Naturfag for ungdomstrinnet

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Naturfag for ungdomstrinnet"

Transkript

1 Naturfag for ungdomstrinnet Arv Illustrasjoner: Ingrid Brennhagen 1

2 Vi skal lære om arvestoffet, DNA celledeling genetisk variasjon arv 2

3 DNA Arvestoffet kalles DNA. DNA er kjempestore molekyler som inneholder all informasjon som er nødvendig for å utvikle et helt individ. 3

4 Alle celler i alle levende organismer har arvestoff I plante- og dyreceller finnes arvestoffet i cellekjernen I bakterieceller finnes arvestoffet i cellevæska 4

5 plantecelle cellevegg cellemembran kjerne cellevæske saftrom forskjellige slags cellelegemer 5

6 dyrecelle forskjellige slags cellelegemer cellemembran cellevæske kjerne 6

7 bakteriecelle cellevegg cellemembran cellevæske DNA 7

8 Både sædceller og eggceller har arvestoff Når ei sædcelle og ei eggcelle smelter sammen, har begge arvestoff som forteller den nye cella hvordan den skal dele seg, og hvilke stoffer den skal lage Slik får et nytt individ halvparten av arvestoffet sitt fra mor og den andre halvparten fra far 8

9 DNA DNA-molekylene er formet som en vridd stige, en spiral Sidene i stigen er like hele veien De er lagd av sukker og fosfat 9

10 Mellom sidene finner vi trinnene Trinnene i stigen er lagd av fire forskjellige baser: adenin (A) tymin (T) cytosin (C) guanin (G). Et trinn i stigen er alltid satt sammen av to baser A binder seg til T, og C binder seg til G 10

11 I I S A --- T S I P I I P S C --- G S I P I S T --- A S I P I I I P I I P S G --- C S I I I DNA er bygd opp av seks ulike deler: sukker (S) fosfat (P) fire baser - adenin (A) - cytosin (C) - guanin (G) - tymin (T) 11

12 Det var James Watson og Francis Crick som fant ut hvordan DNAmolekylene er bygd opp Det skjedde i 1953 Senere fikk de nobelprisen i medisin og fysiologi 12

13 De fire basene danner par. Parene er trinnene i DNA-stigen. Basene binder seg alltid sammen slik: A og T (eller T og A) C og G (eller G og C) 13

14 Selv om DNA-molekylet er satt sammen av få ulike deler, inneholder det likevel mye informasjon Rekkefølgen av basene er unik for hvert individ Denne rekkefølgen av basene bestemmer hvordan cellene skal utvikle seg 14

15 DNA forteller hvilke proteiner som skal lages i ei celle Alle celler trenger proteiner Proteiner brukes som byggestoffer og som enzymer Enzymer er stoffer som får kjemiske reaksjoner til å gå med riktig fart inne i cellene 15

16 Proteiner lages av 20 forskjellige aminosyrer Et protein er et molekyl med mange aminosyrer som henger sammen i en lang kjede 16

17 Ribosomene i cellene lager forskjellige proteiner ved å sette sammen aminosyrer på forskjellige måter Rekkefølgen på aminosyrene og antallet bestemmer hvilke proteiner som blir lagd DNA-molekylet i kjernen bestemmer hvilke aminosyrer som skal kobles sammen Det er én kode for hver aminosyre En slik kode består av tre baser etter hverandre, en triplett kode DNA-molekylet kan inneholde oppskrifter på mange hundre tusen forskjellige proteiner 17

18 Gen Et gen er en del av et DNA-molekyl Genet er oppskriften på ett enkelt protein Det er mange gener på hvert DNA-molekyl Genene bestemmer alle de arvelige egenskapene Øyefarge, hårfarge og blodtype er eksempler på arvelige egenskaper 18

19 Kromosom Kromosomer består av DNA som er satt sammen med proteiner Dette er snurret mange ganger rundt hverandre I hver kroppscelle hos et menneske er det 46 kromosomer På hvert kromosom er det mange gener Andre arter har et annet antall kromosomer Hunder har 78, fluer har 12 og grantrær har 24 19

20 cellekjerne kromosom kuleformet protein DNA-molekyl 20

21 Celledeling Celler deler seg hele tida Dette skjer når et nytt individ utvikler seg Det skjer når organismer vokser, og det skjer når celler skal fornyes De fleste celler lever ikke lenge og må erstattes av nye celler Hos en voksen person blir det lagd en halv million celler hver dag 21

22 Det er to typer celledeling Under vanlig celledeling får de nye cellene like mange kromosomer som cella som delte seg I reduksjonsdeling blir det lagd kjønnsceller med halvparten så mange kromosomer som i de vanlige cellene 22

23 Vanlig celledeling Celle med 2 kromosomer Alle kromosomer lager en kopi av seg selv. De to like kromosomene kaller vi kromatider, og de holdes sammen på midten. Kromosomene legger seg midt i cella. Kromatidene trekkes til hver sin side av cella. To nye kjerner blir lagd, og cella deler seg. De to nye cellene har de samme 2 kromosomene som cella vi startet med. 23

24 Celledeling i kjønnsceller - reduksjonsdeling 46 kromosomer I en reduksjonsdeling skjer det to delinger: 1. deling: Kromosomtallet blir halvert deling: Vanlig celledeling. Resultatet blir fire nye celler med halvparten så mange kromosomer som i den cella vi startet med 24

25 Det er bare kjønnsceller som blir laget ved reduksjonsdeling Hos kvinner lages eggcellene i eggstokkene Hos menn lages sædcellene i testiklene Når disse cellene blir lagd hos mennesker, blir antallet kromosomer redusert fra 46 til 23 25

26 I vanlige celler har vi 46 kromosomer Disse utgjør 23 par I hvert par kommer et kromosom fra mor, og det andre fra far For at det skal bli 46 til sammen ved befruktning, må hver kjønnscelle ha 23 kromosomer 26

27 Genutgaver Kromosomene finnes i par i cellene Det ene kromosomet er fra far, og det andre kromosomet er fra mor Mennesket har 23 kromosompar, det vil si 46 kromosomer i hver kroppscelle Et gen er en bestemt del av kromosomet I de to kromosomene som er et kromosompar, ligger genene for hver egenskap på samme plass 27

28 Gen for øyefarge B b De to genene i et kromosompar kan være like, eller de kan være ulike. Hvis de er ulike, vil det ene genet ofte dominere over det andre. Vi bruker bokstaver for å vise genutgaver. Stor bokstav er et gen som dominerer et dominant gen. Liten bokstav er et gen som viker et recessivt gen. 28

29 For eksempel ligger genet for øyefarge på samme plass i de to kromosomene i kromosomparet Genet B for brune øyne er dominant og dominerer over genet b for blå øyne Genet b er recessivt (vikende) 29

30 Hvis begge genutgavene er dominante (BB), vil den dominante varianten synes Hvis det er en av hver genutgave (Bb), vil den dominante varianten synes Hvis begge genutgavene er recessive (bb), vil den recessive (vikende) varianten synes 30

31 Et krysningsskjema viser hvilke egenskaper avkommet får Vi må vite genutgavene til far og mor Vi kan beregne sannsynligheten for de ulike variantene av egenskapen hos avkommet 31

32 Begge foreldrene har blå øyne Alle barna vil få blå øyne 32

33 Begge foreldrene har brune øyne. Hvis begge foreldrene har brune øyne, men ulike genutgaver (Bb), blir krysningsskjemaet slik 33

34 Resultatet er at det er 75 % sannsynlighet for at barnet får brune øyne (BB eller Bb), og at det er 25 % sannsynlighet for at barnet får blå øyne (bb) 34

35 Gutt eller jente? Genene som bestemmer kjønnet ligger i kjønnskromosomene I hver kroppscelle har vi to kjønnskromosomer Hos jenter er de like Jenter har XX Hos gutter er de ulike Gutter har XY Hos jenter er begge kjønnskromosomene X-kromosomer Hos gutter er det ene kjønnskromosomet X og det andre kjønnskromosomet Y 35

36 Alle eggceller har et X-kromosom Halvparten av sædcellene har et X-kromosom, og den andre halvparten har et Y-kromosom Den sædcellen som kommer først fram til eggcellen, bestemmer om det blir gutt eller jente Hvis en sædcelle med X kommer først, blir barnet ei jente (XX) Hvis en sædcelle med Y kommer først, blir barnet en gutt (XY) 36

37 Gutt eller jente? 37

38 Arv eller miljø? Arv er avgjørende for mange egenskaper Det kan vi se når en gutt likner på sin far eller når en valp har samme pelsfarge som sin mor Miljøet er også viktig for noen egenskaper Mange egenskaper og problemer vi kan få, skyldes både arvestoffet vårt og hvordan vi lever (miljøet) 38

39 Eksempler Egenskaper som bare bestemmes av arv Blodtype Hårfarge Øyefarge Egenskaper som blir påvirket av både arv og miljø Intelligens Kroppsstørrelse Sportsprestasjoner Egenskaper som bare bestemmes av miljø Høflighet Frisyre Språk 39

40 Mutasjoner Hver gang ei celle deler seg blir DNA-molekylene kopiert Vanligvis blir kopien lik originalen, men feil kan skje når DNAmolekylet blir kopiert Som regel blir slike feil rettet opp Hvis en slik plutselig forandring av arvestoffet i ei celle ikke blir rettet opp, kaller vi det en mutasjon 40

41 Mutasjoner i ei vanlig celle vil virke bare på den, og som regel dør cella Hvis cella ikke dør, kan den begynne å dele seg fortere enn de andre cellene Slik oppstår en celleklump, en svulst Hvis svulsten vokser sakte og ligner på cellene i nærheten, er svulsten godartet Hvis svulsten vokser fort og ikke ligner på cellene i nærheten, er svulsten ondartet 41

42 Cellene i en ondartet svulst kaller vi kreftceller Svulsten vil gjøre stor skade på organer i nærheten Kreftceller kan også spre seg og skade andre deler av kroppen Kreft kan behandles med medisiner (cellegift) eller med stråling 42

43 Hvis det skjer en mutasjon i ei kjønnscelle, kan det nye genet overføres til neste generasjon Nye gener kan gi opphav til sykdommer Et eksempel er rød-grønn fargeblindhet 43

44 Genetisk variasjon Noen ganger kan mutasjoner være bra Mutasjon i ei kjønnscelle kan gi avkommet en ny og bedre egenskap Mutasjoner gir større variasjon i arvestoffet, og dette kaller vi genetisk variasjon Mutasjoner kan føre til at arter kan tilpasse seg nye miljøforhold Nye arter kan oppstå Dette kaller vi evolusjon 44

45 Les eksemplet om bjørkemåler i boka di. 45

46 Gjennomgang av oppgaver 46

47 Lag et sammensatt ord. Sett ordet inn i setningen. sæd arve nobel rekke amino øye blod halv prisen nobelprisen James Watson og Francis Crick fikk...i medisin og fysiologi. James Watson og Francis Crick fikk nobelprisen i medisin og fysiologi. 47

48 Lag to sammensatte orde. sæd arve nobel rekke amino øye blod halv celle sædcelle stoff arvestoff 48

49 Sett ordene inn i setningen. Både...og eggcelle har... Både sædcelle og eggcelle har arvestoff. 49

50 Lag et sammensatt ord. Sett ordet inn i setningen. sæd arve nobel rekke amino øye blod halv syrer aminosyrer Proteiner lages av 20 forskjellige... Proteiner lages av 20 forskjellige aminosyrer. 50

51 Lag et sammensatt ord. Sett ordet inn i setningen. sæd arve nobel rekke amino øye blod halv følgen rekkefølgen...av basene er unik for hvert individ Rekkefølgen av basene er unik for hvert individ. 51

52 Lag to sammensatte ord. sæd arve nobel rekke amino øye blod halv type blodtype farge øyefarge 52

53 Sett ordene inn i setningen...., hårfarge og...er eksempler på arvelige egenskaper. Blodtype, hårfarge og øyefarge er eksempler på arvelige egenskaper. 53

54 Lag et sammensatt ord. Sett ordet inn i setningen. sæd arve nobel rekke amino øye blod halv parten halvparten I reduksjonsdeling blir det lagd kjønnsceller med...så mange kromosomer som i de vanlige cellene. I reduksjonsdeling blir det lagd kjønnsceller med halvparten så mange kromosomer som i de vanlige cellene. 54

55 Hvilket ord skal ut? Sett ordet inn i setningen. adenin kalles guanin cytosin Arvestoffet... DNA. Arvestoffet kalles DNA. kalles 55

56 Hvilket ord skal ut? Sett ordet inn i setningen. finnes finnes dyrecelle plantecelle I plante- og dyreceller...arvestoffet i cellekjernen. I plante- og dyreceller finnes arvestoffet i cellekjernen. bakteriecelle 56

57 Hvilket ord skal ut? Sett ordet inn i setningen. bestemmer enzymer forteller enzymer Proteiner brukes som byggestoffer og... Proteiner brukes som byggestoffer og enzymer. trenger 57

58 Hvilket ord skal ut? Sett ordet inn i setningen. aminosyrer aminosyrer hårfarge øyefarge Proteiner lages av 20 forskjellige... Proteiner lages av 20 forskjellige aminosyrer. blodtype 58

59 Hvilket ord skal ut? Sett ordet inn i setningen. erstattes celler celler kobles... deler seg hele tida. Celler deler seg hele tida. fornyes 59

60 Hvilket ord skal ut? Sett ordet inn i setningen. blå kromosomene svart brun...finnes i par i cellene. Kromosomene finnes i par i cellene. kromosomene 60

61 Hvilket ord passer? DNA enzymer gen aminosyrer arvelige egenskaper dominant gen testiklene eggstokkene Kjempestore molekyler som inneholder all informasjon som er nødvendig for å utvikle et helt individ DNA 61

62 Hvilket ord passer? DNA enzymer gen aminosyrer arvelige egenskaper dominant gen testiklene eggstokkene Får kjemiske reaksjoner til å gå med riktig fart i cellene enzymer 62

63 Hvilket ord passer? DNA enzymer gen aminosyrer arvelige egenskaper dominant gen testiklene eggstokkene Proteiner lages av 20 forskjellige... aminosyrer 63

64 Hvilket ord passer? DNA enzymer gen aminosyrer arvelige egenskaper dominant gen testiklene eggstokkene Del av et DNA-molekyl som bestemmer alle de arvelige egenskapene gen 64

65 Hvilket ord passer? DNA enzymer gen aminosyrer arvelige egenskaper dominant gen testiklene eggstokkene Øyefarge, hårfarge og blodtype er eksempler på... arvelige egenskaper 65

66 Hvilket ord passer? DNA enzymer gen aminosyrer arvelige egenskaper dominant gen testiklene eggstokkene Hos kvinner lages eggcellene i... eggstokkene 66

67 Hvilket ord passer? DNA enzymer gen aminosyrer arvelige egenskaper dominant gen testiklene eggstokkene Hos menn lages sædcellene i... testiklene 67

68 Hvilket ord passer? DNA enzymer gen aminosyrer arvelige egenskaper dominant gen testiklene eggstokkene Et gen som dominerer kalles... dominant gen 68

69 Hvilket ord passer? celledeling vanlig celledeling recessivt gen reduksjonsdeling kjønnskromosomene mutasjon Dette skjer når organismer vokser og når celler fornyes celledeling 69

70 Hvilket ord passer? celledeling vanlig celledeling recessivt gen reduksjonsdeling kromatide kjønnskromosomene mutasjon Celledeling der de nye cellene får like mange kromosomer som cella som delte seg vanlig celledeling 70

71 Hvilket ord passer? celledeling vanlig celledeling recessivt gen reduksjonsdeling kjønnskromosomene mutasjon Celledeling der det blir lagd kjønnsceller med halvparten så mange kromosomer som i de vanlige cellene reduksjonsdeling 71

72 Hvilket ord passer? celledeling vanlig celledeling recessivt gen reduksjonsdeling kjønnskromosomene mutasjon Et gen som viker kalles... recessivt gen 72

73 Hvilket ord passer? celledeling vanlig celledeling recessivt gen reduksjonsdeling kjønnskromosomene mutasjon Genet som bestemmer kjønnet ligger i... kjønnskromosomene 73

74 Hvilket ord passer? celledeling vanlig celledeling recessivt gen reduksjonsdeling kjønnskromosomene mutasjon En plutselig forandring av arvestoffet i ei celle som ikke blir rettet opp mutasjon 74

Disposisjon til kapitel 1 Celler og arv.

Disposisjon til kapitel 1 Celler og arv. Disposisjon til kapitel 1 Celler og arv. Levende organismers kjennetegn: Kan skaffe seg energi fra omgivelsene, vokse og få avkom Kan regulere det indre miljøet i organismen, og kan reagere på ytre påvirkninger

Detaljer

Naturfag for ungdomstrinnet Celler

Naturfag for ungdomstrinnet Celler Naturfag for ungdomstrinnet Celler Illustrasjoner: Ingrid Brennhagen Basiskunnskap 2014 1 Vi skal lære om Hvordan planteceller og dyreceller er bygd Hva som skjer i fotosyntesen Hva som skjer i celleåndingen

Detaljer

Holder cytoplasmaet på plass. Regulerer transporten inn i og ut av cellen og har kontakt med naboceller.

Holder cytoplasmaet på plass. Regulerer transporten inn i og ut av cellen og har kontakt med naboceller. Figurer kapittel 7 Fra gen til egenskap Figur s. 189 elledel ellemembran ytoplasma Lysosom Ribosom Mitokondrie Kanalnettverk (endoplasmatisk nettverk) Kjernemembran ellekjerne rvestoff (= DN) Molekyl Protein

Detaljer

Hovedområde: Bioteknologi Eksamensoppgaver fra skriftlig eksamen Naturfag (NAT1002).

Hovedområde: Bioteknologi Eksamensoppgaver fra skriftlig eksamen Naturfag (NAT1002). Hovedområde: Bioteknologi Eksamensoppgaver fra skriftlig eksamen Naturfag (NAT1002). Oppgave 26 V2008 Et eksempel på godkjent bruk av bioteknologi i Norge er A) gentesting for arvelige sykdommer B) genterapi

Detaljer

DNA - kroppens byggestener

DNA - kroppens byggestener DNA - kroppens byggestener Nina Baltzersen 22. september 2011 Enten man har slått seg, er forkjølet, støl etter trening eller rett og slett bare har en vanlig dag, så arbeider kroppen for fullt med å reparere

Detaljer

Repetisjonsark til vurdering i naturfag Celler og arv. Kap.1 Celler og arv Kjenneteikn på levande organismar S. 7-8

Repetisjonsark til vurdering i naturfag Celler og arv. Kap.1 Celler og arv Kjenneteikn på levande organismar S. 7-8 Repetisjonsark til vurdering i naturfag Celler og arv Læringsmål: Forklare kva som kjenneteiknar levande organismar Kunne skildre oppbygginga av dyre- og planteceller Forklare hovudtrekka i fotosyntese

Detaljer

GRUNNLEGGENDE GENETISKE BEGREPER Del I - en serie om kattegenetikk

GRUNNLEGGENDE GENETISKE BEGREPER Del I - en serie om kattegenetikk GRUNNLEGGENDE GENETISKE BEGREPER Del I - en serie om kattegenetikk Dette er første del i en serie om kattegenetikk. I denne første delen vil jeg ta for meg de ulike genetiske begrepene som blir brukt i

Detaljer

Bioteknologi i dag muligheter for fremtiden

Bioteknologi i dag muligheter for fremtiden Bioteknologi i dag muligheter for fremtiden Arvestoff Genetisk materiale, DNA. Baser En del av et nukleotid som betegnes med bokstavene A, C, G og T. Med disse fire bokstavene skriver DNAtrådene sine beskjeder

Detaljer

FLERVALGSOPPGAVER ARV

FLERVALGSOPPGAVER ARV FLERVALGSOPPGAVER ARV Hvert spørsmål har ett riktig svaralternativ. Arv 1 En organisme med to identiske alleler for en egenskap blir kalt A) homozygot B) dominant C) selvpollinerende D) heterozygot Arv

Detaljer

Mal for vurderingsbidrag

Mal for vurderingsbidrag Mal for vurderingsbidrag Fag: Naturfag Tema: Tar for seg følgende i lærerplanen. Beskrive oppbygningen av dyreceller. Gjøre greie for celledeling samt genetisk variasjon og arv. Temaet brukes ofte som

Detaljer

Oppgave 2b V1979 Hvor i cellen foregår proteinsyntesen, og hvordan virker DNA og RNA i cellen under proteinsyntesen?

Oppgave 2b V1979 Hvor i cellen foregår proteinsyntesen, og hvordan virker DNA og RNA i cellen under proteinsyntesen? Bi2 «Genetikk» [3B] Målet for opplæringa er at elevane skal kunne gjere greie for transkripsjon og translasjon av gen og forklare korleis regulering av gen kan styre biologiske prosessar. Oppgave 2b V1979

Detaljer

CELLER OG ARV TELLUS 10 KAP 1

CELLER OG ARV TELLUS 10 KAP 1 CELLER OG ARV TELLUS 10 KAP 1 HVA SKAL VI LÆRE? Forskjell på levende og døde organismer Hvordan får levende organismer energi? Hva er arv? Å arve egenskaper CELLEN - LIVETS BYGGESTEIN Alt levende består

Detaljer

BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE ÅRSPLAN FOR FORESATTE NATURFAG 10.TRINN SKOLEÅR

BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE ÅRSPLAN FOR FORESATTE NATURFAG 10.TRINN SKOLEÅR Sandefjordskolen BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE ÅRSPLAN FOR FORESATTE NATURFAG 10.TRINN SKOLEÅR 2015-2016 Side 1 av 7 Periode 1: UKE 34-UKE 39 Forklare betydningen av å se etter sammenhenger mellom årsak og

Detaljer

FARGEGENETIKK. av Cecilie Schleer

FARGEGENETIKK. av Cecilie Schleer FARGEGENETIKK Del 1: Introduksjon til genetikk av Cecilie Schleer Genetikk er læren om biologisk arvelighet. For å få fullt utbytte av fargegenetikk er det helt essensielt å forstå de genetiske begrepene

Detaljer

Naturfag for ungdomstrinnet

Naturfag for ungdomstrinnet Naturfag for ungdomstrinnet Hormoner Illustrasjoner: Ingrid Brennhagen 1 Her kan du lære om hva hormoner er hvor i kroppen hormoner blir produsert hvordan hormoner virker på prosesser i kroppen 2 Cellene

Detaljer

FLERVALGSOPPGAVER I NATURFAG

FLERVALGSOPPGAVER I NATURFAG FLERVALGSOPPGAVER I NATURFAG BIOLOGI Naturfag biologi 1 Hva er IKKE riktig om nitrogenforbindelser? A) Alle dyr må spise mat som inneholder nitrogenforbindelser. B) Noen dyr kan utnytte N 2 fra luften.

Detaljer

Genfeil i kreftsvulster nøkkelen til en mer persontilpasset behandling?

Genfeil i kreftsvulster nøkkelen til en mer persontilpasset behandling? Genfeil i kreftsvulster nøkkelen til en mer persontilpasset behandling? Hege G. Russnes Forsker ved Avd. For Genetikk, Institutt for Kreftforskning og overlege ved Avd. For Patologi Oslo Universitetssykehus

Detaljer

Flervalgsoppgaver: Arvestoffet

Flervalgsoppgaver: Arvestoffet Flervalgsoppgaver - Arvestoffet ver oppgave har ett riktig svaralternativ Arvestoffet 1 va er komponentene i et DNA-nukleotid? A) et par komplementære baser B) en dobbelthelix som holdes sammen av hydrogenbindinger

Detaljer

Grunnleggende cellebiologi

Grunnleggende cellebiologi Grunnleggende cellebiologi Ann Kristin Sjaastad Sert. yrkeshygieniker, Dr. Philos HMS-seksjonen, NTNU Tema Cellens oppbygning Transportmekanismer Arvestoff og proteinsyntese Mutasjoner og genotoksisitet

Detaljer

BINGO - Kapittel 1. kroppsceller hos menn (XY) Arvelærens far (G. J. Mendel) Forkortelse for genmodifiserte organismer (GMO)

BINGO - Kapittel 1. kroppsceller hos menn (XY) Arvelærens far (G. J. Mendel) Forkortelse for genmodifiserte organismer (GMO) BINGO - Kapittel 1 Bingo-oppgaven anbefales som repetisjon etter at kapittel 1 er gjennomgått. Klipp opp tabellen (nedenfor) i 24 lapper. Gjør det klart for elevene om det er en sammenhengende rekke vannrett,

Detaljer

Flervalgsoppgaver: proteinsyntese

Flervalgsoppgaver: proteinsyntese Flervalgsoppgaver - proteinsyntese Hver oppgave har ett riktig svaralternativ. Proteinsyntese 1 Hva blir transkribert fra denne DNA sekvensen: 3'-C-C-G-A-A-T-G-T-C-5'? A) 3'-G-G-C-U-U-A-C-A-G-5' B) 3'-G-G-C-T-T-A-C-A-G-5'

Detaljer

Kosmos SF. Figurer kapittel 8: Den bioteknologiske tidsalderen Figur s. 234 BIOTEKNOLOGI. Næringsmiddelindustri. Landbruk.

Kosmos SF. Figurer kapittel 8: Den bioteknologiske tidsalderen Figur s. 234 BIOTEKNOLOGI. Næringsmiddelindustri. Landbruk. Figurer kapittel 8: Den bioteknologiske tidsalderen Figur s. 234 Proteiner fra olje og gass Bryggerier Meierivirksomhet Næringsmiddelindustri Fiskeavl Akvakultur Genmodifiserte organismer Planteavl Landbruk

Detaljer

Evaluering / Egenvurdering. Periode Uke Innhold / Tema Kompetansemål Eleven skal kunne. Arbeidsmåter/ Læringsstrategier

Evaluering / Egenvurdering. Periode Uke Innhold / Tema Kompetansemål Eleven skal kunne. Arbeidsmåter/ Læringsstrategier Periodeplan i NAturfag,10.trinn 2009/2010 (hvert fag har sin periodeplan) Periode Uke Innhold / Tema Kompetansemål Eleven skal kunne 35 Celler fortelle om kjennetegn på levende organismer beskrive plante

Detaljer

LEKSJON 4: BIOTEKNOLOGI HVORDAN VI BRUKER NATURENS EGNE MEKANISMER TIL VÅR FORDEL, OG UTFORDRINGENE SOM FØLGER MED

LEKSJON 4: BIOTEKNOLOGI HVORDAN VI BRUKER NATURENS EGNE MEKANISMER TIL VÅR FORDEL, OG UTFORDRINGENE SOM FØLGER MED LEKSJON 4: BIOTEKNOLOGI HVORDAN VI BRUKER NATURENS EGNE MEKANISMER TIL VÅR FORDEL, OG UTFORDRINGENE SOM FØLGER MED KOMPETANSEMÅL Forklarebegrepene krysning og genmodifisering, og hvordan bioteknologi brukes

Detaljer

Introduksjon til Biokjemi. Ingar Leiros, Institutt for Kjemi, UiT

Introduksjon til Biokjemi. Ingar Leiros, Institutt for Kjemi, UiT Introduksjon til Biokjemi Ingar Leiros, Institutt for Kjemi, UiT Biokjemi Biokjemi (Wikipedia): -Studien av de kjemiske prosesser i levende organismer, eller sagt på en annen måte; det molekylære grunnlaget

Detaljer

Naturfag for ungdomstrinnet

Naturfag for ungdomstrinnet Naturfag for ungdomstrinnet Immunforsvaret Illustrasjoner: Ingrid Brennhagen 1 Vi skal lære om bakterier og virus hvordan kroppen forsvarer seg mot skadelige bakterier og virus hva vi kan gjøre for å beskytte

Detaljer

Kosmos SF. Figurer kapittel 8 Den biologiske tidsalderen Figur s. 214 BIOTEKNOLOGI. Næringsmiddelindustri. Landbruk. Akvakultur

Kosmos SF. Figurer kapittel 8 Den biologiske tidsalderen Figur s. 214 BIOTEKNOLOGI. Næringsmiddelindustri. Landbruk. Akvakultur Figurer kapittel 8 Den biologiske tidsalderen Figur s. 214 Proteiner fra olje og gass Bryggerier Meierivirksomhet Næringsmiddelindustri Fiskeavl Akvakultur Genmodifiserte organismer Planteavl Landbruk

Detaljer

Sandefjordskolen BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE ÅRSPLAN FOR FORESATTE NATURFAG 10.TRINN SKOLEÅR Side 1 av 7

Sandefjordskolen BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE ÅRSPLAN FOR FORESATTE NATURFAG 10.TRINN SKOLEÅR Side 1 av 7 Sandefjordskolen BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE ÅRSPLAN FOR FORESATTE NATURFAG 10.TRINN SKOLEÅR 2016-2017 Side 1 av 7 Periode 1: UKE 33-UKE 39: Vitenskap og miljø Forklare betydningen av å se etter sammenhenger

Detaljer

Metode for å kartlegge DNA-et og båndmønsteret det har. Brukes for å kartlegge slektskap eller identifisere individer innenfor rettsmedisin.

Metode for å kartlegge DNA-et og båndmønsteret det har. Brukes for å kartlegge slektskap eller identifisere individer innenfor rettsmedisin. 8: Den bioteknologiske tidsalderen Figur side 238 Proteiner fra olje og gass Bryggerier Meierivirksomhet Næringsmiddelindustri Fiskeavl Akvakultur Genmodifiserte organismer Planteavl Landbruk Husdyravl

Detaljer

Naturfag for ungdomstrinnet

Naturfag for ungdomstrinnet Naturfag for ungdomstrinnet Økologi Illustrasjoner: Ingrid Brennhagen 1 Vi skal lære om hva et økosystem er hvordan alt som lever i naturen er avhengig av hverandre og omgivelsene 2 Alt som lever kaller

Detaljer

NB! Presentasjonen er basert på en ikke ferdig utgave av boka

NB! Presentasjonen er basert på en ikke ferdig utgave av boka NB! Presentasjonen er basert på en ikke ferdig utgave av boka Fagdag i naturfag og biologi 09:30-10:30 Nye Bi 2 v/cato Tandberg 10:45 11:45 Bruk av genteknologi ved utvikling av nye medisiner v/grethe

Detaljer

Kapittel 10, del 2: Klassisk genetikk: Mendels arvelover. -forhold som influerer fenotypen slik at den avviker fra det Mendel observerte:

Kapittel 10, del 2: Klassisk genetikk: Mendels arvelover. -forhold som influerer fenotypen slik at den avviker fra det Mendel observerte: Kapittel 10, del 2: Klassisk genetikk: Mendels arvelover -forhold som influerer fenotypen slik at den avviker fra det Mendel observerte: 1. Dominansforhold 2. Multiple allel 3. Geninteraksjon 4. Genuttrykk

Detaljer

FLERVALGSOPPGAVER - CELLEMEMBRANEN

FLERVALGSOPPGAVER - CELLEMEMBRANEN FLERVALGSOPPGAVER - CELLEMEMBRANEN Hvert spørsmål har ett riktig svaralternativ. Transport cellemembranen 1 På hvilken måte er ulike membraner i en celle forskjellige? A) Fosfolipider finnes bare i enkelte

Detaljer

DNA og Gener Naturfag 1 videreutdanning: Gruppe 5

DNA og Gener Naturfag 1 videreutdanning: Gruppe 5 DNA og Gener Naturfag 1 videreutdanning: Gruppe 5 Renate Fossmark Tove Pettersen Karstein Lerang 1 Innholdsfortegnelse: Innledning: 3 Formålet med undervisningsopplegget: 3 Bakgrunnsteori: 4 Kompetansemål,

Detaljer

Mendelsk Genetikk (kollokvium 01.09.2005)

Mendelsk Genetikk (kollokvium 01.09.2005) Mendelsk Genetikk (kollokvium 01.09.2005) 1) Hos marsvin er allelet som koder for svart pels (B) dominant i forhold allelet som gir hvit pels (b). Halvparten av avkommet i et kull var hvite. Hvilke genotyper

Detaljer

PRIMTALL FRA A TIL Å

PRIMTALL FRA A TIL Å PRIMTALL FRA A TIL Å VEILEDER FOR FORELDRE MED BARN I 5. 7. KLASSE EMNER Side 1 Innledning til primtall P - 2 2 Grunnleggende om primtall P - 2 3 Hvordan finne et primtall P - 5 Innledning til primtall

Detaljer

Sandefjordskolen BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE ÅRSPLAN I NATURFAG 10. TRINN SKOLEÅR 2014-2015. Periode 1: 34 37. Kompetansemål: Læringsmål:

Sandefjordskolen BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE ÅRSPLAN I NATURFAG 10. TRINN SKOLEÅR 2014-2015. Periode 1: 34 37. Kompetansemål: Læringsmål: Sandefjordskolen Periode 1: 34 37 BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE ÅRSPLAN I NATURFAG 10. TRINN SKOLEÅR 2014-2015 Kunne forklare hovedtrekk i teorier om hvordan jorda endrer seg og har endret seg gjennom tidene,

Detaljer

FAGPLANER Breidablikk ungdomsskole

FAGPLANER Breidablikk ungdomsskole FAGPLANER Breidablikk ungdomsskole FAG: Naturfag 8. trinn Kompetansemål Operasjonaliserte læringsmål Tema/opplegg (eksempler, forslag), ikke obligatorisk Vurderingskriterier vedleggsnummer Demonstrere

Detaljer

Periode 1: UKE Miljø - mennesket og naturen

Periode 1: UKE Miljø - mennesket og naturen Varden ungdomsskole VARDEN UNGDOMSSKOLE ÅRSPLAN I NATURFAG 10.TRINN SKOLEÅR 2018 2019 Periode 1: UKE 34-37 Miljø - mennesket og naturen Forklare hovedtrekk i teorier om hvordan jorda endrer seg og har

Detaljer

Naturfag for ungdomstrinnet

Naturfag for ungdomstrinnet Naturfag for ungdomstrinnet Seksualitet Illustrasjoner: Ingrid Brennhagen 1 Her kan du lære om pubertet seksualitet seksuelt overførbare sykdommer prevensjon abort 2 Pubertet Puberteten er den perioden

Detaljer

KROPPEN DIN ER FULL AV SPENNENDE MYSTERIER

KROPPEN DIN ER FULL AV SPENNENDE MYSTERIER KROPPEN DIN ER FULL AV SPENNENDE MYSTERIER eg har brukt mye tid på å forsøke å løse noen av kroppens mysterier. Da jeg begynte på doktorskolen fant jeg fort ut at det å lære om den fantastiske kroppen

Detaljer

Prosent. Det går likare no! Svein H. Torkildsen, NSMO

Prosent. Det går likare no! Svein H. Torkildsen, NSMO Prosent Det går likare no! Svein H. Torkildsen, NSMO Enkelt opplegg Gjennomført med ei gruppe svakt presterende elever etter en test som var satt sammen av alle prosentoppgavene i Alle Teller uansett nivå.

Detaljer

Figurer kapittel 8: Bioteknologi Figur s

Figurer kapittel 8: Bioteknologi Figur s 2 Figurer kapittel 8: Bioteknologi Figur s. 236 237 5' 3' 5' 3' DNA-primer 5' 3' DNA bit som skal kopieres Oppvarming 3' 5' 5' DNAprimer tilsettes 3' 3' 5' DNApolymerase Nytt DNA dannes Kopieringen gjentas

Detaljer

Olweusprogrammet. Tema i klassemøtet. Klasseregel 4 Hvis vi vet at noen blir mobbet

Olweusprogrammet. Tema i klassemøtet. Klasseregel 4 Hvis vi vet at noen blir mobbet Olweusprogrammet Tema i klassemøtet Klasseregel 4 Hvis vi vet at noen blir mobbet Hvis vi vet at noen blir mobbet (1) Det er mange grunner til at barn og unge ikke forteller om mobbing til læreren eller

Detaljer

... Proteiner og enzymer. kofaktor. polypeptid

... Proteiner og enzymer. kofaktor. polypeptid 30 Proteiner og enzymer Proteiner er bygd opp av rekker av aminosyrer som er kveilet sammen ved hjelp av bindinger på kryss og tvers, såkalte peptidbindinger. Slike oppkveilete rekker av aminosyrer kaller

Detaljer

NyGIV Regning som grunnleggende ferdighet

NyGIV Regning som grunnleggende ferdighet NyGIV Regning som grunnleggende ferdighet Yrkesfaglærere Hefte med utdelt materiell Tone Elisabeth Bakken 3.april 2014 På denne og neste fire sider er det kopier fra Tangentens oppgavehefte: MATEMATISKE

Detaljer

Avl for auka produktivitet. QTL som nytt hjelpemiddel i avlsarbeidet.

Avl for auka produktivitet. QTL som nytt hjelpemiddel i avlsarbeidet. Avl for auka produktivitet. QTL som nytt hjelpemiddel i avlsarbeidet. Håvard Bakke Avlsmålene til SalmoBreed er: En frisk og robust fisk med gode produksjonsegenskaper. 1.Tilvekst 2. Helse 3. Kvalitet

Detaljer

Labyrint Introduksjon Scratch Lærerveiledning. Steg 1: Hvordan styre figurer med piltastene

Labyrint Introduksjon Scratch Lærerveiledning. Steg 1: Hvordan styre figurer med piltastene Labyrint Introduksjon Scratch Lærerveiledning Introduksjon I dette spillet vil vi kontrollere en liten utforsker mens hun leter etter skatten gjemt inne i labyrinten. Dessverre er skatten beskyttet av

Detaljer

Forelesning 9 mandag den 15. september

Forelesning 9 mandag den 15. september Forelesning 9 mandag den 15. september 2.6 Største felles divisor Definisjon 2.6.1. La l og n være heltall. Et naturlig tall d er den største felles divisoren til l og n dersom følgende er sanne. (1) Vi

Detaljer

Fasit til oppgavene. K-skallet L-skallet M-skallet

Fasit til oppgavene. K-skallet L-skallet M-skallet Kapittel 1 1. Tegn atomet til grunnstoffet svovel (S), og få med antall protoner, nøytroner, elektroner, elektronskall og antall valenselektroner. K-skallet L-skallet M-skallet Svovel har, som vi kan se

Detaljer

STATISTIKK FRA A TIL Å

STATISTIKK FRA A TIL Å STATISTIKK FRA A TIL Å VEILEDER FOR FORELDRE MED BARN I 5. 7. KLASSE EMNER Side 1 Innledning til statistikk S - 2 2 Grunnleggende om statistikk S - 3 3 Statistisk analyse S - 3 3.1 Gjennomsnitt S - 4 3.1.1

Detaljer

FASIT 1-5, ungdomsskole

FASIT 1-5, ungdomsskole FASIT 1-5, ungdomsskole 1. desember: Ved å bruke 91 små terninger kan du få til å bygge akkurat 2 større terninger. Hvor mange små terninger er det i den største av disse? Svar: 64 Tips: Kan ledsages av

Detaljer

Vitenskap hvordan kan vi vite?

Vitenskap hvordan kan vi vite? Kapittel 1 Vitenskap hvordan kan vi vite? Naturvitenskap er først og fremst en måte å jobbe på, en systematisk måte å undre seg over verden på. Det fins ikke én enkelt naturvitenskapelig metode. Metodene

Detaljer

FLERVALGSOPPGAVER BIOTEKNOLOGI

FLERVALGSOPPGAVER BIOTEKNOLOGI FLERVALGSOPPGAVER BIOTEKNOLOGI FLERVALGSOPPGAVER FRA EKSAMEN I BIOLOGI 2 Disse flervalgsoppgavene er hentet fra eksamen i Biologi 2 del 1. Det er fire (eller fem) svaralternativer i hver oppgave, og bare

Detaljer

4260 Mikrobiologi. Midtprøveoppgaver. 02. oktober 2013

4260 Mikrobiologi. Midtprøveoppgaver. 02. oktober 2013 1 Høgskolen i Telemark Fakultet for allmennvitenskapelige fag 4260 Mikrobiologi Midtprøveoppgaver 02. oktober 2013 Tid: 2 timer Sidetall: 7 (40 spørsmål) Hjelpemidler: Ingen Velg kun ett svaralternativ

Detaljer

Nøkkelspørsmål til eller i etterkant av introduksjonsoppgaven:

Nøkkelspørsmål til eller i etterkant av introduksjonsoppgaven: Areal og omkrets Mange elever forklarer areal ved å si at det er det samme som lengde gange bredde. Disse elevene refererer til en lært formel for areal uten at vi vet om de skjønner at areal er et mål

Detaljer

UTSATT EKSAMEN Sensur faller innen

UTSATT EKSAMEN Sensur faller innen Høgskolen i Sør-Trøndelag Avdeling for lærer- og tolkeutdanning Individuell skriftlig eksamen i Naturfag 1, NA130-D 30 studiepoeng UTSATT EKSAMEN 11.06.09. Sensur faller innen 02.07.09. BOKMÅL Resultatet

Detaljer

FLERVALGSOPPGAVER GENETIKK

FLERVALGSOPPGAVER GENETIKK FLERVALGSOPPGAVER GENETIKK FLERVALGSOPPGAVER FRA EKSAMEN I BIOLOGI 2 Disse flervalgsoppgavene er hentet fra eksamen i Biologi 2 del 1. Det er fire (eller fem) svaralternativer i hver oppgave, og bare ett

Detaljer

Analyse av nasjonale prøver i lesing, regning og engelsk pa ungdomstrinnet 2015 for Telemark

Analyse av nasjonale prøver i lesing, regning og engelsk pa ungdomstrinnet 2015 for Telemark Analyse av nasjonale prøver i lesing, regning og engelsk pa ungdomstrinnet 2015 for Telemark Fakta om nasjonale prøver Formålet med nasjonale prøver er å vurdere og utvikle elevens grunnleggende ferdigheter

Detaljer

Flervalgsoppgaver: Enzymer

Flervalgsoppgaver: Enzymer Flervalgsoppgaver - Enzymer Hver oppgave har ett riktig svaralternativ Enzym 1 Et enzym ekstraheres fra Sulfolobus acidocaldarius (en bakterie som finnes i sure, varme kilder med temperaturer opp til 90

Detaljer

Årsplan ( Naturfag, 10.trinn)

Årsplan ( Naturfag, 10.trinn) 4 uker u.34-37 Mangfold i naturen: Gener og arv beskrive oppbygningen av dyre- og planteceller og forklare hovedtrekkene i fotosyntese og celleånding gjøre greie for celledeling samt genetisk variasjon

Detaljer

UTSATT EKSAMEN 08.01.10. Sensur faller innen 29.01.10.

UTSATT EKSAMEN 08.01.10. Sensur faller innen 29.01.10. Høgskolen i Sør-Trøndelag Avdeling for lærer- og tolkeutdanning Skriftlig eksamen i Naturfag 1, NA130 A130-D 30 studiepoeng UTSATT EKSAMEN 08.01.10. Sensur faller innen 29.01.10. BOKMÅL Resultatet blir

Detaljer

Resonnerende oppgaver

Resonnerende oppgaver Resonnerende oppgaver Oppgavene på de påfølgende sidene inneholder flere påstander eller opplysninger. Opplysningene bygger på eller utfyller hverandre, og de stiller visse krav eller betingelser. Når

Detaljer

Årsplan i naturfag 10. klasse 2015 2016 Lærebok : TRIGGER 10. Læringsmål Arbeidsmåtar. Vurdering: Kompetansemål frå Kunnskapsløftet: Veke Tema

Årsplan i naturfag 10. klasse 2015 2016 Lærebok : TRIGGER 10. Læringsmål Arbeidsmåtar. Vurdering: Kompetansemål frå Kunnskapsløftet: Veke Tema Heile året Forskerspiren planlegge og gjennomføre undersøkelser for å teste holdbarheten til egne hypoteser og velge publiseringsmåte skrive logg ved forsøk og feltarbeid og presentere rapporter ved bruk

Detaljer

Nedarving autosomal recessiv - en stor fordel i avl La oss på en forenklet måte se litt på hvordan denne defekten nedarves.

Nedarving autosomal recessiv - en stor fordel i avl La oss på en forenklet måte se litt på hvordan denne defekten nedarves. PRA (PROGRESSIV RETINAL ATROFI) Beskrivelse av øyesykdommen PRA Progressiv retinal Atrofi er en arvelig sykdom som finnes hos mange raser. Den arter seg i ulike former og framtrer til ulikt tidspunkt i

Detaljer

Sandefjordskolen BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE ÅRSPLAN FOR FORESATTE NATURFAG 8.TRINN SKOLEÅR 2015-2016. Side 1 av 9

Sandefjordskolen BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE ÅRSPLAN FOR FORESATTE NATURFAG 8.TRINN SKOLEÅR 2015-2016. Side 1 av 9 Sandefjordskolen BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE ÅRSPLAN FOR FORESATTE NATURFAG 8.TRINN SKOLEÅR 2015-2016 Side 1 av 9 Periode 1: UKE 34-UKE 39 Undersøke og registrere biotiske og abiotiske faktorer i et økosystem

Detaljer

BIO 1000 LAB-ØVELSE 2. Populasjonsgenetikk 20. september 2005

BIO 1000 LAB-ØVELSE 2. Populasjonsgenetikk 20. september 2005 Navn: Parti: Journalen leveres senest tirsdag 27. September 2005 i kassen utenfor labben. BIO 1000 LAB-ØVELSE 2 Populasjonsgenetikk 20. september 2005 Faglig ansvarlig: Eli K. Rueness Hovedansvarlig for

Detaljer

Prøver og innleveringer

Prøver og innleveringer Arbeidsplan 10E Uke Informasjon til elever og foresatte: Utviklingssamtaler: Det er fra i høst ny struktur på utviklingssamtalene, som rektor informerte om på foreldremøte. Utgangspunkt for samtalen er

Detaljer

Arbeidstid. Medlemsundersøkelse. 7. 19. mai 2014. Oppdragsgiver: Utdanningsforbundet

Arbeidstid. Medlemsundersøkelse. 7. 19. mai 2014. Oppdragsgiver: Utdanningsforbundet Arbeidstid Medlemsundersøkelse 7. 19. mai 2014 Oppdragsgiver: Utdanningsforbundet Prosjektinformasjon Formål: Dato for gjennomføring: 7. 19. mai 2014 Datainnsamlingsmetode: Antall intervjuer: 1024 Utvalg:

Detaljer

Fagkurs om 47XYY. Medisinsk informasjon

Fagkurs om 47XYY. Medisinsk informasjon Fagkurs om 47XYY Medisinsk informasjon Målgruppe Fagpersoner og tjenesteytere som jobber med barn, ungdom eller voksne med 47 XYY. Voksne med 47XYY og pårørende som deltar på ukeskurset for brukere. Anne

Detaljer

REFLEKSJONSBREV MARS TYRIHANS. Fokus: Et læringsmiljø som støtter barnas samarbeidsprosesser

REFLEKSJONSBREV MARS TYRIHANS. Fokus: Et læringsmiljø som støtter barnas samarbeidsprosesser REFLEKSJONSBREV MARS TYRIHANS Fokus: Et læringsmiljø som støtter barnas samarbeidsprosesser INNLEDNING Vi har jobbet videre i smågrupper med fokus på deling av strategier og samarbeid. Vi har også sett

Detaljer

Makromolekyler: type og felles egenskaper Inndeling/hovedgrupper Beskrivelse Eksempler Forenklet modell / strukturformel

Makromolekyler: type og felles egenskaper Inndeling/hovedgrupper Beskrivelse Eksempler Forenklet modell / strukturformel versiktstabell over de viktigste typene makromolekyler i levende organismer. I kolonnen «Beskrivelse» tar vi bare med de mest omtalte forbindelsene i faget biologi 2. Makromolekyler: Karbohydrater: Bygd

Detaljer

Vårt sosiale ansvar når mobbing skjer

Vårt sosiale ansvar når mobbing skjer Vårt sosiale ansvar når mobbing skjer Kjære kompis! Skrevet i Bergens Avisen (BA) Kjære kompis! (1) Hei, jeg kjenner deg dessverre ikke, men kommer likevel ikke videre i dagen min uten først å skrive noen

Detaljer

en bil en/ei flaske et hus

en bil en/ei flaske et hus Fellesnavnene (substantiv) har tre kjønn i norsk; han-, hun-, og intetkjønn. Den enkleste måten å bestemme kjønnet til et substantiv på er ved å se på dens ubestemte artikkel. Vi bruker en foran hankjønnsord,

Detaljer

PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK

PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK SØLJE, MAI 2016. Hei alle sammen! Mai måned har gått fort, men i barnehagen har vi kost oss og lært mye. Vi har forsket videre på havet sammen, vi har holdt på med 17. mai forberedelser,

Detaljer

PKU TEMPLE. Tools Enabling Metabolic Parents LEarning BASERT PÅ DEN ORIGINALE TEMPLE SKREVET AV BURGARD OG WENDEL VERSION 2, FEBRUAR 2017.

PKU TEMPLE. Tools Enabling Metabolic Parents LEarning BASERT PÅ DEN ORIGINALE TEMPLE SKREVET AV BURGARD OG WENDEL VERSION 2, FEBRUAR 2017. TEMPLE Tools Enabling Metabolic Parents LEarning British Inherited Metabolic Diseases Group PKU BASERT PÅ DEN ORIGINALE TEMPLE SKREVET AV BURGARD OG WENDEL VERSION 2, FEBRUAR 2017 Støttet av PKU British

Detaljer

Modeller av celler. Rim Tusvik, Aud Ragnhild Skår, Øystein Sørborg Illustrasjoner: Leah Laahne

Modeller av celler. Rim Tusvik, Aud Ragnhild Skår, Øystein Sørborg Illustrasjoner: Leah Laahne Modeller av celler Rim Tusvik, Aud Ragnhild Skår, Øystein Sørborg Illustrasjoner: Leah Laahne Modell er et ord vi kan bruke på ulike måter. En modell kan være en person som viser fram klær. En modell kan

Detaljer

gullungen motvillig og sta!? blitt egenrådig, Råd og veiledning til foreldre som ønsker en bedre hverdag med barnet sitt.

gullungen motvillig og sta!? blitt egenrådig, Råd og veiledning til foreldre som ønsker en bedre hverdag med barnet sitt. Er gullungen blitt egenrådig, motvillig og sta!? Råd og veiledning til foreldre som ønsker en bedre hverdag med barnet sitt. Barn kan være krevende. Noen snakker stygt, truer, slår, sparker og biter. Andre

Detaljer

Løsningsforslag til seminar 4 Undervisningsfri uke

Løsningsforslag til seminar 4 Undervisningsfri uke Løsningsforslag til seminar 4 Undervisningsfri uke Iman Ghayoornia February 22, 2016 Oppgave 2.1 Se Excel-filen som er tilgjengelig på emnesiden. Hvis du lurer på hvordan jeg fikk verdiene i cellene så

Detaljer

Studiedag om mobbing

Studiedag om mobbing Studiedag om mobbing Prosess Innled med et foredrag om mobbing for eksempel «Hvordan håndterer vi mobbesaker» og «Observasjon» Bruk kafebordmetoden jf. metodisk tips Vær nøye på å beregne tiden Bruk forslagene

Detaljer

HCU TEMPLE. Tools Enabling Metabolic Parents LEarning BASERT PÅ DEN ORIGINALE TEMPLE SKREVET AV BURGARD OG WENDEL VERSION 2, FEBRUAR 2017.

HCU TEMPLE. Tools Enabling Metabolic Parents LEarning BASERT PÅ DEN ORIGINALE TEMPLE SKREVET AV BURGARD OG WENDEL VERSION 2, FEBRUAR 2017. TEMPLE Tools Enabling Metabolic Parents LEarning British Inherited Metabolic Diseases Group HCU BASERT PÅ DEN ORIGINALE TEMPLE SKREVET AV BURGARD OG WENDEL VERSION 2, FEBRUAR 2017 Støttet av HCU British

Detaljer

Farger og nedarving av fargetyper hos breton

Farger og nedarving av fargetyper hos breton Farger og nedarving av fargetyper hos breton Øystein Ahlstrøm og Åsa Årmo Fargegener Pelsfarge er et viktig kjennetegn for en hunderase og i rasebeskrivelsen hos de ulike rasene er det bare en eller noen

Detaljer

HT1/TYR1 TEMPLE. Tools Enabling Metabolic Parents LEarning BASERT PÅ DEN ORIGINALE TEMPLE SKREVET AV BURGARD OG WENDEL VERSION 2, FEBRUAR 2017

HT1/TYR1 TEMPLE. Tools Enabling Metabolic Parents LEarning BASERT PÅ DEN ORIGINALE TEMPLE SKREVET AV BURGARD OG WENDEL VERSION 2, FEBRUAR 2017 TEMPLE Tools Enabling Metabolic Parents LEarning British Inherited Metabolic Diseases Group HT1/TYR1 BASERT PÅ DEN ORIGINALE TEMPLE SKREVET AV BURGARD OG WENDEL VERSION 2, FEBRUAR 2017 Støttet av Tyrosinemi

Detaljer

Vedrørende rundskriv for vurdering av par ved assistert befruktning

Vedrørende rundskriv for vurdering av par ved assistert befruktning Helse- og omsorgsdepartementet Postboks 8011 Dep 0030 Oslo Vår ref: 620-06/021-002 Deres ref: 200504806-/INR Dato: 17.11.2006 Vedrørende rundskriv for vurdering av par ved assistert befruktning Bioteknologinemnda

Detaljer

: Naturfag Læreverk : Trigger 10 Klasse/ trinn: 10A/10.klasse Skuleåret : Lærar : Bjarne Søvde. Vurdering: Farnes skule.

: Naturfag Læreverk : Trigger 10 Klasse/ trinn: 10A/10.klasse Skuleåret : Lærar : Bjarne Søvde. Vurdering: Farnes skule. Fag : Naturfag Læreverk : Trigger 10 Klasse/ trinn: 10A/10klasse Skuleåret : 2016-17 Lærar : Bjarne Søvde Heile året Forskerspiren Mål for opplæringen er at eleven skal kunne formulere testbare hypoteser,

Detaljer

IVA TEMPLE. Tools Enabling Metabolic Parents LEarning BASERT PÅ DEN ORIGINALE TEMPLE SKREVET AV BURGARD OG WENDEL VERSION 2, FEBRUAR 2017.

IVA TEMPLE. Tools Enabling Metabolic Parents LEarning BASERT PÅ DEN ORIGINALE TEMPLE SKREVET AV BURGARD OG WENDEL VERSION 2, FEBRUAR 2017. TEMPLE Tools Enabling Metabolic Parents LEarning British Inherited Metabolic Diseases Group IVA BASERT PÅ DEN ORIGINALE TEMPLE SKREVET AV BURGARD OG WENDEL VERSION 2, FEBRUAR 2017 Støttet av IVA British

Detaljer

Mesteparten av kodingen av Donkey Kong skal du gjøre selv. Underveis vil du lære hvordan du lager et enkelt plattform-spill i Scratch.

Mesteparten av kodingen av Donkey Kong skal du gjøre selv. Underveis vil du lære hvordan du lager et enkelt plattform-spill i Scratch. Donkey Kong Ekspert Scratch Introduksjon Donkey Kong var det første virkelig plattform-spillet da det ble gitt ut i 1981. I tillegg til Donkey Kong var det også her vi første gang ble kjent med Super Mario

Detaljer

Basepar i DNA. TFY4215 Kjemisk fysikk og kvantemekanikk Våren 2006 Kjemisk fysikk Øving 3 Innleveringsfrist, gruppe 1: gruppe 2:

Basepar i DNA. TFY4215 Kjemisk fysikk og kvantemekanikk Våren 2006 Kjemisk fysikk Øving 3 Innleveringsfrist, gruppe 1: gruppe 2: TFY4215 Kjemisk fysikk og kvantemekanikk Våren 2006 Kjemisk fysikk Øving 3 Innleveringsfrist, gruppe 1: 07.05. gruppe 2: 09.05. Basepar i DNA. Innledning DNA, deoxyribonucleic acid er molekylene som inneholder

Detaljer

GA1 TEMPLE. Tools Enabling Metabolic Parents LEarning BASERT PÅ DEN ORIGINALE TEMPLE SKREVET AV BURGARD OG WENDEL VERSION 2, FEBRUAR 2017.

GA1 TEMPLE. Tools Enabling Metabolic Parents LEarning BASERT PÅ DEN ORIGINALE TEMPLE SKREVET AV BURGARD OG WENDEL VERSION 2, FEBRUAR 2017. TEMPLE Tools Enabling Metabolic Parents LEarning British Inherited Metabolic Diseases Group GA1 BASERT PÅ DEN ORIGINALE TEMPLE SKREVET AV BURGARD OG WENDEL VERSION 2, FEBRUAR 2017 Støttet av GA1 British

Detaljer

FLERVALGSOPPGAVER - CELLEBIOLOGI

FLERVALGSOPPGAVER - CELLEBIOLOGI FLERVALGSOPPGAVER - CELLEBIOLOGI Hvert spørsmål har ett riktig svaralternativ. Cellebiologi 1 Hvilken celleorganell er vanlig i både plante- og dyreceller? A) kloroplast B) cellevegg av cellulose C) mitokondrium

Detaljer

Naturfag for ungdomstrinnet

Naturfag for ungdomstrinnet Naturfag for ungdomstrinnet Svangerskap og fødsel Illustrasjoner: Ingrid Brennhagen 1 Vi skal lære om hvordan et barn blir til svangerskap fødsel 2 En baby blir til når et egg fra mora og ei sædcelle fra

Detaljer

Når tallene varierer.

Når tallene varierer. Når tallene varierer. Innføring i algebra med støtte i konkreter Astrid Bondø Ny GIV, februar/mars 2013 Når tallene varierer Det første variable skritt! Treff 10 Hesteveddeløp Rød og sort (Et Ess i Ermet,

Detaljer

Årsplan ( Naturfag, 10.trinn)

Årsplan ( Naturfag, 10.trinn) 4 uker u.34-37 uke 38 Mangfold i naturen: Gener og arv Kompetansemål (K- 06) beskrive oppbygningen av dyre- og planteceller og forklare hovedtrekkene i fotosyntese og celleånding gjøre greie for celledeling

Detaljer

Søknadsskjema: https://skjema.kf.no/more/wizard/wizard.jsp?wizard id=834&ouref=1825

Søknadsskjema: https://skjema.kf.no/more/wizard/wizard.jsp?wizard id=834&ouref=1825 GRANE KOMMUNALE BARNEHAGE Ditt barn vokser og vil trenge utfordringer både fysisk og sosialt. Et godt sted å oppleve nettopp dette er i vår barnehage! Søknadsskjema: https://skjema.kf.no/more/wizard/wizard.jsp?wizard

Detaljer

SKOLEEKSAMEN I. SOS4010 Kvalitativ metode. 19. oktober 2015 4 timer

SKOLEEKSAMEN I. SOS4010 Kvalitativ metode. 19. oktober 2015 4 timer SKOLEEKSAMEN I SOS4010 Kvalitativ metode 19. oktober 2015 4 timer Ingen hjelpemidler, annet enn ordbøker som er kontrollert av SV-infosenter, er tillatt under eksamen. Sensur for eksamen faller 12. november

Detaljer

Vi utnytter frosten som er ute og lager is skulpturer. V i bruker hansker, melkekartonger, vann, glitter, paljetter og konditorfarger.

Vi utnytter frosten som er ute og lager is skulpturer. V i bruker hansker, melkekartonger, vann, glitter, paljetter og konditorfarger. LEIRELVA JANUAR Januar 2016 Vi startet året med en ny gutt på gruppen vår. Spennende både for oss og den nye gutten. Første uken ble brukt til å bli kjent og bli trygg i barnehagen. Januar måned har vært

Detaljer