Mikrobiologi i Rotatorieresirkuleringsanlegget

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Mikrobiologi i Rotatorieresirkuleringsanlegget"

Transkript

1 Store programmer HAVBRUK - En næring i vekst Faktaark Mikrobiologi i Rotatorieresirkuleringsanlegget Jose Rainuzzo (SINTEF Fiskeri og havbruk AS, 7465 Trondheim) og Arne Kjøsnes (VannVekst, 7510 Stadsbygd) Mål: Å følge utviklingen av bakteriefloraen i resirkanlegget mhp. total bakteriemengde, Vibrio, Pseudomonas, andel hurtigvoksende og hemolyttiske bakterier i rotatoriekulturene, skimmet/ozonert vann og i biofilteret, etter oppstart av ny kultur. Metoder: Mikrobiologiprøver ble tatt ca. 2.hver dag i 2-3 uker etter oppstart av ny kultur. Det ble tatt prøver fra: 1. Rotatoriekultur (både vann og rotatorier), velg ut 2 faste prøvetakingskar. 2. Etter proteinskimmer/ozon behandling 3. Biofilter Prøvene ble sadd ut på M65 sjøvannsagar (en marin agar, total CFU), TCBS (Vibrio), Pseudomonas-agar (NB! Bruk 80% sjøvann ved tilberedning), blodagar med salt (hemolyttiske bakterier). Det ble tatt også ut vannprøver som ble fiksert med glutaraldehyd til TC (epifluorescence mikroskop). Skåler ble inkubert ved 20 C. M65-skålene telles på dag 2 og 14 (ca) for beregning av andel hurtigvoksende bakterier (kun vannprøvene). TCBS og blodagar ble telt etter 2-3 dager.

2 Resultater/Diskusjon: Det ble nådd rotatorietettheter på over 2500 ind/ml før kulturene kollapset etter ca 10 dager. Prøvetakingen ble avsluttet på dag 11. Bakterieinnholdet i rotatorier holder seg ganske jevnt, rundt 5000 CFU/ind, inntil kulturene kollapser. Da går også andel hemolyttiske bakterier opp. Andel vibrio er lav i hele perioden, det er typisk for Havbrukssenteret. Andel pseudomonas ligger rundt 40%; dette er vanlige bakterier i rotatorier. Det er ikke disse bakteriene som blomstrer opp under kollapsen. PV2 er et mål på hurtigvoksende bakterier, og vanligvis bruker vi dette målet kun på vannbakterier. I rotatorier (og andre dyr; artemia, larver) vi PV2 normalt være høy pga at bakteriene trolig må vokse rasket for å overleve i tarmen. I vann med stabil, modnet bakterieflora ligger PV2 under 20%. En skulle derfor forventet en lav PV2 i vann og biofilter i dette anlegget, iallefall etter en tid. Etter innledningsvis høy PV2 i vann pga inokuleringen med rotatorier var også tendensen at PV2 sank, men etter bytte av fôr steg den raskt igjen i rotatorietankene. De siste prøvetakningene er preget av ustabilitet. De økende bakteriemengdene tyder på at den organiske belastningen ble for høy. Så lenge rotatoriene var i god vekst, klarte de å beite og fordøye bakterier, men etter kultur-kollaps ble kondisjonen for dårlig. Det unormalt høye bakterieinnholdet i bakterier fra de kollasede kulturene, tyder på at disse rotatoriene er infisert/i ferd med å bli spist opp av bakterier. Oppsummering: Tendensen er at bakteriemengden i anlegget øker jevnt i hele perioden. Systemet er ikke i likevekt, da det trolig blir tilført mer fôr enn det som rotatoriene klarer å omsette. Ved å beregne fôrdose pr individ får man sikkert et klarere bilde på om dette stemmer. Ozon skal drepe bakterier i skimmeren. Vann fra skimmer og biofilter hadde lik bakterieflora, både kvalitativt og kvantitativt. Det er mulig at organisk belastning var for høy i anlegget til at ozonering hadde god desinfiserende effekt. Sammensetningen av bakteriefloraen var stabil i rotatoriene etter at de hadde blitt flyttet over i anlegget, og de hadde et jevnt høyt innhold av Pseudomonas, som er normalt for

3 rotatorier, inntil kollapsen. Lite Vibrio. Sammensetningen av bakteriefloraen i vann var ustabil, men en begynnende stabilisering ble observert (minkende PV2) inntil kollapsen. Figur 1: Vekst av rotatoriene i forsøksperioden. Figur 2: Totalt bakterieinnhold (påm65 sjøvannsagar) i rotatorier.

4 Figur 3: Sammensetning av bakterieflora i rotatorier. PV2 er andel hurtigvoksende bakterier. Figur 4: Totalt bakterieinnhold (på M65 sjøvannsagar) i vannet i de to prøvekarene.

5 Figur 5: Sammensetning av bakterieflora i vannet. Figur 6: Totalt bakterieinnhold (M65) i rotatorier og vann fra to tanker.

6 Figur 7: Bakterieinnhold (M65) i vann fra skimmer og biofilter. Figur 8: Sammensetning av bakterieflora i vann fra skimmer. Figur 9: Sammensetning av flora i vann fra biofilteret /120 Institusjon: Havforskningsinstituttet, Austevoll havbruksstasjon Prosjektleder: Torstein Harboe Kontaktperson: Torstein Harboe, 5392 Storebø E-post: Torstein.Harboe@imr.no

Studier av lipider i rotatorier produsert med høy tetthet i et resirkuleringsystem

Studier av lipider i rotatorier produsert med høy tetthet i et resirkuleringsystem Store programmer HAVBRUK - En næring i vekst Faktaark www.forskningsradet.no/havbruk Studier av lipider i rotatorier produsert med høy tetthet i et resirkuleringsystem Jose Rainuzzo (SINTEF Fiskeri og

Detaljer

Produksjon av rotatorier med høy tetthet i et resirkuleringsystem

Produksjon av rotatorier med høy tetthet i et resirkuleringsystem Store programmer HAVBRUK - En næring i vekst Faktaark www.forskningsradet.no/havbruk Produksjon av rotatorier med høy tetthet i et resirkuleringsystem Jose Rainuzzo (SINTEF Fiskeri og havbruk AS, 7465

Detaljer

1.3 Komponenter i resirkuleringsystem for produksjon av rotatoriekulturer med høy tetthet

1.3 Komponenter i resirkuleringsystem for produksjon av rotatoriekulturer med høy tetthet Store programmer HAVBRUK - En næring i vekst Faktaark www.forskningsradet.no/havbruk 1.3 Komponenter i resirkuleringsystem for produksjon av rotatoriekulturer med høy tetthet Jose Rainuzzo Arne Kjøsnes

Detaljer

Evaluering av ulike formulerte fôr med hensyn på ernæringsmessig sammensetning, tekniske egenskaper og egnethet for tidlig weaning av kveitelarver

Evaluering av ulike formulerte fôr med hensyn på ernæringsmessig sammensetning, tekniske egenskaper og egnethet for tidlig weaning av kveitelarver Store programmer HAVBRUK - En næring i vekst Faktaark www.forskningsradet.no/havbruk Evaluering av ulike formulerte fôr med hensyn på ernæringsmessig sammensetning, tekniske egenskaper og egnethet for

Detaljer

Effekt av fettsyresammensetning i Artemia på vekst, overlevelse og øyevandring hos kveitelarver

Effekt av fettsyresammensetning i Artemia på vekst, overlevelse og øyevandring hos kveitelarver Store programmer HAVBRUK - En næring i vekst Faktaark www.forskningsradet.no/havbruk Effekt av fettsyresammensetning i Artemia på vekst, overlevelse og øyevandring hos kveitelarver Kristin Hamre og Torstein

Detaljer

2.2 Mellomlagring og transport av rotatorier

2.2 Mellomlagring og transport av rotatorier Store programmer HAVBRUK - En næring i vekst Faktaark www.forskningsradet.no/havbruk 2.2 Mellomlagring og transport av rotatorier Ingrid Overrein, Jose Rainuzzo, Gunvor Øie, Øyvind Prestvik, Bart van Delsen,

Detaljer

4.3 Oppdrettsmiljø for torskeyngel: Overgang til tørrfôr ved ulike saliniteter

4.3 Oppdrettsmiljø for torskeyngel: Overgang til tørrfôr ved ulike saliniteter Store programmer HAVBRUK - En næring i vekst Faktaark www.forskningsradet.no/havbruk 4.3 Oppdrettsmiljø for torskeyngel: Overgang til tørrfôr ved ulike saliniteter Anders Mangor-Jensen, Oguz Tasbozan og

Detaljer

Immunstimulanter for potensiering av torskens naturlige immunsystem

Immunstimulanter for potensiering av torskens naturlige immunsystem Store programmer HAVBRUK - En næring i vekst Faktaark www.forskningsradet.no/havbruk Immunstimulanter for potensiering av torskens naturlige immunsystem Prosjekt: Immunostimulation of Atlantic cod (Gadus

Detaljer

5.1 Evaluering av ulike formulerte fôr med hensyn på ernæringsmessig sammensetning, tekniske egenskaper og egnethet for weaning av torskelarver.

5.1 Evaluering av ulike formulerte fôr med hensyn på ernæringsmessig sammensetning, tekniske egenskaper og egnethet for weaning av torskelarver. Store programmer HAVBRUK - En næring i vekst Faktaark www.forskningsradet.no/havbruk 5.1 Evaluering av ulike formulerte fôr med hensyn på ernæringsmessig sammensetning, tekniske egenskaper og egnethet

Detaljer

INNHOLDSFORTEGNELSE Bakgrunn... 3 Målsetting... 3 Arbeidsbeskrivelse... 4 Gjennomføring og organisering... 20 Referanser... 20

INNHOLDSFORTEGNELSE Bakgrunn... 3 Målsetting... 3 Arbeidsbeskrivelse... 4 Gjennomføring og organisering... 20 Referanser... 20 2 INNHOLDSFORTEGNELSE 1 Bakgrunn...3 2 Målsetting...3 3 Arbeidsbeskrivelse...4 3.1 Sammenlikning av resirkuleringssystemet til Aquatic ecosystem med et gjennomstrømssystem for produksjon av rotatorier....4

Detaljer

BAKTERIOLOGISK BALANSE OG KONTROLL I RAS. K.J.K. Attramadal (SINTEF Ocean)

BAKTERIOLOGISK BALANSE OG KONTROLL I RAS. K.J.K. Attramadal (SINTEF Ocean) BAKTERIOLOGISK BALANSE OG KONTROLL I RAS K.J.K. Attramadal (SINTEF Ocean) Mulige kilder til mikrober i landbasert oppdrett Luft Fôr Kolonisering av tarm, skinn og gjeller Fisk Tankvann Tankintern vekst

Detaljer

Vannbehandling i yngelanlegg av torsk fokus på mikrobiell kontroll. Ingrid Salvesen SINTEF Fiskeri og Havbruk avd Marin Ressurs Teknologi

Vannbehandling i yngelanlegg av torsk fokus på mikrobiell kontroll. Ingrid Salvesen SINTEF Fiskeri og Havbruk avd Marin Ressurs Teknologi Vannbehandling i yngelanlegg av torsk fokus på mikrobiell kontroll Ingrid Salvesen SINTEF Fiskeri og Havbruk avd Marin Ressurs Teknologi 1 Vannbehandling Mikrobiell kontroll? 1) Hindre introduksjon og

Detaljer

Region Vest Nordmarka, Asker og Bærum

Region Vest Nordmarka, Asker og Bærum Antall felte elg Region Vest Nordmarka, Asker og Bærum 1.1 Områdebeskrivelse Området omfatter vestre del av Nittedal kommune, Oslo kommune nord for E6 samt hele Asker og Bærum. Region Vest er relativt

Detaljer

Biologisk mestring som premiss for utvikling av oppdrettsteknologi En glad fisk?

Biologisk mestring som premiss for utvikling av oppdrettsteknologi En glad fisk? Biologisk mestring som premiss for utvikling av oppdrettsteknologi En glad fisk? Arne M. Arnesen, Børge Damsgård og Hilde Toften Nordisk Workshop Teknologi på biologiens premisser hvordan utforme teknologi

Detaljer

Lokalitet - du har: Forurensninger(?) Patogene organismer(?) Suboptimalt innhold av oksygen(?) Lave temperaturer(?)

Lokalitet - du har: Forurensninger(?) Patogene organismer(?) Suboptimalt innhold av oksygen(?) Lave temperaturer(?) Kan brukt vann være bedre enn nytt vann i settefiskanleggene? Kari Attramadal, NTNU FHL Midtnorsk Havbrukslags årskonferanse 2013 2 Lokalitet - du har: Forurensninger(?) Patogene organismer(?) Suboptimalt

Detaljer

Resirkulering i marin akvakultur

Resirkulering i marin akvakultur Resirkulering i marin akvakultur Ingrid Salvesen SINTEF Fiskeri og Havbruk, Avd. Marin ressursteknologi To culture fish one has to culture the water kinesisk ordtak 1 Stabilitet - mikrobielt miljø Uttrykk

Detaljer

1. Øvre Romerike Elgregion ØRE

1. Øvre Romerike Elgregion ØRE 1. Øvre Romerike Elgregion ØRE 1.1 Områdebeskrivelse Området er avgrenset av E6 i øst og Rv4 i vest, og inkludere de deler av Gran og Lunner kommuner i Oppland som er organisert i Øvre Romerike Elgregion

Detaljer

Bakteriofager. Naturens egen løsning mot skadelige bakterier

Bakteriofager. Naturens egen løsning mot skadelige bakterier Bakteriofager Naturens egen løsning mot skadelige bakterier 1 Over: Skjematisk fremstilling av hvordan bakteriofager benytter vertsbakterier til å formere seg. Høyre: Elektronmikroskopibilde som viser

Detaljer

Vann i settefiskanlegg - en begrensende ressurs?

Vann i settefiskanlegg - en begrensende ressurs? Vann i settefiskanlegg - en begrensende ressurs? Årssamling FHL Midtnorsk Havbrukslag 5. - 6. februar 2008 16 år som leverandør av norsk Resirkuleringsteknologi AquaOptima ble stiftet i 1993. Basert på

Detaljer

Kristin Hamre: God ernæringskvalitet til marine fiskelarver. Embryo og larver Risiko/nytte fisk Bærekraft

Kristin Hamre: God ernæringskvalitet til marine fiskelarver. Embryo og larver Risiko/nytte fisk Bærekraft Kristin Hamre: God ernæringskvalitet til marine fiskelarver Embryo og larver Risiko/nytte fisk Bærekraft Ernæringsbehov hos marine fiskelarver Det er gjort få studier av ernæringsbehovene hos marine fiskelarver,

Detaljer

EFFEKT AV UV-OZON STERILISATOR PÅ BAKTERIEINNHOLD OG VANNKVALITET VED MATRE HAVBRUKSSTASJON

EFFEKT AV UV-OZON STERILISATOR PÅ BAKTERIEINNHOLD OG VANNKVALITET VED MATRE HAVBRUKSSTASJON ISSN 84-211x EFFEKT AV UV-OZON STERILISATOR PÅ BAKTERIEINNHOLD OG VANNKVALITET VED MATRE HAVBRUKSSTASJON Hovedansvarlig: Atle Vågseth Rapporten er skrevet av: Atle Vågseth og Ole J. Torrissen Prosjektmedarbeidere:!grid

Detaljer

Utfordringer i oppdrett av Berggylt. - Produksjon - Avl - Alle foto: E. Hauge

Utfordringer i oppdrett av Berggylt. - Produksjon - Avl - Alle foto: E. Hauge Utfordringer i oppdrett av Berggylt - Produksjon - Avl - Alle foto: E. Hauge Bakgrunn for prosjektet 7 lokale lakseoppdrettere i Sogn og fjordane går i 2014 sammen om å finansiere oppstart av Berggylt

Detaljer

Vi hadde om forskning i tematimene. I boka vår som heter Gaia leste vi om hvordan forskning foregikk. Forskning er sånn:

Vi hadde om forskning i tematimene. I boka vår som heter Gaia leste vi om hvordan forskning foregikk. Forskning er sånn: 1 2 3 4 Vi hadde om forskning i tematimene. I boka vår som heter Gaia leste vi om hvordan forskning foregikk. Forskning er sånn: Vi snakket om hva hva vi ville forske på. Vi lurte egentelig på ganske mye,

Detaljer

6NLIWHVYLNÃYHGÃ+DYIRUVNQLQJVLQVWLWXWWHWÃ$XVWHYROOÃIRUVNQLQJVVWDVMRQÃ'HÃILNNÃ RQVGDJ

6NLIWHVYLNÃYHGÃ+DYIRUVNQLQJVLQVWLWXWWHWÃ$XVWHYROOÃIRUVNQLQJVVWDVMRQÃ'HÃILNNÃ RQVGDJ 9HOO\NNHWNOHNNLQJDYO\VLQJL$XVWYROO 6nODQJWVHUGHWYHOGLJEUDXWPHGO\VLQJODUYHQHYnUHIRUWHOOHU$QQH%HULW 6NLIWHVYLNYHG+DYIRUVNQLQJVLQVWLWXWWHW$XVWHYROOIRUVNQLQJVVWDVMRQ'HILNN LQQHJJHQHWLUVGDJNOHNWHGHPSnO UGDJRJJnULJDQJPHGVWDUWIRULQJDLGDJ

Detaljer

Vannkvalitet i marin yngelproduksjon

Vannkvalitet i marin yngelproduksjon Vannkvalitet i marin yngelproduksjon Overvåkingsprogram og kompetansehevingstiltak knyttet til vannkvalitet og fiskehelse i marine yngel- og settefiskanlegg (MarinVest) Prosjektperiode : 2011-2013 Ole-Kristian

Detaljer

FAKTAARK: Hvordan få en bedre forståelse av potensialet til gytebestanden?

FAKTAARK: Hvordan få en bedre forståelse av potensialet til gytebestanden? FAKTAARK: Hvordan få en bedre forståelse av potensialet til gytebestanden? Undersøkelser viser at hvis man erstatter gytebestandens biomasse (mengde målt i tonn) med total mengde egg som den samme bestanden

Detaljer

LeppeProd Framdriftsrapport LeppeProd 1. halvår 2012 /JB

LeppeProd Framdriftsrapport LeppeProd 1. halvår 2012 /JB Framdriftsrapport Leppeprod Framdrift 1_. Halvår 2012 Status framdrift En er nå snart halvveis med prosjektet Produksjon av berggylt» (LeppeProd). En er således midt i en rekke av FoU-forsøk; der en delvis

Detaljer

1. Region Follo. 1.1 Områdebeskrivelse. 1.2 Avskytingen

1. Region Follo. 1.1 Områdebeskrivelse. 1.2 Avskytingen Antall felte elg 1. Region Follo 1.1 Områdebeskrivelse Follo Omfatter bestandsplanområdet Follo Elgregion, som er valdene Ski Viltstell og Kråkstad Grunneierlag i Ski kommune, samt hele Vestby, Ås, Frogn,

Detaljer

Carnobacterium divergens vs. Aeromonas salmonicida hos Atlanterhavs laks (Salmo salar L.) Hvem vil seire?

Carnobacterium divergens vs. Aeromonas salmonicida hos Atlanterhavs laks (Salmo salar L.) Hvem vil seire? Carnobacterium divergens vs. Aeromonas salmonicida hos Atlanterhavs laks (Salmo salar L.) Hvem vil seire? Mali Hartviksen, Josè L. G. Vecino, Anu Kettunen, Einar Ringø Atlanterhavslaks (Salmo salar L.)

Detaljer

Bakteriereduksjon gjennom behandlingstrinnene på Holsfjordanlegget og Aurevannsanlegget

Bakteriereduksjon gjennom behandlingstrinnene på Holsfjordanlegget og Aurevannsanlegget Bakteriereduksjon gjennom behandlingstrinnene på og Aurevannsanlegget Karin Ugland Sogn er ansatt som kvalitetsleder i Asker og Bærum Vannverk IKS. Av Karin Ugland Sogn Innlegg på fagtreff i Norsk vannforening

Detaljer

Hvordan lage fantastisk drikkevann. AquaZone. uten å bruke kjemikalier

Hvordan lage fantastisk drikkevann. AquaZone. uten å bruke kjemikalier Hvordan lage fantastisk drikkevann AquaZone uten å bruke kjemikalier RÅVANNET INNEHOLDER STADIG MER... Utvasking av skogbunnen og avrenning fra områder med økt bearbeiding av jorda har gitt økende farvetall

Detaljer

Gunvor Øie, Sunniva Kui, Ingrid Overrein og Kjell Inge Reitan

Gunvor Øie, Sunniva Kui, Ingrid Overrein og Kjell Inge Reitan Gunvor Øie, Sunniva Kui, Ingrid Overrein og Kjell Inge Reitan SINTEF RAPPORT TITTEL SINTEF Fiskeri og havbruk AS Postadresse: 7465 Trondheim Besøksadresse: SINTEF, Forskningssenteret på Rotvoll Arkitekt

Detaljer

INDUSTRITRÅLFISKET I NORDSJØEN SAMMEBRUDD I ET AV VERDENS STØRSTE FISKERIER. Tore Johannessen. Havforskningsinstituttet, Flødevigen 11.

INDUSTRITRÅLFISKET I NORDSJØEN SAMMEBRUDD I ET AV VERDENS STØRSTE FISKERIER. Tore Johannessen. Havforskningsinstituttet, Flødevigen 11. INDUSTRITRÅLFISKET I NORDSJØEN SAMMEBRUDD I ET AV VERDENS STØRSTE FISKERIER Tore Johannessen Havforskningsinstituttet, Flødevigen 11. mai 2005 Innledning Industritrålfisket i Nordsjøen beskatter i det

Detaljer

Erfaringer med lyssetting i yngelproduksjonen. Marine Harvest Labrus

Erfaringer med lyssetting i yngelproduksjonen. Marine Harvest Labrus Erfaringer med lyssetting i yngelproduksjonen Marine Harvest Labrus BiP WP 5 (lys) Under large scale conditions compare different light sources with respect to growth and survival through larvae and early

Detaljer

Helse og velferd hos villfanget leppefisk. Foto Erling Svensen

Helse og velferd hos villfanget leppefisk. Foto Erling Svensen Helse og velferd hos villfanget leppefisk Foto Erling Svensen Stein Mortensen, Anne Christine Utne Palm, Terje Jørgensen, Svein Løkkeborg, Lisbeth S. Harkestad, Cecilie K. Skår, Egil Karlsbakk Havforskningsinstituttet,

Detaljer

Kimtall på ledningsnettet Årsaker og mulige tiltak. Stein W. Østerhus NTNU

Kimtall på ledningsnettet Årsaker og mulige tiltak. Stein W. Østerhus NTNU Kimtall på ledningsnettet Årsaker og mulige tiltak Stein W. Østerhus NTNU 1 Innhold Introduksjon Hva kimtall er Problemstilling Årsak Beskrivelse av hva som skjer Sentrale faktorer Mulige tiltak Straks

Detaljer

Effektene av å bli mer fysisk aktiv

Effektene av å bli mer fysisk aktiv Effektene av å bli mer fysisk aktiv Fysisk aktivitet har svært mange helsefremmende effekter. Det kan føre til at funksjonene i kroppen blir bedre, som for eksempel styrke og kondisjon. Generelt sett vil

Detaljer

Kan industriell storskala kompostering med fokus på effektivitet gi god nok kompost?

Kan industriell storskala kompostering med fokus på effektivitet gi god nok kompost? Kan industriell storskala kompostering med fokus på effektivitet gi god nok kompost? Diskusjon rundt biologisk prosess (ikke rundt eventuelle fremmedlegemer eller fremmedstoffer) Ketil Stoknes, forsker

Detaljer

RAPPORT SKOGSFUGLTAKSERINGER FJELLA 2011 Per Kristiansen, Mysen

RAPPORT SKOGSFUGLTAKSERINGER FJELLA 2011 Per Kristiansen, Mysen RAPPORT SKOGSFUGLTAKSERINGER FJELLA 2011 Per Kristiansen, Mysen Utført takseringsarbeid I august og første del av september er det blitt gått til sammen 68,25 timer effektiv taksering i Fjella (pauser

Detaljer

CUSTUS YRS. - Et verktøy for å kontrollere smittepress i vann. Lofotseminaret Cyril Frantzen

CUSTUS YRS. - Et verktøy for å kontrollere smittepress i vann. Lofotseminaret Cyril Frantzen CUSTUS YRS - Et verktøy for å kontrollere smittepress i vann Lofotseminaret 2019 Cyril Frantzen CUSTUS YRS - Et verktøy for å kontrollere smittepress fra Yersinia ruckeri. Inneholder naturlig forekommende

Detaljer

9LGHUHXWYLNOLQJÃDYÃ\QJHOSURGXNVMRQHQÃSnÃNRUWÃVLNWÃ

9LGHUHXWYLNOLQJÃDYÃ\QJHOSURGXNVMRQHQÃSnÃNRUWÃVLNWÃ 6WRUWÃNDPVNMHOOÃÃ3URGXNVMRQÃDYÃ\QJHOÃ 7KRUROIÃ0DJQHVHQÃ 6FDOSURÃ$6ÃGULYHUÃ1RUJHVÃHQHVWHÃNOHNNHULÃIRUÃSURGXNVMRQÃDYÃVNMHOO\QJHOÃ SnÃ5RQJÃLÃ \JDUGHQÃNRPPXQHÃ3URGXNVMRQVSURVHVVHQÃDYÃÃPPÃ NDPVNMHOO\QJHOÃSRVWODUYHUÃLÃNOHNNHULHWÃRPIDWWHUÃG\UNLQJÃDYÃI{UDOJHUÃ

Detaljer

Nyhetsbrev juni 2014. Blåskjellene kommer!

Nyhetsbrev juni 2014. Blåskjellene kommer! Nyhetsbrev juni 2014 Nr 4-2014 Blåskjellene kommer! Fra midten av mai og litt utover i juni kan man observerer store mengder «sandkorn» på nøter og tauverk som står i sjø. Dette er blåskjell yngel. Men

Detaljer

Forklaring på vannprøvene

Forklaring på vannprøvene Forklaring på vannprøvene 20.02.18 Ble det av elever ved Helleland barneskule tatt ut 6 vannprøver av drikkevann hjemme hos seg selv. Industriell Vannbehandling (IVB) har sendt disse til analyse der man

Detaljer

Vannkvalitetsendringer fra kilde til tappekran

Vannkvalitetsendringer fra kilde til tappekran Vannkvalitetsendringer fra kilde til tappekran Seniorforsker dr.ing. Lars J. Hem SINTEF Vann og Miljø 1 Hva består vannforsyningssystemet av? Nedbørfelt Kilde Inntaksledninger og -tunneler Behandlingsanlegg

Detaljer

Grunnkurs i dekontaminering. Desinfeksjon. Egil Lingaas. Avdeling for smittevern. Oslo universitetssykehus. Avd. for smittevern 11/2015.

Grunnkurs i dekontaminering. Desinfeksjon. Egil Lingaas. Avdeling for smittevern. Oslo universitetssykehus. Avd. for smittevern 11/2015. Grunnkurs i dekontaminering Desinfeksjon Avdeling for smittevern Medisinsk utstyr Rent Desinfisert Sterilt Kontaminert Dekontaminering Behandling med rengjøring, desinfeksjon og evt. sterilisering for

Detaljer

April: 2014 - Det spirer i den blå åker - Alger

April: 2014 - Det spirer i den blå åker - Alger April: 2014 - Det spirer i den blå åker - Alger Havet spirer! Hver vår ser vi det samme i kystvannet. Fjorder og viker blir grumsete og etter hvert melkegrønne. Hva kommer det av. Er det farlig, er det

Detaljer

15 år som leverandør av norsk Resirkuleringsteknologi

15 år som leverandør av norsk Resirkuleringsteknologi 15 år som leverandør av norsk Resirkuleringsteknologi AquaOptima leverer landbaserte anlegg QuickTime og en TIFF (LZW)-dekomprimerer kreves for å se dette bildet. Komplette klekkerier og påvekstanlegg

Detaljer

Har fisken det bra? Laget av elever fra 6. trinnet ved Skjold skole, i samarbeid med forskere fra Havforskningsinstituttet

Har fisken det bra? Laget av elever fra 6. trinnet ved Skjold skole, i samarbeid med forskere fra Havforskningsinstituttet Har fisken det bra? Laget av elever fra 6. trinnet ved Skjold skole, i samarbeid med forskere fra Havforskningsinstituttet Fangst og fiske i Norge Lang kyst Havområdet er 7x fastlandet Store og rene havområder

Detaljer

LeppeProd- aktiviteter i 2012

LeppeProd- aktiviteter i 2012 Berggylt hos Marine Harvest Labrus, Foto: Norsk Sjømatsenter LeppeProd- aktiviteter i 2012 Det siste året har en hatt gode resultater for oppdrettet berggylt-yngel som er utsatt i laksemerder vår og høst

Detaljer

2 BIO HØST GENERELL IMMUNOLOGI OG MEDISINSK MIKROBIOLOGI HBIO2003

2 BIO HØST GENERELL IMMUNOLOGI OG MEDISINSK MIKROBIOLOGI HBIO2003 2 BIO HØST GENERELL IMMUNOLOGI OG MEDISINSK MIKROBIOLOGI HBIO2003 Delemne: MIKROBIOLOGI LABORATORIEKURS I MIKROBIOLOGI MÅL: Holdninger Studentene skal ta ansvar for å: - gi beskjed når vedkommende ikke

Detaljer

Det faglige grunnlaget for Trafikklyssystemet

Det faglige grunnlaget for Trafikklyssystemet Det faglige grunnlaget for Trafikklyssystemet Geir Lasse Taranger Forskningsdirektør Akvakultur, miljø og teknologi Havforskningsinstituttet Bergens Næringsråd, 21.03.2018 Lus - fortsatt vurdert å være

Detaljer

Filtralite Air. Filtralite Air LUFTBEHANDLING. Effektiv luktfjerning

Filtralite Air. Filtralite Air LUFTBEHANDLING. Effektiv luktfjerning Filtralite Air LUFTBEHANDLING Effektiv luktfjerning 1 Vårt formål Ren luft er en FORUTSETNING for et komfortabelt liv. Lukt fra blant annet industri, kjøttproduksjon og avløpsvann kan bli renset med biofilm

Detaljer

Hvordan kan oppdretter skape og opprettholde mikrobiell stabilitet i RAS?

Hvordan kan oppdretter skape og opprettholde mikrobiell stabilitet i RAS? Hvordan kan oppdretter skape og opprettholde mikrobiell stabilitet i RAS? Kari Attramadal Mikrobiell kontroll: Spesifikke patogene og opportunister Spesifikke patogener bør stoppes av sterke hygieniske

Detaljer

Elg i Hedmark-Akershus-Østfold: tilstand og utfordringer. Erling J. Solberg NINA

Elg i Hedmark-Akershus-Østfold: tilstand og utfordringer. Erling J. Solberg NINA Elg i Hedmark-Akershus-Østfold: tilstand og utfordringer Erling J. Solberg NINA Viktige faktorer i elgens bestandsdynamikk: Predasjon: Tidligere svært viktig Nå, hovedsakelig lokal effekt Ulykker, sykdomer,

Detaljer

SETT-ELG RAPPORT 2013. Lierne Kommune. Indekser Fellingsstatistikk Slaktevekter. www.hjorteviltregisteret.no

SETT-ELG RAPPORT 2013. Lierne Kommune. Indekser Fellingsstatistikk Slaktevekter. www.hjorteviltregisteret.no SETT-ELG RAPPORT 2013 Lierne Kommune Indekser Fellingsstatistikk Slaktevekter www.hjorteviltregisteret.no Innhold Innhold... 2 1. Innledning... 3 2. Resultater og vurderinger... 4 2.1 Jaktinnsats... 4

Detaljer

Rapport nr. 316/71 MIKROBØLGEFÔR TIL LAKS Forsøk med utfôring

Rapport nr. 316/71 MIKROBØLGEFÔR TIL LAKS Forsøk med utfôring Rapport nr. 316/71 MIKROBØLGEFÔR TIL LAKS Forsøk med utfôring RAPPORT-TITTEL MIKROBØLGEFÔR TIL LAKS. Forsøk med utfôring RAPPORTNUMMER 316/71 PROSJEKTNUMMER 316 UTGIVER RUBIN DATO Desember 1997 UTFØRENDE

Detaljer

Rapport nr. 302/78 RUBIN-FÔRET Sammenheng mellom fôrets vanninnhold, osmoregulering og "vintersår" hos laksen

Rapport nr. 302/78 RUBIN-FÔRET Sammenheng mellom fôrets vanninnhold, osmoregulering og vintersår hos laksen Rapport nr. 302/78 RUBIN-FÔRET Sammenheng mellom fôrets vanninnhold, osmoregulering og "vintersår" hos laksen RAPPORT-TITTEL RUBIN-fôret. Sammenheng mellom fôrets vanninnhold, osmoregulering og "vintersår"

Detaljer

Korn eller gras. Hva er riktig i klimasammenheng? Arne Grønlund Bioforsk jord og miljø

Korn eller gras. Hva er riktig i klimasammenheng? Arne Grønlund Bioforsk jord og miljø Korn eller gras Hva er riktig i klimasammenheng? Arne Grønlund Bioforsk jord og miljø Fordeler Kornåker Produksjon av konsentrert kraftfôr og mat som kan konsumeres direkte Grasmark Kulturlandskap, biologisk

Detaljer

FORFATTER(E) OPPDRAGSGIVER(E) NORA GRADER. DENNE SIDE ISBN PROSJEKTNR. ANTALL SIDER OG BILAG 820130.01 20

FORFATTER(E) OPPDRAGSGIVER(E) NORA GRADER. DENNE SIDE ISBN PROSJEKTNR. ANTALL SIDER OG BILAG 820130.01 20 SINTEF RAPPORT TITTEL SINTEF Fiskeri og havbruk AS Marin ressursteknologi Postadresse: 7465 Trondheim Besøksadresse: SINTEF Sealab Brattørkaia 17B Telefon: 4000 5350 Telefaks: 932 70 701 E-post: fish@sintef.no

Detaljer

Legionellaseminar Kristiansund Prøvetaking, analysemetoder og svartid v/ Anne Kristin Gussiås, fagansvarlig analytiker mikrobiologi

Legionellaseminar Kristiansund Prøvetaking, analysemetoder og svartid v/ Anne Kristin Gussiås, fagansvarlig analytiker mikrobiologi Legionellaseminar Kristiansund 30.5.2012 Prøvetaking, analysemetoder og svartid v/ Anne Kristin Gussiås, fagansvarlig analytiker mikrobiologi Akkrediteringsprosess Kystlab akkreditert etter ISO 11731-2,

Detaljer

Økologiske betingelser for masseforekomst av tuneflue i nedre Glomma Åge Brabrand, LFI Universitetet i Oslo

Økologiske betingelser for masseforekomst av tuneflue i nedre Glomma Åge Brabrand, LFI Universitetet i Oslo Økologiske betingelser for masseforekomst av tuneflue i nedre Glomma Åge Brabrand, LFI Universitetet i Oslo Mål Avskaffe/redusere årviss masseforekomst av tuneflue i Ågårselva Aktører Kommuner, Hafslund/Borregård,

Detaljer

Næring og protein i nordnorsk grovfôr hva gjør vi? Ievina Sturite Bioforsk Nord Tjøtta

Næring og protein i nordnorsk grovfôr hva gjør vi? Ievina Sturite Bioforsk Nord Tjøtta Næring og protein i nordnorsk grovfôr hva gjør vi? Ievina Sturite Bioforsk Nord Tjøtta Disposisjon Satsing for egenprodusert grovfôr Nitrogen (N) kvantitativt viktigste næringsstoff for plantevekst Naturens

Detaljer

Nanopartikler kan bli spist av oss - Spises - og kommer ut Mer forskning Nytt i naturen Gambling?

Nanopartikler kan bli spist av oss - Spises - og kommer ut Mer forskning Nytt i naturen Gambling? Nanopartikler kan bli spist av oss - Adresseavisen - 1 - Nyhetsklipp 05.07.2010 - Retri... Page 1 of 2 Søkeord markert Nanopartikler kan bli spist av oss - Spises - og kommer ut Mer forskning Nytt i naturen

Detaljer

LABORATORIEJOURNAL I TBT4110 MIKROBIOLOGI DEL 1

LABORATORIEJOURNAL I TBT4110 MIKROBIOLOGI DEL 1 Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet Institutt for bioteknologi LABORATORIEJOURNAL I TBT4110 MIKROBIOLOGI DEL 1 Leveringsfrist: Fredag 26. februar Vårsemesteret 2010 Navn på kursdeltaker: Dette

Detaljer

Notat om råd for fredning av sild i Nordfjord og Sognefjorden. Av Aril Slotte, Cecilie Kvamme, Jostein Røttingen og Florian Eggers

Notat om råd for fredning av sild i Nordfjord og Sognefjorden. Av Aril Slotte, Cecilie Kvamme, Jostein Røttingen og Florian Eggers Notat om råd for fredning av sild i Nordfjord og Sognefjorden Av Aril Slotte, Cecilie Kvamme, Jostein Røttingen og Florian Eggers Havforskningsinstituttet har i mange år hatt kjennskap til at det finnes

Detaljer

Status for elgens kondisjon og tanker om videre utvikling og forvaltning. Bård Andreas Lassen Vest-Agder fylkeskommune

Status for elgens kondisjon og tanker om videre utvikling og forvaltning. Bård Andreas Lassen Vest-Agder fylkeskommune Status for elgens kondisjon og tanker om videre utvikling og forvaltning Bård Andreas Lassen Vest-Agder fylkeskommune 30.1.2016 Elgbestandens utvikling i Norge og Agder Antall felt elg i Vest-Agder 1994:

Detaljer

Region Østmarka. 1.1 Områdebeskrivelse. 1.2 Avskytingen

Region Østmarka. 1.1 Områdebeskrivelse. 1.2 Avskytingen Antall felte elg Region Østmarka 1.1 Områdebeskrivelse Østmarka omfatter Østmarka Elgregion, som er hele Rælingen, Lørenskog, og Enebakk kommuner, samt deler av Oslo og Ski kommune. Tillegg omhandles valdene

Detaljer

Salinitet og sykdom. med fokus på AGD. AOS, Sandstad 29.01.2015. David Persson. Veterinær FoMAS Fiskehelse og Miljø AS

Salinitet og sykdom. med fokus på AGD. AOS, Sandstad 29.01.2015. David Persson. Veterinær FoMAS Fiskehelse og Miljø AS Salinitet og sykdom med fokus på AGD AOS, Sandstad 29.01.2015 David Persson Veterinær FoMAS Fiskehelse og Miljø AS FoMAS - Fiskehelsetjeneste på Sør-Vestlandet 4 kontorer i regionen 10 ansatte, 8 veterinærer

Detaljer

HAVBRUK en næring i vekst. Andre oppdrettsarter

HAVBRUK en næring i vekst. Andre oppdrettsarter HAVBRUK en næring i vekst Andre oppdrettsarter Desinfeksjon og resirkulering påvirker de mikrobielle omgivelsene og overlevelsen av marine larver (torsk og hummer) Kari Attramadal 1, John Vegard Øien 2,

Detaljer

Havbruksforskning

Havbruksforskning Havbruksforskning 2000 2005 Magny S Thomassen Programstyreleder for Havbruk - Produksjon av akvatiske organismer Hovedmål Programmet skal medvirke til å sikre og videreutvikle det faglige grunnlaget for

Detaljer

Forskning en forutsetning for godt fôr. Grethe Rosenlund Nutreco ARC, Stavanger

Forskning en forutsetning for godt fôr. Grethe Rosenlund Nutreco ARC, Stavanger Forskning en forutsetning for godt fôr Grethe Rosenlund Nutreco ARC, Stavanger 1 Torsk - behov for høyt proteinnivå i fôret En utfordring å etablere et bredere utvalg av proteinråvarer til torskefôr for

Detaljer

Lomre (Microstomus kitt W), en kandidat for oppdrett? -En pilotstudie med fokus på yngelproduskjon

Lomre (Microstomus kitt W), en kandidat for oppdrett? -En pilotstudie med fokus på yngelproduskjon RAPPORT 13/2004 Utgitt juni 2004 Lomre (Microstomus kitt W), en kandidat for oppdrett? -En pilotstudie med fokus på yngelproduskjon Atle Mortensen, Øyvind J. Hansen, Silja Karlsen, Solveig Løken, Geir

Detaljer

Avslutningskonferanse MARE oktober 2005 Er forskningsmålene nådd innen delprogram D modellering?

Avslutningskonferanse MARE oktober 2005 Er forskningsmålene nådd innen delprogram D modellering? Avslutningskonferanse MARE 12. - 13. oktober 2005 Er forskningsmålene nådd innen delprogram D modellering? Bjørn Gjevik Matematisk institutt Universitetet i Oslo Avslutningskonferanse MARE12. - 13. oktober

Detaljer

Videoovervåking av laks og sjøørret i Futelva i 2009

Videoovervåking av laks og sjøørret i Futelva i 2009 Videoovervåking av laks og sjøørret i Futelva i 9 Anders Lamberg og Rita Strand Vilt og fiskeinfo AS Innledning Det har blitt gjennomført videoregistrering av laks og sjøørret i fisketrappa i Futelva de

Detaljer

SKREDTYPER I NORGE, MED FOKUS PÅ KVIKKLEIRESKRED

SKREDTYPER I NORGE, MED FOKUS PÅ KVIKKLEIRESKRED SKREDTYPER I NORGE, MED FOKUS PÅ KVIKKLEIRESKRED Inger-Lise Solberg Inger-lise.solberg@ngu.no NTNU Realfagkonferansen 2017 Innhold Skredtyper i Norge Kvikkleireskred Litt om leire Avsetning av leire og

Detaljer

Helsemessig betydning av begroing i ledningsnettet. ved Kari Ormerod Nasjonalt folkehelseinstitutt, Oslo

Helsemessig betydning av begroing i ledningsnettet. ved Kari Ormerod Nasjonalt folkehelseinstitutt, Oslo Helsemessig betydning av begroing i ledningsnettet ved Kari Ormerod Nasjonalt folkehelseinstitutt, Oslo Begroing i ledningsnettet har ikke stor helsemessig betydning i Norge, hovedsakelig fordi vannet

Detaljer

FORVALTNINGSPLANER, RÅDGIVNING OG BESTANDER

FORVALTNINGSPLANER, RÅDGIVNING OG BESTANDER FORVALTNINGSPLANER, RÅDGIVNING OG BESTANDER ARNE BJØRGE Sjøpattedyrseksjonen, Havforskningsinstituttet, ARNE BJØRGE arne.bjoerge@imr.no To arter betegnes med et fellesnavn som kystsel: Steinkobbe Havert

Detaljer

Presentasjon av Nasjonal vannvakt

Presentasjon av Nasjonal vannvakt Presentasjon av Nasjonal vannvakt 22.03.2018 Årskonferanse driftsassistanse VA nordre Nordland, Harstad Svein Ove Moen Bodø kommune, leder Plan og utbygging «Krisestøtte» til vannverk Et etterspurt tilbud

Detaljer

O2-data for lokalitet Rundreimstranda

O2-data for lokalitet Rundreimstranda O2-data for lokalitet Rundreimstranda Generasjon: Høst 2012-2016G Målepunkt Se kartbilde Lokalitetskommune: Selje Sensorer: Blå sensor: 5 m dybde Rød sensor: 10m dybde Fylke: Sogn & Fjordene Måleperiode:

Detaljer

Desinfeksjon med klor

Desinfeksjon med klor Desinfeksjon med klor Av seniorforsker dr.ing. Lars J. Hem SINTEF Vann og miljø Innhold Er klor fortsatt en aktuell desinfeksjonsmetode? Prinsipper for desinfeksjon med klor Hva bør vektlegges ved prosjektering

Detaljer

Miljøverdi- og sårbarhetsanalyser

Miljøverdi- og sårbarhetsanalyser Miljøverdi- og sårbarhetsanalyser www.havmiljo.no Når ulykken truer miljøet i nord. Seminar 8. april 2014. Anne E. Langaas Seniorrådgiver, marin seksjon, Miljødirektoratet Viktige grep i helhetlig havforvaltning

Detaljer

Elevenes valg av fremmedspråk på ungdomstrinnet for skoleåret 15/16 og utviklingen de siste ti årene

Elevenes valg av fremmedspråk på ungdomstrinnet for skoleåret 15/16 og utviklingen de siste ti årene Elevenes valg av fremmedspråk på ungdomstrinnet for skoleåret 15/16 og utviklingen de siste ti årene Nasjonalt senter for fremmedspråk i opplæringen Notat 1/2016 Utdanningsdirektoratet har publisert elevtall

Detaljer

Erfaringer fra marint yngeloppdrett i sør Europa (Port.+ Sp.)

Erfaringer fra marint yngeloppdrett i sør Europa (Port.+ Sp.) Erfaringer fra marint yngeloppdrett i sør Europa (Port.+ Sp.) 1. Litt om Produksjon og anleggstyper 2. Suksess kriterier Trine L. Danielsen tidl. Bass/bream oppdretter Gilthead Sea bream Spartus aurata

Detaljer

Effekter av petroleumsvirksomhet på bunnfauna i Nordsjøen

Effekter av petroleumsvirksomhet på bunnfauna i Nordsjøen Helhetlig forvaltningsplan for Nordsjøen og Skagerrak NOTAT Effekter av petroleumsvirksomhet på bunnfauna i Nordsjøen Utført av Akvaplan-niva AS for faggruppen for Nordsjøen 20.05.2010 TA-nummer: 2658/2010

Detaljer

Flerbestandsforvaltning Hva tenker vi i Norge om dette?

Flerbestandsforvaltning Hva tenker vi i Norge om dette? Flerbestandsforvaltning Hva tenker vi i Norge om dette? Geir Huse Sjømatdagene, Hell, 17-18 januar Samfunnsoppdrag: Havforskningsinstituttet skal utvikle det vitenskapelige grunnlaget for bærekraftig forvaltning

Detaljer

Skattedekningsgraden

Skattedekningsgraden VEDLEGG 1 Eksempler på hvordan finansieringsanalysen kan presenteres og kommenteres 1 Finansieringsanalyse Utvikling i inntekter 4 35 3 25 2 15 1 5 Skatt 89 714 8 394 9 563 11 837 14 41 111 551 121 93

Detaljer

Testing av behandlingsteknologier

Testing av behandlingsteknologier Testing av behandlingsteknologier for ballastvann Av Tor Gunnar Jantsch Tor Gunnar Jantsch er ansatt som forsker ved Norsk institutt for vannforskning NIVA Innlegg på seminar i Vannforeningen 25. september

Detaljer

Legionella sykehjem prosjekt 2013

Legionella sykehjem prosjekt 2013 prosjekt 2013 Helse- og miljøtilsyn Salten IKS Notveien 17, 8013 Bodø Tlf. 40 00 77 77 e-post: post@hmts.no Org.nr. 986 504 907 www.hmts.no Saksbehandler: Kurt Stien direkte telefon:98223930 e-post: ks@hmts.no

Detaljer

Effekter av lakselus-midler ut i miljøet. Hva vet vi så langt og hva gjør vi fremover? Ole Bent Samuelsen Ann-Lisbeth Agnalt

Effekter av lakselus-midler ut i miljøet. Hva vet vi så langt og hva gjør vi fremover? Ole Bent Samuelsen Ann-Lisbeth Agnalt Effekter av lakselus-midler ut i miljøet. Hva vet vi så langt og hva gjør vi fremover? Ole Bent Samuelsen Ann-Lisbeth Agnalt Trondheim, 16 august 2017 Har utslipp av lusemidler uakseptabel påvirkning på

Detaljer

Fysisk oseanografiske forhold i produksjonsområdene for akvakultur

Fysisk oseanografiske forhold i produksjonsområdene for akvakultur Nr. 38-2017 Rapport fra Havforskningen ISSN 1893-4536 (online) Fysisk oseanografiske forhold i produksjonsområdene for oppdatering august 2017 Jon Albretsen og Lars Asplin www.hi.no Prosjektrapport Rapport:

Detaljer

Teknologi for å oppnå rensekrav i sentral og lokal forskrift Avløpskonferansen 2014 13. og 14. mai 2014, Campus Ås

Teknologi for å oppnå rensekrav i sentral og lokal forskrift Avløpskonferansen 2014 13. og 14. mai 2014, Campus Ås Teknologi for å oppnå rensekrav i sentral og lokal forskrift Avløpskonferansen 2014 13. og 14. mai 2014, Campus Ås Guro Randem Hensel Bioforsk Jord og miljø Valg av avløpsløsning Viktig å velge den rensløsning

Detaljer

Laksefilet får bedre holdbarhet og kvalitet med god hygiene. Solveig Langsrud

Laksefilet får bedre holdbarhet og kvalitet med god hygiene. Solveig Langsrud Laksefilet får bedre holdbarhet og kvalitet med god hygiene Solveig Langsrud Prosjekt 900938: Produksjonshygiene og holdbarhet av pre-rigor laksefilet, 2013-2015 Rapporter med detaljer på www.fhf.no Kortversjon

Detaljer

Er det mulig å kvitte seg med bakterier som begrenser holdbarhet på fersk laksefilet?

Er det mulig å kvitte seg med bakterier som begrenser holdbarhet på fersk laksefilet? Er det mulig å kvitte seg med bakterier som begrenser holdbarhet på fersk laksefilet? Solveig Langsrud Prosjekt 900938: Produksjonshygiene og holdbarhet av pre-rigor laksefilet Koordinator FHF: Kristian

Detaljer

Økonomiske utsikter i ei omstillingstid. Assisterende banksjef Jørund Lillås

Økonomiske utsikter i ei omstillingstid. Assisterende banksjef Jørund Lillås Økonomiske utsikter i ei omstillingstid Assisterende banksjef Jørund Lillås SpareBank 1 SMNs hovedkonklusjon: Positive utsikter for første gang siden 2013 Bedring Nøytral 2008 2009 2010 2011 2012 2013

Detaljer

Faktaark Figur 1. Molekylstruktur av HBCD (E. Heimstad, NILU) Store programmer

Faktaark  Figur 1. Molekylstruktur av HBCD (E. Heimstad, NILU) Store programmer Store programmer Faktaark www.forskningsradet.no/havkyst Utslipp av bromerte flammehemmere i Åsefjorden Prosjekt: Assessment of risk posed by high levels of the brominated flame retardant hexabromocyclododecane

Detaljer

1 LEVEKÅR OG SOSIAL FORHOLD

1 LEVEKÅR OG SOSIAL FORHOLD 1 LEVEKÅR OG SOSIAL FORHOLD Levekårsindeksen og levekårsindikatorene skal si noe om hvilke sosiale og helsemessige virkninger en nedbygging og omstilling i industrien kan gi. Det er selvfølgelig mange

Detaljer

Fiskevelferd 2.0: Hva kan slimhinnene fortelle oss?

Fiskevelferd 2.0: Hva kan slimhinnene fortelle oss? Fiskevelferd 2.0: Hva kan slimhinnene fortelle oss? Ole Jacob Myre Daglig leder 1 TEKMAR 2018 FISKEVELFERD 2.0 Et nytt velferdsverktøy screening av fiskens selvforsvar Sjøvann = patogen suppe Slimhinnen

Detaljer

Påvirkninger fra rømt oppdrettslaks og lakselus på villaks

Påvirkninger fra rømt oppdrettslaks og lakselus på villaks Påvirkninger fra rømt oppdrettslaks og lakselus på villaks Kristiansund 5. 2. 2009 Bestandssituasjonen: Fangstutvikling internasjonalt Fangstene er redusert til under en femtedel i forhold til 70-tallet

Detaljer

HAVFORSKNINGSINSTITUTTET NFR

HAVFORSKNINGSINSTITUTTET NFR 8 Distribusjon: HAVFORSKNINGSINSTITUTTET NFR MILJØ - RESSURS - HA VBRUK I SFT Nordnesparken 2 Postboks 1870 5024 Bergen Tlf.: 55 23 85 00 Fax: 55 23 85 31 Forskningsstasjonen Austevoll Matre Flødevigen

Detaljer