COD-Atlantic NORA prosjekt

Transkript

1 COD-Atlantic NORA prosjekt Partnere: R Bjornsdottir, Matis & Universitetet i Akureyri ISLAND Agnar Steinarsson, Marine Research Institute ISLAND Gunvor Øie SINTEF Fiskeri og havbruk NORGE Lars Jørgen Ulvan, Codfarmers NORGE Christel Solberg, Universitetet i Nordland NORGE Thor Magne Jonassen, Codfarmers NORGE (Regin Arge, Fiskaaling FÆRÖYENE) Samarbeid med Memorial University of Newfoundland CANADA

2 COD-Atlantic prosjektet NORA Nordisk Atlantsamarbejde: DKK/år Bakgrunn: høy dødelighet og problem med deformiteter ved produksjon av oppdrettstorsk fostå mekanismen Objektiver: forskjellig levendefôr brukt de første ukene etter klekking sammenlignet med kontrol-behandling i anleggene Anrikning med fiskeproteinhydrolysat Island Norge/UoN Canada Dyrkede copepoder + Rotatorier SINTEF/ACJ Island 2012? Villfanget zooplankton + Rotatorier & Artemia Canada Island 2012?

3 COD-Atlantic prosjektet Analyser (forskellige parametre analysert i de enkelte forsøk) Dødelighet Deformiteter Vekst (lengde, tørrvekt/våtvekt, myotomhöyde) Næringstoffer aminosyrer fettsyrer Mineraler (Se, Cu, Zn, Mg, Fe...) ICP-MS Genomics (relatert til vekst, stress respons, immunology...) 20K Microarray and QPCR Metagenomics (mikrober) 454 sekvensering Immunparametre (IgM, lysozyme) immunhistokjemistry Morfology/histology (fordøyelsessystem) elektron mikroskopi Proteomics 2D-gel elektroforesis Stresstest, beinutvikling, svømmekapasitet, metabolisme... Samarbeidet: Samordning metoder ved innsamling, behandling og analyse av prøver og produksjons protokoller...

4 ISLAND

5 Forsøk i Island (MRI & Matis/UnAk) Bakgrunn: to småskala forsøk hvor rotatorier og Artemia ble anriket med fiskeprotein-hydrolysat (pollock) Bedre overlevelse (Forsøk 1) og vekst (Forsøk 1 & 2) Redusert deformiteter 160 dph (225 larvae/group Tidligere utvikling (definert organstruktur) og stimulering av IgM og lysozyme IgM - 42 dph

6 Forsøksoppsett år 1 Rotatorier (0-30 dph), Artemia (15-44 dph) (hydrolysat rotatorier 0-30, Artemia 30-42) Anrikning med fiskeprotein-hydrolysat 100 ppm / 200 ppm i 30 minutter, 3 dager i uka, fra 0-42 dph To forsøk: Egg fra 3 rd generasjon oppdrettstorsk (småskala 4 tank/behandling). Hydrolysat: 100 ppm og 200 ppm Egg fra villfanget vs. oppdrettstorsk (storskala 1 tank/behandling). Hydrolysat 200 ppm

7 Resultater smaskala (egg fra 3 rd gen oppdrettstorsk ) Group A B C Eggs Wild Wild Wild Silos S1-3 S4-6 S7-9 Treatment Control 100 ppm 200 ppm Survival (14d) 12,8% 18,0% 19,7% Survival (44d) 10,5% 14,2% 13,3% Dry weight - 44 dph 15,4 mg 12,8 mg 13,6 mg Wet weight - 75 dph 1,71 g 1,45 g 1,70 g Wet weight dph 27,3 g 24,1 g 23,2 g Discard (%) dph 2,5% 4,4% 2,3% p=0,02 (A & C) Vekst ikke økt vekst med hydrolysat-anrikning Overlevelse signifikant bedre overlevelse med 200 ppm (14 dph) Deformiteter ikke effekt av hydrolysat-anrikning

8 Resultater småskala Næringsstoffer (Near-infrared spectroscopy) Ingen forskjell mellom gruppene eller levendefor Mineraler (ICP-MS) Høyere konsentrasjon av Se, Cu, Zn, K og P i hydrolysat-larver (19 dph) Høyere konsentrasjon av Cu, Zn, Mg, Na og K i hydrolysat-artemia Ikke forskjell mellom behandlet og ubehandlet rotatorier Analysering på gang: Næringsstoffer, fettsyrer, aminosyrer (Canada) Metagenomics (454 sequencing) IgM og lysozyme (immunohistochemistry) Proteomics (2D gel electrophoresis) Control 42 dph

9 Resultater storskala (egg fra villfanget & oppdrettstorsk) Høyere % deformiteter i hydrolysat-larver (148 dph) Stimulering av IgM og lysozyme Mineraler indikasjon på: - Høyere konsentrasjon av Se, Fe, Zn & Cu i hydrolysat-larver (37 dph) - Høyere konsentrasjon av Fe, Zn, Mn, Na, P og K (Ca, Se) i hydrolysat-artemia

10 Forsøksoppsett våren 2012: villfanget zooplankton eller dyrkede copepoder sammen med rotatorier og Artemia

11 NORGE

12 Intensivt produserte copepoder til torsk forsøk i stor skala ved Atlantic cod juveniles Gunvor Øie og Lars Ulvan Acartia tonsa (Foto:S.I.Nesse) 12

13 Bakgrunn Småskala forsøk ved SINTEF/NTNU har vist at dyrkede copepoder gir bedre vekst, overlevelse og stresstoleranse hos torsk. Copepoder i en kortperiode (7dager) gir også bedre vekst, overlevelse og stresstoleranse enn rotatorier. Veksten i tankene som fikk copepoder var signifikant høyere allerede 8 dager etter klekking 13

14 Forsøksoppsett: Forsøket starter: Våren 2012 Copepodeegg produseres ved SINTEF Fiskeri og havbruk Copepodeeggene klekkes og dyrkes i 2-3 dager ved Atlantic Cod Juveniles Copepodenaupliene tilsettes i 7 dager, deretter rotatorier I en tank (5m 3 ) fôres med standard fôringsregime og en tank (5m 3 ) fôres med dyrkede copepodenauplier sammen med rotatorier. ANALYSER: Carbon og nitogen (tørrvekt) ved klekking, 100, 200, 300 og 400 døgngrader Standardlengde og myotomhøyde Stresstest ved dag 40 Beinutvikling ved dag 60 14

15 NORGE

16 Produksjon av torskelarver i Bodø Samarbeidsprosjekt mellom Cod Juvenil og Universitetet i Nordland Desember 2011 februar Christel Solberg, Cecilia Olsen, Bjørnar Eggen og Ørjan Hagen Fakultet for Biovitenskap og Akvakultur

17 Forskningsstasjonen i Mørkvedbukta Cod Juvenil Kort avstand mellom Cod Juvenil og FBA

18 Produksjon Torskeegg ble klekka i Cod Juvenils anlegg i november og fordelt mellom deres fullskalaanlegg og vår forsøkshall Produksjon av rotatorier ble gjennomført av Cod Juvenils og en batch ble transportert til oss en gang per dygn

19 Produksjon FBA Nyklekkede egg ble transportert til FBA og fordelt i l kar 30 nov Rotatorier fra CJ ble anriket med Origreen (0.25 g per million rotatorier) i 2 timer pluss 30 min anrikning (100 ppm) med fiskeproteinhydrolysat fra Island (hyd) Neptun (Skretting) grønt vann ble brukt frem til dag 18 i sammenheng med fôringen

20 Fra dag 22 (21 des) ble larvene overført til 450 liters kar for weaning med Gemma micro (75µ) i stedet for artemia Antall måltider med rotatorier ble gradvis redusert frem til 30 des Larvene går fortsatt i samme kar og på Gemma micro for Lengde og tørrvekt har blitt målt omtrent en gang per uke. 10 prøver fra hvert kar. 30 prøver per behandling

21 Resultater Lengde økningen tilnærmet lik for de begge gruppene. Blå linje kontrollgruppe rød linje for de som fikk tilskudd av proteinhydrolysat

22 Tørr vekt i gram med og uten protein hydrolysat Kontrollgruppe Hydrolysat anrikede rotatorier

23 Vekt og lengde

24 Konklusjon Mortalitet og missdannelse var lav gjennom hele forsøket Inga klare forskjeller mellom gruppene Ingen vektøkning når under weaningperioden Det fungerte med tidlig kort weaning Hadde man fått bedre tilvekst om de hadde fått mer rotatorier i lengre tid???

25

26 CANADA

27 Diet and the Early Development of Atlantic Cod A. Kurt Gamperl 1, Tomer Katan 1, Christopher C. Parrish 1, Matthew L. Rise 1, Gord W. Nash 1, Danny Boyce 1,2, and Andrew S. Lang 3. 1 Ocean Sciences Centre; 2 Dr. Joe Brown Aquatic Research Building (JBARB); 3 Dept. of Biology. Memorial University of Newfoundland, St. John s, NL. A1C 5S7. Funding :

28 Introduction: Recent studies show that feeding Atlantic cod (Gadus morhua) with wild zooplankton, as opposed to enriched rotifers, can provide a better scope for growth during the larval period, as well as have long-term beneficial effects on juveniles (Imsland et al., 2006, Koedijk et al., 2010). Other studies have shown improved growth and survival in fish larvae fed fish protein hydrolysate as part of their diet (Cahu et al , Zambonini-Infante et al. 1997). However, the factor(s) mediating this enhanced growth have not been identified. This research had two objectives: 1) Conduct trials in Newfoundland to examine whether partial dietary supplementation with zooplankton (5 10% of total prey items) and fish protein hydrolysate show similar results with regards to cod growth and production traits. 2) Use a multi-faceted approach to identify what factor(s) is/are mediating the enhanced growth, survival etc.

29 Rearing: Eggs from communally spawned Atlantic incubated at 6-7 o C until 100% hatch. Cod larvae stocked in 400 L tanks at a density of 50 larvae / liter and randomly divided into 3 different treatments, based on feeding regime/diet (see Fig. 1) : A) RA-O: Rotifers / Artemia, enriched with Ori-Green (6 replicates). B) RA-PH: Ori-Green enriched Rotifers / Artemia and Protein Hydrolysate enriched Rotifers / Artemia (3 times a week)(6 replicates). PH purchased from IceProtein Ltd. (Iceland) C) RA-Zoo: Ori-Green enriched Rotifers/Artemia with 5-10% supplementation with wild zooplankton (Tempora, Oithona, Pseudocalanus) (4 replicates). Potters clay used to increase tank turbidity and reduce bacterial numbers, photoperiod 24 h light, temperature 10 o C. Zooplankton collected from Conception Bay (Newfoundland) using a 100 µm mesh plankton net with 1 m diameter mouth. Size fraction of zooplankton fed to larvae was µm.

30 Figure 1: Diagram Summarizing the Feeding/Rearing Protocol: (mm) R-Ori A-Ori Hatch R-Ori PH A-Ori PH Micro-diet R-Ori Z A-Ori Z A-Ori (dph)

31 Results: - Partial supplementation with wild zooplankton increased growth by approx. 2% day -1, and this resulted in fish 4.5-fold larger by Day 60 (see Figures 2 and 3). - Survival in the RA-PH groups was only approx % of that measured in the other two groups. Figure 2. Changes in Atlantic cod length and weight when fed different diets during larval rearing.

32 Results: Representative fish from the 3 groups 60 dph Figure 3. Growth rate of Atlantic cod fed 3 different diets during early development. * indicates a significant difference as compared to the other two groups.

33 Conclusions and Discussion: Dietary supplementation with wild zooplankton greatly enhanced the growth of Atlantic cod larvae. Growth enhancement seen with partial zooplankton supplementation in this experiment is very similar to that achieved in Norwegian experiments (i.e. approx. 5 fold) in which cod larvae were exclusively fed zooplankton for varying periods (Imsland et al., 2006; Koedijk et al., 2010). Thus, it appears that only a small amount of zooplankton is needed to significantly improve the growth rate of larval cod. Future experiments should be performed to better define the shortest feeding window, and the minimum amount of zooplankton, required to achieve this growth. The protein hydrolysate enrichment used in this experiment did not improve growth, and has a negative effect on survival. The decrease in survival is in contrast to previous research on other marine finfish species including cod. The contrasting results may be due to a difference in the way the protein hydrolysate was processed Freeze vs. Heat Drying?

34 Future Research: Objective 1: - determine the incidence and type of deformities in 60 dph stained/cleared larvae and in juveniles at the time of PIT- tagging. - monitor growth of the 3 groups for 2 years post - hatch Objective 2: What factor(s) mediated the improved growth in zooplankton fed cod? Nutritional Composition: Diets and larvae. (Lipid and Amino Acid Analyses) Function Genomics: Metagenomics: Gut Histology: Metabolic Physiology: Gene expression related to growth, the stress response, immunology etc. (20K Microarray and QPCR) Characterization of microbial community in the gut. (454 Sequencing) Intestinal morphology / histology. (Electron Microscopy) Basal metabolism, swimming capacity and metabolic scope. (Respirometry) Stress Response: Cortisol levels and gene expression following a combined handling confinement stress (ELISA and QPCR).

35 Acknowledgements: Collaborators: Rannveig Bjornsdottir Ragnar Jónannsson Agnar Steinarsson Aquaculture Facility Staff: Denise Tucker Francine Gooden Chris Canning John Evely Gunvor Øie Christel Solberg Project Management: Industry Partner: Funding Provided By: Newfoundland Cod Broodstock Corporation

36 Results: Representative fish from the 3 groups Figure 3. Growth rate of Atlantic cod fed 3 different diets during early development. * indicates a significant difference as compared to the other two groups.

37 Conclusions and Discussion: Dietary supplementation with wild zooplankton greatly enhanced the growth of Atlantic cod larvae. Growth enhancement seen with partial zooplankton supplementation in this experiment is very similar to that achieved in Norwegian experiments (i.e. approx. 5 fold) in which cod larvae were exclusively fed zooplankton for varying periods (Imsland et al., 2006; Koedijk et al., 2010). Thus, it appears that only a small amount of zooplankton is needed to significantly improve the growth rate of larval cod. Future experiments should be performed to better define the shortest feeding window, and the minimum amount of zooplankton, required to achieve this growth. The protein hydrolysate enrichment used in this experiment did not improve growth, and had a negative effect on survival. The decrease in survival is in contrast to previous research on other marine finfish species including cod. The contrasting results may be due to a difference in the way the protein hydrolysate was processed Freeze vs. Heat Drying?

38 Future Research: Objective 1: - determine the incidence and type of deformities in 60 dph stained/cleared larvae and in juveniles at the time of PIT- tagging. - monitor growth of the 3 groups for 2 years post - hatch Objective 2: What factor(s) mediated the improved growth in zooplankton fed cod? Nutritional Composition: Diets and larvae. (Lipid and Amino Acid Analyses) Functional Genomics: Metagenomics: Gut Histology: Metabolic Physiology: Gene expression related to growth, the stress response, immunology etc. (20K Microarray and QPCR) Characterization of microbial community in the gut. (454 Sequencing) Intestinal morphology / histology. (Electron Microscopy) Basal metabolism, swimming capacity and metabolic scope. (Respirometry) Stress Response: Cortisol levels and gene expression following a combined handling confinement stress (ELISA and QPCR).