Andre studieår: Institutt Delemneansvarlig

Transkript

1

2 Innholdsfortegnelse

3

4 Ex.phil MED-100 Første studieår: Institutt Delemneansvarlig 10 stp 50 stp E-post HEL-FEL (10 studiepoeng) ISM Ellen Pedersen Introduksjon IMB Karen Sørensen Fordøyelse, metabolisme og ernæring 1 IMB Gaute M Hansen gaute.hansen@uit.no Celleproliferasjon og kreft IMB Maria Perander maria.perander@uit.no Sirkulasjon, respirasjon og ekskresjon 1 IMB Kirsti Ytrehus kirsti.ytrehus@uit.no Inflammasjon, infeksjon og reparasjon IMB Ørjan Olsvik orjan.olsvik@uit.no Vitenskapelig kompetanseutvikling trinn 100 ISM Bjørn Straume Bjorn.straume@uit.no Legerollen trinn 100 ISM Tor Anvik Tor.anvik@uit.no Pasientmøte trinn 100 ISM Tor Anvik Tor.anvik@uit.no Andre studieår: Institutt Delemneansvarlig MED stp Reproduksjon, embryologi og medisinsk genetikk IMB Yngve Figenschau Samfunnsmedisin ISM E-post yngve.figenschou@uit.n o Bevegelse IMB Lill-Tove Busund lill.tove.busund@uit.no Sanser og nervesystem 1 IKM Terje terje.christoffersen@unn Christoffersen.no Mentale funksjoner 1 IKM Tore Sørlie tore.sorlie@unn.no Temauker/dager: Farmakologiske prinsipper, Innføring i radiologi Vitenskapelig kompetanseutvikling trinn 200 ISM Bjørn Straume Bjorn.straume@uit.no Legerollen trinn 200 ISM Tor Anvik Tor.anvik@uit.no Pasientmøte trinn 200 ISM Tor Anvik Tor.anvik@uit.no

5 Tredje studieår: Institutt Delemne- ansvarlig E-post MED stp Respirasjon 2 IKM Ulf Aasebø ulf.aasebo@unn.no Sirkulasjon 2 IKM Henrik Schirmer henrik.schirmer@unn.no Ekskresjon 2 Blod og immunforsvar IKM IKM Bjørn Oddvar Eriksen John-Bjarne Hansen bjorn.o.eriksen@unn.no johnbjarne.hansen@unn.no Endokrint system IKM Rolf Jorde rolf.jorde@unn.no Fordøyelse, metabolisme og ernæring 2 IKM Jon Florholmen jon.florholmen@unn.no Temauker/dager: Journal-, epikrise- og notatskriving. Vitenskapelig kompetanseutvikling trinn 300 ISM Bjørn Straume Bjorn.straume@uit.no Legerollen trinn 300 ISM Tor Anvik Tor.anvik@uit.no Pasientmøte trinn 300 ISM Tor Anvik Tor.anvik@uit.no Fjerde studieår: Institutt Delemne- ansvarlig E-post MED-401 International semester 30 stp Emergency medicine IKM Torkjel Tveita torkjel.tveita@unn.no Mother and Child IKM Trond Flægstad trond.flaegstad@unn.no Global health Valgfritt delemne 2 MED stp Barbara Gasior- barbara.gasiorchrzan@unn.no Hud IKM Chrzan Allmennmedisinsk praksisforberedelse ISM Nils Kolstrup Nils.kolstrup@uit.no Sanser og nervesystem 2 IKM Ellisiv Mathiesen ISM ellisiv.mathiesen@un n.no Mentale funksjoner 2 IKM Tore Sørlie tore.sorlie@unn.no Temauker/dager: Sosial- og trygdemedisin, Miljø- og arbeidsmedisin, Nye sykdommer (ME og lignende), Reseptskrivning Vitenskapelig kompetanseutvikling trinn 400 ISM Bjørn Straume Bjorn.straume@uit. no Legerollen trinn 400 ISM Tor Anvik Tor.anvik@uit.no Pasientmøte trinn 400 ISM Tor Anvik Tor.anvik@uit.no

6

7

8

9

10

11

12

13

14

15

16

17 .

18

19

20

21

22

23 1. kunne forklare hensikten med glykolysen og glukoneogenesen, kjenne til de sentrale enzymene og forstå hvordan de to reaksjonsveiene blir regulert. 2. Redegjøre for hvordan pyruvat videre blir oksydert i sitronsyresyklus og beskrive sitronsyresyklus` sentrale rolle i metabolismen av næringsstoffer. 3. Redegjøre for hvordan metabolismen reguleres på enzymnivå, ut fra behovet for metabolitter og energi. 4. kunne forklare hvor i cellen de ulike trinnene i forbrenningen av glukose foregår. 5. forstå funksjonen av insulin og glukagon og hvordan disse hormonene regulerer blodsukkernivået.

24 1) (Anatomi) Beskriv hvor pancreas ligger og hvilken plassering bukspyttkjertelen har i forhold til magesekken og tynntarmen. 2) (Fysiologi) Forklar hvilke næringsstoffer kroppen kan benytte seg av og hvilket næringsstoff Kristoffer har problemer med å omsette. 3) (Cellebiologi) Ta utgangspunkt i figuren under: a. Glykolyse (og Glukoneogenese) b. Sitronsyresyklus c. Oksydativ fosforylering a. Glukose b. Pyruvat

25 c. Acetyl-CoA d. O 2 e. H 2 0 4) (Biokjemi) Fyll inn de manglende enzymene og substratene i figuren av glykolysen under. 5) (Biokjemi) For hvert reguleringstrinn i glykolysen nevn en substans som stimulerer og en som hemmer glykolysen. Forklar hvorfor disse substansene hhv stimulerer og hemmer, med tanke på cellens behov for energi.

26 6) (Biokjemi) Enzymene i glykolysen og sitronsyresyklus reguleres på ulike måter. Beskriv: a. Allosterisk regulering b. Feedback-inhibasjon c. Produkt inhibasjon d. Substrat-aktivering 7) (Biokjemi) Glukoneogenesen brukes for å produsere glukose. Glukose lagres i kroppen i form av glykogen. Skisser strukturen for glykogen med en enkel tegning. I hvilket vev lagres glykogen primært? 8) (Biokjemi) Pyruvat er bare et av substratene som kan brukes i Glukoneogenesen. Hvilke andre substrater kan kroppen bruke for å produsere glukose? 9) (Biokjemi) Kom med eksempler på situasjoner hvor kroppen benytter seg av de ulike substratene til å lage glukose. 10) (Biokjemi) Gjør kort rede for omdanningen av pyruvat til Acetyl-CoA og hvordan reaksjon reguleres. 11) (Biokjemi) Med bakgrunn i svaret fra oppgave 7, forklar hvorfor det ikke er mulig å omdanne fettsyrer til glukose. Det finnes også noen unntak redegjør for disse. 12) (Biokjemi) Fyll inn de manglende substratene i figuren under. 13) (Biokjemi) Forklar hvorfor sitronsyresyklusen er avhengig oksygen. 14) (Biokjemi) Citrat er et substrat i sitronsyresyklusen, men fungerer som en inhibitor i glykolysen. Hvilke enzym blir inhibert av citrat og hvorfor er dette hensiktsmessig? 15) (Biokjemi) Forklar funksjonen til FADH2 og NADH. Hvor mange NADH-molekyl produseres fra et glukose-molekyl?

27 16) (Biokjemi) Hvilke påstander er korrekte, dersom en antar at oksidativ fosforylering foregår i tråd med kjemiosmotiske teorien. a. Den indre mitokondriemembranen er lite permeabel for protoner b. Elektrontransporten som skjer ved den indre mitokondriemembran er koblet til pumping av protoner ut av mitokondriematrix c. Som et resultat av elektrontransporten er det høyere ph i rommet mellom den indre og ytre mitokondriemembranen, sammenliknet med inne i matrix d. Protonstrømmen inn i mitokondriematrix er avhengig av ADP og Pi e. Bare protontransporten er strengt regulert: andre positive ioner kan fritt diffundere over den indre mitokondriemembranen 17) (Fysiologi) Forklar hvorfor glukagon-sprøyter kan brukes i behandlingen av lavt blodsukker.

28

29

30

31

32

33

34

35

36

37

38 1. Overordnet målsetning for undervisningen Definisjon av faget allmennmedisin Mål beskrivelse Holdninger Kunnskaper Kliniske ferdigheter UNDERVISNING Stadium I Stadium II Stadium III Stadium IV EVALUERING OG TILBAKEMELDING EKSAMEN 45 Stadium II og IV Pensumlitteratur TILLEGGSLITTERATUR OG ANNET UNDERVISNINGSMATERIELL 49

39 1. Overordnet målsetning for undervisningen Undervisningen i allmennmedisin skal være en integrert del av den medisinske grunnutdanningen, langsgående gjennom hele studiet. Den skal bidra til forståelse av symptomers betydning og sykdommers genese, manifestasjoner og behandling. Undervisningen skal sørge for at studentene lærer holdninger, kunnskaper og ferdigheter som gir dem et godt grunnlag for å arbeide som allmennlege. Undervisningen skal spesielt bidra til at studentene blir motivert til, og forberedt på, å arbeide i distriktskommuner i Nord-Norge. Undervisningen skal omfatte opplæring i teamledelse og samhandling. 2. Definisjon av faget allmennmedisin Allmennmedisinens særtrekk er at den er egnet til å håndtere menneskers første kontakt med helsetjenesten og til å møte alle typer helseproblemer uavhengig av alder, kjønn, etnisitet eller sosial tilhørighet. Allmennlegen skal være en ansvarlig og kompetent samhandlingspartner for sykehus og for helsepersonell i kommunene.

40 Allmennlegen skal ha kompetanse til å vurdere bosted og hjemmesituasjon for en formålstjenlig håndtering av mange helse- og sykdomsproblemer, spesielt hos eldre, pasienter med kronisk tilstander, og hos pasienter i livets sluttfase. 3. Mål beskrivelse Ansvar for å oppdatere egen kunnskap og søke ny viten hele livet

41 En allmennpraktiker må kunne forholde seg til alle typer symptomer som pasientene presenterer, og har en viktig oppgave i å møte uklare symptombilder som kan være forenlig med sykdommer i mange organsystemer eller være en kroppslig reaksjon på påkjenninger i livet. Studenten skal bli fortrolig med og kunne anvende en slik tilnærming til det faglige arbeidet. Studenten skal kunne diagnostisere, behandle og forklare/redegjøre for vanlige sykdommer som ofte møtes i allmennpraksis, men sjelden på sykehus. Studenten skal kjenne til allmennpraktikerens rolle i diagnostikk og oppfølging av de vanligste kroniske folkesykdommene. Følgende tema, organsystemer og fagområder vil vanligvis bli belyst fra allmennmedisinsk synsvinkel.

42 Bruk av sentrale takster i normaltariffen

43

44

45 5. Miljørettet helsevern og Smittevern (4 timer) Forelesning med eksamensrelevante gruppeoppgaver. 5. EVALUERING OG TILBAKEMELDING STADIUM II OG IV

46 Studenten blir vist rundt på kontoret, og får lese journalnotatet (se under). De første minuttene konsentreres om den aktuelle konsultasjonen.

47

48

49

50

51

52

53 Epidemiologi

54

55

56

57

58