Bakgrunnsstoff om lungekreft og Iressa til pressen på forespørsel

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Bakgrunnsstoff om lungekreft og Iressa til pressen på forespørsel"

Transkript

1 Utl fakta Bakgrunnsstoff om lungekreft og Iressa til pressen på forespørsel Lungekreft er en av våre vanligste kreftformer, og er den kreftsykdommen som dreper flest mennesker i Norge. I løpet av dette året vil omtrent 2500 nordmenn få diagnosen lungekreft. Noen av lungekreftpasientene vil ha en bestemt mutasjon i kreftcellene som gjør at de vil ha nytte av en ny målrettet behandling. Legemiddelet Iressa inneholder virkestoffet gefitinib som er en såkalt tyrosinkinase-hemmer. Legemiddelet kan bremse utviklingen av kreftsykdommen og gi høyere livskvalitet til pasientene som får behandlingen. Bakgrunn Lungekreft deles inn i to hovedgrupper: Småcellet lungekreft består av små celler som deler seg raskt, denne kreftformen står for omtrent 15 prosent av alle tilfellene. Ikke-småcellet lungekreft deles inn i flere undergrupper og representerer omtrent 85 prosent av alle tilfellene av lungekreft. Lungekreft kan behandles med kirurgi, stråling og cellegift. I tillegg finnes det i dag målstyrte legemidler som kan brukes ved bestemte former for lungekreft. Valget av behandling avgjøres blant annet av kreftsvulstenes størrelse og spredning, hvilken type kreft det er, og i hvilket stadie kreftsykdommen er. Lungekreft i Norge Til tross for mange års utviking av kunnskap om lungekreft, er dette fortsatt den kreftsykdommen som tar flest liv i Norge. Antallet pasienter med lungekreft øker stadig, hovedsakelig fordi stadig flere kvinner utvikler sykdommen. I år får omtrent 1100 kvinner og 1400 menn lungekreft. De siste årene har antallet menn som utvikler lungekreft i Norge vært stabilt eller svakt synkende, mens antallet kvinner med lungekreft har steget betraktelig de siste årene. De fleste av dem som blir rammet av lungekreft, er mellom 50 og 70 år gamle. 1 1 Nasjonalt folkehelseinstitutt AstraZeneca SE Södertälje Sweden Tel Fax Reg Office AstraZeneca AB (publ) SE Södertälje Sweden Reg No VAT No SE

2 Bare én av ti pasienter som får diagnosen lungekreft er fortsatt i live fem år senere. Hovedforklaringen til den høye dødeligheten er at sykdommen ofte oppdages for sent, og at kreftsykdommen har utviklet seg til et stadie hvor det ikke lenger er mulig å bruke kirurgi. Blant pasientene med ikke-småcellet lungekreft som oppdages tidlig og kan opereres, er overlevelsen på omtrent 65 prosent etter fem år. 2 Det finnes flere teorier om hvorfor lungekreft fortsetter å være en så dødelig sykdom i Norge. Én mulig forklaring er at lungekreft ikke får den samme oppmerksomheten og forskningsmidlene som andre kreftsykdommer. Ettersom lungekreft i stor grad blir oppfattet som en selvpåført sykdom ved røyking, føler også mange pasienter skam og oppsøker hjelp for sent. De negative assosiasjonene til røyking og lungekreft er et stort problem for mange pasienter, både de som har vært røykere og de som har blitt rammet av sykdommen uten å ha røkt tobakk. Betydning for pasientene Iressa er et legemiddel som brukes i behandling av pasienter med ikke-småcellet lungekreft hvor kreftcellene har en mutasjon i reseptorer i kreftcellene. Mutasjonen EGFRm+ oppstår hos om lag prosent av alle pasienter med ikke-småcellet lungekreft og kan oppdages ved en test i forbindelse med at kreftdiagnosen blir stilt. Iressa inneholder tyrosinkinase-hemmeren gefitinib. Dette virkestoffet kan hemme aktiviteten i enzymer i kreftceller med EGFR-mutasjon, og dermed bremse utviklingen av sykdommen. For mer informasjon om EGFR og testing av pasienter for å finne mutasjonen, se eget faktaark Fakta om EGFR-mutasjoner og testing av AstraZeneca. Iressa er det første målrettede legemiddelet som er godkjent i EU som førstelinje behandling av ikke-småcellet lungekreft. Med utviklingen av Iressa kan mange norske pasienter med lungekreft hvert år få en bedre behandling enn med tradisjonelle medisiner. Iressa tas i tablettform en gang om dagen og kan dermed spare pasienten for sykehusinnleggelse og intravenøs cellegiftbehandling. I tillegg til at denne pasientgruppen får bedre resultater, er også bivirkningene mindre og livskvaliteten høyere enn ved bruk av cellegift som har svært kraftige bivirkninger. 2 Oncolex.no 2/5

3 Et nytt legemiddel og nye oppdagelser Iressa er en relativt ny behandling, men har blitt utviklet gjennom mange års systematisk forskning ved laboratoriene til legemiddelfirmaet AstraZeneca. Det hele begynte for 15 år siden da forskere ved AstraZeneca oppdaget betydningen av enzymet tyrosinkinase for signalene mellom reseptorene EGFR på utsiden og inne i kreftcellene. Etter et omfattende forsknings- og utviklingsarbeid ble to studier på Iressa presentert i 2001, IDEAL 1 og 2. Studiene viste at Iressa hadde god effekt på pasienter som tidligere var behandlet med cellegift, og i takt med at legemiddelet ble godkjent i flere land, fikk AstraZeneca flere tilbakemeldinger om pasienter som hadde god effekt av legemiddelet. Men hva var det som avgjorde hvilke pasienter som fikk best resultater? I 2004 ble en søknad om markedsføringstillatelse i EU trukket tilbake av AstraZeneca fordi legemiddelet ikke kunne vise til gode nok resultater for alle pasientene som fikk behandlingen. Derimot viste studier spesielt positiv effekt hos pasienter med asiatisk bakgrunn, og hos ikke-røykere. Samme år ble mutasjonen EGFRm+ identifisert, en mutasjon som forekommer oftere hos mennesker med asiatisk opprinnelse. Senere ble det klart at EGFR-mutasjonen ser ut til å være nøkkelen til effekt av Iressa. De siste årene har to studier sett nærmere på denne sammenhengen. Studiene IPASS og INTEREST skal også følges opp med en studie for å finne enda bedre data på pasienter fra vestlige land med ikke-småcellet lungekreft. IPASS og INTEREST-studiene Effekten av Iressa er blant annet dokumentert i IPASS-studien (IRESSA Pan-ASia Study), en åpen, randomisert studie med formål å teste effekt, sikkerhet og toleranse for Iressa sammenliknet med tradisjonell behandling (en kombinasjon av cellegiftene karboplatin og paklitaxel). Studien viste at pasienter med ikke-småcellet lungekreft og mutasjon i EGFR som fikk behandling med Iressa, fikk en lenger progresjonsfri overlevelse, sammenliknet med pasientene som fikk cellegift 3. Dette betyr at pasientene kan leve lenger uten at sykdommen utvikler seg. Studien viste også at pasientene som fikk Iressa fikk en 3 Mok T et al Gefitinib or Carboplatin Paclitaxel in Pulmonary Adenocarcinoma, New England Journal of Medicin 2009; 361: /5

4 høyere effekt på krymping av kreftsvulsten, økt tolerabilitet, signifikant bedre livskvalitet og forbedring av sine symptomer i forhold til de som fikk vanlig cellegiftbehandling 4. Sykdomsfri overlevelse var signifikant lenger med Iressa (9,5 måneder) enn med cellegiftbehandling (6,3 måneder) hos pasienter med EGFR-mutasjon, og signifikant lenger med cellegiftbehandling enn med Iressa hos pasienter uten mutasjonen. Dette er første gang målrettet monoterapi kan vise til signifikant lengre progresjonsfri overlevelse enn kombinert cellegiftbehandling for pasienter med fremskreden ikkesmåcellet lungekreft med EGFR-mutasjon. Resultatene understreker også hvorfor det er viktig å teste pasientene for å så raskt som mulig avdekke hvem som vil ha best nytte av Iressa, og hvem som har best nytte av tradisjonell behandling. Tall for total overlevelse viser at pasientene som fikk Iressa hadde en median total overlevelse på 18,8 måneder, sammenliknet med 17,4 måneder hos pasientene som fikk cellegift. Denne forskjellen regnes ikke som statistisk signifikant. I forhold til median overlevelse, viser IPASS-studien at pasienter med EGFR-mutasjon fikk bedre resultater uansett behandlingstype, sammenliknet med de som ikke hadde en slik mutasjon. Median overlevelsen var på 22 måneder hos alle pasienter med EGFR-mutasjon, mens det tilsvarende tallet for pasientene uten en slik mutasjon bare var på rundt 12 måneder 5. Således er mutasjonsstatus en viktig prognostisk faktor for pasienter med ikke-småcellet lungekreft Studien er basert på data fra pasienter i Asia med ikke-småcellet lungekreft av typen adenokarsinom. Pasientene hadde enten aldri røkt, eller røkt lite tidligere (sluttet å røyke minst 15 år før forsøket og vært utsatt for mindre enn ti pakkeårs eksponering). INTEREST-studien (IRESSA Non-small-cell lung cancer Trial Evaluating REsponse and survival against Taxotere) var en randomisert åpen studie i fase III med parallelle grupper. Studien målte overlevelse ved behandling med Iressa sammenliknet med docetaxel hos pasienter med lokalt fremskreden eller metastasert 4 Thongprasert S et al. Presentert på IASLC_ESMO møte april Yang C-H et al Final overall survival (OS) results from a phase III: randomized open-label, first-line study of gefitnib (G) v carboplatin/paclitaxel (C/P) in clinically selected patients with advanced nonsmall cell lung cancer (NSCLC) in Asia (IPASS). Presentert ved European Society of Medical Oncology (ESMO) congress i /5

5 tilbakevendende ikke-småcellet lungekreft som tidligere hadde blitt behandlet med platinabasert cellegiftbehandling. INTEREST oppnådde sitt primære mål, som var å vise likeverdig total overlevelse og signifikant høyere livskvalitet med Iressa enn med konvensjonell cellegiftbehandling (docetaxel) for tidligere behandlede pasienter. De forhåndsplanlagte subgruppeanalysene viste at sykdomsfri overlevelse i forhold til objektiv effekt på kreftsvulsten var signifikant bedre for pasienter med kreftsvulster som hadde en EGFR-mutasjon ved behandling med Iressa, sammenliknet med docetaxel. Nyere studier har også bekreftet effekten av Iressa hos preselekterte pasienter basert på mutasjonsstatus i to randomiserte fase-iii-studier 67. I Europa gjennomføres det nå undersøkelser på kaukasiske pasienter for å bekrefte effekten av Iressa spesifikt for denne befolkningsgruppen. 6 Maemondo et al. N Engl J Med 2010;362: ; 7 Mitsudomi et al; The Lancet Oncology, Volume 11, Issue 2, Pages /5

Lunge state of the art. Post-ASCO 2017

Lunge state of the art. Post-ASCO 2017 Lunge state of the art Post-ASCO 2017 Åslaug Helland 12.6.2017 Radiumhospitalet Litt strålebehandling EGFR ALK NSCLC immunterapi Mesoteliom SCLC Disposisjon Salvage-behandling etter stereotaktisk strålebehandling

Detaljer

Forslag til nasjonal metodevurdering

Forslag til nasjonal metodevurdering Forslagsskjema, Versjon 2 17. mars 2014 Forslag til nasjonal metodevurdering Innsendte forslag til nasjonale metodevurderinger vil bli publisert i sin helhet. Dersom forslagsstiller mener det er nødvendig

Detaljer

Forslag til nasjonal metodevurdering

Forslag til nasjonal metodevurdering Forslagsskjema, Versjon 2 17. mars 2014 Forslag til nasjonal metodevurdering Innsendte forslag til nasjonale metodevurderinger vil bli publisert i sin helhet. Dersom forslagsstiller mener det er nødvendig

Detaljer

Refusjonsrapport. Vurdering av søknad om forhåndsgodkjent refusjon 2. 02-07-2012 Statens legemiddelverk

Refusjonsrapport. Vurdering av søknad om forhåndsgodkjent refusjon 2. 02-07-2012 Statens legemiddelverk Refusjonsrapport Erlotinib (Tarceva) til behandling av lokalavansert eller metastatisk ikkesmåcellet lungekreft med aktiverende mutasjoner i EGFR-TK. Vurdering av søknad om forhåndsgodkjent refusjon 2

Detaljer

Forslag til nasjonal metodevurdering

Forslag til nasjonal metodevurdering Forslagsskjema, Versjon 2 17. mars 2014 Forslag til nasjonal metodevurdering Innsendte forslag til nasjonale metodevurderinger vil bli publisert i sin helhet. Dersom forslagsstiller mener det er nødvendig

Detaljer

Sverre Sörenson. Docent, Hälsouniversitetet i Linköping Overlege, Länssjukhuset Ryhov, Jönköping

Sverre Sörenson. Docent, Hälsouniversitetet i Linköping Overlege, Länssjukhuset Ryhov, Jönköping Sverre Sörenson Docent, Hälsouniversitetet i Linköping Overlege, Länssjukhuset Ryhov, Jönköping Samme sykdom nå som da? Adenocarcinom Plateepitel Småcellet Storcellet og andre typer 2 Samme sykdom nå som

Detaljer

Forslag til nasjonal metodevurdering

Forslag til nasjonal metodevurdering Forslagsskjema, Versjon 2 17. mars 2014 Forslag til nasjonal metodevurdering Innsendte forslag til nasjonale metodevurderinger vil bli publisert i sin helhet. Dersom forslagsstiller mener det er nødvendig

Detaljer

Målrettet behandling

Målrettet behandling Målrettet behandling en del av persontilpasset/skreddersydd behandling Informasjon fra Kreftforeningen Målet med dette faktaarket er å gi en kortfattet og generell informasjon til pasienter og pårørende

Detaljer

Bjørn H. Grønberg PRC & Kreftklinikken, St. Olavs Hospital. European Palliative Care Research Centre (PRC)

Bjørn H. Grønberg PRC & Kreftklinikken, St. Olavs Hospital. European Palliative Care Research Centre (PRC) 1 Umiddelbar vedlikeholdsbehandling med pemetrexed versus observasjon etterfulgt av andrelinjes behandling med pemetrexed ved progresjon av avansert ikke-småcellet lungekreft en nasjonal fase III studie

Detaljer

Refusjonsrapport. Gefitinib (Iressa) til behandling av ikkesmåcellet. Vurdering av søknad om forhåndsgodkjent refusjon 2

Refusjonsrapport. Gefitinib (Iressa) til behandling av ikkesmåcellet. Vurdering av søknad om forhåndsgodkjent refusjon 2 Refusjonsrapport Gefitinib (Iressa) til behandling av ikkesmåcellet lungecancer (NSCLC). Vurdering av søknad om forhåndsgodkjent refusjon 2 22-12-2010 Statens legemiddelverk Brev stiles til Statens legemiddelverk.

Detaljer

Bevacizumab ved behandling av ovariecancer. Av Professor Gunnar Kristensen

Bevacizumab ved behandling av ovariecancer. Av Professor Gunnar Kristensen Bevacizumab ved behandling av ovariecancer Av Professor Gunnar Kristensen Den amerikanske studiegruppe GOG vurderte i studie GOG218 tillegget av bevacizumab til standard kjemoterapi (karboplatin pluss

Detaljer

Dødsårsaker i Norge SSB

Dødsårsaker i Norge SSB Dødsårsaker i Norge SSB Kreft er nr. 2 som dødsårsak i Norge og nr. 1 i aldersgruppen 40-74 år Dødelighet av kreft og hjerte- og karsykdommer SSB Cancer prognosis development in Norway over the last decades

Detaljer

Forslag til nasjonal metodevurdering

Forslag til nasjonal metodevurdering Forslagsskjema, Versjon 2 17. mars 2014 Forslag til nasjonal metodevurdering Innsendte forslag til nasjonale metodevurderinger vil bli publisert i sin helhet. Dersom forslagsstiller mener det er nødvendig

Detaljer

Forslag til nasjonal metodevurdering

Forslag til nasjonal metodevurdering Forslagsskjema, Versjon 2 17. mars 2014 Forslag til nasjonal metodevurdering Innsendte forslag til nasjonale metodevurderinger vil bli publisert i sin helhet. Dersom forslagsstiller mener det er nødvendig

Detaljer

Ny kreftvaksine: Viktigheten av å kommersialisere medisinsk forskning

Ny kreftvaksine: Viktigheten av å kommersialisere medisinsk forskning Ny kreftvaksine: Viktigheten av å kommersialisere medisinsk forskning Gustav Gaudernack Immunologisk avdeling Institutt for Kreftforskning Oslo Universitetsykehus-Radiumhospitalet Helse- og omsorgskonferansen

Detaljer

Metodevurdering for lungekreft og PD1-hemmere. Kristin Svanqvist Seksjonssjef, refusjon og metodevurdering Avdeling for legemiddeløkonomi

Metodevurdering for lungekreft og PD1-hemmere. Kristin Svanqvist Seksjonssjef, refusjon og metodevurdering Avdeling for legemiddeløkonomi Metodevurdering for lungekreft og PD1-hemmere Kristin Svanqvist Seksjonssjef, refusjon og metodevurdering Avdeling for legemiddeløkonomi Hva er hurtig metodevurderinger? Dette er en systematisk måte å

Detaljer

Hva er kreft? Informasjon fra Kreftforeningen

Hva er kreft? Informasjon fra Kreftforeningen Hva er kreft? Informasjon fra Kreftforeningen Målet med dette faktaarket er å gi en kortfattet og generell informasjon til pasienter, pårørende og andre som ønsker informasjon om hva kreft er. Hva er kreft?

Detaljer

Lungekreft tiden teller

Lungekreft tiden teller Lungekreft tiden teller Hanne Sorger Overlege, spesialist i lungesykdommer, Sykehuset Levanger Stipendiat, Institutt for Sirkulasjon og bildediagnostikk, NTNU 1 Agenda Pakkeforløp lungekreft Lungekreft:

Detaljer

Utredning og diagnostikk av lungekreft ved St. Olavs Hospital

Utredning og diagnostikk av lungekreft ved St. Olavs Hospital Utredning og diagnostikk av lungekreft ved St. Olavs Hospital - en kvantitativ studie Overlege / Post-doktor Bjørn H. Grønberg Kreftklinikken, St. Olavs Hospital / Institutt for Kreftforskning og Molekylær

Detaljer

FLERE VIL B. FINNER GENFEIL: Professor Anne. 8 8 Lørdag 28. april 2012

FLERE VIL B. FINNER GENFEIL: Professor Anne. 8 8 Lørdag 28. april 2012 8 8 Lørdag 28. april 2012 FLERE VIL B De er blant landets fremste eksperter på kreft. Her forklarer de hvilke gjennombrudd forskningen har hatt de siste årene. Funnene gir forskerne tro på at stadig flere

Detaljer

BCG-medac. Behandling med BCG-medac. - Pasientinformasjon

BCG-medac. Behandling med BCG-medac. - Pasientinformasjon BCG-medac Behandling med BCG-medac - Pasientinformasjon Introduksjon Diagnos Legen din har gitt deg diagnosen urinblærekreft og har anbefalt at du behandles med BCG. Legen din har ansett risikoen for at

Detaljer

Når er nok, nok? Ellinor Haukland Avdeling for Kreft og lindrende behandling

Når er nok, nok? Ellinor Haukland Avdeling for Kreft og lindrende behandling Når er nok, nok? Ellinor Haukland Avdeling for Kreft og lindrende behandling Bakgrunn Erkjennelse av at vi overbehandler kreftpasienter i livets sluttfase. Internasjonalt anbefaling å avstå fra kreftrettet

Detaljer

Forslag til nasjonal metodevurdering

Forslag til nasjonal metodevurdering Forslagsskjema, Versjon 2 17. mars 2014 Forslag til nasjonal metodevurdering Innsendte forslag til nasjonale metodevurderinger vil bli publisert i sin helhet. Dersom forslagsstiller mener det er nødvendig

Detaljer

Forslag til nasjonal metodevurdering

Forslag til nasjonal metodevurdering Forslagsskjema, Versjon 2 17. mars 2014 Forslag til nasjonal metodevurdering Innsendte forslag til nasjonale metodevurderinger vil bli publisert i sin helhet. Dersom forslagsstiller mener det er nødvendig

Detaljer

Vedlegg til vignette 58/11-2 Innføring av nye kreftlegemidler

Vedlegg til vignette 58/11-2 Innføring av nye kreftlegemidler Stein Kaasa på vegne av arbeidsgruppen for utarbeidelse av nasjonale retningslinjer for behandling av sarkom Sykdom Bløtvevssarkom 1 Antall pasienter Usikre tall, mellom 160 og 300 diagnostiseres årlig

Detaljer

Bruk av Real World Data for evaluering av legemidler. Workshop Kreftregisteret 16 Desember 2016 Per H Fuglerud, Statistiker

Bruk av Real World Data for evaluering av legemidler. Workshop Kreftregisteret 16 Desember 2016 Per H Fuglerud, Statistiker Bruk av Real World Data for evaluering av legemidler Workshop Kreftregisteret 16 Desember 2016 Per H Fuglerud, Statistiker Tema RWD og RWE og hva det brukes til på legemiddelområdet i dag Forskjeller mellom

Detaljer

Metodevurderingen har to store metodefeil og kan ikke brukes

Metodevurderingen har to store metodefeil og kan ikke brukes Metodevurderingen har to store metodefeil og kan ikke brukes 1) Legger feilaktig til grunn at ms har så svingende symptomer og plager at behandlingseffekt ikke kan bedømmes uten kontrollgruppe (ikke belegg

Detaljer

Oppdatering av hurtig metodevurdering

Oppdatering av hurtig metodevurdering Oppdatering av hurtig metodevurdering Bestilling ID2017_012 Nivolumab (Opdivo) til andrelinjebehandling av avansert nyrecellekarsinom Vurdering av oppdatert dokumentasjon av overlevelsesdata og helseøkonomiske

Detaljer

Over personer vil få en kreftdiagnose i Norge i 2015.

Over personer vil få en kreftdiagnose i Norge i 2015. Over 30 000 personer vil få en kreftdiagnose i Norge i 2015. Hvordan har utviklingen vært? Hvordan blir den fremover? Hva kan vi bidra med? Steinar Tretli, PhD, Professor Kreftregisteret/ NTNU- ISM Litt

Detaljer

Prostatakreft og nye legemidler: Muligheter og utfordringer? Andreas Stensvold leder NUCG styremedlem Norsk onkologisk forening DM arena 3.4.

Prostatakreft og nye legemidler: Muligheter og utfordringer? Andreas Stensvold leder NUCG styremedlem Norsk onkologisk forening DM arena 3.4. Prostatakreft og nye legemidler: Muligheter og utfordringer? Andreas Stensvold leder NUCG styremedlem Norsk onkologisk forening DM arena 3.4.14 Interessekonflikter Ansatt som seksjonsleder for uroonkologi

Detaljer

Nytt behandlingsalternativ til pasienter med inflammatorisk psoriasisartritt (PsA)

Nytt behandlingsalternativ til pasienter med inflammatorisk psoriasisartritt (PsA) Side 1 Nytt behandlingsalternativ til pasienter med inflammatorisk psoriasisartritt (PsA) Norske pasienter med den sammensatte sykdommen psoriasisartritt (PsA) har fått et nytt behandlingsalternativ. STELARA

Detaljer

Prioritering som lederu/ordring

Prioritering som lederu/ordring Prioritering som lederu/ordring NSH Lederkonferansen 2013 Sigbjørn Smeland Klinikkleder Kre?-, kirurgi- og transplantasjonsklinikken Oslo universitetssykehus Ansvarsområde i OUS (blant annet) Kre?behandling

Detaljer

Kort sammendrag av klagen: Saken gjelder klage på markedsføring av Erbitux i DM 11/2016. Saken er innklaget av Rådets sekretariat.

Kort sammendrag av klagen: Saken gjelder klage på markedsføring av Erbitux i DM 11/2016. Saken er innklaget av Rådets sekretariat. Rådsavgjørelse 5. desember 2016: Klage på reklame for Erbitux R1916 Saken ble innklaget av Rådets sekretariat AS. Gebyr kr 100 000,- Navn på firma som klager: Rådets sekretariat Navn på

Detaljer

Immunmodulatorisk behandling av malignt melanom med PD-1 hemmere

Immunmodulatorisk behandling av malignt melanom med PD-1 hemmere Immunmodulatorisk behandling av malignt melanom med PD-1 hemmere Klinisk effektivitet sammenlignet med tradisjonell behandling og vurdering av kostnadseffektivitet mellom Sverige og Norge Marianne Tysse

Detaljer

Immunterapi på Utprøvingsenheten OUS. Paal Fr Brunsvig 30. 10. 2014

Immunterapi på Utprøvingsenheten OUS. Paal Fr Brunsvig 30. 10. 2014 Immunterapi på Utprøvingsenheten OUS Paal Fr Brunsvig 30. 10. 2014 Økende interesse for immunterapi! Plus chemotherapy Plus radiotherapy Immuno-Oncology Plus other immunotherapy Plus targeted therapy Immunterapi

Detaljer

Utvikling av kreftvaksiner

Utvikling av kreftvaksiner Utvikling av kreftvaksiner Gustav Gaudernack Dagens Medisin Arena Kreft og prioritering 10.04.13 Section for Immunology Dept. of Cancer Research Oslo University Hospital- Norwegian Radium Hospital Status

Detaljer

Forslag om nasjonal metodevurdering

Forslag om nasjonal metodevurdering Forslag om nasjonal metodevurdering Viktig informasjon se på dette først! Innsendte forslag til nasjonale metodevurderinger vil bli publisert i sin helhet. Dersom forslagsstiller mener det er nødvendig

Detaljer

Fotograf: Wilse, A. B. / Oslo byarkiv

Fotograf: Wilse, A. B. / Oslo byarkiv Fotograf: Wilse, A. B. / Oslo byarkiv Fotograf: Wilse, A. B. / Oslo byarkiv Lørdagsseminar 8.november 214 Kampen mot kreft Velkommen ved prodekan Kristin Heggen og professor Marit Bragelien Veierød Kulturelt

Detaljer

Belastninger ved tilbakefall av myelomatose. Pasientseminar

Belastninger ved tilbakefall av myelomatose. Pasientseminar Belastninger ved tilbakefall av myelomatose Pasientseminar 1 Agenda 1. Utgangspunkt for Belastninger ved tilbakefall-programmet ved myelomatose 2. Valgt metode / tilnærming for eksplorativ undersøkelse

Detaljer

Nytt innen kreftforskning. Marianne Frøyland, PhD, rådgiver i Kreftforeningen

Nytt innen kreftforskning. Marianne Frøyland, PhD, rådgiver i Kreftforeningen Nytt innen kreftforskning Marianne Frøyland, PhD, rådgiver i Kreftforeningen Sagdalen Rotary Klubb, 3. februar 2010 Kreftforeningens visjon og mål Sammen skaper vi håp Bidra til at flere kan unngå å få

Detaljer

Rotigotin depotplaster (Neupro) I behandlingen av Parkinsons sykdom

Rotigotin depotplaster (Neupro) I behandlingen av Parkinsons sykdom Rotigotin depotplaster (Neupro) I behandlingen av Parkinsons sykdom Oppsummering Rotigotin depotplaster (Neupro)er en non-ergot dopaminagonist, og kan brukes for symptomatisk behandling av Parkinsons sykdom

Detaljer

KLH3002 Epidemiologi. Eksamen høsten 2012

KLH3002 Epidemiologi. Eksamen høsten 2012 KLH3002 Epidemiologi Eksamen høsten 2012 1. Insidens andel (Eng. Incidence proportion)avhenger av A. oppfølgingstiden i studien (= follow up time) B. bortfall fra studien (= loss to follow up) C. Både

Detaljer

TIL DEG SOM HAR LAVT STOFFSKIFTE - HYPOTYREOSE OG BEHANDLES MED SKJOLDBRUSKKJERTELHORMON

TIL DEG SOM HAR LAVT STOFFSKIFTE - HYPOTYREOSE OG BEHANDLES MED SKJOLDBRUSKKJERTELHORMON TIL DEG SOM HAR LAVT STOFFSKIFTE - HYPOTYREOSE OG BEHANDLES MED SKJOLDBRUSKKJERTELHORMON 1 Thyreoideascintigrafi gir en grafisk fremstilling av skjoldbruskkjertelen. 2 Hva er hypotyreose? Skjoldbruskkjertelhormonet

Detaljer

- Find and fight the cause, not the symptoms. sirnasense. Oktober 2009 Hanne M. Kristensen, CEO. A BMI Company. Member of

- Find and fight the cause, not the symptoms. sirnasense. Oktober 2009 Hanne M. Kristensen, CEO. A BMI Company. Member of - Find and fight the cause, not the symptoms Oktober 2009 Hanne M. Kristensen, CEO A BMI Company Member of sirna muligheter og utfordringer Muligheter: Skru av uttrykk av proteiner som er relatert til

Detaljer

Brystkreft: hyppigheten øker men dødeligheten går ned hvorfor? Lars Vatten, dr med Professor i epidemiologi. Det medisinske fakultet NTNU, Trondheim

Brystkreft: hyppigheten øker men dødeligheten går ned hvorfor? Lars Vatten, dr med Professor i epidemiologi. Det medisinske fakultet NTNU, Trondheim Brystkreft: hyppigheten øker men dødeligheten går ned hvorfor? Lars Vatten, dr med Professor i epidemiologi Det medisinske fakultet NTNU, Trondheim 1 Dødelighetskurven for brystkreft viste en svakt økende

Detaljer

Når er nok, nok? Ellinor Haukland Avdelingsoverlege Avdeling for Kreft og lindrende behandling

Når er nok, nok? Ellinor Haukland Avdelingsoverlege Avdeling for Kreft og lindrende behandling Når er nok, nok? Ellinor Haukland Avdelingsoverlege Avdeling for Kreft og lindrende behandling Bakgrunn Erkjennelse av at vi overbehandler kreftpasienter i livets sluttfase. Internasjonalt anbefaling å

Detaljer

Dagens kreftbehandling

Dagens kreftbehandling Dagens kreftbehandling KreftREHAB 2015 16. april 2015 Kjell Magne Tveit Bakgrunn Professor i onkologi, UiO Fagdirektør, Oslo universitetssykehus (avd.leder onkologi inntil 2014) Strategidirektør kreft,

Detaljer

Forslag til nasjonal metodevurdering

Forslag til nasjonal metodevurdering Forslag til nasjonal metodevurdering Innsendte forslag til nasjonale metodevurderinger vil bli publisert i sin helhet. Dersom forslagsstiller mener det er nødvendig informasjon for utfylling av skjemaet

Detaljer

Cancer in Norway 2015

Cancer in Norway 2015 Cancer in Norway 2015 Kreftinsidens, mortalitet, overlevelse og prevalens i Norge Norsk sammendrag CiN 2015 Image: Shutterstock Norsk sammendrag Kreft i Norge 2015 Hvordan forstå krefttall I vår årlige

Detaljer

Delirium? Sigurd Evensen Stipendiat / kst overlege Mai 2016

Delirium? Sigurd Evensen Stipendiat / kst overlege Mai 2016 Delirium? Sigurd Evensen Stipendiat / kst overlege Mai 2016 1 Delirium Delirium Tremens 2 Det er IKKE delirium alt som bråker Den vanskelige sykehjemspasienten har neppe delirium, men demens med nevropsykiatriske

Detaljer

Eldre og kreftbehandling. Alder ingen hindring?

Eldre og kreftbehandling. Alder ingen hindring? Eldre og kreftbehandling. Alder ingen hindring? Marit S Jordhøy Kompetansesenter for lindrende behandling HSØ Kreftenheten, SI Divisjon Gjøvik Oversikt Fokus: palliativ kreftbehandling Flertallet av kreftpasientene

Detaljer

«State of the art» knyttet til effektive tiltak innen fysisk aktivitet

«State of the art» knyttet til effektive tiltak innen fysisk aktivitet «State of the art» knyttet til effektive tiltak innen fysisk aktivitet KreftREHAB 28.april 2017 Lene Thorsen Nasjonal kompetansetjeneste for seneffekter etter kreft, Avdeling for kreftbehandling og Avdeling

Detaljer

Utviklingstrekk og prioriteringsutfordringer på kreftområdet. Cecilie Daae, divisjonsdirektør, Helsedirektoratet

Utviklingstrekk og prioriteringsutfordringer på kreftområdet. Cecilie Daae, divisjonsdirektør, Helsedirektoratet Utviklingstrekk og prioriteringsutfordringer på kreftområdet Cecilie Daae, divisjonsdirektør, Helsedirektoratet Interessekonflikter.. Ansvar for kreftstrategiområdet i Helsedirektoratet Medlem i Nasjonalt

Detaljer

Høringsnotat. Forskrift om farmakogenetiske undersøkelser

Høringsnotat. Forskrift om farmakogenetiske undersøkelser Høringsnotat Helse- og omsorgsdepartementet Forskrift om farmakogenetiske undersøkelser Side 1 av 7 1 Hovedinnhold Helse- og omsorgsdepartementet foreslår i dette høringsnotatet en ny forskrift som skal

Detaljer

Yrkesbetinget kreft hva med erstatning?

Yrkesbetinget kreft hva med erstatning? Yrkesbetinget kreft hva med erstatning? Bakgrunn Kreftregisteret og Rikstrygdeverket (nå: NAV) har siden 1998 samarbeidet om prosjektet Yrkesbetinget kreft og erstatning. Året før hadde to studier avdekket

Detaljer

Hvordan skal man vurdere vitenskapelig kvalitet og forsvarlighet i kvantitative studier?

Hvordan skal man vurdere vitenskapelig kvalitet og forsvarlighet i kvantitative studier? Hvordan skal man vurdere vitenskapelig kvalitet og forsvarlighet i kvantitative studier? (implisitt: vitenskapelig kvalitet er et forskningsetisk anliggende) Finn Wisløff REK 29. august 2013 VITENSKAPELIG

Detaljer

Journaldato: 1.5.2012-11.5.2012, Journalenhet: SENTRAL - Kreftregisterets sentrale journalenhet, Dokumenttype: I,U, Status: J,A. Dok.dato: 02.05.

Journaldato: 1.5.2012-11.5.2012, Journalenhet: SENTRAL - Kreftregisterets sentrale journalenhet, Dokumenttype: I,U, Status: J,A. Dok.dato: 02.05. Offentlig journal Seleksjon: Rapport generert: 1.5.2012-11.5.2012, Journalenhet: SENTRAL - Kreftregisterets sentrale journalenhet, Dokumenttype:,, Status: J,A 16.05.2012 Diagnose på min avdøde mor Opplysnings-

Detaljer

INVITASJON til forebyggende undersøkelse mot tarmkreft

INVITASJON til forebyggende undersøkelse mot tarmkreft MOT TARMKREFT ELSER K FOREBYGGENDE UNDERSØ INVITASJON til forebyggende undersøkelse mot tarmkreft MOT TARMKREFT ELSER K FOREBYGGENDE UNDERSØ Kreftregisteret og Sørlandet Sykehus Kristiansand tilbyr deg

Detaljer

Rekonstruksjon etter brystkreftoperasjon

Rekonstruksjon etter brystkreftoperasjon Møtesaksnummer 45/10 Saksnummer 10/133 Dato 17. november 2010 Kontaktperson Hege Wang Sak Rekonstruksjon etter brystkreftoperasjon Rådets tidligere behandling Rådet vedtok på møtet 20. september å behandle

Detaljer

ACTINICA LOTION. Actinica Lotion beskytter huden mot UV-stråling og bidrar til å forebygge visse former for hudkreft

ACTINICA LOTION. Actinica Lotion beskytter huden mot UV-stråling og bidrar til å forebygge visse former for hudkreft ACTINICA LOTION FOREBYGGER visse former for HUDKREFT Actinica Lotion beskytter huden mot UV-stråling og bidrar til å forebygge visse former for hudkreft 2 Hva er hudkreft? Hudkreft er den vanligste formen

Detaljer

SUTENT (sunitinib) til behandling for dine pasienter med metastatisk nyrekreft

SUTENT (sunitinib) til behandling for dine pasienter med metastatisk nyrekreft SUTENT (sunitinib) til behandling for dine pasienter med metastatisk nyrekreft Hvordan virker SUTENT for pasienter som er eldre sammenlignet med yngre pasienter? Hvordan optimalisere doseringen med Sutent?

Detaljer

Behandling av PCT. Fire behandlings-akser. Fire mål med behandling. Hvilken behandling for meg? Overlege Aasne K. Aarsand.

Behandling av PCT. Fire behandlings-akser. Fire mål med behandling. Hvilken behandling for meg? Overlege Aasne K. Aarsand. Behandling av PCT tapping/unngå utløsende faktorer/lysbeskyttelse Overlege Aasne K. Aarsand farlig å tappes? Hvorfor blir jeg blodtappet? Hvordan virker tablettene? bedre å blodtappe enn å ta tabletter?

Detaljer

Palliasjon og omsorg ved livets slutt

Palliasjon og omsorg ved livets slutt Palliasjon og omsorg ved livets slutt Kompetansesenter for lindrende behandling, helseregion sør-øst, Torunn Wester Enhetsleder Helsekonferansen 13. november 2012 Definisjon av palliasjon Aktiv behandling,

Detaljer

Saksframlegg til styret

Saksframlegg til styret Saksframlegg til styret Møtedato: 18.12.14 Sak nr: 076/2014 Sakstype: Orienteringssak Saksbehandler: Torgeir Grøtting Nasjonale kvalitetsindikatorer 2. tertial 2014 Vedlegg: Ingen Hensikten med saken:

Detaljer

Background: Contact: Targovax Gunnar Gårdemyr

Background: Contact: Targovax Gunnar Gårdemyr announces presentation of data from the ongoing phase I/II clinical study of the RAS-specific therapeutic cancer vaccine TG01 in resected pancreatic cancer at ASCO 2015 in Chicago announces today that

Detaljer

Prostatakreft Forekomst og forløp Aktuell kurativ behandling

Prostatakreft Forekomst og forløp Aktuell kurativ behandling Prostatakreft Forekomst og forløp Aktuell kurativ behandling Overlege Jon Reidar Iversen Enhet for urologisk kreft Avdeling for Kreftbehandling Ullevål 2011 Oslo Universitetssykehus, Ullevål Ullevål 2011

Detaljer

Hva er kreft? Tonje Strømholm Ass. lege Arbeidsmedisinsk avd.

Hva er kreft? Tonje Strømholm Ass. lege Arbeidsmedisinsk avd. Hva er kreft? Tonje Strømholm Ass. lege Arbeidsmedisinsk avd. Innhold 1) Historisk tilbakeblikk 2) Vår tids forståelse av kreft 3) Kreftutvikling 4) Årsaksforhold 5) Kreft i Norge kreft i verden 6) Strategier

Detaljer

KIRURGISK BEHANDLING AV LUNGEKREFT UNN 1996-2003

KIRURGISK BEHANDLING AV LUNGEKREFT UNN 1996-2003 KIRURGISK BEHANDLING AV LUNGEKREFT UNN 1996-2003 Valgfri oppgave i stadium IV Medisinstudiet ved Universitetet i Tromsø Stud. med. Rune Bjerkeng MK 03 Veileder: Per-Erling Dahl, Overlege PhD, Avdeling

Detaljer

Rådsavgjørelse 20. april 2015: Klage på reklame for Zytiga <> R1815

Rådsavgjørelse 20. april 2015: Klage på reklame for Zytiga <<Janssen-Cilag>> R1815 Rådsavgjørelse 20. april 2015: Klage på reklame for Zytiga R1815 Saken ble innklaget av Rådets sekretariat. Gebyr kr 50.000,- Navn på firma som klager: Rådets sekretariat Navn på firma

Detaljer

Hallvard Græslie Seksjonsoverlege kir avd Sykehuset Namsos

Hallvard Græslie Seksjonsoverlege kir avd Sykehuset Namsos Hallvard Græslie Seksjonsoverlege kir avd Sykehuset Namsos Starten 2011-utspill: 80 prosent av kreftpasientene skal behandles innen 20 virkedager 2013: Ventetida er fortsatt like lang. Statsminister Jens

Detaljer

Fotograf: Wilse, A. B. / Oslo byarkiv

Fotograf: Wilse, A. B. / Oslo byarkiv Fotograf: Wilse, A. B. / Oslo byarkiv Fotograf: Wilse, A. B. / Oslo byarkiv Lørdagsseminar 8.november 2014 Kampen mot kreft Velkommen ved prodekan Kristin Heggen og professor Marit Bragelien Veierød Kulturelt

Detaljer

Sak Hvilke helseeffekter bør være dokumentert før innføring av nye (kreft)legemidler i spesialisthelsetjenesten?

Sak Hvilke helseeffekter bør være dokumentert før innføring av nye (kreft)legemidler i spesialisthelsetjenesten? Møtesaksnummer 08/09 Saksnummer 08/266 Dato 29. januar 2009 Kontaktperson Ånen Ringard Sak Hvilke helseeffekter bør være dokumentert før innføring av nye (kreft)legemidler i spesialisthelsetjenesten? Bakgrunn

Detaljer

Faggruppe Lunge/ØNH patologi:

Faggruppe Lunge/ØNH patologi: Faggruppe Lunge/ØNH patologi: Molekylære analyser ved ikke-småcellet lungkreft (NSCLC) Lars Helgeland Avdeling for patologi Haukeland Universitetssykehus Årsmøte DNP Oslo, 27.03.14 Ved NSCLC er det funnet

Detaljer

Mikroalger til medisin; krefthemmere

Mikroalger til medisin; krefthemmere Mikroalger til medisin; krefthemmere Kari Skjånes og Hanne Skomedal Bioforsk Jord og Miljø og Plantehelse Agenda Hvorfor mikroalger som krefthemmere Kreftutvikling Potensiale Hva kan utvikles Hvordan utvikle

Detaljer

Screeningprogram for kreft i tykktarm / endetarm Notat til Nasjonalt Råd for prioritering 16.03.2010

Screeningprogram for kreft i tykktarm / endetarm Notat til Nasjonalt Råd for prioritering 16.03.2010 Screeningprogram for kreft i tykktarm / endetarm Notat til Nasjonalt Råd for prioritering 16.03.2010 Forekomst Kreft i tykktarm og endetarm (CRC colorectal cancer) er en av de hyppigst forekommende krefttypene

Detaljer

Bruk av forløpsdata i legemiddeløkonomiske analyser. Gyldig fra 13-04-2015 Statens legemiddelverk

Bruk av forløpsdata i legemiddeløkonomiske analyser. Gyldig fra 13-04-2015 Statens legemiddelverk Notat Bruk av forløpsdata i legemiddeløkonomiske analyser Gyldig fra 13-04-2015 Statens legemiddelverk Brev stiles til Statens legemiddelverk. Vennligst oppgi vår referanse. Statens legemiddelverk Telefon

Detaljer

Norsk Biotekforum. Forsøksdesign og statistikk i planleggingen av tidligfase kliniske studier. Statistikerens rolle.

Norsk Biotekforum. Forsøksdesign og statistikk i planleggingen av tidligfase kliniske studier. Statistikerens rolle. Norsk Biotekforum 12. juni 2008 Forsøksdesign og statistikk i planleggingen av tidligfase kliniske studier. Statistikerens rolle. Trond Haider Sr. statistiker Tidlig fase i klinisk forskning: Fase 0 First

Detaljer

Multippel sklerose autoimmun sykdom i hjerne og ryggmarg

Multippel sklerose autoimmun sykdom i hjerne og ryggmarg Multippel sklerose autoimmun sykdom i hjerne og ryggmarg - hvite blodlegemer (B- og T-lymfocytter) dirigerer immunforsvaret til å angripe nervecelleutløpere i hjerne og ryggmarg B-lymfocytt Nervecelle

Detaljer

Perifer neuropati etter cellegift

Perifer neuropati etter cellegift Perifer neuropati etter cellegift Autorisert fotterapeut Karina Solheim Fagkongress 19-21.September 2014 Kreftoverlevere Man regner at 1 av 3 vil bli rammet av kreft i løpet av livet. Den relative femårsoverlevelse

Detaljer

Pasientinformasjon Mars 2009

Pasientinformasjon Mars 2009 Pasientinformasjon Mars 2009 Stadium I non-seminom testikkelkreft uten karinnvekst (CS1 VASC-) I dag helbredes nesten 100 % av pasienter med testikkelkreft i stadium I (uten påvist spredning av svulsten).

Detaljer

Blåreseptordningen. Arne Helland Overlege/universitetslektor Reseptkurs stadium IIIA/B 2016

Blåreseptordningen. Arne Helland Overlege/universitetslektor Reseptkurs stadium IIIA/B 2016 Blåreseptordningen Arne Helland Overlege/universitetslektor Reseptkurs stadium IIIA/B 2016 1 Hvorfor blåreseptordningen? Sosial trygghet og likhet alle skal ha tilgang til viktige legemidler og medisinsk

Detaljer

Hvilke nye krav stiller den persontilpassede kreftdiagnostikken patologifaget overfor?

Hvilke nye krav stiller den persontilpassede kreftdiagnostikken patologifaget overfor? DMArena: Kreftkonferanse 2014 DM Kreftkonferanse 2014: Det Norske Radiumhospital, 3 April, kl. 13.00-18.00 Hvilke nye krav stiller den persontilpassede kreftdiagnostikken patologifaget overfor? Disclosure:

Detaljer

Epidemiologi - en oppfriskning. Epidemiologi. Viktige begreper 12.04.2015. Deskriptiv beskrivende. Analytisk årsaksforklarende. Ikke skarpt skille

Epidemiologi - en oppfriskning. Epidemiologi. Viktige begreper 12.04.2015. Deskriptiv beskrivende. Analytisk årsaksforklarende. Ikke skarpt skille Epidemiologi - en oppfriskning Epidemiologi Deskriptiv beskrivende Hyppighet og fordeling av sykdom Analytisk årsaksforklarende Fra assosiasjon til kausal sammenheng Ikke skarpt skille Viktige begreper

Detaljer

Faglige retningslinjer for pasienter med flere kroniske sykdommer

Faglige retningslinjer for pasienter med flere kroniske sykdommer Faglige retningslinjer for pasienter med flere kroniske sykdommer Anders Grimsmo norskhelsenett NTNU Multimorbiditet i allmennpraksis Fra 65 års alder har 2/3 to eller flere kroniske sykdommer De fleste

Detaljer

Diagnostisering og behandling av ukomplisert cystitt

Diagnostisering og behandling av ukomplisert cystitt Diagnostisering og behandling av ukomplisert cystitt INGVILD VIK, LEGE OG FORSKER OSLO KOMMUNE LEGEVAKTEN ANTIBIOTIKASENTERET FOR PRIMÆRMEDISIN, UNIVERSITETET I OSLO Bakgrunn Ukomplisert cystitt er en

Detaljer

Når ny behandling får nei - Et todelt helsevesen?

Når ny behandling får nei - Et todelt helsevesen? Når ny behandling får nei - Et todelt helsevesen? Arne Stenrud Berg Overlege ph.d. Onkologisk poliklinikk - Drammen sykehus Styremedlem Norsk Onkologisk Forening Primærmedisinsk uke 24. oktober 2016 Potensielle

Detaljer

Bruk av legemidler hos barn uten indikasjon eller godkjenning

Bruk av legemidler hos barn uten indikasjon eller godkjenning Bruk av legemidler hos barn uten indikasjon eller godkjenning Hva er forsvarlig? Hvem skal gi råd? Steinar Madsen Medisinsk fagdirektør www.legemiddelverket.no Oversikt På indikasjon (on-label) Bruk i

Detaljer

Ulike typer screening

Ulike typer screening Ulike typer screening Hvordan virker dette på overdiagnostikk? Moderne bildediagnostikk og medisinske tester, for mye av det gode? Mette Kalager Lege, PhD Min bakgrunn Kirurg Sykehuset Telemark, OUS Radiumhospitalet

Detaljer

kols et sykdomsbyrdeperspektiv

kols et sykdomsbyrdeperspektiv DM Arena 20 november 2014: kols Diakonhjemmet sykehus, Oslo kols et sykdomsbyrdeperspektiv Professor Stein Emil Vollset, MD, DrPH Nasjonalt sykdomsbyrdeprosjekt, Folkehelseinstituttet, Bergen/Oslo, Universitetet

Detaljer

Nyreerstattende behandling i Helse-Nord 2000-2012 resultater, mulige forklaringer og aktuelle tiltak

Nyreerstattende behandling i Helse-Nord 2000-2012 resultater, mulige forklaringer og aktuelle tiltak Møtedato: 26. februar 2014 Arkivnr.: Saksbeh/tlf: Sted/Dato: Jan Norum, 75 51 29 00 Bodø, 14.2.2014 Styresak 21-2014 Nyreerstattende behandling i Helse-Nord 2000-2012 resultater, mulige forklaringer og

Detaljer

Viktig sikkerhetsinformasjon

Viktig sikkerhetsinformasjon Viktig sikkerhetsinformasjon Din veiledning om YERVOY for YERVOY TM Informasjonsbrosjyre pasientertil pasient Dette opplæringsmateriellet er et obligatorisk vilkår for markedsføringstillatelsen for å minske

Detaljer

God helse gode liv Prioriteringer i helsetjenesten. Bjørn-Inge Larsen Helsedirektør

God helse gode liv Prioriteringer i helsetjenesten. Bjørn-Inge Larsen Helsedirektør God helse gode liv Prioriteringer i helsetjenesten Bjørn-Inge Larsen Helsedirektør Helseutgifter per person 1990-2007 ($PPP) 6000 5000 USD 4000 3000 2000 Denmark Finland Norway Sweden 1000 0 1990 1995

Detaljer

MEMOS (arm A) Man forventer å inkludere ca. 40 pasienter fra Europa i studien, hvorav ca. 4 5 fra Norge.

MEMOS (arm A) Man forventer å inkludere ca. 40 pasienter fra Europa i studien, hvorav ca. 4 5 fra Norge. Forespørsel om deltakelse i legemiddelutprøving MEMOS: En studie med Mifamurtide (MTP-PE) for pasienter med metastatisk og/eller tilbakevendene Osteosarkom MEMOS (arm A) Bakgrunn og hensikt Dette er en

Detaljer

Prioritering En klinikers hverdag. Avd.overlege Terje Tollåli Lungeavdelingen

Prioritering En klinikers hverdag. Avd.overlege Terje Tollåli Lungeavdelingen Prioritering En klinikers hverdag Avd.overlege Terje Tollåli Lungeavdelingen 3 Perspektiver Politikerstyrt Nasjonalt veilederstyrt Guidlines styrt Politikerstyrt Politiske krav og prioritering. Et medisinsk

Detaljer

Støv og helse. Marit Låg Avdeling for luftforurensning og støy, Nasjonalt folkehelseinstitutt

Støv og helse. Marit Låg Avdeling for luftforurensning og støy, Nasjonalt folkehelseinstitutt Støv og helse Marit Låg Avdeling for luftforurensning og støy, Nasjonalt folkehelseinstitutt Ulike typer svevestøv fra veitrafikk Forbrenningspartikler (fra eksos) Diesel/biodiesel Bensin Gass Slitasjepartikler

Detaljer

Genfeil i kreftsvulster nøkkelen til en mer persontilpasset behandling?

Genfeil i kreftsvulster nøkkelen til en mer persontilpasset behandling? Genfeil i kreftsvulster nøkkelen til en mer persontilpasset behandling? Hege G. Russnes Forsker ved Avd. For Genetikk, Institutt for Kreftforskning og overlege ved Avd. For Patologi Oslo Universitetssykehus

Detaljer

rosacea INFORMASJON OM ET PROBLEM FOR VOKSNE

rosacea INFORMASJON OM ET PROBLEM FOR VOKSNE rosacea INFORMASJON OM ET PROBLEM FOR VOKSNE Rosacea. Rosacea rammer mellom 2 og 10 prosent av den voksne befolkningen. Det er en kronisk hudsykdom som gir rødhet, papler og betente utslett i ansiktet,

Detaljer

Stiftelsen Oslo, desember 2000 Norsk etnologisk gransking Postboks 1010, Blindern 0315 Oslo

Stiftelsen Oslo, desember 2000 Norsk etnologisk gransking Postboks 1010, Blindern 0315 Oslo Stiftelsen Oslo, desember 2000 Norsk etnologisk gransking Postboks 1010, Blindern 0315 Oslo Spørreliste nr. 186 ALTERNATIV MEDISIN OG BEHANDLING En god helse er en svært viktig del av livskvaliteten, derfor

Detaljer

Hvem skal følge opp kreftpasienten, fastlegen eller sykehuslegen?

Hvem skal følge opp kreftpasienten, fastlegen eller sykehuslegen? Hvem skal følge opp kreftpasienten, fastlegen eller sykehuslegen? ved Heidi Lidal Fidjeland fastlege Søgne legesenter stipendiat Sørlandet Sykehus og UiO praksiskonsulent Sørlandet Sykehus Forekomst 1/3

Detaljer

Introduksjon av nye legemidler i spesialisthelsetjenesten

Introduksjon av nye legemidler i spesialisthelsetjenesten Introduksjon av nye legemidler i spesialisthelsetjenesten Gardermoen 10.mars 2016 Kristin Svanqvist Seksjonssjef, Metodevurdering og refusjon Statens legemiddelverk Innhold i presentasjonen Tilgang til

Detaljer