UDSSRUWÃIUDÃ$NYDIRUVNÃLÃ6XQQGDOV UDÃ

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "UDSSRUWÃIUDÃ$NYDIRUVNÃLÃ6XQQGDOV UDÃ"

Transkript

1 1\UDSSRUW -) UUHDNW UHU LQQHQ NYHLWHDYO 'HWHUHQDYNRQNOXVMRQHQHLHQQ\ UDSSRUWIUD$NYDIRUVNL6XQQGDOV UD 5DSSRUWHQVNLVVHUHURJVnHQPRGHOOIRU GHWYLGHUHDYOVDUEHLGHWPHGNYHLWH - Målet med avlsarbeid er å få ned produksjonstiden og produksjonskostnadene. Vi mener det er større sjanse for å lykkes dersom innsatsen konsentreres til færre anlegg, sier Bjarne Gjerde ved Akvaforsk. Han har vært med på å utarbeide forslaget til avlsplan for kveite. I dag driver 15 anlegg med kveiteoppdrett og 11 av disse har egen stamfisk. Gjerde mener dette er for mange. - Disse anleggene driver store systemer som er vanskelige å kontrollere. Det ene året går det bra. Det neste året blir dårlig. Dette tyder på at det er en mangel på kunnskap om avlsarbeidet. Han viser til hvordan situasjonen er for lakseoppdrettet. Der finnes det i dag få aktører i den innledende fasen av oppdrettet. $UEHLGHWWDUWLG Kveita har et langt generasjons-intervall som er på seks til åtte år. Til sammenlikning tar det omlag fire år før laksen er kjønnsmoden. - Derfor sier vi i rapporten at dersom vi har en visjon om at kveiteoppdrett skal bli ei næring i Norge, må dette arbeidet komme i gang så fort som mulig, påpeker Gjerde. Rapporten konkluderer også med at det bør etableres en landbasert avlsstasjon og en landbasert stamfiskstasjon. Stamfiskstasjonen bør fungere som et kommersielt anlegg for rogn- og

2 med andre slike produsenter. Avlsstasjonen bør ligge i nær tilknytning til en instistusjon for avlsforskning. Videre sier rapporten at avlsarbeidet bør være familiebasert. - Dette er en kostnadskrevende prosess. Det trengs minimum 100 familier. Metoden legger ikke begrensninger på de egenskapene vi ønsker å velge ut, forklarer Gjerde. Med dagens produksjon av kveite kan ikke et slikt avlsarbeid bære seg økonomisk. Satsinga krever investeringer i millionklassen. - Avlsarbeidet vil være avhengig av private og offentlige midler de første årene, og vi må nok regne en tidsramme på omlag ti år, sier Bjarne Gjerde. 1 ULQJDEHVWHPPHU Forslaget til en avlsplan for kveite ble nylig lagt fram for programstyret i Marine arter i oppdrett. - Vi spurte etter en slik strategiplan siden mange anlegg allerede driver avlsarbeid, sier Rolf Giskeødegård ved Norges forskningsråd. - Vi ser på denne planen som et første steg til et systematisk avlsarbeid, forsetter han. - Erfaringene fra laksen viser at det fungerer, men det er næringa selv som må ta stilling til dette.

3 Slik tenker Bjarne Gjerde at avlsarbeidet med kveite kan organiseres. - Det blir en kostnadskrevende prosess, sier han..yhlwhoduyhqvhuo\vhw )RUI UVWHJDQJHUGHWSnYLVWDW NYHLWHODUYHQVHUXOWUDILROHWWO\V'HWWHKDU VNMHGGSnPROHN\O UELRORJLVNLQVWLWXWW 8QLYHUVLWHWHWL%HUJHQ Jon Vidar Helvik, leder prosjektet synsutvikling hos kveite. Klikk på bildet for å laste ned en kopi i trykkekvalitet, 300 dpi. - Det er faktisk første gang noen har påvist at

4 lys. Vi har også funnet ut at kveitelarven oppfatter grønt lys, og at den ikke ser i mørket, forteller Jon Vidar Helvik. Han er leder for prosjektet «Synsutvikling hos kveite». I et vanlig lysmikroskop er det ikke mulig å skille de ulike fotoreseptorcellene fra hverandre. For å kunne se hvilke av disse cellene som finnes i larveøyet, har forskerne ved instituttet klonet genene for synspigmentene, og brukt disse som markører. Da står for eksempel celler som har evne til å se uv-lys, frem i forhold til resten. - Vi har benyttet molekylærbiologiske metoder i kloningsarbeidet som PCR, for å fiske ut genene og deretter in situ hybridisering. Det vil si at vi merker en DNA tråd og bruker denne som markør. Denne markøren fester seg til en annen DNA tråd. På denne måten er det kun de aktuelle cellene som vises under mikroskopet. - Med denne metoden har vi funnet ut at larven ikke har stavceller. Det er disse som gir mørkesyn. Men vi har sett tappceller som brukes i opplyste omgivelser. Det er kommet frem at cellene med uv-pigment er plassert venralt, altså nederst i øyet. Dette forteller oss at larven kun ser denne typen lys oppover. Konklusjonen er at kveitelarvens syn er tilpasset et liv i de øvre vannmassene.

5 Tverrsnitt av en kveitelarve under mikroskop. Nederst ligger cellene med uv-pigment(klikk for å laste ned en versjon med høyere oppløsning). +YDEHW\UGLVVHUHVXOWDWHQHIRU RSSGUHWWVQ ULQJD" - Det er viktig å ha gode data på hva som er et naturlig øye. Hvis du sammenlikner med landbruket så vet de fleste hvordan et kuøye skal se ut. Innenfor akvakulturen er det meste nybrottsarbeid. - Arbeidet vårt kan også fortelle oppdrettere hvilken farge lys over karene bør ha, så larven ser foret best mulig. Austevoll havbruksstajon har blant annet gjort forsøk med lys innenfor det blå området. Det skal ha gitt utslag på foropptaket, forteller Jon Vidar. Han ønsker å fortsette arbeidet med å undersøke endringen som skjer i kveiteøyet i forbindelse med metamorfosen. Det er overgangen fra larvestadiet til yngel. - Flatfisk er veldig spennede siden øynene vandrer, samtidig som disse endringene pågår. Alle systemene må nødvendigvis være funksjonelle hele tiden.

6 - Det er også spennede å se hvor fotoreseptorcellene ligger hos voksen fisk. Er cellene plassert slik at synet er optimalisert i forhold til om kveita ser oppover eller nedover? spør Jon Vidar. Foreløpig er han blitt overrasket over oppbyggingen av larveøyet. - Det er artig når biologien er så logisk, oppsummerer han. )UDODNVWLOWRUVN /DNVHRSSGUHWWHUHKDUJRGHIRUXWVHWQLQJHU IRUnO\NNHVPHGWRUVNHRSSGUHWW'HNDQ EUXNHGHQVDPPHWHNQRORJLHQWLOWRUVNHQ VRPGHNMHQQHUIUDODNVHQRJWRUVNHQHU PLQGUHDUEHLGVNUHYHQGH - Teknikken er den samme som for laks. Alt ligger tilrette for torskeoppdrett i stor skala, mener Arne Kolbeinshavn ved Lofilab. - Vi vet hvordan vi skal gjøre det og det er naturlig at lakseoppdretterne kommer inn her. Torsken er dessuten enklere å jobbe med enn laksen. Den fores maksimalt tre ganger i uka. Da sprengfores den, så skal den hvile frem til neste foring. I motsetning til laksen som fores kontinuerlig. Kolbeinshavn etterlyser en statlig strategi for oppdrett av marin fisk. Uten en slik strategi kan ikke næringa ta av. - Jeg mener torsk blir den neste store oppdrettsarten, men da må vi tenke oss mange anlegg. Vi bare få opp produksjonen av torskeyngel. Vårt system fungerer. Hvis vi kan få opp mot 20 slike anlegg vil torskeoppdrett bli ei stor næring. Kolbeinshavn mener prisen må ligge på 8-9 kroner for 100 grams yngel, omtrent det samme som for smolt. Lofilab er nå nede i en produksjonspris på 15 kroner per kilo for rundfisk og blir dermed konkurransedyktig. (U KYLW LQGXVWULHOO ODNV HQ WUXVVHO PRW

7 PDUNHGHWIRURSSGUHWWVWRUVN" - Torsken er kjent over hele verden, så den vil klare seg godt som eget produkt. Det er også så store mengder torsk i markedet at oppdrettstorsken ikke vil påvirke prisene negativt. Den jevne kvaliteten gjør også oppdrettstorsken attraktiv. +YRUGDQSnYLUNHVILVNHNM WWHWDYIRUHW" - Foringsforsøkene våre viser at selv om det er varmt i havet, opp mot 19 grader celsius så får vi fin fisk. Vi har fått gode resultater med Rubin-foret, med 50 prosent hvitfiskavskjær og sild. Fisken var vill etter foret og det er stor forskjell i kvalitet mellom tørr- og våtpelletsfor. Med Rubin så fisken ut som skrei, og den var hvit og fin i kjøttet. Med tørrfor så den mer ut som taregjedden. - Det var overhodet ingen sildesmak eller annen bismak med Rubin-foret. Vi testet den ut på masse folk i blindtest. Når folk her i Lofoten som er vant med torsk, ikke smakte forskjell, så er vi fornøyd. 1HWWYHUNVE\JJLQJLQRUG I Nord-Norge er det nå etablert nettverk for artene kveite, steinbit, skjell og kråkeboller. Skjell og kråkeboller er de yngste nettverkene. For torskeyngel er det bare et uformelt nettverk. I og med at det bare er en kommersiell aktør på markedet er det foreløpig ikke noe grunnlag for å stifte et nettverk..yhlwhqhww1rug - Kveitenett Nord er nå ei forening, opplyser Heidi Meland. - I høst har vi gått igjennom statusen for kveiteoppdrett i landsdelen. Problemet er å få til en stabil yngelproduksjon. Det gjør at mange ligger og vaker og lurer på når de skal satse. I dag er det 100 tonn fisk i havet. Kunsten nå er å få denne fisken ut på markedet på en slik måte

8 mulig resultat og opparbeide et marked. (QLWRUVNH\QJHO - Det er en enorm interesse for å kjøpe yngel, akkurat som det var i Folk tror ikke lenger at det alltid vil være mye torsk i Barentshavet, forteller Arne Kolbeinshavn ved Lofilab. - Under landsdelsutvalgets møte i høst var det bra interesse for torskeyngel, men det ble ikke etablert noe eget nettverk. I og med at vi er den eneste kommersielle torskeyngeloppdretteren, så er det ikke noen å stifte sammen med. Vi vil ha ei åpen linje til de som kjøper yngel hos oss slik at de skal få nødvendig informasjon. LVWHLQELW Steinbitnettverket har vært i drift i halvannet år. Det er 40 registrert i nettverket og yngel ble produsert i år. - Medlemmene stiller veldig ulikt. De fleste er foreløpig på planstadiet, noen har begynt å se seg om etter lokaliteter, mens tre har kommet så langt at de har kjøpt yngel, sier Kristian Johnsen ved Akvaplan. - Folk krever ulik grad av sikkerhet og kunnskap før de går i gang, og en del vil vente til markedet er etablert. +YDHUSODQHQHIUHPRYHUIRUQHWWYHUNHW" - Over nyåret vil vi ta tak i de som har kommet lengst slik at vi kan bistå dem i startfasen. Markedsarbeidet er viktig, samt det å få formidlet nye forskningsresultater. Johnsen mener det er landbasert oppdrett av steinbit som er mest sannsynlig, fordi denne fisken må ha stabil temperatur. Det ser også ut til at det er gjennomstrømningsrenner om gir det beste resultatet. Karene er to til tre meter brede, 20 meter lange og stablet i

9 Vannstanden er veldig lav og fisken får flytefor. - Da er han bare opp i vannskorpa og gaper til seg det han skal ha, før han legger seg ned igjen, forteller Johnsen. - Fisken bruker nesten ikke energi. Dette gjør også at forspillet kan bli lavt hvis vi får til gjenbruk. Kanskje kan vi også bruke vannet om igjen? men så langt er vi ikke kommet..unnheroohu Det er valgt ei styringsgruppe for kråkebollenettverk i nord. Det er i overkant av 60 som har meldt sin interesse for kråkebolleoppdrett. Styringsgruppa skal jobbe videre med finansieringa av nettverket med Fiskeriforskning som koordinator. Gruppa består av: Fredrik Bjørkan (Bodø), Andre Larsen (Hønseby) og Tommy Martinsen (Tromsø). - Jeg har inntrykk av at det er flere som er begynt med innsamling og salg, men få som har startet oppforing, opplyser Hilde Toften ved Fiskeriforskning. issn: , nyhetsbrev finansiert av Norges Forskningsråd administreres av Havforskningsinstituttet, faks , telefon , epost redaktør:

Nytt fotopigment funnet hos fisk

Nytt fotopigment funnet hos fisk Nytt fotopigment funnet hos fisk I vår molekylære søken etter synspigmenter hos torsk ble et nytt fotopigment funnet, som tidligere ikke er kjent fra teleoster. Dette fotopigmentet hører til melanopsin

Detaljer

6NLIWHVYLNÃYHGÃ+DYIRUVNQLQJVLQVWLWXWWHWÃ$XVWHYROOÃIRUVNQLQJVVWDVMRQÃ'HÃILNNÃ RQVGDJ

6NLIWHVYLNÃYHGÃ+DYIRUVNQLQJVLQVWLWXWWHWÃ$XVWHYROOÃIRUVNQLQJVVWDVMRQÃ'HÃILNNÃ RQVGDJ 9HOO\NNHWNOHNNLQJDYO\VLQJL$XVWYROO 6nODQJWVHUGHWYHOGLJEUDXWPHGO\VLQJODUYHQHYnUHIRUWHOOHU$QQH%HULW 6NLIWHVYLNYHG+DYIRUVNQLQJVLQVWLWXWWHW$XVWHYROOIRUVNQLQJVVWDVMRQ'HILNN LQQHJJHQHWLUVGDJNOHNWHGHPSnO UGDJRJJnULJDQJPHGVWDUWIRULQJDLGDJ

Detaljer

5.1 Visjon. videreutvikling av en stor havbruksnæring. Motivasjonen for å tilrettelegge for en ekspansiv utvikling er basert på erkjennelsen om at:

5.1 Visjon. videreutvikling av en stor havbruksnæring. Motivasjonen for å tilrettelegge for en ekspansiv utvikling er basert på erkjennelsen om at: S I D E 3 8 H a v b r u k s p l a n f o r T r o m s ø 5.1 Visjon Tromsø kommune er en mangfoldig og stor havbrukskommune. Det noe unike gjelder nærheten til FoU miljøer og det faktum at nesten samtlige

Detaljer

Litt om dagens og fremtidens torskefôr... Sats på torsk! Nasjonalt nettverksmøte. Bjørn Morten Myrtvedt. Tromsø, 16. 17.

Litt om dagens og fremtidens torskefôr... Sats på torsk! Nasjonalt nettverksmøte. Bjørn Morten Myrtvedt. Tromsø, 16. 17. Litt om dagens og fremtidens torskefôr... Sats på torsk! Nasjonalt nettverksmøte Tromsø, 16. 17. februar 2006 Bjørn Morten Myrtvedt Produktsjef marint fôr EWOS AS Hva påvirker veksten hos torsk? Lokalitet/merder

Detaljer

Dag Hansen daglig leder

Dag Hansen daglig leder Status produksjon og bruk av rognkjeks og berggylt i kampen mot lakselusa Dag Hansen daglig leder Primært erfaringer fra Arctic Cleanerfish sitt anlegg utenfor Stamsund i Lofoten, samt 2. hands opplysninger

Detaljer

Kvalitet av yngel- og settefisk og betydning for produksjonsstrategier i torskeoppdrett

Kvalitet av yngel- og settefisk og betydning for produksjonsstrategier i torskeoppdrett Sats på torsk 9.feb. 2011 Kvalitet av yngel- og settefisk og betydning for produksjonsstrategier i torskeoppdrett..sett litt i sammenheng med oppdrett av andre marine fiskeslag i Europa og Asia. Finn Chr

Detaljer

Håndbok i kveiteoppdrett

Håndbok i kveiteoppdrett Håndbok i kveiteoppdrett Kapittel Innhold 5 Forord...4 Naturgrunnlag og produksjonsmåte Kap 1 Innfanging og utvalg av stamfisk...8 Kap 2 Stamfiskhold og eggproduksjon...16 Kap 3 Eggfasen...22 Kap 4 Kveiteeggets

Detaljer

Krav til inntjening i torskeoppdrett. Hva kan virkemiddelapparatet gjøre? Svein Hallbjørn Steien IN HK, Oslo

Krav til inntjening i torskeoppdrett. Hva kan virkemiddelapparatet gjøre? Svein Hallbjørn Steien IN HK, Oslo Krav til inntjening i torskeoppdrett. Hva kan virkemiddelapparatet gjøre? Svein Hallbjørn Steien IN HK, Oslo Fire faser i et innovasjonsprosjekt? STOP 2 Fire faser i et innovasjonsprosjekt BLODBADET? STOP

Detaljer

Kapittel 5. Forfatterpresentasjoner

Kapittel 5. Forfatterpresentasjoner Kapittel 5 Forfatterpresentasjoner Adoff, Grethe Rønnevik. Cand. Real, Senior konsulent og medeier i Bergen Aqua AS. Viktigste arbeidsfelt er innen marin yngelproduksjon. Har arbeidet med utviklingprosjekter

Detaljer

Bærekraftig fremtidsrettet torskeoppdrett

Bærekraftig fremtidsrettet torskeoppdrett Bærekraftig fremtidsrettet torskeoppdrett www.regjeringen.no/fkd Bærekraftig fremtidsrettet torskeoppdrett Jeg har fortsatt tro på at torskeoppdrett vil bli en viktig del av verdiskapinga langs kysten.

Detaljer

Torskeoppdrett -Status på Island- Valdimar Ingi Gunnarsson Fiskerikandidat

Torskeoppdrett -Status på Island- Valdimar Ingi Gunnarsson Fiskerikandidat Torskeoppdrett -Status på Island- Valdimar Ingi Gunnarsson Fiskerikandidat Innhold på foredraget Produksjon (settefisk og matfisk) Naturlige forhold til torskeoppdrett Islandske torskeoppdrettsprosjekter

Detaljer

Smart Farms syn på muligheter i fremvoksende markeder. av Bjørn Aspøy

Smart Farms syn på muligheter i fremvoksende markeder. av Bjørn Aspøy Smart Farms syn på muligheter i fremvoksende markeder av Bjørn Aspøy 1 Historie Smart Farm ble etablert i 2001 og har sitt kontor i Stavanger hvor det er lang erfaring og høy kompetanse innen akvakultur

Detaljer

Kan mer oppdrettslaks gi færre lakselus?

Kan mer oppdrettslaks gi færre lakselus? Kan mer oppdrettslaks gi færre lakselus? Mye lakselus skader villfisk som villaks, sjøørret og sjørøye. Havforskningsinstituttet har nylig funnet svært høyt smittepress på sjøørret langs store deler av

Detaljer

Sykdom og svinn i matfiskproduksjon av torsk

Sykdom og svinn i matfiskproduksjon av torsk Sykdom og svinn i matfiskproduksjon av torsk Hvor stort er problemet Rapporteringsdilemmaet Trond Mork Pedersen Grieg Cod Farming AS Sats på Torsk, Bergen 14 16 Februar 2007 Grieg Cod Farming as Våre eiere

Detaljer

Avl på ferskvannsarter, vil det kunne bli en realitet i Norge? Av Terje Refstie Akvaforsk Genetics Center AS

Avl på ferskvannsarter, vil det kunne bli en realitet i Norge? Av Terje Refstie Akvaforsk Genetics Center AS Avl på ferskvannsarter, vil det kunne bli en realitet i Norge? Av Terje Refstie Akvaforsk Genetics Center AS Avlsmetoder. Reinavl Krysningsavl Betinger heterosis Innavl Fører til innavlsdepresjon Reinavl.

Detaljer

Dei Tre K ar: Kompetanse. Kapital K..?

Dei Tre K ar: Kompetanse. Kapital K..? Dei Tre K ar: Kompetanse Kapital K..? Laks Startfase: 400 kr per kg Kveite: Startfase: 125 kr per kg Torsk: Startfase:. Lønnsemd: Prodkost? Timing? Marknad? Substitutt? Villfangst? Samarbeid? Eigarane?

Detaljer

sporing av «rømt» laks med SNP-basert slektskapstesting Kjøglum S., Lien S., Kent M.; Grove H.; Lie Ø.

sporing av «rømt» laks med SNP-basert slektskapstesting Kjøglum S., Lien S., Kent M.; Grove H.; Lie Ø. Konseptbevisgenetisk sporing av «rømt» laks med SNP-basert slektskapstesting Kjøglum S., Lien S., Kent M.; Grove H.; Lie Ø. Bakgrunn Myndigheter, NGO-er og FHL vil ansvarlig gjøre norske oppdrettere for

Detaljer

Utfordringer i oppdrett av Berggylt. - Produksjon - Avl - Alle foto: E. Hauge

Utfordringer i oppdrett av Berggylt. - Produksjon - Avl - Alle foto: E. Hauge Utfordringer i oppdrett av Berggylt - Produksjon - Avl - Alle foto: E. Hauge Bakgrunn for prosjektet 7 lokale lakseoppdrettere i Sogn og fjordane går i 2014 sammen om å finansiere oppstart av Berggylt

Detaljer

Med havbruk inn i framtida i Nord-Troms

Med havbruk inn i framtida i Nord-Troms Med havbruk inn i framtida i Nord-Troms Foto: Mette Breiland Havbruksseminaret 30 september 2014 Av: Sten Ivar Siikavuopio sten.siikavuopio@nofima.no Fakta om Nofima Nasjonalt matforskningsinstitutt, etablert

Detaljer

Statistikk. Foreløpig statistikk for akvakultur 2007

Statistikk. Foreløpig statistikk for akvakultur 2007 Statistikk Foreløpig statistikk for akvakultur 2007 Fiskeridirektoratet juni 2008 Statistikk for akvakultur 2007 Foreløpig statistikk Forord Akvakulturnæringen har en viktig rolle som verdiskapende næring

Detaljer

Marine næringer i Nord-Norge

Marine næringer i Nord-Norge Marine næringer i Nord-Norge - mulig fremtidig verdiskaping Forskningssjef Ulf Winther, SINTEF Fiskeri og havbruk Presentert på "Framtid i Nord kunnskapsinnhenting om økt verdiskaping" Tromsø 27.juni 2013

Detaljer

Statistikk. Foreløpig statistikk for akvakultur 2008

Statistikk. Foreløpig statistikk for akvakultur 2008 Statistikk Foreløpig statistikk for akvakultur 2008 Fiskeridirektoratet juni 2009 Statistikk for akvakultur 2008 Foreløpig statistikk Forord Akvakulturnæringen har en viktig rolle som verdiskapende næring

Detaljer

Kråkebollenettverket - arena for kunnskaps- og erfaringsutveksling

Kråkebollenettverket - arena for kunnskaps- og erfaringsutveksling RAPPORT 11/2001 Utgitt august 2001 Kråkebollenettverket - arena for kunnskaps- og erfaringsutveksling Hilde Toften Norut Gruppen er et konsern for anvendt forskning og utvikling og består av morselskap

Detaljer

Hvor er vi? Oppsummering av status

Hvor er vi? Oppsummering av status Hvor er vi? Oppsummering av status Ferskvannsoppdrett 2007 Gardermoen Rica Hotell 14.-15.mars --------------------------------- Einar Lund Nærings- og distriktssjef Bioforsk Agenda i) Bioforsk og vår rolle

Detaljer

Næringskjeder i havet

Næringskjeder i havet Ved dette besøket på Polaria skal du lære litt om noen av de næringskjedene som finnes i havet. 1. Spørsmål til filmen «SVALBARD ARKTISK VILLMARK» a. Hvor mange unger hadde isbjørnen? b. Hva gjorde hvalrossen?..

Detaljer

Nyhetsbrev juni 2014. Blåskjellene kommer!

Nyhetsbrev juni 2014. Blåskjellene kommer! Nyhetsbrev juni 2014 Nr 4-2014 Blåskjellene kommer! Fra midten av mai og litt utover i juni kan man observerer store mengder «sandkorn» på nøter og tauverk som står i sjø. Dette er blåskjell yngel. Men

Detaljer

Kunsten å få produksjonskostnaden til å falle

Kunsten å få produksjonskostnaden til å falle Kunsten å få produksjonskostnaden til å falle TEKMAR 2004 Øyvind Tørlen Pan Fish Norway Hvorfor fokus på produksjonskost? Pan Fish definerer laks som en standard råvare!det er teknisk mulig å produsere

Detaljer

Først av alt vil jeg takke for invitasjonen til å komme hit, dernest vil jeg legge til at jeg på langt nær kan presentere alt som

Først av alt vil jeg takke for invitasjonen til å komme hit, dernest vil jeg legge til at jeg på langt nær kan presentere alt som Hovedside 1 Først av alt vil jeg takke for invitasjonen til å komme hit, dernest vil jeg legge til at jeg på langt nær kan presentere alt som Havforskningsinstituttet jobber med på 20 minutter, men jeg

Detaljer

Rapport fra: Aqua Nor 2013, Internasjonalt fagseminar: Sustainable salmon farming

Rapport fra: Aqua Nor 2013, Internasjonalt fagseminar: Sustainable salmon farming Rapport fra: Aqua Nor 2013, Internasjonalt fagseminar: Sustainable salmon farming I forbindelse med AquaNor ble det tatt gjennomført et internasjonalt Fagseminar om aktuelle tema for norske og internasjonale

Detaljer

Effekt av fettsyresammensetning i Artemia på vekst, overlevelse og øyevandring hos kveitelarver

Effekt av fettsyresammensetning i Artemia på vekst, overlevelse og øyevandring hos kveitelarver Store programmer HAVBRUK - En næring i vekst Faktaark www.forskningsradet.no/havbruk Effekt av fettsyresammensetning i Artemia på vekst, overlevelse og øyevandring hos kveitelarver Kristin Hamre og Torstein

Detaljer

FJORD MARIN ASA - FJORD MARIN HELGELAND AS

FJORD MARIN ASA - FJORD MARIN HELGELAND AS FJORD MARIN ASA - FJORD MARIN HELGELAND AS Oppdrett av torsk utfordringer for videre vekst! Hva kan torskeoppdretterne lære av lakseoppdrett i forhold til miljø og marked? Paul Birger Torgnes, Fjord Marin

Detaljer

Nofima og havbruksforskning Forskningsrådets Programkonferanse HAVBRUK 2008, 9. april 2008

Nofima og havbruksforskning Forskningsrådets Programkonferanse HAVBRUK 2008, 9. april 2008 Nofima og havbruksforskning Forskningsrådets Programkonferanse HAVBRUK 2008, 9. april 2008 Liv B. Ulriksen Adm. Dir Nofima Marin Akvaforsk Fiskeriforskning Matforsk Norconserv 2008 Fusjon Hovedkontor Tromsø

Detaljer

Teknologi og teknologibruk angår deg

Teknologi og teknologibruk angår deg Teknologi og teknologibruk angår deg Kjell Maroni fagsjef FoU i FHL havbruk TEKMAR 2004 Tromsø Tilstede langs kysten... Bodø Trondheim Ålesund Bergen Oslo og der beslutningene tas. Norsk eksport av oppdrettet

Detaljer

Rapport nr. Å 0416. FISKERYGGER TIL KOKING AV KRAFT - Bruk av biprodukt fra saltfiskindustrien

Rapport nr. Å 0416. FISKERYGGER TIL KOKING AV KRAFT - Bruk av biprodukt fra saltfiskindustrien Rapport nr. Å 0416 FISKERYGGER TIL KOKING AV KRAFT - Bruk av biprodukt fra saltfiskindustrien Kari Lisbeth Fjørtoft og Ann Helen Hellevik Ålesund, desember 2004 FORORD Prosjektet Fiskerygger til koking

Detaljer

BIOMAR MARKEDSLEDER PÅ FÔR TIL MARIN FISK. Det komplette sortiment

BIOMAR MARKEDSLEDER PÅ FÔR TIL MARIN FISK. Det komplette sortiment BIOMAR MARKEDSLEDER PÅ FÔR TIL MARIN FISK Det komplette sortiment Yngel Foto: Vidar Vassvik Marine produkter 5g 10g 30g 60g 200g 400g 800g 1600g MULTIGAIN Anrikning LARVIVA WEAN-EX INICIO Pluss G INICIO

Detaljer

Statistikk for akvakultur Foreløpig statistikk

Statistikk for akvakultur Foreløpig statistikk Statistikk for akvakultur 2006 Foreløpig statistikk Forord I denne rapporten presenterer Fiskeridirektoratet innhentede opplysninger fra norsk akvakulturnæring. Opplysningene er innhentet fra matfisk-

Detaljer

Falske positive i lusetellinger?

Falske positive i lusetellinger? Falske positive i lusetellinger? 50 % grense = 0,2 grense = 0,5 Sannsynlighet for en falsk positiv 40 % 30 % 20 % 10 % 0 % 0,0 0,1 0,2 0,3 0,4 0,5 Faktisk lusetall Notatnr Forfatter SAMBA/17/16 Anders

Detaljer

Hvem skal ta seg av utviklingen av fôr til marin fisk?

Hvem skal ta seg av utviklingen av fôr til marin fisk? Hvem skal ta seg av utviklingen av fôr til marin fisk? Grethe Rosenlund a nutreco company Det gjør fôrindustrien a nutreco company Takk for oppmerksomheten Hvem skal ta seg av utviklingen av fôr til marin

Detaljer

Torskeoppdrett hva nå? Og har vi plass til andre arter?

Torskeoppdrett hva nå? Og har vi plass til andre arter? Torskeoppdrett hva nå? Og har vi plass til andre arter? Bergen, 10.02.11 Frank Asche Introduksjon Oppdrett i Norge er en stor suksess Men er basert på en art Andre arter har hatt en ujevn utvikling, men

Detaljer

Norconsult AS Apotekergaten 14, NO-3187 Horten Pb. 110, NO-3191 Horten Tel: +47 33 02 04 10 Fax: +47 33 02 04 11

Norconsult AS Apotekergaten 14, NO-3187 Horten Pb. 110, NO-3191 Horten Tel: +47 33 02 04 10 Fax: +47 33 02 04 11 Til: Fra: Geir Lenes Elisabeth Lundsør og Gunn Lise Haugestøl Dato: 2015-01-19 Områderegulering - Kommunedelplan for Tømmerneset. Delutredning 7.6 Laksefisk og marin fisk. Utredningen Tema Naturmiljø i

Detaljer

YNGELKVALITET I TORSKEOPPDRETT

YNGELKVALITET I TORSKEOPPDRETT Rapport utarbeidet i forbindelse med prosjektet InCod - delprosjekt I YNGELKVALITET I TORSKEOPPDRETT Utarbeidet av Sigurd Handeland og Kjersti Bringsvor Mézeth ved Uni Miljø Forord: Prosjektet har vært

Detaljer

Vekst i oppdrettsnæringa muligheter også for andre næringer? Haramkonferansen Alf Jostein Skjærvik

Vekst i oppdrettsnæringa muligheter også for andre næringer? Haramkonferansen Alf Jostein Skjærvik Vekst i oppdrettsnæringa muligheter også for andre næringer? 10.02.2016 Haramkonferansen Alf Jostein Skjærvik Agenda Dette er SalMar Muligheter også for andre næringer SalMar har blitt bygget stein for

Detaljer

Et nasjonalt nettverk for torskeoppdrettere

Et nasjonalt nettverk for torskeoppdrettere Markedsbasert produktutvikling - kobling av produksjons- og markedskunnskap Et nasjonalt nettverk for torskeoppdrettere Initiativtakere Fjord Forsøksstasjon Helgeland. etter å ha registrert behov hos oppdretterne

Detaljer

Fiskerinæringen frem fra glemselen -

Fiskerinæringen frem fra glemselen - Fiskerinæringen frem fra glemselen - et historisk perspektiv på utviklingen i næringen, ispedd noen vyer for fremtiden. Bent Dreyer Innhold Den blå åker Norge som global leverandør av sjømat Naturgitte

Detaljer

Norge verdens fremste sjømatnasjon

Norge verdens fremste sjømatnasjon Norge har satt seg et stort og ambisiøst mål: vi skal seksdoble produksjonen av sjømat innen 2050 og bli verdens fremste sjømatnasjon. Norsk sjømat skal bli en global merkevare basert på denne påstanden:

Detaljer

Innovasjonsdynamikk: * Eksport av avlsprogrammer for fisk. * Ambassadens rolle i en oppstartsperiode.

Innovasjonsdynamikk: * Eksport av avlsprogrammer for fisk. * Ambassadens rolle i en oppstartsperiode. Innovasjonsdynamikk: * Eksport av avlsprogrammer for fisk. * Ambassadens rolle i en oppstartsperiode. Nils Haga Direktør Innovasjon og Forretningsutvikling AKVAFORSK - Institutt for akvakulturforskning

Detaljer

Tromsø. Et historisk vekstgrunnlag for byen var den første kirke som ble bygd på Tromsøya i 1252 på befaling av kong Håkon Håkonson.

Tromsø. Et historisk vekstgrunnlag for byen var den første kirke som ble bygd på Tromsøya i 1252 på befaling av kong Håkon Håkonson. Tromsø Porten til Ishavet. Nord-Norges hovedstad, Nordens Paris, er noen av de betegnelser byen på nesten 70 0 nord har fått på grunn av sin karakter, aktivitetet og beliggenhet. Arkeologiske funn viser

Detaljer

Kristin Hamre: Hvilken betydning kan epigenetikk ha for marint oppdrett? Embryo og larver Risiko/nytte fisk Bærekraft

Kristin Hamre: Hvilken betydning kan epigenetikk ha for marint oppdrett? Embryo og larver Risiko/nytte fisk Bærekraft Kristin Hamre: Hvilken betydning kan epigenetikk ha for marint oppdrett? Embryo og larver Risiko/nytte fisk Bærekraft Hva er epigenetikk? Forandringer i egenskaper/genuttrykk som skyldes miljøpåvirkninger

Detaljer

Fiskeri og havbruk i nord Visjoner mot 2040. Bodø 30. august 2010

Fiskeri og havbruk i nord Visjoner mot 2040. Bodø 30. august 2010 Fiskeri og havbruk i nord Visjoner mot 2040 Bodø 30. august 2010 27 mill måltider. Hver dag. Foto: EFF Eksportutvikling 2009: 44,7 mrd 2,6mill tonn Havbruk (58%): 26 mrd Fiskeri (42%): 18,7 mrd Kilde:

Detaljer

nysgjerrigper 4-2004, 11. årgang marin forskning 13

nysgjerrigper 4-2004, 11. årgang marin forskning 13 Marin forskning nysgjerrigper 4-2004, 11. årgang marin forskning 13 Vår tids største skatteja Havet utenfor Norge er en stor skattekiste av stoffer som blant annet kan brukes i medisiner. Det tror forskere,

Detaljer

Kommuneplanens arealdel i sjø erfaringer fra Steigen

Kommuneplanens arealdel i sjø erfaringer fra Steigen Kommuneplanens arealdel i sjø erfaringer fra Steigen Tromsø 27/3-14 Gunnar Svalbjørg, plan- og miljøvernleder Steigen kommune Formål med foredraget Erfaringer med gjeldene plan Planprinsipp: forutsigbarhet,

Detaljer

Evaluering av ulike formulerte fôr med hensyn på ernæringsmessig sammensetning, tekniske egenskaper og egnethet for tidlig weaning av kveitelarver

Evaluering av ulike formulerte fôr med hensyn på ernæringsmessig sammensetning, tekniske egenskaper og egnethet for tidlig weaning av kveitelarver Store programmer HAVBRUK - En næring i vekst Faktaark www.forskningsradet.no/havbruk Evaluering av ulike formulerte fôr med hensyn på ernæringsmessig sammensetning, tekniske egenskaper og egnethet for

Detaljer

Status og utfordringer rognkjeks

Status og utfordringer rognkjeks Status og utfordringer rognkjeks Ingrid Lein Nofima Foto: Anne Marie Flatset 1 Behov for rensefisk i laksemerdene 320 mill smolt ut i merd per år 10 % innblanding rensefisk 32 mill 5 % etterfylling 15

Detaljer

Smart Farms syn på muligheter i Asia og Afrika. av Bjørn Aspøy

Smart Farms syn på muligheter i Asia og Afrika. av Bjørn Aspøy Smart Farms syn på muligheter i Asia og Afrika av Bjørn Aspøy 1 Historie Smart Farm ble etablert i 2001 og har sitt kontor i Stavanger hvor det er lang erfaring og høy kompetanse innen akvakultur utvikling.

Detaljer

Design og dimensjonering av et anlegg for en årlig produksjon av 1 million postsmolt

Design og dimensjonering av et anlegg for en årlig produksjon av 1 million postsmolt Design og dimensjonering av et anlegg for en årlig produksjon av 1 million postsmolt Sunndalsøra 24. oktober 2012 Kl 13.10 til 13.25 2011, Preline Fishfarming System AS Leverandør av ny oppdrettsteknologi.

Detaljer

Innspill til Fiskeri- og kystdepartementets strategi for miljømessig bærekraftig utvikling av oppdrettsnæringen.

Innspill til Fiskeri- og kystdepartementets strategi for miljømessig bærekraftig utvikling av oppdrettsnæringen. Fiskeri- og Kystdepartementet Postboks 8118 Dep 0032 Oslo Oslo, 09.03.09 Innspill til Fiskeri- og kystdepartementets strategi for miljømessig bærekraftig utvikling av oppdrettsnæringen. Oppdrettsnæringen

Detaljer

Torskeoppdrett på Vestlandet er fremtidsrettet - men 2010 et skjebneår for næringen

Torskeoppdrett på Vestlandet er fremtidsrettet - men 2010 et skjebneår for næringen Torskeoppdrett på Vestlandet er fremtidsrettet - men 2010 et skjebneår for næringen Rapport fra arbeidsgruppe oppnevnt av Vestlandsprogrammet for nye oppdrettsartar Februar 2010 1 Innholdsfortegnelse 1.0

Detaljer

Cermaqs aktivitet i Hammerfest. Av Torgeir Nilsen

Cermaqs aktivitet i Hammerfest. Av Torgeir Nilsen Cermaqs aktivitet i Hammerfest Av Torgeir Nilsen Mainstream Norge CERMAQ Norge 2 Cermaq Cermaqs visjon er å være et globalt ledende oppdrettsselskap innen bærekraftig produksjon av laksefisk. Har drift

Detaljer

Havbruksinstituttet AS. Dokumentasjon av klekkeskapet CompHatch. og det nyutviklede klekkesubstratet EasyHatch

Havbruksinstituttet AS. Dokumentasjon av klekkeskapet CompHatch. og det nyutviklede klekkesubstratet EasyHatch Havbruksinstituttet AS Dokumentasjon av klekkeskapet CompHatch og det nyutviklede klekkesubstratet EasyHatch Rapport nr 03-2005 Tilgjengelighet Lukket Høyteknologisenteret I Bergen, Thormøhlensgate 55,

Detaljer

Hva aksjemarkedet ønsker seg av torskeoppdrett?

Hva aksjemarkedet ønsker seg av torskeoppdrett? Hva aksjemarkedet ønsker seg av torskeoppdrett? Lasse B. Kjelsås Direktør First Securities Corporate Finance 15. februar 2007 Aksjemarkedet «elsker» fiskeoppdrett! Vekst Kapitalkrevende / -intensitet Potensielt

Detaljer

Fisk er fisk og kjøtt er mat?

Fisk er fisk og kjøtt er mat? Fisk er fisk og kjøtt er mat? Lakseproduksjon versus andre proteinkilder Professor Atle G. Guttormsen Norges miljø- og biovitenskapelige universitet 2 Norsk lakseproduksjon 2014 Litt over 1,2 millioner

Detaljer

Fra nybrottsarbeid til ledende eksportnæring. Ole Torrissen

Fra nybrottsarbeid til ledende eksportnæring. Ole Torrissen Fra nybrottsarbeid til ledende eksportnæring Ole Torrissen 1 million tonn det er mye 600 000 tonn spiselig fiskekjøtt 4 milliarder middagsporsjoner Et middagsbord som ville strekt seg 3 ganger rundt ekvator

Detaljer

Fremtidens smoltproduksjon Sunndalsøra 22. og 23.10.2014

Fremtidens smoltproduksjon Sunndalsøra 22. og 23.10.2014 Fremtidens smoltproduksjon Sunndalsøra 22. og 23.10.2014 Hvor langt er vi kommet med tette poser i dag? Er dette fremtiden i norsk oppdrettsnæring? Vidar Vangen Daglig leder Merdslippen AS 1 MERDSLIPPEN

Detaljer

REGULERING AV FISKET ETTER ROGNKJEKS I NORDLAND, TROMS OG FINNMARK I 2015. Notat. Vurdering av bestandssituasjonen av Rognkjeks.

REGULERING AV FISKET ETTER ROGNKJEKS I NORDLAND, TROMS OG FINNMARK I 2015. Notat. Vurdering av bestandssituasjonen av Rognkjeks. REGULERING AV FISKET ETTER ROGNKJEKS I NORDLAND, TROMS OG FINNMARK I 215 Notat Vurdering av bestandssituasjonen av Rognkjeks. Dette notatet er laget av forsker: Caroline Durif (caroline.durif@imr.no) Havforskningsinstituttet

Detaljer

Har fisken det bra? Laget av elever fra 6. trinnet ved Skjold skole, i samarbeid med forskere fra Havforskningsinstituttet

Har fisken det bra? Laget av elever fra 6. trinnet ved Skjold skole, i samarbeid med forskere fra Havforskningsinstituttet Har fisken det bra? Laget av elever fra 6. trinnet ved Skjold skole, i samarbeid med forskere fra Havforskningsinstituttet Fangst og fiske i Norge Lang kyst Havområdet er 7x fastlandet Store og rene havområder

Detaljer

"Hvilke muligheter og utfordringer ser norske fiskere i samspillet med torskeoppdretterne"? Knut Arne Høyvik. Norges Fiskarlag. Bergen 9. Februar.

Hvilke muligheter og utfordringer ser norske fiskere i samspillet med torskeoppdretterne? Knut Arne Høyvik. Norges Fiskarlag. Bergen 9. Februar. "Hvilke muligheter og utfordringer ser norske fiskere i samspillet med torskeoppdretterne"? Knut Arne Høyvik. Norges Fiskarlag. Bergen 9. Februar. Norsk fangst av torsk i 2004 2004: Norske fiskere landet

Detaljer

Internasjonalt samarbeid på forskning på torsk. Ole Torrissen

Internasjonalt samarbeid på forskning på torsk. Ole Torrissen Internasjonalt samarbeid på forskning på torsk Ole Torrissen Startet torskeoppdrettet i 2001? 1866 G.O. Sars klekte torsk 1885 G.M. Dannevig bygde Flødevigen Havbeite av torsk fram til 1970 1880 Klekkerier

Detaljer

Gjennoppbygging av fiskebestander i Vefsnaregionen etter behandling mot G.salaris. Espen Holthe Prosjektleder

Gjennoppbygging av fiskebestander i Vefsnaregionen etter behandling mot G.salaris. Espen Holthe Prosjektleder Gjennoppbygging av fiskebestander i Vefsnaregionen etter behandling mot G.salaris Espen Holthe Prosjektleder Involverte og samarbeidspartnere i prosjektet i prosjektet FUSAM Vefsnlaks Skandinavisk naturovervåkning

Detaljer

Har vi nådd toppen med dagens fôr?

Har vi nådd toppen med dagens fôr? Har vi nådd toppen med dagens fôr? Har vi nådd toppen med dagens fôr? Ja si det Jeg vil definere toppen som den mest effektive produksjon Jeg vi se på et fra tre ulike innfallsvinkler Fôret Folket Firmaett

Detaljer

Benchmark Midt-Norge. hvordan gjør Midt-Norge det? John Harald Pettersen Analyst Manager EWOS AS Cargill Aqua Nutrition

Benchmark Midt-Norge. hvordan gjør Midt-Norge det? John Harald Pettersen Analyst Manager EWOS AS Cargill Aqua Nutrition Benchmark Midt-Norge hvordan gjør Midt-Norge det? John Harald Pettersen Analyst Manager EWOS AS Cargill Aqua Nutrition Agenda Trender for en del nøkkeltall for de siste fire år Jeg vil snakke om fisk slaktet

Detaljer

Norge, havet og sjømaten - Nasjonale fortrinn i en global økonomi. Bent Dreyer Nofima

Norge, havet og sjømaten - Nasjonale fortrinn i en global økonomi. Bent Dreyer Nofima Norge, havet og sjømaten - Nasjonale fortrinn i en global økonomi Bent Dreyer Nofima Innhold Naturgitte fortrinn og ulemper Status Utfordringer Mange og til dels motstridende mål Mål Bærekraft (max. volum)

Detaljer

Medikamentfritt fôr mot lusepåslag?

Medikamentfritt fôr mot lusepåslag? Medikamentfritt fôr mot lusepåslag? Seminar om ikke-medikamentelle metoder for forebygging og kontroll av lakselus Gardermoen 12/1/2016 Elisabeth Aasum, Produktutvikler BioMar AS PRODUKTER FUNKSJONELLE

Detaljer

Faglig strategi 2013 2017

Faglig strategi 2013 2017 Faglig strategi 2013 2017 Visjon Kunnskap og råd for rike og rene hav- og kystområder Samfunnsoppdrag Instituttet skal utvikle det vitenskapelige grunnlaget for bærekraftig forvaltning av ressursene og

Detaljer

Gyter torsk nær oppdrettsanlegg? Mari Myksvoll, Raymond Bannister, Terje van der Meeren og Jon Egil Skjæraasen

Gyter torsk nær oppdrettsanlegg? Mari Myksvoll, Raymond Bannister, Terje van der Meeren og Jon Egil Skjæraasen Gyter torsk nær oppdrettsanlegg? Mari Myksvoll, Raymond Bannister, Terje van der Meeren og Jon Egil Skjæraasen Havbrukssamling FHF 12.oktober 2016 Bakgrunn - Arealkonflikt Oppdrettsnæringen utvider stadig

Detaljer

Sats på Torsk 2011. Veien videre. Codfarmers Henrik V. Andersen, Markedsdirektør

Sats på Torsk 2011. Veien videre. Codfarmers Henrik V. Andersen, Markedsdirektør Sats på Torsk 2011 Veien videre Codfarmers Henrik V. Andersen, Markedsdirektør Hva vi har fått til så langt Markant forbedring i sykdomsbildet Fra 20 tilfelle av Francisella i 2009 til 3 i 2010. Dypere

Detaljer

Havbruksnæringa Samfunnsfiende eller samfunnsbygger?

Havbruksnæringa Samfunnsfiende eller samfunnsbygger? Havbruksnæringa Samfunnsfiende eller samfunnsbygger? Inge Berg, Nordlaks Bodø, 22. januar 2010 Nordlandskonferansen NORDLAKS Lokal familiebedrift Helintegrert marin næringsmiddelaktør. Eierskap gjennom

Detaljer

en unik og nødvendig konstruksjon

en unik og nødvendig konstruksjon en unik og nødvendig konstruksjon Sikrer samlet forskningsinnsats Forskningsmessig kvalitet System for søknadsbehandling Forskning - NFR Næringsrettet? Næringsnytte / implementering? Brukerstyrt vs. generisk?

Detaljer

FHF Handlingsplan 2011

FHF Handlingsplan 2011 FHF Handlingsplan 2011 NTP Food for life dialogmøte Gardermoen 2.desember 2010 Fagsjef FoU havbruk i FHF Kjell Maroni FHF-apparatet Styre med 7 medlemmer, oppnevnt av FKD nytt styre oppnevnes pr 1.1.2011

Detaljer

INNHOLD Innledning...3 Regionale fortrinn for oppdrett av nye arter på Vestlandet...4 Livsløpsfaser for utvikling av nye arter i oppdrett...

INNHOLD Innledning...3 Regionale fortrinn for oppdrett av nye arter på Vestlandet...4 Livsløpsfaser for utvikling av nye arter i oppdrett... 2 INNHOLD 1 Innledning...3 2 Regionale fortrinn for oppdrett av nye arter på Vestlandet...4 3 Livsløpsfaser for utvikling av nye arter i oppdrett...6 4 Gjennomgang av artene...7 4.1 Torsk (Gadus morhua)...7

Detaljer

ET HAV AV MULIGHETER

ET HAV AV MULIGHETER Om Blue Planet AS Etablert i 2004 Non-profit organisasjon for sjømat og akvakulturindustrien Nettverksorganisasjon eid av bedrifter med felles interesse for å utvikle matproduksjon i sjø ET HAV AV MULIGHETER

Detaljer

Saksnr Utval Møtedato Regional- og næringsutvalet 04.05.2015. Løyve i perioden til no i 2015 1. Avslag i perioden til no i 2015 0

Saksnr Utval Møtedato Regional- og næringsutvalet 04.05.2015. Løyve i perioden til no i 2015 1. Avslag i perioden til no i 2015 0 saksframlegg Dato: Referanse: Vår saksbehandlar: 16.04.2015 26047/2015 Lisbeth Nervik Saksnr Utval Møtedato Regional- og næringsutvalet 04.05.2015 Status akvakulturforvalting og fiskeri per mars 2015 Akvakulturforvalting

Detaljer

Høgskolen i Bodø. Fakultet for biovitenskap og akvakultur

Høgskolen i Bodø. Fakultet for biovitenskap og akvakultur Høgskolen i Bodø Fakultet for biovitenskap og akvakultur Etablering av nytt doktorgradsprogram for akvakultur ved HiBo Ole Torrisen, Fakultetet for biovitenskap og akvakultur, Høgskolen i Bodø Hvem er

Detaljer

Omslagsdesign: Niklas Lindblad, Mystical Garden Design Sats: Dag Brekke / akzidenz as

Omslagsdesign: Niklas Lindblad, Mystical Garden Design Sats: Dag Brekke / akzidenz as 2016 J.M. Stenersens Forlag AS Omslagsdesign: Niklas Lindblad, Mystical Garden Design Sats: Dag Brekke / akzidenz as ISBN: 978-82-7201-631-8 Forfatteren har mottatt støtte fra Fritt Ord og Det faglitterære

Detaljer

Levendefangst og mellomlagring

Levendefangst og mellomlagring Levendefangst og mellomlagring Arbeid i regi av Villfiskforum v/ Jan Henrik Sandberg, Norges Fiskarlag / FHF Villfiskforum Villfiskforum ble opprettet av Norges Fiskarlag vinteren 2005. Forumet skal: Samle

Detaljer

5.1 Evaluering av ulike formulerte fôr med hensyn på ernæringsmessig sammensetning, tekniske egenskaper og egnethet for weaning av torskelarver.

5.1 Evaluering av ulike formulerte fôr med hensyn på ernæringsmessig sammensetning, tekniske egenskaper og egnethet for weaning av torskelarver. Store programmer HAVBRUK - En næring i vekst Faktaark www.forskningsradet.no/havbruk 5.1 Evaluering av ulike formulerte fôr med hensyn på ernæringsmessig sammensetning, tekniske egenskaper og egnethet

Detaljer

Miljøorganisasjonenes arbeid for en bærekraftig sjømatnæring. Maren Esmark & Nina Jensen Sjømatkonferansen, Bergen, 21.

Miljøorganisasjonenes arbeid for en bærekraftig sjømatnæring. Maren Esmark & Nina Jensen Sjømatkonferansen, Bergen, 21. Miljøorganisasjonenes arbeid for en bærekraftig sjømatnæring Maren Esmark & Nina Jensen Sjømatkonferansen, Bergen, 21. oktober 2008 Naturvernorganisasjonen WWF Global organisasjon med 5 millioner medlemmer,

Detaljer

Lofoten - for torsk og torskefiskerier men ikke for olje?

Lofoten - for torsk og torskefiskerier men ikke for olje? Symposium, 27 august, Longyearbyen Lofoten - for torsk og torskefiskerier men ikke for olje? Ole Arve Misund (UNIS, HI) Spawning grounds for cod, herring, haddock, and saithe off the Lofoten Vesterålen

Detaljer

2-2004 DATALAGRINGSMERKER. torskens ferdskriver

2-2004 DATALAGRINGSMERKER. torskens ferdskriver 2-2004 H A V F O R S K N I N G S T E M A DATALAGRINGSMERKER torskens ferdskriver DATALAGRINGSMERKER torskens ferdskriver BAKGRUNN Allerede rundt århundreskiftet var forskere og fiskere opptatt av mulige

Detaljer

Røye som tilleggsnæring på Sæterstad Gård

Røye som tilleggsnæring på Sæterstad Gård Røye som tilleggsnæring på Sæterstad Gård Anja Kastnes, Evenstad 28.01.15 Historie Småbruk kjøpt i 1981 Melkegeiter Begge ønsket å kunne leve av gården Oppdrettsanlegg for røye oppsatt i 1990 Første landbaserte

Detaljer

Fisk i Bynære bekker, vann og elver i Trondheim. Naturlige arter (stedegne) Arter som er satt ut (innført)

Fisk i Bynære bekker, vann og elver i Trondheim. Naturlige arter (stedegne) Arter som er satt ut (innført) Fisk i Bynære bekker, vann og elver i Trondheim Naturlige arter (stedegne) Arter som er satt ut (innført) Lærerkurs- Naturveiledning i vann og vassdrag Hans Mack Berger, TOFA, 20.05.2015 Ørret Ørreten

Detaljer

Erfaringer fra produksjon av berggylte Marine Harvest Norway avd Rensefisk v/ Espen Grøtan og Ingrid Overrein

Erfaringer fra produksjon av berggylte Marine Harvest Norway avd Rensefisk v/ Espen Grøtan og Ingrid Overrein Erfaringer fra produksjon av berggylte Marine Harvest Norway avd Rensefisk v/ Espen Grøtan og Ingrid Overrein FHF Rensefisk konferansen, Februar 2017 Nordland Rensefisk (20%) Namdal Rensefisk (25%) MH

Detaljer

Deres ref: 04/36114. Mattilsynet - Hovedkontoret Postboks 383 2381 Brumunddal HØRING FORSLAG TIL FORSKRIFT OM DRIFT AV AKVAKULTURANLEGG

Deres ref: 04/36114. Mattilsynet - Hovedkontoret Postboks 383 2381 Brumunddal HØRING FORSLAG TIL FORSKRIFT OM DRIFT AV AKVAKULTURANLEGG Tekna, faglig gruppe i Tekna Mattilsynet - Hovedkontoret Postboks 383 2381 Brumunddal Deres ref: 04/36114 Bergen, 1. desember 2004 HØRING FORSLAG TIL FORSKRIFT OM DRIFT AV AKVAKULTURANLEGG (FHF) viser

Detaljer

Fangst og mellomlagring av villfisk ved oppdrettsanlegg

Fangst og mellomlagring av villfisk ved oppdrettsanlegg Fangst og mellomlagring av villfisk ved oppdrettsanlegg Bjørn-Steinar Sæther Nofima, Tromsø 27.11.2012 Program Verdikjede Havbruk, Gardermoen 1 Bakgrunn 27.11.2012 Program Verdikjede Havbruk, Gardermoen

Detaljer

Det store bildet og økt produksjon av sjømat fra havbruk? Øivind Strand

Det store bildet og økt produksjon av sjømat fra havbruk? Øivind Strand Det store bildet og økt produksjon av sjømat fra havbruk? Øivind Strand Havforskningsinstituttet Et forskningsinstitutt for Nærings- og fiskeridepartementet Med omlag 750 tilsette er Havforskingsinstituttet

Detaljer

KROPPEN DIN ER FULL AV SPENNENDE MYSTERIER

KROPPEN DIN ER FULL AV SPENNENDE MYSTERIER KROPPEN DIN ER FULL AV SPENNENDE MYSTERIER eg har brukt mye tid på å forsøke å løse noen av kroppens mysterier. Da jeg begynte på doktorskolen fant jeg fort ut at det å lære om den fantastiske kroppen

Detaljer

NORDISK WORKSHOP OM RESTRÅSTOFF FRA VILLFANGET OG OPPDRETTET TORSK

NORDISK WORKSHOP OM RESTRÅSTOFF FRA VILLFANGET OG OPPDRETTET TORSK Rapport Å0716 NORDISK WORKSHOP OM RESTRÅSTOFF FRA VILLFANGET OG OPPDRETTET TORSK Grete Hansen Aas og Margareth Kjerstad Oktober 2007 1 MØREFORSKING Ålesund Møreforsking Ålesund Postboks 5075 6021 ÅLESUND

Detaljer

Francisellose og utbreiing av smitte hos villtorsk i Noreg

Francisellose og utbreiing av smitte hos villtorsk i Noreg Francisellose og utbreiing av smitte hos villtorsk i Noreg Trond E. Isaksen 1, Karl F. Ottem 1, Egil Karlsbakk 2, Linda Andersen 1, Are Nylund 1 1 Institutt for biologi, Universitetet i Bergen 2 Havforskningsinstituttet

Detaljer

Programkonferansen HAVBRUK 2014 Havbruk i samfunnet. Oppsummering fra konferansen 31. mars 2. april 2014 Ole Torrissen, programkomiteen

Programkonferansen HAVBRUK 2014 Havbruk i samfunnet. Oppsummering fra konferansen 31. mars 2. april 2014 Ole Torrissen, programkomiteen Programkonferansen HAVBRUK 2014 Havbruk i samfunnet Oppsummering fra konferansen 31. mars 2. april 2014 Ole Torrissen, programkomiteen Fakta - konferansen 386 Deltakere 8 faglige sesjoner Samfunn og økonomi

Detaljer

F&U i Aqua Gen -erfaringer med bruk av ulike virkemiddelordninger

F&U i Aqua Gen -erfaringer med bruk av ulike virkemiddelordninger F&U i Aqua Gen -erfaringer med bruk av ulike virkemiddelordninger Kort om Aqua Gen Forvalter verdens første familiebaserte avlsprogram for atlantisk laks, etablert 1971 1974 Etablert på materiale samlet

Detaljer

2.2 Oppdrett av kveite

2.2 Oppdrett av kveite 2.2 Oppdrett av kveite Tore S. Kristiansen og Torstein Harboe, Havforskningsinstituttet Ragnar Nortvedt, Nasjonalt institutt for ernærings- og sjømatforskning (NIFES) Den positive trenden med økende yngelproduksjon

Detaljer