Proteiner og aminosyrer
|
|
|
- Helge Aasen
- 5 år siden
- Visninger:
Transkript
1
2 Proteiner og aminosyrer
3 Presentasjonsplan 1/2 Introduksjon DNA mrna pep=d Den gene=ske koden: Hva er et codon? Aminosyrer del 1 Hvilke molekyler er dece? (Klassifisering) Kilder og syntese
4 Presentasjonsplan 2/2 Proteiner Ulike strukturelle nivåer Post-translasjonelle endringer Aminosyrer del 2 Roller i cellemetabolismen (eks: signalmolekyler) Transport (Alanine-syklusen) Nedbrytning (Glykogen vs ketogen, ureasyklusen) Nukleo=der Quiz
5 INTRODUKSJON
6 DNA mrna Pep=d - kortversjonen
7 Translasjon: Dannelsen av pep=der
8 Den gene=ske koden 3 baser danner et kodon
9 AMINOSYRER OG PROTEINER LM:...gjøre rede for proteiners primær-, sekundær-, ter6ær- og kvarternærstruktur, samt forklare sammenhengen mellom struktur og funksjon hos proteiner...
10 Aminosyrer (AS) Amino....syrer Alfa-aminosyrer 20 stykker MANGE flere AS! Sidegrupper (R-group) Ulike ladning/polaritet Kirale molekyler EC unntak!
11 Inndeling Essensielle: 9 ECer sidegruppe: Posi=ve ioner Nega=ve ioner Polare Hydrofobe «Særingene»
12 Kildene =l aminosyrer 1. Fra tarmen Ma=nntak Tarmbakterier (Blødning) 2. Nysynte=sering (de novo) Transaminering Glutamate dehydrogenase 3. Gjenbruk ved degradering av proteiner
13 Transamineringsreaksjoner Alfa-aminosyrer =l alfa-ketosyrer (eller motsac) Reversible reaksjoner Vik=ge eksempler: Aspartate aminotransferase (ASAT) Alanine aminotransferase (ALAT) Glutamate fra α-ketoglutarat B6-avhengig
14 Glutamat DH oksida=v deaminering
15 PEPTIDER OG PROTEINER
16 Proteiner Bygget opp av aminosyrer Pep=dbindinger «lang, lang rekke»
17 Pep=dbindinger
18 Primærstrukturen
19 Sekundærstrukturen
20 Ter=ærstrukturen
21 Kvartærstrukturen
22 Post-translasjonelle endringer Glykosylering Fosforylering Di-sulfid-broer Metylering Hydroksylering C-vitaminavhengig Proline -> collagen (Skjørbuk/«scurvey») Karboksylering K-vitamin Glutamat SkjeleCdannelse (osteogenese) Koagulasjonsfaktorer UtnyCet i medikamentet Warfarin/Marevan
23 Slidse =l hjemmelesning (post-translasjonelle..)
24 Proteinstruktur - oppsummert
25 LM:...gjøre rede for nitrogenomsetning og ureasyklus... NITROGENOMSETNINGEN
26 Nitrogenmetabolismen Produksjon Funksjon: Proteiner, signalmolekyler, molekylsyntese, mm. Nitrogentransport
27 Aminosyrer som signalmolekyler LM: gjøre rede for syntese av signalsubstanser hvor aminosyrer er utgangspunktet for syntese Hormoner og nevrotransmicere Tyrosin: Adrenalin, noradrenaline, dopamine.. Glutamat: Glutamat, GABA Tryptofan: Serotonin/5-HT, melatonin Mange, mange flere!
28 Aminosyrer som byggestener Nucleo=der Puriner Pyrimidiner Én-karbongivning Proteiner Tyroxine (T4)
29 Nitrogentransport «Forsvarlig søppeltømming» (NH₃) Glutamine (generelt) Alanine (muskler) Leveren og nyrene er målet
30 Alanine-syklusen (Cahill)
31 Nitrogenmetabolismen Produksjon Funksjon (signalmolekyler, molekylsyntese) Nitrogentransport Nedbrytning: Hvordan kvice seg med avfallet (NH₄+)? Urea er menneskets vik=gste N-utskillingsvei Andre dyr har andre løsninger (urinsyre, NH₄+) «gjenbruk»/utnycelse i nyrene som osmolyc
32 Nedbrytning: Glykogen vs ketogen
33 Ureasyklusen
34 N-nedbrytning: En oversikt
35 NUKLEOTIDENE Læringsmål: gjøre rede for nukleo6ders struktur og funksjon, samt hovedtrekk i deres nysyntese og gjenbruksveier gjøre rede for purinnedbrytning og dannelse av urinsyre
36 Nomenklatur Nucleo=de 5-karbon sukkermolekyl (pentoser) Ribose Deoxyribose Nitrogenbase Puriner Pyrimidiner Fosfatgruppe(r) Ingen fosfat: nucleoside
37 Pyrimidiner CTP UMP dtmp
38 Puriner IMP
39 Urinsyredannelse Nedbrytning: urinsyre IKKE lik urea/urinstoff Urinsyre Urate Kommer fra purine-basene (A + G)
40 Oppsummering 1/3 Introduksjon DNA =l mrna =l pep=d Den gene=ske koden Aminosyrer del 1 Sidekjeder Transaminering Oksida=v deaminering Proteiner Pep=dbinder Strukturnivåer Post-translasjonelle endringer
41 Oppsummering 2/3 Aminosyrer del 2 Funksjoner Proteiner Signalmolekyler Nitrogentransport Glutaminsyntese Alanine-syklusen (Cahill) Nedbrytning Ketogene aminosyrer Glukogene aminosyrer Ureasyklusen
42 Oppsummering 3/3 Nucleo=der Definisjon og nomenklatur Syntese av pyrimidiner og puriner Nedbrytning av puriner: urinsyre
43 LiCeraturliste og bildereferanser Par=cle Sciences hjemmeside, Wikimedia (Bilder) jan/feb okt januar og februar 2017 Mark s Basic Medical Biochemistry, 3th edi=on LippincoGs Biochemistry Illustrated, 4th edi=on Sjekk YouTube: bla KhanAcademy + Moof..
Proteiner og aminosyrer
Proteiner og aminosyrer Presentasjonsplan 1/2 Cellen Grunnleggende komponenter DNA til mrna til proteiner Den genetiske koden: Hva er et codon? Presentasjonsplan 2/2 Aminosyrer del 1 Hvilke molekyler er
Aminosyreomsetning og urea-syklus. Medisinstudiet semester 1A Asbjørn Nilsen, IKM
Aminosyreomsetning og urea-syklus Medisinstudiet semester 1A Asbjørn Nilsen, IKM Aminosyreomsetning og ureasyklus Aminosyrer generelt Syntese av ikke-essensielle aminosyrer Nedbrytning av aminosyrer Utskilling
Transkripsjon v-02 9 Gjør rede for generelle prinsipper ved transkripsjonsregulering i eukaryote celler.
Transkripsjon v-02 9 Gjør rede for generelle prinsipper ved transkripsjonsregulering i eukaryote celler. Først må DNA gjøres klart til transkripsjon. Dette kan innebære prosesser som nucleosom "unfolding",
Forelesninger i BI Cellebiologi. Protein struktur og funksjon - Kap. 3
Forelesninger i BI 212 - Cellebiologi Protein struktur og funksjon - Kap. 3 Tor-Henning Iversen, Plantebiosenteret (PBS),Botanisk institutt,ntnu e-mail : Tor-Henning.Iversen@chembio.ntnu.no Tlf. 73 59
Introduksjon til Biokjemi. Ingar Leiros, Institutt for Kjemi, UiT
Introduksjon til Biokjemi Ingar Leiros, Institutt for Kjemi, UiT Biokjemi Biokjemi (Wikipedia): -Studien av de kjemiske prosesser i levende organismer, eller sagt på en annen måte; det molekylære grunnlaget
Proteiner og proteinstrukturer
Medisin stadium 1A Geir Slupphaug, IKM Proteiner og proteinstrukturer Alle proteiner er bygd opp av aminosyrer. Dette er en gruppe organiske molekyler som inneholder både en karboksylsyregruppe (-COOH)
Viktige opplysninger: Oppgavesettet utgjør totalt 100 vekttall. Antall vekttall er vist i parentes ved hver spørsmålsgruppe.
Ordinær eksamen, MEDSEM/ODSEM/ERNSEM2 Vår 2012 Onsdag 20. juni 2012 kl. 09:00-15:00 Oppgavesettet består av 6 sider, inkludert vedlegg Viktige opplysninger: Oppgavesettet utgjør totalt 100 vekttall. Antall
LEVERENS FUNKSJONER 4/22/2016. Stadium IB. Læringsmål IB. 7.1.13 gjøre rede for leverens funksjon
1 LEVERENS FUNKSJONER Stadium IB Førsteamanuensis Ingunn Bakke Institutt for kreftforskning og molekylær medisin Det medisinske fakultet, NTNU 2 Læringsmål IB 7.1.13 gjøre rede for leverens funksjon Kunnskapsmål
l-l oco UNIVERSITETET IOSLO Det matematisk-naturvitenskapelige fakuftet fi t
UNIVERSITETET IOSLO Det matematisk-naturvitenskapelige fakuftet Eksamen i: MBV1030 Genercll biokjemi Eksamensdag: S. desember 2006 Tid for eksamen: 15.30 - {9.30 Oppgavesettet er pi 7 side(r) Vedlegg:
Obligatorisk oppgave 2 MBV1030 Høst 2005
Obligatorisk oppgave 2 MBV1030 Høst 2005 Levert av (navn): Første del: Flervalgsspørsmål. Angi det svaralternativet (ett) du mener er korrekt. I-1: Ved anaerob glykolyse dannes det laktat. Dersom glukosen
Forelesninger i BI Cellebiologi. Enzymer : senker aktiveringsenergien. Figure 6.13
Enzymer : senker aktiveringsenergien Figure 6.13 Aktive seter : camp-avhengig protein kinase *For å illustrere hvordan det aktive setet binder et spesifikt substrat er valgt som eksempel camp-avhengig
FYS 3710 Biofysikk og Medisinsk Fysikk, Aminosyrer, Polypeptider, Proteiner
FYS 3710 Biofysikk og Medisinsk Fysikk, 2016 5 Aminosyrer, Polypeptider, Proteiner Einar Sagstuen, Fysisk institutt, UiO 06.09.2016 1 sp n -hybridisering: for hovedkvantetall N=2 er de fire valensorbitalene
Flervalgsoppgaver: proteinsyntese
Flervalgsoppgaver - proteinsyntese Hver oppgave har ett riktig svaralternativ. Proteinsyntese 1 Hva blir transkribert fra denne DNA sekvensen: 3'-C-C-G-A-A-T-G-T-C-5'? A) 3'-G-G-C-U-U-A-C-A-G-5' B) 3'-G-G-C-T-T-A-C-A-G-5'
Ernæringsterapi. Aminosyrer. Aminosyrer. Aminosyrer (2) Aminosyrer (3) Signalstoffer. Neurotransmittere- signalstoffer. Jens Veiersted 12.08.
Byggestener i kroppen Stort organisk molekyl Inneholder En syre gruppe COOH En amino gruppe NH 2 Er alltid et hvitt krystallinsk pulver Løses i vann Har mange oppgaver i kroppen Alle 8 essensielle må være
Universitetet i Oslo
Universitetet i Oslo Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet Eksamen i: MBV1030 - Generell biokjemi Eksamenstype: Midtterminseksamen Eksamensdag: Mandag 11. oktober 2004 Tid for eksamen: kl 14.30 17.30
Fasit til oppgavene. K-skallet L-skallet M-skallet
Kapittel 1 1. Tegn atomet til grunnstoffet svovel (S), og få med antall protoner, nøytroner, elektroner, elektronskall og antall valenselektroner. K-skallet L-skallet M-skallet Svovel har, som vi kan se
Makromolekyler: type og felles egenskaper Inndeling/hovedgrupper Beskrivelse Eksempler Forenklet modell / strukturformel
versiktstabell over de viktigste typene makromolekyler i levende organismer. I kolonnen «Beskrivelse» tar vi bare med de mest omtalte forbindelsene i faget biologi 2. Makromolekyler: Karbohydrater: Bygd
UNIVERSITETET I OSLO. Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet
UNIVERSITETET I OSLO Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet Eksamen i MBV 1030 Generell biokjemi Eksamensdag: 6. /7. januar 2005 Tid for eksamen: Oppgavesettet er på 6 sider Vedlegg: 1 Tillatte hjelpemidler:
UNIVERSITETET I OSLO
UNIVERSITETET I OSLO Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet Eksamen i MBV 1030 Generell biokjemi Eksamensdag: Mandag 6. desember 2004 Tid for eksamen: kl. 09.00 12.00 Oppgavesettet er på 9 sider Vedlegg:
DNA - kroppens byggestener
DNA - kroppens byggestener Nina Baltzersen 22. september 2011 Enten man har slått seg, er forkjølet, støl etter trening eller rett og slett bare har en vanlig dag, så arbeider kroppen for fullt med å reparere
Kapittel 20, introduksjon
Kapittel 20, introduksjon Ekstracellulær signalisering Syntese Frigjøring Transport Forandring av cellulær metabolisme, funksjon, utvikling (trigga av reseptor-signal komplekset) Fjerning av signalet Signalisering
Idrett og energiomsetning
1 Medisin stadium IA, Tonje S. Steigedal 2 ATP er den eneste forbindelsen som kan drive kontraksjon av musklene. ATPnivået i muskelcellene er imidlertid begrenset, og må etterfylles kontinuerlig. Ved ulike
BIOS 2 Biologi
. Figurer kapittel 2: Energi Figur s. 48 Solenergi Økosystem CO 2 + 2 O Fotosyntese i kloroplaster Organiske molekyler + O 2 Celleånding i mitokondrier Energi til arbeid Varme rodusentene i økosystemet
FASIT TIL BIOKJEMIEKSAMEN 30. MAI 2005
FASIT TIL BIOKJEMIEKSAMEN 30. MAI 2005 Oppgave 1 a) Obligat aerobe bakterier må ha oksygen. De utfører aerob respirasjon hvor den endelige elektronakseptoren er oksygen. Fakultativt anaerobe bakterier
BIOS 2 Biologi
BIOS 2 Biologi 2 Figurer kapittel 4: elleåndingen Figur s 107 8 essensielle aminosyrer Tryptofan Metionin Maischips Valin Treonin Fenylalanin Leucin Isoleucin Lysin Bønnedipp Mais og bønner inneholder
Kjemien stemmer KJEMI 2
Figur s. 36 monosakkarid disakkarid polysakkarid Forenklede ringformler av tre grupper av sakkarider. Figur s. 37 2 Begge modellene viser strukturen av glukosemolekylet. Molekylet danner en seksring med
Proteiner og proteinstrukturer
Medisin stadium 1A Geir Slupphaug, IKM Proteiner og proteinstrukturer Alle proteiner er bygd opp av aminosyrer. Dette er en gruppe organiske molekyler som inneholder både en karboksylsyregruppe (-) og
LEHNINGER PRINCIPLES OF BIOCHEMISTRY
David L. Nelson and Michael M. Cox LEHNINGER PRINCIPLES OF BIOCHEMISTRY Fifth Edition CHAPTER 19 Oxidative Phosphorylation 2008 W. H. Freeman and Company Cellulær respirasjon: siste trinn Elektronoverføring
Bioenergetikk og Krebs syklus Oksidativ fosforylering
Bioenergetikk og Krebs syklus Oksidativ fosforylering Bioenergetikk, IA 2015 Det store bildet Bioenergetikk ATP Den mengden ATP som brytes ned og dannes pr dag hos mennesket, tilsvarer omtrent kroppsvekten
Kapittel 12: FRA DNA TIL PROTEIN:
Kapittel 12: FRA DNA TIL PROTEIN: fra genotype til fenotype 1. Gener og polypeptider 2. DNA, RNA og informasjonsflow 3. Transkripsjon: DNA-dirigert RNA-syntese 4. Den genetiske kode 5. Aktører i Translasjon
SENSORVEILEDNING. Dato: Eventuelt:
SENSORVEILEDNING Emnekode: HSB1309 Emnenavn: Biokjemi Eksamensform: Skriftlig Dato: 03.06.19 Faglærer(e): Norunn Storbakk Eventuelt: Oppgave 1 a) Tegn og beskriv byggesteiner, oppbygging og strukturen
Brukbarhet og nyttige anvendelser av marine proteiner
Brukbarhet og nyttige anvendelser av marine proteiner Bjørn Steen Skålhegg Institutt for Medisinske Basalfag Avdeling for Ernæringsvitenskap Seksjon for molekylær ernæring Universitet i Oslo Hva snakker
Figurer og diagrammer
Figurer og diagrammer Aminor Stort organisk molekyl En gruppe COOH En amino gruppe NH Et hvitt krystallinsk pulver Løses i vann Har mange oppgaver i kroppen Alle 8 essensielle må være til stede for å bygge
Forelesninger i BI Cellebiologi Proteinrensing - Væskekromatografi. Figure 3-43 b
Proteinrensing - Væskekromatografi Figure 3-43 b Proteinrensing - Væskekromatografi Ved affinitets-kromatografi brukes en søyle med kuler som er dekket med ligander (f.eks. et enzym-substrat eller et annet
ML-208, generell informasjon
ML-208, generell informasjon Emnekode: ML-208 Emnenavn: Molekylærbiologi Dato:20.12.2017 Varighet:4 timer Tillatte hjelpemidler: Ingen Merknader:Lag gjerne tegninger og figurer for å illustrere og forklare
Karbohydrat feitt protein Innhaldet i fôret
Karbohydrat feitt protein Innhaldet i fôret Innholdet i fôret Næringsstoff Omgrepet næringsstoff blir brukt om de stoffene maten er satt sammen av. Disse kan deles inn i to grupper: energigivende næringsstoff
Velkommen til kjemikurs juni Programfag i studiespesialiserende utdanningsprogram på Vg3
Velkommen til kjemikurs juni 2008 Programfag i studiespesialiserende utdanningsprogram på Vg3 Program for dagen Presentasjon av Kjemien stemmer for kjemi 2 ved Vivi Ringnes Forsøk for kjemi 2 med utradisjonelt
PENSUMLISTE OG LÆRINGSMÅL MBV1030 GENERELL BIOKJEMI
1 PENSUMLISTE OG LÆRINGSMÅL MBV1030 GENERELL BIOKJEMI LÆREBOK: David L Nelson og Michael M Cox LEHNINGER PRINCIPLES OF BIOCHEMISTRY, 4. utgave ISBN 0-7167-4339-6 2 MBV1030 Pensumliste og læringsmål Forord
Kompendium for termin 1A ved Det Medisinske Fakultet, Trondheim, er skrevet fra november 2004 til april 2005. Teksten er satt sammen av en gruppe på
for termin 1A ved Det Medisinske Fakultet, Trondheim, er skrevet fra november 2004 til april 2005. Teksten er satt sammen av en gruppe på fem personer. Kildene til hvert tema er i all hovedsak fagbøker,
Regulering av karbohydratstoffskiftet
Regulering av karbohydratstoffskiftet DEL I : Oppsummering og oversikt sentrale hormoner og organer i regulering av karbohydratstoffskiftet: Bukspyttkjertel : insulin, glukagon Binyrebark/marg : kortisol/adrenalin
Flervalgsoppgaver: Arvestoffet
Flervalgsoppgaver - Arvestoffet ver oppgave har ett riktig svaralternativ Arvestoffet 1 va er komponentene i et DNA-nukleotid? A) et par komplementære baser B) en dobbelthelix som holdes sammen av hydrogenbindinger
FYS 3710 Biofysikk og Medisinsk Fysikk, DNA, RNA, Translasjon, Transkripsjon Proteinsyntese, Cellesyklus
FYS 3710 Biofysikk og Medisinsk Fysikk, 2017 7 DNA, RNA, Translasjon, Transkripsjon Proteinsyntese, Cellesyklus Einar Sagstuen, Fysisk institutt, UiO 18.09.2017 1 DNA A / C / G / T 2 -deoxyribose monofosfate
Cellesignalisering II: Reseptor tyrosin kinaser, cytosoliske kinaser
Cellesignalisering II: Reseptor tyrosin kinaser, cytosoliske kinaser! Introduksjon! Definisjon og klassifisering! Kinasefamilier: Receptor/cytosol! Receptor Tyrosin kinase-mediert signalisering! MAP kinase
EKSAMENSOPPGAVE. Eksamen i: KJE-6002 Organisk kjemi og biokjemi for lærere Dato: Onsdag 6. juni 2012 Tid: Kl 09:00 13:00 Sted: Åsgårdvegen 9
FAKULTET FR NATURVITENSKAP G TEKNLGI EKSAMENSPPGAVE Eksamen i: KJE-6002 rganisk kjemi og biokjemi for lærere Dato: nsdag 6. juni 2012 Tid: Kl 09:00 13:00 Sted: Åsgårdvegen 9 Tillatte hjelpemidler: Molekylbyggesett
Vcu. ( K"nto ev-e<ne* - fil, H-oS) UNIVERSITETET I OSLO. Det matemati sk-n aturviten skapelige fakultet. Eksamen i MBV 1030 Generell biokjemi
Vcu UNIVERSITETET I OSLO ( K"nto ev-e
Oppgave 2b V1979 Hvor i cellen foregår proteinsyntesen, og hvordan virker DNA og RNA i cellen under proteinsyntesen?
Bi2 «Genetikk» [3B] Målet for opplæringa er at elevane skal kunne gjere greie for transkripsjon og translasjon av gen og forklare korleis regulering av gen kan styre biologiske prosessar. Oppgave 2b V1979
Foreleser: Eivind Coward, kontor 5. etg. Datablokken. coward@ii.uib.no Gruppeleder: Harald Barsnes
Foreleser: Eivind Coward, kontor 5. etg. Datablokken. coward@ii.uib.no Gruppeleder: Harald Barsnes Forelesninger: tirsdag og fredag 12 14 rom 2104 Øvinger: fredag 10 12 rom 2143 Gi en innføring i noen
EKSAMEN I EMNE TBT4100 BIOKJEMI GRUNNKURS. 29. november 2007 kl
NORGES TEKNISK-NATURVITENSKAPELIGE UNIVERSITET INSTITUTT FOR BIOTEKNOLOGI Faglig kontakt under eksamen: Institutt for bioteknologi, Gløshaugen Professor Kjell M. Vårum, tlf. 93324 (mob. 930 22165) EKSAMEN
NORGES TEKNISK-NATURVITENSKAPELIGE UNIVERSITET INSTITUTT FOR FYSIKK EKSAMEN I EMNE TFY4260 CELLEBIOLOGI OG CELLULÆR BIOFYSIKK
Side av 1 av5 NORGES TEKNISK-NATURVITENSKAPELIGE UNIVERSITET INSTITUTT FOR FYSIKK EKSAMEN I EMNE TFY4260 CELLEBIOLOGI OG CELLULÆR BIOFYSIKK Faglig kontakt under eksamen: Catharina Davies Tel 73593688 eller
TBT4170 - Bioteknologi Notater til eksamen
TBT4170 - Bioteknologi Notater til eksamen Kjetil Sonerud sonerud@stud.ntnu.no 4. juni 2011 1 Innhold I To do 4 II Oversikt over viktige termer 5 1 Basis 5 2 Enzymer 29 3 Membrantransport 34 4 DNA-replikasjon
Figurer kapittel 6: DNA er arvestoffet Figur s. 152
BI Figurer kapittel 6: DN er arvestoffet Figur s. 152 kromosom DN-tråd ett gen vert DN-molekyl inneholder mange gener, og et gen er den delen av DN-et som inneholder informasjon om en egenskap. BI Figurer
BIOKJEMI MED BIOTEKNOLOGI
EKSAMEN BIOKJEMI MED BIOTEKNOLOGI Dato: 22.05.06 Tid: Kl. 09.00-13.00 Antall timer: 4 Antall studiepoeng: 6 Antall sider: 5 (herav 2 vedlegg) Fagansvarlig: Sven Olav Aastad Tillatte hjelpemidler: Kalkulator
~ høgskolen i oslo. Emne: Biokjemi. Emnekode: SO 461 K Faglig veileder: Ragnhild Augustson. Pruppe(r): 2K. Dato: Antall oppgaver: 4
høgskolen i oslo Emne: Biokjemi Emnekode: SO 461 K Faglig veileder: Ragnhild Augustson Pruppe(r): 2K Eksamensoppgaven består av: Antall sider (inkl. forsiden): 3 Dato: 15.06.04 Antall oppgaver: 4 Eksamenstid:
Oppgave: MED2200-2_OPPGAVE1_H16_ORD
Side 2 av 38 Oppgave: MED2200-2_OPPGAVE1_H16_ORD Del 1: OM RUS OG RUSS Jeanette er 19 år og russ. Hun og flere i hennes familie har familiær hyperkolesterolemi, en sykdom som gjør at pasienten har høyt
Grunnleggende cellebiologi
Grunnleggende cellebiologi Ann Kristin Sjaastad Sert. yrkeshygieniker, Dr. Philos HMS-seksjonen, NTNU Tema Cellens oppbygning Transportmekanismer Arvestoff og proteinsyntese Mutasjoner og genotoksisitet
Nedenfor finner du en serie spørsmål hentet fra terminens emner frem til nå. Nivået tilsvarer det som forventes til eksamen.
TERMINTEST stadium 1A kull 99. 14.01.2000 i UVA1 fra 11.30 til 12.30 Nedenfor finner du en serie spørsmål hentet fra terminens emner frem til nå. Nivået tilsvarer det som forventes til eksamen. Spørsmål
ML-208, generell informasjon
ML-208, generell informasjon Emnekode: ML-208 Emnenavn: Molekylærbiologi Dato:20.12.2017 Varighet:4 timer Tillatte hjelpemidler: Ingen Merknader:Lag gjerne tegninger og figurer for å illustrere og forklare
NEVROTRANSMITTERE. og deres mekanismer. Linda White Inst. for nevromedisin, NTNU. Notater til forelesning , Stadium 1C
NEVROTRANSMITTERE og deres mekanismer Notater til forelesning 05.09.2016, Stadium 1C Linda White Inst. for nevromedisin, NTNU Studiehåndboken #4. Kjemi, biokjemi, farmakologi 4.1.2 Forklare nevrotransmitternes
1. LEGEMIDLETS NAVN. Glavamin 22,4 g N/l infusjonsvæske, oppløsning 2. KVALITATIV OG KVANTITATIV SAMMENSETNING
1. LEGEMIDLETS NAVN Glavamin 22,4 g N/l infusjonsvæske, oppløsning 2. KVALITATIV OG KVANTITATIV SAMMENSETNING 1000 ml Glavamin infusjonsvæske inneholder: Alanin Arginin Aspartinsyre Fenylalanin Glutaminsyre
Bioenerge(kk. Bioenerge(kk, IA 2014
1, IA 2014 2 Store Norske Leksikon: Bioenergetikk, den gren av biokjemien som beskjeftiger seg med de mekanismene som organismene bruker for å skaffe den energien de trenger for å holde livsprosessene
Patogenesen ved delirium - er det noe nytt?
Patogenesen ved delirium - er det noe nytt? Doktorgradsstipendiat/ lege Vibeke Juliebø Universitetsseksjonen, Geriatrisk avdeling Ullevål Universitetssykehus Aldring og helse. Den første norske kongressen
Kompendium i Bioteknologi (TBT4170)
Kompendium i Bioteknologi (TBT4170) Det følgende er en oppsummering av emnet TBT4170 Bioteknologi på NTNU basert på pensumboka Biotechnology for Beginners av Reinhard Renneberg, og forelesninger. Det ble
FLERVALGSOPPGAVER GENETIKK
FLERVALGSOPPGAVER GENETIKK FLERVALGSOPPGAVER FRA EKSAMEN I BIOLOGI 2 Disse flervalgsoppgavene er hentet fra eksamen i Biologi 2 del 1. Det er fire (eller fem) svaralternativer i hver oppgave, og bare ett
ZINZINO. Helse konsept.
ZINZINO Helse konsept www.izinzino.com De fleste ønsker å spise sunt, komme i form eller gå ned i vekt Den vanligste helseanbefalingen er å være i fysisk aktivitet. HVORFOR? Fordi det bygger muskler og
Institutt for biologi Faglig kontaktperson under eksamen: Berit Johansen, 98691. EKSAMEN I: BI1001 Celle- og molekylærbiologi BOKMÅL
Side 1 av 5 Norges teknisknaturvitenskapelige universitet Fakultet for naturvitenskap og teknologi Institutt for biologi Faglig kontaktperson under eksamen: Berit Johansen, 98691 EKSAMEN I: BI1001 Celle-
TRANSPORT GJENNOM CELLEMEMBRANEN
TRANSPORT GJENNOM CELLEMEMBRANEN MÅL: Forklare transport gjennom cellemembranen ved å bruke kunnskap om passive og aktive transportmekanismer Cellemembranen - funksjon - beskytte innholdet i cellen kontroll
BI Celle- og molekylærbiologi
BI1001 1 Celle- og molekylærbiologi Oppgaver Oppgavetype Vurdering Startside Dokument Automatisk poengsum 1 Oppgave 1 Skriveoppgave Manuell poengsum 2 Oppgave 2a Skriveoppgave Manuell poengsum 3 Oppgave
Kjemien stemmer KJEMI 2
Figur s. 167 energi aktiveringsenergi uten enzym aktiveringsenergi med enzym substrat produkt reaksjonsforløp Aktiveringsenergien for en reaksjon med enzym er lavere enn for reaksjonen uten enzym. S P
NORGES TEKNISK-NATURVITENSKAPELIGE UNIVERSITET INSTITUTT FOR FYSIKK EKSAMEN I EMNE SIF4070 CELLEBIOLOGI
Side 1 av 6 NORGES TEKNISK-NATURVITENSKAPELIGE UNIVERSITET INSTITUTT FOR FYSIKK EKSAMEN I EMNE SIF4070 CELLEBIOLOGI Faglig kontakt under eksamen: professor Catharina Davies Tel.73593688 Eksamensdato: 9.
Medisin, stadium 1A, Geir Slupphaug, IKM Sitronsyresyklus
Medisin, stadium 1A, Geir Slupphaug, IKM Sitronsyresyklus Når cellene har tilstrekkelig tilgang på oksygen, vil ikke pyruvat dannet i glykolysen omdannes til laktat, men vil i stedet omdannes til Acetyl-
Min helsereise Vekt, helse, ernæringspolitikk, fett, kolesterol og slikt
Min helsereise Vekt, helse, ernæringspolitikk, fett, kolesterol og slikt Høstkonferansen Lille Måne 2015 Jørn M. Vikse Dømrade vekta! Ny strategi Jørn Vikse Kostholdsveileder - TMS Studerer ernæringsterapi
EKSAMEN I EMNE TBT4102 BIOKJEMI I. 10. desember 2010 kl
NRGES TEKNISK-NATURVITENSKAPELIGE UNIVERSITET INSTITUTT FR BITEKNLGI Faglig kontakt under eksamen: Institutt for bioteknologi, Gløshaugen Hanne Jørgensen, tlf. 591685 EKSAMEN I EMNE TBT4102 BIKJEMI I 10.
Kapittel 14: Det eukaryote genom og dets uttrykksregulering
Kapittel 14: Det eukaryote genom og dets uttrykksregulering Innhold: 1. Det humane genom 2. Struktur av protein-kodende gener 3. RNA processering 4. Transkripsjonell kontroll 5. Posttranskripsjonell kontroll
HØGSKOLEN I SØR-TRØNDELAG Fakultet for lærer- og tolkeutdanning
HØGSKOLEN I SØR-TRØNDELAG Fakultet for lærer- og tolkeutdanning Emnekode(r): Emnenavn: Studiepoeng: LGU53004 Naturfag 2 5-10, emne 1 - Biologi 40 % av 15 studiepoeng Eksamensdato: 8. desember 2015 Varighet/Timer:
Forelesninger i BI Cellebiologi. Denaturering og renaturering. Figure 3-13
Figure 3.9 Denaturering og renaturering Figure 3-13 Denaturering og renaturering Figure 3-14 Viser tre trinn i refolding av et protein som har vært denaturert. Molten globule -formen er en intermediær
BIOS 1 Biologi
BIS 1 Biologi..... 1.................... Figurer kapittel 5: Transport gjennom cellemembranen Figur s. 123 glyserol organisk molekyl fosfat glyserol 2 2 2 2 3 R P 2 2 2 2 3 2 2 2 2 3 2 2 2 2 3 2 2 2 2
Dokumentasjon av helsegevinst ved bruk av proteinhydrolysat
Rapport nr. 193 Dokumentasjon av helsegevinst ved bruk av proteinhydrolysat av laks Reduksjon av fedme med FPH og komponenter som FPH inneholder mye av Marked RAPPORTTITTEL Dokumentasjon av helsegevinst
Bioteknologi i dag muligheter for fremtiden
Bioteknologi i dag muligheter for fremtiden Arvestoff Genetisk materiale, DNA. Baser En del av et nukleotid som betegnes med bokstavene A, C, G og T. Med disse fire bokstavene skriver DNAtrådene sine beskjeder
Figurer og tabeller kapittel 10 Fordøyelsen
Side 203 Spyttkjertler Spiserøret Magesekken Leveren Galleblæra Bukspyttkjertelen Tolvfingertarmen Tynntarmen Tykktarmen Endetarmen Oversikt over fordøyelseskanalen med kjertler. Galleblæra er ingen kjertel,
Glukoneogenese. kroppens egen syntese av glukose
Medisin, stadium A Geir Slupphaug, IKM Glukoneogenese - kroppens egen syntese av glukose Kilder til glukose ved ulike tidspunkt etter matinntak Glukoneogenese Glukoneogenese = dannelse av nytt sukker Mange
FLERVALGSOPPGAVER GENETIKK
FLERVALGSOPPGAVER GENETIKK FLERVALGSOPPGAVER FRA EKSAMEN I BIOLOGI 2 Disse flervalgsoppgavene er hentet fra eksamen i Biologi 2 del 1. Det er fire (eller fem) svaralternativer i hver oppgave, og bare ett
Forelesingsplan 2006. Mage-tarm systemet. kursuke 18: fordøyelsesorganer. GI-traktus: hovedfunksjoner. Struktur og funksjon. Fordøyelse og absorpsjon
Mage-tarm systemet Anatomi og fysiologi Arild Chr. Rustan FRM2041, 2.5.06 EM bilde av mikrovilli (brush border) fra tynntarm Forelesingsplan 2006 kursuke 18: fordøyelsesorganer Anatomi og fysiologi: Mage-tarm
Transport av ioner og næringsstoffer over cellemembraner. Læringsmål IA: Beskrive ulike mekanismer for transport over membraner
Transport av ioner og næringsstoffer over cellemembraner Læringsmål IA: 2.1.2.6 Beskrive ulike mekanismer for transport over membraner Transport Passiv Aktiv Diffusjon Fasilitert diffusjon Ionekanaler
Glukoneogenese - kroppens egen syntese av glukose
1 Medisin stadium IA, Tonje S. Steigedal, IKM 2 Glukoneogenese - kroppens egen syntese av glukose Kilder til glukose ved ulike tidspunkt etter matinntak 1 3 Glukoneogenese Glukoneogenese = dannelse av
Oppgavesettet utgjør totalt 100 vekttall. Antall vekttall er vist i parentes foran hver spørsmålsgruppe.
Kontinuasjonseksamen, MEDSEM/ODSEM/ERNSEM2 høst 2009 Onsdag 17. februar 2010 kl. 09:00-15:00 Oppgavesettet består av 4 sider Hjelpemidler: Norsk rettskrivningsordbok Oppgavesettet utgjør totalt 100 vekttall.
EKSAMEN I EMNE TBT4102 BIOKJEMI I. 2. desember 2011 kl
NORGES TEKNISK-NATURVITENSKAPELIGE UNIVERSITET INSTITUTT FOR BIOTEKNOLOGI Faglig kontakt under eksamen: Institutt for bioteknologi, Gløshaugen Hanne Jørgensen, tlf. 591685 EKSAMEN I EMNE TBT4102 BIOKJEMI
Kompendium i anatomi og fysiologi med læringsutbyttebeskrivelse
Kompendium i anatomi og fysiologi med læringsutbyttebeskrivelse 2019-2020 DIGITAL PRØVE Innhold Cellebiologi 7 Cellens oppbygning 9 Metabolisme 12 Cellemembranen og membranproteiner 14 Nerveledning 16
FLERVALGSOPPGAVER ENERGIOMSETNING
FLERVALGSOPPGAVER ENERGIOMSETNING FLERVALGSOPPGAVER FRA EKSAMEN I BIOLOGI 2 V2008 - V2011 Disse flervalgsoppgavene er hentet fra eksamen i Biologi 2 del 1. Det er fire (eller fem) svaralternativer i hver
Torskenettverkskonferansen 9. og 10. februar 2011
Torskenettverkskonferansen 9. og 10. februar 2011 Oddrun Anita Gudbrandsen Forsker ved Institutt for indremedisin Universitetet i Bergen nkjgu@med.uib.no Tlf 55 97 55 53 På grunn av internasjonale regler
Viktige opplysninger: Oppgaven består av 3 deler som teller likt.
Ordinær eksamen, MEDSEM/ODSEM/ERNSEM4A våren 2008 Fredag 28. mars 2008 kl. 09:00-14:00 - BOKMÅL Oppgavesettet består av 3 sider Viktige opplysninger: Oppgaven består av 3 deler som teller likt. Hjelpemidler:
FLERVALGSOPPGAVER GENETIKK
FLERVALGSOPPGAVER GENETIKK FLERVALGSOPPGAVER FRA EKSAMEN I BIOLOGI 2 V2008 - V2011 Disse flervalgsoppgavene er hentet fra eksamen i Biologi 2 del 1. Det er fire (eller fem) svaralternativer i hver oppgave,
Oppgave 10 V2008 Hvilket av følgende mineraler er en viktig byggestein i kroppens beinbygning?
Hovedområde: Ernæring og helse Eksamensoppgaver fra skriftlig eksamen Naturfag (NAT1002). Oppgave 10 V2008 Hvilket av følgende mineraler er en viktig byggestein i kroppens beinbygning? A) natrium B) kalsium
Genfeil i kreftsvulster nøkkelen til en mer persontilpasset behandling?
Genfeil i kreftsvulster nøkkelen til en mer persontilpasset behandling? Hege G. Russnes Forsker ved Avd. For Genetikk, Institutt for Kreftforskning og overlege ved Avd. For Patologi Oslo Universitetssykehus
HT1/TYR1 TEMPLE. Tools Enabling Metabolic Parents LEarning BASERT PÅ DEN ORIGINALE TEMPLE SKREVET AV BURGARD OG WENDEL VERSION 2, FEBRUAR 2017
TEMPLE Tools Enabling Metabolic Parents LEarning British Inherited Metabolic Diseases Group HT1/TYR1 BASERT PÅ DEN ORIGINALE TEMPLE SKREVET AV BURGARD OG WENDEL VERSION 2, FEBRUAR 2017 Støttet av Tyrosinemi