEKNISKE ETAT KRD BE HUSBANKEN LOVVERK: PBL PLAN (MD) BYGNING
DetaljerOslos 1. passivhus. M A S S I V PASSIV- k o n s e p t. Huset er prosjektert og bygget i hht. den nye norske standarden
Fusjon av Medplan og BGO arkitekter as 2010 M Oslos 1. passivhus Mål: Utvikle et helhetlig energi- og klimaeffektivt boligkonsept basert på massivtre M A S S I V PASSIV- k o n s e p t Huset er prosjektert
DetaljerTITTEL. Del 1: Kortversjon FORFATTER(E) Arild Johnsen OPPDRAGSGIVER(E)
TITTEL SINTEF RAPPORT SINTEF Helse, Postadresse: 7465 Trondheim/ Pb 124, Blindern, 0314 Oslo Telefon: 40 00 25 90 (Oslo og Trondheim) Telefaks: RUSS Prosjektet: Redusert Utstøting og Sykefravær i sykehus
DetaljerKriterier for Futurebuilt Plusshus
Oppstartseminar Kilden barnehage, 26.11.2014 Tor Helge Dokka, Skanska Kriterier for Futurebuilt Plusshus Inger Andresen, SINTEF Byggforsk Marit Thyholt og Tor Helge Dokka, Powerhouse- alliansen 1 "Et hus
DetaljerEnova forbildebygg. Anne Gunnarshaug Lien København 091209
Enova forbildebygg Anne Gunnarshaug Lien København 091209 Marilunden, Stavanger Ladeveien, Oslo Runde miljøbygg Forbildeprogrammet 2010 Hva er et godt forbildebygg? Aktuelle forbildebygg Hvorfor støttes
DetaljerPromotion of European Passive Houses European Commission PEP. Norway
PEP Norway Introduksjon Hva er PEP? PEP, som står for Promotion of European Passive Houses er et Europeisk samarbeidsprosjekt støttet av EU-kommisjonen - Directorate General for Energy and Transport. Hvorfor
DetaljerNye energikrav i byggteknisk forskrift, TEK10. KNUT HELGE SANDLI Frokostmøte Lavenergiprogrammet, Bergen
Nye energikrav i byggteknisk forskrift, TEK10 KNUT HELGE SANDLI 09.11.2016 Frokostmøte Lavenergiprogrammet, Bergen Færre og enklere krav Gamle energikrav 14-1 Generelle krav om energi 14-2 Energieffektivitet
DetaljerNOTAT V-04 Oslo den 11.november 2014 o:\prosjekter\273-bøler skole, bygningsfysikk\2 utgående korresp\n-04.docx
Siv ing Netteberg AS Rådgivende ingeniør i VVS- og klimateknikk NOTAT V-04 Oslo den 11.november 2014 o:\prosjekter\273-bøler skole, bygningsfysikk\2 utgående korresp\n-04.docx 273 Bøler skole Bygningsfysikk
Detaljer12
12 www.pilkington.no Energisparing Vinduets opprinnelige funksjon var å slippe inn dagslys og skape mulighet for utsyn, samtidig som det ga beskyttelse mot vær og vind. Glassets grunnfunksjon er fremdeles
DetaljerEXTREME TRE/ALUMINIUM. LYSSAND EXTREME Tre/Aluminium PRISLISTE VINDU OG DØRER. NYHET! Gjør det enkelt å velge riktig vindu
LYSSAND EXTREME Tre/Aluminium PRISLISTE VINDU OG DØRER NYHET! Gjør det enkelt å velge riktig vindu LYSSAND Vedlikeholdsfritt Aluminiumsbekledning på alle produkter 8 standard farger uten pristillegg Kort
DetaljerStatus TEK17. 12-20. Vindu og andre glassfelt. Kapittel 14. Energi. 26.04.2016 Glass og Fasadeforeningen 1
Status TEK17 12-20. Vindu og andre glassfelt Kapittel 14. Energi 26.04.2016 Glass og Fasadeforeningen 1 TEK17 På oppdrag fra KMD arbeider Direktoratet for byggkvalitet med en bred gjennomgang av byggteknisk
DetaljerResultater av evalueringen
Resultater av evalueringen Evaluering av Energitiltak Bygningen tilfredsstiller ikke kravene til energitiltak i paragraf 14-3 (1) Varmetapsramme Bygningen tilfredsstiller omfordeling energitiltak (varmetapstall)
DetaljerE-PASSIVE TIL PASSIVHUS
E-PASSIVE TIL PASSIVHUS KRAV TIL PASSIVHUS VINDUER Passivhus er verdens ledende standard for energieffektive bygninger. Passivhusstandarden står for kvalitet, komfort og energieffektivitet. Passivhus
DetaljerUtfordringer knyttet til nye energikrav. Tema
Utfordringer knyttet til nye energikrav Dr.ing. Lars Myhre Fagansvarlig Mesterhus Norge Tema Fuktsikre takkonstruksjoner Yttervegger Ringmur med trinnfri atkomst (universell utforming) Yttervegger mot
DetaljerNOTAT TJELDSTØ SKOLE - LAVENERGISTANDARD
NOTAT Oppdrag 5120076 Kunde Notat nr. 001 Til Øygarden kommune Jan Vidar Monsen ToreWiger Fra Kopi Kari Dahle Haukland Helge Gaarder TJELDSTØ SKOLE - LAVENERGISTANDARD Dato 2012-06-25 Det er utført en
DetaljerKURS I NYE TEKNISKE FORSKRIFTER. NAL, 5. oktober i Stavanger
KURS I NYE TEKNISKE FORSKRIFTER Beregning av en bygnings energibehov. (prns 3031, metode og hovedtrekk) NAL, 5. oktober i Stavanger Forskningsleder, PhD Marit Thyholt 1 Generelt om nytt kravnivå og metoder
DetaljerNYE ENERGIKRAV FERRY SMITS, M.SC. MRIF
NYE ENERGIKRAV 01.01.2016 FERRY SMITS, M.SC. MRIF Ill.: Heidi Grassley NYE ENERGIREGLER Gjelder fra 01.01.2016 Overgangsperiode på 1 år til 01.01.2017 Gjelder for hele Norge; fra Kirkenes til Kristiansand!
Detaljer