SBF51 A06015 RAPPORT. Vinduer og nye energikrav. Marit Thyholt

Save this PDF as:
 WORD  PNG  TXT  JPG

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "SBF51 A06015 RAPPORT. Vinduer og nye energikrav. Marit Thyholt"

Transkript

1 SBF51 A06015 RAPPORT Vinduer og nye energikrav Marit Thyholt SINTEF Byggforsk Arkitektur og byggteknikk November 2006

2 SINTEF RAPPORT TITTEL SINTEF Byggforsk AS Arkitektur og byggteknikk Vinduer og nye energikrav Postadresse: 7465 Trondheim Besøk: Alfred Getz vei 3 Telefon: Telefaks: Foretaksregisteret: NO MVA FORFATTER(E) Marit Thyholt OPPDRAGSGIVER(E) Glassbranseforbundet i Norge RAPPORTNR. GRADERING OPPDRAGSGIVERS REF. SBF51 A06015 Åpen Sverre Tangen GRADER. DENNE SIDE ISBN PROSJEKTNR. ANTALL SIDER OG BILAG sider ELEKTRONISK ARKIVKODE PROSJEKTLEDER (NAVN, SIGN.) VERIFISERT AV (NAVN, SIGN.) Marit Thyholt Inger Andresen ARKIVKODE DATO GODKJENT AV (NAVN, STILLING, SIGN.) Siri Hunnes Blakstad SAMMENDRAG Denne rapporten beskriver en analyse av energibehovet for småhus, hvor målet er å undersøke om det er mulig å benytte vinduer med dagens løsninger for karm og ramme, dvs uten isolert kjerne, og samtidig oppnå et årlig energibehov lik eller under foreslått energiramme for småhus. En forutsetning for analysen er det skal det benyttes lukkevinduer med tolags ruter (med lavemisjonsbelegg og argonfylling) samt fastvinduer med trelags ruter (med to lavemisjonsbelegg og argonfylling). Det skal heller ikke være nødvendig med kompenserende tiltak på andre bygningsdeler eller installasjoner for å overholde energirammen. Det er også et mål at gjennomsnittlig U-verdi bør ligge rundt 1,2, på tilsvarende måte som i grunnlaget for energirammeberegningene. For at en løsning med lukkevinduer med tolags ruter (ett lavemisjonsbelegg og argonfylling) og fastvinduer med trelagsruter (to lavemisjonsbelegg og argonfylling) ikke skal bidra til høyere energibehov enn energirammemodellen for småhus, må vindusarealet bestående av store fastvinduer, dvs 2,0 m x 2,0 m, utgjøre over 50 % av det samlede vindusarealet. Samtidig viser Tabell 2 at det må benyttes 16 mm hulrom i glassrutene. Vindusarealet må også i stor grad ha solrik orientering. I praksis vil en så stor andel og så store fastvinduer neppe være aktuelt. Dette innebærer at det med de valgte vindustypene ikke vil være mulig å oppnå like lavt energibehov som energirammemodellen for småhus, hvor det er forutsatt vinduer med tolags ruter med lavemisjonsbelegg og argonfylling, isolert kram og ramme, og med en gjennomsnittlig U-verdi på 1,2. Konklusjonen gjelder med de forutsetningene som er lagt til grunn for analysen. Andre løsninger, for eksempel en mer energieffektiv bygningsform, mer energieffektive løsninger for andre bygningsdeler eller installasjoner osv, vil kunne gi andre resultater. STIKKORD NORSK ENGELSK GRUPPE 1 Energi Energy GRUPPE 2 Forskrifter Regulations EGENVALGTE Vinduer Windows

3 2 INNHOLD 1 BAKGRUNN OG MÅLSETNING 3 2 METODE 3 3 U-VERDIER OG SOLTRANSMITTANS FOR VINDUER 4 4 VALG AV VINDUSAREALER OG BEREGNINGSRESULTATER 6 5 KONKLUSJON 7

4 3 1 Bakgrunn og målsetning I løpet av 2007 vil nye tekniske forskrifter tre i kraft. En viktig endring i nye tekniske forskrifter er et kravet til bygningers energiytelse vil bli vesentlig endret sammenlignet med kravene i tekniske forskrifter fra Regjeringen har i regjeringserklæringen ( Soria-Moria-erklæringen ) bestemt at kravene til nye boliger skal ned på lavenerginivå. I forslaget til energirammer som foreligger per i dag 1 er det i beregningsunderlaget lagt til grunn vinduer med gjennomsnittlig U-verdi på 1,2. Statens Bygningstekniske etat har forutsatt at denne verdien skal representere vinduer med tolags ruter med lavemisjonsbelegg og argonfylling samt med isolert karm og ramme. Av den grunn er det forutsatt soltransmittans for denne rutetypen i energirammeberegningene. Denne rapporten beskriver en analyse av energibehovet for småhus, hvor målet er å undersøke om det er mulig å benytte vinduer med dagens løsninger for karm og ramme, dvs uten isolert kjerne, og samtidig oppnå et årlig energibehov lik eller under foreslått energiramme for småhus. En forutsetning for analysen er det skal det benyttes lukkevinduer med tolags ruter (med lavemisjonsbelegg og argonfylling) samt fastvinduer med trelags ruter (med to lavemisjonsbelegg og argonfylling). Det skal heller ikke være nødvendig med kompenserende tiltak på andre bygningsdeler eller installasjoner for å overholde energirammen. Det er også et mål at gjennomsnittlig U-verdi bør ligge rundt 1,2, på tilsvarende måte som i grunnlaget for energirammeberegningene. 2 Metode I energiberegningene er det benyttet samme boligmodell som ligger til grunn for energirammeberegningene fra SINTEF Byggforsk (november 2006). I denne modellen er det forutsatt at vindus- og dørarealet utgjør samlet utgjør 20 % av oppvarmet areal, dvs 20 % av 160 m 2 BRA. U-verdier for vinduene er beregnet i forhold til faktisk størrelse, og basert på beregningsmetoden gitt i EN ISO fra Energiberegningene er foretatt med simuleringsprogrammet Energi i bygninger fra Programbyggerne, tilsvarende som for energirammeberegningene. Beregningene er foretatt for Oslo-klima. I foreliggende forslag til nye energikrav utgjør kravet til småhus 125 kwh/m 2 per år, pluss en korreksjonsnøkkel for areal. Denne korreksjonsnøkkelen kan ventes å bli endret i endelig forskrift. Beregnet årlig energibehov for den boligmodellen som er lagt til grunn for energirammeberegningene utgjør 129 kwh/m 2. I analysen i denne rapporten benyttes 129 kwh/m 2 som referanse for kravnivået, dvs det beregnede energibehovet med den valgte vindusløsningen skal ikke overskride 129 kwh/m 2 per år. 1 Thyholt og Dokka; Nye energikrav. Bygningsmodeller og faste inndata i energirammeberegningene. Nye energirammeberegninger. Notat fra SINTEF Byggforsk, november 2006.

5 4 3 U-verdier og soltransmittans for vinduer U-verdien for et vindu avhenger av type karm og ramme, rutetype, type forsegling i ruten samt vindusarealet og arealet på de ulike komponentene. U-verdien for vinduer kan i henhold til EN ISO beregnes etter likning (1). U w ΣAg U g + ΣA f U f + Σl g Ψg = () (1) ΣA + ΣA g f der A g er arealet av lysåpningen (m 2 ) A f er arealet av karm og ramme, eventuelt også gjennomgående sprosser (m 2 ) l g er omkretsen av lysåpningen (m) U g er varmgjennomgangskoeffisient for ruten () U f er varmgjennomgangskoeffisient for karm og ramme, eventuelt gjennomgående sprosser () Ψ g er den lineære varmgjennomgangskoeffisienten som følge av de kombinerte termiske effektene av rute, avstandsskinne og karm. For trevinduer med avstandsskinner i aluminium og stål (ikke rustfritt) utgjør dette kanttillegget 0,08 W/mK. For trevinduer med avstandsskinner med økte varmeisolerende egenskaper (kriterier gitt i EN ISO (2006)), utgjør kanttillegget 0,06 W/mK. I denne rapporten er det forutsatt bruk av både lukkevinduer og fastvinduer. Karm og eventuelt ramme er utført på tradisjonelt vis, dvs uten isolert kjerne. For lukkevinduet utgjør høyde på karm og rammen 100 mm, mens høyden for fastvinduet utgjør 50 mm. Tykkelsen (eller dybden) på karmen for fastvinduet utgjør 92 mm. For lukkevinduet utgjør tykkelsen på rammen 66 mm, og for karmen 92 mm. Gjennomsnittlig tykkelse for karm og ramme for lukkevinduet, beregnet i henhold til reglene i EN ISO , utgjør 79 mm. På grunnlag av disse målene er U-verdien for fastkarm, og for karm og ramme for lukkevinduet satt lik henholdsvis 1,58 og 1,63 i henhold til EN ISO , del D.3. For glassruten i fastvinduet er det forutsatt trelags glass, hvorav to glass med lavemisjonsbelegg med emisjonsfaktor 0,03. Hulrommene er forutsatt fylt med 90 % argon, og med hulromstykkelse 12 mm. U-verdi i senter av denne ruten er i henhold til Pilkington 2 U g =0,71. For tilsvarende rute, men med hulromstykkelse 16 mm, vil U-verdien i senter av ruten bli U g =0,56. For glassruten i lukkevinduet er det forutsatt tolags glass, hvorav ett glass med lavemisjonsbelegg med emisjonsfaktor 0,03. Hulrommet er forutsatt fylt med 90 % argon, og med hulromstykkelse 16 mm. U-verdi i senter for denne ruten er i henhold til Pilkington U g =1,10. For tolagsruten er det forutsatt bruk av isolerende avstandsskinne, eksempelvis SuperSpacer 3 eller en spacer av rustfritt stål. For trelagsruten er det forutsatt avstandsskinne i aluminium eller stål (ikke rustfritt). 2 Programmet Glass04 no, versjon Spacer av skummet silikon fra Edgetech, USA

6 5 Basert på likning (1) og opplysningene over om de ulike komponentene i vinduet, vil U-verdien for vinduer med ulike arealer bli som vist i Tabell 1. For trelagsvinduet er også U-verdien for et vindu med utvendige mål 1,2 meter x 1,2 meter vist, selv om dette arealet ikke er lagt til grunn for energiberegningene. Dette er et vindu som kan betraktes å ha U-verdi 1,1 når dette referansearealet er lagt til grunn. Tabell 1. U-verdi for trevinduer Vindusareal (m 2 ) 1,2 m x 1,2 m 0,8m x 1,2m 2,0 m x 2,0 m Lukkevindu 16 mm Tolags rute Fastvindu 12 mm Trelags rute Fastvindu 16 mm Trelags rute Lukkevindu 16 mm Tolags rute Fastvindu 12 mm Trelags rute Fastvindu 16 mm Trelags rute Høyde karm og ramme 100 mm 50 mm 50 mm 50 mm 50 mm 50 mm Bredde vindu 1,2 m 1,2 m 1,2 m 0,8 m 2,0 m 2,0 m Høyde vindu 1,2 m 1,2 m 1,2 m 1,2 m 2,0 m 2,0 m Areal vindu (A w ) 1,44 m 2 1,44 m 2 1,44 m 2 0,96 m 2 4,0 m 2 4,0 m 2 Areal karm og ramme (A f ) 0,44 m 2 0,23 m 2 0,23 m 2 0,36 m 2 0,39 m 2 0,39 m 2 Areal glass (A g ) 1,00 m 2 1,21 m 2 1,21 m 2 0,60 m 2 3,61 m 2 3,61 m 2 Omkrets lysåpning (l g ) 4,0m 4,4 m 4,4 m 3,2 m 7,0 m 7,6 m U-verdi karm og ramme (U f ) 1,63 1,58 1,58 1,63 1,58 1,58 U-verdi senter i glassrute (U g ) 1,10 0,71 0,56 1,10 0,71 0,56 Kanttillegg (Ψ g ) 0,06 W/mK 0,08 W/mK 0,08 W/mK 0,06 W/mK 0,08 W/mK 0,08 W/mK U-verdi vindu (U w ) 1,43 1,09 0,97 1,50 0,94 0,81 For tolagsruten med ett lavemisjonsbelegg er soltransmittansen i henhold til Pilkingtons beregningsverktøy. For trelagsruten med to lavemisjonsbelegg er soltransmittansen i følge Pilkington.

7 6 4 Beregningsresultater Med de vindustypene som er valgt benyttet som grunnlag for analysen, er det ved energiberegninger kommet fremt til et eksempel på løsning mht areal og himmelorientering som kan bidra til tilsvarende energibehov som for energirammemodellen for småhus. Denne vindusløsningen er vist i Tabell 2. I tabellen er det også vist til vindusløsningen som er forutsatt i energirammemodellen for småhus. I Alternativ A benyttes 12 mm hulrom i rutene i trelagsvinduene, mens det i Alternativ B benyttes 16 mm. Fra tabellen fremgår det at vindusarealet for den alternative vindusløsningen i noe større grad er orientert mot sør, øst og vest sammenlignet med energirammemodellen. Det samlede vindusarealet er imidlertid det samme. Tabell 2. Energibehov (totalt netto energibehov, dvs inkludert alle energiposter) med ulike vindusløsninger Himmelorientering Referanse: energirammemodellen Alternativ vindusløsning Fastvinduer mot sør Lukkevinduer mot sør Fastvinduer mot vest Lukkevinduer mot vest Fastvinduer mot øst Lukkevinduer mot øst Vindusarealer Type vindu ikke spesifisert. Totalt 10 m 2 Type vindu ikke spesifisert. Totalt 6 m 2 Type vindu ikke spesifisert. Totalt 6 m 2 U-verdier og soltransmittans. 1,2 i snitt 1,2 i snitt 1,2 i snitt Vindusarealer 8,0 m 2 ; to vinduer ã 2,0m x 2,0m 2,9 m 2 ; to vinduer ã 1,2m x 1,2 m 4,0 m 2 ; ett vindu 2,0m x 2,0m 2,9 m 2 ; To vinduer ã 1,2m x 1,2 m 4,0 m 2 ; ett vindu 2,0m x 2,0m 2,9 m 2 ; to vinduer ã 1,2m x 1,2 m Alternativ A U-verdier og soltransmittans. I trelagsruten benyttes 12 mm hulrom U w =0,94 U w =1,43 U w =0,94 U w =1,43 U w =0,94 U w =1,43 Alternativ B U-verdier og soltransmittans. I trelagsruten benyttes 16 mm hulrom U w =0,81 U w =1,43 U w =0,81 U w =1,43 U w =0,81 U w =1,43 Lukkevinduer mot nord Type vindu ikke spesifisert. Vindus- og dørareal 10 m 2 (vinduer 8m 2 )* 1,2 i snitt 5,3 m 2 ; tre vinduer 1,2m x 1,2 m, ett vindu 0,8 m x 1,2 m U w =1,43 for tre vinduer og U w =1,50 for ett vindu U w =1,43 for tre vinduer og U w =1,50 for ett vindu Snitt U-verdi - 1,2 W/m 2-1,17 W/m 2 1,10 W/m 2 Snitt 0,56 0,46 0,46 soltransmittans Totalt 30 m 2-30 m vindusareal Totalt areal med m 2 (53 %) - - vinduer med trelagsruter Årlig energibehov 129 kwh/m kwh/m kwh/m 2 * Det er i energirammeberegningene sett bort fra ytterdør, dvs vindusarealet utgjør 10 m 2 mot nord. Dette innebærer at en ytterdør er forutsatt å ha like stort varmetap som et vindu med samme areal. Annen glasstype (lavemisjonsbelegg)

8 7 Dersom det for trelagsruten benyttes glass med lavemisjonsbelegg med emisjonsfaktor 0,048, dvs det glasset som i hovedsak benyttes i dag, vil U-verdien for et vindu på 2,0 meter x 2,0 meter bli U w =0,97 når det samtidig benyttes argonfylling og 12 mm hulromstykkelse (U-verdi i senter av ruten vil være U g = 0,74 ). Soltransmittansen vil bli g w =0,46. Noe høyere U- verdi, men samtidig også høyere soltransmittans vil gi et årlig energibehov på 130 kwh/m 2, dvs tilsvarende som for Alternativ A i Tabell 2. Med 16 mm hulromstykkelse vil det samme vinduets U-verdi bli U w =0,85 (U-verdi i senter av ruten vil være U g = 0,60 ). Energibehovet med dette vinduet vil bli 129 kwh/m 2, tilsvarende som for Alternativ B i Tabell 2. En endring av emisjonsbelegget på tolagsruten, med noe økt U-verdi samt økt soltransmittans som resultat, vil på tilsvarende måte heller ikke endre beregningsresultatene. 5 Konklusjon For at en løsning med lukkevinduer med tolags ruter (ett lavemisjonsbelegg og argonfylling) og fastvinduer med trelagsruter (to lavemisjonsbelegg og argonfylling) ikke skal bidra til høyere energibehov enn energirammemodellen for småhus, må vindusarealet bestående av store fastvinduer, dvs 2,0 m x 2,0 m, utgjøre over 50 % av det samlede vindusarealet. Samtidig viser Tabell 2 at det må benyttes 16 mm hulrom i glassrutene. Vindusarealet må også i stor grad ha solrik orientering. I praksis vil en så stor andel og så store fastvinduer neppe være aktuelt. Dette innebærer at det med de valgte vindustypene ikke vil være mulig å oppnå like lavt energibehov som energirammemodellen for småhus, hvor det er forutsatt vinduer med tolags ruter med lavemisjonsbelegg og argonfylling, isolert kram og ramme, og med en gjennomsnittlig U-verdi på 1,2. Konklusjonen gjelder med de forutsetningene som er lagt til grunn for analysen. Andre løsninger, for eksempel en mer energieffektiv bygningsform, mer energieffektive løsninger for andre bygningsdeler eller installasjoner osv, vil kunne gi andre resultater.

SBF BY A07012 RAPPORT. Vinduer og nye energikrav Revidert rapport fra november 2006. Marit Thyholt. www.sintef.no.

SBF BY A07012 RAPPORT. Vinduer og nye energikrav Revidert rapport fra november 2006. Marit Thyholt. www.sintef.no. SBF BY A07012 RAPPORT Vinduer og nye energikrav Revidert rapport fra november 2006 Marit Thyholt www.sintef.no SINTEF Byggforsk Mai 2007 SINTEF RAPPORT TITTEL SINTEF Byggforsk AS Arkitektur og byggteknikk

Detaljer

SBF BY A07005 RAPPORT. Nye energikrav; muligheter for glassgårder og glassfasader. Marit Thyholt Bjørn Strandholmen. www.sintef.no.

SBF BY A07005 RAPPORT. Nye energikrav; muligheter for glassgårder og glassfasader. Marit Thyholt Bjørn Strandholmen. www.sintef.no. SBF BY A07005 RAPPORT Nye energikrav; muligheter for glassgårder og glassfasader Marit Thyholt Bjørn Strandholmen www.sintef.no SINTEF Byggforsk Mars 2007 TITTEL SINTEF RAPPORT SINTEF Byggforsk Arkitektur

Detaljer

Glass og fasadebransjen og nye energikrav. April 08. Sverre Tangen Glass og Fasadeforeningen

Glass og fasadebransjen og nye energikrav. April 08. Sverre Tangen Glass og Fasadeforeningen Glass og fasadebransjen og nye energikrav. April 08 Sverre Tangen Glass og Fasadeforeningen Energispareglass OVERFLATETEMPERATUR PÅ ISOLERRUTER Energibruk KALDRAS FRA VINDUER Innskjerping i tek

Detaljer

Trevinduer for moderne bygg

Trevinduer for moderne bygg Prekestolhytta, bygg.no Trevinduer for moderne bygg Forsker Heidi Arnesen Norsk bygningsfysikkdag, Oslo 24.11.2009 Marilunden, Wilhelm Eder 1 Oversikt Vindusløsninger, energi og U-verdi Oppfyllelse av

Detaljer

Norconsult har utført foreløpige energiberegninger for Persveien 28 og 26 for å:

Norconsult har utført foreløpige energiberegninger for Persveien 28 og 26 for å: Til: Fra: Oslo Byggeadministrasjon AS v/egil Naumann Norconsult AS v/filip Adrian Sørensen Dato: 2012-11-06 Persveien 26 og 28 - Energiberegninger Bakgrunn Norconsult har utført foreløpige energiberegninger

Detaljer

Nye energikrav til yrkesbygg Dokumentasjon iht. NS3031 Beregningsverktøy SIMIEN

Nye energikrav til yrkesbygg Dokumentasjon iht. NS3031 Beregningsverktøy SIMIEN Nye energikrav til yrkesbygg Dokumentasjon iht. NS3031 Beregningsverktøy SIMIEN 16.april 2009, Nito, Oslo Catherine Grini SINTEF Byggforsk 1 NS 3031 - Forord Standardens kompleksitet og omfang tilsier

Detaljer

Passivhusseminar UiA. Lisbeth Otterness

Passivhusseminar UiA. Lisbeth Otterness Passivhusseminar UiA Lisbeth Otterness AGENDA Fakta om NorDan AS N-TECH / Passiv Kondens Spørsmål Avslutning NorDan har røtter tilbake til 1926. Siden den gang har kvalitet, innovasjon og yrkesstolthet

Detaljer

For å kunne tilfredsstille energikrav, vil bygningsmassen gjennomgå flere tiltak, både bygningsmessige og tekniske.

For å kunne tilfredsstille energikrav, vil bygningsmassen gjennomgå flere tiltak, både bygningsmessige og tekniske. 1. Energivurdering av FG - bygget I tidligere utsendt «Notat 8 Konsekvens av energikrav til grønne bydeler» er det blitt utført simuleringer som viser at næringsdelen vil oppnå energiklasse C og boligdelen

Detaljer

Nes kommune OPPDRAGSGIVERS REF. Anders Myrvang

Nes kommune OPPDRAGSGIVERS REF. Anders Myrvang TITTEL Gjerderudvegen 10 Energiberegning TEK 10 og lavenergi etter NS 3701 REINERTSEN AS Divisjon Engineering Besøksadresse: Lilleakerveien 8, Oslo Postadresse: Postboks 18, 0216 Oslo Tlf: 81 52 10 00

Detaljer

Hvilke krav til gode løsninger?

Hvilke krav til gode løsninger? Hvilke krav til gode løsninger? Strenge krav mange muligheter Handler derfor om å å prioritere ulike funksjonskrav i bygget. Energi, Sol, Støy, Brann og levetid? Optimale løsninger oppnås med helhetlig

Detaljer

HVORDAN PROSJEKTERE BYGG SLIK AT DE OPPNÅR DE NYE KRAVENE

HVORDAN PROSJEKTERE BYGG SLIK AT DE OPPNÅR DE NYE KRAVENE HVORDAN PROSJEKTERE BYGG SLIK AT DE OPPNÅR DE NYE KRAVENE FERRY SMITS, M.SC. MRIF Ill.: Heidi Grassley 14-2. KRAV TIL ENERGIEFFEKTIVITET - ENERGIRAMME Bygningskategori Nye Energikrav I TEK10 - Totalt netto

Detaljer

Rapport. Beregnede U-verdier for vegger og tak med Air Guard reflekterende dampsperre. Forfatter Sivert Uvsløkk

Rapport. Beregnede U-verdier for vegger og tak med Air Guard reflekterende dampsperre. Forfatter Sivert Uvsløkk - Fortrolig Rapport Beregnede U-verdier for vegger og tak med Air Guard reflekterende dampsperre Forfatter Sivert Uvsløkk SINTEF Byggforsk Byggematerialer og konstruksjoner 2015-01-07 SINTEF Byggforsk

Detaljer

Oppgradering til passivhusstandard bygningsfysikk. Ingrid Hole, Norconsult AS

Oppgradering til passivhusstandard bygningsfysikk. Ingrid Hole, Norconsult AS Oppgradering til passivhusstandard bygningsfysikk g y Ingrid Hole, Norconsult AS Eksempel energibudsjett (TEK) Netto energibehov: Energipost gp Boligblokk Kontorbygg Romoppvarming 37,5 27,9 Ventilasjonsvarme

Detaljer

prns 3701 Kriterier for passivhus og lavenergibygninger - Yrkesbygninger forslag til ny Norsk Standard

prns 3701 Kriterier for passivhus og lavenergibygninger - Yrkesbygninger forslag til ny Norsk Standard 30. januar 2012, 08.30 09.10 prns 3701 Kriterier for passivhus og lavenergibygninger - Yrkesbygninger forslag til ny Norsk Standard siv.ing. Thor Lexow prosjektleder Standard Norge Standard Norge er en

Detaljer

MOLDE KULTURSKOLE nybygg og rehab

MOLDE KULTURSKOLE nybygg og rehab Molde Eiendom KF MOLDE KULTURSKOLE nybygg og rehab FORPROSJEKT Energiberegning i forprosjektfase 2013-10-04 nybygg og rehab 1 2013-10-04 Energiberegninger forprosjekt Idunn Rausand Hege Løkken Hansen Rev.

Detaljer

NOTAT. 1. Bakgrunn. 2. Sammendrag. 3. Energikrav i TEK10. Energiberegning Fagerborggata 16

NOTAT. 1. Bakgrunn. 2. Sammendrag. 3. Energikrav i TEK10. Energiberegning Fagerborggata 16 NOTAT Oppdrag 1350002287 Kunde Peab AS Notat nr. H-not-001 Dato 2014/03/19 Til Fra Kopi Kåre I. Martinsen / Peab AS Margrete Wik Bårdsen / Rambøll Norge AS Kristofer Akre Aarnes / Rambøll Norge AS Energiberegning

Detaljer

Revisjon av Teknisk Forskrift 2007

Revisjon av Teknisk Forskrift 2007 Revisjon av Teknisk Forskrift 2007 Nye energikrav - energitiltak og energirammer STATENS BYGNINGSTEKNISKE ETAT Hovedpunkter i TEK 07 Gjennomsnittlig 25 % lavere energibehov i alle nye bygg Cirka 40 % innskjerpelse

Detaljer

Konsekvenser av nye energiregler Hva betyr egentlig de foreslåtte nye energikravene? Inger Andresen, Professor NTNU

Konsekvenser av nye energiregler Hva betyr egentlig de foreslåtte nye energikravene? Inger Andresen, Professor NTNU Konsekvenser av nye energiregler Hva betyr egentlig de foreslåtte nye energikravene? Inger Andresen, Professor NTNU Hoved endringer fra TEK'10 1. Hovedkrav: Beregnet netto energibehov, reduksjon: Boliger

Detaljer

Nye energikrav hva innebærer dette av endringer?

Nye energikrav hva innebærer dette av endringer? Nye energikrav hva innebærer dette av endringer? Trine Dyrstad Pettersen Norsk kommunalteknisk forening, Sandnes 29. mars 2007 1 Innhold i foredraget Innledning helhetlige vurderinger passiv energidesign

Detaljer

Passivhusstandarden NS 3701

Passivhusstandarden NS 3701 Thor E. Lexow, 11. september 2012 Passivhusstandarden NS 3701 - INNHOLDET I STANDARDEN - HVORDAN DEN SKILLER SEG FRA TEK10 - HVORDAN SKAL STANDARDEN BRUKES Norsk Standard for passivhus yrkesbygninger Omfatter

Detaljer

ENERGIBEREGNINGER FERRY SMITS, M.SC. MRIF

ENERGIBEREGNINGER FERRY SMITS, M.SC. MRIF ENERGIBEREGNINGER FERRY SMITS, M.SC. MRIF Ill.: TOBB Nye Boliger ENERGIBEREGNINGER PRAKTISKE EKSEMPLER Metoder Seksjoner, soning og bygningskategorier Arealberegninger Oppbygging energiberegning i simien

Detaljer

FORFATTER(E) Arne E. Lothe OPPDRAGSGIVER(E) Kystverket. Eivind Johnsen GRADER. DENNE SIDE ISBN PROSJEKTNR. ANTALL SIDER OG BILAG

FORFATTER(E) Arne E. Lothe OPPDRAGSGIVER(E) Kystverket. Eivind Johnsen GRADER. DENNE SIDE ISBN PROSJEKTNR. ANTALL SIDER OG BILAG SINTEF RAPPORT TITTEL SINTEF Byggforsk Kyst- og havneteknikk Postadresse: 7465 Trondheim Besøk: Klæbuveien 153 Telefon: 73 59 30 00 Telefaks: 73 59 23 76 Foretaksregisteret: NO 948 007 029 MVA RØSTNESVÅGEN,

Detaljer

NS 3701: Norsk Standard for passivhus yrkesbygninger

NS 3701: Norsk Standard for passivhus yrkesbygninger Thor E. Lexow, 25. oktober 2012 NS 3701: Norsk Standard for passivhus yrkesbygninger - FORMÅLET MED STANDARDEN - BAKGRUNSSIMULERINGER OG ANALYSER - SAMMENLIGNING MED TEK10 - HVORDAN BRUKE STANDARDEN? Hvem

Detaljer

Monika Zandecka Ulimoen /5

Monika Zandecka Ulimoen /5 TITTEL Energiberegning Fjellbovegen barnehage REINERTSEN AS Divisjon Engineering Besøksadresse: Lilleakerveien 8, Oslo Postadresse: Postboks 18, 0216 Oslo Tlf: 81 52 10 00 Foretaksregisteret: NO 976 810

Detaljer

01.03.2013. 4. UV-stråling. Energibruk. UV-stråling

01.03.2013. 4. UV-stråling. Energibruk. UV-stråling 4. UV-stråling Energibruk UV-stråling 1 Energibruk UV-stråling og transmisjon 2 5. TEK og U-verdier Generelt om energitiltaksmetoden Er ei sjekkliste som ved å følges gir et energieffektivt bygg. Kommentar:

Detaljer

FORFATTER(E) Anna Olsen og Egil Lien OPPDRAGSGIVER(E) GRADER. DENNE SIDE ISBN PROSJEKTNR. ANTALL SIDER OG BILAG

FORFATTER(E) Anna Olsen og Egil Lien OPPDRAGSGIVER(E) GRADER. DENNE SIDE ISBN PROSJEKTNR. ANTALL SIDER OG BILAG SINTEF RAPPORT TITTEL SINTEF Fiskeri og havbruk AS Postadresse: 7465 Trondheim Besøksadresse: SINTEF Sealab Brattørkaia 17B Telefon: 4 535 Telefaks: 932 7 71 E-post: fish@sintef.no Internet: www.sintef.no

Detaljer

Brød og Miljø. prns 3701 Kriterier for passivhus og lavenergibygninger - Yrkesbygninger. forslag til ny Norsk Standard

Brød og Miljø. prns 3701 Kriterier for passivhus og lavenergibygninger - Yrkesbygninger. forslag til ny Norsk Standard Brød og Miljø 1. februar 2012, 08.40 09.05 prns 3701 Kriterier for passivhus og lavenergibygninger - Yrkesbygninger forslag til ny Norsk Standard siv.ing. Thor Lexow prosjektleder Standard Norge Standard

Detaljer

Energivurdering av Marienlyst skole

Energivurdering av Marienlyst skole Energivurdering av Marienlyst skole Sammendrag/konklusjon De foreløpige energiberegningene for Marienlyst skole viser at bygningen tilfredsstiller energikravene til passivhus i NS 3701:2012 gitt forutsetningene

Detaljer

RANHEIMSVEIEN 149 ENERGIKONSEPT 07.12.2010 RANHEIMSVEIEN 149 - PASSIVHUSKONSEPT

RANHEIMSVEIEN 149 ENERGIKONSEPT 07.12.2010 RANHEIMSVEIEN 149 - PASSIVHUSKONSEPT RANHEIMSVEIEN 149 ENERGIKONSEPT .. Og først litt om meg selv Ferry Smits, M.Sc. Rådgivende Ingeniør Bygningsfysikk Motto: Dårlig prosjekterte løsninger blir ikke bygd bedre på byggeplassen! 2 KRAV TIL

Detaljer

- 1 - Oslo, 14. september 2006

- 1 - Oslo, 14. september 2006 - 1 - Kommunal- og regionaldepartementet Bolig- og bygningsavdelingen Postboks 8112 Dep. 0032 Oslo Oslo, 14. september 2006 Kommentarer til de tekniske forskriftene til plan- og bygningsloven (TEK) og

Detaljer

Boliger med halvert energibruk Øvre Nausthaugen i Grong

Boliger med halvert energibruk Øvre Nausthaugen i Grong Boliger med halvert energibruk Øvre Nausthaugen i Grong Figur 1 Situasjonskart Figur 2 Fasade mot hage På øvre Nausthaugen i Grong er det planlagt 10 miljøvennlige lavenergiboliger i rekkehus, 2 rekker

Detaljer

Rapport. Energieffektive bevaringsverdige vinduer. Målinger og beregninger. Forfatter(e) Anders Homb, Sivert Uvsløkk. Oppdragsgivere: Enova

Rapport. Energieffektive bevaringsverdige vinduer. Målinger og beregninger. Forfatter(e) Anders Homb, Sivert Uvsløkk. Oppdragsgivere: Enova - Åpen Rapport Energieffektive bevaringsverdige vinduer Målinger og beregninger Forfatter(e) Anders Homb, Sivert Uvsløkk Oppdragsgivere: Enova Riksantikvaren Utført av SINTEF Byggforsk Byggematerialer

Detaljer

Forskriftskrav til energieffektivitet og energiforsyning i TEK10

Forskriftskrav til energieffektivitet og energiforsyning i TEK10 Til: PG Fra: Norconsult AS v/ Dennis Joseph Dato/rev.: 2014-11-24 TRØGSTADSKOLENE VURDERING AV ENERGIEFFEKTIVITET Bakgrunn Norconsult AS har på oppdrag fra Trøgstad Kommune utført energisimuleringer av

Detaljer

Varmestråling FORFATTER(E) Jan P. Stensaas OPPDRAGSGIVER(E) Statens bygningstekniske etat GRADER. DENNE SIDE ISBN PROSJEKTNR. ANTALL SIDER OG BILAG

Varmestråling FORFATTER(E) Jan P. Stensaas OPPDRAGSGIVER(E) Statens bygningstekniske etat GRADER. DENNE SIDE ISBN PROSJEKTNR. ANTALL SIDER OG BILAG SINTEF RAPPORT TITTEL SINTEF Bygg og miljøteknikk Norges branntekniske laboratorium Postadresse: 7034 Trondheim Besøksadresse: Tiller bru, Tiller Telefon: 73 59 10 78 Telefaks: 73 59 10 44 Foretaksregisteret:

Detaljer

Revisjon av Teknisk Forskrift 2007

Revisjon av Teknisk Forskrift 2007 Revisjon av Teknisk Forskrift 2007 Nye energikrav STATENS BYGNINGSTEKNISKE ETAT Hovedpunkter nye energikrav i TEK 07 Gjennomsnittlig 25 % lavere energibehov i alle nye bygg Cirka 40 % innskjerpelse av

Detaljer

Nordan skyvedør med VIP i Living Lab Beregning av U-verdi

Nordan skyvedør med VIP i Living Lab Beregning av U-verdi ZEB Project report 23 2015 Silje Kathrin Asphaug og Steinar Grynning Nordan skyvedør med VIP i Living Lab Beregning av U-verdi SINTEF Academic Press Silje Kathrin Asphaug og Steinar Grynning Nordan skyvedør

Detaljer

Revisjon av Teknisk Forskrift 2007

Revisjon av Teknisk Forskrift 2007 Revisjon av Teknisk Forskrift 2007 Nye energikrav STATENS BYGNINGSTEKNISKE ETAT Hovedpunkter nye energikrav i TEK 07 Gjennomsnittlig 25 % lavere energibehov i alle nye bygg Cirka 40 % innskjerpelse av

Detaljer

KURS I NYE TEKNISKE FORSKRIFTER. NAL, 5. oktober i Stavanger

KURS I NYE TEKNISKE FORSKRIFTER. NAL, 5. oktober i Stavanger KURS I NYE TEKNISKE FORSKRIFTER De nye energikravene NAL, 5. oktober i Stavanger Forskningsleder, PhD Marit Thyholt 1 Plan- og bygningslov Tekniske forskrifter 1997 Endringer ved forskrift 26. januar 2007

Detaljer

ENERGITILTAK KONTROLL OG DOKUMENTASJON AV BYGNINGERS ENERGIEFFEKTIVITET I HENHOLD TIL TEK 10 GNR.:227, BNR.: 350 SEILDUKSGATA 27 FORELØPIG BEREGNING

ENERGITILTAK KONTROLL OG DOKUMENTASJON AV BYGNINGERS ENERGIEFFEKTIVITET I HENHOLD TIL TEK 10 GNR.:227, BNR.: 350 SEILDUKSGATA 27 FORELØPIG BEREGNING ENERGITILTAK KONTROLL OG DOKUMENTASJON AV BYGNINGERS ENERGIEFFEKTIVITET I HENHOLD TIL TEK 10 GNR.:227, BNR.: 350 SEILDUKSGATA 27 FORELØPIG BEREGNING 19.11.14 Energitiltak Kontroll og dokumentasjon av bygningers

Detaljer

Energibruk TEK 8-2. TEK Helse og miljø - Energibruk 1

Energibruk TEK 8-2. TEK Helse og miljø - Energibruk 1 Energibruk TEK 8-2 Byggverk med installasjoner skal utføres slik at det fremmer lavt energi- og effektbehov som ikke overskrider de rammer som er satt i dette kapittel. Energibruk og effektbehov skal være

Detaljer

Energikrav til bygninger i et internasjonalt klima- og miljøperspektiv. TEKNA & NTNU, 7. januar, Kursdagene 2009. Krav og muligheter i regelverket

Energikrav til bygninger i et internasjonalt klima- og miljøperspektiv. TEKNA & NTNU, 7. januar, Kursdagene 2009. Krav og muligheter i regelverket Energikrav til bygninger i et internasjonalt klima- og miljøperspektiv TEKNA & NTNU, 7. januar, Kursdagene 2009 Krav og muligheter i regelverket Forskningsleder Marit Thyholt SINTEF Byggforsk SINTEF Byggforsk

Detaljer

I/Pro/2240 12 Borgen/Dagslys PROSJEKTNR. DATO SAKSBEARBEIDER ANTALL SIDER

I/Pro/2240 12 Borgen/Dagslys PROSJEKTNR. DATO SAKSBEARBEIDER ANTALL SIDER NOTAT SINTEF Bygg og miljø Arkitektur og byggteknikk Postadresse: 7465 Trondheim Besøksadresse: Alfred Getz vei 3 Telefon: 73 59 26 20 Telefaks: 73 59 82 85 GJELDER Borgen skole. Solskjermingssystemer

Detaljer

Nye energikrav til bygninger

Nye energikrav til bygninger Nye energikrav til bygninger Industriell trehusproduksjon Scandic hotell Hamar 13. november 2007 - Ole Mangor-Jensen Seniorrådgiver Basert på: Statens bygningstekniske etat Husbanken Veilederkurs: Oslo,

Detaljer

Etterutdanningskurs jernbanetrafikk FORFATTER(E) Nils Olsson OPPDRAGSGIVER(E) PeMRO-prosjektet, Jernbaneverket

Etterutdanningskurs jernbanetrafikk FORFATTER(E) Nils Olsson OPPDRAGSGIVER(E) PeMRO-prosjektet, Jernbaneverket SINTEF NOTAT TITTEL SINTEF Teknologi og samfunn Etterutdanningskurs jernbanetrafikk Postadresse: 7465 Trondheim Besøksadresse: S P Andersens veg 5 Telefon: 73 59 36 13 Telefaks: 73 59 02 60 Foretaksregisteret:

Detaljer

Kuldebroer. Foredrag ved Norsk Bygningsfysikkdag 30. november 2006. Siv. ing. Håkon Einstabland. SINTEF Byggforsk

Kuldebroer. Foredrag ved Norsk Bygningsfysikkdag 30. november 2006. Siv. ing. Håkon Einstabland. SINTEF Byggforsk Kuldebroer Foredrag ved Norsk Bygningsfysikkdag 30. november 2006 Siv. ing. Håkon Einstabland Avdeling for materialer og konstruksjoner, Oslo 1 Hva er en kuldebro? Definisjonen er gitt i NS-EN ISO 10211-1

Detaljer

NOTAT 1. PASSIVHUS KONGSGÅRDMOEN SKOLE. Inndata i energiberegningen. Bygningsfysikk

NOTAT 1. PASSIVHUS KONGSGÅRDMOEN SKOLE. Inndata i energiberegningen. Bygningsfysikk NOTAT Oppdrag 1131470 Kunde Notat nr. 1 Til KKE Kongsberg kommunale eiendom Fra Kopi Caroline Moen KONGSGÅRDMOEN SKOLE Dato 2013-10-31 1. PASSIVHUS Inndata i energiberegningen Bygningsfysikk Passivhusberegningen

Detaljer

Kriterier for Passivhus og Lavenergiboliger

Kriterier for Passivhus og Lavenergiboliger Kriterier for Passivhus og Lavenergiboliger - Møte arbeidsgruppa 23 mai 2008 - Tor Helge Dokka & Inger Andresen SINTEF Byggforsk AS 1 Bakgrunn Tysk Standard Årlig oppvarmingsbehov skal ikke overstige 15

Detaljer

MILJØOPPFØLGINGSPLAN (MOP), VERSJON 01

MILJØOPPFØLGINGSPLAN (MOP), VERSJON 01 MILJØOPPFØLGINGSPLAN (MOP), VERSJON 01 PROSJEKTNR: 11932 PROSJEKTNAVN: Høgskolen i Telemark DATO for miljømål: 22. mars 2012 Fylles ut av Statsbygg Fylles ut av de prosjekterende 1) MILJØMÅL VEDR ENERGI

Detaljer

Hva sier byggereglene om :

Hva sier byggereglene om : Kap 14. Energi Energieffektivitet Hva sier byggereglene om : 14.1 Generelle krav om energi Byggverk skal prosjekteres og utføres slik at lavt energibehov og miljøriktig energiforsyning fremmes. Energikravene

Detaljer

Energi nye løsninger. Boligprodusentenes Forening

Energi nye løsninger. Boligprodusentenes Forening Energi nye løsninger Lars Myhre, Boligprodusentenes Forening Boligprodusentenes Forening Mål: å arbeide for forutsigbare og hensiktsmessige rammebetingelser å representere 2/3 av boligproduksjonen i Norge

Detaljer

Dagslys - ikke lenger en selvfølge?

Dagslys - ikke lenger en selvfølge? Dagslys - ikke lenger en selvfølge? NAL-kurs 27. september 2013 Hvordan fungerer dagslyskravene i dag eksempler og erfaringer fra praksis Marit Thyholt Seniorrådgiver energi og miljø, 1 Innhold Hvordan

Detaljer

Revisjon av Teknisk Forskrift 2007

Revisjon av Teknisk Forskrift 2007 Revisjon av Teknisk Forskrift 2007 Nye energikrav Gunnar Grini STATENS BYGNINGSTEKNISKE ETAT BAKGRUNN Soria Moria-erklæringen Kyotoforpliktelsene Svakheter i dagens krav Ønske om forenkling EU-direktiv

Detaljer

Nye energikrav hva innebærer dette av endringer?

Nye energikrav hva innebærer dette av endringer? Nye energikrav hva innebærer dette av endringer? Trine Dyrstad Pettersen as Norsk kommunalteknisk forening, Oslo 13. november 2006 1 Innhold i foredraget Innledning, deriblant bygningsenergidirektivet

Detaljer

Hvordan tilfredsstille nye tetthetskrav med HUNTON Vindtett og HUNTON Undertak. Mai 2013

Hvordan tilfredsstille nye tetthetskrav med HUNTON Vindtett og HUNTON Undertak. Mai 2013 Hvordan tilfredsstille nye tetthetskrav med HUNTON Vindtett og HUNTON Undertak Mai 2013 Nye energikrav til bygninger Gjeldende fra 1. jan 2007, overgangsperiode til 1. aug 2009 (TEK 07). Formål: 25 % lavere

Detaljer

Anbefalinger fra Statens bygningstekniske etat 9.11.2006 NYE ENERGIKRAV 1) Kort oppsummering

Anbefalinger fra Statens bygningstekniske etat 9.11.2006 NYE ENERGIKRAV 1) Kort oppsummering Anbefalinger fra Statens bygningstekniske etat 9.11.2006 NYE ENERGIKRAV 1) Kort oppsummering Bakgrunn Bygningsrelatert energibruk utgjør ca 40 % av landets energibruk. I Soria Moria - erklæringen har regjeringen

Detaljer

Utnyttelse av termisk masse til klimatisering av bygninger

Utnyttelse av termisk masse til klimatisering av bygninger Utnyttelse av termisk masse til klimatisering av bygninger Tommy Kleiven, 28.11.2007 Kunsthaus Bregenz, Arkitekt P. Zumthor Innhold Hvorfor utnytte termisk masse til klimatisering? Prinsipp og forutsetninger

Detaljer

Nye energikrav til yrkesbygg Bygningers energiytelse Kontroll av energikrav vil dette fungere?

Nye energikrav til yrkesbygg Bygningers energiytelse Kontroll av energikrav vil dette fungere? Nye energikrav til yrkesbygg Bygningers energiytelse Kontroll av energikrav vil dette fungere? Erling Weydahl, Multiconsult AS Hva skal jeg snakke om? Det nye innholdet i Byggesaksforskriften som omtaler

Detaljer

(1) Totalt netto energibehov for bygningen skal ikke overstige energirammene i tabellen i bokstav a samtidig som kravene i 14 3 oppfylles.

(1) Totalt netto energibehov for bygningen skal ikke overstige energirammene i tabellen i bokstav a samtidig som kravene i 14 3 oppfylles. Veiledningstekst sist endret 01.01.16 KAPITTEL 14 ENERGI (1) Totalt netto energibehov for bygningen skal ikke overstige energirammene i tabellen i bokstav a samtidig som kravene i 14 3 oppfylles. a) Tabell:

Detaljer

EUs energidirektiv på norsk

EUs energidirektiv på norsk EUs energidirektiv på norsk Kursdagene ved NTNU 2005 Hvordan dokumentere byggets energiytelse forenklede metoder Dr.ing./Byggmester Tor Helge Dokka SINTEF Arkitektur og byggteknikk & ProgramByggerne ANS

Detaljer

. men vannkraft er da miljøvennlig? STARTPAKKE KRAFTPRODUKSJON I NORGE OG ENERGIFORSKRIFTENE

. men vannkraft er da miljøvennlig? STARTPAKKE KRAFTPRODUKSJON I NORGE OG ENERGIFORSKRIFTENE . men vannkraft er da miljøvennlig? I et mildere år produserer Norge 121 Twh elektrisitet (99% vannkraft) siste 15 årene variert mellom 143TWh (2000) og 105 TWh (1996). Norge produserer nesten 100% av

Detaljer

Revisjon av Teknisk Forskrift 2007

Revisjon av Teknisk Forskrift 2007 Revisjon av Teknisk Forskrift 2007 Nye energikrav STATENS BYGNINGSTEKNISKE ETAT Brukerundersøkelse 2007: Tabell 4.1: Hvor lett/vanskelig finner næringen det å dokumentere oppfyllelse av ulike krav i teknisk

Detaljer

Forskrift om endring i forskrift om tekniske krav til byggverk (byggteknisk forskrift)

Forskrift om endring i forskrift om tekniske krav til byggverk (byggteknisk forskrift) Forskrift om endring i forskrift om tekniske krav til byggverk (byggteknisk forskrift) Hjemmel: Fastsatt av Kommunal- og moderniseringsdepartementet 12.11.2015 med hjemmel i lov 27. juni 2008 nr. 71 om

Detaljer

(3) Småhus i dette kapittelet omfatter enebolig, to- til firemannsbolig, rekkehus og kjedehus.

(3) Småhus i dette kapittelet omfatter enebolig, to- til firemannsbolig, rekkehus og kjedehus. TEK 10 - Engergi Byggteknisk forskrift eller TEK 10 som den vanligvis benevnes, inneholder de viktigste reglene for utførelse av bygning. Den gjelder for bygninger som er påbegynt etter 1.7.10. Det gjelder

Detaljer

FORFATTER(E) Marit Thyholt OPPDRAGSGIVER(E) Statens bygningstekniske etat (BE) GRADER. DENNE SIDE ISBN PROSJEKTNR. ANTALL SIDER OG BILAG

FORFATTER(E) Marit Thyholt OPPDRAGSGIVER(E) Statens bygningstekniske etat (BE) GRADER. DENNE SIDE ISBN PROSJEKTNR. ANTALL SIDER OG BILAG SINTEF RAPPORT TITTEL SINTEF Bygg og miljø Postadresse: 7465 Trondheim Besøksadresse: Klæbuveien 153 Telefon: 73 59 02 00 Telefaks: 73 59 02 01 Foretaksregisteret: NO 948 007 029 MVA Revidering av U-verdikrav

Detaljer

Hvor kommer alle standardene fra? www.standard.no. Kriterier for lavenergihus/passivhus. Utkast til ny Norsk Standard

Hvor kommer alle standardene fra? www.standard.no. Kriterier for lavenergihus/passivhus. Utkast til ny Norsk Standard 25. november 2008, 10.30 10.50 Kriterier for lavenergihus/passivhus Utkast til ny Norsk Standard siv.ing. Thor Lexow prosjektleder Standard Norge Standard Norge er en privat og uavhengig medlemsorganisasjon

Detaljer

Fremtidens fasader og innovative fasadeprodukter

Fremtidens fasader og innovative fasadeprodukter Fremtidens fasader og innovative fasadeprodukter Steinar Grynning Forsker, PhD SINTEF Byggforsk Arkitektur, byggematerialer og konstruksjoner Norsk Bygningsfysikkdag, 19.Nov.2015, Oslo Innhold Energibalanse:

Detaljer

NOTAT Notatnr.: 1 Side: 1 av 5

NOTAT Notatnr.: 1 Side: 1 av 5 Side: 1 av 5 Til: Fra: SB Produksjon AS v/svein Berg Norconsult v/andreas Andersen og Bård Venås Dato: 30. juli 2010 VAMESTRØMSBEREGNING AV BALKONGINNFESTING MED CFD Det er utført 3D-beregninger for to

Detaljer

PASSIVHUSEVALUERING LOKALER FOR KONGSBERG INTERKOMMUNALE LEGEVAKT OG HJEMMETJENESTEBASER PREMISSNOTAT INNHOLD. 1 Innledning.

PASSIVHUSEVALUERING LOKALER FOR KONGSBERG INTERKOMMUNALE LEGEVAKT OG HJEMMETJENESTEBASER PREMISSNOTAT INNHOLD. 1 Innledning. VEDLEGG 1.10 KONGSBERG KOMMUNALE EIENDOM KF PASSIVHUSEVALUERING LOKALER FOR KONGSBERG INTERKOMMUNALE LEGEVAKT OG HJEMMETJENESTEBASER ADRESSE COWI AS Kongens Gate 12 3611 Kongsberg TLF +47 02694 WWW cowi.no

Detaljer

Merking av parafin i forbindelse med bruk til små kaminer for oppvarming SINTEF Bygg og miljøteknikk Norges branntekniske laboratorium FORFATTER(E)

Merking av parafin i forbindelse med bruk til små kaminer for oppvarming SINTEF Bygg og miljøteknikk Norges branntekniske laboratorium FORFATTER(E) TITTEL SINTEF RAPPORT Merking av parafin i forbindelse med bruk til små kaminer for oppvarming SINTEF Bygg og miljøteknikk Norges branntekniske laboratorium Postadresse: 7034 Trondheim Besøksadresse: Tiller

Detaljer

Energikrav i ny Plan og bygningslov TEK2010

Energikrav i ny Plan og bygningslov TEK2010 TEKNA/NITO-kurs tirsdag 11. mai kl. 10.05 10.50 Energikrav i ny Plan og bygningslov TEK Thor Endre Lexow, Statens Bygningstekniske etat ENERGIBRUK store utslipp mange miljøpåvirkninger utarming av essensielle

Detaljer

E3 BEREGNING AV VARMEMOTSTAND OG U-VERDI

E3 BEREGNING AV VARMEMOTSTAND OG U-VERDI 25 E3 BEREGNING AV VARMEMOTSTAND OG U-VERDI 3.1 BEREGNINGSMETODE Som det fremgår av kap. 1.2 inngår U-verdiberegninger i dokumentasjonen av en bygnings energibruk uansett hvilken dokumentasjonsmetode som

Detaljer

Promotion of European Passive Houses European Commission PEP. Norway

Promotion of European Passive Houses European Commission PEP. Norway PEP Norway Introduksjon Hva er PEP? PEP, som står for Promotion of European Passive Houses er et Europeisk samarbeidsprosjekt støttet av EU-kommisjonen - Directorate General for Energy and Transport. Hvorfor

Detaljer

14. INNEMILJØ INNEKLIMA, SOMMER 01.03.2013 TERMISK INNEKLIMA OM SOMMEREN HVA SIER BYGGEREGLENE OM: 8.36 Termisk inneklima sommer

14. INNEMILJØ INNEKLIMA, SOMMER 01.03.2013 TERMISK INNEKLIMA OM SOMMEREN HVA SIER BYGGEREGLENE OM: 8.36 Termisk inneklima sommer 14. INNEMILJØ INNEKLIMA, SOMMER TERMISK INNEKLIMA OM SOMMEREN HVA SIER BYGGEREGLENE OM: 8.36 Termisk inneklima sommer Aktivitetsgruppe Sommer Lett aktivitet 23-24 o C Maksimum sommer 26 o C Overskridelse

Detaljer

Nr. 1726. Mestervindu Fastkarm

Nr. 1726. Mestervindu Fastkarm Nr. 1726 bekrefter at Mestervindu Fastkarm er brannteknisk klassifisert med brannmotstand EI 30 i samsvar med kravene i NS-EN 13501-2:2007+A1:2009 og B30 i samsvar med kravene i NS 3919. Se forutsetninger

Detaljer

Hunton Fiber AS. Hvordan tilfredsstille nye tetthetskrav med Asfalt Vindtett og Undertak. Hvor vanskelig er det?

Hunton Fiber AS. Hvordan tilfredsstille nye tetthetskrav med Asfalt Vindtett og Undertak. Hvor vanskelig er det? Hunton Fiber AS Hvordan tilfredsstille nye tetthetskrav med Asfalt Vindtett og Undertak. Hvor vanskelig er det? Nye energikrav til bygninger Gjeldende fra 1.jan 2007, overgangsperiode til 1.aug 2009 (TEK

Detaljer

Energieffektive løsninger Veggoppbygging

Energieffektive løsninger Veggoppbygging Energieffektive løsninger Veggoppbygging Sigurd Eide Norsk Treteknisk Institutt, www.treteknisk.no Hvem er Sigurd Eide: Ansatt på Treteknisk Institutt, avdeling Bygg-og Marked Arbeidsområder: Trekonstruksjoner,

Detaljer

EXTREME TRE/ALUMINIUM. LYSSAND EXTREME Tre/Aluminium PRISLISTE VINDU OG DØRER. NYHET! Gjør det enkelt å velge riktig vindu

EXTREME TRE/ALUMINIUM. LYSSAND EXTREME Tre/Aluminium PRISLISTE VINDU OG DØRER. NYHET! Gjør det enkelt å velge riktig vindu LYSSAND EXTREME Tre/Aluminium PRISLISTE VINDU OG DØRER NYHET! Gjør det enkelt å velge riktig vindu LYSSAND Vedlikeholdsfritt Aluminiumsbekledning på alle produkter 8 standard farger uten pristillegg Kort

Detaljer

NOTAT: ENERGIBEREGNING IHT. TEK 10 OG ENERGIMERKE FOR EKSISTERENDE LMS-BYGNING I SANDEFJORD

NOTAT: ENERGIBEREGNING IHT. TEK 10 OG ENERGIMERKE FOR EKSISTERENDE LMS-BYGNING I SANDEFJORD NOTAT: ENERGIBEREGNING IHT. TEK 10 OG ENERGIMERKE FOR EKSISTERENDE LMS-BYGNING I SANDEFJORD Forutsetninger - Bygningskategori: Sykehjem - Energiforsyning: Fjernvarme(dekker 100 % av all oppvarming) og

Detaljer

Glassfelt V1-1 stk. H160 - svømmehall 1200 fasade nord 7 Innerste glass emaljert. RAL 7022. Ytterste glass klart. 6 *obs. Innvendig glassfelt IV 7-1 stk. H160 - svømmehall fasade nord Ettlags glassfelt

Detaljer

Ny NS 3031- Standard for beregning av bygningers energiytelse

Ny NS 3031- Standard for beregning av bygningers energiytelse 10. mai 2007 kl. 11.45 12.15 Ny NS 3031- Standard for beregning av bygningers energiytelse Prosjektleder Thor Lexow Markedsområde bygg, anlegg og eiendom Privat og uavhengig medlemsorganisasjon En samling

Detaljer

Status TEK17. 12-20. Vindu og andre glassfelt. Kapittel 14. Energi. 26.04.2016 Glass og Fasadeforeningen 1

Status TEK17. 12-20. Vindu og andre glassfelt. Kapittel 14. Energi. 26.04.2016 Glass og Fasadeforeningen 1 Status TEK17 12-20. Vindu og andre glassfelt Kapittel 14. Energi 26.04.2016 Glass og Fasadeforeningen 1 TEK17 På oppdrag fra KMD arbeider Direktoratet for byggkvalitet med en bred gjennomgang av byggteknisk

Detaljer

Kuldebroer i høyisolerte konstruksjoner

Kuldebroer i høyisolerte konstruksjoner Norsk bygningsfysikkdag Kuldebroer i høyisolerte konstruksjoner Noen betraktninger fra "the new kid on the block" Konsepter og beregningseksempler Halvard Høilund Kaupang, forskningsleder SINTEF Byggforsk

Detaljer

Tomt 11 utgår av beregningene siden denne tomten ikke lenger er en del av Klepphus sin kontrakt.

Tomt 11 utgår av beregningene siden denne tomten ikke lenger er en del av Klepphus sin kontrakt. Notat Prosjekt: Bogafjell S3 Pnr: 8070190A Sak: Energiberegning Fag: ENØK Dato: 30.04.2008 Notatnr: 3 Rev: A Utarb. av: Lars Aksnes Distr: Rambøll Norge AS Vassbotnen 1 Postboks 8058 4068 Stavanger www.ramboll.no

Detaljer

Nye energikrav i tekniske byggeforskrifter

Nye energikrav i tekniske byggeforskrifter Nye energikrav i tekniske byggeforskrifter QuickTime and a IFF (Uncompressed) decompressor are needed to see this picture. STATENS BYGNINGSTEKNISKE ETAT KRD BE HUSBANKEN LOVVERK: PBL PLAN (MD) BYGNING

Detaljer

Oslos 1. passivhus. M A S S I V PASSIV- k o n s e p t. Huset er prosjektert og bygget i hht. den nye norske standarden

Oslos 1. passivhus. M A S S I V PASSIV- k o n s e p t. Huset er prosjektert og bygget i hht. den nye norske standarden Fusjon av Medplan og BGO arkitekter as 2010 M Oslos 1. passivhus Mål: Utvikle et helhetlig energi- og klimaeffektivt boligkonsept basert på massivtre M A S S I V PASSIV- k o n s e p t Huset er prosjektert

Detaljer

Finnes i tre formater papir, CD og web. SINTEF Byggforsk

Finnes i tre formater papir, CD og web. SINTEF Byggforsk Kunnskapssystemer Teknisk vinteruke 2007: NYE ENERGIKRAV TIL BYGNINGER Byggdetaljer som oppfyller energikravene - Britt Galaasen Brevik, programleder Byggforskserien - Ole Mangor-Jensen Leder Kunnskapssystemer

Detaljer

12

12 12 www.pilkington.no Energisparing Vinduets opprinnelige funksjon var å slippe inn dagslys og skape mulighet for utsyn, samtidig som det ga beskyttelse mot vær og vind. Glassets grunnfunksjon er fremdeles

Detaljer

Regelverk. Hefte 1 i et kurskompendium fra Lavenergiprogrammet. Heftene er utviklet av SINTEF Byggforsk

Regelverk. Hefte 1 i et kurskompendium fra Lavenergiprogrammet. Heftene er utviklet av SINTEF Byggforsk Regelverk Hefte 1 i et kurskompendium fra Lavenergiprogrammet Heftene er utviklet av SINTEF Byggforsk Kompendium for Lavenergiprogrammet Anders Kirkhus Hefte 1: Regelverk Emneord: Energi, beregninger,

Detaljer

Nye energikrav i byggteknisk forskrift, TEK10. KNUT HELGE SANDLI Frokostmøte Lavenergiprogrammet, Bergen

Nye energikrav i byggteknisk forskrift, TEK10. KNUT HELGE SANDLI Frokostmøte Lavenergiprogrammet, Bergen Nye energikrav i byggteknisk forskrift, TEK10 KNUT HELGE SANDLI 09.11.2016 Frokostmøte Lavenergiprogrammet, Bergen Færre og enklere krav Gamle energikrav 14-1 Generelle krav om energi 14-2 Energieffektivitet

Detaljer

TITTEL. Del 1: Kortversjon FORFATTER(E) Arild Johnsen OPPDRAGSGIVER(E)

TITTEL. Del 1: Kortversjon FORFATTER(E) Arild Johnsen OPPDRAGSGIVER(E) TITTEL SINTEF RAPPORT SINTEF Helse, Postadresse: 7465 Trondheim/ Pb 124, Blindern, 0314 Oslo Telefon: 40 00 25 90 (Oslo og Trondheim) Telefaks: RUSS Prosjektet: Redusert Utstøting og Sykefravær i sykehus

Detaljer

Resultater av evalueringen

Resultater av evalueringen Resultater av evalueringen Evaluering av Energitiltak Bygningen tilfredsstiller ikke kravene til energitiltak i paragraf 14-3 (1) Varmetapsramme Bygningen tilfredsstiller omfordeling energitiltak (varmetapstall)

Detaljer

Utfordringer knyttet til nye energikrav. Tema

Utfordringer knyttet til nye energikrav. Tema Utfordringer knyttet til nye energikrav Dr.ing. Lars Myhre Fagansvarlig Mesterhus Norge Tema Fuktsikre takkonstruksjoner Yttervegger Ringmur med trinnfri atkomst (universell utforming) Yttervegger mot

Detaljer

KURS I NYE TEKNISKE FORSKRIFTER. NAL, 5. oktober i Stavanger

KURS I NYE TEKNISKE FORSKRIFTER. NAL, 5. oktober i Stavanger KURS I NYE TEKNISKE FORSKRIFTER Beregning av en bygnings energibehov. (prns 3031, metode og hovedtrekk) NAL, 5. oktober i Stavanger Forskningsleder, PhD Marit Thyholt 1 Generelt om nytt kravnivå og metoder

Detaljer

Høringssvar: 15/1311 - høring nye energikrav til bygg

Høringssvar: 15/1311 - høring nye energikrav til bygg Direktoratet for Byggkvalitet Postboks 8742 Youngstorget 0028 OSLO 17.05.2015 Høringssvar: 15/1311 - høring nye energikrav til bygg Den 16. februar sendte DIBK ut forslag til nye energikrav til bygg ut

Detaljer

NYE ENERGIKRAV FERRY SMITS, M.SC. MRIF

NYE ENERGIKRAV FERRY SMITS, M.SC. MRIF NYE ENERGIKRAV 01.01.2016 FERRY SMITS, M.SC. MRIF Ill.: Heidi Grassley NYE ENERGIREGLER Gjelder fra 01.01.2016 Overgangsperiode på 1 år til 01.01.2017 Gjelder for hele Norge; fra Kirkenes til Kristiansand!

Detaljer

Kriterier for Futurebuilt Plusshus

Kriterier for Futurebuilt Plusshus Oppstartseminar Kilden barnehage, 26.11.2014 Tor Helge Dokka, Skanska Kriterier for Futurebuilt Plusshus Inger Andresen, SINTEF Byggforsk Marit Thyholt og Tor Helge Dokka, Powerhouse- alliansen 1 "Et hus

Detaljer

Revisjon av Teknisk Forskrift 2007

Revisjon av Teknisk Forskrift 2007 Revisjon av Teknisk Forskrift 2007 Energieffektivitet og energiforsyning STATENS BYGNINGSTEKNISKE ETAT STATENS BYGNINGSTEKNISKE ETAT Hovedpunkter nye energikrav i TEK 07 Gjennomsnittlig 25 % lavere energibehov

Detaljer

Nye energikrav. Tilleggsanalyser. FORFATTER(E) Tore Wigenstad, Marit Thyholt OPPDRAGSGIVER(E) Statens bygningstekniske etat (BE)

Nye energikrav. Tilleggsanalyser. FORFATTER(E) Tore Wigenstad, Marit Thyholt OPPDRAGSGIVER(E) Statens bygningstekniske etat (BE) SINTEF RAPPORT TITTEL SINTEF Teknologi og samfunn Arkitektur og byggteknikk Postadresse: 7465 Trondheim Besøksadresse: Alfred Getz vei 3 Telefon: 40 00 67 22 Telefaks: 73 59 82 85 Foretaksregisteret: NO

Detaljer

Enova forbildebygg. Anne Gunnarshaug Lien København 091209

Enova forbildebygg. Anne Gunnarshaug Lien København 091209 Enova forbildebygg Anne Gunnarshaug Lien København 091209 Marilunden, Stavanger Ladeveien, Oslo Runde miljøbygg Forbildeprogrammet 2010 Hva er et godt forbildebygg? Aktuelle forbildebygg Hvorfor støttes

Detaljer

Prisliste. Vindusguide. Mer enn et vindu. Pr. oktober 2013. sidehengslet. Persienne. Kombinasjonsvindu. Topphengslet. Fastkarm. dører.

Prisliste. Vindusguide. Mer enn et vindu. Pr. oktober 2013. sidehengslet. Persienne. Kombinasjonsvindu. Topphengslet. Fastkarm. dører. Vindusguide Prisliste sidehengslet Persienne Kombinasjonsvindu Topphengslet Fastkarm dører Spesial Pr. oktober Toppsving sprosser Mer enn et vindu Om Lyssand Lyssand har forbedret norske hjem siden 14,

Detaljer