EKSAMEN I EMNE TBT4102 BIOKJEMI I. 2. desember 2011 kl
|
|
- Kjell Fredriksen
- 7 år siden
- Visninger:
Transkript
1 NORGES TEKNISK-NATURVITENSKAPELIGE UNIVERSITET INSTITUTT FOR BIOTEKNOLOGI Faglig kontakt under eksamen: Institutt for bioteknologi, Gløshaugen Hanne Jørgensen, tlf EKSAMEN I EMNE TBT4102 BIOKJEMI I 2. desember 2011 kl Hjelpemidler: B1-Typegodkjent kalkulator (med tomt minne) i henhold til liste utarbeidet av NTNU tillatt. Ingen trykte eller håndskrevne hjelpemidler tillatt. Sensurfrist: 23. desember 2011 NORSK VERSJON (BOKMÅL) Oppgave 1 a) Forklar hvordan du ville gått frem for å isolere/rense et protein fra en type celle/vev og hvordan du kunne ha testet om du har isolert riktig protein (det er tilstrekkelig å forklare én mulig fremgangsmåte). Svar bør inneholde følgende punkter (inkludert en kort beskrivelse av metoden/hvorfor det forventes at proteinet blir isolert/påvist med denne metoden): - Frigjøring av protein fra celle/vev. Ødeleggelse av celler/vev for å lage et crude extract, eventuelt kan differensiell sentrifugering være nevnt. - Fraksjonering (utsalting eller en form for kolonnekromatografi bør være beskrevet. Eventuelt elektroforese. Dialyse kan også være nevnt). - Påvisning av protein: gelelektroforese (f.eks. SDS-PAGE, isoelektrisk fokusering el. 2D elektroforese) eller måling av enzymaktivitet eller annen egenskap ved det aktuelle proteinet (f.eks. toksisitet). Side 1 av 10
2 b) De fleste karbohydrater finner man i naturen i en form som kalles polysakkarider. Forklar hva et polysakkarid er og velg deretter et spesifikt polysakkarid som du beskriver detaljert struktur for. Svar: Et polysakkarid er en polymer av monosakkarider (lenket sammen av glykosidiske bånd). Struktur: må ha tegnet eller nøye beskrevet strukturen for et spesifikt polysakkarid, dvs. navngitt polysakkarid må stemme overens med tegnet/beskrevet struktur. Eksempel på polysakkarid kan være: amylose, glykogen, cellulose etc. c) ATP er et viktig molekyl i de fleste typer celler. Hva slags type molekyl er ATP og hvordan ser strukturen ut? (tegn strukturformel). ATP har flere ulike roller i celler. Nevn to eksempler på roller ATP har i en celle og beskriv kort funksjonen til hver rolle. Svar: Type molekyl: nukleotid eller nukleosidtrifosfat. Struktur: Roller ATP kan ha i en celle (2 ulike roller må være beskrevet for fullstendig svar): - Byggestein for RNA (og DNA i formen datp) - Energibærer: ATP er en høy-energi forbindelse som supplerer energi til mange ulike reaksjoner. - Aktivering (eller evt. adenylering/fosforylering) av ulike forbindelser/proteiner: f.eks. aktivering av aminosyrer for syntese av aminoacyl-trna, aktivering av Side 2 av 10
3 fettsyrer for fettsyrekatabolisme, aktivering av glukose for nedbrytning, aktivering av proteiner, f.eks. DnaA og DnaC i replikasjon etc. - Transport: aktiv transport over membraner - Strukturell del av cofaktorer som NAD +, FAD og coenzym A. - Regulering: konsentrasjonen av ATP/ADP/AMP er indikatorer for cellens energi status og er involvert i regulering av mange ulike enzymer/prosesser. camps funksjon som sekundær budbringer kan også være nevnt. d) Biologiske membraner er bygget opp av ulike typer membranlipider. Beskriv hvilke ulike membranlipider som finnes og velg deretter et spesifikt membranlipid som du beskriver strukturen for. Svar: Beskrivelse av membranlipider: Archae eterlipider trenger ikke være nevnt. Svaret kan også inkludere steroler. Struktur for spesifikt membranlipid: bør inkludere navn på membranlipidet og en tegnet/beskrevet struktur i noe detalj. Oppgave 2 a) Hva er PDH (pyruvat dehydrogenase) komplekset? Beskriv hvor i cellen (eukaryot) det befinner seg, hva slags reaksjon det katalyserer og hvilken betydning denne reaksjonen har for cellen. Svar: PDH komplekset er et enzymkompleks som katalyserer oksidering/dekarboksylering av pyruvat til acetyl-coa (Reaksjon med strukturformler ikke nødvendig hvis beskrivelse er korrekt). Befinner seg i mitokondriene hos eukaryote celler. Betydning: er bindeleddet mellom Side 3 av 10
4 glykolysen og sitronsyresyklusen og derfor nødvendig for fullstendig oksidering av glukose. b) Både i glykolysen og i sitronsyresyklusen har man såkalt substrat-nivå fosforylering. Forklar hva som menes med substrat-nivå fosforylering og gi et eksempel på en slik reaksjon fra glykolysen eller sitronsyresyklusen (inkluder strukturer og navn på forbindelser, navn på enzym er ikke nødvendig). Svar: Med substrat-nivå fosforylering menes en reaksjon som innebærer direkte fosforylering av ADP/GDP etc., uavhengig av oksidativ fosforylering. Mulige alternativer: Glykolysens trinn 7 el. 10 eller reaksjon 5 i sitronsyresyklusen. Valgt reaksjon må beskrives med korrekt navn og struktur på substrater/produkter. c) Regulering av glykolysen og glukoneogenesen er koordinert slik at begge prosesser ikke skal foregå samtidig. Et eksempel på dette er reaksjonene katalysert av fosfofruktokinase-1 (PFK-1) og fruktose 1,6-bisfosfatase (FBPase-1). Beskriv hvordan disse to enzymene er regulert og hvilken innvirkning dette har på glykolysen/glukoneogenesen. Svar: PFK-1 inhiberes av høy [ATP] og høy [citrat]. PFK-1 aktiveres av økning i [ADP] og [AMP]. FBPase-1 inhiberes ved høy [AMP]. Høy cellulær [ATP] og [citrat] indikerer at cellen har nok energi og at det derfor ikke er nødvendig å oksidere glukose for ATP produksjon. Høy cellulær [AMP] og [ADP] indikerer et lavt energinivå og derfor et behov for å danne mer ATP ved oksidering av glukose. Side 4 av 10
5 I leveren er PFK-1 og FBPase-1 også regulert av den allosteriske effektoren fruktose 2,6-bisfosfat. PFK-1 aktiveres og FBPase-1 inhiberes av F26BP. Hormonet insulin stimulerer produksjonen av F26BP og dermed også glykolyse. Hormonet glucagon stimulerer nedbrytningen av F26BP og inhiberer dermed glykolysen, mens glukoneogenesen stimuleres. Figurer er ikke nødvendig å gjengi for fullstendig svar. d) Forklar hvilken sammenheng det er mellom glykolysen, sitronsyresyklusen og oksidativ fosforylering i en aerob organisme. Hva er resultatet (sluttproduktet) av disse 3 prosessene? Svar: Sluttproduktet av glykolysen er pyruvat, som ved omdanning til acetyl- CoA av PDH komplekset kan gå inn i sitronsyresyklusen. Dette er sammenhengen mellom glykolysen og sitronsyresyklusen i en aerob organisme. Side 5 av 10
6 I glykolysen og i sitronsyresyklusen (+ PDH komplekset) dannes det reduserte elektronbærere (NADH og FADH 2 ). Disse elektronbærerne donerer elektroner til elektrontransportkjeden. I elektrontransportkjeden fraktes elektronene gjennom flere membranbundne komplekser i den indre mitrokondrielle membran før de doneres til endelig elektronakseptor, O 2. Overføringen av elektroner gjennom kompleksene fører til pumping av elektroner over den indre mitrokondrielle membran og dermed dannelsen av en protongradient. Denne protongradienten driver så ATP syntese ved enzymet ATP synthase. Elektronbærerne NADH og FADH 2 representerer dermed linken mellom glykolysen, sitronsyresyklusen og oksidativ fosforylering. Sluttproduktet av prosessen er dermed ATP (H 2 O + oksiderte elektronbærere kan eventuelt også være nevnt, men er ikke nødvendig for fullstendig svar). Oppgave 3 a) Hva trenger enzymet fatty acid synthase (FAS) for å syntetisere fettsyrer (velg et alternativ): 1) Acetyl-CoA, ATP og NADH + H + 2) Acetyl-CoA, malonyl-coa, ATP og NADH + H + Side 6 av 10
7 3) Acetyl-CoA, NADPH + H + og FADH 2 4) Acetyl-CoA, malonyl-coa og NADPH+H + 5) Acetyl-CoA, malonyl-coa, H 2 O, og NADPH+H + Svar: 4 eller 5 (H 2 O nødvendig for frigjøring av fettsyre fra FAS, men ikke nødvendig å ha med for riktig svar) Hva er riktig rekkefølge på reaksjonene i fettsyresyntesen (velg et alternativ): 1) Dehydrogenering, hydrering, dehydrogenering, thiolyse 2) Kondensering, redusering, dehydrering, redusering 3) Redusering, kondensering, hydrering, redusering 4) Kondensering, dehydrering, redusering, hydrering 5) Dehydrogenering, dehydrering, dehydrogenering, thiolyse Svar: 2 Domenet β-ketoacyl-acp synthase (KS) i fatty acid synthase (FAS) katalyserer hvilken type reaksjon (velg et alternativ): 1) Dehydrogenering 2) Redusering 3) Kondensering 4) Hydrering 5) Dehydrering Svar: 3 b) Beskriv trinn 1 av Calvinsyklusen (inkludert strukturformler og navn på enzym). Svar: Side 7 av 10
8 Enzym: Rubisco. Det er ikke nødvendig å ha med struktur eller navn på mellomforbindelsene for fullstendig svar. c) En fettsyre befinner seg i et fettmolekyl (triacylglycerol) lagret i en fettcelle i kroppen din. Beskriv hva som skjer med denne fettsyren fra den mobiliseres i fettcellen og til den er fullstendig oksidert (det er ikke nødvendig å beskrive alt i detalj, men forklar kort hva som skjer i hvert trinn). Svar: Fullstendig svar bør inkludere følgende punkter og en kort beskrivelse av hva som skjer i hver prosess: 1) Mobilisering av fettsyre i fettcellen Hormonsignal fører til aktivering av hormon-sensitiv lipase som frigjør fettsyrer lagret som triacylglycerol i fettdråper. Fettsyren overføres til blodet og fraktes med serum albumin til celle som utfører oksidasjonen av fettsyren. 2) Aktivering av fettsyren i cytosol og transport inn i mitokondrium Fettsyren aktiveres ved å kobles til CoA og fraktes inn i mitokondrium ved hjelp av carnitine shuttle. 3) β-oksidasjon I mitokondrium brytes fatty acyl-coa ned ved prosessen β-oksidasjon. β-oksidasjon for en mettet fettsyre har fire trinn som repeteres. For hver gang fatty acyl-coa gjennomgår disse 4 trinnene frigjøres 1 acetyl-coa. En 16 C mettet fettsyre vil for eksempel produsere 8 acetyl-coa. (Det er ikke nødvendig å vise trinnene i β-oksidasjon for fullstendig svar). 4) Sitronsyresyklus Acetyl-CoA produsert ved β-oksidasjon går videre til sitronsyresyklusen for fullstendig oksidering. d) Planter utfører en prosess som kalles fotofosforylering. Forklar kort hva som skjer i denne prosessen og hva resultatet (dvs. utbyttet) av prosessen er. Svar: I fotofosforylering utnyttes energien i sollys til å produsere ATP. Energien i sollys (fotoner) fanges opp av antennamolekyler i kloroplastene. Denne energien brukes til å gjøre H 2 O til en elektrondonor. Eksiterte Side 8 av 10
9 elektroner donert fra H 2 O fraktes gjennom komplekser i thylakoidmembranene (elektrontransportkjede) til endelig elektronakseptor NADP +. Elektrontransporten og produksjonen av O 2 fra H 2 O fører til at det dannes en protongradient over membranen. Dette utnyttes til å drive ATP produksjon ved ATP synthase. Utbyttet av prosessen er ATP og NADPH (+ eventuelt O 2 ) Oppgave 4 a) Hva menes med begrepet den genetiske koden? (Forklar hva koden består i og hvordan den leses ). Det finnes også en andre genetisk kode (second genetic code). Forklart kort hva denne koden brukes til. Svar: Med begrepet den genetiske koden menes måten informasjonen i DNA oversettes til en aminosyresekvens i proteiner. Koden består av kodoner, som er tripletter av nukleotider. Hver nukleotidtriplett koder for en bestemt aminosyre og nukleotidsekvensen leses slik at ingen tripletter overlapper. Koden leses gjennom prosessen translasjon, hvor ribosomer kobler riktig kodon i mrna med riktig aminosyre ved hjelp av antikodon på trna. Den andre genetiske kode refererer til måten aminoacyl-trna synthetaser kobler riktig aminosyre med riktig trna. Dette gjøres ved at synthetasene gjenkjenner spesifikke nukleotidposisjoner i trna. Den andre genetiske kode brukes derfor til å koble rett aminosyre med rett trna. b) Forklar hva Shine-Dalgarno sekvensen er og hvilken funksjon den har i initieringen av proteinsyntese. Svar: Shine-Dalgarno sekvensen er en kort sekvens i starten på et mrna. Denne sekvensen er komplementær til 16S rrna i ribosomet. Funksjonen til denne sekvensen er å posisjonere mrna riktig i ribosomet (slik at startkodon havner i P-setet). c) Beskriv hvordan elongeringstrinnet av DNA replikasjon foregår (inkluder alle enzymer som er involvert og forklar deres funksjon) Side 9 av 10
10 Svar: Fullstendig svar bør inkludere følgende enzymer og deres funksjon i elongeringstrinnet: DNA polymerase III: syntetiserer nye DNA-tråder. Ettersom DNA syntesen bare kan skje i 5 3 retning, kan kun den ene tråden syntetiseres kontinuerlig. Denne tråden kalles leading strand. Den andre tråden, lagging strand, syntetiseres i korte fragmenter kalt Okazakifragmenter. Helicase: tvinner DNA-trådene fra hverandre slik at DNA pol III kommer til Primase: lager RNA primerne som er nødvendig for å starte syntese av ny tråd og hvert nye Okazakifragment Topoisomerase/gyrase: fjerner supercoiling av DNA som dannes ved uttvinning av DNA helixen. DNA polymerase I: fjerner RNA primere og erstatter de med DNA Ligase: forsegler nicks/brudd i DNA etter at DNA pol I har erstattet RNA primere med DNA d) For å initiere transkripsjon trenger RNA polymerase en promoter. Forklar hva en slik promoter er og hva dens funksjon er i forbindelse med initieringen av transkripsjon. Svar: En promoter er et DNA segment hvor RNA polymerase binder seg. En promoter i bakterien E.coli strekker seg vanligvis fra ca. 70 bp før transkripsjonsstart til ca. 30 bp etter (fra -70 til +30). Promoterregionen er karakterisert av ulike elementer: UP-element, bindes av α subenhet av RNA pol -35 og -10 regionene: sekvenser i -35 og -10 regionene bindes av σ subenheten av RNA pol. Baserekkefølgen i disse sekvensene avgjør hvor effektiv bindingen av σ er. Funksjonen til promoteren er å binde RNA polymerase for initiering av transkripsjon. Side 10 av 10
LEHNINGER PRINCIPLES OF BIOCHEMISTRY
David L. Nelson and Michael M. Cox LEHNINGER PRINCIPLES OF BIOCHEMISTRY Fifth Edition CHAPTER 19 Oxidative Phosphorylation 2008 W. H. Freeman and Company Cellulær respirasjon: siste trinn Elektronoverføring
DetaljerEKSAMEN I EMNE TBT4102 BIOKJEMI I. 10. desember 2010 kl
NRGES TEKNISK-NATURVITENSKAPELIGE UNIVERSITET INSTITUTT FR BITEKNLGI Faglig kontakt under eksamen: Institutt for bioteknologi, Gløshaugen Hanne Jørgensen, tlf. 591685 EKSAMEN I EMNE TBT4102 BIKJEMI I 10.
DetaljerFlervalgsoppgaver: celleånding
Flervalgsoppgaver - celleånding Hver oppgave har ett riktig svaralternativ. Celleånding 1 Nettoutbyttet av glykolysen er pyruvat, 2 ATP og 2 NADH + H + B) 2 pyruvat, 6 ATP og 2 NADH + H + C) 4 pyruvat,
DetaljerUNIVERSITETET I OSLO. Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet
UNIVERSITETET I OSLO Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet Eksamen i MBV 1030 Generell biokjemi Eksamensdag: 6. /7. januar 2005 Tid for eksamen: Oppgavesettet er på 6 sider Vedlegg: 1 Tillatte hjelpemidler:
DetaljerBioenergetikk og Krebs syklus Oksidativ fosforylering
Bioenergetikk og Krebs syklus Oksidativ fosforylering Bioenergetikk, IA 2015 Det store bildet Bioenergetikk ATP Den mengden ATP som brytes ned og dannes pr dag hos mennesket, tilsvarer omtrent kroppsvekten
DetaljerFlervalgsoppgaver: proteinsyntese
Flervalgsoppgaver - proteinsyntese Hver oppgave har ett riktig svaralternativ. Proteinsyntese 1 Hva blir transkribert fra denne DNA sekvensen: 3'-C-C-G-A-A-T-G-T-C-5'? A) 3'-G-G-C-U-U-A-C-A-G-5' B) 3'-G-G-C-T-T-A-C-A-G-5'
DetaljerUNIVERSITETET I OSLO
UNIVERSITETET I OSLO Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet Eksamen i MBV 1030 Generell biokjemi Eksamensdag: Mandag 6. desember 2004 Tid for eksamen: kl. 09.00 12.00 Oppgavesettet er på 9 sider Vedlegg:
DetaljerEKSAMEN I EMNE TBT4100 BIOKJEMI GRUNNKURS. 29. november 2007 kl
NORGES TEKNISK-NATURVITENSKAPELIGE UNIVERSITET INSTITUTT FOR BIOTEKNOLOGI Faglig kontakt under eksamen: Institutt for bioteknologi, Gløshaugen Professor Kjell M. Vårum, tlf. 93324 (mob. 930 22165) EKSAMEN
DetaljerFLERVALGSOPPGAVER ENERGIOMSETNING
FLERVALGSOPPGAVER ENERGIOMSETNING FLERVALGSOPPGAVER FRA EKSAMEN I BIOLOGI 2 V2008 - V2011 Disse flervalgsoppgavene er hentet fra eksamen i Biologi 2 del 1. Det er fire (eller fem) svaralternativer i hver
DetaljerSENSORVEILEDNING. Dato: Eventuelt:
SENSORVEILEDNING Emnekode: HSB1309 Emnenavn: Biokjemi Eksamensform: Skriftlig Dato: 03.06.19 Faglærer(e): Norunn Storbakk Eventuelt: Oppgave 1 a) Tegn og beskriv byggesteiner, oppbygging og strukturen
DetaljerKapittel 7: Cellulære spor for høsting av kjemisk energi
Kapittel 7: Cellulære spor for høsting av kjemisk energi Glykolyse og cellulær respirasjon Glykolyse Sitronsyresyklus Elektrontransportkjeden med oksydativ fosforylering Aerobisk respirasjon: benyttes
DetaljerVcu. ( K"nto ev-e<ne* - fil, H-oS) UNIVERSITETET I OSLO. Det matemati sk-n aturviten skapelige fakultet. Eksamen i MBV 1030 Generell biokjemi
Vcu UNIVERSITETET I OSLO ( K"nto ev-e
DetaljerKapittel 12: FRA DNA TIL PROTEIN:
Kapittel 12: FRA DNA TIL PROTEIN: fra genotype til fenotype 1. Gener og polypeptider 2. DNA, RNA og informasjonsflow 3. Transkripsjon: DNA-dirigert RNA-syntese 4. Den genetiske kode 5. Aktører i Translasjon
DetaljerObligatorisk oppgave 2 MBV1030 Høst 2005
Obligatorisk oppgave 2 MBV1030 Høst 2005 Levert av (navn): Første del: Flervalgsspørsmål. Angi det svaralternativet (ett) du mener er korrekt. I-1: Ved anaerob glykolyse dannes det laktat. Dersom glukosen
DetaljerCellular Energetics- Kap. 16
Forelesninger i BI 212 - Cellebiologi - Våren 2002 Cellular Energetics- Kap. 16 Tor-Henning Iversen, Plantebiosenteret (PBS),Botanisk institutt,ntnu e-mail : Tor-Henning.Iversen@chembio chembio.ntnu.no
DetaljerBIOS 2 Biologi
BIOS 2 Biologi 2 Figurer kapittel 4: elleåndingen Figur s 107 8 essensielle aminosyrer Tryptofan Metionin Maischips Valin Treonin Fenylalanin Leucin Isoleucin Lysin Bønnedipp Mais og bønner inneholder
DetaljerML-208, generell informasjon
ML-208, generell informasjon Emnekode: ML-208 Emnenavn: Molekylærbiologi Dato:20.12.2017 Varighet:4 timer Tillatte hjelpemidler: Ingen Merknader:Lag gjerne tegninger og figurer for å illustrere og forklare
DetaljerRegulering av karbohydratstoffskiftet
Regulering av karbohydratstoffskiftet DEL I : Oppsummering og oversikt sentrale hormoner og organer i regulering av karbohydratstoffskiftet: Bukspyttkjertel : insulin, glukagon Binyrebark/marg : kortisol/adrenalin
DetaljerML-208, generell informasjon
ML-208, generell informasjon Emnekode: ML-208 Emnenavn: Molekylærbiologi Dato:20.12.2017 Varighet:4 timer Tillatte hjelpemidler: Ingen Merknader:Lag gjerne tegninger og figurer for å illustrere og forklare
Detaljer~ høgskolen i oslo. Emne: Biokjemi. Emnekode: SO 461 K Faglig veileder: Ragnhild Augustson. Pruppe(r): 2K. Dato: Antall oppgaver: 4
høgskolen i oslo Emne: Biokjemi Emnekode: SO 461 K Faglig veileder: Ragnhild Augustson Pruppe(r): 2K Eksamensoppgaven består av: Antall sider (inkl. forsiden): 3 Dato: 15.06.04 Antall oppgaver: 4 Eksamenstid:
DetaljerNORGES TEKNISK-NATURVITENSKAPELIG UNIVERSITET Side 1 av 5 INSTITUTT FOR FYSIKK. EKSAMEN I FAG CELLEBIOLOGI 1 august 1997 Tid: kl
NORGES TEKNISK-NATURVITENSKAPELIG UNIVERSITET Side 1 av 5 INSTITUTT FOR FYSIKK Faglig kontakt under eksamen: Navn: Professor Tore Lindmo Tlf.:93432 EKSAMEN I FAG 74618 CELLEBIOLOGI 1 august 1997 Tid: kl
DetaljerFASIT TIL BIOKJEMIEKSAMEN 30. MAI 2005
FASIT TIL BIOKJEMIEKSAMEN 30. MAI 2005 Oppgave 1 a) Obligat aerobe bakterier må ha oksygen. De utfører aerob respirasjon hvor den endelige elektronakseptoren er oksygen. Fakultativt anaerobe bakterier
Detaljerl-l oco UNIVERSITETET IOSLO Det matematisk-naturvitenskapelige fakuftet fi t
UNIVERSITETET IOSLO Det matematisk-naturvitenskapelige fakuftet Eksamen i: MBV1030 Genercll biokjemi Eksamensdag: S. desember 2006 Tid for eksamen: 15.30 - {9.30 Oppgavesettet er pi 7 side(r) Vedlegg:
DetaljerForelesninger i BI Cellebiologi. Enzymer : senker aktiveringsenergien. Figure 6.13
Enzymer : senker aktiveringsenergien Figure 6.13 Aktive seter : camp-avhengig protein kinase *For å illustrere hvordan det aktive setet binder et spesifikt substrat er valgt som eksempel camp-avhengig
DetaljerBIOKJEMI MED BIOTEKNOLOGI
EKSAMEN BIOKJEMI MED BIOTEKNOLOGI Dato: 22.05.06 Tid: Kl. 09.00-13.00 Antall timer: 4 Antall studiepoeng: 6 Antall sider: 5 (herav 2 vedlegg) Fagansvarlig: Sven Olav Aastad Tillatte hjelpemidler: Kalkulator
Detaljer... Proteiner og enzymer. kofaktor. polypeptid
30 Proteiner og enzymer Proteiner er bygd opp av rekker av aminosyrer som er kveilet sammen ved hjelp av bindinger på kryss og tvers, såkalte peptidbindinger. Slike oppkveilete rekker av aminosyrer kaller
DetaljerEKSAMEN I EMNE TBT4100 BIOKJEMI GRUNNKURS Tirsdag 14. desember 2006 Tid: kl. 09:00 14:00
NORGES TEKNISK-NATURVITENSKAPELIGE UNIVERSITET INSTITUTT FOR BIOTEKNOLOGI 1 Faglig kontakt under ekasmen: Institutt for bioteknologi, Gløshaugen Førsteamanuensis Sergey B. Zotchev, tlf. 98679. EKSAMEN
DetaljerKjemien stemmer KJEMI 2
Figur s. 167 energi aktiveringsenergi uten enzym aktiveringsenergi med enzym substrat produkt reaksjonsforløp Aktiveringsenergien for en reaksjon med enzym er lavere enn for reaksjonen uten enzym. S P
DetaljerBI 212- Protein Sorting - Kap. 17 Syntese og mål for mitokondrie- og kloroplast-proteiner (forts.)
Syntese og mål for mitokondrie- og kloroplast-proteiner (forts.) Veiene for opptak fra cytosol av kloroplast-proteiner Opptak av proteiner fra cytosol til kloroplaster ligner mye på mitokondrie-importen
DetaljerInstitutt for biologi Faglig kontaktperson under eksamen: Berit Johansen (91897000) EKSAMEN I: BI1001 Celle- og molekylærbiologi BOKMÅL
1 av 7 Norges teknisknaturvitenskapelige universitet Fakultet for naturvitenskap og teknologi Institutt for biologi Faglig kontaktperson under eksamen: Berit Johansen (91897000) EKSAMEN I: BI1001 Celle-
DetaljerFaglig kontaktperson under eksamen: Jens Rohloff (mob 97608994)
Side 1 av 6 Norges teknisknaturvitenskapelige universitet Fakultet for naturvitenskap og teknologi Institutt for biologi Faglig kontaktperson under eksamen: Jens Rohloff (mob 97608994) EKSAMEN I: BI1001
DetaljerOksydasjon av glukose og fettsyrer til karbondioksid Dannelse av acetylcoa og sitronsyresyklusen (forts.)
Oksydasjon av glukose og fettsyrer til karbondioksid Dannelse av acetylcoa og sitronsyresyklusen (forts.) * Det er av betydning for forståelsen av oksydativ fosforylering at man vet hvilke omdannelser
DetaljerEKSAMENSOPPGAVE. Eksamen i: KJE-6002 Organisk kjemi og biokjemi for lærere Dato: Onsdag 6. juni 2012 Tid: Kl 09:00 13:00 Sted: Åsgårdvegen 9
FAKULTET FR NATURVITENSKAP G TEKNLGI EKSAMENSPPGAVE Eksamen i: KJE-6002 rganisk kjemi og biokjemi for lærere Dato: nsdag 6. juni 2012 Tid: Kl 09:00 13:00 Sted: Åsgårdvegen 9 Tillatte hjelpemidler: Molekylbyggesett
DetaljerFLERVALGSOPPGAVER ENERGIOMSETNING
FLERVALGSOPPGAVER ENERGIOMSETNING FLERVALGSOPPGAVER FRA EKSAMEN I BIOLOGI 2 Disse flervalgsoppgavene er hentet fra eksamen i Biologi 2 del 1. Det er fire (eller fem) svaralternativer i hver oppgave, og
DetaljerIdrett og energiomsetning
1 Medisin stadium IA, Tonje S. Steigedal 2 ATP er den eneste forbindelsen som kan drive kontraksjon av musklene. ATPnivået i muskelcellene er imidlertid begrenset, og må etterfylles kontinuerlig. Ved ulike
DetaljerFasit til oppgavene. K-skallet L-skallet M-skallet
Kapittel 1 1. Tegn atomet til grunnstoffet svovel (S), og få med antall protoner, nøytroner, elektroner, elektronskall og antall valenselektroner. K-skallet L-skallet M-skallet Svovel har, som vi kan se
DetaljerBIOS 2 Biologi
. Figurer kapittel 2: Energi Figur s. 48 Solenergi Økosystem CO 2 + 2 O Fotosyntese i kloroplaster Organiske molekyler + O 2 Celleånding i mitokondrier Energi til arbeid Varme rodusentene i økosystemet
DetaljerC Ko^1. oc) UNIVERSITBTET I OSI,O. Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet
Vcl C Ko^1. oc) UNIVERSITBTET I OSI,O Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet Eksamen i: MBVI030 Generell biokjemi Eksamensdag: 12. januar 2W7 Tid for eksamen: 14.3O-17.30 Oppgavesettet er pi 8 side(r)
DetaljerFYS 3710 Biofysikk og Medisinsk Fysikk, DNA, RNA, Translasjon, Transkripsjon Proteinsyntese, Cellesyklus
FYS 3710 Biofysikk og Medisinsk Fysikk, 2017 7 DNA, RNA, Translasjon, Transkripsjon Proteinsyntese, Cellesyklus Einar Sagstuen, Fysisk institutt, UiO 18.09.2017 1 DNA A / C / G / T 2 -deoxyribose monofosfate
DetaljerUniversitetet i Oslo
Universitetet i Oslo Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet Eksamen i: MBV1030 - Generell biokjemi Eksamenstype: Midtterminseksamen Eksamensdag: Mandag 11. oktober 2004 Tid for eksamen: kl 14.30 17.30
DetaljerSitronsyresyklus (TCA), elektrontransportkjeden og oksidativ fosforylering. Medisin stadium IA, Tonje S. Steigedal
1 Sitronsyresyklus (TCA), elektrontransportkjeden og oksidativ fosforylering Medisin stadium IA, Tonje S. Steigedal 2 SIR HANS KREBS and OTTO WARBURG Lindau, 1966 Nobel Prize Awards SIR HANS KREBS Professor
DetaljerEKSAMEN I EMNE TBT4102 BIOKJEMI I. 3. desember 2012 kl
NORGES TEKNISK-NATURVITENSKAPELIGE UNIVERSITET INSTITUTT FOR BIOTEKNOLOGI Faglig kontakt under eksamen: Institutt for bioteknologi, Gløshaugen Kjell M. Vårum, tlf. 93022165 EKSAMEN I EMNE TBT4102 BIOKJEMI
DetaljerInstitutt for biologi Faglig kontaktperson under eksamen: Berit Johansen, 98691. EKSAMEN I: BI1001 Celle- og molekylærbiologi BOKMÅL
Side 1 av 5 Norges teknisknaturvitenskapelige universitet Fakultet for naturvitenskap og teknologi Institutt for biologi Faglig kontaktperson under eksamen: Berit Johansen, 98691 EKSAMEN I: BI1001 Celle-
DetaljerPyruvat dehydrogenase er et multienzymkompleks. Oksydativ nebrytning av pyrodruesyre skjer i mitokondriene
Medisin, stadium 1A, Geir Slupphaug, IKM Sitronsyresyklus Når cellene har tilstrekkelig tilgang på oksygen, vil ikke pyruvat dannet i glykolysen omdannes til laktat, men vil i stedet omdannes til Acetyl-
DetaljerBiokjemiske reaksjonsruter
Forelesning i glykolyse. Medisin stadium 1A, Geir Slupphaug, IKM Biokjemiske reaksjonsruter Kan virke svært forvirrende ved første øyekast. Slike oversikter er imidlertid ikke annet enn en form for kart,
DetaljerOppgave 4: Fermentering av karbohydrater og identifisering av disakkaridhydrolaser i gjær
TBT4107 Biokjemi 2 Oppgave 4: Fermentering av karbohydrater og identifisering av disakkaridhydrolaser i gjær Gruppe 20 Katrine Bringe, Lene Brattsti Dypås og Ove Øyås NTNU, 15. mars 2012 Innhold Sammendrag
DetaljerEKSAMENSOPPGAVER uke 3 og 4 fra 2007 til 2001. Noen oppgaver kan gå over i pensum fra uke 13 (integrert metabolisme).
EKSAMENSOPPGAVER uke 3 og 4 fra 2007 til 2001. Noen oppgaver kan gå over i pensum fra uke 13 (integrert metabolisme). Kontinuasjonseksamen, MEDSEM2/ODSEM2/ERNSEM2 høst 2007 Onsdag 20. februar 2008 kl.
DetaljerFlervalgsoppgaver: fotosyntese
Flervalgsoppgaver fotosyntese Hver oppgave har ett riktig svaralternativ. Fotosyntese 1 Hvilke to lysfarger blir best absorbert av klorofyll-a-molekylene? A) rødt og gult B) grønt og blått C) rødt og grønt
DetaljerKrebs syklus og Oksidativ fosforylering. Krebs syklus og oksidativ fosforylering, IA 2016
1 Krebs syklus og Oksidativ fosforylering Krebs syklus og oksidativ fosforylering, IA 2016 2 Relevante læringsmål, Biokjemi: 2.1.1.6 gjøre rede for hovedfunksjonene til karbohydrater, lipider, nukleinsyrer
DetaljerSitronsyresyklus (TCA), elektrontransportkjeden og oksidativ fosforylering
1 Sitronsyresyklus (TA), elektrontransportkjeden og oksidativ fosforylering Medisin stadium IA, Tonje S. Steigedal 2 SIR HANS KREBS and OTTO WARBURG Lindau, 1966 Nobel Prize Awards SIR HANS KREBS Professor
DetaljerNORGES TEKNISK-NATURVITENSKAPELIGE UNIVERSITET INSTITUTT FOR FYSIKK EKSAMEN I EMNE TFY4260 CELLEBIOLOGI OG CELLULÆR BIOFYSIKK
Side av 1 av5 NORGES TEKNISK-NATURVITENSKAPELIGE UNIVERSITET INSTITUTT FOR FYSIKK EKSAMEN I EMNE TFY4260 CELLEBIOLOGI OG CELLULÆR BIOFYSIKK Faglig kontakt under eksamen: Catharina Davies Tel 73593688 eller
DetaljerBI Celle- og molekylærbiologi
BI1001 1 Celle- og molekylærbiologi Oppgaver Oppgavetype Vurdering Startside Dokument Automatisk poengsum 1 Oppgave 1 Skriveoppgave Manuell poengsum 2 Oppgave 2a Skriveoppgave Manuell poengsum 3 Oppgave
DetaljerMedisin, stadium 1A, Geir Slupphaug, IKM Sitronsyresyklus
Medisin, stadium 1A, Geir Slupphaug, IKM Sitronsyresyklus Når cellene har tilstrekkelig tilgang på oksygen, vil ikke pyruvat dannet i glykolysen omdannes til laktat, men vil i stedet omdannes til Acetyl-
DetaljerIntroduksjon til Biokjemi. Ingar Leiros, Institutt for Kjemi, UiT
Introduksjon til Biokjemi Ingar Leiros, Institutt for Kjemi, UiT Biokjemi Biokjemi (Wikipedia): -Studien av de kjemiske prosesser i levende organismer, eller sagt på en annen måte; det molekylære grunnlaget
DetaljerViktige opplysninger: Oppgavesettet utgjør totalt 100 vekttall. Antall vekttall er vist i parentes ved hver spørsmålsgruppe.
Ordinær eksamen, MEDSEM/ODSEM/ERNSEM2 Vår 2012 Onsdag 20. juni 2012 kl. 09:00-15:00 Oppgavesettet består av 6 sider, inkludert vedlegg Viktige opplysninger: Oppgavesettet utgjør totalt 100 vekttall. Antall
DetaljerBioenergetikk og Krebs syklus Oksidativ fosforylering. Bioenergetikk, IA 2015
1 Bioenergetikk og Krebs syklus Oksidativ fosforylering Bioenergetikk, IA 2015 2 Relevante læringsmål, Biokjemi: 2.1.1.3 beskrive den generelle strukturen til karbohydrater, lipider, aminosyrer og nukleinsyrer,
DetaljerGlukoneogenese - kroppens egen syntese av glukose
1 Medisin stadium IA, Tonje S. Steigedal, IKM 2 Glukoneogenese - kroppens egen syntese av glukose Kilder til glukose ved ulike tidspunkt etter matinntak 1 3 Glukoneogenese Glukoneogenese = dannelse av
DetaljerKapittel 20, introduksjon
Kapittel 20, introduksjon Ekstracellulær signalisering Syntese Frigjøring Transport Forandring av cellulær metabolisme, funksjon, utvikling (trigga av reseptor-signal komplekset) Fjerning av signalet Signalisering
DetaljerKjemi 2. Figur s Figurer kapittel 8: Biokjemi. Aktiveringsenergien for en reaksjon med enzym er lavere enn for reaksjonen uten enzym.
Figur s. 177 energi aktiveringsenergi uten enzym aktiveringsenergi med enzym substrat produkt reaksjonsforløp Aktiveringsenergien for en reaksjon med enzym er lavere enn for reaksjonen uten enzym. S P
DetaljerREGULERING AV KARBOHYDRATSTOFFSKIFTET DEL 2 Stadium IA Egil Lien, Inst. For Kreftforskn og Mol Med: Endokrint vev i pancreas
REGULERING AV KARBOHYDRATSTOFFSKIFTET DEL 2 Stadium IA Egil Lien, Inst. For Kreftforskn og Mol Med: egil.lien@umassmed.edu Innhold: Viktige hormoner som regulerer karbohydratstoffskiftet: insulin, glukagon,
DetaljerFLERVALGSOPPGAVER ENERGIOMSETNING
FLERVALGSOPPGAVER ENERGIOMSETNING FLERVALGSOPPGAVER FRA EKSAMEN I BIOLOGI 2 Disse flervalgsoppgavene er hentet fra eksamen i Biologi 2 del 1. Det er fire (eller fem) svaralternativer i hver oppgave, og
DetaljerFLERVALGSOPPGAVER - CELLEBIOLOGI
FLERVALGSOPPGAVER - CELLEBIOLOGI Hvert spørsmål har ett riktig svaralternativ. Cellebiologi 1 Hvilken celleorganell er vanlig i både plante- og dyreceller? A) kloroplast B) cellevegg av cellulose C) mitokondrium
DetaljerProteiner og aminosyrer
Proteiner og aminosyrer Presentasjonsplan 1/2 Cellen Grunnleggende komponenter DNA til mrna til proteiner Den genetiske koden: Hva er et codon? Presentasjonsplan 2/2 Aminosyrer del 1 Hvilke molekyler er
DetaljerSitronsyresyklus (TCA), elektrontransportkjeden og oksidativ fosforylering
1 Sitronsyresyklus (TA), elektrontransportkjeden og oksidativ fosforylering Medisin stadium IA, Tonje S. Steigedal 2 Relevante læringsmål, Biokjemi: 2.1.1.6 gjøre rede for hovedfunksjonene til karbohydrater,
DetaljerKapittel 14: Det eukaryote genom og dets uttrykksregulering
Kapittel 14: Det eukaryote genom og dets uttrykksregulering Innhold: 1. Det humane genom 2. Struktur av protein-kodende gener 3. RNA processering 4. Transkripsjonell kontroll 5. Posttranskripsjonell kontroll
DetaljerEKSAMEN I EMNE SIF4070 CELLEBIOLOGI Mandag 7. mai 2001 Tid: kl Ingen trykte eller håndskrevne hjelpemidler tillatt.
Side av 5 NORGES TEKNISK-NATURVITENSKAPELIGE UNIVERSITET INSTITUTT FOR FYSIKK Faglig kontakt under eksamen: Navn: Bjørn Torger Stokke Tlf: 93434 BOKMÅL EKSAMEN I EMNE SIF4070 CELLEBIOLOGI Mandag 7. mai
DetaljerTRANSPORT GJENNOM CELLEMEMBRANEN
TRANSPORT GJENNOM CELLEMEMBRANEN MÅL: Forklare transport gjennom cellemembranen ved å bruke kunnskap om passive og aktive transportmekanismer Cellemembranen - funksjon - beskytte innholdet i cellen kontroll
DetaljerFLERVALGSOPPGAVER BIOTEKNOLOGI
FLERVALGSOPPGAVER BIOTEKNOLOGI FLERVALGSOPPGAVER FRA EKSAMEN I BIOLOGI 2 V2008 - V2011 Disse flervalgsoppgavene er hentet fra eksamen i Biologi 2 del 1. Det er fire (eller fem) svaralternativer i hver
DetaljerRegulering av DNA Transkripsjon i Eukaryote Organismer. ID, Kull 99, Vår 2001 Frank Skorpen IKM, DMF
Regulering av DNA Transkripsjon i Eukaryote Organismer ID, Kull 99, Vår 2001 Frank Skorpen IKM, DMF 1 Regulering av gen-uttrykk på mange nivåer Klargjøring av DNA Transkripsjon Initiering Stopp hnrna prosessering
DetaljerKapittel 2: Næringsstoffene
Kapittel 2: Næringsstoffene Tid: 2 skoletimer Oppgave 1 Flervalgsoppgaver a) Hvilke hovedgrupper næringsstoffer gir oss energi? Vann Mineraler Karbohydrater Proteiner Vitaminer Fett b) Hvilket organisk
DetaljerFlervalgsoppgaver: Arvestoffet
Flervalgsoppgaver - Arvestoffet ver oppgave har ett riktig svaralternativ Arvestoffet 1 va er komponentene i et DNA-nukleotid? A) et par komplementære baser B) en dobbelthelix som holdes sammen av hydrogenbindinger
DetaljerOppgave 2b V1979 Hvor i cellen foregår proteinsyntesen, og hvordan virker DNA og RNA i cellen under proteinsyntesen?
Bi2 «Genetikk» [3B] Målet for opplæringa er at elevane skal kunne gjere greie for transkripsjon og translasjon av gen og forklare korleis regulering av gen kan styre biologiske prosessar. Oppgave 2b V1979
Detaljer1 J = cal = energi som trengs for å løfte 1 kg 1m mot en 1N kraft, eller 100 g 1meter mot tyngdekraften (10N) (ett eple en meter)
1 1 J = 0.239 cal = energi som trengs for å løfte 1 kg 1m mot en 1N kraft, eller 100 g 1meter mot tyngdekraften (10N) (ett eple en meter) 2 Energioverføringene i biokjemiske reaksjoner følger de samme
Detaljer4260 Mikrobiologi. Midtprøveoppgaver. 02. oktober 2013
1 Høgskolen i Telemark Fakultet for allmennvitenskapelige fag 4260 Mikrobiologi Midtprøveoppgaver 02. oktober 2013 Tid: 2 timer Sidetall: 7 (40 spørsmål) Hjelpemidler: Ingen Velg kun ett svaralternativ
DetaljerOppgave 10 V2008 Hvilket av følgende mineraler er en viktig byggestein i kroppens beinbygning?
Hovedområde: Ernæring og helse Eksamensoppgaver fra skriftlig eksamen Naturfag (NAT1002). Oppgave 10 V2008 Hvilket av følgende mineraler er en viktig byggestein i kroppens beinbygning? A) natrium B) kalsium
DetaljerMED2200-2_OPPGAVE3_V17_ORD DEL 1
MED2200-2_OPPGAVE3_V17_ORD DEL 1 OVERVEKT OG TYPE 2 DIABETES Kari Larsen er 50 år og har en BMI på 32. Hun har gradvis økt i vekt over de siste 20 årene og har nå merket økt trettbarhet og hyppig vannlating.
DetaljerUlike former for DNA-replikasjon. DNA er selv templat for replikasjon. Meselson og Stahls eksperiment (1958) I løpet av cellens
DNA-replikasjon Ulike former for DNA-replikasjon I løpet av cellens livssyklus, må DNAinnholdet i cellekjernen fordobles Dette skjer i S- (syntese-) fasen i cellesyklus. Selve prosessen kalles DNA-replikasjon
DetaljerGlukoneogenese. kroppens egen syntese av glukose
Medisin, stadium A Geir Slupphaug, IKM Glukoneogenese - kroppens egen syntese av glukose Kilder til glukose ved ulike tidspunkt etter matinntak Glukoneogenese Glukoneogenese = dannelse av nytt sukker Mange
DetaljerGENER, genregulering, og genfamilier
GENER, genregulering, og genfamilier 1-A, H-11 Forelesning 21.11.11 Frank Skorpen, Institutt for Laboratoriemedisin, Barne- og Kvinnesykdommer, DMF, NTNU Gener Kromosom, kromatin og DNA Hva er et gen?
DetaljerEKSAMENSOPPGAVE I BI1001 CELLE- OG MOLEKYLÆRBIOLOGI
Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet Institutt for biologi EKSAMENSOPPGAVE I BI1001 CELLE- OG MOLEKYLÆRBIOLOGI Faglig kontakt under eksamen: Berit Johansen Tlf.: 91897000 Eksamensdato: 31. mai
DetaljerMakromolekyler: type og felles egenskaper Inndeling/hovedgrupper Beskrivelse Eksempler Forenklet modell / strukturformel
versiktstabell over de viktigste typene makromolekyler i levende organismer. I kolonnen «Beskrivelse» tar vi bare med de mest omtalte forbindelsene i faget biologi 2. Makromolekyler: Karbohydrater: Bygd
DetaljerBiokjemiske reaksjonsruter. Glykolyse. Nedbrytning av glukose til cellulær energi
Forelesning i glykolyse. Medisin stadium 1A, Geir Slupphaug, IKM Biokjemiske reaksjonsruter Kan virke svært forvirrende ved første øyekast. Slike oversikter er imidlertid ikke annet enn en form for kart,
DetaljerAndre studieår: Institutt Delemneansvarlig
Innholdsfortegnelse Ex.phil MED-100 Første studieår: Institutt Delemneansvarlig 10 stp 50 stp E-post HEL-FEL (10 studiepoeng) ISM Ellen Pedersen ellen.b.pedersen@uit.no Introduksjon IMB Karen Sørensen
DetaljerGlukoneogenese og glykogensyntese
1 Medisin stadium IA, Tonje S. Steigedal, IKM 2 Relevante læringsmål, Biokjemi: 2.1.1.6 gjøre rede for hovedfunksjonene til karbohydrater, lipider, nukleinsyrer og proteiner 2.1.1.8 beskrive nedbrytingen
DetaljerGrunnleggende cellebiologi
Grunnleggende cellebiologi Ann Kristin Sjaastad Sert. yrkeshygieniker, Dr. Philos HMS-seksjonen, NTNU Tema Cellens oppbygning Transportmekanismer Arvestoff og proteinsyntese Mutasjoner og genotoksisitet
DetaljerPBM 233 Mikrobiologi for farmasøyter
PBM 233 Mikrobiologi for farmasøyter Faglærer 2004: Per Arne Risøen Biologisk seksjon, ZEB Kap. 11 Mikrobiell evolusjon og systematikk Dateringer av fossiler viser at bakterier oppstod for ca. 3,6 milliarder
Detaljer2. Fremgangsmåten ifølge krav 1, hvori dsrna-duplekset har en lengde fra 8 basepar (bp) ti 30 bp.
1 Patentkrav 1. Fremgangsmåte for å endre et mål-dna, der fremgangsmåten omfatter å bringe mål-dna-et i kontakt med et kompleks omfattende: (a) et Cas9-polypeptid og (b) et enkeltmolekyl-rna som er målrettet
DetaljerIngen trykte eller håndskrevne hjelpemidler tillatt
Side 1 av 8 NORGES TEKNISK-NATURVITENSKAPELIGE UNIVERSITET INSTITUTT FOR BIOTEKNOLOGI Faglig kontakt under eksamen: Institutt for bioteknologi, Gløshaugen Professor Bjørn E. Christensen, 73593327 eller
DetaljerBI Celle- og molekylærbiologi
BI1001 1 Celle- og molekylærbiologi Oppgaver Oppgavetype Vurdering Startside Dokument Automatisk poengsum 1 1a Skriveoppgave Manuell poengsum 2 1b Skriveoppgave Manuell poengsum 3 1c Skriveoppgave Manuell
DetaljerGlukoneogenese og glykogensyntese
1 Medisin stadium IA, Tonje S. Steigedal, IKM 2 Glukoneogenese - kroppens egen syntese av glukose Kilder til glukose ved ulike tidspunkt etter matinntak 3 Glukoneogenese = dannelse av nytt sukker Glukoneogenese
DetaljerForeleser: Eivind Coward, kontor 5. etg. Datablokken. coward@ii.uib.no Gruppeleder: Harald Barsnes
Foreleser: Eivind Coward, kontor 5. etg. Datablokken. coward@ii.uib.no Gruppeleder: Harald Barsnes Forelesninger: tirsdag og fredag 12 14 rom 2104 Øvinger: fredag 10 12 rom 2143 Gi en innføring i noen
DetaljerEKSAMENSOPPGAVE I BI1001 CELLE- OG MOLEKYLÆRBIOLOGI
Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet Institutt for biologi KSAMNSOPPGAV I BI1001 CLL- OG MOLKYLÆRBIOLOGI Faglig kontakt under eksamen: Jens Rohloff Tlf.: 97608994 ksamensdato: 4. juni 2010 ksamenstid:
DetaljerUNIVERSITETET I OSLO
UNIVERSITETET I OSLO Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet Eksamen i : INF2300 Grunnkurs i bioinformatikk Eksamensdag : Tirsdag 15. juni 2004 Tid for eksamen : 09.00 12.00 Oppgavesettet er på : 13
DetaljerRepetisjonsoppgaver samling 1 Cellen
Repetisjonsoppgaver samling 1 Cellen 1) Tegn og forklar hvordan cellemembranen er oppbygd? 2) Hvordan er mitokondrier oppbygd og hvilke funksjoner har de? 3) Hva kan vesikler/blærer i cytoplasma inneholde?
DetaljerVelkommen til kjemikurs juni Programfag i studiespesialiserende utdanningsprogram på Vg3
Velkommen til kjemikurs juni 2008 Programfag i studiespesialiserende utdanningsprogram på Vg3 Program for dagen Presentasjon av Kjemien stemmer for kjemi 2 ved Vivi Ringnes Forsøk for kjemi 2 med utradisjonelt
DetaljerProtein Sorting- Kap. 17
Forelesninger i BI 212 - Cellebiologi - Våren 2002 Protein Sorting- Kap. 17 Tor-Henning Iversen, Plantebiosenteret (PBS),Botanisk institutt,ntnu e-mail : Tor- Henning.Iversen@chembio chembio.ntnu.no Tlf.
DetaljerDNA-replikasjon. DNA-replikasjon. Viktige punkt (repetisjon) Replikasjon foregår i replikasjonsfabrikker. Vil bli gjennomgått: I løpet av cellens
, 1C/D Geir Slupphaug, IKM Vil bli gjennomgått: Hovedvekt på prosesser i eukaryote celler Initiering av replikasjonen I løpet av cellens livssyklus, må DNAinnholdet i cellekjernen fordobles G0 G1 Dannelse
Detaljer