Kreftforskning.no/myklebost. Eva Wessel Pedersen. Cancer Stem Cell Innovation Centre

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Kreftforskning.no/myklebost. Eva Wessel Pedersen. Cancer Stem Cell Innovation Centre"

Transkript

1 Stam Celler og Kreft Eva Wessel Pedersen Avdeling for Tumorbiologi,, Radium Hospitalet Cancer Stem Cell Innovation Centre

2 Oversikt Stamceller generelt Hvorfor vi forsker på stamceller Kreft-stamceller Sammendrag

3 Cellene i kroppene vårev Menneskekroppen består av diverse organer og vev, som hver består av mange millioner av celler Flesteparten er spesialiserte celler med bestemte oppgaver (f.eks nerveceller, blodceller, hudceller og muskelceller) Spesialiserte celler har begrenset levetid, og nye celler må hele tiden produseres

4 Stamceller De spesialiserte cellene i kroppen produseres av, eller stammer fra stamceller Stamceller er den eneste celletypen som også kan produsere flere stamceller Stamceller kan også kalles mor-celler eller opphavsceller Stamceller er sjeldene celler. I f.eks benmargen utgjør stamcellene 0,01% av det totale antall celler

5 Differensiering Spesialiserte celler Bildet er tatt fra Cappelens nye Biologi lærebok

6 Differensiering Prosessen der celler spesialiseres Hudceller, muskelceller og blodceller er differensierte celler Stamceller er udifferensierte celler

7 To typer stamceller Pluripotente stamceller kan gi opphav til alle celler som finnes i kroppen Multipotente stamceller kan gi opphav til forskjellige celletyper, men kunn innenfor en bestemt nisje

8 Hvor i kroppen finnes stamcellene? Blant annet: Embryonale-stamceller Føtale-stamceller Navlestreng-stamceller Nerve-stamceller Pluripotente stamceller Hematopoetiske-stamceller (benmarg)

9 Oppsummering så langt Millioner av spesialiserte celler dør hvert sekund Stamcellene lager nye celler for å erstatte de døde cellene i kroppen Stamcellene deler seg sjelden, mens forløpercellene deler seg raskt og kan produsere mange spesialiserte celler Uten stamceller dør vi

10 Overlevelses mekanismer Spesialiserte celler får kortere telomerer for hver celledeling Telomerer finnes på enden av hvert kromosom og fungerer som et slags klippekort. Når telomerene blir for korte kan ikke cellen dele seg lenger Stamceller har et enzym, telomerase, som forhindrer forkortningen av telomerene. Stamceller har et slags frikort

11 Overlevelses mekanismer Stamceller har bedre DNAreparasjonssystem Stamceller kan pumpe ut farlige stoffer Stamceller har enzymer som kan ufarliggjøre skadlige stoffer

12 Kontroll mekanismer stamcelle deling etter behov Stamcellene lager mer celler når det er nødvendig, f.eks for å reparere skadet vev Cellene snakker med hverandre og gir beskjed via signalveier Streng kontroll er nødvendig

13 For mye eller for lite stamcelle- deling fører f til sykdom Når stamcellen deler seg for ofte får man sykdommer som kreft Når stamcellen deler seg for sjeldent får man sykdommer som gikt og Parkinson s Balansen er svært viktig

14 Stamceller og forskning Ved å studere stamceller og deres utvikling (differensiering) til spesielle celletyper, kan vi forstå hvordan denne prosessen foregår

15 Stamceller påp laboratoriet Stamceller isoleres fra vev (stamcellene utgjør kunn en liten prosent) Dyrkes i plastflasker med spesielt dyrkningsmedium som egner seg for stamceller Faktorer som forhindrer differensiering og leder til stamcelle-fornyelse er tilsatt Cellene behandles i sterile cellebenker og dyrkes sterilt ved 37ºC

16 Hematopoetiske stamceller Siden 1950-årene har det vært forsket på stamceller som lager blodceller Modellsystem for stamceller Den hematopoetiske-stamcellen sitter på toppen av et familietre av blodceller

17 Benmargstransplantasjon Ved ekstra sterk cellegiftkur drepes ikke bare kreftcellene, men også stamcellene som lager blodceller Pasientens egen benmarg fryses ned før kraftig cellegift gis Pasienten får sin egen benmarg transplantert etter behandlingen, slik at nye blodceller kan lages Første gang utført i 1968 av Donnall Thomas

18 Benmargstransplantasjon Hvis kreften har spredd seg til benmargen må pasienten få benmargstransplantasjon fra en giver Giveren må ha samme vevstype slik at ikke cellene blir avstøtt av pasientens immunforsvar Ca. 75 personer i Norge trenger benmargstransplantasjon hvert år

19 Stam celler og forskning Pluripotente stamceller har potensialet til å brukes som behandling av sykdommer som idag ikke kan kureres (bl.a hjerte- og hjerne-sykdommer)

20 Embryonale stamceller Embryonale-stamceller kan produsere alle cellene i mennesket Disse pluripotente stamcellene kan isoleres i laboratoriet Bildet er tatt fra Cappelens nye Biologi lærebok

21 Etiske hensyn Bruk av embryoer og aborterte foster i forskning er svært omstridt Embryonale stamceller er isolert fra blastocyst, et befruktet egg som har delt seg over 5-6 dager (ordet embryo er missvisende) Pluripotente embryonale stamceller ble først isolert fra mus i 1981, og mennesket 1998 Fra 1. Januar 2008 er det lov å bruke overtallige befruktede egg som stamcellekilde i Norge (Bioteknologiloven)

22 Omprogrammering av spesialiserte celler til stamceller Hvis man kan omprogrammere celler trenger man ikke isolere pluripotente celler fra embryo eller foster Hvilke gener må uttrykkes for at en celle skal være pluripotent? En Japansk gruppe har i 2006 omprogrammert hudceller til pluripotente stamceller ved å uttrykke 4 bestemte gener

23 Sykdommer som eventuellt kan kureres av stamcelle-behandling Stamceller kan i prinsipp regenerere ødelagte vev Man håper å kunne bruke stamceller for behandling av bl.a (Parkinson s og Alzheimer)

24 Kreft-stamceller

25 Kreft-stamceller Ble først oppdaget i 1994 av en gruppe som forsker på leukemi Ligner på mange måter vanlige stam celler Har evnen til å lage nye kreftsvulster bestående av forskjellig celletyper Har stamcelle-liknende overlevelsesmekanismer Utgjør ofte kunn 0,1-1% av cellene i en svulst

26 Differensiert celle Selvfornyelse Mutasjoner Differensiering Normal stam- celle Normal forløper per- celle Kreft-stamcelle Malign forløpercelle Selvfornyelse differensierte kreftceller

27 Dagens kreftbehandling Strålebehandling Cellegift Kirurgisk inngrep Hovedmålet er å redusere størrelsen på svulsten

28 Kreftsvulst Behandling Kreft-stamcelle overlever Tilbakefall Metastase

29 Cellegift fører til selvfornyelse En gruppe som forsker på brystkreft viste nylig at kreft-stamcellene har økt selvfornyelse når de blir utsatt for cellegift Kreftceller fra pasienter som hadde fått cellegift, laget flere og større svulster i mus (xenograft), enn kreftceller fra ubehandlede svulster

30 Kreftstatistikken i Norge ~ mennesker per år får kreftdiagnose ~60% er fremdeles i live 5 år etter at de fikk diagnosen Tallene er hentet fra

31 Fremtidens kreftbehandling I noen tilfeller vil kreft-stamcellen være frøet som gir opphav til svulsten I mange tilfeller vil kreftsvulsten sannsynligvis dø ut dersom kreft-stamcellene drepes Kreftforskningen fokuserer nå på utvikle behandling som dreper kreft-stamcellene Vi må studere kreft-stamcellene på laboratoriet for å forstå hvordan cellene fungerer og hvordan de kan drepes

32 Cellelinjer: kreftceller vokser i dyrkningsmedium i plastskåler i laboratoriet i lengere tid. Dette kaller vi in vitro celledyrkning Xenograft: kreftceller,eller en liten bit av en human svulst settes under huden på en mus. Svulsten vokser i et miljø som bedre ligner mennesket Pasientprøver: celler tas direkte fra svulsten og brukes i eksperimenter

33 Celler dyrket i laboratoriet Celler fra xenograft Celler fra normalt vev Bilder fra Eva Wessel Pedersen

34 Vi kan overføre vitenskapen vi har om vanlige stamceller og bruke for å isolere kreft-stamceller fra svulster

35 Unike Stamcelle-egenskaper egenskaper En spesiell kombinasjon av overflatemolekyler (proteiner) Overlevelses mekanismer: Proteiner i membranen som aktivt pumper ut farlige stoffer Aktive enzymer som bryter ned farlige stoffer i cellen

36 Cellulære overflatemolekyler Hematopoetiske stamceller har et protein som heter CD34 uttrykt på overflaten De spesialiserte (differensierte) blodcellene har ikke samme proteinet uttrykt Man kan bruke antistoffer til å isolere celler med bestemte proteiner på overflaten

37 Isolering ved hjelp av magnetiske kuler Antistoffet kan festes til magnestiske kuler Cellene vi skal isolere bindes spesifikt til antistoffet Vi bruker magnet for å holde på cellene vi ønsker, og vasker bort de andre cellene som ikke har bundet seg

38 Isolering ved hjelp av flow cytometer Antistoffet kan festes til et fargestoff Cellene vi skal isolere bindes til antistoffet Hele cellepopulasjonen kjøres gjennom et flow cytometer der cellene belyses med laserlys Fargestoffet som er bundet til antistoffet vil lyse opp og maskinen kan isolere disse cellene

39 Flow cytometer Flow cytometer gjør det mulig å isolere svært rene populasjoner De fleste metodene vi benytter for å isolere kreft-stamceller involverer bruken av flow cytometer

40 Isolering av stamceller ved hjelp av flow cytometer CD133 er et overflateprotein som finnes på flere typer vanlige stamceller. Forskere har også vist at Kreft-stamceller fra forskjellige krefttyper uttrykker dette overflateproteinet. Vi kan bruke denne metoden for å isolere denne populasjonen av celler, for å forske videre i laboratoriet CD133 0,3% Data fra Eva Wessel Pedersen

41 Kreft-stamceller har aktive membran-pumper Mer enn 40 forskjellige proteiner i membran-pumpe-familien har blitt identifisert Membran-pumpene pumper bl.a. ut cellegift og er en av grunnene til at stamceller og kreft-stamceller bedre overlever behandling I tillegg pumper de ut fargestoffer vi bruker i laboratoriet

42 Kreft-stamceller isoleres ved farge-eksluderings eksluderings assay Kreft-stamceller pumper fargen ut av cellen Fargestoff Flow cytometer Blanding av celle typer Membran-pumpe Bilde fra Eva Wessel Pedersen & Ola Myklebost

43 Kreft-stamceller kan isoleres ved farge-ekskluderings ekskluderings assay Fluoresens Farge + Inhibitor Fluoresens Kunn Farge Fluoresens Fluoresens Data fra Eva Wessel Pedersen

44 Isolerte kreft-stamceller kan brukes i eksperimenter, slik at vi kan finne ut mer om hvordan kreft-stamcellene fungerer Forskningen vil ha biologisk og medisinsk betydning

45 Sammendrag I Stamceller kan produsere både umodne stamceller og forløperceller Stamceller gir opphav til alle spesialiserte celletyper via forløpercellene Denne prosessen kalles differensiering Stamceller kan ha stor medisinsk betydning i fremtiden og det er derfor viktig å forske på stamceller

46 Sammendrag II Kreft-stamceller ligner normale stam celler (selvfornyelse og differensiering) Kreft-stamceller kan gi opphav til nye svulster Nåtidens kreftbehandling dreper ikke kreft-stamcellene Det er viktig å forske på kreft-stamceller slik at vi kan lage nye behandlinger der vi dreper kreft-stamcellene

47 Referanser Kapitell 8.8 Cappelen s nye Biologilærebok Kreft-stamceller Bioteknologinemda: Entrez Pubmed evaped@rr-research.no

Fra laboratorium til pasient - stamcelleforskningens muligheter, utfordringer og perspektiver

Fra laboratorium til pasient - stamcelleforskningens muligheter, utfordringer og perspektiver Fra laboratorium til pasient - stamcelleforskningens muligheter, utfordringer og perspektiver Joel C. Glover Leder, Nasjonalt senter for stamcelleforskning Professor, Institutt for medisinsk basalforskning

Detaljer

Generelle prinsipper ved stamceller, samt muligheter ved ryggmargsskader og hjerneskader

Generelle prinsipper ved stamceller, samt muligheter ved ryggmargsskader og hjerneskader Generelle prinsipper ved stamceller, samt muligheter ved ryggmargsskader og hjerneskader Joel C. Glover Avdeling for fysiologi Ins>tu? for medisinske basalfag Universitetet i Oslo Nasjonalt senter for

Detaljer

Hvor går stamcelleforskningen, og hvordan vil stamceller kunne bli brukt i behandling av pasienter

Hvor går stamcelleforskningen, og hvordan vil stamceller kunne bli brukt i behandling av pasienter Hvor går stamcelleforskningen, og hvordan vil stamceller kunne bli brukt i behandling av pasienter Jan E. Brinchmann Gruppeleder Nasjonalt senter for stamcelleforskning OUS/UiO og Seksjonsleder Ex vivo

Detaljer

Stamceller. Kroppens superceller Muligheter og utfordringer. Elisabeth Gråbøl-Undersrud, PhD, Seniorrådgiver, Bioteknologirådet

Stamceller. Kroppens superceller Muligheter og utfordringer. Elisabeth Gråbøl-Undersrud, PhD, Seniorrådgiver, Bioteknologirådet Stamceller Kroppens superceller Muligheter og utfordringer Elisabeth Gråbøl-Undersrud, PhD, Seniorrådgiver, Bioteknologirådet De første stamcellene dannes rett etter befruktning Flere ulike type stamceller

Detaljer

Genfeil i kreftsvulster nøkkelen til en mer persontilpasset behandling?

Genfeil i kreftsvulster nøkkelen til en mer persontilpasset behandling? Genfeil i kreftsvulster nøkkelen til en mer persontilpasset behandling? Hege G. Russnes Forsker ved Avd. For Genetikk, Institutt for Kreftforskning og overlege ved Avd. For Patologi Oslo Universitetssykehus

Detaljer

Ny kreftvaksine: Viktigheten av å kommersialisere medisinsk forskning

Ny kreftvaksine: Viktigheten av å kommersialisere medisinsk forskning Ny kreftvaksine: Viktigheten av å kommersialisere medisinsk forskning Gustav Gaudernack Immunologisk avdeling Institutt for Kreftforskning Oslo Universitetsykehus-Radiumhospitalet Helse- og omsorgskonferansen

Detaljer

TEKNOMAT ER DET SÅ ENKELT?

TEKNOMAT ER DET SÅ ENKELT? TEKNOMAT ER DET SÅ ENKELT? Tor Lea Gruppe for molekylær cellebiologi Institutt for kjemi, bioteknologi og matvitenskap 2111 2005 Innhold Dagens situasjon Alternativ kjøttproduksjon In vitro- kjøtt/laboratoriekjøtt

Detaljer

Så, hvordan lager man nye nerveceller?

Så, hvordan lager man nye nerveceller? Forskningsnyheter om Huntingtons sykdom. I et lettfattelig språk. Skrevet av forskere. Til det globale HS-fellesskapet. Å omdanne hudceller til hjerneceller: et gjennombrudd innen forskning på Huntingtons

Detaljer

Nytt innen kreftforskning. Marianne Frøyland, PhD, rådgiver i Kreftforeningen

Nytt innen kreftforskning. Marianne Frøyland, PhD, rådgiver i Kreftforeningen Nytt innen kreftforskning Marianne Frøyland, PhD, rådgiver i Kreftforeningen Sagdalen Rotary Klubb, 3. februar 2010 Kreftforeningens visjon og mål Sammen skaper vi håp Bidra til at flere kan unngå å få

Detaljer

Kloning og genforskning ingen vei tilbake.

Kloning og genforskning ingen vei tilbake. Kloning og genforskning ingen vei tilbake. Sammendrag. Innen genforskning og kloning er det mange utfordringer, både tekniske og etiske. Hvordan kloning gjennomføres, hva slags teknikker som blir brukt

Detaljer

Figurer kapittel 8: Bioteknologi Figur s

Figurer kapittel 8: Bioteknologi Figur s 2 Figurer kapittel 8: Bioteknologi Figur s. 236 237 5' 3' 5' 3' DNA-primer 5' 3' DNA bit som skal kopieres Oppvarming 3' 5' 5' DNAprimer tilsettes 3' 3' 5' DNApolymerase Nytt DNA dannes Kopieringen gjentas

Detaljer

LEKSJON 4: BIOTEKNOLOGI HVORDAN VI BRUKER NATURENS EGNE MEKANISMER TIL VÅR FORDEL, OG UTFORDRINGENE SOM FØLGER MED

LEKSJON 4: BIOTEKNOLOGI HVORDAN VI BRUKER NATURENS EGNE MEKANISMER TIL VÅR FORDEL, OG UTFORDRINGENE SOM FØLGER MED LEKSJON 4: BIOTEKNOLOGI HVORDAN VI BRUKER NATURENS EGNE MEKANISMER TIL VÅR FORDEL, OG UTFORDRINGENE SOM FØLGER MED KOMPETANSEMÅL Forklarebegrepene krysning og genmodifisering, og hvordan bioteknologi brukes

Detaljer

Bioteknologi i dag muligheter for fremtiden

Bioteknologi i dag muligheter for fremtiden Bioteknologi i dag muligheter for fremtiden Arvestoff Genetisk materiale, DNA. Baser En del av et nukleotid som betegnes med bokstavene A, C, G og T. Med disse fire bokstavene skriver DNAtrådene sine beskjeder

Detaljer

Grenseløs bioteknologi?

Grenseløs bioteknologi? Grenseløs bioteknologi? Ole Johan Borge, Ph.D. Seniorrådgiver i Bioteknologinemnda Ås, 5. januar 2009 Disposisjon i. Bioteknologinemnda ii. Gentesting iii. Stamceller iv. Fosterdiagnostikk - PGD (preimplantasjonsdiagnostikk)

Detaljer

Strålebiologisk grunnlag for strålevern. Del 1: Akutte, deterministiske effekter på vev og foster

Strålebiologisk grunnlag for strålevern. Del 1: Akutte, deterministiske effekter på vev og foster Strålebiologisk grunnlag for strålevern. Del 1: Akutte, deterministiske effekter på vev og foster Forelesning i FYSKJM4710 Eirik Malinen Deterministiske effekter Celler kan miste sin reproduktive kapasitet

Detaljer

Kosmos SF. Figurer kapittel 8 Den biologiske tidsalderen Figur s. 214 BIOTEKNOLOGI. Næringsmiddelindustri. Landbruk. Akvakultur

Kosmos SF. Figurer kapittel 8 Den biologiske tidsalderen Figur s. 214 BIOTEKNOLOGI. Næringsmiddelindustri. Landbruk. Akvakultur Figurer kapittel 8 Den biologiske tidsalderen Figur s. 214 Proteiner fra olje og gass Bryggerier Meierivirksomhet Næringsmiddelindustri Fiskeavl Akvakultur Genmodifiserte organismer Planteavl Landbruk

Detaljer

Utvikling av kreftvaksiner

Utvikling av kreftvaksiner Utvikling av kreftvaksiner Gustav Gaudernack Dagens Medisin Arena Kreft og prioritering 10.04.13 Section for Immunology Dept. of Cancer Research Oslo University Hospital- Norwegian Radium Hospital Status

Detaljer

Stamceller og blodcelledannelse

Stamceller og blodcelledannelse Stamceller og blodcelledannelse Haakon Breien Benestad Avd. Fysiologi, IMB, UiO h.b.benestad@medisin.uio.no Dagens første tema Blodcelledannelse fra stamceller Noen reguleringsmekanismer for blodcelledannelsen

Detaljer

Jakten på kreftstamceller -muligheter for nye behandlingsmetoder for munnhulekreft Prosjektoppgave for det integrerte masterstudiet i odontologi

Jakten på kreftstamceller -muligheter for nye behandlingsmetoder for munnhulekreft Prosjektoppgave for det integrerte masterstudiet i odontologi Jakten på kreftstamceller -muligheter for nye behandlingsmetoder for munnhulekreft Prosjektoppgave for det integrerte masterstudiet i odontologi v/rebecca Christiansen og Hilde Tolo Veiledere: Anne Christine

Detaljer

Vil du vite mer om prosjektene våre kan du se på nettsiden vår, jfr lenken over.

Vil du vite mer om prosjektene våre kan du se på nettsiden vår, jfr lenken over. Til Postadr: Tumorbiologisk avd, Radiumhospitalet, Rikshospitalet HF, 0027 Oslo Telefon: +47 2278 1779 Telefax: +47-2278 1795 E-post: ola.myklebost@mbv.uio.no Org.nr.: NO 987 399 708 MVA Nettside: kreftforskning.no/myklebost

Detaljer

Uttalelse om søknad om klinisk utprøving av CTL019 genterapi

Uttalelse om søknad om klinisk utprøving av CTL019 genterapi Helsedirektoratet v/seniorrådgiver Rolf Dalseg PB 7000 St. Olavs Plass 0130 Oslo Vår ref.: 2015/113 Dato: 26.11.2015 Uttalelse om søknad om klinisk utprøving av CTL019 genterapi Sammendrag Seksjon for

Detaljer

Skriving i naturfag. Prosjektarbeid i bioteknologi. Oppgaven. Kristian Dyrset

Skriving i naturfag. Prosjektarbeid i bioteknologi. Oppgaven. Kristian Dyrset Skriving i naturfag Kristian Dyrset Prosjektarbeid i bioteknologi Prosjektet ble gjennomført i en Vg1 naturfagklasse på studieforberedende utdanningsprogram våren 2012. Temaet var Bioteknologi. I dette

Detaljer

Hva er myelomatose? Hva er immunterapi?

Hva er myelomatose? Hva er immunterapi? Hva er myelomatose? Hva er immunterapi? Anders Sundan Senter for myelomforskning KREFTFORENINGEN 1 Kreft er genetiske sykdommer i den forstand at det alltid er genetiske forandringer (mutasjoner) i kreftcellene

Detaljer

akutte leukemier Peter Meyer Seksjonsoverlege Avdeling blod og kreftsykdommer Stavanger Universitetssykehus

akutte leukemier Peter Meyer Seksjonsoverlege Avdeling blod og kreftsykdommer Stavanger Universitetssykehus akutte leukemier Peter Meyer Seksjonsoverlege Avdeling blod og kreftsykdommer Stavanger Universitetssykehus akutte leukemier hva er akutt leukemi utredning behandling veien videre akutte leukemier blodkreft

Detaljer

Målrettet behandling

Målrettet behandling Målrettet behandling en del av persontilpasset/skreddersydd behandling Informasjon fra Kreftforeningen Målet med dette faktaarket er å gi en kortfattet og generell informasjon til pasienter og pårørende

Detaljer

Mikroalger til medisin; krefthemmere

Mikroalger til medisin; krefthemmere Mikroalger til medisin; krefthemmere Kari Skjånes og Hanne Skomedal Bioforsk Jord og Miljø og Plantehelse Agenda Hvorfor mikroalger som krefthemmere Kreftutvikling Potensiale Hva kan utvikles Hvordan utvikle

Detaljer

Kapittel 16 Utvikling: differensielt genuttrykk

Kapittel 16 Utvikling: differensielt genuttrykk Kapittel 16 Utvikling: differensielt genuttrykk 1. Utvikling 2. Differensielt genuttrykks rolle i celledifferensiering 3. Polaritets rolle i cellebestemmelse 4. Embryonisk induksjon i cellebestemmelse

Detaljer

Vår ref: 31 06/00001-002 Deres ref: 2005043884-/INR Dato: 24.01.2006

Vår ref: 31 06/00001-002 Deres ref: 2005043884-/INR Dato: 24.01.2006 Helse- og omsorgsdepartementet Pb 8011 Dep 0030 Oslo Vår ref: 31 06/00001-002 Deres ref: 2005043884-/INR Dato: 24.01.2006 Innspill til revisjon av bioteknologiloven egg forskning på befruktede I forbindelse

Detaljer

Forslag til nasjonal metodevurdering

Forslag til nasjonal metodevurdering Forslagsskjema, Versjon 2 17. mars 2014 Forslag til nasjonal metodevurdering Innsendte forslag til nasjonale metodevurderinger vil bli publisert i sin helhet. Dersom forslagsstiller mener det er nødvendig

Detaljer

Metode for å kartlegge DNA-et og båndmønsteret det har. Brukes for å kartlegge slektskap eller identifisere individer innenfor rettsmedisin.

Metode for å kartlegge DNA-et og båndmønsteret det har. Brukes for å kartlegge slektskap eller identifisere individer innenfor rettsmedisin. 8: Den bioteknologiske tidsalderen Figur side 238 Proteiner fra olje og gass Bryggerier Meierivirksomhet Næringsmiddelindustri Fiskeavl Akvakultur Genmodifiserte organismer Planteavl Landbruk Husdyravl

Detaljer

Kosmos SF. Figurer kapittel 8: Den bioteknologiske tidsalderen Figur s. 234 BIOTEKNOLOGI. Næringsmiddelindustri. Landbruk.

Kosmos SF. Figurer kapittel 8: Den bioteknologiske tidsalderen Figur s. 234 BIOTEKNOLOGI. Næringsmiddelindustri. Landbruk. Figurer kapittel 8: Den bioteknologiske tidsalderen Figur s. 234 Proteiner fra olje og gass Bryggerier Meierivirksomhet Næringsmiddelindustri Fiskeavl Akvakultur Genmodifiserte organismer Planteavl Landbruk

Detaljer

Myelomatose. Aymen Bushra0Ahmed.0MD.0PhD Seksjonsoverlege: Hematologisk0seksjon Haukeland0Universitetssykehus. Onsdag

Myelomatose. Aymen Bushra0Ahmed.0MD.0PhD Seksjonsoverlege: Hematologisk0seksjon Haukeland0Universitetssykehus. Onsdag Myelomatose Aymen Bushra0Ahmed.0MD.0PhD Seksjonsoverlege: Hematologisk0seksjon Haukeland0Universitetssykehus Onsdag005.11.18 Hva er kreft og hvorfor/hvordan oppstår kreft? Hva er benmargen Hva er myelomatose

Detaljer

KROPPEN DIN ER FULL AV SPENNENDE MYSTERIER

KROPPEN DIN ER FULL AV SPENNENDE MYSTERIER KROPPEN DIN ER FULL AV SPENNENDE MYSTERIER eg har brukt mye tid på å forsøke å løse noen av kroppens mysterier. Da jeg begynte på doktorskolen fant jeg fort ut at det å lære om den fantastiske kroppen

Detaljer

Preimplantasjonsdiagnostikk PGD Hvorfor, hvordan, hva får vi vite? Arne Sunde

Preimplantasjonsdiagnostikk PGD Hvorfor, hvordan, hva får vi vite? Arne Sunde Preimplantasjonsdiagnostikk PGD Hvorfor, hvordan, hva får vi vite? Arne Sunde Leder, Fertilitetsseksjonen, St. Olavs Hospital HF, Trondheim Professor II, Cellebiologi, NTNU Genetiske tester før fødsel

Detaljer

Nobelprisen i fysiologi og medisin 2012: Å lære celler nye triks

Nobelprisen i fysiologi og medisin 2012: Å lære celler nye triks www.collaslab.com Nobelprisen i fysiologi og medisin 2012: Å lære celler nye triks Professor Philippe Collas University of Oslo Institute of Basic Medical Sciences Stem Cell Epigenetics Laboratory (SCEL)

Detaljer

MOLEKYLÆRBIOLOGISK FAGDAG

MOLEKYLÆRBIOLOGISK FAGDAG MOLEKYLÆRBIOLOGISK FAGDAG Velkommen til Molekylærbiologisk institutt, Universitetet i Bergen 8. mars 2017 Forsidebilde (fotograf: Marc Niere) Dyrkede celler som vokser og deler seg i det uendelige er et

Detaljer

Hva er kreft? Informasjon fra Kreftforeningen

Hva er kreft? Informasjon fra Kreftforeningen Hva er kreft? Informasjon fra Kreftforeningen Målet med dette faktaarket er å gi en kortfattet og generell informasjon til pasienter, pårørende og andre som ønsker informasjon om hva kreft er. Hva er kreft?

Detaljer

Oppgave 2b V1979 Hvor i cellen foregår proteinsyntesen, og hvordan virker DNA og RNA i cellen under proteinsyntesen?

Oppgave 2b V1979 Hvor i cellen foregår proteinsyntesen, og hvordan virker DNA og RNA i cellen under proteinsyntesen? Bi2 «Genetikk» [3B] Målet for opplæringa er at elevane skal kunne gjere greie for transkripsjon og translasjon av gen og forklare korleis regulering av gen kan styre biologiske prosessar. Oppgave 2b V1979

Detaljer

Medikamentell Behandling

Medikamentell Behandling www.printo.it/pediatric-rheumatology/no/intro Medikamentell Behandling Versjon av 2016 13. Biologiske legemidler Gjennom bruk av biologiske legemidler har nye behandlingsprinsipper mot revmatisk sykdom

Detaljer

Vaksine mot kre/ Thea Eline Hetland, lege, PhD student, Avd. For Gynekologisk kre/, Radiumhospitalet

Vaksine mot kre/ Thea Eline Hetland, lege, PhD student, Avd. For Gynekologisk kre/, Radiumhospitalet Vaksine mot kre/ Thea Eline Hetland, lege, PhD student, Avd. For Gynekologisk kre/, Radiumhospitalet ca 200 ulike krebsykdommer Hva er kre/? Mange likehetstrekk Mye som skiller dem fra hverandre Ca 27

Detaljer

Klipp og lim: Genredigering med CRISPR teknologi

Klipp og lim: Genredigering med CRISPR teknologi Klipp og lim: Genredigering med CRISPR teknologi Realfagskonferanse 4. mai 2017 Magnar Bjørås Institutt for kreftforskning og molekylærmedisin, NTNU Klinikk for laboratoriemedisin, Oslo Universitetssykehus

Detaljer

Hva er Immunterapi? Anders Sundan Senter for myelomforskning, NTNU

Hva er Immunterapi? Anders Sundan Senter for myelomforskning, NTNU Hva er Immunterapi? Anders Sundan Senter for myelomforskning, NTNU 1 3 typer immunterapi; Antistoffer som aktiverer immunforsvaret mot kreftcellene. (Anti-CTLA4, -PD1/PD1L) Antistoffer som binder kreftceller

Detaljer

«Immunterapi» Kreftutvikling. Myelomatose. Immunterapi. Anders'Sundan Senter'for'myelomforskning Institutt'for'klinisk'og'molekylær'medisin,'NTNU

«Immunterapi» Kreftutvikling. Myelomatose. Immunterapi. Anders'Sundan Senter'for'myelomforskning Institutt'for'klinisk'og'molekylær'medisin,'NTNU «Immunterapi» Kreftutvikling Myelomatose Immunterapi Anders'Sundan Senter'for'myelomforskning Institutt'for'klinisk'og'molekylær'medisin,'NTNU 1 Kreft er genetiske sykdommer i den forstand at det alltid

Detaljer

Immunsystemet Immunterapien og dens ulike former Kreftsykdommer som behandles Bivirkninger av immunterapi Laboratorieanalyser nå og i fremtiden

Immunsystemet Immunterapien og dens ulike former Kreftsykdommer som behandles Bivirkninger av immunterapi Laboratorieanalyser nå og i fremtiden AGENDA Immunsystemet Immunterapien og dens ulike former Kreftsykdommer som behandles Bivirkninger av immunterapi Laboratorieanalyser nå og i fremtiden 1 IMMUNSYSTEMET Immunsystemet vårt er designet for

Detaljer

www.printo.it/pediatric-rheumatology/no/intro

www.printo.it/pediatric-rheumatology/no/intro www.printo.it/pediatric-rheumatology/no/intro Majeed Versjon av 2016 1. HVA ER MAJEED SYNDROM? 1.1 Hva er det? Majeed syndrom er en sjelden genetisk sykdom. Pasientene har kronisk tilbakevendende multifokal

Detaljer

FORSKNING. Hundeforskning gir. Labradoren Maja (9) har en svulst i brystet. Den kan gi svar som kan redde kvinner fra brystkreft.

FORSKNING. Hundeforskning gir. Labradoren Maja (9) har en svulst i brystet. Den kan gi svar som kan redde kvinner fra brystkreft. Hundeforskning gir Labradoren Maja (9) har en svulst i brystet. Den kan gi svar som kan redde kvinner fra brystkreft. 4 VG Fredag kreftsvar VG Fredag 5 SMERTEFRITT: For at Maja ikke skal våkne og ha et

Detaljer

Stiftelsen KG Jebsen Senter for B-cellekreft

Stiftelsen KG Jebsen Senter for B-cellekreft Stiftelsen KG Jebsen Senter for B-cellekreft Professor Ludvig Munthe Senterleder ludvig@uio.no B cellekreft Lymfekreft (Lymfomer) NHL, HL Blodkreft (Leukemier): B-ALL CLL Benmargskreft (myelomatose) Livstidsrisiko

Detaljer

Hvilke forventninger har vi til vårt nye senter?

Hvilke forventninger har vi til vårt nye senter? Hvilke forventninger har vi til vårt nye senter? CENTRE FOR Universitetet i Oslo Rikshospitalet HF Oppstart: 1. september 2007 CCBs visjon Åforene grunnforskning med pasientrettet forskning til kreftpasientens

Detaljer

FLERE VIL B. FINNER GENFEIL: Professor Anne. 8 8 Lørdag 28. april 2012

FLERE VIL B. FINNER GENFEIL: Professor Anne. 8 8 Lørdag 28. april 2012 8 8 Lørdag 28. april 2012 FLERE VIL B De er blant landets fremste eksperter på kreft. Her forklarer de hvilke gjennombrudd forskningen har hatt de siste årene. Funnene gir forskerne tro på at stadig flere

Detaljer

Kreftregisterets hoveddatabase:

Kreftregisterets hoveddatabase: Kreftregisterets hoveddatabase: kilder, datakvalitet og tilgjengelighet perspektiv fremover Fagdag ved Kreftregisterets 60-årsjubileum 27.9.2012 Bjørn Møller, Avd. leder Registeravdelingen, Kreftregisteret

Detaljer

Periodisk NLRP 12-Forbundet Feber

Periodisk NLRP 12-Forbundet Feber www.printo.it/pediatric-rheumatology/no/intro Periodisk NLRP 12-Forbundet Feber Versjon av 2016 1. HVA ER PERIODISK NLRP 12-FORBUNDET FEBER 1.1 Hva er det? Sykdommen er arvelig. Det endrede genet ansvarlig

Detaljer

GMO og samfunnsnytte. GMO-vurderingskriterier PGD og ukjent bærerstatus Norsk vaksineoppfinnelse

GMO og samfunnsnytte. GMO-vurderingskriterier PGD og ukjent bærerstatus Norsk vaksineoppfinnelse Tidsskrift fra Bioteknologinemnda Nr. 4/2009 18. årgang GMO og samfunnsnytte GMO-vurderingskriterier PGD og ukjent bærerstatus Norsk vaksineoppfinnelse Genmodifisert sukkerbete Vi er alle «bønder» Syntetisk

Detaljer

MOLEKYLÆRBIOLOGISK DAG

MOLEKYLÆRBIOLOGISK DAG MOLEKYLÆRBIOLOGISK DAG Velkommen til Molekylærbiologisk institutt, Universitetet i Bergen 5. mars 2015 Forsidebilde (fotograf: Marc Niere) Dyrkede celler som vokser og deler seg i det uendelige er et nyttig

Detaljer

Naturfag for ungdomstrinnet

Naturfag for ungdomstrinnet Naturfag for ungdomstrinnet Immunforsvaret Illustrasjoner: Ingrid Brennhagen 1 Vi skal lære om bakterier og virus hvordan kroppen forsvarer seg mot skadelige bakterier og virus hva vi kan gjøre for å beskytte

Detaljer

INNHOLD. Forord. Stamceller og kloning - hva, hvor og hvorfor? Hva bør vi gjøre med stamcellene?

INNHOLD. Forord. Stamceller og kloning - hva, hvor og hvorfor? Hva bør vi gjøre med stamcellene? INNHOLD Forord Stamceller og kloning - hva, hvor og hvorfor? Hva bør vi gjøre med stamcellene? Essay: Å lappe mennesker og snekre nye reservedeler! av Tron Øgrim Essay: Om å være den du er av Thorvald

Detaljer

Blau Syndrom/ Juvenil Sarkoidose

Blau Syndrom/ Juvenil Sarkoidose www.printo.it/pediatric-rheumatology/no/intro Blau Syndrom/ Juvenil Sarkoidose Versjon av 2016 1. HVA ER BLAU SYNDROM/ JUVENIL SARKOIDOSE 1.1 Hva er det? Blau syndrom er en genetisk sykdom. Sykdommen gir

Detaljer

INNHOLD. Forord. Stamceller og kloning - hva, hvor og hvorfor? (s. 4) Hva bør vi gjøre med stamcellene? (s. 12)

INNHOLD. Forord. Stamceller og kloning - hva, hvor og hvorfor? (s. 4) Hva bør vi gjøre med stamcellene? (s. 12) INNHOLD Forord Stamceller og kloning - hva, hvor og hvorfor? (s. 4) Hva bør vi gjøre med stamcellene? (s. 12) Essay: Å lappe mennesker og snekre nye reservedeler! av Tron Øgrim (s. 16) Essay: Om å være

Detaljer

Trening øker gjenvinning i celler Natur og miljø

Trening øker gjenvinning i celler Natur og miljø Forskningsnyheter om Huntingtons sykdom. I et lettfattelig språk. Skrevet av forskere. Til det globale HS-fellesskapet. Trening øker gjenvinning i celler Trening øker cellulær gjenvinning hos mus. Er det

Detaljer

Fakta om hiv og aids. Thai/norsk

Fakta om hiv og aids. Thai/norsk Fakta om hiv og aids Thai/norsk Aids er en alvorlig sykdom som siden begynnelsen av 1980-tallet har spredd seg over hele verden. Aids skyldes et virus, hiv, som overføres fra person til person i bestemte

Detaljer

Brystkreft; Hva har molekylærbiologi lært oss?

Brystkreft; Hva har molekylærbiologi lært oss? Brystkreft; Hva har molekylærbiologi lært oss? Anne-Lise Børresen-Dale Seksjon for Genetikk Institutt for Kreftforskning Oslo Unversitets sykehus, Radiumhospitalet NFR Brystkreft er en meget kompleks sykdom

Detaljer

www.printo.it/pediatric-rheumatology/no/intro

www.printo.it/pediatric-rheumatology/no/intro www.printo.it/pediatric-rheumatology/no/intro Lyme Artritt Versjon av 2016 1. HVA ER LYME ARTRITT? 1.1 Hva er det? Lyme artritt er en av sykdommene som skyldes bakterien Borrelia burgdorferi (Lyme borreliose).

Detaljer

PÅ 2 HJUL I SVINGENE: Rullestolkurs på Spinalenheten, Haukeland Universitetssykehus

PÅ 2 HJUL I SVINGENE: Rullestolkurs på Spinalenheten, Haukeland Universitetssykehus patetra TIDSSKRIFT FOR RYGGMARGSSKADDE NR. 1-2006 23. ÅRGANG STAMCELLE-FORSKNING: Vil forskningen bli redningen for oss ryggmargsskadde? PÅ 2 HJUL I SVINGENE: Rullestolkurs på Spinalenheten, Haukeland

Detaljer

www.printo.it/pediatric-rheumatology/no/intro

www.printo.it/pediatric-rheumatology/no/intro www.printo.it/pediatric-rheumatology/no/intro DIRA Versjon av 2016 1. Hva er DIRA 1.1 Hva er det? DIRA er en sjelden genetisk sykdom. Sykdommen gir betennelse i hud og knokler. Andre organer, som eksempelvis

Detaljer

07/02/18. Stamceller og CP: Typisk skadebilde. Cerebral parese. Hva skjer når skaden inntreffer? Hva kan stamceller potensielt brukes :l i;m CP?

07/02/18. Stamceller og CP: Typisk skadebilde. Cerebral parese. Hva skjer når skaden inntreffer? Hva kan stamceller potensielt brukes :l i;m CP? Stamceller og CP: Muligheter, begrensninger, vurdering av tilbud Joel C. Glover Norwegian Center for Stem Cell Research, Oslo University Hospital Laboratory of Neural Development and Optical Recording

Detaljer

Forskning med nanopartikler til bruk innen kreftdiagnose og behandling

Forskning med nanopartikler til bruk innen kreftdiagnose og behandling Nano World Cancer Day 31.1.14 An ETP Nanomedicine event across 13 European Countries Forskning med nanopartikler til bruk innen kreftdiagnose og behandling Et nytt nasjonalt kompetansebyggende prosjekt

Detaljer

Fettstoffer og hjernen

Fettstoffer og hjernen Forskningsnyheter om Huntingtons sykdom. I et lettfattelig språk. Skrevet av forskere. Til det globale HS-fellesskapet. Spesielle 'hjernefett' injeksjoner hjelper HSmus Direkte injeksjoner i hjernen til

Detaljer

BIOS 2 Biologi

BIOS 2 Biologi . BIOS 2 Biologi..... 2..................................... Figurer kapittel 7: Bioteknologi Figur s. 220 Mikroorganisme Virus Bakterier Parasitter Sykdommer Hepatitt og B, Herpes simplex, rabies, hiv

Detaljer

Program for stamcelleforskning

Program for stamcelleforskning Foreløpig programplan Program for stamcelleforskning 2013-2017 Innhold: 1. Sammendrag 2. Bakgrunn 2.1 Strategiske perspektiver 2.2 Faglige perspektiver 3. Mål for programmet a. Hovedmål 4. Prioritering

Detaljer

Viten på lørdag: Kreft og kosthold Kostholdets betydning for kreftpasienter

Viten på lørdag: Kreft og kosthold Kostholdets betydning for kreftpasienter Viten på lørdag: Kreft og kosthold Kostholdets betydning for kreftpasienter Rune Blomhoff Institutt for medisinske basalfag, Universitetet i Oslo, Kreft-, kirurgi- og transplantasjonsklinikken, Oslo Universitetssykehus

Detaljer

Årsrapport 2011 Program for stamcelleforskning/stamceller ( )

Årsrapport 2011 Program for stamcelleforskning/stamceller ( ) Årsrapport 2011 Program for stamcelleforskning/stamceller (2008-2012) Året 2011 Programmet bevilget i 2011 8 mill. kroner til kompetanseoppbygging innenfor området embryonale stamceller og induserte pluripotente

Detaljer

Ny kunnskap for bedre pasientbehandling. Program Stamcelleforskning

Ny kunnskap for bedre pasientbehandling. Program Stamcelleforskning Ny kunnskap for bedre pasientbehandling Program Stamcelleforskning DEL XX / seksjonstittel Program for stamcelleforskning Forskning på stamceller har vært et prioritert satsingsområde siden 2002. Program

Detaljer

Norecopas pris til fremme av de 3 R-ene

Norecopas pris til fremme av de 3 R-ene Norecopas pris til fremme av de 3 R-ene (Replacement, Reduction, Refinement) for 2015 Et diplom og kr. 30 000 Priskomitéen - Lasse A. Skoglund, akademia - Heidi Bugge, forvaltning - Christian Wallace,

Detaljer

Mevalonate Kinase Mangel (MKD) ( Hyper IgD syndrom)

Mevalonate Kinase Mangel (MKD) ( Hyper IgD syndrom) www.printo.it/pediatric-rheumatology/no/intro Mevalonate Kinase Mangel (MKD) ( Hyper IgD syndrom) Versjon av 2016 1. HVA ER MKD 1.1 Hva er det? Mevalonat kinase-mangel er en genetisk sykdom. Det er en

Detaljer

Figurer og tabeller kapittel 7 Kroppens oppbygning og overflate

Figurer og tabeller kapittel 7 Kroppens oppbygning og overflate Side 140 Rød blodcelle Nervecelle Muskelcelle Cellene kan variere mye i form etter den funksjonen de har i kroppen. Side 141 jernemembran ellemembran ellekjerne rvestoff (DNA) itokondrie ndoplasmatisk

Detaljer

Ung kreft Midt-Norge inviterer til Krakowtur 15.-18. september 2016

Ung kreft Midt-Norge inviterer til Krakowtur 15.-18. september 2016 Ung kreft Midt-Norge inviterer til Krakowtur 15.-18. september 2016 Ung Kreft Midt-Norge vil invitere våre medlemmer mellom 18 og 35 år til Krakow-tur 15.-18. september. Dersom du ikke allerede er medlem

Detaljer

Hvilke nye krav stiller den persontilpassede kreftdiagnostikken patologifaget overfor?

Hvilke nye krav stiller den persontilpassede kreftdiagnostikken patologifaget overfor? DMArena: Kreftkonferanse 2014 DM Kreftkonferanse 2014: Det Norske Radiumhospital, 3 April, kl. 13.00-18.00 Hvilke nye krav stiller den persontilpassede kreftdiagnostikken patologifaget overfor? Disclosure:

Detaljer

Naturfag for ungdomstrinnet

Naturfag for ungdomstrinnet Naturfag for ungdomstrinnet Svangerskap og fødsel Illustrasjoner: Ingrid Brennhagen 1 Vi skal lære om hvordan et barn blir til svangerskap fødsel 2 En baby blir til når et egg fra mora og ei sædcelle fra

Detaljer

Juvenil Dermatomyositt

Juvenil Dermatomyositt www.printo.it/pediatric-rheumatology/no/intro Juvenil Dermatomyositt Versjon av 2016 2. DIAGNOSE OG BEHANDLING 2.1 Er sykdommen forskjellig hos barn og voksne? Dermatomyositt hos voksne (DM) kan være sekundært

Detaljer

Tumor Nekrose Faktor Reseptor Assosiert Periodisk Syndrom (TRAPS) eller Familiær Hiberniansk Feber

Tumor Nekrose Faktor Reseptor Assosiert Periodisk Syndrom (TRAPS) eller Familiær Hiberniansk Feber www.printo.it/pediatric-rheumatology/no/intro Tumor Nekrose Faktor Reseptor Assosiert Periodisk Syndrom (TRAPS) eller Familiær Hiberniansk Feber Versjon av 2016 1. HVA ER TRAPS 1.1 Hva er det? TRAPS er

Detaljer

Forespørsel om deltakelse i klinisk studie

Forespørsel om deltakelse i klinisk studie Forespørsel om deltakelse i klinisk studie The Stop-GIST trial; Avslutning av Glivec behandling hos pasienter med begrenset spredning fra GIST som har hatt stabil sykdom i over fem år på Glivec og hvor

Detaljer

Å velge barn med PGD: Hva er etisk akseptabel sortering?

Å velge barn med PGD: Hva er etisk akseptabel sortering? 1 Å velge barn med PGD: Hva er etisk akseptabel sortering? Berge Solberg Institutt for sosialt arbeid og helsevitenskap, NTNU. Bioetisk forskergruppe, www.bioethics.ntnu.no Bioteknologinemnda, www.bion.no

Detaljer

Veterinærmedisin - til nytte for hund og menneske? Martine Lund Ziener Spesialist i hund og kattesykdommer Phd student

Veterinærmedisin - til nytte for hund og menneske? Martine Lund Ziener Spesialist i hund og kattesykdommer Phd student Veterinærmedisin - til nytte for hund og menneske? Martine Lund Ziener Spesialist i hund og kattesykdommer Phd student Hvorfor blir vi syke? Hvorfor blir vi syke? Arv: Gener som gir risiko eller trygghets

Detaljer

Midlertidig genuttrykk i immun-/genterapi

Midlertidig genuttrykk i immun-/genterapi Helse- og omsorgsdepartementet Postboks 8011 Dep 0030 Oslo Vår ref.: 2016/ 53 Deres ref.: Dato: 21.10.2016 Midlertidig genuttrykk i immun-/genterapi Immunterapi er lovende behandling for mange sykdommer.

Detaljer

Hva er kreft? Tonje Strømholm Ass. lege Arbeidsmedisinsk avd.

Hva er kreft? Tonje Strømholm Ass. lege Arbeidsmedisinsk avd. Hva er kreft? Tonje Strømholm Ass. lege Arbeidsmedisinsk avd. Innhold 1) Historisk tilbakeblikk 2) Vår tids forståelse av kreft 3) Kreftutvikling 4) Årsaksforhold 5) Kreft i Norge kreft i verden 6) Strategier

Detaljer

Naturfag for ungdomstrinnet

Naturfag for ungdomstrinnet Naturfag for ungdomstrinnet Arv Illustrasjoner: Ingrid Brennhagen 1 Vi skal lære om arvestoffet, DNA celledeling genetisk variasjon arv 2 DNA Arvestoffet kalles DNA. DNA er kjempestore molekyler som inneholder

Detaljer

Revmatisk Feber og Reaktiv Artritt Etter Streptokokkinfeksjon

Revmatisk Feber og Reaktiv Artritt Etter Streptokokkinfeksjon www.printo.it/pediatric-rheumatology/no/intro Revmatisk Feber og Reaktiv Artritt Etter Streptokokkinfeksjon Versjon av 2016 2. DIAGNOSE OG BEHANDLING 2.1 Hvordan stilles diagnosen? Synlige, kliniske symptomer/tegn

Detaljer

Eggcellen en del av selve moderskapet? En kulturanalyse av eggcellens betydninger I den norske debatten om eggdonasjon Kristin Hestflått, NTNU

Eggcellen en del av selve moderskapet? En kulturanalyse av eggcellens betydninger I den norske debatten om eggdonasjon Kristin Hestflått, NTNU Eggcellen en del av selve moderskapet? En kulturanalyse av eggcellens betydninger I den norske debatten om eggdonasjon Kristin Hestflått, NTNU Empirisk materiale Intervjuer med mennesker som på ulike måte

Detaljer

FLERVALGSOPPGAVER - CELLEBIOLOGI

FLERVALGSOPPGAVER - CELLEBIOLOGI FLERVALGSOPPGAVER - CELLEBIOLOGI Hvert spørsmål har ett riktig svaralternativ. Cellebiologi 1 Hvilken celleorganell er vanlig i både plante- og dyreceller? A) kloroplast B) cellevegg av cellulose C) mitokondrium

Detaljer

Hva kan vi lære av andre land?

Hva kan vi lære av andre land? Hva kan vi lære av andre land? Anne Forus Avdeling bioteknologi og generelle helselover 09.01.2009 Gentesting for brystkreft i andre land 1 Hvorfor er andre lands praksis relevant? de har ikke samme befolkningssammensetning

Detaljer

BIOS 1 Biologi

BIOS 1 Biologi . Figurer kapittel 10: Menneskets immunsystem Figur s. 281 En oversikt over immunsystemet og viktige celletyper.> Immunsystemet Uspesifikt immunforsvar Spesifikt immunforsvar Ytre forsvar: hindrer mikroorganismer

Detaljer

Naturfag for ungdomstrinnet

Naturfag for ungdomstrinnet Naturfag for ungdomstrinnet Seksualitet Illustrasjoner: Ingrid Brennhagen 1 Her kan du lære om pubertet seksualitet seksuelt overførbare sykdommer prevensjon abort 2 Pubertet Puberteten er den perioden

Detaljer

Hva bør pasienten teste selv?

Hva bør pasienten teste selv? Hva bør pasienten teste selv? Steinar Madsen Medisinsk fagdirektør Statens legemiddelverk Optimisme I år 2000 vil de sykdommene som tar livet av flest mennesker slik som hjertesykdom, slag, lungesykdom

Detaljer

Oslo Universitetssykehus

Oslo Universitetssykehus Oslo Universitetssykehus Utgitt av Det norske benmargsgiverregisteret, Immunologisk institutt, Oslo Universitetssykehus www.nordonor.org Beinmarg2010.indd 1 07.12.2010 14:40:49 Er du villig til å gi stamceller?

Detaljer

Programplan Program Stamcelleforskning STAMCELLER

Programplan Program Stamcelleforskning STAMCELLER Programplan 2013 2017 Program Stamcelleforskning STAMCELLER Programplan 2013-2017 Stamcelleforskning - STAMCELLER Norges forskningsråd 2013 Norges forskningsråd Postboks 2700 St. Hanshaugen 0131 OSLO

Detaljer

Gensaksen CRISPR - Når ivlet. Sigrid B. Thoresen, Seniorrådgiver i Bioteknologirådet

Gensaksen CRISPR - Når ivlet. Sigrid B. Thoresen, Seniorrådgiver i Bioteknologirådet Gensaksen CRISPR - Når ivlet kan l i v e t redigeres Sigrid B. Thoresen, Seniorrådgiver i Bioteknologirådet Genterapi /Genmodifisering Editing humanity The life editor The age of the red pen CRISPR, the

Detaljer

Fotograf: Wilse, A. B. / Oslo byarkiv

Fotograf: Wilse, A. B. / Oslo byarkiv Fotograf: Wilse, A. B. / Oslo byarkiv Fotograf: Wilse, A. B. / Oslo byarkiv Lørdagsseminar 8.november 214 Kampen mot kreft Velkommen ved prodekan Kristin Heggen og professor Marit Bragelien Veierød Kulturelt

Detaljer

SE-HÖRA-GÖRA BILDER. diagnose bilder. Se Høre Gjøre bildene

SE-HÖRA-GÖRA BILDER. diagnose bilder. Se Høre Gjøre bildene SE-HÖRA-GÖRA BILDER diagnose bilder Se Høre Gjøre bildene Presentasjon AV Se Høre Gjøre bildene, diagnose bilder Hvitt blodlegemet (liten og stor) Denne cellen ser ut som en soldat, har grønn hjelm og

Detaljer

Forslag til nasjonal metodevurdering

Forslag til nasjonal metodevurdering Forslagsskjema, Versjon 2 17. mars 2014 Forslag til nasjonal metodevurdering Innsendte forslag til nasjonale metodevurderinger vil bli publisert i sin helhet. Dersom forslagsstiller mener det er nødvendig

Detaljer

Foredragsliste for «Bestill en kreftforsker!» 2014

Foredragsliste for «Bestill en kreftforsker!» 2014 Foredragsliste for «Bestill en kreftforsker!» 2014 Tilbys kun i Oslo Bestilt! Hva skjer inni kreftcellene? For å kunne hindre kreftceller fra å vokse trenger man å forstå hvordan de fungerer. Hvilken forskjell

Detaljer