Giftighet og vannbehandling for å redusere kobbertoksisitet for laks
|
|
- Jørgen Holte
- 1 år siden
- Visninger:
Transkript
1 Giftighet og vannbehandling for å redusere kobbertoksisitet for laks Åse Åtland 1,Torstein Kristensen 1 og Carlos Pessot 2 1: NIVA Fisk og Akvakultur 2: NIVA Chile S.A. Åtland, Kristensen og Pessot
2 Disposisjon Case fra Chilensk smoltproduksjon Kobberproblematikk - mekanismer Vannbehandling eksperimentelle forsøk Kobber i RAS-systemer Oppsummering Åtland, Kristensen og Pessot. 2012
3 Gjelle Cu (ug/g gjelle tørrvekt) Cu i inntaksvann (ug/l) Bakgrunn for arbeidet Anlegg i Chile med høy yngeldødelighet Forhøyet kobberkonsentrasjon i råvannet Påslag av kobber på fiskegjeller assosiert med dødelighet Karakteristisk at dette skjedde i vann med lavt humusinnhold (TOC) dvs. klarvann der kobberet vil være løst og ikke organisk bundet 2 0 Yngel fra kar med dødelighet Kar m frisk fisk
4 Percentilfordeling Cu råvann Chile 10-15% av de undersøkte råvannskildene i Chile ligger et potensielt risikoområde for giftighet av kobber Åtland, Kristensen og Pessot
5 Total Organisk Karbon (TOC) TOC er en nøkkelfaktor for å bestemme giftigheten av Cu for fisk Åtland, Kristensen og Pessot
6 Kobber generelt Kobber er et mikronæringsstoff inngår som komponent i mange livsviktige enzymer Kobber er giftig for fisk ved langt lavere konsentrasjoner enn aluminium og jern Generelt svært lite litteratur på Atlantisk laks og effekter av kobber mye på regnbueørret Toksisiteten av kobber er sterkt påvirket av vannets hardhet og organiske innhold (TOC): Mest forenklet: (Meade, 1989) Hardhet <100 mg/l (som CaCO 3 ), anbefalt Cu < 6 µg/l for fisk Hardhet >100 mg/l (som CaCO 3 ), anbefalt Cu < 30 µg/l USA EPA (Environmental Protection Agency) tar inn flere aspekter av den totale vannkvaliteten (Biotic Ligand Model) for å beregne CMC (Critical Maximum Concentration) Åtland, Kristensen og Pessot
7 Kobber og fysiologi Eksponering for kobber i vannet medfører økt tap av Na + hovedsakelig over gjellene (Hashemi et al. 2007) Dette igjen medfører forstyrret utveksling av Na + /NH4 + - fisken blir ikke kvitt ammoniakken Resultat akkumulering av ammoniakk i vev (DeBoeck et al.) Også redusert Na+/K+ - ATP aktivitet og svikt i ionereguleringen Åtland, Kristensen og Pessot
8 Yngel og kobber Dette henger nøye sammen med den observerte dødeligheten på yngel fra anlegg i Chile Så lenge fisken kun lever på plommesekken er proteininntaket begrenset. Så snart den går over på startfôr med høyt proteininnhold øker også behovet for å kvitte seg med ammoniakk. Basert på erfaringer med bl.a. karpe har en sett at fisk som er utsatt for kobber i vannet får gjelleskader og dør med svært høye ammoniakkkonsentrasjoner i vevet. Av samme årsak har de observert at sultet fisk klarer seg bedre enn fisk som tilføres for (De Boeck et al.) Åtland, Kristensen og Pessot
9 Laksesmolt og kobber NIVA gjennomførte i 2007 eksperimenter med laksesmolt i kobberholdig vann. En total kobberkonsentrasjon i vannet på ca 20 µg/l forårsaket 100% dødelighet på laksesmolt i løpet av 48 timer (Kristensen et al. 2009). Eksperimentene, som viste høy sensitivitet for kobber hos laksesmolt, ble utført i vann med en Ca-konsentrasjon på 1,5 mg/l noe som er vanlig i råvann til norske settefiskanlegg (gjennomsnittlig kalsium i råvann til norske settefiskanlegg er 1,97 mg/l, Bjerknes 2007). Åtland, Kristensen og Pessot
10 Vannbehandling Eksperimentene ble utført i Chile I samarbeid med oppdrettsselskapet Granja Marina Tornagaleones» Basert på erfaringen fra anlegget pulseksponering for kobber (20 µg/l) kombinert med aluminium (80 og 125 µg/l) Fulgte OECD Guidelines for Testing of Chemicals Fish, Early-life Stage Toxicity Test (OECD, 1992). Eksponering fra 25. juni til 14. september (370 til 912 døgngrader dvs. rogn før klekking til etter startfôring) 3 pulser: 1: 3 dager (72 t) 2: 3 dager (72 t) 3: 2 dager (48 t) Åtland, Kristensen og Pessot
11 Eksperimentelt oppsett A water inlet B Al/Cu solution C silicate solution D mixing chamber E peristaltic pump G egg trays Åtland, Kristensen og Pessot
12 Åtland, Kristensen og Pessot
13 Åtland, Kristensen og Pessot
14 Åtland, Kristensen og Pessot
15 Mortality Dødelighet Accumulated Mortality Hatch 7% 1 st Pulse 2 nd Pulse 3 rd Pulse 6% 5% 4% 3% 2% 1% 0% Degree days Control Marble 896 ATU Silicate Cu Al Control 1 P Cu Al Control 2 P Cu Al Control 3 P Åtland, Kristensen og Pessot
16 Mortalty Akkumulert dødelighet Mortality at 896 Degree Days 8% 7% 6% 5% 4% 3% 2% 1% 0% 4.56% 4.18% 4.42% 6.47% Control Marble Silicate Cu/Al 3 Pulses Åtland, Kristensen og Pessot
17 Resirkulering og kobber Anlegg som benytter resirkulering bør være spesielt oppmerksomme på muligheten for høye kobberkonsentrasjoner. Kobber det metallet som over tid kan akkumuleres opp til kritisk høye nivåer i karvann med høy resirkuleringsgrad (Davidson et al. 2009). Kilden til dette kobberet kan være fiskefôr, feces og muligens også fra selve konstruksjonen. Åtland, Kristensen og Pessot
18 Akkumulering av metall i resirkuleringsanlegg To resirkuleringsgrader: 30 L/ kg fôr /dag (høy resirkuleringsgrad) 1500 L/ kg fôr/dag (lav resirkuleringsgrad/kontroll) Fra: Martins et al.2009, Aquaculture 291:65-73 Åtland, Kristensen og Pessot
19 Ulike typer av TOC Giftigheten av kobber i et RAS-system vil motvirkes av akkumuleringen av TOC i et slikt system TOC er mye forskjellig, og vi vet ikke om TOC i et RAS-system beskytter fisken like godt som naturlig TOC (humus and fulvussyrer) Et arbeid har imidlertid studert effekten av ulike typer av organisk materiale på Cu-giftighet): Fra en myr (humus) Fra en innsjø Fra et kloakkrenseanlegg Resultatene viste små forskjeller med mindre Cukonsentrasjonen var svært høy (>128 µg/l) Ref: Gheorghiu et al. 2010, Aquatic Toxicology 97: Åtland, Kristensen og Pessot
20 Oppsummering Giftighet av kobber er et problem i en del smoltanlegg i Chile og i Norge Toksisiteten er høyest i vann med lav TOC (dvs grunnvann) og lav hardhet (Ca, Mg) Marmorfilter og silikatbehandling gir god effekt på yngelstadiet, men vi mangler fortsatt kunnskap på andre livsstadier og andre arter enn laks Arbeid gjenstår også for å studere dette i intensive RAS-systemer Åtland, Kristensen og Pessot
21 Finansiering og samarbeid Finansiering: CORFO (Production Development Corporation), Ministry of Economy, Chile Ref. Nº O9IERI Samarbeidende institusjoner: NIVA Chile, NIVA, Universitetet i Valparaiso, Marine Farms Chile, Billund Chile Åtland, Kristensen og Pessot
22 Åtland, Kristensen og Pessot
Oslo for analyse, hvor de ble analysert etter akkrediterte metoder. Vannkjemiske resultater er presentert i tabell 1.
Hovedkontor Gaustadalléen 21 0349 Oslo Telefon: 22 18 51 00 Telefax: 22 18 52 00 Bankgiro: 5010 05 91828 SWIFT: DNBANOKK Foretaksnr.: 855869942 www.niva.no niva@niva.no Strømsnes Akvakultur AS 5307 Ask
Vannkvalitet i marin yngelproduksjon
Vannkvalitet i marin yngelproduksjon Overvåkingsprogram og kompetansehevingstiltak knyttet til vannkvalitet og fiskehelse i marine yngel- og settefiskanlegg (MarinVest) Prosjektperiode : 2011-2013 Ole-Kristian
Grunnlag for krav til resirkulering i norsk settefiskvann
Grunnlag for krav til resirkulering i norsk settefiskvann Torstein Kristensen og Trond Rosten, NIVA Midt-Norge Åse Åtland, NIVA Chile Innledning Dagens situasjon i norsk smoltproduksjon Framtidas smoltbehov.
NOTAT 30. september 2013. Sak: Vannkjemisk overvåking i Varåa og Trysilelva våren 2013
NOTAT 30. september 2013 Til: Fra: Kopi: Fylkesmannen i Hedmark v/t. Qvenild NIVA v/a. Hindar og L.B. Skancke Sak: Vannkjemisk overvåking i Varåa og Trysilelva våren 2013 Bakgrunn Varåa er et 450 km 2
Akvakulturdriftsforskriften Vannmiljø, fiskehelse og fiskevelferd med vekt på RAS. Martin Binde Seksjon fisk og sjømat HK, TA
Akvakulturdriftsforskriften Vannmiljø, fiskehelse og fiskevelferd med vekt på RAS Martin Binde Seksjon fisk og sjømat HK, TA Akvakulturdriftsforskriften Fellesforskrift for Fiskeridirektoratet og Mattilsynet
Evaluering av vannkvaliteten i to mulige sjøvannsinntak og ett ferskvannsinntak
Fredrikstad Seafoods AS C/O Øra Industripark Fredrikstad NIVA Vestlandsavdelingen Thormøhlensgt. 53D 5006 Bergen Telefon: 02348 Fax 22 18 52 00 Bankgiro: 5010 05 91828 SWIFT: DNBANOKK Foretaksnr.: 855869942
Overvåking av avrenning fra skyteog øvingsfelt. Grete Rasmussen Seniorrådgiver/Dr Scient
Overvåking av avrenning fra skyteog øvingsfelt Grete Rasmussen Seniorrådgiver/Dr Scient Innhold Overvåkingsprogram i aktive og passive SØF Lærdom fra overvåkingsprogrammet: hva påvirker utlekking av metaller
1 INNHOLD. Teknikervej 14 Fax +45 75 51 42 11. Denmark@akvagroup.com. Page 1 of 6. AKVA group Denmark A/S Tel +45 75 51 32 11
Risikovurdering Resirkulering Nord Norsk Smolt AS 1 INNHOLD 1 Innhold... 1 2 Introduksjon... 2 3 Risikofaktorer i RAS... 3 3.1 Inntaksvann... 3 3.1.1 Patogener... 3 3.1.2 Fluktuasjoner i vannkjemi... 3
Artec Pilot Forsøk 1 og 2
Artec Pilot Forsøk 1 og 2 Vannkvalitet og fiskefysiologi i et pilotanlegg for resirkulering (Artec Pilot) og et gjennomstrømningsanlegg IFU-prosjekt ledet av Artec Aqua AS i samarbeid med Mainstream Norway
Kalking som tiltak for forsuringsutsatte bestander av elvemusling
Kalking som tiltak for forsuringsutsatte bestander av elvemusling Bjørn Mejdell Larsen Elvemuslingseminar, Stjørdal 4. februar 15 Handlingsplan Mål: 1. Livskraftige populasjoner i hele Norge 2. Alle naturlige
Nekton AS. Varig verdiskapning vs integrert havbruk. Forskning og utvikling grønne konsesjoner Svein Martinsen
Nekton AS Varig verdiskapning vs integrert havbruk Forskning og utvikling grønne konsesjoner Svein Martinsen Smølen handelskompani AS Smøla klekkeri og settefisk AS Nekton AS Sagafisk AS Nekton havbruk
Anette Åkerstrøm (Ullensaker kommune) Helge Bjørn Pedersen (prosjektleder vannområde Hurdalsvassdraget/Vorma) Bjørn Otto Dønnum (Risa-utvalget)
ULLENSAKER Kommune NOTAT Dato: 15.04.2016 Saksnr 2015/3086-8/ Anette Åkerstrøm (Ullensaker kommune) Helge Bjørn Pedersen (prosjektleder vannområde Hurdalsvassdraget/Vorma) Bjørn Otto Dønnum (Risa-utvalget)
Håndtering av ILA i avlssammenheng
ILA Workshop 4-5 april Håndtering av ILA i avlssammenheng Nina Santi AquaGen AquaGen AquaGen er et avlsselskap som utvikler, fremstiller og leverer genetisk materiale til den globale akvakulturnæringen.
RAPPORT LNR 4802. Årsovervåking av vannkvalitet ved Follasmolt avd. Follafoss: oktober 2002 oktober 2003
RAPPORT LNR 4802 Årsovervåking av vannkvalitet ved Follasmolt avd. Follafoss: oktober 2002 oktober 2003 Norsk institutt for vannforskning RAPPORT Hovedkontor Sørlandsavdelingen Østlandsavde lingen Vestlandsavdelingen
Utvikling av integrert fisk- og planteproduksjon (Aquaponic) for norske forhold
Utvikling av integrert fisk- og planteproduksjon (Aquaponic) for norske forhold Helge Liltved (NIVA), Morten Homme (Feedback Aquaculture Ans), Siv Lene Gangnes Skar (Bioforsk) Kontakt: helge.liltved@niva.no
Vannkvalitet i marint oppdrett
Vannkvalitet i marint oppdrett Bjørn Olav Rosseland Universitetet for miljø- og biovitenskap,, UMB Norsk institutt for vannforskning,, NIVA (20%) Koordinator i Akvaforsk-alliansen, miljø og teknologi bjorn.rosseland@umb.no
Effekter av resirkulering av vann eller gjennomstrømming under settefiskfasen hos Atlantisk laks
Havbruk 212, Stavanger Effekter av resirkulering av vann eller gjennomstrømming under settefiskfasen hos Atlantisk laks Jelena Kolarevic 1, Grete Bæverfjord 1, Harald Takle 2, Elisabeth Ytteborg 2, Britt
Effekten av vegsalt og kobber på tidlig utviklingsstadier hos Atlantisk laks Forskningssamarbeid: UMB, NIVA og Statens vegvesen
Effekten av vegsalt og kobber på tidlig utviklingsstadier hos Atlantisk laks Forskningssamarbeid: UMB, NIVA og Statens vegvesen Norsk Vannforening 19.11.2012 Sondre Meland Sjefingeniør Statens vegvesen
Kjemikunnskap Middelet for å løse verdens miljøproblemer
Kjemikunnskap Middelet for å løse verdens miljøproblemer Rolf D. Vogt Kjemisk Institutt, UiO Miljøkjemikerens verdensbilde Meterologi/Klima Biologi/ Fysiologi Hydrologi/Limnologi Geologi Forvaltning/ Tiltak
Tiltak for bedre vannmiljø ved veg
Tiltak for bedre vannmiljø ved veg v/ Hilde Sanden Nilsen Ser på: Vannforskriften i Nasjonal transportplan (NTP) 2014-2023 Påvirkninger og effekter av vegdrift Miljøgifter i vegvann Vandringshinder for
RAPPORT LNR Årsovervåking av vannkvalitet ved Follasmolt avd. Follafoss: oktober 2002 oktober 2003
RAPPORT LNR 4802 Årsovervåking av vannkvalitet ved Follasmolt avd. Follafoss: oktober 2002 oktober 2003 Norsk institutt for vannforskning RAPPORT Hovedkontor Sørlandsavdelingen Østlandsavdelingen Vestlandsavdelingen
Ny kunnskap om epiteliocystis hos laks
Ny kunnskap om epiteliocystis hos laks FHF-900800 Gjelleprosjekt aug2012-apr2015 NFR-233858 MultifacGillHealth apr2014-mar2017 Anne-Gerd Gjevre, Jannicke Wiik-Nielsen, Mark Powell * og Duncan Colquhoun
Hardangerfjordseminar - Resirkuleringsteknologi 21.11.2013
Hardangerfjordseminar - Resirkuleringsteknologi 21.11.2013 Ole Gabriel Kverneland Salgssjef Landbasert / M. Sc. Aquaculture Biology Kort om meg M.Sc Havbruksbiologi fra UiB 7 år i AKVA group med fokus
Vannbehandling i yngelanlegg av torsk fokus på mikrobiell kontroll. Ingrid Salvesen SINTEF Fiskeri og Havbruk avd Marin Ressurs Teknologi
Vannbehandling i yngelanlegg av torsk fokus på mikrobiell kontroll Ingrid Salvesen SINTEF Fiskeri og Havbruk avd Marin Ressurs Teknologi 1 Vannbehandling Mikrobiell kontroll? 1) Hindre introduksjon og
Oppklaring av yngeldødelighet
Rapport 3 2013 Veterinærinstituttets rapportserie Norwegian Veterinary Institute Report Series Oppklaring av yngeldødelighet Anne-Gerd Gjevre Anne Berit Olsen Hege Hellberg Hanne Katrine Nilsen Hanne Ringkjøb
Riktig bruk av sjøvann
Riktig bruk av sjøvann Hilde Toften, Nofima Marin FHF Strategisamling, 1.-2. juni 2010 Foto: Bjørn Olav Rosseland 03.06.2010 Hilde Toften, Nofima/ FHF Strategisamling juni 2010 1 Foto: Bjørn Olav Rosseland
Drikkevannet, vårt viktigste næringsmiddel
Drikkevannet, vårt viktigste næringsmiddel Geir Aamodt, professor i epidemiologi, seksjon for folkehelse, NMBU Haugesund, 10. september 2014 Norges miljø- og biovitenskapelige universitet 1 Kort sammendrag
Biologisk - kjemiske fysiologiske forhold i resirkuleringsanlegg
Biologisk - kjemiske fysiologiske forhold i resirkuleringsanlegg Av forskningsleder fisk og akvakultur Trond Rosten (trond.rosten@niva.no) Bjørn Olav Rosseland UMB, Torstein Kristensen og Helge Liltved
Kan vi forutsi metallers giftighet i ulike vanntyper?
Kan vi forutsi metallers giftighet i ulike vanntyper? Vanndirektivets miljøkvalitetsstandarder for metaller i ferskvann Øyvind Garmo 1 Metallforurensning ved bygging og drift av vei Erosjon i forbindelse
Erfaringer fra arbeid med vannkvalitet i settefisknæringen i Chile relevans
Erfaringer fra arbeid med vannkvalitet i settefisknæringen i Chile relevans for andre land i Latin Amerika? Fiskerifaglig Forum Oslo 13.14. mai 2013 Åse Åtland, NIVA Akvakultur 1 Momenter NIVA i Chile
Nanopartikler av jern (Fe 0 ) til rensing av forurenset grunn
Nanopartikler av jern (Fe 0 ) til rensing av forurenset grunn Erik Joner Bioforsk Jord og Miljø Erik.Joner@bioforsk.no Oversikt Nanojern hva er det? Hvordan virker det? Er det galskap eller genistrek å
Vedlegg til Mattilsynets høringsbrev om vurdering av vannkvalitet etter akvakulturdriftsforskriften 22 Oksygenmetning Oksygenmengden i vannet synker
Vedlegg til Mattilsynets høringsbrev om vurdering av vannkvalitet etter akvakulturdriftsforskriften 22 Oksygenmetning Oksygenmengden i vannet synker med økende temperatur og nivået varierer med sesong.
over vannkvaliteten ved norske settefiskanlegg, for laks relatert til vannkvalitetskrav i resirkuleringsanlegg
Råvannskvalitet i norske settefiskanlegg for laks relatert til vannkvalitetskrav i resirkuleringsanlegg Av Anders J. Fjellheim, Torstein Kristensen, Åse Åtland og Bjørn Olav Rosseland Anders J. Fjellheim,
Effekter av lakselus-midler ut i miljøet. Hva vet vi så langt og hva gjør vi fremover? Ole Bent Samuelsen Ann-Lisbeth Agnalt
Effekter av lakselus-midler ut i miljøet. Hva vet vi så langt og hva gjør vi fremover? Ole Bent Samuelsen Ann-Lisbeth Agnalt Trondheim, 16 august 2017 Har utslipp av lusemidler uakseptabel påvirkning på
Membranfiltrering i akvakultur
Membranfiltrering i akvakultur Astrid Buran Holan Fremtidens smoltproduksjon: Tredje konferanse om resirkulering av vann i akvakultur Sunndalsøra, 22-23. oktober 2014 Nye produksjonssystemer Alternativer/supplement
NIVls. Overvåking av råvannskvalitet ved Neptun Settefisk AS avd. Lokkar RAPPORT L.NR. 5704-2008 SPERRET. ti-
NIVls RAPPORT L.NR. 5704-2008 SPERRET Overvåking av råvannskvalitet ved Neptun Settefisk AS avd. Lokkar ti-. Norsk institutt for vannforskning Hovedkontor Gaustadallåen 21 0349 Oslo Telefon (47) 22 1851
Design og dimensjonering av et anlegg for produksjon av 1 million 1 kg postsmolt. av Bjarne Hald Olsen, Daglig leder av Billund Aquakultur
Design og dimensjonering av et anlegg for produksjon av 1 million 1 kg postsmolt av Bjarne Hald Olsen, Daglig leder av Billund Aquakultur Agenda 1. Hvem er Billund Aquakultur 2. Forutsetninger for produksjons-plan
Utfordringer i fiskevelferd under smoltproduksjon i resirkulering. Grete Bæverfjord Nofima Sunndalsøra
Utfordringer i fiskevelferd under smoltproduksjon i resirkulering Grete Bæverfjord Nofima Sunndalsøra Framtidas smoltproduksjon Industriell skala Biologisk produksjon i industriell skala krever skjerpa
Regnbed som tiltak for bærekraftig overvannshåndtering i kaldt klima
Regnbed som tiltak for bærekraftig overvannshåndtering i kaldt klima Fra temperert....til kaldt klima Kim A. Paus Ph.D. student, NTNU Møte i nettverk for blågrønne byer 8. november 2011 Urbant overvann
Ny kunnskap om epiteliocystis hos laks
Ny kunnskap om epiteliocystis hos laks FHF-900800 Gjelleprosjekt aug2012-apr2015 NFR-233858 MultifacGillHealth apr2014-mar2017 Anne-Gerd Gjevre Fagansvarlig fiskehelse Foto: J Wiik-Nielsen Disposisjon
Hovedtittel Eventuell undertittel
Sviktende rekruttering - Forfatter Resultat av overfiske eller oljeforurensing Hovedtittel Eventuell undertittel Reidar Toresen 1 1 Innhold Hvilke bestander er særlig interessante? Hva vet vi om beskatning?
Resirkulering status og driftserfaringer i Norge
The global leader in aquaculture technology Resirkulering status og driftserfaringer i Norge AKVA group ASA Ole Gabriel Kverneland Agenda Kort om resirkulering Hva skjer i markedet? Vannkvalitetsmålinger
BAKTERIOLOGISK BALANSE OG KONTROLL I RAS. K.J.K. Attramadal (SINTEF Ocean)
BAKTERIOLOGISK BALANSE OG KONTROLL I RAS K.J.K. Attramadal (SINTEF Ocean) Mulige kilder til mikrober i landbasert oppdrett Luft Fôr Kolonisering av tarm, skinn og gjeller Fisk Tankvann Tankintern vekst
FISKEVELFERD OG STRESS I VENTEMERD OG SLAKTEPROSESS
FISKEVELFERD OG STRESS I VENTEMERD OG SLAKTEPROSESS Lukket ventemerd: Regelverk, ny teknologi, vannkvalitet, fiskevelferd og stress Ulf Erikson SINTEF Fiskeri og havbruk Regelverk og (lukket) ventemerd
Hva har vært de største utfordringene med å ta fram EQS (miljøstandarder) for nye stoffer i Norge? Mona Weideborg
Hva har vært de største utfordringene med å ta fram EQS (miljøstandarder) for nye stoffer i Norge? Mona Weideborg Seminar Miljøringen/Norsk Vannforening Trondheim 11-12. november 2014: Forurensning fra
Dosering av jern og CO2 -ett mol vannkjemi og litt erfaringer
-ett mol vannkjemi og litt erfaringer Driftsassistansen i Møre og Romsdal, 05.11.2014 Moldeprosessen Jern Råvann ph < 4,5? Mikser CO 2 ph >8,0 Rentvann Dosering av jern i Moldeprosesen Koaguleringsprosessen
Kjemikunnskap Verktøyet for å forstå verdens miljøproblemer
Kjemikunnskap Verktøyet for å forstå verdens miljøproblemer Rolf D. Vogt Kjemisk Institutt, UiO Miljøkjemikerens verdensbilde Meterologi/Klima Biologi/ Fysiologi Hydrologi/Limnologi Forvaltning/ Tiltak
Hvor mye sjøvann kan brukes i settefiskproduksjon av laks?
Programkonferansen HAVBRUK 2012, 16-18. mars 2012, Stavanger Hvor mye sjøvann kan brukes i settefiskproduksjon av laks? Hilde Toften, Helene Mikkelsen, Linda A. Hansen, Hege Lysne, Børge Damsgård, Torstein
O. Røyseth m.fl. D. Barton G. Orderud m.fl. H. Gunnarsdottir. T. Andersen, R. Vogt m.fl.
Flere gode grunner til at vi ikke ser den forventede forbedring av vannkvaliteten NFR, Miljø215 -Tvers Prosjekt 29 213 Rolf D. Vogt Universitetet i Oslo T. Andersen, R. Vogt m.fl. O. Røyseth m.fl. D. Barton
Avrenning fra alunskifer Taraldrud deponi i Ski kommune
Forskningsprogrammet Black Shale Avrenning fra alunskifer Taraldrud deponi i Ski kommune Roger Roseth Bioforsk Amund Gaut Sweco Norge AS Tore Frogner Dokken AS Kim Rudolph-Lund - NGI Regjeringskvartalet?
5.1 Evaluering av ulike formulerte fôr med hensyn på ernæringsmessig sammensetning, tekniske egenskaper og egnethet for weaning av torskelarver.
Store programmer HAVBRUK - En næring i vekst Faktaark www.forskningsradet.no/havbruk 5.1 Evaluering av ulike formulerte fôr med hensyn på ernæringsmessig sammensetning, tekniske egenskaper og egnethet
Økotoksikologisk karakterisering av avløpsvann fra Borregaard Synthesis
Økotoksikologisk karakterisering av avløpsvann fra Borregaard Synthesis Forord Borregaard Synthesis henvendte seg i april 1997 til NIVA for å få utført en økotoksikologisk karakterisering av tre avløpsvannsprøver.
Kristin Hamre: God ernæringskvalitet til marine fiskelarver. Embryo og larver Risiko/nytte fisk Bærekraft
Kristin Hamre: God ernæringskvalitet til marine fiskelarver Embryo og larver Risiko/nytte fisk Bærekraft Ernæringsbehov hos marine fiskelarver Det er gjort få studier av ernæringsbehovene hos marine fiskelarver,
4.3 Oppdrettsmiljø for torskeyngel: Overgang til tørrfôr ved ulike saliniteter
Store programmer HAVBRUK - En næring i vekst Faktaark www.forskningsradet.no/havbruk 4.3 Oppdrettsmiljø for torskeyngel: Overgang til tørrfôr ved ulike saliniteter Anders Mangor-Jensen, Oguz Tasbozan og
Tiltak mot forurensning i Forsvarets skyte- og øvingsfelt (SØF) Grete Rasmussen Fagleder grunn- og vannforurensning Forsvarsbygg
Tiltak mot forurensning i Forsvarets skyte- og øvingsfelt (SØF) Grete Rasmussen Fagleder grunn- og vannforurensning Forsvarsbygg Basis-skytebane Feltskytebane Skyte- og øvingsfelt Skyte- og øvingsfelt
ph-regulering av tunneldrivevann
ph-regulering av tunneldrivevann ved bruk av CO 2 Turid Hertel-Aas, Statens vegvesen Vegdirektoratet, Miljøseksjonen Teknologidagene 2014, Trondheim http://www.vegvesen.no/norwat/ Torp M. og Vikan H. (2013).
Effekt av fettsyresammensetning i Artemia på vekst, overlevelse og øyevandring hos kveitelarver
Store programmer HAVBRUK - En næring i vekst Faktaark www.forskningsradet.no/havbruk Effekt av fettsyresammensetning i Artemia på vekst, overlevelse og øyevandring hos kveitelarver Kristin Hamre og Torstein
Kjemikunnskap Nødvendig for å løse verdens miljøproblemer
Kjemikunnskap Nødvendig for å løse verdens miljøproblemer Rolf D. Vogt KI, UiO Miljøkjemikerns verdensbilde Meterologi/Klima Biologi/ Fysiologi Hydrologi/Limnologi Geologi Forvaltning/ Tiltak Oseanografi
2.2 Mellomlagring og transport av rotatorier
Store programmer HAVBRUK - En næring i vekst Faktaark www.forskningsradet.no/havbruk 2.2 Mellomlagring og transport av rotatorier Ingrid Overrein, Jose Rainuzzo, Gunvor Øie, Øyvind Prestvik, Bart van Delsen,
Design og dimensjonering av 2000 tonn/år anlegg for stor settefisk
Design og dimensjonering av 2000 tonn/år anlegg for stor settefisk Ole Gabriel Kverneland Salgssjef Landbasert / M. Sc. Aquaculture Biology Kort om AKVA Landbasert AKVA group Landbasert 2016 Solid vekst;
vannkvaliteten i et kommersielt resirkuleringsanlegg
Vannkvalitet i et kommersielt resirkulerings anlegg for laks Anders J. Fjellheim er ph.d. fra NTNU og forsker ved NIVA. Av Anders J. Fjellheim Sammendrag Det er gjennomført en undersøkelse av vannkvaliteten
Lokalitet - du har: Forurensninger(?) Patogene organismer(?) Suboptimalt innhold av oksygen(?) Lave temperaturer(?)
Kan brukt vann være bedre enn nytt vann i settefiskanleggene? Kari Attramadal, NTNU FHL Midtnorsk Havbrukslags årskonferanse 2013 2 Lokalitet - du har: Forurensninger(?) Patogene organismer(?) Suboptimalt
DYREVELFERD HOS FISK - UTVIKLING AV REGELVERK. Bente Bergersen Nasjonalt senter for fisk og sjømat
DYREVELFERD HOS FISK - UTVIKLING AV REGELVERK Bente Bergersen Nasjonalt senter for fisk og sjømat Dyrevernlovens 2 Det skal farast vel med dyr og takast omsyn til instinkt og naturleg trong hjå dyret
Resirkulering i marin akvakultur
Resirkulering i marin akvakultur Ingrid Salvesen SINTEF Fiskeri og Havbruk, Avd. Marin ressursteknologi To culture fish one has to culture the water kinesisk ordtak 1 Stabilitet - mikrobielt miljø Uttrykk
Resirkulering av vann i oppdrett
ulering av vann i oppdrett Status for oppdrett av laks Etablering av nytt fagforum Yngve Ulgenes SINTEF Vann og miljø tlf 73 59 23 81 yngve.ulgenes@sintef.no www.sintef.no 1 Litt historie Kort om dagens
The global leader in aquaculture technology
The global leader in aquaculture technology Dagens agenda Kort om AKVA group Prinsipper UNI Resirkulering Risiko i Resirkulering Miljøpåvirkning Fiskehelse Kort om AKVA group Merd systemer AKVA group Verdens
Fysisk-kjemiske støtteparametere for eutrofiering
Fysisk-kjemiske støtteparametere for eutrofiering Elver og Innsjøer Anne Lyche Solheim, NIVA Hvilke parametere har vi klassegrenser for? Parametre Innsjøer Elver Total fosfor X X Total nitrogen X X Siktedyp
Produksjon av laks i semi-lukket merd 2012-2014
Produksjon av laks i semi-lukket merd 2012-2014 Arve Nilsen Asbjørn Bergheim Kristoffer Vale Nielsen Sunndalsøra 23.10.14 Vannkvalitet i semi-lukket merd Resultater til nå Temperatur Oksygen ph og CO 2
Omega-3 hva er det? Bente Ruyter. -Betydning av omega-3 fettsyrer i kostholdet til fisk og menneske -Kilder til omega-3 fettsyrer
Omega-3 hva er det? Bente Ruyter -Betydning av omega-3 fettsyrer i kostholdet til fisk og menneske -Kilder til omega-3 fettsyrer Hva er omega-3 fettsyrer? ALA, forekommer i relativt høye nivåer i planteoljer
Bruk av regnbed for rensing av overvann i kaldt klima
Bruk av regnbed for rensing av overvann i kaldt klima - Tilbakeholdelse og mobilisering av giftige metaller Kim A. Paus Ph.D. student, NTNU Fagmøte, Urbanhydrologi 29. September 2011 Urbant overvann inneholder
Biologisk risiko i lakseoppdrett hva kan gå galt, og hvordan kan skader og tap forebygges?
Biologisk risiko i lakseoppdrett hva kan gå galt, og hvordan kan skader og tap forebygges? Norsk Skadekonferanse, Åse Åtland, 1 Nasjonalt forskningsinstitutt som utfører forskning, undersøkelser, utviklingsarbeid
IPN og spredning: Hvor viktig er stamme?
IPN og spredning: Hvor viktig er stamme? Nina Santi Aqua Gen AS Disposisjon Viktig å vite om IPN viruset Ulike stammer av IPN viruset IPN forebygging i settefiskanlegget 1 Virus Arvemateriale: DNA eller
Yersiniose hos laksefisk. Geir Olav Melingen Smoltkonferansen på Smøla 31.oktober 2013
Yersiniose hos laksefisk Geir Olav Melingen Smoltkonferansen på Smøla 31.oktober 2013 Disposisjon Årsak Historikk og utbredelse Sykdomsbeskrivelse Diagnostikk Epidemiologi Forebygging og behandling Bakteriofagterapi
Hvordan kan oppdretter skape og opprettholde mikrobiell stabilitet i RAS?
Hvordan kan oppdretter skape og opprettholde mikrobiell stabilitet i RAS? Kari Attramadal Mikrobiell kontroll: Spesifikke patogene og opportunister Spesifikke patogener bør stoppes av sterke hygieniske
Vil sedasjon av smolt ved håndtering og flytting bedre velferden? Åsa Maria Espmark (seniorforsker Nofima)
Vil sedasjon av smolt ved håndtering og flytting bedre velferden? Åsa Maria Espmark (seniorforsker Nofima) Effekt av sedasjon av smolt (SMOLTSED) FHF prosjekt #901123 (2015 2017) Prosjektgruppe Åsa Maria
Pumping av smolt og overlevelse i sjøfasen. Forsker Åsa Maria Espmark Nofima Sunndalsøra
Pumping av smolt og overlevelse i sjøfasen Forsker Åsa Maria Espmark Nofima Sunndalsøra Bakgrunn Årsaker til svinn er med stor sannsynlighet multifaktorielle, og en sammenheng mellom faktorer som fisk
Grønn overgang III Er integrasjon i det marine økosystemet bedre enn å ta slammet på land?
Grønn overgang III Er integrasjon i det marine økosystemet bedre enn å ta slammet på land? Tema i dag: Akvakultur interaksjon med marin økosystem Kjell Inge Reitan, Olav Vadstein og Yngvar Olsen Avfallsproduksjon
Vintersår hos Atlantisk laks
Vintersår hos Atlantisk laks -Problemstilling i produksjon av postsmolt? Helene Mikkelsen og Hilde Toften 31.10.2012 Sunndalsøra_23-24 oktober 2012 1 Sykdom et komplekst samspill mellom fisk, patogen og
Hybridar av laks og aurekva veit vi om sjøtoleranse og marin atferd? ved Henning Andre Urke (NIVA)
Hyridar av laks og aurekva veit vi om sjøtoleranse og marin atferd? ved Henning Andre Urke (NIVA) I samareid med Jo Vegar Arnekleiv, Gaute Kjærstad, Lars Rønning (LFI) Tom O. Nilsen (UIB), Peder A. Jansen
Postsmoltproduksjon i resirkulert sjøvann på land
Rapport 4/215 Utgitt oktober 215 Postsmoltproduksjon i resirkulert sjøvann på land Astrid Buran Holan og Jelena Kolarevic Nofima er et næringsrettet forskningsinstitutt som driver forskning og utvikling
Innspill til risikovurdering for fiskevelferd, Akvafarm Rjukan
Innspill til risikovurdering for fiskevelferd, Akvafarm Rjukan Utarbeidet av Grete Bæverfjord, Nofima, 09.06.2016 Vi har mottatt en henvendelse fra Akvafarm Rjukan med ønske om innspill til risikovurdering
Dag Hansen daglig leder
Status produksjon og bruk av rognkjeks og berggylt i kampen mot lakselusa Dag Hansen daglig leder Primært erfaringer fra Arctic Cleanerfish sitt anlegg utenfor Stamsund i Lofoten, samt 2. hands opplysninger
Smoltkvalitet og prestasjon i sjø. Grete Bæverfjord AKVAFORSK Sunndalsøra
Smoltkvalitet og prestasjon i sjø Grete Bæverfjord AKVAFORSK Sunndalsøra Intensivt smoltoppdrett Rask vekst Høg temperatur Høg tetthet Lavt vannforbruk Oksygenert vann Store enheter Lav forfaktor Presset
Historisk spredning fra sjødeponi i Repparfjorden og muligheter for å ta ut mer metall fra nye avgangsmasser
Historisk spredning fra sjødeponi i Repparfjorden og muligheter for å ta ut mer metall fra nye avgangsmasser Kristine B. Pedersen kbo@akvaplan.niva.no Finansiering: NFR og ENI Norge AS Repparfjorden historisk
Hva analyserer vi på og hvorfor? Annie E. Bjørklund Bergen Vann KF
Hva analyserer vi på og hvorfor? Annie E. Bjørklund Bergen Vann KF Drikkevannsforskriften 12 : Krav til kvalitet. Drikkevann skal når det leveres mottakeren være hygienisk betryggende, klart og uten framtredende
i^kapjõqb kñp OMMV 1
i^kapjõqb kñp OMMV 1 fååë~íëñ~âíçêéåé qfa============================================================= qbjmbo^qro jbh^kfph======================================================== hbjf 2 Vann og Vannkvaliteter
Deformiteter hos oppdrettsfisk. Grete Bæverfjord, Ingrid Lein og Synnøve Helland Nofima Marin AS, Sunndalsøra, Norge
Deformiteter hos oppdrettsfisk - kiti kritiske k faktorer i produksjon av rogn og yngel Grete Bæverfjord, Ingrid Lein og Synnøve Helland Nofima Marin AS, Sunndalsøra, Norge Sunndal, Norge Nofima Marin
Ny teknologi gir nye muligheter for reduksjon av tap i sjø
Ny teknologi gir nye muligheter for reduksjon av tap i sjø Bendik Fyhn Terjesen Seniorforsker, Fôrteknologi og ernæring Nofima, Sunndalsøra 15.08.2013 Seminar tap i sjø 1 Bakgrunn Tap av fisk i norsk lakseproduksjon
Sammensetning av sigevann fra norske deponier Presentasjon av funn gjort ved sammenstilling av data fra Miljødirektoratets database
Sammensetning av sigevann fra norske deponier Presentasjon av funn gjort ved sammenstilling av data fra Miljødirektoratets database Gudny Okkenhaug, Hans Peter Arp, NGI Fagtreff i Vannforeningen, 3. februar
Er løst, naturlig organisk materiale (humus) et forurensningsproblem?
Er løst, naturlig organisk materiale (humus) et forurensningsproblem? Rolf D. Vogt & Egil Gjessing Gruppen for Miljøkjemi, UiO Helge Liltved (NIVA) har i stor grad bidratt med materiale til foredraget
Påvirker multivalent vaksine effekten av Compact PD? Dag H Knappskog, Marian McLoughlin Frisk Fisk 2013
Påvirker multivalent vaksine effekten av Compact PD? Dag H Knappskog, Marian McLoughlin Frisk Fisk 213 Agenda Bakgrunn Dokumentasjon fra lab forsøk Dokumentasjon fra felt Konklusjoner 2 Bakgrunn og hensikt
ANALYSERAPPORT. Jan Egil Almedal Prøvemerking: 01 - Konsmo, råvann Analysestartdato: <1 <1 <1 <1 <1
Eurofins Environment Testing Norway AS (Kr.sand) F. reg. 965 141 618 MVA Ægirsvei 10 NO-4632 Kristiansand Audnedal Kommune Postboks 25 4525 Konsmo Attn: Terje Ågedal Tlf: +47 94 50 4277 Fax: +47 21 57
Bruk av vannglass som korrosjonsinhibitor
Fagtreff Norsk Vannforening: Korrosjonskontroll av drikkevann. Hvilke metoder fungerer i forhold til ulike materialer? Oslo, 27. oktober 2010 Bruk av vannglass som korrosjonsinhibitor av Stein W. Østerhus
Stress hos laks fra biologiske mekanismer til teknologiske løsninger
Stress hos laks fra biologiske mekanismer til teknologiske løsninger Ulf Erikson SINTEF Fiskeri og havbruk AS SINTEF Fisheries and Aquaculture 1 Dødelighet i forbindelse med ulike operasjoner på merd Mattilsynet:
Norges nye økologiske klassifiseringssystem for vann
Norges nye økologiske klassifiseringssystem for vann Inkludert biologiske og fysisk-kjemiske kvalitetselementer, samt egnethet for drikkevann, bading og jordvanning 11. februar 2009 1 Innhold Innledning
www.hibo.no Oppdragsforskning ved Fakultet for Biovitenskap og Akvakultur Høgskolen i Bodø
Biologisk Forskningsgruppe Oppdragsforskning ved Fakultet for Biovitenskap og Akvakultur Høgskolen i Bodø Stress i lakseproduksjonen. Årsaker, konsekvenser og mulige løsninger Martin Iversen Seniorforsker
Skadd påp. land reduserte prestasjoner i sjø?
Nordisk Workshop Teknologi på biologiens premisser Trondheim juni 2005 Skadd påp land reduserte prestasjoner i sjø? Grete Bæverfjord AKVAFORSK Sunndalsøra Teknologi på biologiens premisser Biologi på
STATUS STERIL LAKS. Nina Santi. AquaGen
STATUS STERIL LAKS Nina Santi AquaGen Hvorfor steril laks? Hindre genetiske interaksjoner mellom rømt oppdrettslaks og ville laksepopulasjoner En forutsetning for landbasert oppdrett To tilnærminger Triploid
VANNKVALITET FOR IVAR VANN 2013 Snittverdier 2013
VANNKVALITET FOR IVAR VANN 2013 Snittverdier 2013 1. IVAR sanlegg Langevatn Tabell 1.1 Sensoriske parametere iht. drikkevannsforskrift Langevannverket 1 Farge mg/l Pt 20 3-17 1) 2 Lukt Terskelverdi 3 ved
Eksamensoppgave i KJ2050, Analytisk kjemi, grunnkurs
Institutt for kjemi Eksamensoppgave i KJ2050, Analytisk kjemi, grunnkurs Faglig kontakt under eksamen: Øyvind Mikkelsen Tlf.: 92899450 Eksamensdato: 18.12.13 Eksamenstid (fra-til): 09:00 13:00 Hjelpemiddelkode/Tillatte