Makromolekyler: type og felles egenskaper Inndeling/hovedgrupper Beskrivelse Eksempler Forenklet modell / strukturformel

Transkript

1 versiktstabell over de viktigste typene makromolekyler i levende organismer. I kolonnen «Beskrivelse» tar vi bare med de mest omtalte forbindelsene i faget biologi 2. Makromolekyler: Karbohydrater: Bygd opp av atomene karbon (), oksygen () og hydrogen () Kalles også sakkarider, som er det greske ordet for sukker Både korttidslager og langtidslager for energi Løselige i vann (hydrofile) Monosakkarider (3 7 -atomer i ring eller kjede) Glukose blir dannet ved fotosyntesen og kan omdannes til andre forbindelser Korttidslager for energi Byggesteiner for di- og polysakkarider, AT, DNA, RNA m.m. Glukose (druesukker) Fruktose (fruktsukker) Deoksyribose (i DNA) Ribose (i RNA) 2 Glukose 13.1 Ribose Deoxyribose Disakkarider Består av to monosakkarider bundet sammen Korttidslager for energi Byggesteiner for polysakkarider Laktose (glukose + galaktose) Maltose (glukose + glukose) ukrose (glukose + fruktose) olysakkarider Består av mange monosakkarider bundet sammen i lange kjeder eller greinede strukturer Langtidslager for energi Byggesteiner i f.eks. cellemembraner og cellevegger tivelse (i mange plante deler, f.eks. potet) Glykogen (f.eks. i lever og muskler hos oss) ellulose (i planter, f.eks. i celleveggen) tivelse ellulose 13.3 Glykogen Kort, få forgreninger ( enheter) Lang, ingen forgreninger ( enheter) Lang, mange forgreninger ( enheter) 13.4 BI 2 Biologi 2 1

2 Lipider Inneholder de samme atomene som karbohydrater, og, men oksygenmengden er mye lavere i lipider Kalles fettstoffer i dagligtale Uløselige i vann (hydrofobe) Fett (triglyserider) Består av tre fettsyrer og et glyserol Fosfolipider Består av to fettsyrer, et fosfat og en glyserol Langtidslager for energi Byggesteiner i fettvev Utgjør ca. 20 % av kroppsvekten vår Byggestein i cellemembraner og membraner rundt organeller ar en hydrofil og en hydrofob del livenolje oyaolje Fett i smør og margarin Kokosfett Lecitin Kefalin Glyserol rganisk molekyl Fosfat Glyserol R teroider Består av fire sammenhengende karbonringer De fleste er hormoner som påvirker utvikling og vekst hos et individ roduseres i spesielle celler og transporteres til målceller Testosteron (mannlig kjønnshormon) Østrogen og progesteron (kvinnelige kjønnshormoner) Kolesterol (byggestein i andre hormoner og i cellemembranen) Østrogen BI 2 Biologi 2 2

3 roteiner: består av,, og N bygd opp av polypeptider som består av fra noen få til opptil flere tusen aminosyrer det finnes 20 ulike aminosyrer, 9 er essensielle. Generell strukturformel for aminosyre og polypeptid: 2 N N R R olypeptid R N 13.8 Deles ofte inn etter funksjon, bl.a. i: Enzymer ormoner trukturproteiner Muskelproteiner Membranproteiner Transportproteiner Antistoffer Koaguleringsproteiner Energilager Enzymer: biologiske katalysatorer som øker reaksjonsfarten i omtrent alle reaksjoner i kroppen ormoner: regulering av prosesser i kroppen trukturproteiner: gir støtte, reisverk i og mellom celler, bevegelse i cellestrukturer som flageller og cilier Muskelproteiner: gjør at muskler kan trekke seg sammen Membranproteiner: byggestein i cellemembranen, regulerer transport Transportproteiner: transport i cellene og blodet Antistoffer: immunforsvar Koaguleringsproteiner: stopper blødninger Langtidsenergilager Laktase, enzym som spalter laktose (melkesukker) Insulin (hormon, regulerer glukosenivå i blodet) emoglobin (transportprotein, 2 -transport i blodet 2 2 Laktose 2 Laktase Glukose Galaktose 13.9 BI 2 Biologi 2 3

4 Nukleinsyrer: Består av nukleotider Nukleotider er dannet av tre byggesteiner: et monosakkarid (pentose (5 ), skriver for sukker) + et fosfat () + en nitrogenbase (N), bundet sammen slik: N-- DNA (deoksyribonukleinsyre) Mengden av nitrogenbasene adenin, tymin, guanin og cytosin kan variere Nukleotidene inneholder monosakkaridet deoksyribose Dobbelttråd som er vridd til en spiral (heliks) Arvestoffet i alle levende organismer Koder for proteinproduksjon og regulering og utvikling i en organisme Finnes kun en type DNA A T G T A RNA (ribonukleinsyre) Mengden av nitrogenbasene adenin, uracil, guanin og cytosin kan variere Nukleotidene inneholder monosakkaridet ribose Enkelttråd Viktig i proteinsyntesen, der informasjonen i DNA oversettes til ferdige proteiner mrna er «kopi» av DNA Finnes tre hovedtyper av RNA som har ulik rolle i proteinsyntesen: mrna (budbringer) t-rna (transport) rrna (avlesing) G A U BI 2 Biologi 2 4

5 Energibærende molekyler: kan overføre energien fra en energikilde gjennom kjemiske reaksjoner til det stedet der energien skal utnyttes kalles også energibærere korttidslagre for energi AT (adenosintrifosfat) Består av adenin, ribose og tre fosfatgrupper NAD (nikotinamid-adenin-dinukleotid) Består av adenin, ribose og to fosfatgrupper (dvs. AD) og vitamin B 3 (nikotinamid) Deltar i reaksjoner i alle celler i levende organismer AT kan overføre en fosfatgruppe til et annet molekyl, som da får økt sin kjemiske energi Deltar i mange reaksjoner i celleåndingen ydrogenbærer, dvs. at det kan overføre et -atom til et annet molekyl som får økt kjemisk energi Finnes som AT, AD og AM (antall varierer) AT AD + AD AM + NAD NAD elektroner AT Vitamin B N Fosfat NAD (nikotinamid-adenin-dinukleotid-fosfat) amme bygning som NAD, men har en ekstra fosfatgruppe () Deltar i mange reaksjoner i fotosyntesen ydrogenbærer NAD NAD elektroner Adenin NAD FAD2 (flavin-adenindinukleotid) Består av adenin, ribose, to fosfatgrupper og vitamin B 2 (riboflavin) Deltar i mange reaksjoner i celleåndingen ydrogenbærer FAD 2 FAD elektroner BI 2 Biologi 2 5

6 Fotopigmenter absorberer lys med bestemte bølgelengder mdanner lysenergien til kjemisk bundet energi som kan inngå i reaksjoner Klorofyll Grønt pigment Karotenoider Gule, oransje og røde pigmenter Det pigmentet som primært står for absorbsjon av solenergi til fotosyntesen Absorberer rødoransje og blålilla lys I planter, alger og mange bakterier med fotosyntese Absorberer blått og grønt lys Karotenoider i frukt og grønsaker virker som antioksidanter I de fleste planter, alger og bakterier med fotosyntese Klorofyll a (alle organismer med fotosyntese) Klorofyll b (landplanter) Klorofyll c (alger) Klorofyll d (blågrønn bakterier) Karoten og xantofyll i mange blader, blomster og frukter Astaxantin (rødlig fargestoff i krepsdyr og laks) N N Mg N N Fykobiliner Blå og lilla pigmenter Absorberer grønt og gult lys I blågrønnbakterier og rødalger Fykocyanin (blått fargestoff, finnes først og fremst i blågrønnbakterier) Klorofyll a BI 2 Biologi 2 6