Oppgave: MED1100-3_OPPGAVE2_H16_KONT

Save this PDF as:
 WORD  PNG  TXT  JPG

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Oppgave: MED1100-3_OPPGAVE2_H16_KONT"

Transkript

1 Side 10 av 35 Oppgave: MED1100-3_OPPGAVE2_H16_KONT Del 1: Ola har en arvelig betinget kombinert immundefekt med mangel på både T-celler og B-celler. Ola får derfor gjentatte Hvorfor er Ola beskyttet mot infeksjoner i de første 3 månedene etter fødselen? Transplacentalt overførte T celler fra moren Transplacentalt overførte IgM antistoffer fra moren Transplacentalt overførte IgG antistoffer fra moren Transplacentalt overførte komplementproteiner fra moren Transplacentalt overførte IgG antistoffer fra moren Del 2: Velg de 2 riktigste utsagn om biologiske effektorfunksjoner biologiske effektorfunksjoner er knyttet til Fab regionen av antistoffet biologiske effektorfunksjoner er knyttet til Fc regionen av antistoffet utløsing av biologiske effektor er avhengig av at et antistoff først binder et antigen biologiske effektorfunksjoner øker antistoffets aviditet for antigen biologiske effektorfunksjoner er nødvendig for kimsenterreaksjonen biologiske effektorfunksjoner er knyttet til Fc regionen av antistoffet utløsing av biologiske effektor er avhengig av at et antistoff først binder et antigen Del 3: Velg de 2 riktigste biologiske effektor funksjoner til IgG antistoffer alternativ aktivering av komplement klassisk aktivering av komplement binding til Fc e reseptorer på mastceller binding til Fc e reseptorer på makrofager binding til Fc g reseptorer på makrofager klassisk aktivering av komplement binding til Fc g reseptorer på makrofager

2 Side 11 av 35 Ola blir ammet til han er 7 måneder. Hvorfor beskytter ikke dette ham mot livstruende systemiske infeksjoner? IgG er tilstede i rikelige mengder i brystmelk, men blir ikke absorbert fra Ola s tarm IgM er tilstede i rikelige mengder i brystmelk, men blir ikke absorbert fra Ola s tarm IgA er tilstede i rikelige mengder brystmelk, men blir ikke absorbert fra Ola s tarm IgE er tilstede i rikelige mengder i brystmelk, men blir ikke absorbert fra Ola s tarm IgA er tilstede i rikelige mengder brystmelk, men blir ikke absorbert fra Ola s tarm Spørsmål 3: Transplacentalt overførte IgG antistoffer fra moren vil beskytte Ola mot enkelte sykdommer men ikke alle. Velg de to alternativene du tror det er mest sannsynlig at morens antistoffer vil beskytte ham mot Rubellavirus Zika virus Dengue virus Meslingevirus Rotavirus Rubellavirus Meslingevirus Spørsmål 4: IgG antistoffer binder seg som regel sterkt til antigen. Hva er de to viktigste grunnene til det? IgG har høy affinitet på grunn av bivalens IgG har høy aviditet på grunn av bivalens IgG har høy aviditet da det er en decamer IgG har høy affinitet på grunn av somatisk hypermutasjon IgG har flere potente biologiske effektorfunksjoner IgG har høy aviditet på grunn av bivalens IgG har høy affinitet på grunn av somatisk hypermutasjon Del 4: IgG har høy affinitet på grunn av somatiske hypermutasjoner. Somatiske hypermutasjoner resulterer i Utskiftningsmutasjoner (nonsynonyme mutasjoner) i Fc regionen Stille mutasjoner (synonyme mutasjoner) i V regionene Stille mutasjoner i Fc regionen Utskiftningsmutasjoner i V regionene Utskiftningsmutasjoner i V regionene

3 Side 12 av 35 Somatisk hypermutasjon skjer i kimsentrene. Hvor finner man kimsentrene? I paracortex i lymfeknuter I cortex i lymfeknuter I rød pulpa i milt I medulla i thymus I cortex i lymfeknuter Spørsmål 3: Hvilke celletyper er de dominerende i et kimsenter? CD8+ T celler, B celler, makrofager CD4+ T celler, B celler, nøytrofile granulocytter CD8+ T celler, B celler, follikulær dendrittiske celler CD4+ T celler, B celler, follikulær dendrittiske celler CD4+ T celler, B celler, follikulær dendrittiske celler Spørsmål 4: T celler vil som regel stimuleres av antigen forut for at de inngår i en kimsenterreaksjon. Hvor vil T cellene primært stimuleres? I medulla i thymus I barken i thymus I rød pulpa i milt I paracortex i lymfeknuter I paracortex i lymfeknuter Spørsmål 5: CD4+ T celler gjenkjenner Intakt antigen bundet til MHC(HLA) klasse II molekyler Fragmenter av antigen bundet til MHC(HLA) klasse II molekyler Intakt antigen bundet til MHC(HLA) klasse I molekyler Fragmenter av antigen bundet til MHC(HLA) klasse I molekyler Fragmenter av antigen bundet til MHC(HLA) klasse II molekyler Spørsmål 6: CD8+ T celler gjenkjenner Intakt antigen bundet til MHC(HLA) klasse II molekyler Fragmenter av antigen bundet til MHC(HLA) klasse II molekyler Intakt antigen bundet til MHC(HLA) klasse I molekyler Fragmenter av antigen bundet til MHC(HLA) klasse I molekyler Fragmenter av antigen bundet til MHC(HLA) klasse I molekyler

4 Side 13 av 35 Spørsmål 7: For gjenkjennelse av antigen benytter T celler en T celle reseptor (TCR). Hvilke 2 utsagn om TCR på humane T celler er riktige? består av g og d kjeder består av a og b kjeder har transmembran regioner kan utskilles utrykkes for første gang i medulla i thymus består av a og b kjeder har transmembran regioner Spørsmål 8: T celler i perifere lymfoide organer uttrykker enten en CD4 eller CD8 koreseptor. Hvilket utsagn er riktig? CD4 binder b 2-mikroglobulin CD4 binder MHC klasse I molekyler CD8 binder b 2-mikroglobulin CD8 binder MHC klasse I molekyler CD8 binder MHC klasse I molekyler Del 5: Hvilken form av antigen binder vanligvis B cellens reseptor (BCR)? (Velg de to riktigste svarene) Helt antigen med intakt tredimensjonal struktur Fragmentert antigen Fragmenter av antigen bundet til follikulær dendrittiske celler Konformasjonsdeterminanter Fragmenter av antigen bundet til MHC (HLA) molekyler Sekvensdeterminanter Helt antigen med intakt tredimensjonal struktur Konformasjonsdeterminanter B celler uttrykker ca hundre tusen BCR på celleoverflaten. Hva er den vanligste kombinasjonen av BCR immunglobulinklasser en enkelt B celle i perifere lymfoide organer uttrykker? IgM IgG IgM og IgG IgM og IgD IgM og IgD

5 Side 14 av 35 Del 6: Det er vanligst at en enkelt B celle uttrykker både IgM og IgD. Hvordan kan dette skje? To forskjellige rearrangeringer i Ig H-kjede locus på hvert kromosom Allel eksklusjon Alternativ spleising Isotypeskifte Alternativ spleising Hva er mekanismen for at en B celle uttrykker en BCR med en viss spesifisitet? Stokastisk (tilfeldig) rearrangering av m og d gener Allel eksklusjon Stokastisk rearrangering av V, D og J gener BCR former seg etter strukturen til antigen Stokastisk rearrangering av V, D og J gener Spørsmål 3: B celler i benmarg utvikler seg gjennom flere stadier. Hva er den riktige rekkefølgen? Plasmacelle pre B celle umoden B celle Pro B celle pre B celle umoden B celle Pro B celle pre B celle plasmacelle Pre B celle pro B celle umoden B celle Pro B celle pre B celle umoden B celle Spørsmål 4: På hvilket stadium i utviklingen i benmargen uttrykker en celle i B celle rekken en funksjonell BCR? Plasmacelle Umoden B celle Pro B celle Pre B celle Umoden B celle Del 7: Autoreaktive B celler i benmargen kan ufarliggjøres ved flere mekanismer. Angi de to riktigste.

6 Side 15 av 35 Negativ seleksjon ved induksjon av nekrose Reseptor redigering Negativ seleksjon ved induksjon av apoptose Aktivering av komplement og B celle destruksjon Negativ seleksjon ved induksjon ved pyroptose Reseptor redigering Negativ seleksjon ved induksjon av apoptose Ferdig utviklete B celler forlater benmargen og slår seg ned i perifere lymfoide organer. Hvor vil B celler fortrinnsvis slå seg ned? Medulla i thymus Rød pulpa i milt Cortex i lymfeknute Medulla i lymfeknute Cortex i lymfeknute Del 8: En B celle i cortex i lymfeknuter vil kunne reagere på intakt antigen som drenerer til lymfeknuten via afferente lymfekar Hvilke umiddelbare konsekvenser har binding av antigen til BCR? (Velg de to riktigste alternativene) Komplementaktivering og eliminering av antigen Endocytose av antigen Apoptose av B cellen Signalering av B cellen Kjemotakse av B cellen Endocytose av antigen Signalering av B cellen Del 9: Binding av antigen til BCR fører til signalering av B cellen med det resultat at B cellen vil oppregulere en del overflatemolekyler som gjør den til en bedre antigenpresenterende celle for T celler. Hvilke molekyler oppreguleres? Velg de to riktigste alternativene. CD28 CD86 CTLA4 Fc g reseptorer MHC klasse II molekyler

7 Side 16 av 35 CD86 MHC klasse II molekyler Del 10: Binding av antigen til BCR fører (foruten signalering) til at B cellen endocyterer antigen ved reseptor-mediert endocytose. Dette fører til at antigen delvis fragmenteres. Fragmenter av antigen binder seg til MHC klasse II molekyler og fraktes ut til B cellens overflate hvor komplekser av antigenbiter/mhc II molekyler presenteres for CD4+ T celler. Dette fører til kimsenterreaksjonen. Kimsenterreaksjonen fører igjen til isotypeskifte Isotypeskifte i kimsentrene kan føre til at (velg de to riktigste) k lettkjeder byttes ut med l lettkjeder l lettkjeder byttes ut med k lettkjeder m tungkjeder byttes ut med g tungkjeder m tungkjeder byttes ut med a tungkjeder g tungkjeder byttes ut med m tungkjeder m tungkjeder byttes ut med g tungkjeder m tungkjeder byttes ut med a tungkjeder Kimsenterreaksjonen fører til (velg de to riktigste) Dannelse av langlivete plasmaceller Dannelse av kortlivete plasmaceller Dannelse av hukommelses B celler Dannelse av Th1 celler Dannelse av follikulærdendrittiske celler Dannelse av langlivete plasmaceller Dannelse av hukommelses B celler Del 11: Langlivete plasmaceller slår seg fortrinnsvis ned i Milt Benmarg Lever Forblir i lymfeknuter Benmarg

8 Side 17 av 35 Plasmaceller utskiller store mengder antistoffer. Hvilke organeller er særlig høyt uttrykt i disse cellene? Mitokondrier Glatt endoplasmatisk retikulum Ru endoplasmatisk retikulum Endosomer Ru endoplasmatisk retikulum

Forløp av ikke-adaptiv og adaptiv immunrespons. Mononukleære celler, metylfiolett farging

Forløp av ikke-adaptiv og adaptiv immunrespons. Mononukleære celler, metylfiolett farging Forløp av ikke-adaptiv og adaptiv immunrespons Mononukleære celler, metylfiolett farging 1 Nøytrofile granulocytter Gjenkjennelsesprinsipper medfødt vs. adaptiv immunitet Toll Like Receptors Mikroorganismer

Detaljer

NITO Bioingeniørfaglig Institutt kurs i Immunologi The Edge, Tromsø, 11. februar 2015. Generell Immunologi

NITO Bioingeniørfaglig Institutt kurs i Immunologi The Edge, Tromsø, 11. februar 2015. Generell Immunologi NITO Bioingeniørfaglig Institutt kurs i Immunologi The Edge, Tromsø, 11. februar 2015 Generell Immunologi Tor B Stuge Immunologisk forskningsgruppe, IMB Universitetet i Tromsø Innhold: 1. Immunsystemets

Detaljer

T celle aktivering og HLA Trond S. S. Halstensen

T celle aktivering og HLA Trond S. S. Halstensen T celle aktivering og HLA Trond S. S. Halstensen T-celler og Thymus T cellens identifisering av antigener Human Leukocyt Antigen (HLA) restriksjon, CD4 og CD8 Antigen prosessering: cytosol- og endocytisk

Detaljer

Grunnleggende immunologi

Grunnleggende immunologi Grunnleggende immunologi Anne Storset anne.storset@nmbu.no Institutt for Mattrygghet og infeksjonsbiologi Norges miljø- og biovitenskapelige universitet 1 Sykdom Ervervet immunitet Medfødt immunitet Fysiske

Detaljer

JENS VIKSE Illustrasjoner: PEDER OLAI SKJEFLO HOLMAN

JENS VIKSE Illustrasjoner: PEDER OLAI SKJEFLO HOLMAN JENS VIKSE Illustrasjoner: PEDER OLAI SKJEFLO HOLMAN Dedisert til Maren og resten av min familie. For all støtte og tålmodighet. Copyright 2017 Jens Vikse Første utgave 2017 Illustrert av Peder Olai Skjeflo

Detaljer

4. Antigenpresentasjon til T celler. MHC molekyler.

4. Antigenpresentasjon til T celler. MHC molekyler. Immunologi 3. semester, V2015 4. Antigenpresentasjon til T celler. MHC molekyler. Karl Schenck Institutt for oral biologi TcR og MHC molekyler Noen hovedgrupper T celler som forlater thymus T celler med

Detaljer

Institutt for biologi Faglig kontaktperson(er) under eksamen: Diem Hong Tran mobil tlf. nr Sensurdato: 3 uker fra eksamen + 10 dager

Institutt for biologi Faglig kontaktperson(er) under eksamen: Diem Hong Tran mobil tlf. nr Sensurdato: 3 uker fra eksamen + 10 dager Side 1 av 7 Norges teknisknaturvitenskapelige universitet Fakultet for naturvitenskap og teknologi Institutt for biologi Faglig kontaktperson(er) under eksamen: Diem Hong Tran mobil tlf. nr. 906 30 861

Detaljer

Institutt for biologi Faglig kontaktperson(er) under eksamen: Diem Hong Tran, mobil tlf. nr

Institutt for biologi Faglig kontaktperson(er) under eksamen: Diem Hong Tran, mobil tlf. nr Side 1 av 6 Norges teknisknaturvitenskapelige universitet Fakultet for naturvitenskap og teknologi Institutt for biologi Faglig kontaktperson(er) under eksamen: Diem Hong Tran, mobil tlf. nr. 906 30 861

Detaljer

BIOS 1 Biologi

BIOS 1 Biologi . Figurer kapittel 10: Menneskets immunsystem Figur s. 281 En oversikt over immunsystemet og viktige celletyper.> Immunsystemet Uspesifikt immunforsvar Spesifikt immunforsvar Ytre forsvar: hindrer mikroorganismer

Detaljer

Immunologi 5 Effektormekanismer Trond S. Halstensen

Immunologi 5 Effektormekanismer Trond S. Halstensen Immunologi 5 Effektormekanismer Trond S. Halstensen Aktivering av naive/memory T celler Th1 / Th2 konseptet Regulatoriske mekanismer T-cytotoxiske celler T-celler gjenkjenner lineære peptider presentert

Detaljer

Hva er Immunterapi? Anders Sundan Senter for myelomforskning, NTNU

Hva er Immunterapi? Anders Sundan Senter for myelomforskning, NTNU Hva er Immunterapi? Anders Sundan Senter for myelomforskning, NTNU 1 3 typer immunterapi; Antistoffer som aktiverer immunforsvaret mot kreftcellene. (Anti-CTLA4, -PD1/PD1L) Antistoffer som binder kreftceller

Detaljer

Immunitet hos eldre. Lisbeth Meyer Næss Divisjon for smittevern. Vaksinedagene 2010

Immunitet hos eldre. Lisbeth Meyer Næss Divisjon for smittevern. Vaksinedagene 2010 Immunitet hos eldre Lisbeth Meyer Næss Divisjon for smittevern Vaksinedagene 2010 Andelen eldre i befolkningen øker 14 % av befolkning 12 10 8 6 4 2 2010 2020 2060 0 67-79 80- Alder Antall > 65 år 2010:

Detaljer

Cellebiologiske prosesser som respons på virusinfeksjon

Cellebiologiske prosesser som respons på virusinfeksjon Cellebiologiske prosesser som respons på virusinfeksjon PBM 336 2005 Siri Mjaaland Infeksjoner - immunresponser 1 Figure 2-49 Interferoner Uspesifikk immunitet viral infeksjon stimulerer direkte produksjon

Detaljer

1 FYS3710 Immunologi

1 FYS3710 Immunologi 1 2 Immunsystemet Dette kan best sammenlignes med et allestedsnærværende geriljaforsvar mot fremmede molekyler 3 Definisjoner av begreper. Infeksjon: Invasjon i kroppen av infeksiøse agens. Disse omfatter

Detaljer

Hva er myelomatose? Hva er immunterapi?

Hva er myelomatose? Hva er immunterapi? Hva er myelomatose? Hva er immunterapi? Anders Sundan Senter for myelomforskning KREFTFORENINGEN 1 Kreft er genetiske sykdommer i den forstand at det alltid er genetiske forandringer (mutasjoner) i kreftcellene

Detaljer

INNHOLD 13. SEKSJON I Introduksjon

INNHOLD 13. SEKSJON I Introduksjon INNHOLD 13 SEKSJON I Introduksjon 14 SEKSJON I, INTRODUKSJON KAPITTEL 1 Innledningen til immunologien. En oversikt TEMA Medfødt og ervervet infeksjonsforsvar danner kroppens forsvar mot mikrorganismer.

Detaljer

Flervalgsoppgaver: Immunsystemet

Flervalgsoppgaver: Immunsystemet Flervalgsoppgaver - immunsystemet Hver oppgave har ett riktig svaralternativ. Immunsystemet 1 Vaksinasjon der det tilføres drepte, sykdomsfremkallende virus gir A) passiv, kunstig immunitet B) aktiv kunstig,

Detaljer

KARAKTERISERING AV IgG1 OG IgG3 ANTISTOFFER DANNET ETTER VAKSINERING MED MenBvac

KARAKTERISERING AV IgG1 OG IgG3 ANTISTOFFER DANNET ETTER VAKSINERING MED MenBvac Hovedoppgave i farmakognosi for graden cand. pharm. KARAKTERISERING AV IgG1 OG IgG3 ANTISTOFFER DANNET ETTER VAKSINERING MED MenBvac av Marit Øfsdahl Avdeling for farmasøytisk kjemi Farmasøytisk institutt

Detaljer

Multicolor flowcytometrisk immunfenotyping for B- cellepopulasjoner i blod- og benmargsprøver

Multicolor flowcytometrisk immunfenotyping for B- cellepopulasjoner i blod- og benmargsprøver Multicolor flowcytometrisk immunfenotyping for B- cellepopulasjoner i blod- og benmargsprøver Ingunn Østlie Cellebiologi for medisinsk/teknisk personell Oppgaven levert: Juni 2011 Hovedveileder: Berit

Detaljer

for overlevelse, men med risiko for kreft Fagdagene 10. juni 2010, Bodil Kavli

for overlevelse, men med risiko for kreft Fagdagene 10. juni 2010, Bodil Kavli Ervervet immunitetnødvendig for overlevelse, men med risiko for kreft Fagdagene 10. juni 2010, Bodil Kavli 1 Ervervet (spesifikk) immunitet Celle-mediert immunrespons Løselig immunrespons jenkjenner/ responderer

Detaljer

Grunnleggende kunnskap for vaksineutvikling

Grunnleggende kunnskap for vaksineutvikling Strategisamling FHF Trondheim 1. juni 2001 Grunnleggende kunnskap for vaksineutvikling Siri Mjaaland Veterinærinstituttet / FHI Bakgrunn Virussykdommer stort problem for oppdrettsnæringen Dagens vaksiner

Detaljer

Vaksineprinsipper og immunrespons

Vaksineprinsipper og immunrespons Vaksineprinsipper og immunrespons - Hvordan virker vaksiner på immunforsvaret vårt? Lisbeth Meyer Næss Seniorforsker Divisjon for Smittevern Folkehelseinstituttet Nordisk naturmedisinsk fagkongress 2015

Detaljer

Essayoppgaver termin 1C-1D 2010 Utsatt eksamen. Oppgave 1 (10 poeng) Morfologi Jostein Halgunset

Essayoppgaver termin 1C-1D 2010 Utsatt eksamen. Oppgave 1 (10 poeng) Morfologi Jostein Halgunset Essayoppgaver termin 1C-1D 2010 Utsatt eksamen Morfologi Jostein Halgunset Oppgave 1 (10 poeng) En 52 år gammel kvinne, som to år tidligere var operert for brystkreft med påfølgende cellegiftbehandling,

Detaljer

FLERVALGSOPPGAVER - CELLEBIOLOGI

FLERVALGSOPPGAVER - CELLEBIOLOGI FLERVALGSOPPGAVER - CELLEBIOLOGI Hvert spørsmål har ett riktig svaralternativ. Cellebiologi 1 Hvilken celleorganell er vanlig i både plante- og dyreceller? A) kloroplast B) cellevegg av cellulose C) mitokondrium

Detaljer

Første Tann. Bakterie kolonisering Immunreaksjon? Streptokoccus Mut. Toleranse? IgA mot Str. Mut? IgG beskytter. Ekslusjon og toleranse?

Første Tann. Bakterie kolonisering Immunreaksjon? Streptokoccus Mut. Toleranse? IgA mot Str. Mut? IgG beskytter. Ekslusjon og toleranse? Første Tann Bakterie kolonisering Immunreaksjon? Streptokoccus Mut. Toleranse? IgA mot Str. Mut? IgG beskytter Ekslusjon og toleranse? Naturlig Immunitet Barrierer Hud: Fysisk sterk, Normal bakterie flora,

Detaljer

Bacheloroppgave. BI Bacheloroppgave. Stimulering til proliferasjon av B-lymfocytter in vitro med flowcytometrisk påvisning

Bacheloroppgave. BI Bacheloroppgave. Stimulering til proliferasjon av B-lymfocytter in vitro med flowcytometrisk påvisning Bacheloroppgave BI301305 Bacheloroppgave Stimulering til proliferasjon av B-lymfocytter in vitro med flowcytometrisk påvisning Kandidatnummer: 10002,10010,10017 Totalt antall sider inkludert forsiden:

Detaljer

Nytte av prokalsitonin og nøytrofil CD64 som markør for postoperativ infeksjon

Nytte av prokalsitonin og nøytrofil CD64 som markør for postoperativ infeksjon Nytte av prokalsitonin og nøytrofil CD64 som markør for postoperativ infeksjon Kurs i hematologi 18. 19. mai 2015 KS møtesenter, Oslo Kristin Husby, Spesialbioingeniør Prosjektet er utført ved Tverrfaglig

Detaljer

Skriftlig eksamen MD4020 semester IC/D kull 10

Skriftlig eksamen MD4020 semester IC/D kull 10 NTNU Det medisinske fakultet SENSORVEILEDNING Sensurfrist: 26. juni 2012 Skriftlig eksamen MD4020 semester IC/D kull 10 Tirsdag 5. juni 2012 Kl. 09.00 15.00 (16.00) Oppgavesettet er på sider inklusive

Detaljer

... Proteiner og enzymer. kofaktor. polypeptid

... Proteiner og enzymer. kofaktor. polypeptid 30 Proteiner og enzymer Proteiner er bygd opp av rekker av aminosyrer som er kveilet sammen ved hjelp av bindinger på kryss og tvers, såkalte peptidbindinger. Slike oppkveilete rekker av aminosyrer kaller

Detaljer

Fagplan For Immunologi

Fagplan For Immunologi Fagplan For Immunologi Embetsstudiet i medisin Universitetet i Tromsø Immunologisk avdeling, IMB Anne Husebekk 2006 FAGPLAN FOR IMMUNOLOGI I DEN MEDISINSKE STUDIEPLAN, UNIVERSITETET I TROMSØ 1. Overordnet

Detaljer

Kontinuasjonseksamen/Utsatt prøve, Modul 1, blokk 3 Vår 2015. 1. Forklar begrepene betennelse og infeksjon. Hva er forskjellen?

Kontinuasjonseksamen/Utsatt prøve, Modul 1, blokk 3 Vår 2015. 1. Forklar begrepene betennelse og infeksjon. Hva er forskjellen? Kontinuasjonseksamen/Utsatt prøve, Modul 1, blokk 3 Vår 2015 Onsdag 12. august 2015 kl. 09:00-14:00 Oppgavesettet består av 4 sider Viktige opplysninger: Hjelpemidler: kalkulator av typen Citizen SR-270X

Detaljer

NORGES TEKNISK-NATURVITENSKAPELIGE UNIVERSITET INSTITUTT FOR FYSIKK EKSAMEN I EMNE TFY4260 CELLEBIOLOGI OG CELLULÆR BIOFYSIKK

NORGES TEKNISK-NATURVITENSKAPELIGE UNIVERSITET INSTITUTT FOR FYSIKK EKSAMEN I EMNE TFY4260 CELLEBIOLOGI OG CELLULÆR BIOFYSIKK Side av 1 av5 NORGES TEKNISK-NATURVITENSKAPELIGE UNIVERSITET INSTITUTT FOR FYSIKK EKSAMEN I EMNE TFY4260 CELLEBIOLOGI OG CELLULÆR BIOFYSIKK Faglig kontakt under eksamen: Catharina Davies Tel 73593688 eller

Detaljer

Del I: Hjemme fra barnehagen

Del I: Hjemme fra barnehagen Ordinær eksamen, Modul 1 (MED/OD1100), blokk 3 Vår 2015 Torsdag 18. juni 2015 kl. 09:00-14:00 Oppgavesettet består av 3 sider, og 2 vedlegg. Hjelpemidler: kalkulator av typen Citizen SR-270X Del I: Hjemme

Detaljer

Benmargskreft. Nina Gulbrandsen Avdeling for blodsykdommer Oslo Universitetssykehus

Benmargskreft. Nina Gulbrandsen Avdeling for blodsykdommer Oslo Universitetssykehus Benmargskreft Nina Gulbrandsen Avdeling for blodsykdommer Oslo Universitetssykehus Oversikt Grunnleggende om blod og benmarg Fakta om benmargskreft Behandling Initial behandling Residivbehandling Støttebehandling

Detaljer

Barn påp. reise. 8. sept. 2006 Harald Hauge overlege

Barn påp. reise. 8. sept. 2006 Harald Hauge overlege Barn påp reise 8. sept. 2006 Harald Hauge overlege Risiko for alvorlig infeksjoner hos de minste barnna NORMENN PÅ REISE ÅR 2006 Ca. 1,2 mill. nordmenn dro ut av Norge juli med fly!! 1 av 3 blir syke på

Detaljer

Immunologi 6 Hypersensitivitetsmekanismer Trond S. Halstensen

Immunologi 6 Hypersensitivitetsmekanismer Trond S. Halstensen Immunologi 6 Hypersensitivitetsmekanismer Trond S. Halstensen Repetisjon av antigenpresentasjon og effektormekanismer Type I-V immunreaksjoner T-celler gjenkjenner lineære peptider presentert i HLA (Human

Detaljer

SENSORVEILEDNING FOR ICD-MD4020 VÅREN JUNI

SENSORVEILEDNING FOR ICD-MD4020 VÅREN JUNI SENSORVEILEDNING FOR ICD-MD4020 VÅREN 2013-4. JUNI Oppgave 1 a) - Prolaktin, ACTH, FSH, LH, veksthormon (GH), TSH produseres i forlappen. - Hovedfunksjoner: ACTH stimulerer kortisol (binyrebark), FSH stimulerer

Detaljer

A v d eling f or patologi, OUS

A v d eling f or patologi, OUS Primære kutane B-celle lymfomer Hudlymfom kurs 17. mars 2011 Signe Spetalen, A v d eling f or patologi, OUS f agområdet h ematopatologi, M ontebello Disposisjon Kort oversikt over B-celle infiltrater i

Detaljer

BI 212- Protein Sorting - Kap. 17 Syntese og mål for mitokondrie- og kloroplast-proteiner (forts.)

BI 212- Protein Sorting - Kap. 17 Syntese og mål for mitokondrie- og kloroplast-proteiner (forts.) Syntese og mål for mitokondrie- og kloroplast-proteiner (forts.) Veiene for opptak fra cytosol av kloroplast-proteiner Opptak av proteiner fra cytosol til kloroplaster ligner mye på mitokondrie-importen

Detaljer

Blod og Beinmarg. Bruk av oljeimmersjon. Legg preparatet på objektbordet Legg en LITEN oljedråpe på dekkglasse.

Blod og Beinmarg. Bruk av oljeimmersjon. Legg preparatet på objektbordet Legg en LITEN oljedråpe på dekkglasse. Blod og Beinmarg Michael Daws Bruk av oljeimmersjon Legg preparatet på objektbordet Legg en LITEN oljedråpe på dekkglasse 1 Bruk av oljeimmersjon Still inn med x100-linsen. NB: Bruk ingen andre linser

Detaljer

Kapittel 16 Utvikling: differensielt genuttrykk

Kapittel 16 Utvikling: differensielt genuttrykk Kapittel 16 Utvikling: differensielt genuttrykk 1. Utvikling 2. Differensielt genuttrykks rolle i celledifferensiering 3. Polaritets rolle i cellebestemmelse 4. Embryonisk induksjon i cellebestemmelse

Detaljer

'1$YDNVLQHUÃHQÃQ\ÃYDNVLQDVMRQVVWUDWHJLÃ

'1$YDNVLQHUÃHQÃQ\ÃYDNVLQDVMRQVVWUDWHJLÃ '1$YDNVLQHUÃHQÃQ\ÃYDNVLQDVMRQVVWUDWHJLÃ $XGXQÃ1HUODQGÃ 'HWÃHUÃLQJHQÃWYLOÃRPÃDWÃYDNVLQHULQJÃHUÃHQÃDYÃKRYHGJUXQQHQHÃWLOÃDWÃILVNHRSSGUHWWÃ KDUÃYRNVWÃWLOÃHQÃDYÃ1RUJHVÃVW UVWHÃQ ULQJHUÃLÃO SHWÃDYÃGHÃVLVWHÃÃnUHQHÃ7UDVVÃLÃ

Detaljer

Diagnostikk og oppfølging av cøliakipasienter klinikers og patologs perspektiv

Diagnostikk og oppfølging av cøliakipasienter klinikers og patologs perspektiv Diagnostikk og oppfølging av cøliakipasienter klinikers og patologs perspektiv Knut E. A. Lundin, Medisinsk klinikk Inger Nina Farstad, Patologiklinikken Hva er cøliaki? Normal proksimal tynntarm (Marsh

Detaljer

Tema Vaksinasjon. www.tidsskriftet.no/tema

Tema Vaksinasjon. www.tidsskriftet.no/tema I Tidsskriftet nr. 19 22/2006 publiseres flere artikler om vaksinasjon. Artiklene er redigert av Preben Aavitsland og Petter Gjersvik. Bildet illustrerer sentrale celler ved slimhinneimmunitet: Dendrittiske

Detaljer

Stamceller og blodcelledannelse

Stamceller og blodcelledannelse Stamceller og blodcelledannelse Haakon Breien Benestad Avd. Fysiologi, IMB, UiO h.b.benestad@medisin.uio.no Dagens første tema Blodcelledannelse fra stamceller Noen reguleringsmekanismer for blodcelledannelsen

Detaljer

Auto/alloadsorbering. Linda Skordal Stavanger universitetssykehus Avdeling for immunologi og transfusjonsmedisin Nasjonal blodbankkonferanse 2018

Auto/alloadsorbering. Linda Skordal Stavanger universitetssykehus Avdeling for immunologi og transfusjonsmedisin Nasjonal blodbankkonferanse 2018 Auto/alloadsorbering Linda Skordal Stavanger universitetssykehus Avdeling for immunologi og transfusjonsmedisin Nasjonal blodbankkonferanse 2018 Disposisjon Autoantistoff av varmetypen PEG adsorbering

Detaljer

Bachelorutdanning i sykepleie. Nasjonal eksamen i Anatomi, fysiologi og biokjemi. 20. april Bokmål

Bachelorutdanning i sykepleie. Nasjonal eksamen i Anatomi, fysiologi og biokjemi. 20. april Bokmål Bachelorutdanning i sykepleie Nasjonal eksamen i Anatomi, fysiologi og biokjemi 20. april 2017 Bokmål Eksamenstid 4 timer Kl. 9.00 13.00 Ingen hjelpemidler tillatt Antall sider inkludert denne: 14 Klargjøring

Detaljer

Sammenligningen mellom Arabidopsis thaliana genomet og de kjente genomene fra cyanobakterier, gjær, bananflue og nematode, viser bl. a.

Sammenligningen mellom Arabidopsis thaliana genomet og de kjente genomene fra cyanobakterier, gjær, bananflue og nematode, viser bl. a. Sammenligningen mellom Arabidopsis thaliana genomet og de kjente genomene fra cyanobakterier, gjær, bananflue og nematode, viser bl. a. Antall gener som er involvert i cellulær kommunikasjon og signaloverføring

Detaljer

KROPPENS FORSVARSMEKANISMER

KROPPENS FORSVARSMEKANISMER KROPPENS FORSVARSMEKANISMER Immunitet = fri for, uberørt av Immunologi Immunsystemet Uspesifikke forsvarsmekanismer Ytre- og indre forsvarslinje Spesifikke forsvarsmekanismer Cellulære forsvar (T-celler)

Detaljer

Forelesninger i BI Cellebiologi. Denaturering og renaturering. Figure 3-13

Forelesninger i BI Cellebiologi. Denaturering og renaturering. Figure 3-13 Figure 3.9 Denaturering og renaturering Figure 3-13 Denaturering og renaturering Figure 3-14 Viser tre trinn i refolding av et protein som har vært denaturert. Molten globule -formen er en intermediær

Detaljer

Antistoffsvikt En gruppe primære immunsviktsykdommer

Antistoffsvikt En gruppe primære immunsviktsykdommer Antistoffsvikt En gruppe primære immunsviktsykdommer Senter for sjeldne diagnoser www.sjeldnediagnoser.no 2 FORORD Dette er en revidert utgave av veilederen 1 fra 2002. I løpet av de nesten 15 årene som

Detaljer

GMO og samfunnsnytte. GMO-vurderingskriterier PGD og ukjent bærerstatus Norsk vaksineoppfinnelse

GMO og samfunnsnytte. GMO-vurderingskriterier PGD og ukjent bærerstatus Norsk vaksineoppfinnelse Tidsskrift fra Bioteknologinemnda Nr. 4/2009 18. årgang GMO og samfunnsnytte GMO-vurderingskriterier PGD og ukjent bærerstatus Norsk vaksineoppfinnelse Genmodifisert sukkerbete Vi er alle «bønder» Syntetisk

Detaljer

Kreftforskning.no/myklebost. Eva Wessel Pedersen. Cancer Stem Cell Innovation Centre

Kreftforskning.no/myklebost. Eva Wessel Pedersen. Cancer Stem Cell Innovation Centre Stam Celler og Kreft Eva Wessel Pedersen Avdeling for Tumorbiologi,, Radium Hospitalet Cancer Stem Cell Innovation Centre Oversikt Stamceller generelt Hvorfor vi forsker på stamceller Kreft-stamceller

Detaljer

NORGES TEKNISK-NATURVITENSKAPELIG UNIVERSITET Side 1 av 5 INSTITUTT FOR FYSIKK. EKSAMEN I FAG CELLEBIOLOGI 1 august 1997 Tid: kl

NORGES TEKNISK-NATURVITENSKAPELIG UNIVERSITET Side 1 av 5 INSTITUTT FOR FYSIKK. EKSAMEN I FAG CELLEBIOLOGI 1 august 1997 Tid: kl NORGES TEKNISK-NATURVITENSKAPELIG UNIVERSITET Side 1 av 5 INSTITUTT FOR FYSIKK Faglig kontakt under eksamen: Navn: Professor Tore Lindmo Tlf.:93432 EKSAMEN I FAG 74618 CELLEBIOLOGI 1 august 1997 Tid: kl

Detaljer

Oncogenic Mutations Affecting Cell Proliferation

Oncogenic Mutations Affecting Cell Proliferation Oncogenic Mutations Affecting Cell Proliferation Fra RTK til Nucleus (Boka s.1070-74) Normalt kreves et vekst stimulerende signal ( growth factor eks. PDGF, EGF, NGF) for at celler skal gå inn i celledeling,

Detaljer

Oppgave 16.2 fortsetter

Oppgave 16.2 fortsetter Oppgave 16.2 fortsetter Vask av presipiteringsgeler for å fjerne ikke-presipitert protein (bakgrunn): Vask 3 x 15 min + 10 min press i fysiologisk saltvann /evt. over natt + 10 min. press. eretter 1 x

Detaljer

Hovedbestanddelene og viktigste funksjoner (1 poeng, informasjon i parentes er ikke påkrevd for full poengsum):

Hovedbestanddelene og viktigste funksjoner (1 poeng, informasjon i parentes er ikke påkrevd for full poengsum): Oppgave 1 (9 poeng) Immunologi Læringsmål: ID 3.1.1, 3.1.3 Jesper er en gutt på 3 år som blir innlagt for andre gang med lungebetennelse. Ved analyse av en blodprøve oppdages det at serumet til Jesper

Detaljer

Fire typer hypersensitivitet!

Fire typer hypersensitivitet! Hypersensitivity! 1 An inapproriate immunerespons Innocuous antigen Autoantigen Exaggerated/ frustrated Four types I-IV Immediate Antistoffmediated Immuncomplexmediated Delayed Fire typer hypersensitivitet!

Detaljer

EKSAMEN I EMNE SIF4070 CELLEBIOLOGI Mandag 7. mai 2001 Tid: kl Ingen trykte eller håndskrevne hjelpemidler tillatt.

EKSAMEN I EMNE SIF4070 CELLEBIOLOGI Mandag 7. mai 2001 Tid: kl Ingen trykte eller håndskrevne hjelpemidler tillatt. Side av 5 NORGES TEKNISK-NATURVITENSKAPELIGE UNIVERSITET INSTITUTT FOR FYSIKK Faglig kontakt under eksamen: Navn: Bjørn Torger Stokke Tlf: 93434 BOKMÅL EKSAMEN I EMNE SIF4070 CELLEBIOLOGI Mandag 7. mai

Detaljer

Mevalonate Kinase Mangel (MKD) ( Hyper IgD syndrom)

Mevalonate Kinase Mangel (MKD) ( Hyper IgD syndrom) www.printo.it/pediatric-rheumatology/no/intro Mevalonate Kinase Mangel (MKD) ( Hyper IgD syndrom) Versjon av 2016 1. HVA ER MKD 1.1 Hva er det? Mevalonat kinase-mangel er en genetisk sykdom. Det er en

Detaljer

BI 212- Protein Sorting - Kap. 17 Post-translasjonell modifisering og kvalitetskontroll i r-er (Del 17.6)

BI 212- Protein Sorting - Kap. 17 Post-translasjonell modifisering og kvalitetskontroll i r-er (Del 17.6) Før de sekretoriske proteiner transporteres videre fra ER-lumen til sitt endelige bestemmelsessted, blir de modifisert ; Dannelse av disulfid-bindinger Foldinger av proteinet Påleiring og prosessering

Detaljer

Medisin stadium 1A Geir Slupphaug, IKM. Den eukaryote cellen II

Medisin stadium 1A Geir Slupphaug, IKM. Den eukaryote cellen II Medisin stadium 1A Geir Slupphaug, IKM Den eukaryote cellen II Cellens hovedstrukturer og -funksjoner Plasma membran Cellekjernen Lipider proteiner Kjernemembran Nukleoplasma Omslutter cellen Regulerer

Detaljer

Den eukaryote cellen II Animalsk celle. Endoplasmatisk retikulum

Den eukaryote cellen II Animalsk celle. Endoplasmatisk retikulum Medisin stadium 1A Geir Slupphaug, IKM Cellens hovedstrukturer og -funksjoner Den eukaryote cellen II Animalsk celle Plasma membran Cellekjernen Organeller Lipider proteiner Kjernemembran Nukleoplasma

Detaljer

Side 1 av 31 MEDSEM3_H13_KONT. Eksamensbesvarelse. Eksamen: MEDSEM3_H13_KONT

Side 1 av 31 MEDSEM3_H13_KONT. Eksamensbesvarelse. Eksamen: MEDSEM3_H13_KONT Side 1 av 31 Eksamensbesvarelse Eksamen: MEDSEM3_H13_KONT Side 2 av 31 Oppgave: MEDSEM3_OPPGAVE1_H13_KONT Del 1: Sønnen til en 84-årig mann kom over en avisartikkel om en klinisk vellykket uttesting av

Detaljer

HIV / AIDS -infeksjon - behandling

HIV / AIDS -infeksjon - behandling HIV / AIDS -infeksjon - behandling HIV / AIDS 1981 første gang anerkjent som distinkt sykdom Opprinnelig overført fra sjimpanse Viruset kan ha sirkulert fra 1915-1941 Trolig sirkulert blant populasjoner

Detaljer

Alkoholens effekter på immunsystemet

Alkoholens effekter på immunsystemet Alkoholens effekter på immunsystemet NFRAM Jubileumskonferanse i Bodø 12.10.16. Asle Enger, klinikkoverlege Trasoppklinikken Om alkohol og økt infeksjonsrisiko «I praksis hver eneste celle i kroppen kan

Detaljer

Bioteknologi i dag muligheter for fremtiden

Bioteknologi i dag muligheter for fremtiden Bioteknologi i dag muligheter for fremtiden Arvestoff Genetisk materiale, DNA. Baser En del av et nukleotid som betegnes med bokstavene A, C, G og T. Med disse fire bokstavene skriver DNAtrådene sine beskjeder

Detaljer

Eksamen i 3. semester, Kull H04, høstsemesteret 2005. Odontologi- ernæringsfysiologi- og medisinstudiet, Universitetet i Oslo

Eksamen i 3. semester, Kull H04, høstsemesteret 2005. Odontologi- ernæringsfysiologi- og medisinstudiet, Universitetet i Oslo Eksamen i 3. semester, Kull H04, høstsemesteret 2005 Odontologi- ernæringsfysiologi- og medisinstudiet, Universitetet i Oslo Tirsdag 10. januar 2006, kl 0900-1400 Oppgavesettet er på 3 sider (uten sensorveiledning)

Detaljer

Medikamentell Behandling

Medikamentell Behandling www.printo.it/pediatric-rheumatology/no/intro Medikamentell Behandling Versjon av 2016 13. Biologiske legemidler Gjennom bruk av biologiske legemidler har nye behandlingsprinsipper mot revmatisk sykdom

Detaljer

Figurer kap 6: Menneskets immunforsvar Figur s. 156

Figurer kap 6: Menneskets immunforsvar Figur s. 156 Figurer kap 6: Menneskets immunforsvar Figur s. 156 kjemiske forbindelser bakterie røde blodceller fagocytt kapillæråre Huden blir skadet, og mikroorganismer kommer inn i kroppen. Mange fagocytter beveger

Detaljer

Apoptose/Nekrose mekanismer

Apoptose/Nekrose mekanismer Apoptose/Nekrose mekanismer Post-doc Marit W. Anthonsen, DU1-115 marit.w.anthonsen@chembio.ntnu.no OVERSIKT: * Definisjoner apoptose/nekrose * To hovedsignalveier for apoptose * Caspaser (mordere som medierer

Detaljer

Kapittel 20, introduksjon

Kapittel 20, introduksjon Kapittel 20, introduksjon Ekstracellulær signalisering Syntese Frigjøring Transport Forandring av cellulær metabolisme, funksjon, utvikling (trigga av reseptor-signal komplekset) Fjerning av signalet Signalisering

Detaljer

BIOS 2 Biologi

BIOS 2 Biologi . Figurer kapittel 2: Energi Figur s. 48 Solenergi Økosystem CO 2 + 2 O Fotosyntese i kloroplaster Organiske molekyler + O 2 Celleånding i mitokondrier Energi til arbeid Varme rodusentene i økosystemet

Detaljer

VITAMIN D OG RISIKO FOR AKUTTE LUFTVEISINFEKSJONER HOS VOKSNE FRISKE

VITAMIN D OG RISIKO FOR AKUTTE LUFTVEISINFEKSJONER HOS VOKSNE FRISKE VITAMIN D OG RISIKO FOR AKUTTE LUFTVEISINFEKSJONER HOS VOKSNE FRISKE En litteraturstudie Heidi Marie Guterud Aarvelta Prosjektoppgave ved det medisinske fakultetet UNIVERSITETET I OSLO 22.09.2013 Heidi

Detaljer

EKSAMEN I EMNE SIF4070 CELLEBIOLOGI

EKSAMEN I EMNE SIF4070 CELLEBIOLOGI Side 1 av 7 NORGES TEKNISK-NATURVITENSKAPELIGE UNIVERSITET INSTITUTT FOR FYSIKK EKSAMEN I EMNE SIF4070 CELLEBIOLOGI Faglig kontakt under eksamen: professor Catharina Davies Tel 73593688 eller 41666231

Detaljer

Hvor farlig er det å puste inn bioaerosoler?

Hvor farlig er det å puste inn bioaerosoler? Hvor farlig er det å puste inn bioaerosoler? Symptomer og sykdom ved eksponering for bioaerosoler Helse effekter Infeksjon Patogener Toksiske effekter Mykotoksiner Inflammasjon Uspesifikt medfødt immunforsvar

Detaljer

Immunstimulanter for potensiering av torskens naturlige immunsystem

Immunstimulanter for potensiering av torskens naturlige immunsystem Store programmer HAVBRUK - En næring i vekst Faktaark www.forskningsradet.no/havbruk Immunstimulanter for potensiering av torskens naturlige immunsystem Prosjekt: Immunostimulation of Atlantic cod (Gadus

Detaljer

Borreliadiagnostikk ved Mikrobiologisk avdeling SIV. bioingeniør Anne-Berit Pedersen

Borreliadiagnostikk ved Mikrobiologisk avdeling SIV. bioingeniør Anne-Berit Pedersen Borreliadiagnostikk ved Mikrobiologisk avdeling SIV bioingeniør Anne-Berit Pedersen Borreliadiagnostikk - Hva gjøres rutinemessig - Hva gjøres av tilleggstester - Hvilke kriterier legges til grunn når

Detaljer

GENER, genregulering, og genfamilier

GENER, genregulering, og genfamilier GENER, genregulering, og genfamilier 1-A, H-11 Forelesning 21.11.11 Frank Skorpen, Institutt for Laboratoriemedisin, Barne- og Kvinnesykdommer, DMF, NTNU Gener Kromosom, kromatin og DNA Hva er et gen?

Detaljer

Undersøkelse av genekspresjon i tymus korrelert med risikovarianter assosiert med autoimmune sykdommer

Undersøkelse av genekspresjon i tymus korrelert med risikovarianter assosiert med autoimmune sykdommer Undersøkelse av genekspresjon i tymus korrelert med risikovarianter assosiert med autoimmune sykdommer Nimo Hatinoor 2012 Nimo Hatinoor. August 2012 Side 1 Nimo Hatinoor. August 2012 Side 1 Undersøkelse

Detaljer

Immundefekter! Immundefekter: Premisser! Immundefekter er uvanlige Infeksjoner er vanlige UVI, ØNH, ØLI/NLI Barn ØLI 5-7ggr/år (2-3 voksne)

Immundefekter! Immundefekter: Premisser! Immundefekter er uvanlige Infeksjoner er vanlige UVI, ØNH, ØLI/NLI Barn ØLI 5-7ggr/år (2-3 voksne) Immundefekter! Einar K. Kristoffersen Avd for immunologi og transfusjonsmedisin Haukeland Universitetssykehus Immundefekter: Premisser! Immundefekter er uvanlige Infeksjoner er vanlige UVI, ØNH, ØLI/NLI

Detaljer

Immunsystemets dobbeltrolle i kreftutvikling

Immunsystemets dobbeltrolle i kreftutvikling MED-3950 5.-årsoppgaven Profesjonsstudiet i medisin ved Universitetet i Tromsø Immunsystemets dobbeltrolle i kreftutvikling Nora Ness MK-09 97533239, nora.ness4@gmail.com Veileder: Elin Richardsen IMB,

Detaljer

Figurer og tabeller kapittel 13 Immunforsvar, smittespredning og hygiene

Figurer og tabeller kapittel 13 Immunforsvar, smittespredning og hygiene Side 262 Øre med ørevoks Øye med tårer Munn med spytt og slimhinner Slimhinner med normalflora Flimmerhår og slim i luftveier Hud med normalflora Magesyre Slimhinner med normalflora i urinveier og skjede

Detaljer

Besvarelse eksamen i TFY4260 Cellebiologi og cellulær biofysikk 20 mai 2011

Besvarelse eksamen i TFY4260 Cellebiologi og cellulær biofysikk 20 mai 2011 1 Besvarelse eksamen i TFY4260 Cellebiologi og cellulær biofysikk 20 mai 2011 Oppgave 1 a) Membranens overgangstemperatur og fluiditet bestemmes av: - Lengden på karbohydrat-halene av fosfolipidet. Lengre

Detaljer

FLERVALGSOPPGAVER I NATURFAG

FLERVALGSOPPGAVER I NATURFAG FLERVALGSOPPGAVER I NATURFAG BIOLOGI Naturfag biologi 1 Hva er IKKE riktig om nitrogenforbindelser? A) Alle dyr må spise mat som inneholder nitrogenforbindelser. B) Noen dyr kan utnytte N 2 fra luften.

Detaljer

Hvorfor øker forekomsten av allergi og astma?

Hvorfor øker forekomsten av allergi og astma? Hvorfor øker forekomsten av allergi og astma? PER BRANDTZÆG Forekomsten av allergi og astma viste en dramatisk økning i den vestlige verden mot slutten av 1900-tallet (1,2). I tillegg til personlig belastning

Detaljer

(12) Oversettelse av europeisk patentskrift

(12) Oversettelse av europeisk patentskrift (12) Oversettelse av europeisk patentskrift (11) NO/EP 2132230 B1 (19) NO NORGE (1) Int Cl. C07K 16/42 (2006.01) A01K 67/027 (2006.01) A61P 37/06 (2006.01) Patentstyret (21) Oversettelse publisert 2014.09.1

Detaljer

25 år Det norske benmargsgiverregisteret. Torstein Egeland Seksjon for transplantasjonsimmunologi Oslo universitetssykehus Rikshospitalet

25 år Det norske benmargsgiverregisteret. Torstein Egeland Seksjon for transplantasjonsimmunologi Oslo universitetssykehus Rikshospitalet 25 år Det norske benmargsgiverregisteret Torstein Egeland Seksjon for transplantasjonsimmunologi Oslo universitetssykehus Rikshospitalet Samtidig markerer vi 25 millioner benmargsgivere i Bone Marrow Donors

Detaljer

Bakgrunn Kvinner føder barn på et senere tidspunkt i livet enn tidligere Føder færre barn enn tidligere. Alder og fertilitet. Årsaker: Eggkvantitet

Bakgrunn Kvinner føder barn på et senere tidspunkt i livet enn tidligere Føder færre barn enn tidligere. Alder og fertilitet. Årsaker: Eggkvantitet Alder og fertilitet Mette Haug Stensen Senior klinisk embryolog Laboratoriesjef @ Bakgrunn Kvinner føder barn på et senere tidspunkt i livet enn tidligere Føder færre barn enn tidligere 23.05.14 Fakta:

Detaljer

Ved en infeksjon som skal bekjempes av det ervervede forsvaret, spiller antigenpresenterende celler en viktig rolle.

Ved en infeksjon som skal bekjempes av det ervervede forsvaret, spiller antigenpresenterende celler en viktig rolle. Oppgave 1 (10 poeng) Ved en infeksjon som skal bekjempes av det ervervede forsvaret, spiller antigenpresenterende celler en viktig rolle. a. Nevn de viktigste typene antigenpresenterende celler, og angi

Detaljer

Bachelorutdanning i sykepleie. Nasjonal eksamen i Anatomi, fysiologi og biokjemi. 17. desember 2015 Bokmål

Bachelorutdanning i sykepleie. Nasjonal eksamen i Anatomi, fysiologi og biokjemi. 17. desember 2015 Bokmål Bachelorutdanning i sykepleie Nasjonal eksamen i Anatomi, fysiologi og biokjemi 17. desember 2015 Bokmål Eksamenstid 4 timer Kl. 9.00 13.00 Klargjøring av spørreord som brukes i oppgavene: Hva, Hvilke,

Detaljer

VEILEDER: GUSTAV GAUDERNACK

VEILEDER: GUSTAV GAUDERNACK IMMUNSYSTEMETS MEKANISMER RELATERT TIL KREFT OG KREFTVAKSINE, SAMT EN VURDERING AV KREFTVAKSINE I KLINISK UTPRØVING VEILEDER: GUSTAV GAUDERNACK HENNING G. ØKLAND VIKAS K. SARNA KIARASH TAZMINI UNIVERSITETET

Detaljer

SENTER FOR SJELDNE SYKDOMMER OG SYNDROMER Smågruppesenteret VEILEDER. Antistoffsvikt. En gruppe primære immunsviktsykdommer

SENTER FOR SJELDNE SYKDOMMER OG SYNDROMER Smågruppesenteret VEILEDER. Antistoffsvikt. En gruppe primære immunsviktsykdommer SENTER FOR SJELDNE SYKDOMMER OG SYNDROMER Smågruppesenteret Antistoffsvikt VEILEDER En gruppe primære immunsviktsykdommer Utgiver: Senter for sjeldne sykdommer og syndromer Redaktør: Rose Maria Cocozza

Detaljer

Kasus 4. Senter for barne- og svangerskapsrelatert patologi

Kasus 4. Senter for barne- og svangerskapsrelatert patologi Kasus 4 Maternell inflammatorisk respons 3 2 1 Akutt chorioamnionitt Mat. Infl. St. 2, grad 2, føt. Infl St.2, grad 1 Mat. Infl. St. 2, grad 2, føt. Infl St. 3, gr 2 Funicitt Chorioamnionitt med sepsis

Detaljer

Helseeffekter av nanopartikler. Bjørn Hilt Arbeidsmedisinsk avdeling St. Olavs hospital / NTNU www.stolav.no/arbeidsmedisin

Helseeffekter av nanopartikler. Bjørn Hilt Arbeidsmedisinsk avdeling St. Olavs hospital / NTNU www.stolav.no/arbeidsmedisin Helseeffekter av nanopartikler Sikkerhetsdagene, NTNU 1.-2.11.2010 11 2010 Bjørn Hilt Arbeidsmedisinsk avdeling St. Olavs hospital / NTNU www.stolav.no/arbeidsmedisin 1 Forstørrelse: 500.000.000 Nanopartikler

Detaljer

Alkohol: Nevrobiologi og farmakologi Akutte tilstander og helseproblemer ved langvarig bruk Svein Skjøtskift

Alkohol: Nevrobiologi og farmakologi Akutte tilstander og helseproblemer ved langvarig bruk Svein Skjøtskift Alkohol: Nevrobiologi og farmakologi Akutte tilstander og helseproblemer ved langvarig bruk Svein Skjøtskift Overlege, Avd.for rusmedisin Haukeland universitetssjukehus Nevrobiologi Gi en generell nevrobiologisk

Detaljer

Antitrombin i laboratoriet

Antitrombin i laboratoriet Antitrombin i laboratoriet Carola Henriksson, Seksjonsoverlege, hematologiseksjonen, avdeling for medisinsk biokjemi, Oslo Universitetssykehus, Ullevål Hurdalsjøen, 8. juni Oslo Universitetssykehus (OUS)

Detaljer

Global distribuering av HIVinfiserte Ekspanderende epidemi

Global distribuering av HIVinfiserte Ekspanderende epidemi HIV / AIDS - infeksjon - behandling HIV / AIDS 1981 første gang anerkjent som distinkt sykdom Opprinnelig overført fra sjimpanse Viruset kan ha sirkulert fra 1915-1941 Trolig sirkulert blant populasjoner

Detaljer

Bachelorutdanning i sjukepleie. Nasjonal eksamen i Anatomi, fysiologi og biokjemi. 20. april Nynorsk

Bachelorutdanning i sjukepleie. Nasjonal eksamen i Anatomi, fysiologi og biokjemi. 20. april Nynorsk Bachelorutdanning i sjukepleie Nasjonal eksamen i Anatomi, fysiologi og biokjemi 20. april 2017 Nynorsk Eksamenstid 4 timar Kl. 9.00 13.00 Ingen hjelpemiddel tillatne Tal på sider inkludert denne: 14 Klargjering

Detaljer

Urinsyrekrystaller som adjuvans i fiskevaksiner

Urinsyrekrystaller som adjuvans i fiskevaksiner Norges fiskerihøgskole Urinsyrekrystaller som adjuvans i fiskevaksiner Bjarte Langhelle Masteroppgave i fiskehelse (60 stp) Desember 2013 Forord Forord Denne oppgaven ble utført ved Norges fiskerihøgskole,

Detaljer