FORFATTER(E) Overrein Ingrid, Øie Gunvor OPPDRAGSGIVER(E) GRADER. DENNE SIDE ISBN PROSJEKTNR. ANTALL SIDER OG BILAG

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "FORFATTER(E) Overrein Ingrid, Øie Gunvor OPPDRAGSGIVER(E) GRADER. DENNE SIDE ISBN PROSJEKTNR. ANTALL SIDER OG BILAG"

Transkript

1

2 TITTEL SINTEF RAPPORT SINTEF Fiskeri og havbruk AS Bioressurser Postadresse: 7465 Trondheim Besøksadresse: Brattøra: Gryta 2 Telefon: Telefaks: Administrasjon: Besøksadresse: Pirsenteret Telefon: Telefaks: E-post: fish@fish.sintef.no Internet: Foretaksregisteret: NO MVA Industriell produksjon av torskeyngel Delprosjekt: Industriell produksjon av levendefôr FORFATTER(E) Overrein Ingrid, Øie Gunvor OPPDRAGSGIVER(E) Havforskningsinstituttet og Norges Forskningsråd. RAPPORTNR. GRADERING OPPDRAGSGIVERS REF. STF 8A3248 åpen Leif Jørgensen GRADER. DENNE SIDE ISBN PROSJEKTNR. ANTALL SIDER OG BILAG Åpen (+4) ELEKTRONISK ARKIVKODE PROSJEKTLEDER (NAVN, SIGN.) VERIFISERT AV (NAVN, SIGN.) I:\82_bio\Pro\8231 Industriell torskeyngel\levendefôrproduksjon Ingrid Overrein Nils Hagen ARKIVKODE DATO GODKJENT AV (NAVN, STILLING, SIGN.) SAMMENDRAG Kjell Inge Reitan Arbeidet i dette prosjektet er delt opp i 3 del aktiviteter. Aktivitet 1. Oksygeninnløsning og effekt av løst materiale: Det er gjennomført fosøk hvor effekten av dyrknings og anrikningsfôr på oksygeninnløsningen i vann er studert. Aktivitet 2. Transport og mellomlagring av rotatorier Det er gjennomført transportforsøk hvor rotatorier ble pumpet vha membranpumpe ut til startfôringskar, effekt på rotatorienes overlevelse og viabilitet ble undersøkt. Innledende forsøk hvor mellomlagring og transport av rotatorier ved ulike tettheter ble gjennomført. Aktivitet 3. Oppkonsentrering og vasking av rotatorier. Status undersøkelse per i dag Kriterier for skånsom vaskeprosess Det er i et annet prosjekt utviklet en forbedret utgave av en rotatorievasker, som er mer skånsom overfor rotatorier og egg. I tillegg finnes nå tilgjengelig en lovende rotatoriervasker utviklet av Unik Filtersystem A/S. STIKKORD NORSK ENGELSK GRUPPE 1 Rotatorier Rotifers GRUPPE 2 Transport Transport EGENVALGTE Oksygeninnløsning Oxygen transfer

3 2 INNHOLDSFORTEGNELSE 1. Hovedmål Delmål Bakgrunn Aktiviteter i Delaktivitet 1: Oksygeninnløsning og effekt av løst materiale Eksperimentelt oppsett Resultater Delaktivitet 2: Transport og mellomlagring av rotatorier Automatisk utfôring ved pumping Eksperimentelt oppsett Resultater Alternativ distribusjon vacumtoleranse hos rotatorier Oppdyrking av rotatorier til forsøk Resultater Mellomlagring av rotatorier Eksperimentelt oppsett Resultater Delaktivitet 3: Vask og konsentrering av rotatorier... 31

4 3 Hovedprosjekt: Industriell produksjon av torskeyngel. Delprosjekt: Industriell produksjon av levendefôr. Følgende personer har deltatt i gjennomføringen av prosjektet: Ingrid Overrein (Cand Scient); SINTEF Fiskeri og havbruk Gunvor Øie (Senior Forsker); SINTEF Fiskeri og havbruk Nils Hagen (Cand Scient); SINTEF Fiskeri og havbruk Magne Foosnæs; SINTEF Fiskeri og havbruk Jann Børge Leonhardsen; SINTEF Fiskeri og havbruk Kåre Gruben (hovedfagsstudent); NTNU Dag Altin (Forsker); Biotrix Bart Van Delsen (Utvekslingsstudent; Ghent/Belgia) Øyvind Prestvik; SINTEF Fiskeri og havbruk Dette delprosjektet er koordinert med andre relevante prosjekter ved SINTEF Fiskeri og havbruk som er rettet inn mot levendefôr- og yngelproduksjon av torsk. Forsøkene som ligger til grunn for dette arbeidet er gjennomført dels ved NTNU/SINTEF Brattøra og dels ved Fosen Aquasenter AS. 1. Hovedmål Hovedmålet med prosjektet var å utarbeide metoder og skaffe tilveie bakgrunnsinformasjon gjennom flere små forsøk, dette skal ligge til grunn for fremtidig effektiviserings og arbeids reduserende tiltak i levendefôravdelingen på yngelanlegg for torsk. Tiltak for en mer effektiv levendefôravdeling er helt avgjørende for å kunne lykkes økonomisk i yngelfasen i den kommende satsingen på intensivt torskeoppdrett. 1.1 Delmål Få et mål på hvordan ulike fôrtyper innvirker på oksygeninnløsningen ved bruk til anrikning og dyrkning av rotatorier. Innledende undersøkelser av muligheter for automatisk utfôring av rotatorier, studier av overlevelse og viabilitet av rotatorier under mellomlagring og transport. Innledende studier oppkonsentrering og vasking av rotatorier.

5 4 2 Bakgrunn Rotatorien Brachionus plicatilis har vært benyttet i startfôring av både fiskelarver og krepsdyr siden slutten 196 tallet. Rotatorier er godt egnet som fôr den første tiden etter at plommesekken er brukt opp. De har en passende størrelse (1-3µm), lav svømmehastighet, tåler store variasjoner i salinitet og temperatur. I tillegg er rotatoriene enkle å holde i kultur, de er tilgjengelig hele året og næringsverdien kan tilpasses fiskelarvenes behov (Øie 1997). Næringsverdien i rotatoriene er svært viktig for å oppnå høy vekst og overlevelse hos fiskelarvene (Øie et al. 1997, Reitan et al. 1993). Dersom torskeyngel produsenter skal lykkes med 1-1 mill. yngel i de ulike anleggene, kreves store mengder rotatorier. Det er derfor helt avgjørende å lykkes med en kostnadseffektiv og arbeidseffektiv metode for dyrking av rotatorier. Det er de siste årene blitt utviklet ulike metoder for høytetthetsproduksjon av rotatorier både i Japan og Belgia. Disse metodene kan ikke direkte overføres til norske forhold på grunn av rotatorien som dyrkes i Norge er større og har andre vekstbetingelser (temperatur og salinitet). I tillegg blir det benyttet andre fôrtyper. Dette gjør at endel arbeid må gjøres for å optimalisere disse levendefôrkulturene i Norge. Høyt kostnadsnivå i Norge betyr også økte krav til arbeidsbesparelser og effektivitet i en konkurranseutsatt næring. En god del kan læres gjennom kunnskap omkring hvordan andre land med lengre erfaring innen marint oppdrett har løst problemene, selv om dette i de fleste tilfeller ikke trenger å være direkte overførbart og må tilpasses til Norske forhold. I Japan blir membran filtrert vann (.1 µm filter) brukt i rotatorieproduksjonen. Produksjonen er i tillegg basert på innblåsing av ren oksygen, samt streng ph-kontroll og fjerning av avfall i kulturene ved hjelp av spesielle filter. I Japan blir rotatorien Brachionus rotundiformis dyrket i tettheter på 1-3 rotatorier per ml fôret med konsentrerte alger (ferskvanns Clorella). Rotatorier dyrket i Norge blir ofte dyrket opp med bakegjær og en marin olje som fôr. I høytetthetsproduksjonen vil det tilsettes større fôrmengder til et relativt mindre kulturvolum i forhold til det man tidligere har benyttet i Norge ved lavtetthets produksjon. En viktig del av arbeidet i dette prosjektet vil være å finne hvordan ulike fôrtyper innvirker på de fysiske forhold i kulturene som oksygeninnløsning. I et høykost land som Norge vil det også være viktig med arbeidsbesparende tiltak, det ble derfor også fokusert på forhold under mellomlagring av rotatorier samt transport i form av både intern og ekstern.

6 5 Rotatoriene som benyttes både i Belgia (15±15 µm) og Japan (15-18 µm) er mindre enn de som blir dyrket ved norske laboratorier og oppdrettsanlegg (22-24 µm). Grunnen til at det i Norge blir dyrket opp store rotatorier er at disse passer bedre til størrelsen av torsk- og piggvaryngel. 3 Aktiviteter i Delaktivitet 1: Oksygeninnløsning og effekt av løst materiale I dette delprosjektet er det lagt vekt på studier omkring effekten som de ulike anriknings og dyrkningsfôr for rotatorier har på oksygeninnløsningen. I de senere årene har det blitt arbeidet for økt tetthet av rotatorier i en sikker produksjonslinje. En slik produksjon krever høyere fôrdoser per volum roatoriekultur i forhold til den lavintense produksjonen man tidligere har bedrevet. I disse høytetthetskulturene er det viktig med riktig oksygenering, rotatorier er følsomme for lave oksygenkonsentrasjoner som ofte kan registreres like etter en utfôring, derfor blir det ofte benyttet ren oksygentilsetning i slike systemer. I denne delaktiviteten ble det lagt vekt på å skaffe til veie en oversikt over hvordan de ulike fôrtypene som blir benyttet innvirker på oksygeninnløsningen og -nivå i slike kulturer. I dyrkning av rotatorier benyttes en hel rekke ulike fôrtyper ute på yngelanleggene, disse kan ha hovedvekt av proteiner eller lipid, men kan også være algebaserte. Ulike fôrtyper kan ha ulik effekt på hvor godt oksygen løses inn i vannmassene. Dette kan være forhold det er viktig å ta hensyn til både i en anrikningssituasjon og under dyrkningsfasen, særlig hvis høyere tettheter er ønskelig kan det være viktig å vite hvordan fôrblandingene i seg selv innvirker på innløsningsgraden av oksygen. Det ble i delprosjektet lagt vekt på å teste kommersielt tilgjengelige dyrknings og anrikningsmedier for rotatorier i den hensikt å også kunne gi retningslinjer for yngeloppdretterne. Fra tidligere forsøk utført ved SINTEF Fiskeri og havbruk i samarbeid med Marin miljøteknologi har en blant annet funnet at ulike oljeemulsjoner (med ulike surfaktanter) resulterer i ulik oljedråpestørrelse etter miksing med samme energi i kjøkkenmikser. Forlenget miksetid førte til økende oljedråpestørrelse ved bruk av DHA Selco fra 33 mikroner til 42 mikroner ved hhv 1 sekunders og 12 sekunders miksetid ved samme rotasjonshastighet. Egenprodusert emulsjon Marol E (SINTEF Fiskeri og havbruk) blandet med to ulike surfaktanter resulterte i redusert

7 6 oljedråpestørrelse ved bruk av begge surfaktatantene relatert til lengre miksetid. Etter miksing for 1 sekunder var oljedråpestørrelsen 35 mikroner ved bruk av Tween 2 og 27 mikroner ved bruk av en egenprodusert surfaktant (SINTEF Marin miljøteknologi), etter 12 sekunders miksing var oljedråpestørrelsen redusert til hhv 33 og 23 mikroner målt like etter miksing. Dette sier noe om hva en har mulighet for å manipulere i størrelse av oljeemulsjonen før tilsats i startfôringsenhetene, noe annet er hva man har etter tilsats i levendefôrkulturene under forhold hvor det bobles inn luft og hvor andre partikler er tilstede. Undersøkelser av stabilitet etter tilsats viser tendenser til at selve miksetiden likevel ikke er avgjørende for oljedråpestørrelsen i levendefôrkulturene. Når oljeblanding helles ned i en tank hvor det er lufting sammen med levende fôrpartikler er det funnet at dette likevel ikke være av betydning for den endelige størrelsen av oljepartiklene, som vil endre seg. Hvis en tilfører mye energi ved miksing vil det dannes mindre oljepartikler (avhengig av både surfaktant og viskositet), men den emulsjonen en da lager vil ikke være tilstrekkelig stabil og når denne møter de fysiske forholdene i en tank, da vil små oljepartiklene likevel smelte sammen og danne større oljepartikler mens det kan være motsatt for større oljedråper. Hvor stabil en slik oljeemulsjon er i en levendefôrkultur avhenger mye av emulsjonstypen (inkl hvilken viskositet på oljen) samt hvilke typer surfaktanter som har blitt benyttet ved tillaging av den kommersielle emulsjonen. Likevel, dette er forhold som i teorien kan ha en liten innvirkning på oksygeninnløsningen i levendefôrkulturene, men vil sannsynligvis være vanskelig å kontrollere fullt ut og dermed en faktor det kan være vanskelig å forholde seg til for yngelprodusentene. Et spørsmål er også hvorvidt dette er mulig å få standardisert ute på yngelanleggene hvor ulike fôrtyper, ulikt utstyr og rutiner benyttes som gjør det vanskelig å få gjennomført produksjonen under like og konstante forhold. Det antas at de ulike typene dyrknings og anrikningsproduktene som finnes på markedet vil ha en større innvirkning på oksygeninnløsningen i levendefôrkulturene enn forhold beskrevet ovenfor. Størrelsen på partiklene som fôres ut til rotatorier bør ligge i området 2um Eksperimentelt oppsett Koniske rotatorie tanker (6L) ble fylt opp med friskt temperert sjøvann (13ºC og 2 ) mellom hver fôrtilsetning. Det ble først tilsatt nitrogengass for å fjerne oksygen fra vannet. Fôrblandinger ble tilsatt i realistiske fôrdoser simulert etter en rotatorietetthet på 1 individ per ml, 1/2-1/4 av fôrdosen ble tilsatt for å gi realistiske målinger i forhold til doser benyttet på vanlige oppdrettsanlegg under dyrkning og anrikningsforhold. Fôrdoser er angitt som dose per million rotatorier og dermed også per L rotatoriekultur. Oksygen ble tilsatt gjennom diffusorer i

8 7 kulturvannet (2L/min) i nøyaktig to minutter samtidig som oksygennivå, ph samt CO 2 ble registrert fortløpende for 4 minutter. Ved tillaging av fôrblandingen ble det ble forsøkt å holde temperaturen tilnærmet lik temperaturen i kulturvannet hvor blandingen skulle fôres ut. Kjøkkenmikser av typen Philips (HR 1737/6; 4watts motor) ble benyttet for tillaging av fôrblandinger (max effekt). Fôrblandinger ble mixet etter anbefalinger fra produsent for de ulike fôrtypene som ble benyttet. Fôrblandinger som inngikk i forsøkene: 1. Idun bakegjær; fôrdose,5 g gjær per million rotatorier. Utfôring tilsvarte ¼ av normal døgnlig fôrdose. Gjær ble mikset i,5l temperert ferskvann (13ºC) i 1 sekunder ved hjelp av kjøkkenmikser. 2. Idun bakegjær + Oljeemulsjon (1% av gjær vekt). Det ble tilsatt ¼ av døgnlig fôrdose, noe som tilsvarte,5 g gjær +,5g Oljeemulsjon per million rotatorier. Gjær ble mikset med ½ L temperert ferskvann for 1 sekunder mens oljeemulsjon ble mikset i 4 sekunder. 3. Konsentrert Nannochloropsis fra Reed Mariculture. Fôrdose var,5ml per million rotatorier som er 1/3 av total døgndose for rotatorier dyrket med dette fôralternativet. 4. Idun bakegjær + Konsentrert Nannochloropsis. Det ble tilsatt,5 g gjær per million rotatorier og,125ml alger per million rotatorier. Utfôringen tilsvarte ¼ av total døgnlig dose. 5. Protein Selco (Inve Aquaculture, Belgia), 125mg per million rotatorier ble fôret ut noe som tilsvarer ½ av total anrikningsdose. Dette ble mikset med ½ L ferskvann for 5 minutter. 6. Algamac;,2g per million rotatorier som tilsvarer ½ av total anrikningsdose. Anrikningsblanding ble mikset for 4 minutter med ½ L temperert ferskvann. 7. Gjær + Algamac; Fôrdose var tilsvarende ¼ av totaldose (,5g gjær per million rotatorier) og i tillegg 3% Algamac (av gjærmengden). Fôrtypene ble mikset for seg med ½ L temperert ferskvann for hhv 1 sek og 3 minutter. 8. Rotimac; anrikningsdose på,2g per million rotatorier som tilsvarer ½ av total anrikningsdose. Mikset med temperert ferskvann for 3 minutter. 9. Idun bakegjær + Rotimac; Gjærdose var tilsvarende ¼ av døgnlig totaldose (,5g gjær per L) og i tillegg 4 % Rotimac (av gjærmengden). Gjær og Rotimac ble mikset for seg i hhv 1 sekunder og 3 minutter.

9 Resultater De ulike fôrtypene hadde liten innvirkning på ph som var stabilt i området mellom 7,8-8,2 for samtlige av disse forsøkene. Forsøkene viser at oljeblandinger har forholdsvis stor effekt på innløsningsgraden av oksygen i kulturvannet (Figur 1A). Gjær alene resulterte i oksygenverdier godt over 8mg O 2 per L, mens gjær sammen med oljeemulsjon førte til reduksjon av oksygenverdier til rundt 4 mg O 2 per L i kulturvannet på samme tidspunkt i forsøket (to minutter etter stans i oksygentilførselen). Det ble gjennomført forsøk med gjær og oljeemulsjon hvor perioden for oksygentilsats ble forlenget i 4 og 1 minutter (Figur 1C), dette resulterte i høyere nivåer i kulturvannet som stabiliserte seg på hhv 5, og 8,2 mg O 2 per L. Bruk av konsentrert Nannochloropsis resulterte i stabile oksygenverdier på over 8 mg O 2 per L og sammen med gjær ble tilsvarende målinger rundt 7 mg O 2 per L (Figur 1B). Protein Selco resulterte i stabile oksygen verdier på 3,4 og 5,8 mg O 2 per L, disse forsøkene hadde noe ulike start nivå og dermed ble utfallet også ulik innløsningsnivå av oksygen i kulturene (Figur 1 D). Nivået av oksygen i denne behandlingen nådde forholdsvis raskt høyt nivå etter start av oksygentilførsel, men nivået var ikke stabilt og sank også raskt når oksygen tilførselen ble stanset. Protein Selco inneholder hovedvekt av protein (3% protein) men har i tillegg nokså høyt nivå av lipid (25%). Fôrtypene Algamac og Rotimac alene gitt som anrikningsdose resulterte i stabile oksygen verdier på mellom hhv 3,1 og 5, mg O 2 per L for Algamac og 3,7 og 5,2 mg O 2 per L for Rotimac (Figur 1 E og F). Disse fôrtypene gitt som dyrkningsdose sammen med gjær resulterte i såvidt høyere oksygen verdier enn Algamac og Rotimac gitt som anrikningsdose. Et noe ulikt oksygen nivå ved forsøksstart og tilsats av fôrtyper er antakelig hoved grunn til disse forskjellene. Forsøk som ligger til grunn for oksygenverdier i Figur E og F kan også være influert av et noe forhøyet CO 2 nivå (2-37 mg per L) som ble målt i vannet under disse forsøkene i forhold til de forutgående forsøk. For samtlige av de andre forsøkene ble det målt neglisjerbart CO 2 nivå.

10 mg O2/L mg O2/L mg O2/L mg O2/L mg O2/L mg O2 /L Gjær/ Gjær + Oljeemulsjon Tid (minutter) A G G G+OE G+OE Konsentrert Nannochloropsis/ Gjær + Konsentrert Nannochloropsis Tid (minutter) B KN KN G+KN G+KN Gjær + Oljeeemulsjon Tid (minutter) C O2 4min O2 1 min Protein Selco Tid (minutter) D PS" PS 14 Algamac / Gjær + Algamac E 14 Rotimac / Gjær + Rotimac F Tid (minutter) AM AM G+AM G+AM Tid (minutter) RM RM G+RM G+RM Figur 1. Innløsning av oksygen i vann tilsatt ulike dyrkning- og anrikningsmedier for rotatorier. Piler indikerer tidspunkt for tilsats og stopp i tilføring av rent oksygen (2L/min) i tankene. G=gjær, OE=oljeemulsjon, KN=Konsentrert Nannochloropsis, PS=Protein Selco, AM=Algamac, RM=Rotimac, Fig 1C: gjær+ oljeemulsjon hvor O2 4 min er oksygen tilsatt i 4 minutter og O2 1 min er oksygen tilsatt i 1 minutter. Forsøkene gav forholdsvis klare indikasjoner på at bruk av oljeblandinger fører til lavere grad av oksygeninnløsning i forhold til fôrtyper som for eksempel konsentrert Nannochloropsis eller gjær alene. Visuelt ble det også registrert at oksygenbobler hadde en helt annen karakter og var mer finfordelte med mindre bobler ved bruk av Nannochloropsis sammen med gjær i forhold til bruk av oljeemulsjon.

11 1 Når det gjelder anrikningsdoser til rotatorier ser det ut som om disse krever høyere tilsats av oksygen både ved bruk av oljeemulsjoner, Rotimac og Algamac hvis en sammenligner med de lavere dyrkningsdosene til rotatoriene når disse blir benyttet sammen med gjær. Ved bruk av fôrtypene gjær, gjær + Nannochloropsis, Nannochloropsis alene samt Protein Selco ser det ut som om oksygen verdiene ved kontinuerlig tilsats av oksygen raskt kommer opp på forholdsvis høye nivåer. Stabiliteten ved stans i oksygentilførsel var noe forskjellig mellom de ulike fôrtypene. Ved bruk av Protein Selco ble det registrert en forholdsvis stor reduksjon etter stans i oksygen tilførselen i forhold til ved de andre fôrtypene. Protein Selco inneholder 25% lipid per tørrvekt i tillegg til høyt proteinnivå (3% protein per tørrvekt). 3.2 Delaktivitet 2: Transport og mellomlagring av rotatorier I yngelanlegg vil det på sikt være hensiktsmessig å tilordne en mer automatisk levendefôrlinje enn dagens metoder med stor grad av manuelle operasjoner. Mellomlagring av anrikede og vaskede rotatorier for automatisk utfôring til larvetanker vil være aktuelt i denne typen levendefôrlinje. I denne sammenhengen vil det være hensiktsmessig å undersøke tolegrenser for både korttidsoppbevaring og lengre tids oppbevaring av rotatorier ved høyere tettheter. Dette kan være aktuelle problemstillinger også med tanke på frakt av rotatorier over lengre avstander. Det hender at yngelanlegg i perioder har problemer med egne levendefôrkulturer og har behov for å få tilsendt rotatorier i store kvanta. Det vil da være en fordel å kunne frakte disse ved høye tettheter for å spare transportutgifter. Det ble i tillegg gjennomført et forsøk med pumping av rotatorier fra en mellomlagringsenhet for anrikede rotatorier. Toleransen som rotatoriene har for ulike typer pumper samt undertrykk er tidligere blitt undersøkt. Det ble i tillegg gjennomført et mellomlagrings/transportforsøk hvor rotatorier ble ført over til lukkede beholdere i ulike tettheter. Vannkjemiske parametre ble registrert i tillegg til overlevelse og eggrate i rotatoriene. Svømmehastighet ble funnet å være et nyttig redskap for registrering av kvaliteten/viabiliteten på rotatoriene i disse forsøkene.

12 Automatisk utfôring ved pumping. Bruk av rotatorier (Brachionus plicatilis) til startfôring av marine fiskelarver inkluderer både dyrkning, anrikning samt ulike transport prosesser av levendefôr både innen levendefôravdelingen samt mellom levendefôravdelingen og larveavdelingen. Denne transporten av levendefôr inkluderer også forflytning av mye vann i tillegg til fôrorganismene selv. Hvis det ikke er mulig å ta i bruk fordel av gravitasjonskreftene for transport og distribusjon av levendefôret, vil pumping i en eller annen form bli nødvendig fremover. Pumping vil kunne utsette rotatoriene for en mekanisk behandling som kan ha innvirkning på viabiliteten, overlevelsen eller evnen rotatoriene har til å holde på egg. Det har tidligere også vært undersøkt effekten ved bruk av ulike typer pumper ved rotatorietettheter på 2-42 rotatorier per ml. I disse forsøkene ble det benyttet både membran og peristaltisk pumper for transport av rotatorier, disse to typene pumper gav lovende resultater hvor rotatorier som var i god kondisjon godt kunne tole behandling ved bruk av de ulike typene pumper (Haaland et al., 1994). I dette prosjektet ble disse forsøkene videreført ved at en skulle tilordne et komplett fungerende system for døgnkontinuerlig utfôring av rotatorier til torskelarver. Det vil være en fordel i fremtidige stordriftsanlegg å slippe å pumpe mer vann enn nødvendig og dermed en fordel å transportere rotatorier ved forholdsvis høye tettheter. Nye typer pumper har de senere årene blitt utviklet som også er mer stabile i drift og som er enkle å operere Eksperimentelt oppsett Anrikede og vaskede rotatorier (anriket med Algamac; 2*,2g per million rotatorier) ble mellomlagret i en 1L flatbunnet beholder ved en tetthet på oppimot 2 rotatorier per ml. Lagringsbeholder ble utstyrt med luftestein for å holde rotatoriene i vannmassene. Beholder for rotatorier ble oppbevart ved 1ºC i et ombygd kjøleskap. Indre diameter på slanger (PVC) som ble koblet til oppbevaringsenheten var (6 mm). Pumpene ble innstilt slik at levendefôret skulle distribueres til to larvetanker og opprettholde en tetthet i larvetanken på 5 rotatorier per L. To stk membrandoserings pumper (Grundfos; DME 2-18) ble benyttet og hver av disse ble stilt inn til å levere 187 ml rotatorier per time. Skisse av forsøksoppsett er vist i Figur 2. Rotatoriene i disse undersøkelsene hadde en oppholdstid på 13,5 minutter fra de ble ført fra oppbevaringsbeholder til de ble pumpet ut i larvetankene.

13 12 Figur 2. Eksperimentelt oppsett over testing av pumpesystem for utfôring av rotatorier til larvetanker. Tetthet og eggrate i oppbevaringsenheten ble registrert i tillegg til svømmehastighet av rotatoriene like etter overføring til beholderen samt etter pumping. Samme type registreringer ble utført av rotatorier etter 6, 12 og 24 timer både i oppbevaringsenheten og etter pumping. Rotatorietetthet og eggfrekvens (ER) ble registrert ved at representativ prøve ble samlet i begerglass. Telling foregikk ved at dråper på 1x25 l fra prøvebeger ble avsatt med en mikropipette i tellekammer. Antall rotatorier og egg i hver dråpe ble registrert under lysmikroskop (Wild Heerbrugg). Svømmehastigheten til rotatoriene ble registrert i den hensikt å sammenligne kvaliteten av rotatorier før og etter at de hadde blitt pumpet gjennom membranpumpen med tilhørende slanger. Denne testen ble utført ved at 1 enkelt individer, samtlige med ett egg, ble overført fra kulturprøve til et objektglass. Overføring av individer og kulturvæske ble utført ved oppsuging med en slange koblet til en sprøytespiss. Objektglasset ble lagt over et millimeterpapir og antall mm svømt i løpet av 3 sekunder ble registrert under lysmikroskop (Wild Heerbrugg). Lysstyrken ble holdt så lav som mulig for å minimalisere effekten av lys og varme på svømmehastigheten Resultater

14 Rotatorier per ml 13 Tetthet i vannet i oppbevaringsbeholder var 1889 rotatorier per ml ved overføring av anrikede og vaskede rotatorier ved forsøksstart, etterhvert sedimenterte en god del av rotatoriene mot bunnen av tanken slik at disse ble utilgjengelig for utpumping etter 24 timer. Dette ble registrert visuelt og ved tetthetsprøve fra beholderen ved ulike tidspunkt i ett døgn (Figur 3). Tetthet i oppbevaringsenhet var redusert til 88 rotatorier per ml etter 24 timers opphold. Tetthet under pumping Før pumping Etter pumping Tid (timer) Figur 3. Tetthet (rotatorier per ml) i oppbevaringsenhet (1L) samt ved oppsamling etter pumping ved tid, 6, 12 og 24 timer etter overføring. Tetthet i det som hadde blitt ført gjennom pumpen var 1,5-6,3% lavere enn tetthet i beholderen på tilsvarende tidspunkt, lavest differanse mellom tetthetsregistreringer ble funnet like etter overføring ved oppstart av pumpene. Det ble funnet en noe lavere eggfrekvens i alle telleprøver etter pumping i forhold til prøver tatt fra oppholdstank (Figur 4). Rotatoriene mistet mellom 15-34% av eggene i løpet av transporten. Løse egg ble også observert i prøvene. I tillegg til sedimentering i oppbevaringsenheten, ble det ved for sakte flowrate gjennom slangene observert tendens til sedimentering av rotatorier i slangene. Ved å øke flow fra 3,12 ml per minutt til 6,7 ml per minutt gjennom pumpene ble dette problemet redusert, det ble samtidig stilt om på frekvensene i pumpen slik at totalt volum pumpet per time (187ml) ble opprettholdt. Ved å redusere diameter på slangene kan hastigheten på vannet gjennom slangene også økes, dermed vil sedimenteringen i slangene reduseres. I et yngelanlegg hvor større mengder lagrede rotatorier skal

15 Egg per rotatorie 14 pumpes ut vil dette problemet også være mindre enn i disse forsøkene som er i gjennomført i mindre skala. Eggrate under pumping,3,25,2,15,1, Tid (timer) Før pumping Etter pumping Figur 4. Eggrate (egg per rotatorie) i oppbevaringsenhet (1L) samt ved oppsamling etter pumping ved tid, 6, 12 og 24 timer etter overføring av rotatorier til beholder. Det ble observert noe lavere svømmehastighet av rotatoriene ved punkt for utløp i larvetanken gjennom hele døgnet i forhold til svømmehastigheten som ble målt i oppholdstanken ved tilsvarende tidspunkt (Figur 5), men disse var likevel ikke signifikante forskjeller (p>,5). Individ variasjoner av svømmehastigheten ble funnet å være større i rotatorier som hadde vært gjennom pumping i forhold til rotatorier fra oppholdstanken (STDEV; 2,5-5, og 7,8-1,4 for rotatorier hhv før pumping og etter pumping). Svømmehastigheten hos rotatoriene ble opprettholdt på samme nivå både etter et opphold i tanken på 24 timer samt etter pumping ved ulikt tidspunkt. Det ser ut som om rotatorier godt kan tole oppholdstiden både i beholderen samt i slangene ved disse tetthetene (2 individ per ml).

16 mm per min 15 Svømmehastighet ved pumping Før pumping Etter pumping Tid (timer) Figur 5. Svømmehastigheten til rotatorier før og etter pumping ved tid, 6, 12 og 24 timers oppholdstud i oppbevarinsbeholder. Utforming av selve beholder for oppbevaring av rotatorier før utfôring er viktig, det er ønskelig med jevn fordelingen av rotatoriene i vannmassene for å kunne opprettholde lik fôrdose til larvetankene over tid. Sedimentering av rotatorier må unngås da dette også kan gi lavere overlevelse samt viabilitet av rotatoriene. For å kunne nå dette må blant annet sedimentering i områder der hvor det ikke er bevegelse på vannet reduseres til et minimum. Problemet med sedimentering i dette forsøket ble løst ved bruk av en sirkulær tank (1L) med konisk bunn, denne ble utstyrt med svak lufting fra bunnen. Etter denne omgjøringen ble rotatorier fordelt med like doser gjennom døgnet. Beholder for oppbevaring av rotatorier før utfôring bør være utformet med konisk bunn, med svak lufting like over bunnen for jevn fordeling av rotatoriene i vannmassene. Ved høye rotatorietettheter kan det være en fordel om det er muligheter for tilsetning av ren oksygen, dette vil også redusere faren for lave oksygenverdier under oppholdet i transportsløyfen. Lufting bør ikke være for kraftig, og lufteinnretning bør være montert slik at luftbobler ikke kommer i konflikt med uttak til pumpene for å unngå at luft dras med inn i slangene og dermed fare for at vannstrømmen i slangene blokkeres. Det vil avgjort være fordelaktig å avpasse flow slik at denne overskrider punkt for sedimentering av rotatorier i slangen. Hvis rotatoriene går hurtig gjennom slangen og ut i larvetanken vil det

17 16 heller ikke være særlig fare for at rotatoriene blir mye påvirket av det fysiske oppholdet i slangene. I disse forsøkene ble det bekreftet at rotatorier godt toler membranpumping selv ved tettheter rundt 2 individer per ml ble det observer forholdsvis små negative effekter på rotatoriene. Dette samsvarer med resultater fra Haaland et al., 1994 ved denne typen pumpe ved lavere tettheter. Den lavere svømmehastigheten samt eggraten som ble registrert i etterkant av pumping gjennom membranpumpen kan like gjerne være en effekt av påkjenningen som transporten i seg selv har på rotatoriene. Under transport ved høyere tettheter gjennom et lukket slangesystem er det naturlig at oksygen forbrukes og oksygen nivåene blir lavere, dette forverres med lengden på transport sløyfen samt rotatorietetthet. Enkelte oppdrettere velger å anrike rotatorier med levende Isochrysis galbana de siste 6 timene før utfôring til larvetankene. I et pumpesystem som vist under Figur 2 kunne dette gjennomføres under selve mellomlagrings fasen Alternativ distribusjon vacumtoleranse hos rotatorier Det finnes også andre måter en kan se for seg i bruk ved transport av levendefôr i et yngelanlegg. Fersk ubehandlet melk er sensitiv for fysiske påvirkninger, og blir normalt transportert til gårdstanker ved bruk av vacum pumper. Vacumdrevet transport kan antas å gi skånsomme overganger med relativt små trykkvariasjoner. Et distribusjonssystem tilnærmet det en finner i bruk ved transport av melk kan en også se for seg for transport av levendefôr på et yngelanlegg. Et slikt system ble testet allerede i 1993 ved SINTEF (Olsen et al., 1993), men ble ikke tilpasset videre og satt ut i regulær bruk grunnet midlertidig stans i den videre satsningen på torsk i Norge. Et undertrykk på 61 kpa vil være tilstrekkelig for å transportere vann fra golvnivå i en levendefôravdeling opp til takhøyde i etasjen over (<5m). Omtrent tre liter levendefôrkultur (tetthet: 3 rotatorier per ml) ble satt under et trykk på 61 kpa (atmosfærisk trykk:,4). Undertrykk ble beholdt ved ulike tidsintervall (5, 1, 15 og 2 minutter). Overlevelse ble registrert før og etter vacumbehandling samt 2 timer etter avsluttet vacumbehandling. Eggraten

18 17 hos rotatorier ble registrert ved hver tetthetsregistrering som et mål på graden av fysisk påkjenning. En antar at mindre undertrykk enn 61 kpa vil være tilstrekkelig i et normalt bygd yngelanlegg. Rotatorier og nyklekket Artemia toler godt å utsettes for et vacumtrykk på 6 kpa for 2 minutter med påfølgende hurtig akklimering til normalt atmosfærisk trykk. Dødeligheten grunnet denne typen behandling er ubetydelig og vacum behandlingen forårsaker ingen tap av egg fra rotatorier som hadde middels til høy eggrate (ER=,11-,33). I denne undersøkelsen fant en at korttids anrikede Artemia (24t med oljeemulsjon) var mer sensitive for den fysiske påvirkningen enn nyklekkede Artemia. Dødeligheten av korttidsanrikede Artemia var 15%, og som konklusjon var dette tapet heller et resultat av transporten i seg selv heller enn undertrykket de ble utsatt for. Konklusjonen fra Olsen et al., 1993 viste at vacum pumper er godt egnet for transport av levendefôr både i levendefôravdelingen og i larveavdelingen. Ved uttesting i større skala ble det funnet at levendefôret hadde god overlevelse selv om de ble utsatt for hurtige trykkendringer når pumpen ble stilt inn på 5kPa. Det ble gjennomgående funnet akseptabel overlevelse både av rotatorier og korttidsanrikede Artemia som ble pumpet ut i larvekarene. I et slikt transportsystem vil levendefôret utsettes for påkjenninger grunnet transporten i seg selv i tillegg til påkjenningen ved å bli utsatt for undertrykk. Lang oppholdstid ved lavere oksygenverdier under transport kan være uheldig særlig ved transport av korttidsanrikede Artemia Oppdyrking av rotatorier til forsøk Rotatorier ble dyrket opp i batchkulturer med forholdsvis høye fôrdoser av bakegjær (Idun gjærfabrikker) samt konsentrert Nannochloropsis (Fishconsult Ålesund; Reed mariculture). Den totale fôrdosen ble fordelt i fire og fem utfôringer per døgn. Oppdyrking av rotatorier frem til transport ble gjennomført som et eget forsøk der samme dose gjær ble benyttet i samtlige kulturer (2. g gjær per million rotatorier) mens dose med

19 18 Nannochloropsis ble variert. Hensikten med dette forsøket var å finne optimal tilsats av Nannochloropsis som gav best vekst sammen med gjær. Nannochloropsis er et gunstig fôralternativ til rotatorier som gir god vekst i kulturene, men er forholdsvis kostbart i produksjon av rotatorier hvis dette benyttes alene. Tidligere observasjoner har indikert en gunstig effekt på vekst og høye tetthether i rotatorie kulturer selv ved lav tilsats av Nannochloropsis sammen med andre og rimeligere fôrtyper som gjær. Målet var å få produsert stor biomasse for gjennomføring av transportforsøk, men oppsettet som ble valgt gir ytterligere nyttig informasjon i det videre arbeidet på feltet (som delprosjekt høytetthetskulturer av rotatorier). En ønsket å undersøke den laveste tilsatsen av Nannochloropsis som sammen med gjær gir best mulig vekst i dyrkningskulturene. Rotatoriene ble dyrket ved standard dyrkningsbetingelser og dyrkingsoppsett se oppsett Figur 6, kulturene ble i tillegg til vist i oppsett tilsatt oksygen under oppdyrkningen. Rotatorier som var brukt i disse forsøkene er 128 m ved fødsel og har som voksne individer gjennomsnittlig maksimum lengde på 234 m (Korstad et al., 1989). Rotatoriene ble dyrket i batch-kulturer, i sylindriske 7 liters hvite pvc-tanker. Forsøksoppsett er vist i Figur 6. Figur 6. Skisse av kultiveringstank benyttet til rotatorieproduksjon. Daglig ble bunnkranen i tankene åpnet i noen sekunder slik at eventuelt dødt materiale som hopet seg opp i den koniske bunnen ble tappet ut.

20 rotatorier per ml 19 Kulturene ble i tillegg til 2g gjær per million rotatorier tilsatt Nannocloropsis i tilsvarende,5 ml (D), 1, ml (C), 1,5 ml (B) og 2, ml (A) per million rotatorier. Fôrdosen ble fordelt på fire til fem utfôringer Resultater Intensjonen var å ha likt utgangspunkt mhp tetthet i oppstartskulturene, likevel ble rotatoriekulturene inokkulert med tettheter på 38 (A); 512 (B); 64 (C) og 75 (D) rotatorier per ml. Laveste tilsats av Nannochloropsis gav den høyeste tettheten etter 4 dagers dyrkning i batchkultur, men denne kulturen hadde også den høyeste starttettheten (Figur 7). Tetthet i rotatoriekulturer fôret Gjær + Konsentrert Nannochloropsis Dager A B C D Figur 7. Tetthet i rotatorie kulturer dyrket etter batchkultur-metoden. Oppstart av kultur er ved tid. Rotatoriegruppene ble fôret lik mengde gjær (2 g per million rotatorier) og ulik mengde konsentrert Nannochloropsis. A; 2 ml Nannochloropsis per million, B; 1,5 ml Nannochloropsis per million, C; 1 ml Nannochloropsis, D;,5ml Nannochloropsis Når en tar hensyn til starttetthet i kulturene ser det likevel ut som om den laveste tilsats av Nannochloropsis gir den beste veksten sammen med 2g gjær per million rotatorier, den daglige veksthastigheten oppnådd for denne behandlingen er vist i Figur 9. Denne gruppen rotatorier hadde den høyeste daglige veksthastigheten. En annen faktor å forholde seg til er utviklingen av eggrate i de ulike kulturene (Figur 8). Det ser ut som om det tar fra en til to dager etter oppstart før eggraten når et høyt nivå, med lavere nivå dagen etter. Disse eggene er etter all sannsynlighet da klekket og høy eggrate kan oppnåes med intervall på to dager. Hvis en ser disse to figurene i sammenheng (Figur 7 og Figur 8), kan det se

21 vekst (u per dag) ER (egg/individ) 2 ut som om det kan være muligheter for å høste samt starte opp nye kulturer før det har gått fire dager. En oppdretter kan da planlegge å høste mens tettheten er tilfredsstillende høy og eggraten er lav og dermed unngå å miste mye egg under vaskeprosessen. Gode rutiner ved høsting og oppsett av ny kultur på dag fire etter oppstart med en skånsom vaskeprosess hvor det meste av eggene beholdes under vasking, vil være forhold som kan gi ytterligere gevinst i rotatorieproduksjonen. Eggrate i rotatoriekulturer fôret Gjær + Konsentrert Nannochloropsis 1,8,6,4, Tid (dager) A B C D Figur 8. Eggrate i rotatorie kulturer dyrket etter batchkultur-metoden. Oppstart av kultur er ved tid. Rotatoriegruppene ble fôret lik mengde gjær (2 g per million rotatorier) og ulik mengde konsentrert Nannochloropsis. A; 2 ml Nannochloropsis per million, B; 1,5 ml Nannochloropsis per million, C; 1 ml Nannochloropsis, D;,5ml Nannochloropsis. Daglig veksthastighet ble beregnet for det beste fôrregimet (Figur 9), hvor oppstart av kultur er satt til dag. Veksthastighet per dag 1,8,6,4,2 -,2 -, Tid (dager) Gjær + Nanno (2g+,5ml/mill dyr) Figur 9. Veksthastighet i rotatorie kultur dyrket etter batchkultur-metoden. Rotatoriene ble fôret 2 g gjær per million rotatorier og i tillegg,5ml Nannochloropsis per million rotatorier per dag fordelt på fire og fem utfôringer.

22 Mill rotatorier per liter 21 Ved dag 2 etter oppstart var veksthastigheten µ=,46 mens den var µ=,89 på dag 3 etter oppstart. Bruk av 1ml Nannochloropsis i tillegg til den faste døgnlige dosen av gjær resulterte i en noe lavere veksthastighet på dag 3 (µ=,7 ; ikke vist i figur). Hvis en sammenligner punkt for maksimal veksthastighet med eggrate for samme tidspunkt ser en at eggraten samtidig er lav på dag tre. Produksjon 3 og 4 dagers batchkultur dager 4 dager 5 A B C D Behandling Figur 1. Produksjonen av rotatorier etter fire dagers batchkultur. Rotatoriegruppene ble fôret lik mengde gjær (2 g per million rotatorier) og ulik mengde konsentrert Nannochloropsis. A; 2 ml Nannochloropsis per million, B; 1,5 ml Nannochloropsis per million, C; 1 ml Nannochloropsis, D;,5ml Nannochloropsis. Fôrdose ble fordelt på fire og fem utfôringer per dag. I følge disse resultatene ser det ut som om det per i dag er optimalt å etablere sikre og effektive fire dagers batchkulturer, men resultatene viser også at det kan være muligheter for å kunne dyrke effektivt også med tredagers sykluser. En absolutt forutsetning for tre og fire dagerskulturer er høy starttetthet og en synkron eggrate i kulturene, en høsting og oppstart av ny kultur kan med fordel legges til tidspunkt for lavere eggrate i moderkulturen. Gjennom denne strategien unngår en å miste mye egg gjennom vaskeprosedyrene og kan dra fordel av hele potensialet i kulturdynamikken. Forutsetninger for høy produksjon ved bruk av høye fôrdoser i batchkultur: -Høy inokkuleringstetthet (rundt 7 rotatorier per ml) -Høy eggrate ved oppstart (over,2 egg per individ) -Fordeling av fôrdosen over døgnet. -Oksygentilsetning.

23 Mellomlagring av rotatorier Et mer automatisk utfôringssystem vil være fordelaktig i den videre utvikling av et torskeyngelanlegg. I et slikt system vil det være behov for en oppbevaringsenhet for mellomlagring av anrikede og vaskede rotatorier samt et styrbart og automatisk utfôringssystem for å lede rotatoriene frem til startfôringstankene. Vaskede og anrikede rotatorier må kunne oppbevares ved høye tettheter i en mellomlagringsenhet før utfôring. Ved særdeles høye tettheter vil det kreves oksygetilsetning i mellomlagringsenheten, tettheten i denne beholderen må heller ikke være så høy at rotatoriene ikke toler korte avbrudd i oksygentilførselen som kan forekomme på et yngelanlegg. Det vil i denne sammenhengen også være viktig å vurdere ved hvilken tetthet transporten ut til larvetankene kan gjennomføres på en sikker måte. Lang oppholdstid i transportsløyfen ved høy rotatorietetthet kan føre til at rotatoriene blir utsatt for lave oksygennivåer i deler av denne sløyfen. Prosjektet hadde kun rom for å utføre innledende studier. Forsøkene ble satt opp for å skaffe til veie indikasjoner omkring hvor høye tettheter rotatorier kan tole å oppholde seg ved over kortere og lengre tidsperioder i et lukket transportsystem (ekstremtilstander). Hovedhensikten var å skaffe tilveie informasjon omkring tolegrenser rotatorier har for transport over lengre avstander. Enkelte yngelanlegg kan oppleve kritiske perioder med kollaps i rotatoriekulturene, da kan det også være aktuelt med hurtig transport av større mengder rotatorier over lengre avstander. I slike situasjoner vil det også være naturlig å sende med minst mulig vann for å redusere arbeids og fraktkostnader. Fra Japan er det vist lovende resultater ved transport av rotatorier ved tettheter på over 2 per ml (Yoshimatsu, pers kom). En forutsetning for slik fremtidig transport av levende fôrorganismer til yngelanlegg vil være en godkjennig fra veterinærmyndigheter Eksperimentelt oppsett Rotatorier brukt i forsøkene ble dyrket på gjær og konsentrert Nannochloropsis. Rotatorier fra ordinære dyrkningstanker for rotatorier ble vasket (2ºC; 2 sjøvann) og overført i ulike tettheter til glassbeholdere (Duran; 1L), med to paralleller for hver tetthet bortsett fra den høyeste tettheten som ble utført med en beholder. Det ble forsøkt å få en rotatorietetthet på 3, 6, 12, 24, 48 i transport-beholderene, se Tabell 1 for eksakt tetthet under forsøkene.

24 23 Transportflaskene ble tilsatt oksygen til over metning like etter overføring til transportflasker. To behandlinger ble tilsatt kommersielt tilgjengelige preparater; AntiTox (tilsatt 1g /L; Dryden Aqua) og ClorAm X (tilsatt,13ml/l; Reed Mariculture). Disse to preparatene ble tilsatt for å avhjelpe problemer med hhv lav ph og ammoniakk under forsøket, disse ble utført med en parallell og hadde rotatorie tettheter på hhv 954 og 8856 rotatorier per ml. Disse to stoffene har ulik virkning, AntiTox virker som en buffer som skal holde ph høyere under transport mens ClorAm- X binder NH 3 kjemisk og dermed reduserer toksisiteten av ammonium. Temperaturen var 13ºC ved transport start og ble etter 6 timer holdt ved 1ºC. Både biologiske og vannkjemiske parametre ble registrert under transporten. Prosedyrer for registrering av tetthet, eggrate og svømmehastighet ble utført som under automatisk utfôring ved bruk av membranpumping. Oksygen ble målt med en Oxygard kalibrert i luft og ammonium ble målt med en HACH DR/89 Colorimeter. Svømmehastighet hos rotatorier som ble transportert ved ulike tettheter ble registrert ved ulike tidspunkt etter forsøksstart, svømmehastighet ble registrert med rotatorier fraen beholder for hver tetthet og behandling. Så langt det lot seg gjøre ble det plukket enkeltindivider med ett egg, mot slutten av forsøkene ble det vanskelig å finne slike og det ble derfor også inkludert målinger av individer uten egg (etter 48 timer). Det var ønskelig men desverre ikke mulig i forsøket å gjennomføre målinger før det hadde gått 6 timer av transportforsøket Resultater Etter overføring til transportbeholdere ble det tatt ut prøver for tetthetsregistrering, Tabell 1 viser oversikt over rotatorie tettheten ved transportstart. Tabell 1. Tetthet av rotatorier (individ per ml) i 1L glassbeholdere ved oppstart av transportforsøk. Parallelle beholdere hvor dette ble benyttet er vist i tabell. Rotatorietetthet (individ per ml) i transportenhetene ved tid Behandling AntiTox ClorAm- X Målt tetthet Tid=

25 Overlevelse (%) mm/min 24 Svømmehastigheten ble målt som snitt av ti individer til rotatoriene. Ved forsøksstart svømte rotatoriene i gjennomsnitt 43 mm (STDEV: ±3,8) per minutt. Svømmehastighet Tid (timer) Antitox Cloram-X Figur 11. Svømmehastighet (mm per min) ved ulike tidspunkt etter overføring til lukket beholder hos rotatorier som ble transportert. Rotatoriene ble transportert ved ulike tettheter (tilnærmet 3, 6, 12, 24, 48 individ per ml). En behandling ble tilsatt AntiTox (954 individ per ml) og en behandling ble tilsatt ClorAm-X (8856 individ per ml). Overlevelse under transport av rotatorier ved ulike tettheter Tid (timer) AntiTox ClorAm-X Figur 12. Overlevelse av rotatorier under transport ved ulike tettheter. Svømmehastigheten ble tidlig redusert for alle behandlinger bortsett fra ved tilsetning av AntiTox under transport (Figur 11). Etter 24 timers transport var svømmehastigheten redusert fra 43 mm

26 25 per minutt til mellom mm for alle behandlinger unntagen ved tilsetning av AntiTox. Først etter tre døgn under rådende transport betingelser ble det funnet redusert svømmeaktivitet i denne gruppen hvor det var tilsatt AntiTox. Figur 12 viser overlevelse av rotatorier ved ulike tettheter og tilsetninger. Ved de to høyeste tetthetene (48 og 24 rotatorier per ml) var dødeligheten stor de første timene, bare 1% og 3% av rotatoriene var i live etter 6 timer. Transport tettheter på 6 og 12 individer per ml resulterte i et tap på omtrent 5% etter 24 timers opphold i lukket beholder. Behandling med tilsetning av ClorAm-X samt transport-tetthet på 3 rotatorier per ml uten tilsetningsstoff hadde omtrent 5% overlevelse etter to døgn av transporten. Bruk av AntiTox som tilsetning under transport av rotatorier resulterte i at 5% av rotatoriene fremdeles var i live etter 5 dager under disse transportbetingelsene. Figur 13 viser oksygennivå i de ulike behandlingene fra start (etter tilsetning av oksygen i transportbeholderene) frem til en transportperiode på 12 timer. Ved transporttetthet 48 individer per ml, sank oksygennivået hurtig og var under 4 mg O 2 /L før det hadde gått 6 timer, de fleste av de andre behandlingene var under 4 mg O 2 /L etter 12 timers transport. Etter en transport tid på 24 timer var oksygennivået i de ulike behandlingene mellom 2,7-4,2 mg O 2 /L (ikke vist i Figur 13). Etter 72 timer hadde bare de to behandlingene som var tilsatt ClorAm-X og AntiTox fremdeles såvidt i overkant av 2 mg O 2 /L (ikke vist i Figur 13). Rotatorier kan overleve i vann som inneholder så lave oksygen verdier som 2 mg O 2 /L av løst oksygen (Dhert, 1996). Resultater fra disse forsøkene bekrefter at rotatorier er i stand til å overleve i vann hvor oksygen verdiene kryper under 2 mg O 2 /L. I disse forsøkene var det ikke lave oksygenverdier som førte til den akutte dødeligheten under transport ved 24 og 48 individer per ml, mye tyder på at hurtig ph reduksjon og akkumulering av ammoniakk er et større og mer uheldig problem under mellomlagring og transport.

27 mg O2/L Oksygen nivå ved ulike tettheter under transport, Oksygentilsetning v/ tid = Tid (timer) AntiTox ClorAmX Figur 13. Oksygennivå (mg O 2 /L) ved ulike tettheter og tid under transport av rotatorier, begge parallellene er vist. Rotatorier ble transportert i tettheter på omtrent 3, 6, 12, 24 og 48 rotatorier per ml, beholdere som ble tilsatt AntiTox og ClorAmX hadde tetther på hhv 954 og 8856 rotatorier per ml. Se Tabell 1 for nøyaktige starttettheter. Transport av levende organismer ved så høye tettheter som utført i disse forsøkene kan raskt innvirke på ph og resultere i et surt miljø. En effekt av ph bør generelt vurderes i nær sammenheng med nivå av uionisert ammonium og ph kan indirekte være årsak til høy dødelighet. Under transport av rotatorier ble det funnet lavere ph verdi (under 6,7) allerede etter 6 timer i lukket beholder for samtlige behandlinger bortsett fra behandling tilsatt AntiTox (Figur 14). AntiTox tilsetning resulterte i at ph holdt seg relativt stabil de første 12 timene av transporten med gradvis lavere ph etter dette tidspunkt, til en ph verdi såvidt i overkant av 6,5 først etter tre døgn. Ikke overraskende var det de høyeste tetthetene som gav de laveste ph verdiene etter 6 timer i lukket beholder. En tetthet på 3 individ per ml resulterte i ph reduksjon til 6,6-6,7 etter 6 timer, ved transport tetthet på 6 og 12 var ph på samme tidspunkt såvidt lavere (6,4-6,6). Ved rotatorier per ml var ph 6,2-6,3 etter 6 timer. Det er kjent fra litteratur at rotatorier lever ved ph verdier over 6,6 i deres naturlige miljø selv om de beste resultater ved kultivering er gjennomført ved ph over 7,5 (Dhert, 1996). Ved lave ph verdier som f.eks ph 6 vil det normalt finnes kun spor av NH 3, det alle meste av det totale ammonium (TAN) finnes i den mindre skadelige og ioniserte formen (NH + 4 ).

28 ph 27 8,5 7,5 6,5 5,5 4,5 ph nivå ved ulike tettheter under transport, Oksygentilsetning v/ tid = Tid (timer) AntiTox ClorAmX Figur 14. ph nivå ved ulike tettheter og tid under transport av rotatorier, begge parallellene er vist. Rotatorier ble transportert i tettheter på rundt 3, 6, 12, 24 og 48 rotatorier per ml, beholdere som ble tilsatt AntiTox og ClorAmX hadde tettheter på hhv 954 og 8856 rotatorier per ml ved forsøksstart. Se Tabell 1 for nøyaktige tettheter ved forsøksstart. Ammoniakk er endeproduktet fra proteinmetabolismen hos de fleste akvatiske organismer. Toksistiteten av ammonium er grunnet den frie eller uioniserte formen av denne gruppen (NH 3 ) mens den ioniserte formen (NH 4 + ) har liten toksisitet. Uionisert ammonium blir ofte rapportert som nitrogen og notert som NH 3 -N. Ammonium måler som ble benyttet i disse forsøkene måler totale ammonium forbindelser i både ionisert og uionisert form (TAN). Konsentrasjonen av uionisert ammonium er hovedsaklig bestemt av totalt ammonium, ph, temperatur og salinitet (se vedlegg 1 for tabellverdier). Uionisert ammonium (NH 3 ) kan ofte være et problem både under dyrkningforhold og under oppbevaring / transport av levende organismer i akvatiske miljø. Uionisert form (NH 3 ) er toksisk også for rotatorier, men det er antatt at de toler konsentrasjoner opp til 1 mg per L (Dhert (1996). Akutt toksisitet (LC 5 ) er funnet ved 17 mg NH 3 per L mens 5% reduksjon av vekst og reproduksjon er observert ved nivåer på mellom 7,8 og 13,2 mg NH 3 per L (Yu & Hirayama, 1986). Toleransen kan antageligvis variere mellom arter, signifikant vekstreduksjon hos akvatiske dyr er observert ved konsentrasjoner ned i 5-2µg/L (Colt & Armstrong, 1981). Ionisert form (NH 4 + ) er toksisk kun ved ekstremt høye konsentrasjoner. I disse forsøkene ble det tilsatt to ulike stoffer AntiTox og ClorAm-X, disse stoffene har forskjellig virkemåte. AntiTox er en biologisk ph buffer som benyttes blant annet under transport av fisk for stabilisering av ph.

2.2 Mellomlagring og transport av rotatorier

2.2 Mellomlagring og transport av rotatorier Store programmer HAVBRUK - En næring i vekst Faktaark www.forskningsradet.no/havbruk 2.2 Mellomlagring og transport av rotatorier Ingrid Overrein, Jose Rainuzzo, Gunvor Øie, Øyvind Prestvik, Bart van Delsen,

Detaljer

Produksjon av rotatorier med høy tetthet i et resirkuleringsystem

Produksjon av rotatorier med høy tetthet i et resirkuleringsystem Store programmer HAVBRUK - En næring i vekst Faktaark www.forskningsradet.no/havbruk Produksjon av rotatorier med høy tetthet i et resirkuleringsystem Jose Rainuzzo (SINTEF Fiskeri og havbruk AS, 7465

Detaljer

Studier av lipider i rotatorier produsert med høy tetthet i et resirkuleringsystem

Studier av lipider i rotatorier produsert med høy tetthet i et resirkuleringsystem Store programmer HAVBRUK - En næring i vekst Faktaark www.forskningsradet.no/havbruk Studier av lipider i rotatorier produsert med høy tetthet i et resirkuleringsystem Jose Rainuzzo (SINTEF Fiskeri og

Detaljer

Gunvor Øie, Sunniva Kui, Ingrid Overrein og Kjell Inge Reitan

Gunvor Øie, Sunniva Kui, Ingrid Overrein og Kjell Inge Reitan Gunvor Øie, Sunniva Kui, Ingrid Overrein og Kjell Inge Reitan SINTEF RAPPORT TITTEL SINTEF Fiskeri og havbruk AS Postadresse: 7465 Trondheim Besøksadresse: SINTEF, Forskningssenteret på Rotvoll Arkitekt

Detaljer

Merking av parafin i forbindelse med bruk til små kaminer for oppvarming SINTEF Bygg og miljøteknikk Norges branntekniske laboratorium FORFATTER(E)

Merking av parafin i forbindelse med bruk til små kaminer for oppvarming SINTEF Bygg og miljøteknikk Norges branntekniske laboratorium FORFATTER(E) TITTEL SINTEF RAPPORT Merking av parafin i forbindelse med bruk til små kaminer for oppvarming SINTEF Bygg og miljøteknikk Norges branntekniske laboratorium Postadresse: 7034 Trondheim Besøksadresse: Tiller

Detaljer

5.1 Evaluering av ulike formulerte fôr med hensyn på ernæringsmessig sammensetning, tekniske egenskaper og egnethet for weaning av torskelarver.

5.1 Evaluering av ulike formulerte fôr med hensyn på ernæringsmessig sammensetning, tekniske egenskaper og egnethet for weaning av torskelarver. Store programmer HAVBRUK - En næring i vekst Faktaark www.forskningsradet.no/havbruk 5.1 Evaluering av ulike formulerte fôr med hensyn på ernæringsmessig sammensetning, tekniske egenskaper og egnethet

Detaljer

Kristin Hamre: God ernæringskvalitet til marine fiskelarver. Embryo og larver Risiko/nytte fisk Bærekraft

Kristin Hamre: God ernæringskvalitet til marine fiskelarver. Embryo og larver Risiko/nytte fisk Bærekraft Kristin Hamre: God ernæringskvalitet til marine fiskelarver Embryo og larver Risiko/nytte fisk Bærekraft Ernæringsbehov hos marine fiskelarver Det er gjort få studier av ernæringsbehovene hos marine fiskelarver,

Detaljer

Effekt av fettsyresammensetning i Artemia på vekst, overlevelse og øyevandring hos kveitelarver

Effekt av fettsyresammensetning i Artemia på vekst, overlevelse og øyevandring hos kveitelarver Store programmer HAVBRUK - En næring i vekst Faktaark www.forskningsradet.no/havbruk Effekt av fettsyresammensetning i Artemia på vekst, overlevelse og øyevandring hos kveitelarver Kristin Hamre og Torstein

Detaljer

4.3 Oppdrettsmiljø for torskeyngel: Overgang til tørrfôr ved ulike saliniteter

4.3 Oppdrettsmiljø for torskeyngel: Overgang til tørrfôr ved ulike saliniteter Store programmer HAVBRUK - En næring i vekst Faktaark www.forskningsradet.no/havbruk 4.3 Oppdrettsmiljø for torskeyngel: Overgang til tørrfôr ved ulike saliniteter Anders Mangor-Jensen, Oguz Tasbozan og

Detaljer

1.3 Komponenter i resirkuleringsystem for produksjon av rotatoriekulturer med høy tetthet

1.3 Komponenter i resirkuleringsystem for produksjon av rotatoriekulturer med høy tetthet Store programmer HAVBRUK - En næring i vekst Faktaark www.forskningsradet.no/havbruk 1.3 Komponenter i resirkuleringsystem for produksjon av rotatoriekulturer med høy tetthet Jose Rainuzzo Arne Kjøsnes

Detaljer

Resirkulering status og driftserfaringer i Norge

Resirkulering status og driftserfaringer i Norge The global leader in aquaculture technology Resirkulering status og driftserfaringer i Norge AKVA group ASA Ole Gabriel Kverneland Agenda Kort om resirkulering Hva skjer i markedet? Vannkvalitetsmålinger

Detaljer

Storskala forsøk med anrikning av rotatorier

Storskala forsøk med anrikning av rotatorier Prosjekt 185006/S40 Vedlegg 14 1 Storskala forsøk med anrikning av rotatorier Kristin Hamre, Kjartan Hovgaard, Halvard Hovland, Sam Penglase, Grethe Rosenlund til storskalaforsøket med torskelarver skulle

Detaljer

Hardangerfjordseminar - Resirkuleringsteknologi 21.11.2013

Hardangerfjordseminar - Resirkuleringsteknologi 21.11.2013 Hardangerfjordseminar - Resirkuleringsteknologi 21.11.2013 Ole Gabriel Kverneland Salgssjef Landbasert / M. Sc. Aquaculture Biology Kort om meg M.Sc Havbruksbiologi fra UiB 7 år i AKVA group med fokus

Detaljer

FORFATTER(E) Anna Olsen og Egil Lien OPPDRAGSGIVER(E) GRADER. DENNE SIDE ISBN PROSJEKTNR. ANTALL SIDER OG BILAG

FORFATTER(E) Anna Olsen og Egil Lien OPPDRAGSGIVER(E) GRADER. DENNE SIDE ISBN PROSJEKTNR. ANTALL SIDER OG BILAG SINTEF RAPPORT TITTEL SINTEF Fiskeri og havbruk AS Postadresse: 7465 Trondheim Besøksadresse: SINTEF Sealab Brattørkaia 17B Telefon: 4 535 Telefaks: 932 7 71 E-post: fish@sintef.no Internet: www.sintef.no

Detaljer

Havbruksforskning

Havbruksforskning Havbruksforskning 2000 2005 Magny S Thomassen Programstyreleder for Havbruk - Produksjon av akvatiske organismer Hovedmål Programmet skal medvirke til å sikre og videreutvikle det faglige grunnlaget for

Detaljer

Lokalitet - du har: Forurensninger(?) Patogene organismer(?) Suboptimalt innhold av oksygen(?) Lave temperaturer(?)

Lokalitet - du har: Forurensninger(?) Patogene organismer(?) Suboptimalt innhold av oksygen(?) Lave temperaturer(?) Kan brukt vann være bedre enn nytt vann i settefiskanleggene? Kari Attramadal, NTNU FHL Midtnorsk Havbrukslags årskonferanse 2013 2 Lokalitet - du har: Forurensninger(?) Patogene organismer(?) Suboptimalt

Detaljer

Sedasjon med Aqui-S før avlusning med varmt vann. Resultater fra forsøk ved SINTEF Fiskeri og Havbruk 2012

Sedasjon med Aqui-S før avlusning med varmt vann. Resultater fra forsøk ved SINTEF Fiskeri og Havbruk 2012 Sedasjon med Aqui-S før avlusning med varmt vann Resultater fra forsøk ved SINTEF Fiskeri og Havbruk 2012 SINTEF Fiskeri og havbruk AS 2012 Ulf Erikson, Trond W. Rosten, Carolyn Rosten*, Torkjel Bruheim**

Detaljer

Storskala forsøk med anrikning av rotatorier Fett og fettsyrer Kristin Hamre, Kjartan Hovgaard, Halvard Hovland, Sam Penglase, Grethe Rosenlund

Storskala forsøk med anrikning av rotatorier Fett og fettsyrer Kristin Hamre, Kjartan Hovgaard, Halvard Hovland, Sam Penglase, Grethe Rosenlund Prosjekt 185006/S40 Vedlegg 13 1 Storskala forsøk med anrikning av rotatorier Fett og fettsyrer Kristin Hamre, Kjartan Hovgaard, Halvard Hovland, Sam Penglase, Grethe Rosenlund Materialer og metoder Det

Detaljer

FORFATTER(E) Arne E. Lothe OPPDRAGSGIVER(E) Kystverket. Eivind Johnsen GRADER. DENNE SIDE ISBN PROSJEKTNR. ANTALL SIDER OG BILAG

FORFATTER(E) Arne E. Lothe OPPDRAGSGIVER(E) Kystverket. Eivind Johnsen GRADER. DENNE SIDE ISBN PROSJEKTNR. ANTALL SIDER OG BILAG SINTEF RAPPORT TITTEL SINTEF Byggforsk Kyst- og havneteknikk Postadresse: 7465 Trondheim Besøk: Klæbuveien 153 Telefon: 73 59 30 00 Telefaks: 73 59 23 76 Foretaksregisteret: NO 948 007 029 MVA RØSTNESVÅGEN,

Detaljer

Lomre (Microstomus kitt W), en kandidat for oppdrett? -En pilotstudie med fokus på yngelproduskjon

Lomre (Microstomus kitt W), en kandidat for oppdrett? -En pilotstudie med fokus på yngelproduskjon RAPPORT 13/2004 Utgitt juni 2004 Lomre (Microstomus kitt W), en kandidat for oppdrett? -En pilotstudie med fokus på yngelproduskjon Atle Mortensen, Øyvind J. Hansen, Silja Karlsen, Solveig Løken, Geir

Detaljer

PROSJEKTNR. DATO SAKSBEARBEIDER/FORFATTER ANTALL SIDER. 80402684 2010-04-12 Svein Ramstad 8

PROSJEKTNR. DATO SAKSBEARBEIDER/FORFATTER ANTALL SIDER. 80402684 2010-04-12 Svein Ramstad 8 NOTAT GJELDER Testing av egenskaper til sorbenten SpillSorb SA SINTEF Materialer og kjemi Postadresse: 7465 Trondheim Besøksadresse: Brattørkaia 17C, 4. etg. Telefon: 4 373 Telefaks: 93 773 GÅR TIL Ole

Detaljer

YNGELKVALITET I TORSKEOPPDRETT

YNGELKVALITET I TORSKEOPPDRETT Rapport utarbeidet i forbindelse med prosjektet InCod - delprosjekt I YNGELKVALITET I TORSKEOPPDRETT Utarbeidet av Sigurd Handeland og Kjersti Bringsvor Mézeth ved Uni Miljø Forord: Prosjektet har vært

Detaljer

Akvakulturdriftsforskriften Vannmiljø, fiskehelse og fiskevelferd med vekt på RAS. Martin Binde Seksjon fisk og sjømat HK, TA

Akvakulturdriftsforskriften Vannmiljø, fiskehelse og fiskevelferd med vekt på RAS. Martin Binde Seksjon fisk og sjømat HK, TA Akvakulturdriftsforskriften Vannmiljø, fiskehelse og fiskevelferd med vekt på RAS Martin Binde Seksjon fisk og sjømat HK, TA Akvakulturdriftsforskriften Fellesforskrift for Fiskeridirektoratet og Mattilsynet

Detaljer

Produksjon av laks i semi-lukket merd 2012-2014

Produksjon av laks i semi-lukket merd 2012-2014 Produksjon av laks i semi-lukket merd 2012-2014 Arve Nilsen Asbjørn Bergheim Kristoffer Vale Nielsen Sunndalsøra 23.10.14 Vannkvalitet i semi-lukket merd Resultater til nå Temperatur Oksygen ph og CO 2

Detaljer

Cryogenetics AS. Lagring av verdifullt materiale. Samling i Norheimsund. Harald Kleiva

Cryogenetics AS. Lagring av verdifullt materiale. Samling i Norheimsund. Harald Kleiva Cryogenetics AS Lagring av verdifullt materiale Samling i Norheimsund Harald Kleiva Reproduksjon på tvers av arter Arbeidsområder Hva gjør Cryogenetics Vurdering av spermier Cryogenetics AS er et bioteknologiselskap

Detaljer

Stress og sedasjon ved avlusning med IMM

Stress og sedasjon ved avlusning med IMM Stress og sedasjon ved avlusning med IMM Ikke-Medikamentelle Metoder Lars Speilberg Scanvacc AS Sedasjon beroligende effekt lave doser av et anestesimiddel Normaltilstand Sedasjon Full bedøvelse bevissthet

Detaljer

Stress hos laks fra biologiske mekanismer til teknologiske løsninger

Stress hos laks fra biologiske mekanismer til teknologiske løsninger Stress hos laks fra biologiske mekanismer til teknologiske løsninger Ulf Erikson SINTEF Fiskeri og havbruk AS SINTEF Fisheries and Aquaculture 1 Dødelighet i forbindelse med ulike operasjoner på merd Mattilsynet:

Detaljer

Optimal yngelkvalitet med Planktonic s levendefôr - helt enkelt! Rensefiskkonferansen Nils Tokle, PhD

Optimal yngelkvalitet med Planktonic s levendefôr - helt enkelt! Rensefiskkonferansen Nils Tokle, PhD Optimal yngelkvalitet med Planktonic s levendefôr - helt enkelt! Rensefiskkonferansen 2017. Nils Tokle, PhD Evolusjonært ernæringssmessig tilpasset marine larver Planktonic AS har utviklet og produserer

Detaljer

Evaluering av ulike formulerte fôr med hensyn på ernæringsmessig sammensetning, tekniske egenskaper og egnethet for tidlig weaning av kveitelarver

Evaluering av ulike formulerte fôr med hensyn på ernæringsmessig sammensetning, tekniske egenskaper og egnethet for tidlig weaning av kveitelarver Store programmer HAVBRUK - En næring i vekst Faktaark www.forskningsradet.no/havbruk Evaluering av ulike formulerte fôr med hensyn på ernæringsmessig sammensetning, tekniske egenskaper og egnethet for

Detaljer

Mikrobiologi i Rotatorieresirkuleringsanlegget

Mikrobiologi i Rotatorieresirkuleringsanlegget Store programmer HAVBRUK - En næring i vekst Faktaark www.forskningsradet.no/havbruk Mikrobiologi i Rotatorieresirkuleringsanlegget Jose Rainuzzo (SINTEF Fiskeri og havbruk AS, 7465 Trondheim) og Arne

Detaljer

God ernæring gir sunnere fisk. Kristin Hamre og Ann-Cecilie Hansen NIFES

God ernæring gir sunnere fisk. Kristin Hamre og Ann-Cecilie Hansen NIFES God ernæring gir sunnere fisk Kristin Hamre og Ann-Cecilie Hansen NIFES Stamfiskernæring - torsk Utgangspunkt: Blir stamfisken ernæringsmessig utarmet av å gå i oppdrett? Stamfiskens helse og velferd Levedyktighet

Detaljer

Vannkvalitet i marin yngelproduksjon

Vannkvalitet i marin yngelproduksjon Vannkvalitet i marin yngelproduksjon Overvåkingsprogram og kompetansehevingstiltak knyttet til vannkvalitet og fiskehelse i marine yngel- og settefiskanlegg (MarinVest) Prosjektperiode : 2011-2013 Ole-Kristian

Detaljer

Optimalisert Postsmolt Produksjon (OPP)

Optimalisert Postsmolt Produksjon (OPP) Optimalisert Postsmolt Produksjon (OPP) En gjennomgang av forsøkene: Krav til grenseverdi for fisketetthet og spesifikk vann gjennomstrømning for postsmolt laks i sjøvann Aktivitetene er utført av : S.

Detaljer

BIOMAR MARKEDSLEDER PÅ FÔR TIL MARIN FISK. Det komplette sortiment

BIOMAR MARKEDSLEDER PÅ FÔR TIL MARIN FISK. Det komplette sortiment BIOMAR MARKEDSLEDER PÅ FÔR TIL MARIN FISK Det komplette sortiment Yngel Foto: Vidar Vassvik Marine produkter 5g 10g 30g 60g 200g 400g 800g 1600g MULTIGAIN Anrikning LARVIVA WEAN-EX INICIO Pluss G INICIO

Detaljer

Det er dette laboratorieklassen på Sandefjord videregående skole prøver å finne ut av i dette prosjektet. Problemstilling:

Det er dette laboratorieklassen på Sandefjord videregående skole prøver å finne ut av i dette prosjektet. Problemstilling: Rovebekken Prosjekt utført av VK1 laboratoriefag ved Sandefjord videregående skole Deltakere: Hero Taha Ahmed, Stian Engan, Åse Ewelina Rissmann Faglig veileder: Tore Nysæther Dato: 15/04-05 Versjon: 2

Detaljer

Erfaringer fra marint yngeloppdrett i sør Europa (Port.+ Sp.)

Erfaringer fra marint yngeloppdrett i sør Europa (Port.+ Sp.) Erfaringer fra marint yngeloppdrett i sør Europa (Port.+ Sp.) 1. Litt om Produksjon og anleggstyper 2. Suksess kriterier Trine L. Danielsen tidl. Bass/bream oppdretter Gilthead Sea bream Spartus aurata

Detaljer

Observert undertrykk i urinpose/slange etter start bruk av ecinput.

Observert undertrykk i urinpose/slange etter start bruk av ecinput. Observert undertrykk i urinpose/slange etter start bruk av ecinput. (e.g fravær av gass fra gassdannende bakterier). GRETHE KARIN MADSEN* *Konsulentfirma, medisinsk forskning og utvikling. Tillegg til

Detaljer

Utfordringer i fiskevelferd under smoltproduksjon i resirkulering. Grete Bæverfjord Nofima Sunndalsøra

Utfordringer i fiskevelferd under smoltproduksjon i resirkulering. Grete Bæverfjord Nofima Sunndalsøra Utfordringer i fiskevelferd under smoltproduksjon i resirkulering Grete Bæverfjord Nofima Sunndalsøra Framtidas smoltproduksjon Industriell skala Biologisk produksjon i industriell skala krever skjerpa

Detaljer

UBA 90-400 Pilotstudie - Kontroll av fuktighet/ mikrobiologisk kontaminasj on

UBA 90-400 Pilotstudie - Kontroll av fuktighet/ mikrobiologisk kontaminasj on STF23 F9515 Gradering: Fortrolig UBA 9-4 Pilotstudie - Kontroll av fuktighet/ mikrobiologisk kontaminasj on 1995-3-15 ..y. 11UEL UBA 9-4 - Pilotstudie - Kontroll kontaminasjon av fuktighet/mikrobiologisk

Detaljer

9LGHUHXWYLNOLQJÃDYÃ\QJHOSURGXNVMRQHQÃSnÃNRUWÃVLNWÃ

9LGHUHXWYLNOLQJÃDYÃ\QJHOSURGXNVMRQHQÃSnÃNRUWÃVLNWÃ 6WRUWÃNDPVNMHOOÃÃ3URGXNVMRQÃDYÃ\QJHOÃ 7KRUROIÃ0DJQHVHQÃ 6FDOSURÃ$6ÃGULYHUÃ1RUJHVÃHQHVWHÃNOHNNHULÃIRUÃSURGXNVMRQÃDYÃVNMHOO\QJHOÃ SnÃ5RQJÃLÃ \JDUGHQÃNRPPXQHÃ3URGXNVMRQVSURVHVVHQÃDYÃÃPPÃ NDPVNMHOO\QJHOÃSRVWODUYHUÃLÃNOHNNHULHWÃRPIDWWHUÃG\UNLQJÃDYÃI{UDOJHUÃ

Detaljer

Modellering av tilvekst, oksygen forbruk, og nødvendig flow i storskala lukket anlegg i sjø. Sigurd Handeland, UNI Research

Modellering av tilvekst, oksygen forbruk, og nødvendig flow i storskala lukket anlegg i sjø. Sigurd Handeland, UNI Research Modellering av tilvekst, oksygen forbruk, og nødvendig flow i storskala lukket anlegg i sjø Sigurd Handeland, UNI Research Hvorfor benytte lukket anlegg til oppdrett av laks? Forrester og annet avfall

Detaljer

Bærekraftig fremtidsrettet torskeoppdrett

Bærekraftig fremtidsrettet torskeoppdrett Bærekraftig fremtidsrettet torskeoppdrett www.regjeringen.no/fkd Bærekraftig fremtidsrettet torskeoppdrett Jeg har fortsatt tro på at torskeoppdrett vil bli en viktig del av verdiskapinga langs kysten.

Detaljer

Grønn overgang III Er integrasjon i det marine økosystemet bedre enn å ta slammet på land?

Grønn overgang III Er integrasjon i det marine økosystemet bedre enn å ta slammet på land? Grønn overgang III Er integrasjon i det marine økosystemet bedre enn å ta slammet på land? Tema i dag: Akvakultur interaksjon med marin økosystem Kjell Inge Reitan, Olav Vadstein og Yngvar Olsen Avfallsproduksjon

Detaljer

Eksamen. Emnekode: KJEMI1/FAD110. Emnenavn: Kjemi 1. Dato: 27.02.2015. Tid (fra-til): 0900-1300. Tillatte hjelpemidler: Kalkulator, KjemiData.

Eksamen. Emnekode: KJEMI1/FAD110. Emnenavn: Kjemi 1. Dato: 27.02.2015. Tid (fra-til): 0900-1300. Tillatte hjelpemidler: Kalkulator, KjemiData. Bokmål Eksamen Emnekode: KJEMI1/FAD110 Emnenavn: Kjemi 1 Dato: 27.02.2015 Tid (fra-til): 0900-1300 Tillatte hjelpemidler: Kalkulator, KjemiData Faglærer(e) : Anne Brekken Sensurfrist : 20.03.2015 Antall

Detaljer

Pumping av smolt og overlevelse i sjøfasen. Forsker Åsa Maria Espmark Nofima Sunndalsøra

Pumping av smolt og overlevelse i sjøfasen. Forsker Åsa Maria Espmark Nofima Sunndalsøra Pumping av smolt og overlevelse i sjøfasen Forsker Åsa Maria Espmark Nofima Sunndalsøra Bakgrunn Årsaker til svinn er med stor sannsynlighet multifaktorielle, og en sammenheng mellom faktorer som fisk

Detaljer

Måling av hydrografi ved inntakspunkt for VikingBase Havbruk i Rissa kommune, februar 2017

Måling av hydrografi ved inntakspunkt for VikingBase Havbruk i Rissa kommune, februar 2017 2017 Måling av hydrografi ved inntakspunkt for VikingBase Havbruk i Rissa kommune, februar 2017 VikingBase Havbruk AS Aqua Kompetanse A/S Kontoradresse : Strandveien, Lauvsnes Postadresse : 7770 Flatanger

Detaljer

Vurdering av minstemål på sei og høstingspotensial

Vurdering av minstemål på sei og høstingspotensial 1 Vurdering av minstemål på sei og høstingspotensial Det vises til brev av 30.10.09 fra Fiskeri- og kystdepartementet der Havforskningsinstituttet bes om å vurdere minstemålene for sei i norske farvann

Detaljer

Fagrapport fra prosjektet UTSETT-Effekt av gytetidspunkt, yngelstørrelse og tetthet på utbytte av setteskjell til havbeite med kamskjell

Fagrapport fra prosjektet UTSETT-Effekt av gytetidspunkt, yngelstørrelse og tetthet på utbytte av setteskjell til havbeite med kamskjell Fagrapport fra prosjektet UTSETT-Effekt av gytetidspunkt, yngelstørrelse og tetthet på utbytte av setteskjell til havbeite med kamskjell Deltagere: Kvitsøy edelskjell As, Norskjell As, Scalpro AS Finansiering:

Detaljer

Miljøkonsekvenser av petroleumsvirksomhet i nordområdene. Erik Olsen, leder av forskningsprogram for olje og fisk

Miljøkonsekvenser av petroleumsvirksomhet i nordområdene. Erik Olsen, leder av forskningsprogram for olje og fisk Miljøkonsekvenser av petroleumsvirksomhet i nordområdene Erik Olsen, leder av forskningsprogram for olje og fisk A national institute INSTITUTE OF MARINE RESEARCH TROMSØ DEPARTMENT INSTITUTE OF MARINE

Detaljer

Rapport nr. 304/83 FÔRING AV PELSDYR MED ANTIBIOTIKAHOLDIG ENSILASJE Oppfølging av tidligere forsøk

Rapport nr. 304/83 FÔRING AV PELSDYR MED ANTIBIOTIKAHOLDIG ENSILASJE Oppfølging av tidligere forsøk Rapport nr. 304/83 FÔRING AV PELSDYR MED ANTIBIOTIKAHOLDIG ENSILASJE Oppfølging av tidligere forsøk RAPPORT-TITTEL FÔRING AV PELSDYR MED ANTIBIOTIKAHOLDIG ENSILASJE Oppfølging av tidligere forsøk RAPPORTNUMMER

Detaljer

Fiskevelferd i RAS: Effekt av vannhastighet, tetthet og temperatur

Fiskevelferd i RAS: Effekt av vannhastighet, tetthet og temperatur Fiskevelferd i RAS: Effekt av vannhastighet, tetthet og temperatur Grete Bæverfjord, Jelena Kolarevic, Bendik Fyhn Terjesen og Harald Takle NOFIMA 02.11.2012 1 Vannhastighet svømmehastighet Bakgrunn God

Detaljer

Ferskvannsbehandling i Marine Harvest Midt - vurderinger og planer.

Ferskvannsbehandling i Marine Harvest Midt - vurderinger og planer. Ferskvannsbehandling i Marine Harvest Midt - vurderinger og planer. FHF-Havbrukssamling Gardermoen13.-14 oktober 2015 Ferskvannsbehandling mot lus : Erfaringer i region Midt Februar 2015: Vedøya: første

Detaljer

Skadd påp. land reduserte prestasjoner i sjø?

Skadd påp. land reduserte prestasjoner i sjø? Nordisk Workshop Teknologi på biologiens premisser Trondheim juni 2005 Skadd påp land reduserte prestasjoner i sjø? Grete Bæverfjord AKVAFORSK Sunndalsøra Teknologi på biologiens premisser Biologi på

Detaljer

Vannbehandling i yngelanlegg av torsk fokus på mikrobiell kontroll. Ingrid Salvesen SINTEF Fiskeri og Havbruk avd Marin Ressurs Teknologi

Vannbehandling i yngelanlegg av torsk fokus på mikrobiell kontroll. Ingrid Salvesen SINTEF Fiskeri og Havbruk avd Marin Ressurs Teknologi Vannbehandling i yngelanlegg av torsk fokus på mikrobiell kontroll Ingrid Salvesen SINTEF Fiskeri og Havbruk avd Marin Ressurs Teknologi 1 Vannbehandling Mikrobiell kontroll? 1) Hindre introduksjon og

Detaljer

Fra VRI til SFI. Jens Kristian Fosse. Sigurd Handeland. 1. amanuensis. Senior forsker, professor II

Fra VRI til SFI. Jens Kristian Fosse. Sigurd Handeland. 1. amanuensis. Senior forsker, professor II Fra VRI til SFI Sigurd Handeland Jens Kristian Fosse Senior forsker, professor II 1. amanuensis Fordeler og ulemper med lukket merd (VRI, AquaFarm Equipement 2011) Kartlegge betydning av : Lus/alger/maneter

Detaljer

Har fisken det bra? Laget av elever fra 6. trinnet ved Skjold skole, i samarbeid med forskere fra Havforskningsinstituttet

Har fisken det bra? Laget av elever fra 6. trinnet ved Skjold skole, i samarbeid med forskere fra Havforskningsinstituttet Har fisken det bra? Laget av elever fra 6. trinnet ved Skjold skole, i samarbeid med forskere fra Havforskningsinstituttet Fangst og fiske i Norge Lang kyst Havområdet er 7x fastlandet Store og rene havområder

Detaljer

Høsting av rauåte ved boble-generert oppstrømning

Høsting av rauåte ved boble-generert oppstrømning FORSKERSEMINAR NFR Program HAVKYST Scandic Hotel, Tromsø 17. og 18. november 2010 Høsting av rauåte ved boble-generert oppstrømning NFR prosjekt Harvesting zooplankton by bubble flotation 178421/S40 Eduardo

Detaljer

Testing av behandlingsteknologier

Testing av behandlingsteknologier Testing av behandlingsteknologier for ballastvann Av Tor Gunnar Jantsch Tor Gunnar Jantsch er ansatt som forsker ved Norsk institutt for vannforskning NIVA Innlegg på seminar i Vannforeningen 25. september

Detaljer

Overlevelse hos leppefisk (Labridae) effekt av redskap og ståtid

Overlevelse hos leppefisk (Labridae) effekt av redskap og ståtid rapport fra HAVFORSKNINGen Nr. 7 2013 Overlevelse hos leppefisk (Labridae) effekt av redskap og ståtid Anne Christine Utne Palm, Terje Jørgensen, Svein Løkkeborg og Asbjørn Aasen www.imr.no Foto: Howard

Detaljer

Rasjonell Klippfiskproduksjon

Rasjonell Klippfiskproduksjon Rasjonell Klippfiskproduksjon MÅL Prosjektets hovedmål er å anbefale en rasjonell produksjon av klippfisk med jevn kvalitet for økt produksjon, effektivisering av arbeid samt reduserte drifts- og energikostnader.

Detaljer

Hvorfor måle oksygen i laksemerder?

Hvorfor måle oksygen i laksemerder? Hvorfor måle oksygen i laksemerder? Mette Remen, Post-doc ved Havforskningsinstituttet AKVAgroup Bryne, 23.06.15 ind Korsøen Bakgrunn 2003-2007: Kartlegging av merdmiljø Tommelfingerregel: > 6-7 mg/l for

Detaljer

Litt om dagens og fremtidens torskefôr... Sats på torsk! Nasjonalt nettverksmøte. Bjørn Morten Myrtvedt. Tromsø, 16. 17.

Litt om dagens og fremtidens torskefôr... Sats på torsk! Nasjonalt nettverksmøte. Bjørn Morten Myrtvedt. Tromsø, 16. 17. Litt om dagens og fremtidens torskefôr... Sats på torsk! Nasjonalt nettverksmøte Tromsø, 16. 17. februar 2006 Bjørn Morten Myrtvedt Produktsjef marint fôr EWOS AS Hva påvirker veksten hos torsk? Lokalitet/merder

Detaljer

15 år som leverandør av norsk Resirkuleringsteknologi

15 år som leverandør av norsk Resirkuleringsteknologi 15 år som leverandør av norsk Resirkuleringsteknologi AquaOptima leverer landbaserte anlegg QuickTime og en TIFF (LZW)-dekomprimerer kreves for å se dette bildet. Komplette klekkerier og påvekstanlegg

Detaljer

Etterutdanningskurs jernbanetrafikk FORFATTER(E) Nils Olsson OPPDRAGSGIVER(E) PeMRO-prosjektet, Jernbaneverket

Etterutdanningskurs jernbanetrafikk FORFATTER(E) Nils Olsson OPPDRAGSGIVER(E) PeMRO-prosjektet, Jernbaneverket SINTEF NOTAT TITTEL SINTEF Teknologi og samfunn Etterutdanningskurs jernbanetrafikk Postadresse: 7465 Trondheim Besøksadresse: S P Andersens veg 5 Telefon: 73 59 36 13 Telefaks: 73 59 02 60 Foretaksregisteret:

Detaljer

Organisk avfall fra storskala oppdrett problem eller ressurs?

Organisk avfall fra storskala oppdrett problem eller ressurs? Organisk avfall fra storskala oppdrett problem eller ressurs? Kjell Inge Reitan kjell.i.reitan@ntnu.no NTNU Institutt for biologi Tema i dag: Akvakultur interaksjon med marin økosystem Avfallsproduksjon

Detaljer

LeppeProd Framdriftsrapport LeppeProd 1. halvår 2012 /JB

LeppeProd Framdriftsrapport LeppeProd 1. halvår 2012 /JB Framdriftsrapport Leppeprod Framdrift 1_. Halvår 2012 Status framdrift En er nå snart halvveis med prosjektet Produksjon av berggylt» (LeppeProd). En er således midt i en rekke av FoU-forsøk; der en delvis

Detaljer

Utnyttelse av avfall fra marin matproduksjon til lokal, fornybar energi

Utnyttelse av avfall fra marin matproduksjon til lokal, fornybar energi Utnyttelse av avfall fra marin matproduksjon til lokal, fornybar energi Hilde Eide Hatland Prosjektmedarbeider Vann- og avløpsetaten Maria M. Estevez Renata T. Wandzel Petter B. Fossheim Oddvar Tornes

Detaljer

OPTIMAP Optimal, trygg og kvalitetsbevarende emballering av sjømat og kjøtt pakket i modifisert atmosfære

OPTIMAP Optimal, trygg og kvalitetsbevarende emballering av sjømat og kjøtt pakket i modifisert atmosfære Nytt satsningsområde innen FoU område II: OPTIMAP Optimal, trygg og kvalitetsbevarende emballering av sjømat og kjøtt pakket i modifisert atmosfære Forsker Thomas Eie Emballasjegruppen, MATFORSK Modifisert

Detaljer

Erfaringer med lyssetting i yngelproduksjonen. Marine Harvest Labrus

Erfaringer med lyssetting i yngelproduksjonen. Marine Harvest Labrus Erfaringer med lyssetting i yngelproduksjonen Marine Harvest Labrus BiP WP 5 (lys) Under large scale conditions compare different light sources with respect to growth and survival through larvae and early

Detaljer

Fig.1. Prøver av GREASOLUX patroner:

Fig.1. Prøver av GREASOLUX patroner: GREASOLUX - et produkt som gir løsninger til problemer forårsaket av fett i avløpsvann behandling Industrielt og kommunalt avfall forurenset med fett - et hyppig problem for selskaper å opprettholde avløpsvann

Detaljer

Fagrådet for vann- og avløpsteknisk samarbeid i indre Oslofjord. Miljøovervåking av Indre Oslofjord Rapport for tokt gjennomført 15.

Fagrådet for vann- og avløpsteknisk samarbeid i indre Oslofjord. Miljøovervåking av Indre Oslofjord Rapport for tokt gjennomført 15. Fagrådet for vann- og avløpsteknisk samarbeid i indre Oslofjord Miljøovervåking av Indre Oslofjord Rapport for tokt gjennomført 15. oktober 2014 13. november 2014 1 Det kommunale samarbeidsorganet «Fagrådet

Detaljer

1 Innledning. 2 Mål. 3 Innledende forsøk. 4 Forsøksoppsett

1 Innledning. 2 Mål. 3 Innledende forsøk. 4 Forsøksoppsett 2 INNHOLDSFORTEGNELSE 1 Innledning... 3 2 Mål... 3 3 Innledende forsøk... 3 4 Forsøksoppsett... 3 5 Gjennomføring... 4 5.1 Forberedelser... 4 5.2 Høytrykkspyling... 4 5.3 Styrketesting... 4 6 Resultater...

Detaljer

Helse og velferd ved produksjon av postsmolt i lukket merd (Pilot 2012)

Helse og velferd ved produksjon av postsmolt i lukket merd (Pilot 2012) Helse og velferd ved produksjon av postsmolt i lukket merd (Pilot 2012) Arve Nilsen, Veslemøy Sunniva Oma, Veterinærinstituttet Martin H. Iversen, UiN Anders Næss, Aquaculture Innovation AS Veterinærinstituttets

Detaljer

Effekter av lakselus-midler ut i miljøet. Hva vet vi så langt og hva gjør vi fremover? Ole Bent Samuelsen Ann-Lisbeth Agnalt

Effekter av lakselus-midler ut i miljøet. Hva vet vi så langt og hva gjør vi fremover? Ole Bent Samuelsen Ann-Lisbeth Agnalt Effekter av lakselus-midler ut i miljøet. Hva vet vi så langt og hva gjør vi fremover? Ole Bent Samuelsen Ann-Lisbeth Agnalt Trondheim, 16 august 2017 Har utslipp av lusemidler uakseptabel påvirkning på

Detaljer

Fagrådet for vann- og avløpsteknisk samarbeid i indre Oslofjord Miljøovervåking av Indre Oslofjord Rapport for tokt gjennomført 18.

Fagrådet for vann- og avløpsteknisk samarbeid i indre Oslofjord Miljøovervåking av Indre Oslofjord Rapport for tokt gjennomført 18. Fagrådet for vann- og avløpsteknisk samarbeid i indre Oslofjord Miljøovervåking av Indre Oslofjord Rapport for tokt gjennomført 18. august 2014 16. oktober 2014 1 Det kommunale samarbeidsorganet «Fagrådet

Detaljer

Forvaltningråd: ICES anbefaler at fiskedødeligheten reduseres kraftig (til under 0.32) tilsvarende en TAC på mindre enn t i 2003.

Forvaltningråd: ICES anbefaler at fiskedødeligheten reduseres kraftig (til under 0.32) tilsvarende en TAC på mindre enn t i 2003. Kolmule Status: Det har vært økende overbeskatning av bestanden de siste årene. Bestanden er nå innenfor sikre biologiske grenser, men høstes på et nivå som ikke er bærekraftig. Gytebestanden ble vurdert

Detaljer

Verpehøns. Juni Verpehøns

Verpehøns. Juni Verpehøns Verpehøns Juni 2017 Verpehøns Riktig bruk av -sortimentet gir god produksjon og lave fôrkostnader For å få et godt økonomisk resultat i en eggproduksjon er det viktig med stabil og høy produksjon igjennom

Detaljer

Rapport. Effekt av sedasjon med Aqui-S under ferskvannsbehandling

Rapport. Effekt av sedasjon med Aqui-S under ferskvannsbehandling Rapport Effekt av sedasjon med Aqui-S under Forsøkskode SA-207-0 Gjennomført ved Letsea AS - mai 207 Foto: www.letsea.no SCAN AQUA AS Postboks 233, 25 Årnes. Telefon: 63 90 89 90 E-MAIL postmaster@scanaqua.com

Detaljer

Topilouse a multidisciplinary effort to improve topical treatments in salmon louse control

Topilouse a multidisciplinary effort to improve topical treatments in salmon louse control Topilouse a multidisciplinary effort to improve topical treatments in salmon louse control FHF-samling 21.-22.okt 2013 Verdikjede havbruk Randi N Grøntvedt prosjektleder Hvor var vi høsten 2009? Badebehandling

Detaljer

RENSEANLEGGET. Renseanlegg Øra Anlegget ble satt i drift: 1989 Renseprosess: Mekanisk / kjemisk

RENSEANLEGGET. Renseanlegg Øra Anlegget ble satt i drift: 1989 Renseprosess: Mekanisk / kjemisk RENSEANLEGGET Renseanlegg Øra Anlegget ble satt i drift: 1989 Renseprosess: Mekanisk / kjemisk Avløpskilder: kommuner Fredrikstad og Hvaler Dimensjonerende avløpmengder: Qdim 1.800 m 3 /h Qmaxdim 3.660

Detaljer

SPISS mai 2013

SPISS mai 2013 19. mai 2013 Forskningsprosjekt Bananfluerr FORMERING AV BANANFLUER Einar AAlvik og Annelin Løvli Svendsen I dette prosjektet ville vi teste om forskjellige miljøer har noen effekt på formeringen til bananfluer?

Detaljer

FORFATTER(E) OPPDRAGSGIVER(E) RAPPORTNR. GRADERING OPPDRAGSGIVERS REF. A112023 Åpen Bjørn Gjellan Nielsen (NCE), Siri Hanson (Vestlandsrådet)

FORFATTER(E) OPPDRAGSGIVER(E) RAPPORTNR. GRADERING OPPDRAGSGIVERS REF. A112023 Åpen Bjørn Gjellan Nielsen (NCE), Siri Hanson (Vestlandsrådet) 1 TITTEL SINTEF RAPPORT SINTEF Fiskeri og havbruk AS Marin ressursteknologi Rotatorier som levendefôr til torskeyngel Postadresse: 7465 Trondheim Besøksadresse: SINTEF Sealab Brattørkaia 17C Telefon: 4000

Detaljer

Næringsinnhold i rotatorier til bruk i produksjon av Berggylte yngel

Næringsinnhold i rotatorier til bruk i produksjon av Berggylte yngel Foreløpig rapport 2012 Næringsinnhold i rotatorier til bruk i produksjon av Berggylte yngel Kristin Hamre and Samuel J. Penglase Nasjonalt institutt for ernærings- og sjømatforskning (NIFES) 29.02.2012

Detaljer

Status og utfordringer rognkjeks

Status og utfordringer rognkjeks Status og utfordringer rognkjeks Ingrid Lein Nofima Foto: Anne Marie Flatset 1 Behov for rensefisk i laksemerdene 320 mill smolt ut i merd per år 10 % innblanding rensefisk 32 mill 5 % etterfylling 15

Detaljer

Havbruksinstituttet AS. Dokumentasjon av klekkeskapet CompHatch. og det nyutviklede klekkesubstratet EasyHatch

Havbruksinstituttet AS. Dokumentasjon av klekkeskapet CompHatch. og det nyutviklede klekkesubstratet EasyHatch Havbruksinstituttet AS Dokumentasjon av klekkeskapet CompHatch og det nyutviklede klekkesubstratet EasyHatch Rapport nr 03-2005 Tilgjengelighet Lukket Høyteknologisenteret I Bergen, Thormøhlensgate 55,

Detaljer

Instrumentering for ph turbiditet klorrest. Prosess Styring As Rune Heggelund

Instrumentering for ph turbiditet klorrest. Prosess Styring As Rune Heggelund Instrumentering for ph turbiditet klorrest Prosess Styring As Rune Heggelund Universaltransmitter SC200 Kan tilkobles et antall forskjellige sensorer. Har 1 eller 2 innganger, analoge eller digitale. Kan

Detaljer

Testing av teknologier for behandling av ballastvann. Tor Gunnar Jantsch, 250907

Testing av teknologier for behandling av ballastvann. Tor Gunnar Jantsch, 250907 Testing av teknologier for behandling av ballastvann Tor Gunnar Jantsch, 250907 Oversikt Biologisk effektivitet fjerning/inaktivering av organismer evaluering Generelt om teknologitesting Oppskalering

Detaljer

Nanopartikler kan bli spist av oss - Spises - og kommer ut Mer forskning Nytt i naturen Gambling?

Nanopartikler kan bli spist av oss - Spises - og kommer ut Mer forskning Nytt i naturen Gambling? Nanopartikler kan bli spist av oss - Adresseavisen - 1 - Nyhetsklipp 05.07.2010 - Retri... Page 1 of 2 Søkeord markert Nanopartikler kan bli spist av oss - Spises - og kommer ut Mer forskning Nytt i naturen

Detaljer

Integrert akvakultur har stort potensiale til å redusere påvirkning fra fiskeoppdrett

Integrert akvakultur har stort potensiale til å redusere påvirkning fra fiskeoppdrett Integrert akvakultur har stort potensiale til å redusere påvirkning fra fiskeoppdrett All domestisert oppdrett av dyr skaper påvirkning! Akvatisk mat produksjon har stor potensiale at bli økologisk bærekraftig

Detaljer

Evaluering av lukket ventemerd ved Kråkøy slakteri AS mars Ulf Erikson, Marte Schei, Guro Tveit og Tom Nordtvedt SINTEF Fiskeri og havbruk

Evaluering av lukket ventemerd ved Kråkøy slakteri AS mars Ulf Erikson, Marte Schei, Guro Tveit og Tom Nordtvedt SINTEF Fiskeri og havbruk Evaluering av lukket ventemerd ved Kråkøy slakteri AS mars 2016 Ulf Erikson, Marte Schei, Guro Tveit og Tom Nordtvedt SINTEF Fiskeri og havbruk Åpne og lukkede ventemerder ved Kråkøy slakteri Systemet

Detaljer

Kan metoder for behandling av laks gi økt kontroll med Listeria?

Kan metoder for behandling av laks gi økt kontroll med Listeria? Kan metoder for behandling av laks gi økt kontroll med Listeria? FHF Havbruk: Samling 13. 14. oktober Scandic Hotell Gardermoen Even Heir, Nofima Listeria fra røkt laks årsak til sykdomstilfeller og dødsfall

Detaljer

Fagrådet for vann- og avløpsteknisk samarbeid i indre Oslofjord. Miljøovervåking av Indre Oslofjord Rapport for tokt gjennomført 8.

Fagrådet for vann- og avløpsteknisk samarbeid i indre Oslofjord. Miljøovervåking av Indre Oslofjord Rapport for tokt gjennomført 8. Fagrådet for vann- og avløpsteknisk samarbeid i indre Oslofjord Miljøovervåking av Indre Oslofjord Rapport for tokt gjennomført 8. mai 2014 26. juni 2014 1 Det kommunale samarbeidsorganet «Fagrådet for

Detaljer

(12) PATENT (19) NO (11) 332298 (13) B1. (51) Int Cl. NORGE. Patentstyret

(12) PATENT (19) NO (11) 332298 (13) B1. (51) Int Cl. NORGE. Patentstyret (12) PATENT (19) NO (11) 332298 (13) B1 NORGE (1) Int Cl. A01K 61/00 (06.01) Patentstyret (21) Søknadsnr 162 (86) Int.inng.dag og søknadsnr (22) Inng.dag 11.04.27 (8) Videreføringsdag (24) Løpedag 11.04.27

Detaljer

GROHE Sense Guard: Syv funksjoner for maksimal vannsikkerhet

GROHE Sense Guard: Syv funksjoner for maksimal vannsikkerhet 19 l 5h 1 l 16 l 6h 2h 12 l 3h 52 l GROHE Sense Guard beskytter hjemmet ditt ved å spore vannforbruket og oppdage avvik. Det er en intelligent, selvlærende enhet jo mer vanninformasjon den samler inn,

Detaljer

6NLIWHVYLNÃYHGÃ+DYIRUVNQLQJVLQVWLWXWWHWÃ$XVWHYROOÃIRUVNQLQJVVWDVMRQÃ'HÃILNNÃ RQVGDJ

6NLIWHVYLNÃYHGÃ+DYIRUVNQLQJVLQVWLWXWWHWÃ$XVWHYROOÃIRUVNQLQJVVWDVMRQÃ'HÃILNNÃ RQVGDJ 9HOO\NNHWNOHNNLQJDYO\VLQJL$XVWYROO 6nODQJWVHUGHWYHOGLJEUDXWPHGO\VLQJODUYHQHYnUHIRUWHOOHU$QQH%HULW 6NLIWHVYLNYHG+DYIRUVNQLQJVLQVWLWXWWHW$XVWHYROOIRUVNQLQJVVWDVMRQ'HILNN LQQHJJHQHWLUVGDJNOHNWHGHPSnO UGDJRJJnULJDQJPHGVWDUWIRULQJDLGDJ

Detaljer

Krav til fartøy som har fast installert utstyr for dispergering

Krav til fartøy som har fast installert utstyr for dispergering Norsk Oljevernforening For Operatørselskap (NOFO) NOFO STANDARD 2009 VEDLEGG C Krav til fartøy som har fast installert utstyr for dispergering Utgitt oktober 2010 Rev. 01, mai 2011 Innhold Forord 1 INNLEDNING

Detaljer

Krav til dokumentasjon. Metoder og tekniske innretninger i kontakt med fisk

Krav til dokumentasjon. Metoder og tekniske innretninger i kontakt med fisk Krav til dokumentasjon Metoder og tekniske innretninger i kontakt med fisk Dokumentasjon i forhold til dyrevern Kravet ligger på oppdretter som bruker utstyret/metoden. Hjemlet i driftsforskriften Per

Detaljer

Skjørt vs Helpresenning Tro og Viten Fra Topilouse prosjektet

Skjørt vs Helpresenning Tro og Viten Fra Topilouse prosjektet Skjørt vs Helpresenning Tro og Viten Fra Topilouse prosjektet Pascal Klebert og Erik Høy Sintef Fiskeri and Havbruk 7. og 8. desember 2010 Tekmar Konferanse Topilouse Prosjektet (A multi-disciplinary effort

Detaljer

STERING POWER MANUAL STEERING POWER STEMER FRA MONTERINGS OG BRUKER VEILEDNING

STERING POWER MANUAL STEERING POWER STEMER FRA MONTERINGS OG BRUKER VEILEDNING STEERING POWER HYDRAULISKE STYRESYSTEMER STEMER FRA MONTERINGS OG BRUKER VEILEDNING 1 MONTERING AV SYLINDER. For ror: Sylinderen skal monteres på en sterk og stabil flate, på skroget eller en brakett som

Detaljer

Online instrumentering for ph klorrest turbiditet. Rune Heggelund

Online instrumentering for ph klorrest turbiditet. Rune Heggelund Online instrumentering for ph klorrest turbiditet Prosess Styring As Rune Heggelund Universaltransmitter SC100 Kan tilkobles et antall forskjellige sensorer. Har 1 eller 2 innganger, analoge eller digitale.

Detaljer