Proteiner og aminosyrer

Save this PDF as:
 WORD  PNG  TXT  JPG

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Proteiner og aminosyrer"

Transkript

1

2 Proteiner og aminosyrer

3 Presentasjonsplan 1/2 Cellen Grunnleggende komponenter DNA til mrna til proteiner Den genetiske koden: Hva er et codon?

4 Presentasjonsplan 2/2 Aminosyrer del 1 Hvilke molekyler er dette? (Klassifisering) Kilder og syntese Proteiner Ulike strukturelle nivåer Post-translasjonelle endringer Aminosyrer del 2 Roller i cellemetabolismen (eks: signalmolekyler) Transport (Alanine-syklusen) Nedbrytning (Glykogen vs ketogen, ureasyklusen) Quiz

5 CELLEN

6 Cellen Cellemembran Cytoplasma DNA (arvestoff) Eukaryoter: Cellekjerne og organeller (Planteceller: Vakuoler og cellevegg) Sopp: Cellevegg og steroler Prokaryoter: ikke cellekjerne eller organeller Ofte cellevegg

7 Organeller - 1 «Cellens organer» - Spesialiserte oppgaver Kjernen: Inneholder DNA og nucleolus Endoplasmatisk retikulum (ER) Glatt ER Ruglete ER (med ribosomer i overflaten) Lysosomer

8 Organeller - 2 «Cellens organer» - Spesialiserte oppgaver Golgi-apparatet: «Foredling» og pakking av proteinene Mitokondria: Energi! Cytoskjelettet: Proteinbasert Cilia (Muskel-)kontraksjoner Flagella (spermie)

9 Ribosomer 1/2 Ribosomer er ikke organeller Ribosomer består av: Proteiner RNA Forskjell på prokaryoter og eukaryoter

10 Ribosomer 2/2 Svedbergenheter/sedimenteringskoeffisienten Prokaryoter: => 70 S Eukaryoter: => 80 S

11 Fra DNA til mrna - kortversjonen

12 Translasjon: Dannelsen av peptider

13 Den genetiske koden 3 baser danner et kodon

14 AMINOSYRER OG PROTEINER LM:...gjøre rede for proteiners primær-, sekundær-, tertiær- og kvarternærstruktur, samt forklare sammenhengen mellom struktur og funksjon hos proteiner...

15 Aminosyrer (AS) Amino....syrer Alfa-aminosyrer 20 stykker MANGE flere AS! Sidegrupper (R-group) Ulike ladning/polaritet Kirale molekyler Ett unntak!

16 Inndeling Essensielle: 9 Etter sidegruppe: Positive ioner Negative ioner Polare Hydrofobe «Særingene»

17 Kildene til aminosyrer 1. Fra tarmen Matinntak Tarmbakterier (Blødning) 2. Nysyntetisering (de novo) Transglutaminering Glutamate dehydrogenase 3. Gjenbruk ved degradering av proteiner

18 Transamineringsreaksjoner Alfa-aminosyrer til alfa-ketosyrer Reversible reaksjoner Eksempler: ASAT, ALAT B6-avhengig Unntak: Lysine og threonine

19 Glutamat DH oksidative deaminering

20 PEPTIDER OG PROTEINER

21 Proteiner Bygget opp av aminosyrer Peptidbindinger «lang, lang rekke»

22 Peptidbindinger

23 Primærstrukturen

24 Sekundærstrukturen

25 Tertiærstrukturen

26 Kvartærstrukturen

27 Post-translasjonelle endringer Glukosylering Fosforylering Hydroksylering C-vitaminavhengig Proline -> collagen (Skjørbuk/«scurvey») Karboksylering K-vitamin Glutamat Skjelettdannelse (osteogenese) Koagulasjonsfaktorer Utnyttet i medikamentet Warfarin/Marevan

28 Proteinstruktur - oppsummert

29 N-metabolisme i praksis - Kaffepause!

30 LM:...gjøre rede for nitrogenomsetning og ureasyklus... NITROGENOMSETNINGEN

31 Nitrogenmetabolismen Produksjon Funksjon: Proteiner, signalmolekyler, syntese, mm. Nitrogentransport

32 Aminosyrer som signalmolekyler LM: gjøre rede for syntese av signalsubstanser hvor aminosyrer er utgangspunktet for syntese Hormoner og nevrotransmittere Tyrosin: Adrenalin, noradrenaline, dopamine.. Glutamat: Glutamat, GABA Tryptofan: Serotonin, melatonin Mange, mange flere!

33 Aminosyrer som byggestener Nucleotider Puriner Pyrimidiner En-karbongivning Proteiner Tyroxine (T4)

34 Nitrogentransport «Forsvarlig søppeltømming» Glutamine (generelt) Alanine (muskler) Leveren er målet

35 Alanine-syklusen (Cahill)

36 Nitrogenmetabolismen Produksjon Funksjon (signalmolekyler, molekylsyntese) Nitrogentransport Nedbrytning: Hvordan kvitte seg med avfallet (NH4+)? Urea er menneskets viktigste N-utskillingsvei Andre dyr har andre løsninger (urinsyre, NH4+) «gjenbruk»/utnyttelse i nyrene som osmolytt

37 Nedbrytning: Glykogen vs ketogen

38 Ureasyklusen

39 N-nedbrytning: En oversikt

40 SPØRSMÅL?

41 Oppsummering 1/2 Cellen Proteinsyntese Ribosomer Codon Aminosyrer del 1 Sidekjeder Transaminering Oksydativ deaminering Proteiner Peptidbinder Strukturnivåer Post-translasjonelle endringer

42 Oppsummering 2/2 Aminosyrer del 2 Funksjoner Proteiner Signalmolekyler Nitrogentransport Glutaminsyntese Alanine-syklusen (Cahill) Nedbrytning Ketogene aminosyrer Glukogene aminosyrer Ureasyklusen

43

44 Quiz-spørsmål 1 1. Må eukaryote celler ha mitokondrier for å få energi? 2. Hvilke aminosyrer kodes av disse codonene? AUG UUG GGA CAU [Skriv ned]

45

46 Quiz-spørsmål 2 3. Nevn 3 signalmolekyler dannet med utgangspunkt i aminosyrer 4. Nevn 3 signalmolekyler som er proteiner 5. Hva er ALAT og ASAT? 6. Gi to (2) eksempler på Post-translasjonelle endringer 7. Hva er det C-vitamin gjør i kroppen?

47 Quiz-spørsmål 3 8. Hvilket avfallsstoff danner menneskekroppen for å fjerne nitrogenatomer? 9. Hvilken reaksjon katalyserer glutamat dehydrogenase? 10.Hva er en mer generell term på reaksjonen glutamat dehydrogenase katalyserer? 11.Hvor mange proteinstrukturer («nivåer») finnes? 12.Navngi de 2 funksjonelle gruppene nødvendig for dannelsen av en peptidbinding.

48 FASIT FØLGER

49 Quiz-spørsmål 1 1. Må eukaryote celler ha mitokondrier for å få energi? NEI 2. Hvilke aminosyrer kodes av disse codonene? AUG: METHIONINE UUG: LEUCINE GGA: GLYCINE CAU: HISTIDINE

50

51 Quiz-spørsmål 2 3. Nevn 3 signalmolekyler dannet med utgangspunkt i aminosyrer adrenalin, serotonin, GABA, m.fl 4. Nevn 3 signalmolekyler som er proteiner insulin, glukagon, ADH, m.fl 5. Hva er ASAT og ALAT? Aminotransferaser 6. Gi to (2) eksempler på Post-translasjonelle endringer gamma-karboksylering,hydroksylering, glucosylering, fosforylering, m.fl 7. Hva er det C-vitamin gjør i kroppen? Hydroksylering av sidekjeder i proteiner.

52 Quiz-spørsmål 3 8. Hvilket avfallsstoff danner menneskekroppen (primært) for å fjerne nitrogenatomer? Urea 9. Hvilken reaksjon katalyserer glutamat dehydrogenase? Glutamat alfa-kg 10.Hva er en mer generell term på reaksjonen glutamat dehydrogenase katalyserer? Oksidativ deaminering 11.Antall proteinstrukturer («nivåer») finnes? 4 12.Navngi de funksjonelle gruppene som trengs i dannelsen av en peptidbinding. Amino- og karboksylsyregruppeer

53 Takk for meg Spørsmål?

54 Litteraturliste og bildereferanser Particle Sciences hjemmeside, Wikimedia (Bilder) - jan + feb januar og februar 2017 Mark s Basic Medical Biochemistry, 3th edition Lippincotts Biochemistry Illustrated Sjekk YouTube!!!

Flervalgsoppgaver: proteinsyntese

Flervalgsoppgaver: proteinsyntese Flervalgsoppgaver - proteinsyntese Hver oppgave har ett riktig svaralternativ. Proteinsyntese 1 Hva blir transkribert fra denne DNA sekvensen: 3'-C-C-G-A-A-T-G-T-C-5'? A) 3'-G-G-C-U-U-A-C-A-G-5' B) 3'-G-G-C-T-T-A-C-A-G-5'

Detaljer

FLERVALGSOPPGAVER - CELLEBIOLOGI

FLERVALGSOPPGAVER - CELLEBIOLOGI FLERVALGSOPPGAVER - CELLEBIOLOGI Hvert spørsmål har ett riktig svaralternativ. Cellebiologi 1 Hvilken celleorganell er vanlig i både plante- og dyreceller? A) kloroplast B) cellevegg av cellulose C) mitokondrium

Detaljer

Aminosyreomsetning og urea-syklus. Medisinstudiet semester 1A Asbjørn Nilsen, IKM

Aminosyreomsetning og urea-syklus. Medisinstudiet semester 1A Asbjørn Nilsen, IKM Aminosyreomsetning og urea-syklus Medisinstudiet semester 1A Asbjørn Nilsen, IKM Aminosyreomsetning og ureasyklus Aminosyrer generelt Syntese av ikke-essensielle aminosyrer Nedbrytning av aminosyrer Utskilling

Detaljer

FYS 3710 Biofysikk og Medisinsk Fysikk, Aminosyrer, Polypeptider, Proteiner

FYS 3710 Biofysikk og Medisinsk Fysikk, Aminosyrer, Polypeptider, Proteiner FYS 3710 Biofysikk og Medisinsk Fysikk, 2016 5 Aminosyrer, Polypeptider, Proteiner Einar Sagstuen, Fysisk institutt, UiO 06.09.2016 1 sp n -hybridisering: for hovedkvantetall N=2 er de fire valensorbitalene

Detaljer

Introduksjon til Biokjemi. Ingar Leiros, Institutt for Kjemi, UiT

Introduksjon til Biokjemi. Ingar Leiros, Institutt for Kjemi, UiT Introduksjon til Biokjemi Ingar Leiros, Institutt for Kjemi, UiT Biokjemi Biokjemi (Wikipedia): -Studien av de kjemiske prosesser i levende organismer, eller sagt på en annen måte; det molekylære grunnlaget

Detaljer

... Proteiner og enzymer. kofaktor. polypeptid

... Proteiner og enzymer. kofaktor. polypeptid 30 Proteiner og enzymer Proteiner er bygd opp av rekker av aminosyrer som er kveilet sammen ved hjelp av bindinger på kryss og tvers, såkalte peptidbindinger. Slike oppkveilete rekker av aminosyrer kaller

Detaljer

Viktige opplysninger: Oppgavesettet utgjør totalt 100 vekttall. Antall vekttall er vist i parentes ved hver spørsmålsgruppe.

Viktige opplysninger: Oppgavesettet utgjør totalt 100 vekttall. Antall vekttall er vist i parentes ved hver spørsmålsgruppe. Ordinær eksamen, MEDSEM/ODSEM/ERNSEM2 Vår 2012 Onsdag 20. juni 2012 kl. 09:00-15:00 Oppgavesettet består av 6 sider, inkludert vedlegg Viktige opplysninger: Oppgavesettet utgjør totalt 100 vekttall. Antall

Detaljer

BIOS 2 Biologi

BIOS 2 Biologi BIOS 2 Biologi 2 Figurer kapittel 4: elleåndingen Figur s 107 8 essensielle aminosyrer Tryptofan Metionin Maischips Valin Treonin Fenylalanin Leucin Isoleucin Lysin Bønnedipp Mais og bønner inneholder

Detaljer

Proteiner og proteinstrukturer

Proteiner og proteinstrukturer Medisin stadium 1A Geir Slupphaug, IKM Proteiner og proteinstrukturer Alle proteiner er bygd opp av aminosyrer. Dette er en gruppe organiske molekyler som inneholder både en karboksylsyregruppe (-COOH)

Detaljer

Transkripsjon v-02 9 Gjør rede for generelle prinsipper ved transkripsjonsregulering i eukaryote celler.

Transkripsjon v-02 9 Gjør rede for generelle prinsipper ved transkripsjonsregulering i eukaryote celler. Transkripsjon v-02 9 Gjør rede for generelle prinsipper ved transkripsjonsregulering i eukaryote celler. Først må DNA gjøres klart til transkripsjon. Dette kan innebære prosesser som nucleosom "unfolding",

Detaljer

Forelesninger i BI Cellebiologi. Protein struktur og funksjon - Kap. 3

Forelesninger i BI Cellebiologi. Protein struktur og funksjon - Kap. 3 Forelesninger i BI 212 - Cellebiologi Protein struktur og funksjon - Kap. 3 Tor-Henning Iversen, Plantebiosenteret (PBS),Botanisk institutt,ntnu e-mail : Tor-Henning.Iversen@chembio.ntnu.no Tlf. 73 59

Detaljer

NORGES TEKNISK-NATURVITENSKAPELIGE UNIVERSITET INSTITUTT FOR FYSIKK EKSAMEN I EMNE TFY4260 CELLEBIOLOGI OG CELLULÆR BIOFYSIKK

NORGES TEKNISK-NATURVITENSKAPELIGE UNIVERSITET INSTITUTT FOR FYSIKK EKSAMEN I EMNE TFY4260 CELLEBIOLOGI OG CELLULÆR BIOFYSIKK Side av 1 av5 NORGES TEKNISK-NATURVITENSKAPELIGE UNIVERSITET INSTITUTT FOR FYSIKK EKSAMEN I EMNE TFY4260 CELLEBIOLOGI OG CELLULÆR BIOFYSIKK Faglig kontakt under eksamen: Catharina Davies Tel 73593688 eller

Detaljer

Figurer kapittel 5: Aerob og anaerob celleånding Figur s. 127

Figurer kapittel 5: Aerob og anaerob celleånding Figur s. 127 2 Figurer kapittel 5: Aerob og anaerob celleånding Figur s 127 8 essensielle aminosyrer Tryptofan Metionin Maischips Valin Treonin Fenylalanin Leucin Isoleucin Lysin Bønnedipp Mais og bønner inneholder

Detaljer

Ernæringsterapi. Aminosyrer. Aminosyrer. Aminosyrer (2) Aminosyrer (3) Signalstoffer. Neurotransmittere- signalstoffer. Jens Veiersted 12.08.

Ernæringsterapi. Aminosyrer. Aminosyrer. Aminosyrer (2) Aminosyrer (3) Signalstoffer. Neurotransmittere- signalstoffer. Jens Veiersted 12.08. Byggestener i kroppen Stort organisk molekyl Inneholder En syre gruppe COOH En amino gruppe NH 2 Er alltid et hvitt krystallinsk pulver Løses i vann Har mange oppgaver i kroppen Alle 8 essensielle må være

Detaljer

Medisin stadium 1A Geir Slupphaug, IKM. Den eukaryote cellen I

Medisin stadium 1A Geir Slupphaug, IKM. Den eukaryote cellen I Medisin stadium 1A Geir Slupphaug, IKM Den eukaryote cellen I Celler finnes i utallige varianter Prokaryote celler Prokaryote celler deles inn i archaebakterier og eubakterier. De er relativt små (1-5

Detaljer

Den eukaryote cellen I. Prokaryote celler

Den eukaryote cellen I. Prokaryote celler Medisin stadium 1A Geir Slupphaug, IKM Celler finnes i utallige varianter Den eukaryote cellen I Prokaryote celler deles inn i archaebakterier og eubakterier. De er relativt små (1-5 μm) og har en enkel

Detaljer

Kapittel 20, introduksjon

Kapittel 20, introduksjon Kapittel 20, introduksjon Ekstracellulær signalisering Syntese Frigjøring Transport Forandring av cellulær metabolisme, funksjon, utvikling (trigga av reseptor-signal komplekset) Fjerning av signalet Signalisering

Detaljer

EKSAMENSOPPGAVE I BI1001 CELLE- OG MOLEKYLÆRBIOLOGI

EKSAMENSOPPGAVE I BI1001 CELLE- OG MOLEKYLÆRBIOLOGI Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet Institutt for biologi EKSAMENSOPPGAVE I BI1001 CELLE- OG MOLEKYLÆRBIOLOGI Faglig kontakt under eksamen: Berit Johansen Tlf.: 91897000 Eksamensdato: 04. desember

Detaljer

Idrett og energiomsetning

Idrett og energiomsetning 1 Medisin stadium IA, Tonje S. Steigedal 2 ATP er den eneste forbindelsen som kan drive kontraksjon av musklene. ATPnivået i muskelcellene er imidlertid begrenset, og må etterfylles kontinuerlig. Ved ulike

Detaljer

FASIT TIL BIOKJEMIEKSAMEN 30. MAI 2005

FASIT TIL BIOKJEMIEKSAMEN 30. MAI 2005 FASIT TIL BIOKJEMIEKSAMEN 30. MAI 2005 Oppgave 1 a) Obligat aerobe bakterier må ha oksygen. De utfører aerob respirasjon hvor den endelige elektronakseptoren er oksygen. Fakultativt anaerobe bakterier

Detaljer

Repetisjonsark til vurdering i naturfag Celler og arv. Kap.1 Celler og arv Kjenneteikn på levande organismar S. 7-8

Repetisjonsark til vurdering i naturfag Celler og arv. Kap.1 Celler og arv Kjenneteikn på levande organismar S. 7-8 Repetisjonsark til vurdering i naturfag Celler og arv Læringsmål: Forklare kva som kjenneteiknar levande organismar Kunne skildre oppbygginga av dyre- og planteceller Forklare hovudtrekka i fotosyntese

Detaljer

Naturfag for ungdomstrinnet Celler

Naturfag for ungdomstrinnet Celler Naturfag for ungdomstrinnet Celler Illustrasjoner: Ingrid Brennhagen Basiskunnskap 2014 1 Vi skal lære om Hvordan planteceller og dyreceller er bygd Hva som skjer i fotosyntesen Hva som skjer i celleåndingen

Detaljer

FLERVALGSOPPGAVER I NATURFAG

FLERVALGSOPPGAVER I NATURFAG FLERVALGSOPPGAVER I NATURFAG BIOLOGI Naturfag biologi 1 Hva er IKKE riktig om nitrogenforbindelser? A) Alle dyr må spise mat som inneholder nitrogenforbindelser. B) Noen dyr kan utnytte N 2 fra luften.

Detaljer

Oppgave 2b V1979 Hvor i cellen foregår proteinsyntesen, og hvordan virker DNA og RNA i cellen under proteinsyntesen?

Oppgave 2b V1979 Hvor i cellen foregår proteinsyntesen, og hvordan virker DNA og RNA i cellen under proteinsyntesen? Bi2 «Genetikk» [3B] Målet for opplæringa er at elevane skal kunne gjere greie for transkripsjon og translasjon av gen og forklare korleis regulering av gen kan styre biologiske prosessar. Oppgave 2b V1979

Detaljer

Fasit til oppgavene. K-skallet L-skallet M-skallet

Fasit til oppgavene. K-skallet L-skallet M-skallet Kapittel 1 1. Tegn atomet til grunnstoffet svovel (S), og få med antall protoner, nøytroner, elektroner, elektronskall og antall valenselektroner. K-skallet L-skallet M-skallet Svovel har, som vi kan se

Detaljer

... ... ... ... Celler...

... ... ... ... Celler... 2 Celler 25 DU SKAL KUNNE gjøre greie for oppbygging av eukaryote celler og forklare hvilke funksjoner ulike deler i cellene har gjøre greie for oppbygging og formering til bakterier og virus, og relatere

Detaljer

Kapittel 12: FRA DNA TIL PROTEIN:

Kapittel 12: FRA DNA TIL PROTEIN: Kapittel 12: FRA DNA TIL PROTEIN: fra genotype til fenotype 1. Gener og polypeptider 2. DNA, RNA og informasjonsflow 3. Transkripsjon: DNA-dirigert RNA-syntese 4. Den genetiske kode 5. Aktører i Translasjon

Detaljer

HØGSKOLEN I SØR-TRØNDELAG Fakultet for lærer- og tolkeutdanning

HØGSKOLEN I SØR-TRØNDELAG Fakultet for lærer- og tolkeutdanning HØGSKOLEN I SØR-TRØNDELAG Fakultet for lærer- og tolkeutdanning Emnekode(r): Emnenavn: Studiepoeng: LGU53004 Naturfag 2 5-10, emne 1 - Biologi 40 % av 15 studiepoeng Eksamensdato: 8. desember 2015 Varighet/Timer:

Detaljer

Skriftlig utsatt eksamen MD4011semester IAB kull 11

Skriftlig utsatt eksamen MD4011semester IAB kull 11 NTNU Det medisinske fakultet Sensurfrist: 10. september 2011 Skriftlig utsatt eksamen MD4011semester IAB kull 11 20. august 2012 Kl. 09.00 15.00 (16.00) Oppgavesettet er på 28 sider inklusive forsiden

Detaljer

BIOS 2 Biologi

BIOS 2 Biologi . Figurer kapittel 2: Energi Figur s. 48 Solenergi Økosystem CO 2 + 2 O Fotosyntese i kloroplaster Organiske molekyler + O 2 Celleånding i mitokondrier Energi til arbeid Varme rodusentene i økosystemet

Detaljer

UNIVERSITETET I OSLO

UNIVERSITETET I OSLO UNIVERSITETET I OSLO Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet Eksamen i MBV 1030 Generell biokjemi Eksamensdag: Mandag 6. desember 2004 Tid for eksamen: kl. 09.00 12.00 Oppgavesettet er på 9 sider Vedlegg:

Detaljer

KROPPEN DIN ER FULL AV SPENNENDE MYSTERIER

KROPPEN DIN ER FULL AV SPENNENDE MYSTERIER KROPPEN DIN ER FULL AV SPENNENDE MYSTERIER eg har brukt mye tid på å forsøke å løse noen av kroppens mysterier. Da jeg begynte på doktorskolen fant jeg fort ut at det å lære om den fantastiske kroppen

Detaljer

Forelesninger i BI Cellebiologi. Denaturering og renaturering. Figure 3-13

Forelesninger i BI Cellebiologi. Denaturering og renaturering. Figure 3-13 Figure 3.9 Denaturering og renaturering Figure 3-13 Denaturering og renaturering Figure 3-14 Viser tre trinn i refolding av et protein som har vært denaturert. Molten globule -formen er en intermediær

Detaljer

Foreleser: Eivind Coward, kontor 5. etg. Datablokken. coward@ii.uib.no Gruppeleder: Harald Barsnes

Foreleser: Eivind Coward, kontor 5. etg. Datablokken. coward@ii.uib.no Gruppeleder: Harald Barsnes Foreleser: Eivind Coward, kontor 5. etg. Datablokken. coward@ii.uib.no Gruppeleder: Harald Barsnes Forelesninger: tirsdag og fredag 12 14 rom 2104 Øvinger: fredag 10 12 rom 2143 Gi en innføring i noen

Detaljer

Karbohydrat feitt protein Innhaldet i fôret

Karbohydrat feitt protein Innhaldet i fôret Karbohydrat feitt protein Innhaldet i fôret Innholdet i fôret Næringsstoff Omgrepet næringsstoff blir brukt om de stoffene maten er satt sammen av. Disse kan deles inn i to grupper: energigivende næringsstoff

Detaljer

FYS 3710 Biofysikk og Medisinsk Fysikk, 2015. 2 Cellebiologi. Einar Sagstuen, Fysisk institutt, UiO

FYS 3710 Biofysikk og Medisinsk Fysikk, 2015. 2 Cellebiologi. Einar Sagstuen, Fysisk institutt, UiO FYS 3710 Biofysikk og Medisinsk Fysikk, 2015 2 Cellebiologi Einar Sagstuen, Fysisk institutt, UiO CELLEBIOLOGI PROKARYOTE anaerobe kan leve uten tilførsel av oksygen mangler celle kjerne bakterier har

Detaljer

TBT4170 Bioteknologi Eksamensnotater. Ove Øyås oyas@stud.ntnu.no Sist endret: 5. juni 2011

TBT4170 Bioteknologi Eksamensnotater. Ove Øyås oyas@stud.ntnu.no Sist endret: 5. juni 2011 TBT4170 Bioteknologi Eksamensnotater Ove Øyås oyas@stud.ntnu.no Sist endret: 5. juni 2011 1 Innhold 1 Hva er bioteknologi? 7 2 Livets tre: Hva kom først? 7 3 Prokaryoter, eukaryoter og virus 8 3.1 Prokaryoter...............................

Detaljer

DNA - kroppens byggestener

DNA - kroppens byggestener DNA - kroppens byggestener Nina Baltzersen 22. september 2011 Enten man har slått seg, er forkjølet, støl etter trening eller rett og slett bare har en vanlig dag, så arbeider kroppen for fullt med å reparere

Detaljer

Besvarelse eksamen i TFY4260 Cellebiologi og cellulær biofysikk 20 mai 2011

Besvarelse eksamen i TFY4260 Cellebiologi og cellulær biofysikk 20 mai 2011 1 Besvarelse eksamen i TFY4260 Cellebiologi og cellulær biofysikk 20 mai 2011 Oppgave 1 a) Membranens overgangstemperatur og fluiditet bestemmes av: - Lengden på karbohydrat-halene av fosfolipidet. Lengre

Detaljer

EKSAMEN I EMNE TBT4100 BIOKJEMI GRUNNKURS. 29. november 2007 kl

EKSAMEN I EMNE TBT4100 BIOKJEMI GRUNNKURS. 29. november 2007 kl NORGES TEKNISK-NATURVITENSKAPELIGE UNIVERSITET INSTITUTT FOR BIOTEKNOLOGI Faglig kontakt under eksamen: Institutt for bioteknologi, Gløshaugen Professor Kjell M. Vårum, tlf. 93324 (mob. 930 22165) EKSAMEN

Detaljer

Hovedområde: Bioteknologi Eksamensoppgaver fra skriftlig eksamen Naturfag (NAT1002).

Hovedområde: Bioteknologi Eksamensoppgaver fra skriftlig eksamen Naturfag (NAT1002). Hovedområde: Bioteknologi Eksamensoppgaver fra skriftlig eksamen Naturfag (NAT1002). Oppgave 26 V2008 Et eksempel på godkjent bruk av bioteknologi i Norge er A) gentesting for arvelige sykdommer B) genterapi

Detaljer

TRANSPORT GJENNOM CELLEMEMBRANEN

TRANSPORT GJENNOM CELLEMEMBRANEN TRANSPORT GJENNOM CELLEMEMBRANEN MÅL: Forklare transport gjennom cellemembranen ved å bruke kunnskap om passive og aktive transportmekanismer Cellemembranen - funksjon - beskytte innholdet i cellen kontroll

Detaljer

Institutt for biologi Faglig kontaktperson under eksamen: Berit Johansen, 98691. EKSAMEN I: BI1001 Celle- og molekylærbiologi BOKMÅL

Institutt for biologi Faglig kontaktperson under eksamen: Berit Johansen, 98691. EKSAMEN I: BI1001 Celle- og molekylærbiologi BOKMÅL Side 1 av 5 Norges teknisknaturvitenskapelige universitet Fakultet for naturvitenskap og teknologi Institutt for biologi Faglig kontaktperson under eksamen: Berit Johansen, 98691 EKSAMEN I: BI1001 Celle-

Detaljer

Flervalgsoppgaver: celleånding

Flervalgsoppgaver: celleånding Flervalgsoppgaver - celleånding Hver oppgave har ett riktig svaralternativ. Celleånding 1 Nettoutbyttet av glykolysen er pyruvat, 2 ATP og 2 NADH + H + B) 2 pyruvat, 6 ATP og 2 NADH + H + C) 4 pyruvat,

Detaljer

TBT4170 - Bioteknologi Notater til eksamen

TBT4170 - Bioteknologi Notater til eksamen TBT4170 - Bioteknologi Notater til eksamen Kjetil Sonerud sonerud@stud.ntnu.no 4. juni 2011 1 Innhold I To do 4 II Oversikt over viktige termer 5 1 Basis 5 2 Enzymer 29 3 Membrantransport 34 4 DNA-replikasjon

Detaljer

BIOS 1 Biologi

BIOS 1 Biologi BIS 1 Biologi..... 1.................... Figurer kapittel 5: Transport gjennom cellemembranen Figur s. 123 glyserol organisk molekyl fosfat glyserol 2 2 2 2 3 R P 2 2 2 2 3 2 2 2 2 3 2 2 2 2 3 2 2 2 2

Detaljer

BIOKJEMI MED BIOTEKNOLOGI

BIOKJEMI MED BIOTEKNOLOGI EKSAMEN BIOKJEMI MED BIOTEKNOLOGI Dato: 22.05.06 Tid: Kl. 09.00-13.00 Antall timer: 4 Antall studiepoeng: 6 Antall sider: 5 (herav 2 vedlegg) Fagansvarlig: Sven Olav Aastad Tillatte hjelpemidler: Kalkulator

Detaljer

LEVERENS FUNKSJONER 4/22/2016. Stadium IB. Læringsmål IB. 7.1.13 gjøre rede for leverens funksjon

LEVERENS FUNKSJONER 4/22/2016. Stadium IB. Læringsmål IB. 7.1.13 gjøre rede for leverens funksjon 1 LEVERENS FUNKSJONER Stadium IB Førsteamanuensis Ingunn Bakke Institutt for kreftforskning og molekylær medisin Det medisinske fakultet, NTNU 2 Læringsmål IB 7.1.13 gjøre rede for leverens funksjon Kunnskapsmål

Detaljer

UNIVERSITETET I OSLO. Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet

UNIVERSITETET I OSLO. Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet UNIVERSITETET I OSLO Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet Eksamen i MBV 1030 Generell biokjemi Eksamensdag: 6. /7. januar 2005 Tid for eksamen: Oppgavesettet er på 6 sider Vedlegg: 1 Tillatte hjelpemidler:

Detaljer

EKSAMENSOPPGAVE I BI1001 Celle- og molekylærbiologi

EKSAMENSOPPGAVE I BI1001 Celle- og molekylærbiologi Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet Institutt for Biologi EKSAMENSOPPGAVE I BI1001 Celle- og molekylærbiologi Faglig kontakt under eksamen: Berit Johansen Tlf.: 91897000 - Eksamensdato: 16.1.010

Detaljer

Torskenettverkskonferansen 9. og 10. februar 2011

Torskenettverkskonferansen 9. og 10. februar 2011 Torskenettverkskonferansen 9. og 10. februar 2011 Oddrun Anita Gudbrandsen Forsker ved Institutt for indremedisin Universitetet i Bergen nkjgu@med.uib.no Tlf 55 97 55 53 På grunn av internasjonale regler

Detaljer

~ høgskolen i oslo. Emne: Biokjemi. Emnekode: SO 461 K Faglig veileder: Ragnhild Augustson. Pruppe(r): 2K. Dato: Antall oppgaver: 4

~ høgskolen i oslo. Emne: Biokjemi. Emnekode: SO 461 K Faglig veileder: Ragnhild Augustson. Pruppe(r): 2K. Dato: Antall oppgaver: 4 høgskolen i oslo Emne: Biokjemi Emnekode: SO 461 K Faglig veileder: Ragnhild Augustson Pruppe(r): 2K Eksamensoppgaven består av: Antall sider (inkl. forsiden): 3 Dato: 15.06.04 Antall oppgaver: 4 Eksamenstid:

Detaljer

EKSAMENSOPPGAVE I BI1001 CELLE- OG MOLEKYLÆRBIOLOGI

EKSAMENSOPPGAVE I BI1001 CELLE- OG MOLEKYLÆRBIOLOGI Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet Institutt for biologi EKSAMENSOPPGAVE I BI1001 CELLE- OG MOLEKYLÆRBIOLOGI Faglig kontakt under eksamen: Jens Rohloff Tlf.: 976 08 994 - Eksamensdato: 29.5.2008

Detaljer

EKSAMENSOPPGAVE I BI1001 CELLE- OG MOLEKYLÆRBIOLOGI

EKSAMENSOPPGAVE I BI1001 CELLE- OG MOLEKYLÆRBIOLOGI Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet Institutt for biologi EKSAMENSOPPGAVE I BI1001 CELLE- OG MOLEKYLÆRBIOLOGI Faglig kontakt under eksamen: Jens Rohloff Tlf.: 97608994 Eksamensdato: 14. desember

Detaljer

Faglig kontaktperson under eksamen: Jens Rohloff (mob 97608994)

Faglig kontaktperson under eksamen: Jens Rohloff (mob 97608994) Side 1 av 6 Norges teknisknaturvitenskapelige universitet Fakultet for naturvitenskap og teknologi Institutt for biologi Faglig kontaktperson under eksamen: Jens Rohloff (mob 97608994) EKSAMEN I: BI1001

Detaljer

Disposisjon til kapitel 1 Celler og arv.

Disposisjon til kapitel 1 Celler og arv. Disposisjon til kapitel 1 Celler og arv. Levende organismers kjennetegn: Kan skaffe seg energi fra omgivelsene, vokse og få avkom Kan regulere det indre miljøet i organismen, og kan reagere på ytre påvirkninger

Detaljer

FYS 3710 Biofysikk og Medisinsk Fysikk, 2016

FYS 3710 Biofysikk og Medisinsk Fysikk, 2016 FYS 3710 Biofysikk og Medisinsk Fysikk, 2016 2 Cellebiologi Einar Sagstuen, Fysisk institutt, UiO 25.08.2016 1 CELLEBIOLOGI PROKARYOTE anaerobe kan leve uten tilførsel av oksygen mangler celle kjerne bakterier

Detaljer

BI Celle- og molekylærbiologi

BI Celle- og molekylærbiologi BI1001 1 Celle- og molekylærbiologi Oppgaver Oppgavetype Vurdering Startside Dokument Automatisk poengsum 1 1a Skriveoppgave Manuell poengsum 2 1b Skriveoppgave Manuell poengsum 3 1c Skriveoppgave Manuell

Detaljer

Proteiner og proteinstrukturer

Proteiner og proteinstrukturer Medisin stadium 1A Geir Slupphaug, IKM Proteiner og proteinstrukturer Alle proteiner er bygd opp av aminosyrer. Dette er en gruppe organiske molekyler som inneholder både en karboksylsyregruppe (-) og

Detaljer

Institutt for biologi Faglig kontaktperson under eksamen: Berit Johansen (91897000) EKSAMEN I: BI1001 Celle- og molekylærbiologi BOKMÅL

Institutt for biologi Faglig kontaktperson under eksamen: Berit Johansen (91897000) EKSAMEN I: BI1001 Celle- og molekylærbiologi BOKMÅL 1 av 7 Norges teknisknaturvitenskapelige universitet Fakultet for naturvitenskap og teknologi Institutt for biologi Faglig kontaktperson under eksamen: Berit Johansen (91897000) EKSAMEN I: BI1001 Celle-

Detaljer

Kompendium for termin 1A ved Det Medisinske Fakultet, Trondheim, er skrevet fra november 2004 til april 2005. Teksten er satt sammen av en gruppe på

Kompendium for termin 1A ved Det Medisinske Fakultet, Trondheim, er skrevet fra november 2004 til april 2005. Teksten er satt sammen av en gruppe på for termin 1A ved Det Medisinske Fakultet, Trondheim, er skrevet fra november 2004 til april 2005. Teksten er satt sammen av en gruppe på fem personer. Kildene til hvert tema er i all hovedsak fagbøker,

Detaljer

Den komplette DNA sekvens fra en organisme.

Den komplette DNA sekvens fra en organisme. Definisjoner: Hva er et genom? Den komplette DNA sekvens fra en organisme. Den komplette samlingen av gener som koder for alle proteiner, pluss ribosomalt RNA, trna, snrna (involvert i mrna spleising)

Detaljer

På de åpne spørsmålene (26-30) kan det oppnås maksimalt 5 poeng per oppgave.

På de åpne spørsmålene (26-30) kan det oppnås maksimalt 5 poeng per oppgave. 051HOEM2 2-1 Prøve i anatomi og fysiologi. 18.10.2010 På spørsmål 1-25 skal det markeres med ett kryss ut for det svaralternativet du mener er korrekt. Riktig svar på spørsmål 1-25 gir 1 poeng, feil svar

Detaljer

Bachelorutdanning i sykepleie. Nasjonal eksamen i Anatomi, fysiologi og biokjemi. 31. mars 2016 Bokmål

Bachelorutdanning i sykepleie. Nasjonal eksamen i Anatomi, fysiologi og biokjemi. 31. mars 2016 Bokmål Bachelorutdanning i sykepleie Nasjonal eksamen i Anatomi, fysiologi og biokjemi 31. mars 2016 Bokmål Eksamenstid 4 timer Kl. 9.00 13.00 Eksamensoppgaven består av 5 oppgaver med delspørsmål og er på 9

Detaljer

Tor-Henning Iversen, Plantebiosenteret (PBS),Botanisk institutt,ntnu

Tor-Henning Iversen, Plantebiosenteret (PBS),Botanisk institutt,ntnu Forelesninger i BI 212 - Cellebiologi Biomembraner og subcellular organisering av eukaryote celler - Kap. 5 - vår 2002 Tor-Henning Iversen, Plantebiosenteret (PBS),Botanisk institutt,ntnu e-mail : Tor-

Detaljer

Kjemien stemmer KJEMI 2

Kjemien stemmer KJEMI 2 Figur s. 36 monosakkarid disakkarid polysakkarid Forenklede ringformler av tre grupper av sakkarider. Figur s. 37 2 Begge modellene viser strukturen av glukosemolekylet. Molekylet danner en seksring med

Detaljer

FLERVALGSOPPGAVER - CELLEMEMBRANEN

FLERVALGSOPPGAVER - CELLEMEMBRANEN FLERVALGSOPPGAVER - CELLEMEMBRANEN Hvert spørsmål har ett riktig svaralternativ. Transport cellemembranen 1 På hvilken måte er ulike membraner i en celle forskjellige? A) Fosfolipider finnes bare i enkelte

Detaljer

Figurer og diagrammer

Figurer og diagrammer Figurer og diagrammer Aminor Stort organisk molekyl En gruppe COOH En amino gruppe NH Et hvitt krystallinsk pulver Løses i vann Har mange oppgaver i kroppen Alle 8 essensielle må være til stede for å bygge

Detaljer

NORGES TEKNISK-NATURVITENSKAPELIG UNIVERSITET Side 1 av 5 INSTITUTT FOR FYSIKK. EKSAMEN I FAG CELLEBIOLOGI 1 august 1997 Tid: kl

NORGES TEKNISK-NATURVITENSKAPELIG UNIVERSITET Side 1 av 5 INSTITUTT FOR FYSIKK. EKSAMEN I FAG CELLEBIOLOGI 1 august 1997 Tid: kl NORGES TEKNISK-NATURVITENSKAPELIG UNIVERSITET Side 1 av 5 INSTITUTT FOR FYSIKK Faglig kontakt under eksamen: Navn: Professor Tore Lindmo Tlf.:93432 EKSAMEN I FAG 74618 CELLEBIOLOGI 1 august 1997 Tid: kl

Detaljer

Obligatorisk oppgave 2 MBV1030 Høst 2005

Obligatorisk oppgave 2 MBV1030 Høst 2005 Obligatorisk oppgave 2 MBV1030 Høst 2005 Levert av (navn): Første del: Flervalgsspørsmål. Angi det svaralternativet (ett) du mener er korrekt. I-1: Ved anaerob glykolyse dannes det laktat. Dersom glukosen

Detaljer

Holder cytoplasmaet på plass. Regulerer transporten inn i og ut av cellen og har kontakt med naboceller.

Holder cytoplasmaet på plass. Regulerer transporten inn i og ut av cellen og har kontakt med naboceller. Figurer kapittel 7 Fra gen til egenskap Figur s. 189 elledel ellemembran ytoplasma Lysosom Ribosom Mitokondrie Kanalnettverk (endoplasmatisk nettverk) Kjernemembran ellekjerne rvestoff (= DN) Molekyl Protein

Detaljer

... Heterotrofe organismer er organismer som trenger tilførsel av organisk materiale fordi de selv ikke er produsenter. ytre membran indre membran

... Heterotrofe organismer er organismer som trenger tilførsel av organisk materiale fordi de selv ikke er produsenter. ytre membran indre membran 2 Celler 35 Heterotrofe organismer er organismer som trenger tilførsel av organisk materiale fordi de selv ikke er produsenter. Lysosomer Lysosomer er organeller i dyreceller og i celler hos en del protister

Detaljer

l-l oco UNIVERSITETET IOSLO Det matematisk-naturvitenskapelige fakuftet fi t

l-l oco UNIVERSITETET IOSLO Det matematisk-naturvitenskapelige fakuftet fi t UNIVERSITETET IOSLO Det matematisk-naturvitenskapelige fakuftet Eksamen i: MBV1030 Genercll biokjemi Eksamensdag: S. desember 2006 Tid for eksamen: 15.30 - {9.30 Oppgavesettet er pi 7 side(r) Vedlegg:

Detaljer

Eksamensoppgave i BI1001 Celle og Molekylærbiologi

Eksamensoppgave i BI1001 Celle og Molekylærbiologi Institutt for Biologi Eksamensoppgave i BI1001 Celle og Molekylærbiologi Faglig kontakt under eksamen: Professor Berit Johansen Tlf.: 73598691 Eksamensdato: 30 november Eksamenstid (fra-til): 9-15 Hjelpemiddelkode/Tillatte

Detaljer

EKSAMEN I BI1001 CELLE OG MOLEKYLÆRBIOLOGI

EKSAMEN I BI1001 CELLE OG MOLEKYLÆRBIOLOGI Fag/ Emnekode: BI1001 Dato: Kandidatnr.: Norges Teknisk Naturvitenskapelige Universitet Institutt for Biologi EKSAMEN I BI1001 CELLE OG MOLEKYLÆRBIOLOGI Ansvarlig kontakt ved eksamen: Berit Johansen Phone:

Detaljer

EKSAMEN I EMNE TBT4102 BIOKJEMI I. 2. desember 2011 kl

EKSAMEN I EMNE TBT4102 BIOKJEMI I. 2. desember 2011 kl NORGES TEKNISK-NATURVITENSKAPELIGE UNIVERSITET INSTITUTT FOR BIOTEKNOLOGI Faglig kontakt under eksamen: Institutt for bioteknologi, Gløshaugen Hanne Jørgensen, tlf. 591685 EKSAMEN I EMNE TBT4102 BIOKJEMI

Detaljer

EKSAMEN I EMNE TBT4102 BIOKJEMI I. 3. desember 2012 kl

EKSAMEN I EMNE TBT4102 BIOKJEMI I. 3. desember 2012 kl NORGES TEKNISK-NATURVITENSKAPELIGE UNIVERSITET INSTITUTT FOR BIOTEKNOLOGI Faglig kontakt under eksamen: Institutt for bioteknologi, Gløshaugen Kjell M. Vårum, tlf. 93022165 EKSAMEN I EMNE TBT4102 BIOKJEMI

Detaljer

Genfeil i kreftsvulster nøkkelen til en mer persontilpasset behandling?

Genfeil i kreftsvulster nøkkelen til en mer persontilpasset behandling? Genfeil i kreftsvulster nøkkelen til en mer persontilpasset behandling? Hege G. Russnes Forsker ved Avd. For Genetikk, Institutt for Kreftforskning og overlege ved Avd. For Patologi Oslo Universitetssykehus

Detaljer

EKSAMENSOPPGAVE I BI1001 CELLE- OG MOLEKYLÆRBIOLOGI

EKSAMENSOPPGAVE I BI1001 CELLE- OG MOLEKYLÆRBIOLOGI Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet Institutt for biologi EKSAMENSOPPGAVE I BI1001 CELLE- OG MOLEKYLÆRBIOLOGI Faglig kontakt under eksamen: Berit Johansen Tlf.: 91897000 Eksamensdato: 31. mai

Detaljer

EKSAMENSOPPGAVE I BI1001 CELLE- OG MOLEKYLÆRBIOLOGI

EKSAMENSOPPGAVE I BI1001 CELLE- OG MOLEKYLÆRBIOLOGI Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet Institutt for biologi KSAMNSOPPGAV I BI1001 CLL- OG MOLKYLÆRBIOLOGI Faglig kontakt under eksamen: Jens Rohloff Tlf.: 97608994 ksamensdato: 4. juni 2010 ksamenstid:

Detaljer

Ernæringsterapi. Hva er oksidativt stress? Oksidativt stress og kroppens antioksidanter. Hva er en fri oksygenradikal (FOR) Frie Oksygen Radikaler

Ernæringsterapi. Hva er oksidativt stress? Oksidativt stress og kroppens antioksidanter. Hva er en fri oksygenradikal (FOR) Frie Oksygen Radikaler Oksidativt stress og kroppens Hva er oksidativt stress? Oksygen er en forutsetning for liv Benyttes av mitokondriene i energiomsetningen Oksygen er en kraftig reaktant som kan ødelegge cellens funksjon

Detaljer

NEVROTRANSMITTERE. og deres mekanismer. Linda White Inst. for nevromedisin, NTNU. Notater til forelesning , Stadium 1C

NEVROTRANSMITTERE. og deres mekanismer. Linda White Inst. for nevromedisin, NTNU. Notater til forelesning , Stadium 1C NEVROTRANSMITTERE og deres mekanismer Notater til forelesning 05.09.2016, Stadium 1C Linda White Inst. for nevromedisin, NTNU Studiehåndboken #4. Kjemi, biokjemi, farmakologi 4.1.2 Forklare nevrotransmitternes

Detaljer

Medisin stadium 1A Geir Slupphaug, IKM. Den eukaryote cellen II

Medisin stadium 1A Geir Slupphaug, IKM. Den eukaryote cellen II Medisin stadium 1A Geir Slupphaug, IKM Den eukaryote cellen II Cellens hovedstrukturer og -funksjoner Plasma membran Cellekjernen Lipider proteiner Kjernemembran Nukleoplasma Omslutter cellen Regulerer

Detaljer

Makromolekyler: type og felles egenskaper Inndeling/hovedgrupper Beskrivelse Eksempler Forenklet modell / strukturformel

Makromolekyler: type og felles egenskaper Inndeling/hovedgrupper Beskrivelse Eksempler Forenklet modell / strukturformel versiktstabell over de viktigste typene makromolekyler i levende organismer. I kolonnen «Beskrivelse» tar vi bare med de mest omtalte forbindelsene i faget biologi 2. Makromolekyler: Karbohydrater: Bygd

Detaljer

Bachelorutdanning i sjukepleie. Nasjonal eksamen i Anatomi, fysiologi og biokjemi. 31. mars 2016 Nynorsk

Bachelorutdanning i sjukepleie. Nasjonal eksamen i Anatomi, fysiologi og biokjemi. 31. mars 2016 Nynorsk Bachelorutdanning i sjukepleie Nasjonal eksamen i Anatomi, fysiologi og biokjemi 31. mars 2016 Nynorsk Eksamenstid 4 timar Kl. 9.00 13.00 Eksamensoppgåva består av 5 oppgåver med delspørsmål og er på 9

Detaljer

Ernæring. Ernæring = Næring + Fordøyelse + Forbrenning. 01.07.2012 www.mammasmatside.no 1

Ernæring. Ernæring = Næring + Fordøyelse + Forbrenning. 01.07.2012 www.mammasmatside.no 1 Ernæring Ernæring = Næring + Fordøyelse + Forbrenning 01.07.2012 www.mammasmatside.no 1 Hvorfor trenger vi mat? Vi trenger mat for at kroppen skal fungere som den skal. Det finnes forskjellige slags drivstoff

Detaljer

Universitetet i Oslo

Universitetet i Oslo Universitetet i Oslo Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet Eksamen i: MBV1030 - Generell biokjemi Eksamenstype: Midtterminseksamen Eksamensdag: Mandag 11. oktober 2004 Tid for eksamen: kl 14.30 17.30

Detaljer

EKSAMEN I EMNE SIF4070 CELLEBIOLOGI Mandag 7. mai 2001 Tid: kl Ingen trykte eller håndskrevne hjelpemidler tillatt.

EKSAMEN I EMNE SIF4070 CELLEBIOLOGI Mandag 7. mai 2001 Tid: kl Ingen trykte eller håndskrevne hjelpemidler tillatt. Side av 5 NORGES TEKNISK-NATURVITENSKAPELIGE UNIVERSITET INSTITUTT FOR FYSIKK Faglig kontakt under eksamen: Navn: Bjørn Torger Stokke Tlf: 93434 BOKMÅL EKSAMEN I EMNE SIF4070 CELLEBIOLOGI Mandag 7. mai

Detaljer

Regulering av karbohydratstoffskiftet

Regulering av karbohydratstoffskiftet Regulering av karbohydratstoffskiftet DEL I : Oppsummering og oversikt sentrale hormoner og organer i regulering av karbohydratstoffskiftet: Bukspyttkjertel : insulin, glukagon Binyrebark/marg : kortisol/adrenalin

Detaljer

T celle aktivering og HLA Trond S. S. Halstensen

T celle aktivering og HLA Trond S. S. Halstensen T celle aktivering og HLA Trond S. S. Halstensen T-celler og Thymus T cellens identifisering av antigener Human Leukocyt Antigen (HLA) restriksjon, CD4 og CD8 Antigen prosessering: cytosol- og endocytisk

Detaljer

Aminosyresammensetning i korn

Aminosyresammensetning i korn 230 M. Åssveen / Grønn kunnskap 9 (2) Aminosyresammensetning i korn Mauritz Åssveen / mauritz.aassveen@planteforsk.no Planteforsk Apelsvoll forskingssenter Bakgrunn Den overveiende delen av bygg og havre

Detaljer

LEHNINGER PRINCIPLES OF BIOCHEMISTRY

LEHNINGER PRINCIPLES OF BIOCHEMISTRY David L. Nelson and Michael M. Cox LEHNINGER PRINCIPLES OF BIOCHEMISTRY Fifth Edition CHAPTER 19 Oxidative Phosphorylation 2008 W. H. Freeman and Company Cellulær respirasjon: siste trinn Elektronoverføring

Detaljer

Kompendium i Bioteknologi (TBT4170)

Kompendium i Bioteknologi (TBT4170) Kompendium i Bioteknologi (TBT4170) Det følgende er en oppsummering av emnet TBT4170 Bioteknologi på NTNU basert på pensumboka Biotechnology for Beginners av Reinhard Renneberg, og forelesninger. Det ble

Detaljer

EKSAMENSOPPGAVE. Eksamen i: KJE-6002 Organisk kjemi og biokjemi for lærere Dato: Onsdag 6. juni 2012 Tid: Kl 09:00 13:00 Sted: Åsgårdvegen 9

EKSAMENSOPPGAVE. Eksamen i: KJE-6002 Organisk kjemi og biokjemi for lærere Dato: Onsdag 6. juni 2012 Tid: Kl 09:00 13:00 Sted: Åsgårdvegen 9 FAKULTET FR NATURVITENSKAP G TEKNLGI EKSAMENSPPGAVE Eksamen i: KJE-6002 rganisk kjemi og biokjemi for lærere Dato: nsdag 6. juni 2012 Tid: Kl 09:00 13:00 Sted: Åsgårdvegen 9 Tillatte hjelpemidler: Molekylbyggesett

Detaljer

Dyreceller. - oppbygning. - celleånding

Dyreceller. - oppbygning. - celleånding Dyreceller - oppbygning - celleånding Du skal kunne Beskrive og tegne hvordan dyreceller er bygd opp og hvordan de fungerer. Skille mellom de tre ulike typene av celler, og gi eksempler på forskjeller

Detaljer

c) Hvilke funksjoner har de tre ulike typene proteinfilamenter i cytoskjelettet? (3 poeng)

c) Hvilke funksjoner har de tre ulike typene proteinfilamenter i cytoskjelettet? (3 poeng) Essayoppgaver for konteeksamen høst i IAB Oppgave 1, 10 poeng Cellens oppbygning - hovedstrukturer og cytoskjelett Den totale materien i ei animalsk celle (protoplasma) inneholder ca. 1% uorganiske ioner

Detaljer

Oppgavesettet utgjør totalt 100 vekttall. Antall vekttall er vist i parentes foran hver spørsmålsgruppe.

Oppgavesettet utgjør totalt 100 vekttall. Antall vekttall er vist i parentes foran hver spørsmålsgruppe. Kontinuasjonseksamen, MEDSEM/ODSEM/ERNSEM2 høst 2009 Onsdag 17. februar 2010 kl. 09:00-15:00 Oppgavesettet består av 4 sider Hjelpemidler: Norsk rettskrivningsordbok Oppgavesettet utgjør totalt 100 vekttall.

Detaljer

Den eukaryote cellen II Animalsk celle. Endoplasmatisk retikulum

Den eukaryote cellen II Animalsk celle. Endoplasmatisk retikulum Medisin stadium 1A Geir Slupphaug, IKM Cellens hovedstrukturer og -funksjoner Den eukaryote cellen II Animalsk celle Plasma membran Cellekjernen Organeller Lipider proteiner Kjernemembran Nukleoplasma

Detaljer

Protein Sorting- Kap. 17

Protein Sorting- Kap. 17 Forelesninger i BI 212 - Cellebiologi - Våren 2002 Protein Sorting- Kap. 17 Tor-Henning Iversen, Plantebiosenteret (PBS),Botanisk institutt,ntnu e-mail : Tor- Henning.Iversen@chembio chembio.ntnu.no Tlf.

Detaljer