Hva er kreft? Tonje Strømholm Ass. lege Arbeidsmedisinsk avd.

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Hva er kreft? Tonje Strømholm Ass. lege Arbeidsmedisinsk avd."

Transkript

1 Hva er kreft? Tonje Strømholm Ass. lege Arbeidsmedisinsk avd.

2 Innhold 1) Historisk tilbakeblikk 2) Vår tids forståelse av kreft 3) Kreftutvikling 4) Årsaksforhold 5) Kreft i Norge kreft i verden 6) Strategier for håndtering av kreft

3 Kreft gjennom tidene Kreft er ikke en sykdom av vår moderne tid, men har eksistert til alle tider og i alle verdensregioner Eldste funn av kreftsvulster i fossilrester hos mennesker fra forhistorisk tid Ca f.kr.: Funn av kreftsvulster hos egyptiske og peruvianske mumier f.kr.: Tidligste omtaler av kreft (brystkreft) i egyptiske skrifter I oldtiden trodde man at guder rådet over helse og sykdom, og prester og vise menn sto for behandling i tillegg til leger

4 Kreft gjennom tidene Hippocrates ( f.kr.) Father of Medicine Sykdom skyldtes en ubalanse i de fire kroppsvæsker som mennesket inneholdt (blod, svart galle, gul galle og slim) Kreft skyldtes en overvekt av svart galle og behandlingen besto i å gjenopprette balansen mellom kroppsvæskene.

5 Kreft gjennom tidene Dette synet var rådende fram til midten av tallet, men ble til slutt forlatt da man ikke fant svart galle i kroppen Fra ca. 1700: Kreft som en lokal sykdom med evne til å spre seg, betydningen av miljømessige forhold for utviklingen av sykdom Fra ca. 1800: Ide om kreftceller, kreft som en transformasjon av normalt vev, og jakt på en kreft-fremkallende bakterie Fra ca. 1900: Kreft som forårsaket av karsinogener (virus, stråling, kjemiske stoffer)

6 Vår tids forståelse av kreft - perspektiver Kreft er Histopatologisk perspektiv Molekylært perspektiv Eksperimentelt perspektiv Epidemiologisk perspektiv Sosiologisk perspektiv

7 Kreft er Histopatologisk perspektiv Kreft definert ut fra makroskopiske og mikroskopiske kjennetegn; først og fremst lokal vekst (invasjon) og evt. spredning (metastase). Kjennetegn assosiert med kreft: 1) Annen morfologi enn normale celler 2) Mindre organisert enn normalt vev 3) Forstørrede cellekjerner 4) Hyperkromatiske kjerner 5) Flerkjernede celler/kjerner med store nukleoli 6) Økt antall mitoser/bisarre mitoser

8 Kreft er Molekylært perspektiv Molekylære kjennetegn på kreftceller: 1) Vokser uten ytre signaler 2) Slutter ikke å vokse 3) Dør ikke 4) Eldes ikke 5) Ernærer seg selv 6) Sprer seg

9 Kreft er Eksperimentelt perspektiv Kjennetegn på kreftceller: 1) Klonale (dvs. alle cellene er utgått fra en foreldre-celle ) 2) Vokser uten vekstfaktorer 3) Krysser membraner 4) Danner svulster

10 Kreft er Epidemiologisk perspektiv Vil fokusere på utbredelse og fordeling av kreft, og på å identifisere årsaksfaktorer og forebyggende faktorer. F.eks.: Kreft er en hovedårsak til sykelighet Mer enn 200 forkjellige typer kreft, men fire typer er ansvarlig for over halvparten av alle nye tilfeller (bryst-, lunge-, tykktarm- og prostatakreft) De fleste tilfeller av kreft oppstår hos personer > 55 år

11 Kreft er Sosiologisk perspektiv Kreft innebærer en pasientrolle og en behandlerrolle.

12 Hvordan utvikles kreft?

13 Kreftutvikling Tre klasser av normale gener i arvestoffet er spesielt utsatt for skade ved kreftutvikling: 1) Vekst fremmende gener (proto-onkogener) 2) Vekst hemmende gener (anti-onkogener) 3) Stabiliserende/reparative gener Kreftceller inneholder altså skadete gener (mutasjoner) som gjør at de ikke reguleres slik som normale celler. En tenker seg at vekst fremmende gener er overaktive, vekst-hemmende gener er underaktive og stabiliserende/reparative gener er ute av drift i kreftceller.

14 Kreftutvikling De fleste av disse mutasjoner (ca. 90%) skjer i somatiske celler dvs. alle cellene i kroppen bortsett fra eggceller/sædceller. Når dette er tilfelle vil ikke disse mutasjonene være arvelige Når mutasjonene skjer i eggceller/sædceller (ca.10%) vil disse mutasjonene være arvelige

15 Hvordan kan kreft spre seg? To distinkte prosesser: 1) Lokal innvekst 2) Metastaser Disse prosessene er trolig knyttet til kreftcellenes evne til å overleve uavhengig av hverandre og i fremmede omgivelser, samt evne til å trigge nydannelse av blodkar, men man kjenner ikke mekanismene for dette.

16 Risikofaktorer for kreftutvikling 1) Kjemiske 2) Fysiske 3) Biologiske 4) Livsstilsfaktorer 5) Miljøfaktorer 6) Arbeidsrelaterte faktorer

17 Kjemiske karsinogener

18 Fysiske karsinogener Ioniserende stråling (røntgen-, gamma-, partikkelstråling) Ikke-ioniserende stråling (UV-lys)

19 Biologiske karsinogener Virus (HPV, hepatitt B,C, Epstein Barr, HIV,HTLV-1) Bakterier (Helicobacter pylori) Parasitter (shistosomiasis, liver flukes )

20 Livstilsfaktorer Røyking Kosthold ( vestlig kosthold ) Alkohol Andre ( vestlig livsstil )

21 Miljøfaktorer Luftforurensning ute (karsinogener fra industriutslipp, eksos, andre toksiner) Asbest (utenfor arbeidssituasjon) Luftforurensning inne (karsinogener fra stekeos, passiv røyking) Vannforurensning (karsinogener i drikkevann)

22 Kreft i Norge

23 Kreft på verdensbasis

24 Årsaksfaktorer for kreftinsidens på verdensbasis (WHO) Tobakk: 28% Kosthold: 30% Infeksjoner: 17% Arbeidsmiljøfaktorer: 4-5% Miljøforurensning: 1-4% Alkohol: (?) Stråling: (?)

25 WHO handlingsprogram mot kreft 1) Forebygging (mht. tobakk, kosthold, infeksjoner) 2) Tidlig påvisning (screening) 3) Behandling 4) Palliativ behandling

26 Kilder M Bower m.fl. (2006): Oncology GB Faguet (2005): The war on cancer World Cancer Report 2003 Kreft i Norge 2007 M Watson m.fl. (2006): Oncology Cotran m.fl. (1999): Robbins Pathologic basis of disease

Hva er kreft? Informasjon fra Kreftforeningen

Hva er kreft? Informasjon fra Kreftforeningen Hva er kreft? Informasjon fra Kreftforeningen Målet med dette faktaarket er å gi en kortfattet og generell informasjon til pasienter, pårørende og andre som ønsker informasjon om hva kreft er. Hva er kreft?

Detaljer

Nytt innen kreftforskning. Marianne Frøyland, PhD, rådgiver i Kreftforeningen

Nytt innen kreftforskning. Marianne Frøyland, PhD, rådgiver i Kreftforeningen Nytt innen kreftforskning Marianne Frøyland, PhD, rådgiver i Kreftforeningen Sagdalen Rotary Klubb, 3. februar 2010 Kreftforeningens visjon og mål Sammen skaper vi håp Bidra til at flere kan unngå å få

Detaljer

Epidemiologien som arbeidsmedisinens og yrkeshygienens ektefødte barn

Epidemiologien som arbeidsmedisinens og yrkeshygienens ektefødte barn Epidemiologien som arbeidsmedisinens og yrkeshygienens ektefødte barn Pål Romundstad Epidemiologi Epi =blant Demos =mennesker Logos=vitenskap En definisjon: Science of the occurrence of diseases Hva brukes

Detaljer

Naturfag for ungdomstrinnet

Naturfag for ungdomstrinnet Naturfag for ungdomstrinnet Immunforsvaret Illustrasjoner: Ingrid Brennhagen 1 Vi skal lære om bakterier og virus hvordan kroppen forsvarer seg mot skadelige bakterier og virus hva vi kan gjøre for å beskytte

Detaljer

Mikroalger til medisin; krefthemmere

Mikroalger til medisin; krefthemmere Mikroalger til medisin; krefthemmere Kari Skjånes og Hanne Skomedal Bioforsk Jord og Miljø og Plantehelse Agenda Hvorfor mikroalger som krefthemmere Kreftutvikling Potensiale Hva kan utvikles Hvordan utvikle

Detaljer

Epidemiologi: Kreftrisiko, kreftforekomst, samfunn og forebygging

Epidemiologi: Kreftrisiko, kreftforekomst, samfunn og forebygging Epidemiologi: Kreftrisiko, kreftforekomst, samfunn og forebygging Klinisk emnekurs i onkologi Oslo legeforening Oslo, 9. oktober 2014 Tom K Grimsrud Disposisjon > Kort om Kreftregisteret og foreleseren

Detaljer

Genfeil i kreftsvulster nøkkelen til en mer persontilpasset behandling?

Genfeil i kreftsvulster nøkkelen til en mer persontilpasset behandling? Genfeil i kreftsvulster nøkkelen til en mer persontilpasset behandling? Hege G. Russnes Forsker ved Avd. For Genetikk, Institutt for Kreftforskning og overlege ved Avd. For Patologi Oslo Universitetssykehus

Detaljer

Over personer vil få en kreftdiagnose i Norge i 2015.

Over personer vil få en kreftdiagnose i Norge i 2015. Over 30 000 personer vil få en kreftdiagnose i Norge i 2015. Hvordan har utviklingen vært? Hvordan blir den fremover? Hva kan vi bidra med? Steinar Tretli, PhD, Professor Kreftregisteret/ NTNU- ISM Litt

Detaljer

FLERE VIL B. FINNER GENFEIL: Professor Anne. 8 8 Lørdag 28. april 2012

FLERE VIL B. FINNER GENFEIL: Professor Anne. 8 8 Lørdag 28. april 2012 8 8 Lørdag 28. april 2012 FLERE VIL B De er blant landets fremste eksperter på kreft. Her forklarer de hvilke gjennombrudd forskningen har hatt de siste årene. Funnene gir forskerne tro på at stadig flere

Detaljer

Hvilke nye krav stiller den persontilpassede kreftdiagnostikken patologifaget overfor?

Hvilke nye krav stiller den persontilpassede kreftdiagnostikken patologifaget overfor? DMArena: Kreftkonferanse 2014 DM Kreftkonferanse 2014: Det Norske Radiumhospital, 3 April, kl. 13.00-18.00 Hvilke nye krav stiller den persontilpassede kreftdiagnostikken patologifaget overfor? Disclosure:

Detaljer

Kreft på Mortensnes, Tromsø Rapport fra Kreftregisteret 27.02.2006

Kreft på Mortensnes, Tromsø Rapport fra Kreftregisteret 27.02.2006 Kreft på Mortensnes, Tromsø Rapport fra Kreftregisteret 27.02.2006 Beboere på Mortensnes i Tromsø har uttrykt uro for at tallet på krefttilfeller i boligområdet er høyt. Saken er tatt opp med kommuneoverlegen

Detaljer

Brystkreft: hyppigheten øker men dødeligheten går ned hvorfor? Lars Vatten, dr med Professor i epidemiologi. Det medisinske fakultet NTNU, Trondheim

Brystkreft: hyppigheten øker men dødeligheten går ned hvorfor? Lars Vatten, dr med Professor i epidemiologi. Det medisinske fakultet NTNU, Trondheim Brystkreft: hyppigheten øker men dødeligheten går ned hvorfor? Lars Vatten, dr med Professor i epidemiologi Det medisinske fakultet NTNU, Trondheim 1 Dødelighetskurven for brystkreft viste en svakt økende

Detaljer

Nå kan du forebygge livmorhalskreft ved vaksinasjon. Nyttig informasjon til mor og datter

Nå kan du forebygge livmorhalskreft ved vaksinasjon. Nyttig informasjon til mor og datter Nå kan du forebygge livmorhalskreft ved vaksinasjon Nyttig informasjon til mor og datter Hvordan er det mulig at man kan vaksineres mot kreftsykdom, og hvem bør vaksineres? Innhold Livmorhalskreft fakta

Detaljer

Hva er de nasjonale folkehelseutfordringene?

Hva er de nasjonale folkehelseutfordringene? Hva er de nasjonale folkehelseutfordringene? Kurs i forebyggende medisin, helsefremmende arbeid og folkehelsearbeid. 2.2.2015 Else Karin Grøholt, Folkehelseinstituttet Disposisjon: Folkehelse og folkehelsearbeid

Detaljer

Livstilsendringer og kreft; viktig å tenke på det? Ida Bukholm

Livstilsendringer og kreft; viktig å tenke på det? Ida Bukholm Livstilsendringer og kreft; viktig å tenke på det? Ida Bukholm JA Hvofor? Hoved mål; Best mulig behandling for pasientene EKSEMPEL KREFT I TYKKTARM OG BRYSTKREFT 2 Nødvendig med helsefremmende/forebyggende

Detaljer

Hiv og alderdom - komorbiditeter

Hiv og alderdom - komorbiditeter Hiv og alderdom - komorbiditeter Dag Henrik Reikvam Overlege/post doc Infeksjonsmedisinsk avdeling Oslo UniversitetssykehusUllevål og K.G. Jebsen-senter for betennelsesforskning Universitetet i Oslo Innhold

Detaljer

KOLS. Vi gjør Norge friskere KOLS 1

KOLS. Vi gjør Norge friskere KOLS 1 KOLS Vi gjør Norge friskere KOLS 1 Røyking er hovedårsaken til utvikling av kols Brosjyren er utarbeidet av Norges Astma- og Allergiforbund. For mer informasjon se www.naaf.no 2 KOLS Hva er kols? Kols

Detaljer

Brystkreft; Hva har molekylærbiologi lært oss?

Brystkreft; Hva har molekylærbiologi lært oss? Brystkreft; Hva har molekylærbiologi lært oss? Anne-Lise Børresen-Dale Seksjon for Genetikk Institutt for Kreftforskning Oslo Unversitets sykehus, Radiumhospitalet NFR Brystkreft er en meget kompleks sykdom

Detaljer

www.printo.it/pediatric-rheumatology/no/intro PAPA SYNDROM Versjon av 2016 1. HVA ER PAPA 1.1 Hva er det? Forkortelsen PAPA står for pyogen artritt (leddbetennelse), pyoderma gangrenosum og akne. Det er

Detaljer

Kreftforskning.no/myklebost. Eva Wessel Pedersen. Cancer Stem Cell Innovation Centre

Kreftforskning.no/myklebost. Eva Wessel Pedersen. Cancer Stem Cell Innovation Centre Stam Celler og Kreft Eva Wessel Pedersen Avdeling for Tumorbiologi,, Radium Hospitalet Cancer Stem Cell Innovation Centre Oversikt Stamceller generelt Hvorfor vi forsker på stamceller Kreft-stamceller

Detaljer

Utvikling av kreftvaksiner

Utvikling av kreftvaksiner Utvikling av kreftvaksiner Gustav Gaudernack Dagens Medisin Arena Kreft og prioritering 10.04.13 Section for Immunology Dept. of Cancer Research Oslo University Hospital- Norwegian Radium Hospital Status

Detaljer

Cancer in Norway 2015

Cancer in Norway 2015 Cancer in Norway 2015 Kreftinsidens, mortalitet, overlevelse og prevalens i Norge Norsk sammendrag CiN 2015 Image: Shutterstock Norsk sammendrag Kreft i Norge 2015 Hvordan forstå krefttall I vår årlige

Detaljer

Hva er myelomatose? Hva er immunterapi?

Hva er myelomatose? Hva er immunterapi? Hva er myelomatose? Hva er immunterapi? Anders Sundan Senter for myelomforskning KREFTFORENINGEN 1 Kreft er genetiske sykdommer i den forstand at det alltid er genetiske forandringer (mutasjoner) i kreftcellene

Detaljer

Kausalitet - Hvordan komme litt nærmere sannheten

Kausalitet - Hvordan komme litt nærmere sannheten Seniorforsker, professor Lise Lund Håheim Nasjonalt kunnskapssenter for helsetjenesten, Universitetet i Oslo Kausalitet - Hvordan komme litt nærmere sannheten Nasjonalt kunnskapssenter for helsetjenesten

Detaljer

«Når sjela plager kroppen»

«Når sjela plager kroppen» «Når sjela plager kroppen» Om forholdet mellom psykiske lidelser, somatisk sykdom og forventet levetid v/ Olav Elvemo 10.05.2017, side 1 Psykiske lidelser og forventet levetid Psykisk syke menn har 20

Detaljer

Ny kreftvaksine: Viktigheten av å kommersialisere medisinsk forskning

Ny kreftvaksine: Viktigheten av å kommersialisere medisinsk forskning Ny kreftvaksine: Viktigheten av å kommersialisere medisinsk forskning Gustav Gaudernack Immunologisk avdeling Institutt for Kreftforskning Oslo Universitetsykehus-Radiumhospitalet Helse- og omsorgskonferansen

Detaljer

Lokal læreplan i naturfag 8

Lokal læreplan i naturfag 8 Lokal læreplan i naturfag 8 Tema: Økologi undersøke og registrere biotiske og abiotiske faktorer i et økosystem i nærområdet og forklare sammenhenger mellom faktorene og forklare hovedtrekkene i fotosyntese

Detaljer

Fysisk aktivitet og psykisk helse

Fysisk aktivitet og psykisk helse Fysisk aktivitet og psykisk helse Innlegg på emnekurs: Exercise is medicine PMU 21. oktober 214 Egil W. Martinsen UiO/OUS Generelle psykologiske virkninger av fysisk aktivitet Økt velvære og energi Bedre

Detaljer

Molekylær patologi Amplifikasjonsmetoder

Molekylær patologi Amplifikasjonsmetoder Molekylær patologi Amplifikasjonsmetoder Emiel Janssen Seksjonsleder for Kvantitativ og Molekylær Patologi Daglig leder for laboratoriet for molekylær biologi Avdeling for Patologi Stavanger Universitetssjukehus

Detaljer

Brannmenn og kreft, hva vet vi om risiko?

Brannmenn og kreft, hva vet vi om risiko? Brannmenn og kreft, hva vet vi om risiko? 3.3.2016 Bodø Overlege dr. med. Kristina Kjærheim Nestleder i Forskningsavdelingen Kreftregisteret Disposisjon Hvordan kan vi vite noe om kreftrisiko? Eksponeringer

Detaljer

Bakgrunnsstoff om lungekreft og Iressa til pressen på forespørsel

Bakgrunnsstoff om lungekreft og Iressa til pressen på forespørsel Utl fakta Bakgrunnsstoff om lungekreft og Iressa til pressen på forespørsel Lungekreft er en av våre vanligste kreftformer, og er den kreftsykdommen som dreper flest mennesker i Norge. I løpet av dette

Detaljer

Helsefremmende arbeid

Helsefremmende arbeid Figurer kapittel 14 : Smittespredning og hygiene Figur side 268 Smittestoff Smittekilde Smittemottaker Smittemåte Figuren viser de fire faktorene som må være til stede for at smitte skal spre seg. Figurer

Detaljer

Diagnostisering av endometriecancer i allmennmedisin

Diagnostisering av endometriecancer i allmennmedisin Diagnostisering av endometriecancer i allmennmedisin PMU 2016 Trine Livik Haugen Lege Lillestrøm Legesenter Kasuistikk - Kvinne, 72 år - Gul utflod i fire måneder. Står på Eviana. GU: Atrofiske forhold.

Detaljer

Om Brystkreft. Hva er brystkreft? Symptomer

Om Brystkreft. Hva er brystkreft? Symptomer Om Brystkreft Hva er brystkreft? Brystkreft er en ondartet sykdom som utgår fra celler (epitelcellene) i melkegangene eller melkekjertlene. Utviklingen skjer som regel trinnvis, ved forandringer (mutasjoner)

Detaljer

Naturfag for ungdomstrinnet

Naturfag for ungdomstrinnet Naturfag for ungdomstrinnet Arv Illustrasjoner: Ingrid Brennhagen 1 Vi skal lære om arvestoffet, DNA celledeling genetisk variasjon arv 2 DNA Arvestoffet kalles DNA. DNA er kjempestore molekyler som inneholder

Detaljer

Ulikheter i helse. Øyvind Næss, seniorforsker dr med Epidemiologisk divisjon, Nasjonalt Folkehelseinstitutt og Universitetet i Oslo

Ulikheter i helse. Øyvind Næss, seniorforsker dr med Epidemiologisk divisjon, Nasjonalt Folkehelseinstitutt og Universitetet i Oslo Ulikheter i helse Øyvind Næss, seniorforsker dr med Epidemiologisk divisjon, Nasjonalt Folkehelseinstitutt og Universitetet i Oslo Hva er ulikheter i helse? Hvor store er ulikhetene i Norge og andre land

Detaljer

Forskrift om arbeidsgivers bruk av godkjent bedriftshelsetjeneste og om godkjenning av bedriftshelsetjeneste

Forskrift om arbeidsgivers bruk av godkjent bedriftshelsetjeneste og om godkjenning av bedriftshelsetjeneste Forskrift om arbeidsgivers bruk av godkjent bedriftshelsetjeneste og om godkjenning av bedriftshelsetjeneste Kapittel II. Bruk av bedriftshelsetjenesten 4. Arbeidsgivers bruk av bedriftshelsetjenesten

Detaljer

Elementærmikrobiologi

Elementærmikrobiologi Kurs i smittevern for teknisk personell i sykehus 24. mars 2014 Elementærmikrobiologi Bente Cecilie Borgen Rådgiver, Avdeling for smittevern 2 3 Mikroorganismer 4 Mikroorganismer er livsnødvendig.. Mikroorganismer

Detaljer

HMS internkontroll etter helselovgivningen

HMS internkontroll etter helselovgivningen HMS internkontroll etter helselovgivningen Forskrift om miljørettet helsevern i barnehager og skoler mv Sonja M. Skotheim Avdelingsleder Miljørettet helsevern Etat for helsetjenester sonja.skotheim@bergen.kommune.no

Detaljer

for overlevelse, men med risiko for kreft Fagdagene 10. juni 2010, Bodil Kavli

for overlevelse, men med risiko for kreft Fagdagene 10. juni 2010, Bodil Kavli Ervervet immunitetnødvendig for overlevelse, men med risiko for kreft Fagdagene 10. juni 2010, Bodil Kavli 1 Ervervet (spesifikk) immunitet Celle-mediert immunrespons Løselig immunrespons jenkjenner/ responderer

Detaljer

Hva kan Vitaminer og Mineraler

Hva kan Vitaminer og Mineraler Hva kan Vitaminer og Mineraler gjøre for meg? Hvor kommer vitaminer/mineraler fra? Vitaminer er naturlige substanser som du finner i levende planter. Vitaminer må taes opp i kroppen gjennom maten eller

Detaljer

Oversikt. Innledning om PCT, utløsende faktorer og diagnostikk. Hva er PCT? Hva er en porfyrisykdom? Å lage heme - hemesyntesen

Oversikt. Innledning om PCT, utløsende faktorer og diagnostikk. Hva er PCT? Hva er en porfyrisykdom? Å lage heme - hemesyntesen Innledning om PCT, utløsende faktorer og diagnostikk Mette C Tollånes lege ved NAPOS og Postdoktor ved Institutt for samfunnsmedisinske fag, Universitetet i Bergen Oversikt Hva er PCT? vanligste symptomer

Detaljer

Nova 8 elevboka og kompetansemål

Nova 8 elevboka og kompetansemål Nova 8 elevboka og kompetansemål Nedenfor gis det en oversikt over hvilke kompetansemål (for 8. 10. trinn) som er dekket i hvert av kapitlene i Nova 8, og hvilke hovedområder de tilhører. Kompetansemålene

Detaljer

Om HPV-vaksinen i barnevaksinasjonsprogrammet

Om HPV-vaksinen i barnevaksinasjonsprogrammet Bokmål 2012 Bokmål Vaksine for forebygging av livmorhalskreft tilbud til jenter i 7. klasse Informasjon til barn og foreldre Om HPV-vaksinen i barnevaksinasjonsprogrammet 1 HPV-foreldre-barnbrosjyre_trykk_rev4_280814.indd

Detaljer

Målrettet behandling

Målrettet behandling Målrettet behandling en del av persontilpasset/skreddersydd behandling Informasjon fra Kreftforeningen Målet med dette faktaarket er å gi en kortfattet og generell informasjon til pasienter og pårørende

Detaljer

Leverkreft og koleangiocarcinom. Ola Røkke

Leverkreft og koleangiocarcinom. Ola Røkke Leverkreft og koleangiocarcinom Ola Røkke Trender for kreft i lever Mortalitet ved kreft i lever Hepatocellulært carcinom (HCC) Norge Akershus Oslo Menn/Kvinner Totalt (2010) 161/år 18/år 21/år 2/1 Lokalisert

Detaljer

THE WORLD IS BEAUTIFUL > TO LOOK AT. AMD (Aldersrelatert Makula Degenerasjon) En brosjyre om aldersrelatert synstap

THE WORLD IS BEAUTIFUL > TO LOOK AT. AMD (Aldersrelatert Makula Degenerasjon) En brosjyre om aldersrelatert synstap THE WORLD IS BEAUTIFUL > TO LOOK AT AMD (Aldersrelatert Makula Degenerasjon) En brosjyre om aldersrelatert synstap Det er viktig at vi passer på øynene for å beskytte synet, særlig fordi synet kan bli

Detaljer

EPIDEMIOLOGI. Hva er det? Medisin for ikke-medisinere. onsdag 25. september 2002. Tom Ivar Lund Nilsen. Institutt for samfunnsmedisinske fag

EPIDEMIOLOGI. Hva er det? Medisin for ikke-medisinere. onsdag 25. september 2002. Tom Ivar Lund Nilsen. Institutt for samfunnsmedisinske fag EPIDEMIOLOGI Hva er det? Medisin for ikke-medisinere onsdag 25. september 2002 Tom Ivar Lund Nilsen Institutt for samfunnsmedisinske fag TI Lund Nilsen EPIDEMIOLOGI - Hva er det? 1 Medisinsk forskning

Detaljer

Født sånn eller blitt sånn: om gener, søppel-dna og epigenetikk

Født sånn eller blitt sånn: om gener, søppel-dna og epigenetikk Født sånn eller blitt sånn: om gener, søppel-dna og epigenetikk Dag O. Hessen University of Oslo, Dept. Biology Center of Ecological and Evolutionary Synthesis (CEES) Kappløpet et (kort) historisk tilbakeblikk

Detaljer

Praktiske smittevernrutiner. Gine Schaathun Hygienesykepleier Sykehuset I Vestfold HF 2013

Praktiske smittevernrutiner. Gine Schaathun Hygienesykepleier Sykehuset I Vestfold HF 2013 Praktiske smittevernrutiner Gine Schaathun Hygienesykepleier Sykehuset I Vestfold HF 2013 1 Mikroorganismer Levende organismer som ikke kan sees med det blotte øye Bakterier Virus Mikroorganismer har eksistert

Detaljer

Oppfølging av asylsøkere med tuberkulose. Overlege PhD Ingunn Harstad

Oppfølging av asylsøkere med tuberkulose. Overlege PhD Ingunn Harstad Oppfølging av asylsøkere med tuberkulose Overlege PhD Ingunn Harstad Innhold Hva er tuberkulose? Forekomst Smitte Klinikk og behandling Bakgrunn for studien Metode Resultater Oppfølging av screeningfunn

Detaljer

Trening øker gjenvinning i celler Natur og miljø

Trening øker gjenvinning i celler Natur og miljø Forskningsnyheter om Huntingtons sykdom. I et lettfattelig språk. Skrevet av forskere. Til det globale HS-fellesskapet. Trening øker gjenvinning i celler Trening øker cellulær gjenvinning hos mus. Er det

Detaljer

Jan Jacobsen, Yrkestrafikkforbundet (YTF)

Jan Jacobsen, Yrkestrafikkforbundet (YTF) Sluttrapport Sjåførsjekken Forebyggende helsearbeid blant yrkessjåfører Prosjektnr Helse og Rehabilitering: 2007/1/0035 Prosjektnavn: Prosjektleder: Prosjekteier: Prosjektgruppe: Sjåførsjekken Jan Jacobsen,

Detaljer

Røyking - en oversikt

Røyking - en oversikt Røyking - en oversikt Tobakk står for en femtedel av alle dødsfall i Norge. I Norge dør hvert år omkring 7.500 personer av sykdom de har utviklet som følge av tobakk. I tillegg dør 500 av passiv røyking.

Detaljer

Fysisk aktivitet og kreft. Ida Bukholm

Fysisk aktivitet og kreft. Ida Bukholm Fysisk aktivitet og kreft Ida Bukholm Brystkreft Høy forekomst av brystkreft i vestlige land 60% er hormon avhengige Etter menopause er fettvev som er hoved kilden til østrogener. Mengde østrogener i blodet

Detaljer

Kreftkoding 2014 en utfordring for helseforetakene. Sidsel Aardal overlege, dr.med. Haukeland Universitetssykehus 4.November 2013

Kreftkoding 2014 en utfordring for helseforetakene. Sidsel Aardal overlege, dr.med. Haukeland Universitetssykehus 4.November 2013 Kreftkoding 2014 en utfordring for helseforetakene Sidsel Aardal overlege, dr.med. Haukeland Universitetssykehus 4.November 2013 Hoveddiagnosen er det viktigste -Ved nyoppdaget kreftsykdom koder man med

Detaljer

Del 3. 3.7 Hjertesykdommer

Del 3. 3.7 Hjertesykdommer Del 3 3.7 Hjertesykdommer 1 Sirkulasjonssystemet Sirkulasjonssystemet består av Hjertet, blodet og blodårene Sirkulasjonssystemets oppgave Transportere oksygen, vann, varme, næringsstoffer og andre nødvendige

Detaljer

Kreftregisterets hoveddatabase:

Kreftregisterets hoveddatabase: Kreftregisterets hoveddatabase: kilder, datakvalitet og tilgjengelighet perspektiv fremover Fagdag ved Kreftregisterets 60-årsjubileum 27.9.2012 Bjørn Møller, Avd. leder Registeravdelingen, Kreftregisteret

Detaljer

Innhold. Forord til andre utgave 11

Innhold. Forord til andre utgave 11 Forord til andre utgave 11 1 Pasienten din har ikke bare en sykdom 12 Kunnskapsgrunnlaget: biomedisinsk eller biopsykososial modell? 14 Den biopsykososiale modellen 16 Den biopsykososiale modellens begrensninger

Detaljer

Kosthold og livsstil - betydning for sykdomsutvikling

Kosthold og livsstil - betydning for sykdomsutvikling 1 Kosthold og livsstil - betydning for sykdomsutvikling Undervisning IIIC Pål Jørgensen Fastlege Møllenberg legesenter Stipendiat ISM 2 WHO vedtok i mai 2012 et mål om å redusere for tidlig død av ikke-smittsomme

Detaljer

Hva er biopati? Den første pilaren Den andre pilaren

Hva er biopati? Den første pilaren Den andre pilaren Hva er biopati? Biopati er en kombinasjon av klassisk naturmedisin og vestlig medisin, og henter det beste fra både østlig og vestlig kunnskap. Dette beskrives gjerne som biopatiens 4 pilarer. Den første

Detaljer

Disposisjon. Utfordringer. Kreftomsorg. Å få kreft

Disposisjon. Utfordringer. Kreftomsorg. Å få kreft Disposisjon Kreftomsorg og lindrende behandling: Hva kjennetegner fagfeltet og hva kjennetegner den palliative pasienten? Dagny Faksvåg Haugen Kompetansesenter i lindrande behandling Helseregion Vest Kreftomsorg

Detaljer

deprimert? slapp? vondt? irritabel? uopplagt? overvektig?

deprimert? slapp? vondt? irritabel? uopplagt? overvektig? sliten? ukonsentrert? deprimert? slapp? vondt? trett? syk? irritabel? uopplagt? overvektig? Tilfør kroppen base og energi og få overskuddet tilbake! enkelt, raskt og rimelig målbare resultater ph-testpapir

Detaljer

Movember. Laget av Caroline, Henriette og Nina VG2 HE

Movember. Laget av Caroline, Henriette og Nina VG2 HE Movember Laget av Caroline, Henriette og Nina VG2 HE Movember Movember er en årlig kampanje for bevisstgjøring om menns helse og pengeinnsamling til forsknings- og støtteprogrammer med fokus på prostatekreft,

Detaljer

kols et sykdomsbyrdeperspektiv

kols et sykdomsbyrdeperspektiv DM Arena 20 november 2014: kols Diakonhjemmet sykehus, Oslo kols et sykdomsbyrdeperspektiv Professor Stein Emil Vollset, MD, DrPH Nasjonalt sykdomsbyrdeprosjekt, Folkehelseinstituttet, Bergen/Oslo, Universitetet

Detaljer

Viten på lørdag: Kreft og kosthold Kostholdets betydning for kreftpasienter

Viten på lørdag: Kreft og kosthold Kostholdets betydning for kreftpasienter Viten på lørdag: Kreft og kosthold Kostholdets betydning for kreftpasienter Rune Blomhoff Institutt for medisinske basalfag, Universitetet i Oslo, Kreft-, kirurgi- og transplantasjonsklinikken, Oslo Universitetssykehus

Detaljer

HPV og molekylærbiologi Molekylære mekanismer bak HPV-indusert kreftutvikling

HPV og molekylærbiologi Molekylære mekanismer bak HPV-indusert kreftutvikling HPV og molekylærbiologi Molekylære mekanismer bak HPV-indusert kreftutvikling Irene Kraus Christiansen Nasjonalt referanselaboratorium for HPV Molekylære mekanismer ved kreftutvikling Forståelse av samspillet

Detaljer

ØNH kreft. Henrik Stenwig Li Overlege Seksjon for hode/halskirurgi ØNH avdelingen OUS Rikshospitalet

ØNH kreft. Henrik Stenwig Li Overlege Seksjon for hode/halskirurgi ØNH avdelingen OUS Rikshospitalet ØNH kreft Henrik Stenwig Li Overlege Seksjon for hode/halskirurgi ØNH avdelingen OUS Rikshospitalet Øvre luftveier Nesehule Tungen Mandel Drøvel Strupelokk Stemmebånd Pusterør Spiserør Nasopharynx Oropharynx

Detaljer

Antibiotikaresistens. Peter Meyer Avd. for Blod- og kreftsykdommer Stavanger Universitetssykehus

Antibiotikaresistens. Peter Meyer Avd. for Blod- og kreftsykdommer Stavanger Universitetssykehus Antibiotikaresistens Peter Meyer Avd. for Blod- og kreftsykdommer Stavanger Universitetssykehus Antibiotikaresistens Europeisk antibiotikadag 18.11.2014 100 mio. europeere er bærere av resistente bakterier

Detaljer

Innhold. Insidens av brystkreft, livmorhalskreft og eggstokkreft. Insidens av bryst-, livmorhals- og eggstokkreft. Screening. Overlevelse.

Innhold. Insidens av brystkreft, livmorhalskreft og eggstokkreft. Insidens av bryst-, livmorhals- og eggstokkreft. Screening. Overlevelse. Innhold Insidens av brystkreft, livmorhalskreft og eggstokkreft Inger Kristin Larsen, PhD, Forsker, Kreftregisteret Insidens av bryst-, livmorhals- og eggstokkreft Screening Overlevelse Årsak Fertilitet

Detaljer

Celleforandringer i livmorhalsen -ikke alltid rett frem. Hans Kristian Haugland Avdeling for patologi Haukeland universitetssykehus

Celleforandringer i livmorhalsen -ikke alltid rett frem. Hans Kristian Haugland Avdeling for patologi Haukeland universitetssykehus Celleforandringer i livmorhalsen -ikke alltid rett frem Hans Kristian Haugland Avdeling for patologi Haukeland universitetssykehus Celleforandringer i livmorhalsen* Terminologi Diagnostisk reproduserbarhet

Detaljer

Periodisk NLRP 12-Forbundet Feber

Periodisk NLRP 12-Forbundet Feber www.printo.it/pediatric-rheumatology/no/intro Periodisk NLRP 12-Forbundet Feber Versjon av 2016 1. HVA ER PERIODISK NLRP 12-FORBUNDET FEBER 1.1 Hva er det? Sykdommen er arvelig. Det endrede genet ansvarlig

Detaljer

10 BIOLOGISKE FAKTORER

10 BIOLOGISKE FAKTORER 10 BIOLOGISKE FAKTORER 97 98 10.1 Definisjon biologiske faktorer: Levende og døde mikroorganismer, cellekulturer, endo-parasitter og prioner som kan framkalle infeksjoner, allergi eller giftvirkning hos

Detaljer

Hva gjør vi på molekylærpatologisk laboratorium?

Hva gjør vi på molekylærpatologisk laboratorium? Bioingeniørkongressen 2016 Hva gjør vi på molekylærpatologisk laboratorium? Dag Andre Nymoen Ingeniør/stipendiat Patologen OUS Laboratorium for molekylærpatologi www.molpat.no Operasjon Biopsi Makrobeskjæring

Detaljer

Forespørsel om deltakelse i klinisk studie

Forespørsel om deltakelse i klinisk studie Forespørsel om deltakelse i klinisk studie The Stop-GIST trial; Avslutning av Glivec behandling hos pasienter med begrenset spredning fra GIST som har hatt stabil sykdom i over fem år på Glivec og hvor

Detaljer

Pasientinformasjon Mars 2009

Pasientinformasjon Mars 2009 Pasientinformasjon Mars 2009 Stadium I non-seminom testikkelkreft uten karinnvekst (CS1 VASC-) I dag helbredes nesten 100 % av pasienter med testikkelkreft i stadium I (uten påvist spredning av svulsten).

Detaljer

Hvilke forventninger har vi til vårt nye senter?

Hvilke forventninger har vi til vårt nye senter? Hvilke forventninger har vi til vårt nye senter? CENTRE FOR Universitetet i Oslo Rikshospitalet HF Oppstart: 1. september 2007 CCBs visjon Åforene grunnforskning med pasientrettet forskning til kreftpasientens

Detaljer

Om HPV-vaksinen i barnevaksinasjonsprogrammet

Om HPV-vaksinen i barnevaksinasjonsprogrammet Bokmål Vaksine for forebygging av livmorhalskreft tilbud til jenter i 7. klasse Informasjon til barn og foreldre Om HPV-vaksinen i barnevaksinasjonsprogrammet 1 Fra høsten 2009 får alle jenter i 7. klasse

Detaljer

Kreft i munnen. Informasjon fra Kreftforeningen

Kreft i munnen. Informasjon fra Kreftforeningen Kreft i munnen Informasjon fra Kreftforeningen Målet med dette faktaarket er å gi en kortfattet og generell informasjon til pasienter, pårørende og andre som er berørt av kreft i munnen. Betegnelsen munnkreft

Detaljer

Naturfag for ungdomstrinnet

Naturfag for ungdomstrinnet Naturfag for ungdomstrinnet Hormoner Illustrasjoner: Ingrid Brennhagen 1 Her kan du lære om hva hormoner er hvor i kroppen hormoner blir produsert hvordan hormoner virker på prosesser i kroppen 2 Cellene

Detaljer

Brystkreft og gener. Vårmøtet 2013. Britt Fritzman

Brystkreft og gener. Vårmøtet 2013. Britt Fritzman Brystkreft og gener Vårmøtet 2013 Britt Fritzman Hjelp jeg har fått brystkreft! Hvilken behandling skal jeg ha? Overlever jeg? Det er ingen i familien min som har hatt brystkreft! Hva har jeg gjort galt

Detaljer

FESTETEKNIKK - VERKTØY - MATERIELL - FORSYNINGSLØSNINGER. Fakta om huden

FESTETEKNIKK - VERKTØY - MATERIELL - FORSYNINGSLØSNINGER. Fakta om huden Håndhygiene Fakta om huden HUDPLEIE FØR ARBEIDE HÅNDKREM HÅNDKREM DESINFEKSJON DESINFEKTOR HÅNDRENS/SÅPE HÅNDRENS HÅNDRENS SUPER PLUM HÅNDRENS HÅNDRENS PLUM WIPES HD 50 PLUM WIPES ALL-PURPOSE HÅNDSÅPE

Detaljer

Øivind Spjøtvold Sivilingeniør-Miljørådgiver

Øivind Spjøtvold Sivilingeniør-Miljørådgiver Kartlegging av farlig avfall Hvorfor og hvordan? Øivind Spjøtvold Sivilingeniør-Miljørådgiver 1 Kartlegging av farlig avfall Hvorfor og hvordan? Hvorfor Ukontrollert spredning (Ytre miljø) Arbeidsmiljø

Detaljer

Fagsamling for kontrahert personell 28.05.2013. Kostholdsforedrag

Fagsamling for kontrahert personell 28.05.2013. Kostholdsforedrag Fagsamling for kontrahert personell 28.05.2013 Kostholdsforedrag Det finnes få eksempler på udiskutabel dokumentasjon innen ernæring, få forsøk som ikke kan kritiseres, gjendrives eller nytolkes. Mye arbeid

Detaljer

Jannicke Rabben, spesialrådgiver

Jannicke Rabben, spesialrådgiver Våre hovedmål Bidra til at færre får kreft Bidra til at flere skal overleve Sikre god livskvalitet for kreftrammede og pårørende Mål for det forebyggende arbeidet Kreftforeningens hovedmål 1: Bidra til

Detaljer

Tips og råd om overaktiv blære. Du bestämmer över ditt liv. Inte din blåsa. Blæren.no

Tips og råd om overaktiv blære. Du bestämmer över ditt liv. Inte din blåsa. Blæren.no Tips og råd om overaktiv blære Du bestämmer över ditt liv. Inte din blåsa. Blæren.no VES-110038-1 02.2011 Relevans.net Man regner med at omtrent 200 millioner mennesker i verden har problemer med blæren.

Detaljer

Nytt fra Norsk Bryst Cancer Gruppe (NBCG) Lars A. Akslen, Jan Baak, Torill Sauer, Per Bøhler, Peter Blom, Anna Bofin (avtroppende) og Elin Mortensen

Nytt fra Norsk Bryst Cancer Gruppe (NBCG) Lars A. Akslen, Jan Baak, Torill Sauer, Per Bøhler, Peter Blom, Anna Bofin (avtroppende) og Elin Mortensen Nytt fra Norsk Bryst Cancer Gruppe (NBCG) Lars A. Akslen, Jan Baak, Torill Sauer, Per Bøhler, Peter Blom, Anna Bofin (avtroppende) og Elin Mortensen TNM fra UICC og AJCC forekommer nå i ny utgave (VIIth

Detaljer

Folkehelseutfordringer. Samhandlingskonferansen Helse Nord- Trøndelag, 29. januar 2015 Anne Reneflot

Folkehelseutfordringer. Samhandlingskonferansen Helse Nord- Trøndelag, 29. januar 2015 Anne Reneflot Folkehelseutfordringer Samhandlingskonferansen Helse Nord- Trøndelag, 29. januar 2015 Anne Reneflot Oversikt Folkehelsemålene Folkehelserapporten i korte trekk Sosial ulikhet Befolkningsendringer Ytterligere

Detaljer

KURS I IKKE-NEOPLASTISK GASTROINTESTINAL PATOLOGI AHUS 26.03.2014. Mikroskopisk kolitt. TOR J. EIDE Oslo Universitetssykehus

KURS I IKKE-NEOPLASTISK GASTROINTESTINAL PATOLOGI AHUS 26.03.2014. Mikroskopisk kolitt. TOR J. EIDE Oslo Universitetssykehus KURS I IKKE-NEOPLASTISK GASTROINTESTINAL PATOLOGI AHUS 26.03.2014 Mikroskopisk kolitt TOR J. EIDE Oslo Universitetssykehus Pathol Eur. 1976;11(1):87-9. 'Collagenous colitis' with watery diarrhoea--a new

Detaljer

IPN og spredning: Hvor viktig er stamme?

IPN og spredning: Hvor viktig er stamme? IPN og spredning: Hvor viktig er stamme? Nina Santi Aqua Gen AS Disposisjon Viktig å vite om IPN viruset Ulike stammer av IPN viruset IPN forebygging i settefiskanlegget 1 Virus Arvemateriale: DNA eller

Detaljer

Hva kan vi lære av andre land?

Hva kan vi lære av andre land? Hva kan vi lære av andre land? Anne Forus Avdeling bioteknologi og generelle helselover 09.01.2009 Gentesting for brystkreft i andre land 1 Hvorfor er andre lands praksis relevant? de har ikke samme befolkningssammensetning

Detaljer

Om HPV-vaksinen i barnevaksinasjonsprogrammet

Om HPV-vaksinen i barnevaksinasjonsprogrammet Bokmål 2016 Vaksine for forebygging av livmorhalskreft tilbud til jenter i 7. klasse Informasjon til barn og foreldre Om HPV-vaksinen i barnevaksinasjonsprogrammet 1 Vaksine mot humant papillomavirus (HPV)

Detaljer

Dagens kreftbehandling

Dagens kreftbehandling Dagens kreftbehandling KreftREHAB 2015 16. april 2015 Kjell Magne Tveit Bakgrunn Professor i onkologi, UiO Fagdirektør, Oslo universitetssykehus (avd.leder onkologi inntil 2014) Strategidirektør kreft,

Detaljer

Fettstoffer og kolesterol

Fettstoffer og kolesterol Fettstoffer og kolesterol Seminar kostkontakter Utsikten 12.12.11 Anne S. Amdal Fett I ernæringssammenheng snakker vi om tre typer fett. 1. Enkle lipider * triglyserider * Fettet vi spiser fra kosten er

Detaljer

Sverre Sörenson. Docent, Hälsouniversitetet i Linköping Overlege, Länssjukhuset Ryhov, Jönköping

Sverre Sörenson. Docent, Hälsouniversitetet i Linköping Overlege, Länssjukhuset Ryhov, Jönköping Sverre Sörenson Docent, Hälsouniversitetet i Linköping Overlege, Länssjukhuset Ryhov, Jönköping Samme sykdom nå som da? Adenocarcinom Plateepitel Småcellet Storcellet og andre typer 2 Samme sykdom nå som

Detaljer

Folkehelsealliansen Nordland. 5. mai 2010. Velkommen!! 11.05.2010 1

Folkehelsealliansen Nordland. 5. mai 2010. Velkommen!! 11.05.2010 1 Folkehelsealliansen Nordland 5. mai 2010 Velkommen!! 11.05.2010 1 Fylkeskommunens plattform i folkehelsearbeidet Kjell Hjelle, folkehelserådgiver Folkehelsealliansen Nordland 5. mai 2010 11.05.2010 2 Norge

Detaljer

AMD (Aldersrelatert Makula Degenerasjon) En brosjyre om aldersrelatert synstap

AMD (Aldersrelatert Makula Degenerasjon) En brosjyre om aldersrelatert synstap NO Leaflet 176x250 AMD ptt 25/01/08 14:39 Side 1 AMD (Aldersrelatert Makula Degenerasjon) En brosjyre om aldersrelatert synstap NO Leaflet 176x250 AMD ptt 25/01/08 14:39 Side 2 For mange mennesker er synet

Detaljer

Vintersår hos Atlantisk laks

Vintersår hos Atlantisk laks Vintersår hos Atlantisk laks -Problemstilling i produksjon av postsmolt? Helene Mikkelsen og Hilde Toften 31.10.2012 Sunndalsøra_23-24 oktober 2012 1 Sykdom et komplekst samspill mellom fisk, patogen og

Detaljer

Kan man rekruttere pasienter fra Kreftregisteret til kliniske studier?

Kan man rekruttere pasienter fra Kreftregisteret til kliniske studier? Kan man rekruttere pasienter fra Kreftregisteret til kliniske studier? Big data og biomedisinsk næringsutvikling Fra genomikk til real world data 7.5. 2015 Bjørn Møller, Avdelingsleder Registeravdelingen,

Detaljer