Sammenligningen mellom Arabidopsis thaliana genomet og de kjente genomene fra cyanobakterier, gjær, bananflue og nematode, viser bl. a.

Save this PDF as:
 WORD  PNG  TXT  JPG

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Sammenligningen mellom Arabidopsis thaliana genomet og de kjente genomene fra cyanobakterier, gjær, bananflue og nematode, viser bl. a."

Transkript

1 Sammenligningen mellom Arabidopsis thaliana genomet og de kjente genomene fra cyanobakterier, gjær, bananflue og nematode, viser bl. a. Antall gener som er involvert i cellulær kommunikasjon og signaloverføring er en hel del høyere i multicellulære organismer. Planter har utviklet en rekke unike transkripsjonsfaktorer som ikke finnes i animalia / fungi. En rekke av Arabidopsis proteinene som er inkludert i kategoriene energi og metabolisme har høy homologi med bakterielle proteiner (cyanobakterium). Arabidopsis inneholder rundt typer genfamiler eller singletons, noe som er relativt likt det vi finner i Drosophila og C. elegans. Arabidopsis og planter generelt har utviklet unike signaltransduksjonsspor som en ikke finner i animalia og gjær. Arabidopsis har f. eks. ikke komponenter som inngår i de kjente signalsporene: reseptor tyrosin kinaser / ras pathway nukleære steroid hormon reseptorer! transkripsjon wingless / wnt Notch / lin12 JAK / STAT signal sporet To komponent histidin kinaser ikke ulik de vi finner i bakterier og gjær, men ikke i animalia, er ganske vanlige i Arabidopsis.

2 Arabidopsis genomet inneholder en rekke store duplikasjoner og gener som er duplisert i tandem. Dette betyr at de fleste genene har en eller flere paraloger. Omfanget av disse duplikasjonene er så store at enkelte har foreslått at forløperen til Arabidopsis thaliana var tetraploid og at den senere har blitt diploidisert. Nærmere studier av disse duplikasjonene viser at de skyldes fem (eller flere) store duplikasjoner som skjedde for ca. 50, 100, 140, 170 og 200 millioner år siden. Disse duplikasjonene korresponderer ganske bra med tidsepokene når f. eks monocots og dicots oppsto (ca millioner år siden) eller når splittelsen mellom rosids og asterids oppsto (ca. 90 millioner år siden).

3 Med bakgrunn i denne informasjonen kan en nå ha en viss oversikt over hva en kan forvente å finne i andre planter. Informasjonen i fra Arabidopsis genomet viser også hvor dynamisk plante genomene er. Store rearrangeringer av genomene (duplikasjoner og delesjoner) er vanlige og ekspansjon av genfamilier gjenom tandem duplikasjoner er vanlig. Figuren viser et nærbilde av områder fra kromosom I, II, III og IV som har gjennomgått gen duplikasjoner. I tillegg til de store uavhengige duplikasjonene så kan en også observere inversjoner, tandem duplikasjoner, delesjoner samt nye gener som har blitt satt inn ulike steder på kromosomet. Selv om det har vært store rearrangeringer i Arabidopsis genomet så virker det som det er orden i systemet.

4 Gener som inngår i DNA replikasjon og DNA reparasjon er forholdsvis nært lokalisert på kromosom. Tilfeldighet eller har plantegenomet fremdeles en operon lignende struktur / gener samlet i større regulon. Det er indikasjoner på at gener er lokalisert i funksjonelle kluster, DNA reparasjon, planteforsvar, metabolske spor osv. Gener en ikke finner i Arabidopsis men som eksisterer i gjær og animalia: Cdc42, regulator av cellepolaritet og signaltransduksjon Gγ subenhet heterotrimer G protein, signaltransduksjon Cdc25 fosfotyrosin fosfatase, celledelings-regulator Bcl2, apoptose regulator Gener en finner i Arabidopsis og som har homologi med humane sykdomsgener. Xeroderma pigmentosum: DNA reparasjonsprotein Ataxia telangiectasia (ATM): ATM protein Menkes syndrom: ATP-avhengig kobber transporter Cystisk fibrose: ABC transporter lignende protein Blooms syndrom: DNA helikase Myotonisk dystrofi; protein kinase

5 Den komplette sekvensen fra Arabidopsis åpner også for andre typer studier, bl. a. plante-mikroorganisme interaksjoner. Ved plante-patogen interaksjoner gjenkjenner ofte planten patogenet ved at det utrykker et protein (avr), som blir detektert av spesifikke celle membran reseptorer, kodet i fra gen R i planten. Hvis patogen gjenkjennes utløser dette en respons i plantecellen som blir kalt hypersensitivitetsresponsen (HR), noe som induserer lokal celledød i det infiserte området og begrenser derved patogen angrepet. Tilsvarende interaksjoner, patogene eller symbiotiske, kan studeres på gen nivå med en rekke teknikker som RT-PCR, cdna-aflp ( cdna amplified fragment length polymorphisms ) og DNA mikoarray ekspresjonsanalyser. Ekspresjon av gener fra både plante og patogen kan analyseres ved disse metodene.

6 Hva nå? Big ideas from a small plant I de neste 1-3 årene: Man vil prøve å generere knockout mutanter av de fleste genene i Arabidopsis. Disse metodene er basert på at T- DNA ev. et transposon setter seg inn i et gen og slår ut funksjonen. Gener som ikke lar seg slå ut ved standard T-DNA eller transposon knockout vil bli forsøkt nedregulert ved hjelp av RNA interferens (RNAi). Stor skala analyser av genekspresjon ved hjelp av DNA mikroarrays er allerede i gang og vil være et nyttig verktøy for å få oversikt over hvilke gener som er uttrykt i de enkelte vev, indusert og ikke indusert. Produksjon av antistoffer mot de fleste proteinene. Produsere epitop merkede protein fra storparten av proteinene. Dette vil kunne gi nyttig informasjon om den cellulære lokaliseringen av de ulike proteinene. I de neste 3-10 årene. Lage komplette samlinger av cdna bibliotek. Utvikle metoder for sete rettet mutagenese. Stor skala analyser av posttranslasjonell modifisering av proteiner.

7 Bestemme tre dimensjonale strukturer av alle grupper av proteiner. Med økende antall kjente protein strukturer er det mulig at de fleste 3D strukturer kan modelleres med stor grad av nøyaktighet allerede om 3-5 år. Bestemme biologisk funksjon for alle proteiner. Karakterisere cis regulatoriske sekvenser i alle gener. Dvs. stor skala promoter analyser. Utvikle bioinformatikk verktøy, visualisering og modelleringsmetoder som integrerer all biologisk informasjon i fra Arabidopsis. The virtual plant.

Den komplette DNA sekvens fra en organisme.

Den komplette DNA sekvens fra en organisme. Definisjoner: Hva er et genom? Den komplette DNA sekvens fra en organisme. Den komplette samlingen av gener som koder for alle proteiner, pluss ribosomalt RNA, trna, snrna (involvert i mrna spleising)

Detaljer

GENER, genregulering, og genfamilier

GENER, genregulering, og genfamilier GENER, genregulering, og genfamilier 1-A, H-11 Forelesning 21.11.11 Frank Skorpen, Institutt for Laboratoriemedisin, Barne- og Kvinnesykdommer, DMF, NTNU Gener Kromosom, kromatin og DNA Hva er et gen?

Detaljer

Cellesignalisering II: Reseptor tyrosin kinaser, cytosoliske kinaser

Cellesignalisering II: Reseptor tyrosin kinaser, cytosoliske kinaser Cellesignalisering II: Reseptor tyrosin kinaser, cytosoliske kinaser! Introduksjon! Definisjon og klassifisering! Kinasefamilier: Receptor/cytosol! Receptor Tyrosin kinase-mediert signalisering! MAP kinase

Detaljer

Arabidopsis thaliana, vårskrinneblom

Arabidopsis thaliana, vårskrinneblom Arabidopsis thaliana, vårskrinneblom Tilhører Brassicaceae familien og ligger under ordenen Capparales. Nært beslektede planter er f. eks. raps og kål. Arabidopsis thaliana har i flere år vært en av modell

Detaljer

Kapittel 14: Det eukaryote genom og dets uttrykksregulering

Kapittel 14: Det eukaryote genom og dets uttrykksregulering Kapittel 14: Det eukaryote genom og dets uttrykksregulering Innhold: 1. Det humane genom 2. Struktur av protein-kodende gener 3. RNA processering 4. Transkripsjonell kontroll 5. Posttranskripsjonell kontroll

Detaljer

Cellebiologiske prosesser som respons på virusinfeksjon

Cellebiologiske prosesser som respons på virusinfeksjon Cellebiologiske prosesser som respons på virusinfeksjon PBM 336 2005 Siri Mjaaland Infeksjoner - immunresponser 1 Figure 2-49 Interferoner Uspesifikk immunitet viral infeksjon stimulerer direkte produksjon

Detaljer

Oversikt over kap. 11. Kap. 11 Den direkte påvisning av genotype skiller individuelle genomer. Fire klasser av DNA polymorfismer.

Oversikt over kap. 11. Kap. 11 Den direkte påvisning av genotype skiller individuelle genomer. Fire klasser av DNA polymorfismer. Kap. 11 Den direkte påvisning av genotype skiller individuelle genomer Oversikt over kap. 11 Fire klasser av DNA variasjon til direkte påvisning av genotype. Metoder som bruker hybridisering, elektroforese,

Detaljer

Kapittel 16 Utvikling: differensielt genuttrykk

Kapittel 16 Utvikling: differensielt genuttrykk Kapittel 16 Utvikling: differensielt genuttrykk 1. Utvikling 2. Differensielt genuttrykks rolle i celledifferensiering 3. Polaritets rolle i cellebestemmelse 4. Embryonisk induksjon i cellebestemmelse

Detaljer

1. En ikke-naturlig forekommende eller konstruert sammensetning omfattende:

1. En ikke-naturlig forekommende eller konstruert sammensetning omfattende: 1 Patentkrav EP2931898 1. En ikke-naturlig forekommende eller konstruert sammensetning omfattende: et leveringssystem som er operativt konfigurert for å levere CRISPR-Caskomplekskomponenter eller polynukleotidsekvenser

Detaljer

UNIVERSITETET I OSLO

UNIVERSITETET I OSLO UNIVERSITETET I OSLO Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet Eksamen i : INF2300 Grunnkurs i bioinformatikk Eksamensdag : Tirsdag 15. juni 2004 Tid for eksamen : 09.00 12.00 Oppgavesettet er på : 13

Detaljer

Genetiske undersøkelser av biologisk materiale

Genetiske undersøkelser av biologisk materiale Genetiske undersøkelser av biologisk materiale Torunn Fiskerstrand, overlege PhD Senter for klinisk medisin og molekylærmedisin, Haukeland Universitetssykehus Institutt for klinisk medisin, Universitetet

Detaljer

Flervalgsoppgaver: proteinsyntese

Flervalgsoppgaver: proteinsyntese Flervalgsoppgaver - proteinsyntese Hver oppgave har ett riktig svaralternativ. Proteinsyntese 1 Hva blir transkribert fra denne DNA sekvensen: 3'-C-C-G-A-A-T-G-T-C-5'? A) 3'-G-G-C-U-U-A-C-A-G-5' B) 3'-G-G-C-T-T-A-C-A-G-5'

Detaljer

DNA-replikasjon. DNA-replikasjon. Viktige punkt (repetisjon) Replikasjon foregår i replikasjonsfabrikker. Vil bli gjennomgått: I løpet av cellens

DNA-replikasjon. DNA-replikasjon. Viktige punkt (repetisjon) Replikasjon foregår i replikasjonsfabrikker. Vil bli gjennomgått: I løpet av cellens , 1C/D Geir Slupphaug, IKM Vil bli gjennomgått: Hovedvekt på prosesser i eukaryote celler Initiering av replikasjonen I løpet av cellens livssyklus, må DNAinnholdet i cellekjernen fordobles G0 G1 Dannelse

Detaljer

Oncogenic Mutations Affecting Cell Proliferation

Oncogenic Mutations Affecting Cell Proliferation Oncogenic Mutations Affecting Cell Proliferation Fra RTK til Nucleus (Boka s.1070-74) Normalt kreves et vekst stimulerende signal ( growth factor eks. PDGF, EGF, NGF) for at celler skal gå inn i celledeling,

Detaljer

Eksamensoppgave i Bi3016 Celle og molekylærbiologi Examination in Bi3016 Cell and molecular biology

Eksamensoppgave i Bi3016 Celle og molekylærbiologi Examination in Bi3016 Cell and molecular biology Institutt for biologi / Department of Biology Eksamensoppgave i Bi3016 Celle og molekylærbiologi Examination in Bi3016 Cell and molecular biology Faglig kontakt under eksamen / Contact person during exam:

Detaljer

EKSAMENSOPPGAVE I BI2014 MOLEKYLÆRBIOLOGI

EKSAMENSOPPGAVE I BI2014 MOLEKYLÆRBIOLOGI Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet Institutt for biologi EKSAMENSOPPGAVE I BI014 MOLEKYLÆRBIOLOGI Faglig kontakt under eksamen: Ralph Kissen Tlf.: 41344134 (mobil) - Eksamensdato: 11. desember

Detaljer

Bioteknologi i dag muligheter for fremtiden

Bioteknologi i dag muligheter for fremtiden Bioteknologi i dag muligheter for fremtiden Arvestoff Genetisk materiale, DNA. Baser En del av et nukleotid som betegnes med bokstavene A, C, G og T. Med disse fire bokstavene skriver DNAtrådene sine beskjeder

Detaljer

Karakterisering av PISCINE MYOCARDITIS VIRUS (PMCV)

Karakterisering av PISCINE MYOCARDITIS VIRUS (PMCV) Karakterisering av PISCINE MYOCARDITIS VIRUS (PMCV) Aase B. Mikalsen Norges miljø og biovitenskapelige universitet CMS Introduksjon Kardiomyopatisyndrom/Cardiomyopathy syndrome (CMS) «Hjertesprekk» Rammer

Detaljer

DNA replikasjon. Hovedvekt på prosesser i eukaryote celler. Dannelse av primere og Okazaki-fragment

DNA replikasjon. Hovedvekt på prosesser i eukaryote celler. Dannelse av primere og Okazaki-fragment 1 DNA replikasjon, Stadium IC, 2012, Tonje Strømmen Steigedal 2 Vil bli gjennomgått: Hovedvekt på prosesser i eukaryote celler Initiering av replikasjonen Dannelse av primere og Okazaki-fragment Koordinering

Detaljer

Reproduksjon av dyrevirus. Adsorpsjon Penetrasjon og avkledning Replikasjon og transkripsjon Syntese og samling (assembly) av viruskapsid Frigjøring

Reproduksjon av dyrevirus. Adsorpsjon Penetrasjon og avkledning Replikasjon og transkripsjon Syntese og samling (assembly) av viruskapsid Frigjøring Reproduksjon av dyrevirus Adsorpsjon Penetrasjon og avkledning Replikasjon og transkripsjon Syntese og samling (assembly) av viruskapsid Frigjøring ATTACHMENT Click after each step to view process PENETRATION

Detaljer

Zebrafish as a model for human development and disease. Jon Vidar Helvik

Zebrafish as a model for human development and disease. Jon Vidar Helvik Zebrafish as a model for human development and disease. Jon Vidar Helvik Mann versus fish Zebrafish is an important model for human development and disease. Most human organ system can be study on a cellular

Detaljer

Kap 12. Det eukaryote kromosom. En organelle for pakking og styring av DNA

Kap 12. Det eukaryote kromosom. En organelle for pakking og styring av DNA Kap 12. Det eukaryote kromosom En organelle for pakking og styring av DNA Oversikt over kapittel 12 Komponentene i et kromosom: DNA, histoner, og nonhiston proteiner Ett langt DNA molekyl og mange typer

Detaljer

Kapittel 20, introduksjon

Kapittel 20, introduksjon Kapittel 20, introduksjon Ekstracellulær signalisering Syntese Frigjøring Transport Forandring av cellulær metabolisme, funksjon, utvikling (trigga av reseptor-signal komplekset) Fjerning av signalet Signalisering

Detaljer

DNA-replikasjon. DNA-replikasjon. Viktige punkt (repetisjon) Replikasjon foregår i replikasjonsfabrikker. Vil bli gjennomgått: I løpet av cellens

DNA-replikasjon. DNA-replikasjon. Viktige punkt (repetisjon) Replikasjon foregår i replikasjonsfabrikker. Vil bli gjennomgått: I løpet av cellens , 1C Geir Slupphaug, IKM Vil bli gjennomgått: Hovedvekt på prosesser i eukaryote celler I løpet av cellens livssyklus, må DNAinnholdet i cellekjernen fordobles G0 G1 Initiering av replikasjonen Dannelse

Detaljer

Epigenetikk; arvesynden i ny innpakning? Dag O. Hessen University of Oslo, Dept. Biology Center of Ecological and Evolutionary Synthesis (CEES)

Epigenetikk; arvesynden i ny innpakning? Dag O. Hessen University of Oslo, Dept. Biology Center of Ecological and Evolutionary Synthesis (CEES) Epigenetikk; arvesynden i ny innpakning? Dag O. Hessen University of Oslo, Dept. Biology Center of Ecological and Evolutionary Synthesis (CEES) Den genetiske kode Oppnøstingen av den genetiske kode foregikk

Detaljer

LEKSJON 4: BIOTEKNOLOGI HVORDAN VI BRUKER NATURENS EGNE MEKANISMER TIL VÅR FORDEL, OG UTFORDRINGENE SOM FØLGER MED

LEKSJON 4: BIOTEKNOLOGI HVORDAN VI BRUKER NATURENS EGNE MEKANISMER TIL VÅR FORDEL, OG UTFORDRINGENE SOM FØLGER MED LEKSJON 4: BIOTEKNOLOGI HVORDAN VI BRUKER NATURENS EGNE MEKANISMER TIL VÅR FORDEL, OG UTFORDRINGENE SOM FØLGER MED KOMPETANSEMÅL Forklarebegrepene krysning og genmodifisering, og hvordan bioteknologi brukes

Detaljer

EKSAMENSOPPGAVE I BI1001 CELLE- OG MOLEKYLÆRBIOLOGI

EKSAMENSOPPGAVE I BI1001 CELLE- OG MOLEKYLÆRBIOLOGI Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet Institutt for biologi KSAMNSOPPGAV I BI1001 CLL- OG MOLKYLÆRBIOLOGI Faglig kontakt under eksamen: Jens Rohloff Tlf.: 97608994 ksamensdato: 4. juni 2010 ksamenstid:

Detaljer

DNA-replikasjon. Dannelse av primere og Okazaki-fragment Koordinering av DNA-syntesen i leading og lagging strand

DNA-replikasjon. Dannelse av primere og Okazaki-fragment Koordinering av DNA-syntesen i leading og lagging strand DNA-replikasjon, 1C Geir Slupphaug, IKM DNA-replikasjon Vil bli gjennomgått: Hovedvekt på prosesser i eukaryote celler Initiering av replikasjonen Dannelse av primere og Okazaki-fragment Koordinering av

Detaljer

FLERVALGSOPPGAVER - CELLEBIOLOGI

FLERVALGSOPPGAVER - CELLEBIOLOGI FLERVALGSOPPGAVER - CELLEBIOLOGI Hvert spørsmål har ett riktig svaralternativ. Cellebiologi 1 Hvilken celleorganell er vanlig i både plante- og dyreceller? A) kloroplast B) cellevegg av cellulose C) mitokondrium

Detaljer

Protein Sorting- Kap. 17

Protein Sorting- Kap. 17 Forelesninger i BI 212 - Cellebiologi - Våren 2002 Protein Sorting- Kap. 17 Tor-Henning Iversen, Plantebiosenteret (PBS),Botanisk institutt,ntnu e-mail : Tor- Henning.Iversen@chembio chembio.ntnu.no Tlf.

Detaljer

GENETISKE MEKANISMER INVOLVERT I SPREDING AV RESISTENS

GENETISKE MEKANISMER INVOLVERT I SPREDING AV RESISTENS GENETISKE MEKANISMER INVOLVERT I SPREDING AV RESISTENS KRISTIN HEGSTAD OUTLINE Hvordan erverves nye egenskaper? Mekanismer for horisontal genoverføring (HGT) Genetiske elementer involvert i spredning Definisjoner

Detaljer

REGULERING AV TRANSKRIPSJON I EUKARYOTE ORGANISMER

REGULERING AV TRANSKRIPSJON I EUKARYOTE ORGANISMER REGULERING AV TRANSKRIPSJON I EUKARYOTE ORGANISMER av Frank Skorpen, IKM, DMF, NTNU FORELESNING April 2001 Cellebiologi - Hovedfag 1 REGULERING AV TRANSKRIPSJON I EUKARYOTE ORGANISMER Det er flere nøkkel-mekanismer

Detaljer

HPV og molekylærbiologi Molekylære mekanismer bak HPV-indusert kreftutvikling

HPV og molekylærbiologi Molekylære mekanismer bak HPV-indusert kreftutvikling HPV og molekylærbiologi Molekylære mekanismer bak HPV-indusert kreftutvikling Irene Kraus Christiansen Nasjonalt referanselaboratorium for HPV Molekylære mekanismer ved kreftutvikling Forståelse av samspillet

Detaljer

NORGES TEKNISK-NATURVITENSKAPELIGE UNIVERSITET INSTITUTT FOR FYSIKK EKSAMEN I EMNE TFY4260 CELLEBIOLOGI OG CELLULÆR BIOFYSIKK

NORGES TEKNISK-NATURVITENSKAPELIGE UNIVERSITET INSTITUTT FOR FYSIKK EKSAMEN I EMNE TFY4260 CELLEBIOLOGI OG CELLULÆR BIOFYSIKK Side av 1 av5 NORGES TEKNISK-NATURVITENSKAPELIGE UNIVERSITET INSTITUTT FOR FYSIKK EKSAMEN I EMNE TFY4260 CELLEBIOLOGI OG CELLULÆR BIOFYSIKK Faglig kontakt under eksamen: Catharina Davies Tel 73593688 eller

Detaljer

Reproduksjon av dyrevirus. Adsorpsjon Penetrasjon og avkledning Replikasjon og transkripsjon Syntese og samling (assembly) av viruskapsid Frigjøring

Reproduksjon av dyrevirus. Adsorpsjon Penetrasjon og avkledning Replikasjon og transkripsjon Syntese og samling (assembly) av viruskapsid Frigjøring Reproduksjon av dyrevirus Adsorpsjon Penetrasjon og avkledning Replikasjon og transkripsjon Syntese og samling (assembly) av viruskapsid Frigjøring ATTACHMENT Click after each step to view process PENETRATION

Detaljer

Født sånn eller blitt sånn: om gener, søppel-dna og epigenetikk

Født sånn eller blitt sånn: om gener, søppel-dna og epigenetikk Født sånn eller blitt sånn: om gener, søppel-dna og epigenetikk Dag O. Hessen University of Oslo, Dept. Biology Center of Ecological and Evolutionary Synthesis (CEES) Kappløpet et (kort) historisk tilbakeblikk

Detaljer

Plan. Pensum i bioinformatikk. Hva er bioinformatikk?

Plan. Pensum i bioinformatikk. Hva er bioinformatikk? Bioinformatikk - et interessant forskningsfelt for statistikere? Mette Langaas Hva er bioinformatikk? Plan Bakgrunn i biologi (gen, genom). Forskningsområder innen bioinformatikk. Funksjonell genomikk:

Detaljer

Regulering av DNA Transkripsjon i Eukaryote Organismer. ID, Kull 99, Vår 2001 Frank Skorpen IKM, DMF

Regulering av DNA Transkripsjon i Eukaryote Organismer. ID, Kull 99, Vår 2001 Frank Skorpen IKM, DMF Regulering av DNA Transkripsjon i Eukaryote Organismer ID, Kull 99, Vår 2001 Frank Skorpen IKM, DMF 1 Regulering av gen-uttrykk på mange nivåer Klargjøring av DNA Transkripsjon Initiering Stopp hnrna prosessering

Detaljer

Immunstimulanter for potensiering av torskens naturlige immunsystem

Immunstimulanter for potensiering av torskens naturlige immunsystem Store programmer HAVBRUK - En næring i vekst Faktaark www.forskningsradet.no/havbruk Immunstimulanter for potensiering av torskens naturlige immunsystem Prosjekt: Immunostimulation of Atlantic cod (Gadus

Detaljer

Kapittel 12: FRA DNA TIL PROTEIN:

Kapittel 12: FRA DNA TIL PROTEIN: Kapittel 12: FRA DNA TIL PROTEIN: fra genotype til fenotype 1. Gener og polypeptider 2. DNA, RNA og informasjonsflow 3. Transkripsjon: DNA-dirigert RNA-syntese 4. Den genetiske kode 5. Aktører i Translasjon

Detaljer

Kjønnssortering av torskeyngel. Contact: Managing Director Dr. Reid Hole Tel: + 47 90 09 81 60, rhole@online.no

Kjønnssortering av torskeyngel. Contact: Managing Director Dr. Reid Hole Tel: + 47 90 09 81 60, rhole@online.no Kjønnssortering av torskeyngel Contact: Managing Director Dr. Reid Hole Tel: + 47 90 09 81 60, rhole@online.no GenderGuide AS GenderGuide AS ble etablert i 2005 med målsetting om å levere teknologi og

Detaljer

BI Celle- og molekylærbiologi

BI Celle- og molekylærbiologi BI1001 1 Celle- og molekylærbiologi Oppgaver Oppgavetype Vurdering Startside Dokument Automatisk poengsum 1 1a Skriveoppgave Manuell poengsum 2 1b Skriveoppgave Manuell poengsum 3 1c Skriveoppgave Manuell

Detaljer

UNIVERSITETET I OSLO. Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet

UNIVERSITETET I OSLO. Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet UNIVERSITETET I OSLO Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet Eksamen i MBV 1030 Generell biokjemi Eksamensdag: 6. /7. januar 2005 Tid for eksamen: Oppgavesettet er på 6 sider Vedlegg: 1 Tillatte hjelpemidler:

Detaljer

BIOINFORMATIKK ET INTERESSANT FORSKNINGSFELT FOR STATIS TIKERE? METTE LANGAAS, NORSK REGNESENTRAL Mette.Langaas@nr.no HVA ER BIOINFORMATIKK?

BIOINFORMATIKK ET INTERESSANT FORSKNINGSFELT FOR STATIS TIKERE? METTE LANGAAS, NORSK REGNESENTRAL Mette.Langaas@nr.no HVA ER BIOINFORMATIKK? BIOINFORMATIKK ET INTERESSANT FORSKNINGSFELT FOR STATIS TIKERE? METTE LANGAAS, NORSK REGNESENTRAL Mette.Langaas@nr.no HVA ER BIOINFORMATIKK? Bioinformatikk er et tverrfaglig forskningsfelt der matematikk,

Detaljer

Klinisk molekylærmedisin (5): Eksempler på funksjonelle analyser

Klinisk molekylærmedisin (5): Eksempler på funksjonelle analyser Pediatrisk Endokrinologi 2003;17: 64-69 Klinisk molekylærmedisin (5): Eksempler på funksjonelle analyser Pål Rasmus Njølstad 1,2,3, Lise Bjørkhaug 1 1 Seksjon for pediatri, Institutt for klinisk medisin

Detaljer

Forelesninger i BI Cellebiologi. Enzymer : senker aktiveringsenergien. Figure 6.13

Forelesninger i BI Cellebiologi. Enzymer : senker aktiveringsenergien. Figure 6.13 Enzymer : senker aktiveringsenergien Figure 6.13 Aktive seter : camp-avhengig protein kinase *For å illustrere hvordan det aktive setet binder et spesifikt substrat er valgt som eksempel camp-avhengig

Detaljer

Kan forskning på planter gi løsningen på Parkinsons sykdom

Kan forskning på planter gi løsningen på Parkinsons sykdom Kan forskning på planter gi løsningen på Parkinsons sykdom PS ble først beskrevet av James Parkinson i 1817 Jean-Martin Charcot 29.november 1825-16.august 1893 Parkinsonpasienten Kjendiser med PS Patologi

Detaljer

Foreleser: Eivind Coward, kontor 5. etg. Datablokken. coward@ii.uib.no Gruppeleder: Harald Barsnes

Foreleser: Eivind Coward, kontor 5. etg. Datablokken. coward@ii.uib.no Gruppeleder: Harald Barsnes Foreleser: Eivind Coward, kontor 5. etg. Datablokken. coward@ii.uib.no Gruppeleder: Harald Barsnes Forelesninger: tirsdag og fredag 12 14 rom 2104 Øvinger: fredag 10 12 rom 2143 Gi en innføring i noen

Detaljer

Født Født sånn sånn eller blitt sånn? Monica Cheng Munthe-Kaas, OUS 11.09.2013

Født Født sånn sånn eller blitt sånn? Monica Cheng Munthe-Kaas, OUS 11.09.2013 Født Født sånn sånn eller blitt blitt sånn? sånn? Monica Cheng Munthe-Kaas, OUS 11.09.2013 Innlandskongressen for Helseforskning 11 September 2013 Monica Cheng Munthe-Kaas Gener versus Miljø HJERNEVASK

Detaljer

Oppgave: MED1100-3_OPPGAVE2_H16_KONT

Oppgave: MED1100-3_OPPGAVE2_H16_KONT Side 10 av 35 Oppgave: MED1100-3_OPPGAVE2_H16_KONT Del 1: Ola har en arvelig betinget kombinert immundefekt med mangel på både T-celler og B-celler. Ola får derfor gjentatte Hvorfor er Ola beskyttet mot

Detaljer

Virologi = læren om virus

Virologi = læren om virus Virologi = læren om virus Virus = gift Uttrykk brukt av romerne for å beskrive stanken fra sumpområder 1898: pattedyr / husdyr munn og klovsyke 1901: pattedyr / menneske gul feber 1892: planter - tobakk

Detaljer

Kap.14 Det prokaryote kromosom: Genetisk analyse i bakterier

Kap.14 Det prokaryote kromosom: Genetisk analyse i bakterier Kap.14 Det prokaryote kromosom: Genetisk analyse i bakterier Oversikt over kapittel 14 Generell oversikt over bakterier Variasjon i størrelser Metabolsk aktivitet Hvordan dyrke dem for å studere dem Det

Detaljer

FYS3710 Molekylærbiologi

FYS3710 Molekylærbiologi 1 2 I en eukaryot celle er kromosomene festet i en indre membran som omgir en kjerne. Proteinene produseres i cellens cytoplasma. 3 I en prokaryot celle (for eksempel en bakteriecelle) er det ett kromosom.

Detaljer

Oppgave 2b V1979 Hvor i cellen foregår proteinsyntesen, og hvordan virker DNA og RNA i cellen under proteinsyntesen?

Oppgave 2b V1979 Hvor i cellen foregår proteinsyntesen, og hvordan virker DNA og RNA i cellen under proteinsyntesen? Bi2 «Genetikk» [3B] Målet for opplæringa er at elevane skal kunne gjere greie for transkripsjon og translasjon av gen og forklare korleis regulering av gen kan styre biologiske prosessar. Oppgave 2b V1979

Detaljer

RNA interferens et nyoppdaget immunforsvar og et nytt genteknologisk verktøy

RNA interferens et nyoppdaget immunforsvar og et nytt genteknologisk verktøy RNA interferens et nyoppdaget immunforsvar og et nytt genteknologisk verktøy Da Edward Jenner smittet en liten engelsk gutt med kukopper i 1796 håpet han å bevise at vaksinering virket mot det dødelige

Detaljer

Eksamensoppgave i BI1001 Celle og Molekylærbiologi

Eksamensoppgave i BI1001 Celle og Molekylærbiologi Institutt for Biologi Eksamensoppgave i BI1001 Celle og Molekylærbiologi Faglig kontakt under eksamen: Professor Berit Johansen Tlf.: 73598691 Eksamensdato: 30 november Eksamenstid (fra-til): 9-15 Hjelpemiddelkode/Tillatte

Detaljer

Medisin stadium 1A Geir Slupphaug, IKM. Den eukaryote cellen I

Medisin stadium 1A Geir Slupphaug, IKM. Den eukaryote cellen I Medisin stadium 1A Geir Slupphaug, IKM Den eukaryote cellen I Celler finnes i utallige varianter Prokaryote celler Prokaryote celler deles inn i archaebakterier og eubakterier. De er relativt små (1-5

Detaljer

Den eukaryote cellen I. Prokaryote celler

Den eukaryote cellen I. Prokaryote celler Medisin stadium 1A Geir Slupphaug, IKM Celler finnes i utallige varianter Den eukaryote cellen I Prokaryote celler deles inn i archaebakterier og eubakterier. De er relativt små (1-5 μm) og har en enkel

Detaljer

Oppgavesettet utgjør totalt 100 vekttall. Antall vekttall er vist i parentes foran hver spørsmålsgruppe.

Oppgavesettet utgjør totalt 100 vekttall. Antall vekttall er vist i parentes foran hver spørsmålsgruppe. Kontinuasjonseksamen, MEDSEM/ODSEM/ERNSEM2 høst 2009 Onsdag 17. februar 2010 kl. 09:00-15:00 Oppgavesettet består av 4 sider Hjelpemidler: Norsk rettskrivningsordbok Oppgavesettet utgjør totalt 100 vekttall.

Detaljer

Influensa og immunsystemet Kristin G-I Mohn HUS, Influensasenteret i Bergen 13.06.13

Influensa og immunsystemet Kristin G-I Mohn HUS, Influensasenteret i Bergen 13.06.13 Influensa og immunsystemet Kristin G-I Mohn HUS, Influensasenteret i Bergen 13.06.13 Vakkert og virulent Virus - virulens - virkning Virus replikerer i luftveiene Aerosoler smitter Hemaggluttinin (HA)

Detaljer

NORGES TEKNISK-NATURVITENSKAPELIG UNIVERSITET Side 1 av 5 INSTITUTT FOR FYSIKK. EKSAMEN I FAG CELLEBIOLOGI 1 august 1997 Tid: kl

NORGES TEKNISK-NATURVITENSKAPELIG UNIVERSITET Side 1 av 5 INSTITUTT FOR FYSIKK. EKSAMEN I FAG CELLEBIOLOGI 1 august 1997 Tid: kl NORGES TEKNISK-NATURVITENSKAPELIG UNIVERSITET Side 1 av 5 INSTITUTT FOR FYSIKK Faglig kontakt under eksamen: Navn: Professor Tore Lindmo Tlf.:93432 EKSAMEN I FAG 74618 CELLEBIOLOGI 1 august 1997 Tid: kl

Detaljer

FLERVALGSOPPGAVER BIOTEKNOLOGI

FLERVALGSOPPGAVER BIOTEKNOLOGI FLERVALGSOPPGAVER BIOTEKNOLOGI FLERVALGSOPPGAVER FRA EKSAMEN I BIOLOGI 2 V2008 - V2011 Disse flervalgsoppgavene er hentet fra eksamen i Biologi 2 del 1. Det er fire (eller fem) svaralternativer i hver

Detaljer

Cellesyklus. Medisin stadium IA, 17. september 2012

Cellesyklus. Medisin stadium IA, 17. september 2012 Cellesyklus Medisin stadium IA, 17. september 2012 Trude Helen Flo Cellesyklus: En oversikt Definisjoner De ulike fasene av cellesyklus Regulering av cellesyklus Kort om apoptose Kort om stamceller Cellesyklus:

Detaljer

Molekylære mekanismer ved Alzheimers sykdom (AD)

Molekylære mekanismer ved Alzheimers sykdom (AD) Medisin stadium 1C, Geir Slupphaug, IKM Molekylære mekanismer ved Alzheimers sykdom (AD) De underliggende molekylære årsakene til AD er fremdeles mangelfullt kartlagt, men det synes nå klart at AD tilhører

Detaljer

Hva er en vaksine? Hanne Nøkleby, Nasjonalt folkehelseinstitutt

Hva er en vaksine? Hanne Nøkleby, Nasjonalt folkehelseinstitutt Hva er en vaksine? Hanne Nøkleby, Nasjonalt folkehelseinstitutt Utgangspunktet Mange infeksjonssykdommer gir langvarig / livslang immunitet Vaksinering har som mål å få kroppen til å utvikle samme immunitet

Detaljer

Kromosomer, gener og DNA

Kromosomer, gener og DNA Kromosomer, gener og DNA Hva er det, og hvordan undersøker vi det Olaug Kristin Rødningen Dr.scient, overingeniør Avdeling for medisinsk genetikk, OUS Et menneske består av ulike organsystem Organsystemene

Detaljer

Uke 16 (nb, spm. fra uke 16 og uke 17 overlapper ofte)

Uke 16 (nb, spm. fra uke 16 og uke 17 overlapper ofte) Uke 16 (nb, spm. fra uke 16 og uke 17 overlapper ofte) Høst 07 konte 28. Forklar begrepene celledeling og cellevekst, og sett begrepene i sammenheng med hyperplasi og hypertrofi. Celledeling vil si økning

Detaljer

Nytt fra Norsk Bryst Cancer Gruppe (NBCG) Lars A. Akslen, Jan Baak, Torill Sauer, Per Bøhler, Peter Blom, Anna Bofin (avtroppende) og Elin Mortensen

Nytt fra Norsk Bryst Cancer Gruppe (NBCG) Lars A. Akslen, Jan Baak, Torill Sauer, Per Bøhler, Peter Blom, Anna Bofin (avtroppende) og Elin Mortensen Nytt fra Norsk Bryst Cancer Gruppe (NBCG) Lars A. Akslen, Jan Baak, Torill Sauer, Per Bøhler, Peter Blom, Anna Bofin (avtroppende) og Elin Mortensen TNM fra UICC og AJCC forekommer nå i ny utgave (VIIth

Detaljer

NORGES TEKNISK-NATURVITENSKAPELIGE UNIVERSITET INSTITUTT FOR FYSIKK EKSAMEN I EMNE SIF4070 CELLEBIOLOGI

NORGES TEKNISK-NATURVITENSKAPELIGE UNIVERSITET INSTITUTT FOR FYSIKK EKSAMEN I EMNE SIF4070 CELLEBIOLOGI Side 1 av 6 NORGES TEKNISK-NATURVITENSKAPELIGE UNIVERSITET INSTITUTT FOR FYSIKK EKSAMEN I EMNE SIF4070 CELLEBIOLOGI Faglig kontakt under eksamen: professor Catharina Davies Tel.73593688 Eksamensdato: 9.

Detaljer

Hva viser genanalyser av muskulatur hos laks med mørke flekker. Aleksei Krasnov, Hooman Moghadam Nofima, Ås

Hva viser genanalyser av muskulatur hos laks med mørke flekker. Aleksei Krasnov, Hooman Moghadam Nofima, Ås Hva viser genanalyser av muskulatur hos laks med mørke flekker Aleksei Krasnov, Hooman Moghadam Nofima, Ås Spørsmål Har mørke flekker lik eller ulik profil? Vevsskade og nydannelse av vev? Type betennelse?

Detaljer

Examination paper for Bi2014 Molecular Biology

Examination paper for Bi2014 Molecular Biology Department of Biology Examination paper for Bi2014 Molecular Biology Academic contact during examination: Professor Atle M. Bones Phone: 91897237 (73598692) Examination date/eksamensdag: 7. December 2016

Detaljer

Klinisk molekylærmedisin (4): Indirekte diagnostikk ved koblingsanalyser

Klinisk molekylærmedisin (4): Indirekte diagnostikk ved koblingsanalyser PEDENDO_SISTE_slutt.qxd 18.12.2003 21:34 Side 32 Pediatrisk Endokrinologi 2003;17: 34-38 Klinisk molekylærmedisin (4): Indirekte diagnostikk ved koblingsanalyser Pål Rasmus Njølstad 1,2,3,Jørn V. Sagen

Detaljer

MOLEKYLÆRBIOLOGISK DAG

MOLEKYLÆRBIOLOGISK DAG MOLEKYLÆRBIOLOGISK DAG Velkommen til Molekylærbiologisk institutt, Universitetet i Bergen 5. mars 2015 Forsidebilde (fotograf: Marc Niere) Dyrkede celler som vokser og deler seg i det uendelige er et nyttig

Detaljer

Kap. 20 Mikrobiell vekstkontroll

Kap. 20 Mikrobiell vekstkontroll Kap. 20 Mikrobiell vekstkontroll Fokuset er her rettet mot reagenser og metoder som anvendes for vekstkontroll av mikrober utenfor kroppen Et utvalg av stoffert benyttes i det daglige liv: såper/vaskemidler

Detaljer

Institutt for biologi Faglig kontaktperson under eksamen: Berit Johansen, 98691. EKSAMEN I: BI1001 Celle- og molekylærbiologi BOKMÅL

Institutt for biologi Faglig kontaktperson under eksamen: Berit Johansen, 98691. EKSAMEN I: BI1001 Celle- og molekylærbiologi BOKMÅL Side 1 av 5 Norges teknisknaturvitenskapelige universitet Fakultet for naturvitenskap og teknologi Institutt for biologi Faglig kontaktperson under eksamen: Berit Johansen, 98691 EKSAMEN I: BI1001 Celle-

Detaljer

NORGES TEKNISK NATURVITENSKAPELIGE UNIVERSITETET

NORGES TEKNISK NATURVITENSKAPELIGE UNIVERSITETET NORGES TEKNISK NATURVITENSKAPELIGE UNIVERSITETET Side 1 av 7 FAKULTET FOR NATURVITENSKAP OG TEKNOLOGI Institutt for biologi Faglig kontaktperson under eksamen: Anna Kusnierczyk EKSAMEN I: BI2015 DATO:

Detaljer

Kap. 30 INDUSTRIELL MIKROBIOLOGI

Kap. 30 INDUSTRIELL MIKROBIOLOGI Kap. 30 INDUSTRIELL MIKROBIOLOGI Mikroorganismer kan brukes kommersielt til å produsere/omdanne et bredt utvalg av stoffer i stor skala: alkoholholdige varer (øl, vin mm.) organiske kjemikalier (f.eks.

Detaljer

Fosfolipaser, identifikasjon av intracellulære signaliseringsdomener og integrering av multiple signal

Fosfolipaser, identifikasjon av intracellulære signaliseringsdomener og integrering av multiple signal Fosfolipaser, identifikasjon av intracellulære signaliseringsdomener og integrering av multiple signal! Introduksjon! Intra/inter-cellulære lipid sek. budbringere! Fosfolipase A2! Fosfolipase C og D! Sfingomyelinase!

Detaljer

UNIVERSITETET I OSLO

UNIVERSITETET I OSLO UNIVERSITETET I OSLO Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet Eksamen i MBV 1030 Generell biokjemi Eksamensdag: Mandag 6. desember 2004 Tid for eksamen: kl. 09.00 12.00 Oppgavesettet er på 9 sider Vedlegg:

Detaljer

PATENTKRAV. og en første lett kjede og en andre lett kjede, hvor første og andre lette kjeder er forskjellige.

PATENTKRAV. og en første lett kjede og en andre lett kjede, hvor første og andre lette kjeder er forskjellige. 1 PATENTKRAV 1. Isolert monoklonalt antistoff som bærer en forskjellig spesifisitet i hvert kombinasjonssete og som består av to kopier av et enkelt tung kjede polypeptid og en første lett kjede og en

Detaljer

idet, en eller flere innskuddshendelser anvender den setespesifikke rekombinasjonen,

idet, en eller flere innskuddshendelser anvender den setespesifikke rekombinasjonen, 1 Patentkrav 1. Fremgangsmåte for å produsere en gnager med evne til å produsere et repertoar av kimære antistoffer eller tunge antistoffkjeder, idet fremgangsmåten omfatter: innsetting inn i et gnagercellegenom;

Detaljer

Kan triste mus hjelpe i behandlingen av Huntington sykdom? Depresjon ved HS

Kan triste mus hjelpe i behandlingen av Huntington sykdom? Depresjon ved HS Forskningsnyheter om Huntingtons sykdom. I et lettfattelig språk. Skrevet av forskere. Til det globale HS-fellesskapet. Kan triste mus hjelpe i behandlingen av Huntington sykdom? Hva kan vi lære om depresjonssymptomer

Detaljer

Mennesket og mikrobene. Elling Ulvestad Mikrobiologisk avdeling, Haukeland Universitetssykehus Klinisk institutt 2, Universitetet i Bergen

Mennesket og mikrobene. Elling Ulvestad Mikrobiologisk avdeling, Haukeland Universitetssykehus Klinisk institutt 2, Universitetet i Bergen Mennesket og mikrobene Elling Ulvestad Mikrobiologisk avdeling, Haukeland Universitetssykehus Klinisk institutt 2, Universitetet i Bergen Bakteppe Hvordan handle slik situasjonen krever av oss? Hvordan

Detaljer

BI 212- Protein Sorting - Kap. 17 Syntese og mål for mitokondrie- og kloroplast-proteiner (forts.)

BI 212- Protein Sorting - Kap. 17 Syntese og mål for mitokondrie- og kloroplast-proteiner (forts.) Syntese og mål for mitokondrie- og kloroplast-proteiner (forts.) Veiene for opptak fra cytosol av kloroplast-proteiner Opptak av proteiner fra cytosol til kloroplaster ligner mye på mitokondrie-importen

Detaljer

Eksamensoppgave i PSY3111 Individuell utvikling, gener, nervesystem og atferd

Eksamensoppgave i PSY3111 Individuell utvikling, gener, nervesystem og atferd Psykologisk institutt Eksamensoppgave i PSY3111 Individuell utvikling, gener, nervesystem og atferd Faglig kontakt under eksamen: Dawn Behne Tlf.: Psykologisk institutt 73 59 19 60 Eksamensdato: 18.12.2014

Detaljer

Hfr-stammer Kartlegging ved avbrutt konjugasjon (time of entry)

Hfr-stammer Kartlegging ved avbrutt konjugasjon (time of entry) BAKTERIE OG FAG GENETIKK Man studerer ofte E. coli fordi den inneholder få gener (4700 kb)sammenlihgnet med menneskets ca 6 mill kb, har kort generasjonstid (20 min) og er hele livssyklusen i haploid tilstand.

Detaljer

2. Polypeptid ifølge krav 1, hvor polypeptidet utløser en beskyttende immunrespons hos en pattedyrvert mot stammer av C.difficile.

2. Polypeptid ifølge krav 1, hvor polypeptidet utløser en beskyttende immunrespons hos en pattedyrvert mot stammer av C.difficile. 1 Patentkrav 1 1. Polypeptid som omfatter et første fragment og et andre fragment, hvor (i) det første fragmentet er et toksin A repeterende domenefragment; (ii) det andre fragmentet er et toksin B repeterende

Detaljer

Nytt innen kreftforskning. Marianne Frøyland, PhD, rådgiver i Kreftforeningen

Nytt innen kreftforskning. Marianne Frøyland, PhD, rådgiver i Kreftforeningen Nytt innen kreftforskning Marianne Frøyland, PhD, rådgiver i Kreftforeningen Sagdalen Rotary Klubb, 3. februar 2010 Kreftforeningens visjon og mål Sammen skaper vi håp Bidra til at flere kan unngå å få

Detaljer

Avhengighet og gener - et evolusjonært perspektiv

Avhengighet og gener - et evolusjonært perspektiv Avhengighet og gener - et evolusjonært perspektiv Dag O. Hessen University of Oslo, Dept. Biology Center of Ecological and Evolutionary Synthesis (CEES) Det sentrale spørsmål Er vår adferd og preferanser

Detaljer

Status i forskning: Demens og arvelighet. Arvid Rongve Psykiatrisk Klinikk Helse Fonna

Status i forskning: Demens og arvelighet. Arvid Rongve Psykiatrisk Klinikk Helse Fonna Status i forskning: Demens og arvelighet Arvid Rongve Psykiatrisk Klinikk Helse Fonna Arvelighet og genetiske metoder Alzheimers sykdom og arvelighet Hva kan vi lære av de nye genene? Betydning for behandling

Detaljer

Introduksjon til Biokjemi. Ingar Leiros, Institutt for Kjemi, UiT

Introduksjon til Biokjemi. Ingar Leiros, Institutt for Kjemi, UiT Introduksjon til Biokjemi Ingar Leiros, Institutt for Kjemi, UiT Biokjemi Biokjemi (Wikipedia): -Studien av de kjemiske prosesser i levende organismer, eller sagt på en annen måte; det molekylære grunnlaget

Detaljer

Idrett og energiomsetning

Idrett og energiomsetning 1 Medisin stadium IA, Tonje S. Steigedal 2 ATP er den eneste forbindelsen som kan drive kontraksjon av musklene. ATPnivået i muskelcellene er imidlertid begrenset, og må etterfylles kontinuerlig. Ved ulike

Detaljer

Molekylærbiologi: Nøkkelen til alle levende organismer

Molekylærbiologi: Nøkkelen til alle levende organismer Molekylærbiologi: Nøkkelen til alle levende organismer Svein-Ole Mikalsen Náttúruvísindadeildin Megindeildin fyri náttúru- og heilsuvísindi Fróðskaparsetur Føroya Botanikk Zoologi Genetikk Mikrobiologi

Detaljer

EKSAMENSOPPGAVE I BI1001 CELLE- OG MOLEKYLÆRBIOLOGI

EKSAMENSOPPGAVE I BI1001 CELLE- OG MOLEKYLÆRBIOLOGI Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet Institutt for biologi EKSAMENSOPPGAVE I BI1001 CELLE- OG MOLEKYLÆRBIOLOGI Faglig kontakt under eksamen: Berit Johansen Tlf.: 91897000 Eksamensdato: 19. mai

Detaljer

T celle aktivering og HLA Trond S. S. Halstensen

T celle aktivering og HLA Trond S. S. Halstensen T celle aktivering og HLA Trond S. S. Halstensen T-celler og Thymus T cellens identifisering av antigener Human Leukocyt Antigen (HLA) restriksjon, CD4 og CD8 Antigen prosessering: cytosol- og endocytisk

Detaljer

Genfeil i kreftsvulster nøkkelen til en mer persontilpasset behandling?

Genfeil i kreftsvulster nøkkelen til en mer persontilpasset behandling? Genfeil i kreftsvulster nøkkelen til en mer persontilpasset behandling? Hege G. Russnes Forsker ved Avd. For Genetikk, Institutt for Kreftforskning og overlege ved Avd. For Patologi Oslo Universitetssykehus

Detaljer

LEHNINGER PRINCIPLES OF BIOCHEMISTRY

LEHNINGER PRINCIPLES OF BIOCHEMISTRY David L. Nelson and Michael M. Cox LEHNINGER PRINCIPLES OF BIOCHEMISTRY Fifth Edition CHAPTER 19 Oxidative Phosphorylation 2008 W. H. Freeman and Company Cellulær respirasjon: siste trinn Elektronoverføring

Detaljer

'1$YDNVLQHUÃHQÃQ\ÃYDNVLQDVMRQVVWUDWHJLÃ

'1$YDNVLQHUÃHQÃQ\ÃYDNVLQDVMRQVVWUDWHJLÃ '1$YDNVLQHUÃHQÃQ\ÃYDNVLQDVMRQVVWUDWHJLÃ $XGXQÃ1HUODQGÃ 'HWÃHUÃLQJHQÃWYLOÃRPÃDWÃYDNVLQHULQJÃHUÃHQÃDYÃKRYHGJUXQQHQHÃWLOÃDWÃILVNHRSSGUHWWÃ KDUÃYRNVWÃWLOÃHQÃDYÃ1RUJHVÃVW UVWHÃQ ULQJHUÃLÃO SHWÃDYÃGHÃVLVWHÃÃnUHQHÃ7UDVVÃLÃ

Detaljer

CELLETYPER I PATOLOGIEN

CELLETYPER I PATOLOGIEN IDENTIFISERING AV CELLETYPER I PATOLOGIEN Tumorbiologikursus 11.1.10 Ole Didrik ik Lærum Gades Institutt, seksjon for patologi, Universitetet i Bergen Hvordan stiller vi en diagnose Makroskopisk Lysmikroskopisk,

Detaljer