Oksydasjon av glukose og fettsyrer til karbondioksid Dannelse av acetylcoa og sitronsyresyklusen (forts.)

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Oksydasjon av glukose og fettsyrer til karbondioksid Dannelse av acetylcoa og sitronsyresyklusen (forts.)"

Transkript

1 Oksydasjon av glukose og fettsyrer til karbondioksid Dannelse av acetylcoa og sitronsyresyklusen (forts.) * Det er av betydning for forståelsen av oksydativ fosforylering at man vet hvilke omdannelser av ulike energienheter (NADH, FADH 2 ) som skjer senere i elektrontransport-kjeden - se bl.a. energiregnskapet i Table 16-1.

2 Oksydasjon av glukose og fettsyrer til karbondioksid(forts.) Opptak av elektroner fra cytosolisk NADH * Den cytosoliske NADH som er dannet i glykolysen, kan ikke transporteres gjennom den indre membran men flere elektron-shuttler kan overføre elektroner fra cytosol-nadh til matrix. * Et eksempel er malat-shuttle hvor NADH i cytosol reduserer OAA-->malat (Figure 16-13; reaction 1). Malat vil så transporteres til matrix i bytte med alfa-ketoglutarat (reaction 2) og omdannes til OAA (reaction 3) og videre til aspartat (reaction 4) i matrix. I de øvrige anti-port transport/reaksjoner vil aspartat sendes ut i cytosol - i bytte med glutamat som kommer inn i matrix (reaction 5). I cytosol re-omdannes aspartat til OAA hvor samtidig alfaketoglutarat omdannes til glutamat (reaction 6). * Det samlete resultatet av alt blir oksidasjon av cytosolisk NADH-->NAD + og reduksjon av matrix NAD + -->NADH. Figure Malat-shuttle - cellen bruker en indirekte mekanisme for å overføre elektroner fra cytosolisk NADH til NAD + i matrix

3 Oksydasjon av glukose og fettsyrer til karbondioksid(forts.) Fettsyreomdannelse i mitokondrier og ATP-dannelse * I kroppen vår blir fettet (triacylglycerol) f.eks. på signal fra adrenalin, omdannet til frie fettsyrer og glyserol. Fettsyrene tas opp i blodet og videre oksydasjon i cellene og er spesielt energikilden for hjertemuskelceller. * I mennesket er nedbrytningen av fettsyrer viktigere enn av glukose (egentlig glykogen) fordi det oppnås 6 ganger mer ATP. * Starten på nedbrytningen av fettsyrer (beta-oksydasjonen) er dannelsen av fett-acyl-coa - på bekostning av CoA og ATP. Eksempelvis vil i mitokondriene en 18-C fettsyre (stearinsyre) gi ni molekyler av acetyl CoA og 8 molekyler hver av NADH og FADH 2 (Figure 16-14) - som i sin tur omdannes til ATP. Acetyl CoA går så inn i sitronsyresyklus. Figure 16-14

4 Oksydasjon av glukose og fettsyrer til karbondioksid(forts.) Fettsyreomdannelse i peroksisomer gir ikke ATP-dannelse * I tillegg til mitokondrier er peroxisomer viktigste organellen for nedbrytningen av fettsyrer (Figure 16-15), men her dannes ikke ATP. * Disse inneholder mange oksidaser som omdanner oksygen til hydrogenperoksid O 2 + RH 2 --> H 2 O 2 + R som omdannes av katalase til vann og oksygen: 2 H 2 O 2 --> 2 H O 2 + O 2 Figure Oksydasjon av fettsyrer i peroxisomer. Elektroner som er overført til FAD og NAD + blir tilslutt overført til oksygen som omdannes til hydrogenperoxid.

5 Oksydasjon av glukose og fettsyrer til karbondioksid(forts.) Regulering ved bruk av allosteriske enzymer * Både glykolysen og sitronsyresyklus reguleres av allosteriske mekanismer ut fra cellens behov for ATP. * Følgende allosteriske enzymer regulerer glykolysen ; - hexokinase (hemmes av G-6-P) - pyruvat kinase (hemmes av ATP) - fosfofruktokinase 1 * Følgende allosteriske enzymer regulerer sitronsyresyklus (Fig.16-16) ; - fosfofruktokinase 1 og 2 : * reguleres av sitronsyre * stimuleres av ADP * hemmes av ATP * feed-forward-aktivering av fruktose 2,6-bifosfat Figure 16-16

6 Praktiske demonstrasjoner Praktiske forsøk og demo-oppgaver (tirsdag 9. april) : Demonstrasjon av peroxidase-aktivitet (v/ann Cicilie Larsen) Bruk av Shimadzu UV-1601 spektrofotometer for å demonstrere aktiviteten av peroxidase Gjennomgang av bakgrunnen for måling av peroxidaseaktivitet Omdanning av substratet guaiacol (fargeløst) --> tetraguaiacol (gulbrunt) måling av aktivitet ved 470 nm Måling av proteinmengde i prøvene ved bruk av BioRad Coomassie-løsning måling av aktivitet ved 595 nm

7 Praktiske demonstrasjoner Praktiske forsøk og demo-oppgaver (tirsdag 9. april) Kjemisk karakterisering av eteriske oljer v/ariaya Hymete Demonstrasjon av GC-MS Karakterisering av ulike typer eteriske oljer etter separasjon på gasskromatograf (GC) og massespektrometrisk (MS) analyse Destillasjon og sensorisk bestemmelse av eteriske oljer v/grete Rakvaag og Tor- Henning Iversen Demonstrasjon av vanndampdestillasjon av oljer fra kamille og oppsett for sitronmelisse Påvisning og identifisering av oljer fra 11 ulike tørkete urter

8 Elektrontransport og oksydativ fosforylering (Del 16.2) Oksydativ fosforylering Prinsipp : * I mitokondriet maksimeres produksjonen av ATP ved overføring av elektroner fra NADH og FADH 2 til O 2 gjennom en serie elektron-bærere (e-transportkjeden= respirasjonskjeden, Figure 16-17) som er integrert i indre membran. * Basis for ATP dannelsen er ph-gradienter og elektriske potensialer over membranen. * Dette er basis for den oksydative fosforyleringen. Figure Trinnvis overføring av elektroner gjennom e-transport-kjeden fra NADH, ravsyre og FADH 2 til O 2. De fire multiprotein-komplekser i kjeden er vist, samt hvor energifallet er stort nok til H + -pumpingen.

9 Elektrontransport og oksydativ fosforylering (Del 16.2) Proton-motive-force Proton-motive-force (pmf) og spenningsgradient over indre membran * pmf er summen av transmembran-proton-konsentrasjonsgradienten (ph) og det elektriske potensial eller spenningsgradienten. * Den siste avhenger av membranens permeabilitet for andre ioner enn H +. * pmf måles i mv og er normalt på 220 mv. * Beregninger av pmf er basert på bruk av inoforer og radioaktive isotoper (f.eks. Valinomycin og 42 K + ) som tilsettes til suspensjoner av respirerende mitokondrier. * Siden mitokondriene er for små til innføring av elektroder brukes istedet fluorescerende ph-følsomme fargestoffer som felles i vesikler dannet av indre membran. På denne måten kan ph på innsiden av mitokondriene måles under den oksydative fosforyleringen.

10 Elektrontransport og oksydativ fosforylering (Del 16.2 forts.) Elektrontransport og proton-translokalisering * Eksperimentelt kan det vises ved bruk av isolerte mitokondrier at e- transporten fra NADH og FADH 2 til O 2 er koblet til transport av protoner fra matrix innenfor indre membran og ut til intermembran-området - måles som økning av ph i løsningen utenfor mitokondriene (Figure 16-18). Endringen i ph skjer straks O 2 er tilsatt til suspensjonen: Figure 16-18

11 Elektrontransport og oksydativ fosforylering (Del 16.2 forts.) Elektron-strøm via multiprotein-komplekser til oksygen * I respirerende mitokondrier vil hvert NADH molekyl frigjøre to elektroner til e-transportkjeden. Disse vil tilslutt redusere oksygenatomet til vann ; NADH --> NAD + + H + + 2e - 2e - + 2H + + 1/2 O 2 --> H 2 O * De fleste e-bærere i kjeden har prostetiske grupper (flaviner, heme, Fe, Cu) bundet til de fire multiprotein-komplekser i indre membran (Table 16-2). Tabellen viser respektive prostetiske grupper i hvert multiproteinkompleks.

12 Elektrontransport og oksydativ fosforylering (Del 16.2 forts.) Elektron- og proton-transport i kjeden e-bærerne i kjeden må læres - se Figure : NADH-CoQ-reduktase komplekser ; NADH + CoQ + 2 H + --> NAD + + H + +CoQH 2 Succinat-CoQ-reduktase komplekser ; Succinat + CoQ --> fumarat + CoQH 2 Cytokrom komplekser ; b 566, b 562, c 1, c, a og a 3 Jern-svovel clusters ; Fe 2 S 2 og Fe 4 S 4 - clusters (detaljer i Figure 16-20) Figure 16-19

13 Elektrontransport og oksydativ fosforylering (Del 16.2 forts.) Elektron- og proton-transport i kjeden Jern-svovel clusters ; Fe 2 S 2 og Fe 4 S 4 - clusters Figure D-strukturer av utvalgte jern-svovel clusters : (a) dimerisk (Fe 2 S 2 ) cluster, (b) tetramerisk (Fe 4 S 4 ) cluster. Hvert Fe-atom er bundet til fire S-atomer. Noen S-atomer er molekylært svovel, andre kan være S i sidekjeden av av proteiner. Slike Fe-S cluster binder eller frigjør ett elektron om gangen.

14 Elektrontransport og oksydativ fosforylering (Del 16.2 forts.) * Repetisjon : Følgende e-bærerne i kjeden må læres ; Succinat-CoQ-reduktase komplekser (sitronsyresyklus, indre membran) ; Succinat + CoQ --> Fumarat + CoQH 2 CoQH 2 -cytokrom c-reduktase kompleks ; CoQH Cyt c 3+ --> CoQ + 2 H Cyt c 2+ Cytokrom c oksidase kompleks ; 2 Cyt c H + + 1/2 O 2 --> 2 Cyt c 3+ + H 2 O CoQ og cytokrom c overfører elektroner fra et e-transport kompleks til et annet Elektronbæreres reduksjonspotensialer styrer e-strømmen fra NADH til O 2

15 Elektrontransport og oksydativ fosforylering (Del 16.2 forts.) CoQ og tre e-komplekser pumper protoner ut av matriks Det finnes eksperimentell støtte ved bruk av liposomer for at tre e- komplekser i kjeden transporterer protoner ut av matrix i mitokondriene (Figure 15-4). Støtte for at totalt 10 protoner transporteres fra matrix gjennom indre membran for hvert e-par fra NADH til O 2. For FADH 2 til O 2 er antallet 6. Proton-motive Q syklus er vist i Figure Må kunne forstå detaljene i reaksjonene 1-7. Figure Proton-motive Q syklus

Cellular Energetics- Kap. 16

Cellular Energetics- Kap. 16 Forelesninger i BI 212 - Cellebiologi - Våren 2002 Cellular Energetics- Kap. 16 Tor-Henning Iversen, Plantebiosenteret (PBS),Botanisk institutt,ntnu e-mail : Tor-Henning.Iversen@chembio chembio.ntnu.no

Detaljer

LEHNINGER PRINCIPLES OF BIOCHEMISTRY

LEHNINGER PRINCIPLES OF BIOCHEMISTRY David L. Nelson and Michael M. Cox LEHNINGER PRINCIPLES OF BIOCHEMISTRY Fifth Edition CHAPTER 19 Oxidative Phosphorylation 2008 W. H. Freeman and Company Cellulær respirasjon: siste trinn Elektronoverføring

Detaljer

Kapittel 7: Cellulære spor for høsting av kjemisk energi

Kapittel 7: Cellulære spor for høsting av kjemisk energi Kapittel 7: Cellulære spor for høsting av kjemisk energi Glykolyse og cellulær respirasjon Glykolyse Sitronsyresyklus Elektrontransportkjeden med oksydativ fosforylering Aerobisk respirasjon: benyttes

Detaljer

Flervalgsoppgaver: celleånding

Flervalgsoppgaver: celleånding Flervalgsoppgaver - celleånding Hver oppgave har ett riktig svaralternativ. Celleånding 1 Nettoutbyttet av glykolysen er pyruvat, 2 ATP og 2 NADH + H + B) 2 pyruvat, 6 ATP og 2 NADH + H + C) 4 pyruvat,

Detaljer

BIOS 2 Biologi

BIOS 2 Biologi BIOS 2 Biologi 2 Figurer kapittel 4: elleåndingen Figur s 107 8 essensielle aminosyrer Tryptofan Metionin Maischips Valin Treonin Fenylalanin Leucin Isoleucin Lysin Bønnedipp Mais og bønner inneholder

Detaljer

Obligatorisk oppgave 2 MBV1030 Høst 2005

Obligatorisk oppgave 2 MBV1030 Høst 2005 Obligatorisk oppgave 2 MBV1030 Høst 2005 Levert av (navn): Første del: Flervalgsspørsmål. Angi det svaralternativet (ett) du mener er korrekt. I-1: Ved anaerob glykolyse dannes det laktat. Dersom glukosen

Detaljer

Bioenergetikk og Krebs syklus Oksidativ fosforylering

Bioenergetikk og Krebs syklus Oksidativ fosforylering Bioenergetikk og Krebs syklus Oksidativ fosforylering Bioenergetikk, IA 2015 Det store bildet Bioenergetikk ATP Den mengden ATP som brytes ned og dannes pr dag hos mennesket, tilsvarer omtrent kroppsvekten

Detaljer

Pyruvat dehydrogenase er et multienzymkompleks. Oksydativ nebrytning av pyrodruesyre skjer i mitokondriene

Pyruvat dehydrogenase er et multienzymkompleks. Oksydativ nebrytning av pyrodruesyre skjer i mitokondriene Medisin, stadium 1A, Geir Slupphaug, IKM Sitronsyresyklus Når cellene har tilstrekkelig tilgang på oksygen, vil ikke pyruvat dannet i glykolysen omdannes til laktat, men vil i stedet omdannes til Acetyl-

Detaljer

SENSORVEILEDNING. Dato: Eventuelt:

SENSORVEILEDNING. Dato: Eventuelt: SENSORVEILEDNING Emnekode: HSB1309 Emnenavn: Biokjemi Eksamensform: Skriftlig Dato: 03.06.19 Faglærer(e): Norunn Storbakk Eventuelt: Oppgave 1 a) Tegn og beskriv byggesteiner, oppbygging og strukturen

Detaljer

Medisinske aspekter; rehydreringsterapi

Medisinske aspekter; rehydreringsterapi Osmose, vannkanaler og regulering av cellevolum (Del 15.8- forts.) Medisinske aspekter; rehydreringsterapi Dannelsen av urin er basert på epitelceller som oppkonsentrerer urinen ved å trekke vannet ut

Detaljer

Medisin, stadium 1A, Geir Slupphaug, IKM Sitronsyresyklus

Medisin, stadium 1A, Geir Slupphaug, IKM Sitronsyresyklus Medisin, stadium 1A, Geir Slupphaug, IKM Sitronsyresyklus Når cellene har tilstrekkelig tilgang på oksygen, vil ikke pyruvat dannet i glykolysen omdannes til laktat, men vil i stedet omdannes til Acetyl-

Detaljer

FLERVALGSOPPGAVER ENERGIOMSETNING

FLERVALGSOPPGAVER ENERGIOMSETNING FLERVALGSOPPGAVER ENERGIOMSETNING FLERVALGSOPPGAVER FRA EKSAMEN I BIOLOGI 2 V2008 - V2011 Disse flervalgsoppgavene er hentet fra eksamen i Biologi 2 del 1. Det er fire (eller fem) svaralternativer i hver

Detaljer

Forelesninger i BI Cellebiologi. Enzymer : senker aktiveringsenergien. Figure 6.13

Forelesninger i BI Cellebiologi. Enzymer : senker aktiveringsenergien. Figure 6.13 Enzymer : senker aktiveringsenergien Figure 6.13 Aktive seter : camp-avhengig protein kinase *For å illustrere hvordan det aktive setet binder et spesifikt substrat er valgt som eksempel camp-avhengig

Detaljer

Sitronsyresyklus (TCA), elektrontransportkjeden og oksidativ fosforylering. Medisin stadium IA, Tonje S. Steigedal

Sitronsyresyklus (TCA), elektrontransportkjeden og oksidativ fosforylering. Medisin stadium IA, Tonje S. Steigedal 1 Sitronsyresyklus (TCA), elektrontransportkjeden og oksidativ fosforylering Medisin stadium IA, Tonje S. Steigedal 2 SIR HANS KREBS and OTTO WARBURG Lindau, 1966 Nobel Prize Awards SIR HANS KREBS Professor

Detaljer

l-l oco UNIVERSITETET IOSLO Det matematisk-naturvitenskapelige fakuftet fi t

l-l oco UNIVERSITETET IOSLO Det matematisk-naturvitenskapelige fakuftet fi t UNIVERSITETET IOSLO Det matematisk-naturvitenskapelige fakuftet Eksamen i: MBV1030 Genercll biokjemi Eksamensdag: S. desember 2006 Tid for eksamen: 15.30 - {9.30 Oppgavesettet er pi 7 side(r) Vedlegg:

Detaljer

Elektrontransport og oksydativ fosforylering (Del 16.2 forts.) Eksperimentell støtte for kjemisomsotisk hypotese

Elektrontransport og oksydativ fosforylering (Del 16.2 forts.) Eksperimentell støtte for kjemisomsotisk hypotese Elektrontransport og oksydativ fosforylering (Del 16.2 forts.) Eksperimentell støtte for kjemisomsotisk hypotese Eksperimentell støtte for den kjemiosmotiske hypotese er gitt gjennom forsøk med thylakoidevesikler

Detaljer

Kjemien stemmer KJEMI 2

Kjemien stemmer KJEMI 2 Figur s. 167 energi aktiveringsenergi uten enzym aktiveringsenergi med enzym substrat produkt reaksjonsforløp Aktiveringsenergien for en reaksjon med enzym er lavere enn for reaksjonen uten enzym. S P

Detaljer

Sitronsyresyklus (TCA), elektrontransportkjeden og oksidativ fosforylering

Sitronsyresyklus (TCA), elektrontransportkjeden og oksidativ fosforylering 1 Sitronsyresyklus (TA), elektrontransportkjeden og oksidativ fosforylering Medisin stadium IA, Tonje S. Steigedal 2 SIR HANS KREBS and OTTO WARBURG Lindau, 1966 Nobel Prize Awards SIR HANS KREBS Professor

Detaljer

BI 212- Protein Sorting - Kap. 17 Syntese og mål for mitokondrie- og kloroplast-proteiner (forts.)

BI 212- Protein Sorting - Kap. 17 Syntese og mål for mitokondrie- og kloroplast-proteiner (forts.) Syntese og mål for mitokondrie- og kloroplast-proteiner (forts.) Veiene for opptak fra cytosol av kloroplast-proteiner Opptak av proteiner fra cytosol til kloroplaster ligner mye på mitokondrie-importen

Detaljer

Sitronsyresyklus (TCA), elektrontransportkjeden og oksidativ fosforylering

Sitronsyresyklus (TCA), elektrontransportkjeden og oksidativ fosforylering 1 Sitronsyresyklus (TA), elektrontransportkjeden og oksidativ fosforylering Medisin stadium IA, Tonje S. Steigedal 2 Relevante læringsmål, Biokjemi: 2.1.1.6 gjøre rede for hovedfunksjonene til karbohydrater,

Detaljer

Krebs syklus og Oksidativ fosforylering. Krebs syklus og oksidativ fosforylering, IA 2016

Krebs syklus og Oksidativ fosforylering. Krebs syklus og oksidativ fosforylering, IA 2016 1 Krebs syklus og Oksidativ fosforylering Krebs syklus og oksidativ fosforylering, IA 2016 2 Relevante læringsmål, Biokjemi: 2.1.1.6 gjøre rede for hovedfunksjonene til karbohydrater, lipider, nukleinsyrer

Detaljer

UNIVERSITETET I OSLO. Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet

UNIVERSITETET I OSLO. Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet UNIVERSITETET I OSLO Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet Eksamen i MBV 1030 Generell biokjemi Eksamensdag: 6. /7. januar 2005 Tid for eksamen: Oppgavesettet er på 6 sider Vedlegg: 1 Tillatte hjelpemidler:

Detaljer

UNIVERSITETET I OSLO

UNIVERSITETET I OSLO UNIVERSITETET I OSLO Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet Eksamen i MBV 1030 Generell biokjemi Eksamensdag: Mandag 6. desember 2004 Tid for eksamen: kl. 09.00 12.00 Oppgavesettet er på 9 sider Vedlegg:

Detaljer

Idrett og energiomsetning

Idrett og energiomsetning 1 Medisin stadium IA, Tonje S. Steigedal 2 ATP er den eneste forbindelsen som kan drive kontraksjon av musklene. ATPnivået i muskelcellene er imidlertid begrenset, og må etterfylles kontinuerlig. Ved ulike

Detaljer

Kjemi 2. Figur s Figurer kapittel 8: Biokjemi. Aktiveringsenergien for en reaksjon med enzym er lavere enn for reaksjonen uten enzym.

Kjemi 2. Figur s Figurer kapittel 8: Biokjemi. Aktiveringsenergien for en reaksjon med enzym er lavere enn for reaksjonen uten enzym. Figur s. 177 energi aktiveringsenergi uten enzym aktiveringsenergi med enzym substrat produkt reaksjonsforløp Aktiveringsenergien for en reaksjon med enzym er lavere enn for reaksjonen uten enzym. S P

Detaljer

EKSAMEN I EMNE TBT4102 BIOKJEMI I. 2. desember 2011 kl

EKSAMEN I EMNE TBT4102 BIOKJEMI I. 2. desember 2011 kl NORGES TEKNISK-NATURVITENSKAPELIGE UNIVERSITET INSTITUTT FOR BIOTEKNOLOGI Faglig kontakt under eksamen: Institutt for bioteknologi, Gløshaugen Hanne Jørgensen, tlf. 591685 EKSAMEN I EMNE TBT4102 BIOKJEMI

Detaljer

EKSAMENSOPPGAVER uke 3 og 4 fra 2007 til 2001. Noen oppgaver kan gå over i pensum fra uke 13 (integrert metabolisme).

EKSAMENSOPPGAVER uke 3 og 4 fra 2007 til 2001. Noen oppgaver kan gå over i pensum fra uke 13 (integrert metabolisme). EKSAMENSOPPGAVER uke 3 og 4 fra 2007 til 2001. Noen oppgaver kan gå over i pensum fra uke 13 (integrert metabolisme). Kontinuasjonseksamen, MEDSEM2/ODSEM2/ERNSEM2 høst 2007 Onsdag 20. februar 2008 kl.

Detaljer

Protein Sorting- Kap. 17

Protein Sorting- Kap. 17 Forelesninger i BI 212 - Cellebiologi - Våren 2002 Protein Sorting- Kap. 17 Tor-Henning Iversen, Plantebiosenteret (PBS),Botanisk institutt,ntnu e-mail : Tor- Henning.Iversen@chembio chembio.ntnu.no Tlf.

Detaljer

FLERVALGSOPPGAVER ENERGIOMSETNING

FLERVALGSOPPGAVER ENERGIOMSETNING FLERVALGSOPPGAVER ENERGIOMSETNING FLERVALGSOPPGAVER FRA EKSAMEN I BIOLOGI 2 Disse flervalgsoppgavene er hentet fra eksamen i Biologi 2 del 1. Det er fire (eller fem) svaralternativer i hver oppgave, og

Detaljer

Bioenergetikk og Krebs syklus Oksidativ fosforylering. Bioenergetikk, IA 2015

Bioenergetikk og Krebs syklus Oksidativ fosforylering. Bioenergetikk, IA 2015 1 Bioenergetikk og Krebs syklus Oksidativ fosforylering Bioenergetikk, IA 2015 2 Relevante læringsmål, Biokjemi: 2.1.1.3 beskrive den generelle strukturen til karbohydrater, lipider, aminosyrer og nukleinsyrer,

Detaljer

BIOS 2 Biologi

BIOS 2 Biologi . Figurer kapittel 2: Energi Figur s. 48 Solenergi Økosystem CO 2 + 2 O Fotosyntese i kloroplaster Organiske molekyler + O 2 Celleånding i mitokondrier Energi til arbeid Varme rodusentene i økosystemet

Detaljer

Andre studieår: Institutt Delemneansvarlig

Andre studieår: Institutt Delemneansvarlig Innholdsfortegnelse Ex.phil MED-100 Første studieår: Institutt Delemneansvarlig 10 stp 50 stp E-post HEL-FEL (10 studiepoeng) ISM Ellen Pedersen ellen.b.pedersen@uit.no Introduksjon IMB Karen Sørensen

Detaljer

Regulering av karbohydratstoffskiftet

Regulering av karbohydratstoffskiftet Regulering av karbohydratstoffskiftet DEL I : Oppsummering og oversikt sentrale hormoner og organer i regulering av karbohydratstoffskiftet: Bukspyttkjertel : insulin, glukagon Binyrebark/marg : kortisol/adrenalin

Detaljer

MED2200-2_OPPGAVE3_V17_ORD DEL 1

MED2200-2_OPPGAVE3_V17_ORD DEL 1 MED2200-2_OPPGAVE3_V17_ORD DEL 1 OVERVEKT OG TYPE 2 DIABETES Kari Larsen er 50 år og har en BMI på 32. Hun har gradvis økt i vekt over de siste 20 årene og har nå merket økt trettbarhet og hyppig vannlating.

Detaljer

... Proteiner og enzymer. kofaktor. polypeptid

... Proteiner og enzymer. kofaktor. polypeptid 30 Proteiner og enzymer Proteiner er bygd opp av rekker av aminosyrer som er kveilet sammen ved hjelp av bindinger på kryss og tvers, såkalte peptidbindinger. Slike oppkveilete rekker av aminosyrer kaller

Detaljer

Glukoneogenese - kroppens egen syntese av glukose

Glukoneogenese - kroppens egen syntese av glukose 1 Medisin stadium IA, Tonje S. Steigedal, IKM 2 Glukoneogenese - kroppens egen syntese av glukose Kilder til glukose ved ulike tidspunkt etter matinntak 1 3 Glukoneogenese Glukoneogenese = dannelse av

Detaljer

Aktiv transport og ATP-pumper (Del 15.5- forts.) V-klasse proton ATPaser

Aktiv transport og ATP-pumper (Del 15.5- forts.) V-klasse proton ATPaser Aktiv transport og ATP-pumper (Del 15.5- forts.) V-klasse proton ATPaser Alle V-klasse ATPaser pumper kun protoner dvs. er H + - ionepumper. Har som oppgave å holde lav ph ved hydrolyse av ATP i lysosomer,

Detaljer

Oppgave 4: Fermentering av karbohydrater og identifisering av disakkaridhydrolaser i gjær

Oppgave 4: Fermentering av karbohydrater og identifisering av disakkaridhydrolaser i gjær TBT4107 Biokjemi 2 Oppgave 4: Fermentering av karbohydrater og identifisering av disakkaridhydrolaser i gjær Gruppe 20 Katrine Bringe, Lene Brattsti Dypås og Ove Øyås NTNU, 15. mars 2012 Innhold Sammendrag

Detaljer

Flervalgsoppgaver: fotosyntese

Flervalgsoppgaver: fotosyntese Flervalgsoppgaver fotosyntese Hver oppgave har ett riktig svaralternativ. Fotosyntese 1 Hvilke to lysfarger blir best absorbert av klorofyll-a-molekylene? A) rødt og gult B) grønt og blått C) rødt og grønt

Detaljer

Forelesninger i BI Cellebiologi. Protein struktur og funksjon - Kap. 3

Forelesninger i BI Cellebiologi. Protein struktur og funksjon - Kap. 3 Forelesninger i BI 212 - Cellebiologi Protein struktur og funksjon - Kap. 3 Tor-Henning Iversen, Plantebiosenteret (PBS),Botanisk institutt,ntnu e-mail : Tor-Henning.Iversen@chembio.ntnu.no Tlf. 73 59

Detaljer

FLERVALGSOPPGAVER ENERGIOMSETNING

FLERVALGSOPPGAVER ENERGIOMSETNING FLERVALGSOPPGAVER ENERGIOMSETNING FLERVALGSOPPGAVER FRA EKSAMEN I BIOLOGI 2 Disse flervalgsoppgavene er hentet fra eksamen i Biologi 2 del 1. Det er fire (eller fem) svaralternativer i hver oppgave, og

Detaljer

EKSAMEN I EMNE TBT4102 BIOKJEMI I. 10. desember 2010 kl

EKSAMEN I EMNE TBT4102 BIOKJEMI I. 10. desember 2010 kl NRGES TEKNISK-NATURVITENSKAPELIGE UNIVERSITET INSTITUTT FR BITEKNLGI Faglig kontakt under eksamen: Institutt for bioteknologi, Gløshaugen Hanne Jørgensen, tlf. 591685 EKSAMEN I EMNE TBT4102 BIKJEMI I 10.

Detaljer

Fasit til oppgavene. K-skallet L-skallet M-skallet

Fasit til oppgavene. K-skallet L-skallet M-skallet Kapittel 1 1. Tegn atomet til grunnstoffet svovel (S), og få med antall protoner, nøytroner, elektroner, elektronskall og antall valenselektroner. K-skallet L-skallet M-skallet Svovel har, som vi kan se

Detaljer

BIOKJEMI MED BIOTEKNOLOGI

BIOKJEMI MED BIOTEKNOLOGI EKSAMEN BIOKJEMI MED BIOTEKNOLOGI Dato: 22.05.06 Tid: Kl. 09.00-13.00 Antall timer: 4 Antall studiepoeng: 6 Antall sider: 5 (herav 2 vedlegg) Fagansvarlig: Sven Olav Aastad Tillatte hjelpemidler: Kalkulator

Detaljer

Transport av ioner og næringsstoffer over cellemembraner. Læringsmål IA: Beskrive ulike mekanismer for transport over membraner

Transport av ioner og næringsstoffer over cellemembraner. Læringsmål IA: Beskrive ulike mekanismer for transport over membraner Transport av ioner og næringsstoffer over cellemembraner Læringsmål IA: 2.1.2.6 Beskrive ulike mekanismer for transport over membraner Transport Passiv Aktiv Diffusjon Fasilitert diffusjon Ionekanaler

Detaljer

Biokjemiske reaksjonsruter

Biokjemiske reaksjonsruter Forelesning i glykolyse. Medisin stadium 1A, Geir Slupphaug, IKM Biokjemiske reaksjonsruter Kan virke svært forvirrende ved første øyekast. Slike oversikter er imidlertid ikke annet enn en form for kart,

Detaljer

Kapittel 2: Næringsstoffene

Kapittel 2: Næringsstoffene Kapittel 2: Næringsstoffene Tid: 2 skoletimer Oppgave 1 Flervalgsoppgaver a) Hvilke hovedgrupper næringsstoffer gir oss energi? Vann Mineraler Karbohydrater Proteiner Vitaminer Fett b) Hvilket organisk

Detaljer

FASIT TIL BIOKJEMIEKSAMEN 30. MAI 2005

FASIT TIL BIOKJEMIEKSAMEN 30. MAI 2005 FASIT TIL BIOKJEMIEKSAMEN 30. MAI 2005 Oppgave 1 a) Obligat aerobe bakterier må ha oksygen. De utfører aerob respirasjon hvor den endelige elektronakseptoren er oksygen. Fakultativt anaerobe bakterier

Detaljer

NORGES TEKNISK-NATURVITENSKAPELIG UNIVERSITET Side 1 av 5 INSTITUTT FOR FYSIKK. EKSAMEN I FAG CELLEBIOLOGI 1 august 1997 Tid: kl

NORGES TEKNISK-NATURVITENSKAPELIG UNIVERSITET Side 1 av 5 INSTITUTT FOR FYSIKK. EKSAMEN I FAG CELLEBIOLOGI 1 august 1997 Tid: kl NORGES TEKNISK-NATURVITENSKAPELIG UNIVERSITET Side 1 av 5 INSTITUTT FOR FYSIKK Faglig kontakt under eksamen: Navn: Professor Tore Lindmo Tlf.:93432 EKSAMEN I FAG 74618 CELLEBIOLOGI 1 august 1997 Tid: kl

Detaljer

EKSAMEN I EMNE TBT4100 BIOKJEMI GRUNNKURS. 29. november 2007 kl

EKSAMEN I EMNE TBT4100 BIOKJEMI GRUNNKURS. 29. november 2007 kl NORGES TEKNISK-NATURVITENSKAPELIGE UNIVERSITET INSTITUTT FOR BIOTEKNOLOGI Faglig kontakt under eksamen: Institutt for bioteknologi, Gløshaugen Professor Kjell M. Vårum, tlf. 93324 (mob. 930 22165) EKSAMEN

Detaljer

Lourdes Hydrogenvann maskin. Vann Gården As

Lourdes Hydrogenvann maskin. Vann Gården As Lourdes Hydrogenvann maskin Vann Gården As S Hydrogen S S S S Er det minste atomet som finner (1 proton 1 elektron) Komponerer 90% av universet En transportør for elektron (bevegelser mellom elektroner

Detaljer

Tor-Henning Iversen, Plantebiosenteret (PBS),Botanisk institutt,ntnu

Tor-Henning Iversen, Plantebiosenteret (PBS),Botanisk institutt,ntnu Forelesninger i BI 212 - Cellebiologi Biomembraner og subcellular organisering av eukaryote celler - Kap. 5 - vår 2002 Tor-Henning Iversen, Plantebiosenteret (PBS),Botanisk institutt,ntnu e-mail : Tor-

Detaljer

Studie av overføring av kjemisk energi til elektrisk energi og omvendt. Vi snakker om redoks reaksjoner

Studie av overføring av kjemisk energi til elektrisk energi og omvendt. Vi snakker om redoks reaksjoner Kapittel 19 Elektrokjemi Repetisjon 1 (14.10.02) 1. Kort repetisjon redoks Reduksjon: Når et stoff tar opp elektron Oksidasjon: Når et stoff avgir elektron 2. Elektrokjemiske celler Studie av overføring

Detaljer

Forelesninger i BI Cellebiologi. Denaturering og renaturering. Figure 3-13

Forelesninger i BI Cellebiologi. Denaturering og renaturering. Figure 3-13 Figure 3.9 Denaturering og renaturering Figure 3-13 Denaturering og renaturering Figure 3-14 Viser tre trinn i refolding av et protein som har vært denaturert. Molten globule -formen er en intermediær

Detaljer

Glukoneogenese. kroppens egen syntese av glukose

Glukoneogenese. kroppens egen syntese av glukose Medisin, stadium A Geir Slupphaug, IKM Glukoneogenese - kroppens egen syntese av glukose Kilder til glukose ved ulike tidspunkt etter matinntak Glukoneogenese Glukoneogenese = dannelse av nytt sukker Mange

Detaljer

Tor-Henning Iversen, Plantebiosenteret (PBS),Botanisk institutt,ntnu

Tor-Henning Iversen, Plantebiosenteret (PBS),Botanisk institutt,ntnu Forelesninger i BI 212 - Cellebiologi Membrantransport - Kap. 15 Tor-Henning Iversen, Plantebiosenteret (PBS),Botanisk institutt,ntnu e-mail : Tor- Henning.Iversen@chembio.ntnu.no Tlf. 73 59 60 87 PBS`s

Detaljer

Kjemi og miljø. Elektrokjemi Dette kompendiet dekker følgende kapittel i Rystad & Lauritzen: 10.1, 10.2, 10.3, 10.4 og 10.5

Kjemi og miljø. Elektrokjemi Dette kompendiet dekker følgende kapittel i Rystad & Lauritzen: 10.1, 10.2, 10.3, 10.4 og 10.5 1 Kjemi og miljø Elektrokjemi Dette kompendiet dekker følgende kapittel i Rystad & Lauritzen: 10.1, 10.2, 10.3, 10.4 og 10.5 Kapittel 10 Elektrokjemi 2 10.1 Repetisjon av viktige begreper: 2 10.2 Elektrokjemiske

Detaljer

Oppgave 10 V2008 Hvilket av følgende mineraler er en viktig byggestein i kroppens beinbygning?

Oppgave 10 V2008 Hvilket av følgende mineraler er en viktig byggestein i kroppens beinbygning? Hovedområde: Ernæring og helse Eksamensoppgaver fra skriftlig eksamen Naturfag (NAT1002). Oppgave 10 V2008 Hvilket av følgende mineraler er en viktig byggestein i kroppens beinbygning? A) natrium B) kalsium

Detaljer

Universitetet i Oslo

Universitetet i Oslo Universitetet i Oslo Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet Eksamen i: MBV1030 - Generell biokjemi Eksamenstype: Midtterminseksamen Eksamensdag: Mandag 11. oktober 2004 Tid for eksamen: kl 14.30 17.30

Detaljer

Faglig kontaktperson under eksamen: Jens Rohloff (mob 97608994)

Faglig kontaktperson under eksamen: Jens Rohloff (mob 97608994) Side 1 av 6 Norges teknisknaturvitenskapelige universitet Fakultet for naturvitenskap og teknologi Institutt for biologi Faglig kontaktperson under eksamen: Jens Rohloff (mob 97608994) EKSAMEN I: BI1001

Detaljer

Glukoneogenese og glykogensyntese

Glukoneogenese og glykogensyntese 1 Medisin stadium IA, Tonje S. Steigedal, IKM 2 Glukoneogenese - kroppens egen syntese av glukose Kilder til glukose ved ulike tidspunkt etter matinntak 3 Glukoneogenese = dannelse av nytt sukker Glukoneogenese

Detaljer

Kapittel 20, introduksjon

Kapittel 20, introduksjon Kapittel 20, introduksjon Ekstracellulær signalisering Syntese Frigjøring Transport Forandring av cellulær metabolisme, funksjon, utvikling (trigga av reseptor-signal komplekset) Fjerning av signalet Signalisering

Detaljer

Oppgaver Oppgavetype Vurdering Status 1 IDR101 høsten 2016 Flervalg Automatisk poengsum Levert. 2 oppgave 1 Skriveoppgave Manuell poengsum Levert

Oppgaver Oppgavetype Vurdering Status 1 IDR101 høsten 2016 Flervalg Automatisk poengsum Levert. 2 oppgave 1 Skriveoppgave Manuell poengsum Levert IDR101 1 Biologiske emner I Kandidat 4516 Oppgaver Oppgavetype Vurdering Status 1 IDR101 høsten 2016 Flervalg Automatisk poengsum Levert 2 oppgave 1 Skriveoppgave Manuell poengsum Levert 3 Oppgave 2 Skriveoppgave

Detaljer

TRANSPORT GJENNOM CELLEMEMBRANEN

TRANSPORT GJENNOM CELLEMEMBRANEN TRANSPORT GJENNOM CELLEMEMBRANEN MÅL: Forklare transport gjennom cellemembranen ved å bruke kunnskap om passive og aktive transportmekanismer Cellemembranen - funksjon - beskytte innholdet i cellen kontroll

Detaljer

Respirasjon, fotosyntese og tilpasning til kulde. Agnar Kvalbein Gresskurset 2012

Respirasjon, fotosyntese og tilpasning til kulde. Agnar Kvalbein Gresskurset 2012 Respirasjon, fotosyntese og tilpasning til kulde Agnar Kvalbein Gresskurset 2012 «Jeg passer på å gi plantene mine litt gjødsel utover høsten, for ingen bjørner går i hi med tom mage» Terje Haugen 2006

Detaljer

Membran-proteiner (Del 3.4)

Membran-proteiner (Del 3.4) Membran-proteiner (Del 3.4) Poriner adskiller seg dramatisk fra andre integral proteiner. Finnes bl.a. i ytre membranen hos E.coli (se Figure 1-7). Poriner er med å beskytte bakterien mot toksiske forbindelser

Detaljer

reduseres oksidasjon

reduseres oksidasjon Redoksreaksjoner En redoksreaksjon er en reaksjon der ett eller flere elektroner overføres fra en forbindelse til en annen. En reduksjon er en prosess hvor en forbindelse mottar ett eller flere elektroner.

Detaljer

Forelesninger i BI Cellebiologi Proteinrensing - Væskekromatografi. Figure 3-43 b

Forelesninger i BI Cellebiologi Proteinrensing - Væskekromatografi. Figure 3-43 b Proteinrensing - Væskekromatografi Figure 3-43 b Proteinrensing - Væskekromatografi Ved affinitets-kromatografi brukes en søyle med kuler som er dekket med ligander (f.eks. et enzym-substrat eller et annet

Detaljer

Glukoneogenese og glykogensyntese

Glukoneogenese og glykogensyntese 1 Medisin stadium IA, Tonje S. Steigedal, IKM 2 Relevante læringsmål, Biokjemi: 2.1.1.6 gjøre rede for hovedfunksjonene til karbohydrater, lipider, nukleinsyrer og proteiner 2.1.1.8 beskrive nedbrytingen

Detaljer

Institutt for biologi Faglig kontaktperson under eksamen: Berit Johansen (91897000) EKSAMEN I: BI1001 Celle- og molekylærbiologi BOKMÅL

Institutt for biologi Faglig kontaktperson under eksamen: Berit Johansen (91897000) EKSAMEN I: BI1001 Celle- og molekylærbiologi BOKMÅL 1 av 7 Norges teknisknaturvitenskapelige universitet Fakultet for naturvitenskap og teknologi Institutt for biologi Faglig kontaktperson under eksamen: Berit Johansen (91897000) EKSAMEN I: BI1001 Celle-

Detaljer

~ høgskolen i oslo. Emne: Biokjemi. Emnekode: SO 461 K Faglig veileder: Ragnhild Augustson. Pruppe(r): 2K. Dato: Antall oppgaver: 4

~ høgskolen i oslo. Emne: Biokjemi. Emnekode: SO 461 K Faglig veileder: Ragnhild Augustson. Pruppe(r): 2K. Dato: Antall oppgaver: 4 høgskolen i oslo Emne: Biokjemi Emnekode: SO 461 K Faglig veileder: Ragnhild Augustson Pruppe(r): 2K Eksamensoppgaven består av: Antall sider (inkl. forsiden): 3 Dato: 15.06.04 Antall oppgaver: 4 Eksamenstid:

Detaljer

REGULERING AV KARBOHYDRATSTOFFSKIFTET DEL 2 Stadium IA Egil Lien, Inst. For Kreftforskn og Mol Med: Endokrint vev i pancreas

REGULERING AV KARBOHYDRATSTOFFSKIFTET DEL 2 Stadium IA Egil Lien, Inst. For Kreftforskn og Mol Med: Endokrint vev i pancreas REGULERING AV KARBOHYDRATSTOFFSKIFTET DEL 2 Stadium IA Egil Lien, Inst. For Kreftforskn og Mol Med: egil.lien@umassmed.edu Innhold: Viktige hormoner som regulerer karbohydratstoffskiftet: insulin, glukagon,

Detaljer

1 J = cal = energi som trengs for å løfte 1 kg 1m mot en 1N kraft, eller 100 g 1meter mot tyngdekraften (10N) (ett eple en meter)

1 J = cal = energi som trengs for å løfte 1 kg 1m mot en 1N kraft, eller 100 g 1meter mot tyngdekraften (10N) (ett eple en meter) 1 1 J = 0.239 cal = energi som trengs for å løfte 1 kg 1m mot en 1N kraft, eller 100 g 1meter mot tyngdekraften (10N) (ett eple en meter) 2 Energioverføringene i biokjemiske reaksjoner følger de samme

Detaljer

Oppgave: MED2200-2_OPPGAVE3_V17_ORD

Oppgave: MED2200-2_OPPGAVE3_V17_ORD Side 15 av 38 Oppgave: MED2200-2_OPPGAVE3_V17_ORD Del 1: OVERVEKT OG TYPE 2 DIABETES Kari Larsen er 50 år og har en BMI på 32. Hun har gradvis økt i vekt over de siste 20 årene og har nå merket økt trettbarhet

Detaljer

Flervalgsoppgaver: Enzymer

Flervalgsoppgaver: Enzymer Flervalgsoppgaver - Enzymer Hver oppgave har ett riktig svaralternativ Enzym 1 Et enzym ekstraheres fra Sulfolobus acidocaldarius (en bakterie som finnes i sure, varme kilder med temperaturer opp til 90

Detaljer

Biokjemiske reaksjonsruter. Glykolyse. Nedbrytning av glukose til cellulær energi

Biokjemiske reaksjonsruter. Glykolyse. Nedbrytning av glukose til cellulær energi Forelesning i glykolyse. Medisin stadium 1A, Geir Slupphaug, IKM Biokjemiske reaksjonsruter Kan virke svært forvirrende ved første øyekast. Slike oversikter er imidlertid ikke annet enn en form for kart,

Detaljer

EKSAMENSOPPGAVE I BI1001 CELLE- OG MOLEKYLÆRBIOLOGI

EKSAMENSOPPGAVE I BI1001 CELLE- OG MOLEKYLÆRBIOLOGI Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet Institutt for biologi EKSAMENSOPPGAVE I BI1001 CELLE- OG MOLEKYLÆRBIOLOGI Faglig kontakt under eksamen: Berit Johansen Tlf.: 91897000 Eksamensdato: 31. mai

Detaljer

EKSAMEN I EMNE TBT4102 BIOKJEMI I. 3. desember 2012 kl

EKSAMEN I EMNE TBT4102 BIOKJEMI I. 3. desember 2012 kl NORGES TEKNISK-NATURVITENSKAPELIGE UNIVERSITET INSTITUTT FOR BIOTEKNOLOGI Faglig kontakt under eksamen: Institutt for bioteknologi, Gløshaugen Kjell M. Vårum, tlf. 93022165 EKSAMEN I EMNE TBT4102 BIOKJEMI

Detaljer

3. Balansering av redoksreaksjoner (halvreaksjons metoden)

3. Balansering av redoksreaksjoner (halvreaksjons metoden) Kapittel 4 Oksidasjon og reduksjons reaksjoner (redoks reaksjoner) 1. Definisjon av oksidasjon og reduksjon 2. Oksidasjonstall og regler 3. Balansering av redoksreaksjoner (halvreaksjons metoden) Kapittel

Detaljer

NORGES TEKNISK-NATURVITENSKAPELIGE UNIVERSITET INSTITUTT FOR FYSIKK EKSAMEN I EMNE TFY4260 CELLEBIOLOGI OG CELLULÆR BIOFYSIKK

NORGES TEKNISK-NATURVITENSKAPELIGE UNIVERSITET INSTITUTT FOR FYSIKK EKSAMEN I EMNE TFY4260 CELLEBIOLOGI OG CELLULÆR BIOFYSIKK Side av 1 av5 NORGES TEKNISK-NATURVITENSKAPELIGE UNIVERSITET INSTITUTT FOR FYSIKK EKSAMEN I EMNE TFY4260 CELLEBIOLOGI OG CELLULÆR BIOFYSIKK Faglig kontakt under eksamen: Catharina Davies Tel 73593688 eller

Detaljer

Elektrokjemi: Studie av overføring av kjemisk energi til elektrisk energi og omvendt.

Elektrokjemi: Studie av overføring av kjemisk energi til elektrisk energi og omvendt. 1 Kapittel 10 Elektrokjemi Elektrokjemi: Studie av overføring av kjemisk energi til elektrisk energi og omvendt. 1. Repetisjon av viktige begreper: Reduksjon: Når et stoff tar opp elektron: Cu 2+ + 2e

Detaljer

Effekter av trening på fettsyre- og glukosemetabolisme i dyrkede humane myotuber

Effekter av trening på fettsyre- og glukosemetabolisme i dyrkede humane myotuber Effekter av trening på fettsyre- og glukosemetabolisme i dyrkede humane myotuber Jenny Lund Avdeling for farmasøytisk biovitenskap jenny.lund@farmasi.uio.no Bakgrunn/mål for prosjektet Trening har en viktig

Detaljer

Tor-H enning Iversen, Plantebiosenteret (PBS),Botanisk institutt,ntnu

Tor-H enning Iversen, Plantebiosenteret (PBS),Botanisk institutt,ntnu ForelesningeriBI212 -Cellebiologi OVERSIKT OVER EM NER SO M FORELESES VÅREN 2002 Tor-H enning Iversen, Plantebiosenteret (PBS),Botanisk institutt,ntnu e-mail:tor-henning.iversen@ chem bio.ntnu.no Tlf.73

Detaljer

Ernæringsterapi. Hva er oksidativt stress? Oksidativt stress og kroppens antioksidanter. Hva er en fri oksygenradikal (FOR) Frie Oksygen Radikaler

Ernæringsterapi. Hva er oksidativt stress? Oksidativt stress og kroppens antioksidanter. Hva er en fri oksygenradikal (FOR) Frie Oksygen Radikaler Oksidativt stress og kroppens Hva er oksidativt stress? Oksygen er en forutsetning for liv Benyttes av mitokondriene i energiomsetningen Oksygen er en kraftig reaktant som kan ødelegge cellens funksjon

Detaljer

8. Ulike typer korrosjonsvern. Kapittel 10 Elektrokjemi. 1. Repetisjon av noen viktige begreper. 2. Elektrolytiske celler

8. Ulike typer korrosjonsvern. Kapittel 10 Elektrokjemi. 1. Repetisjon av noen viktige begreper. 2. Elektrolytiske celler 1 Kapittel 10 Elektrokjemi 1. Repetisjon av noen viktige begreper 2. Elektrolytiske celler 3. Galvaniske celler (i) Cellepotensial (ii) Reduksjonspotensialet (halvreaksjonspotensial) (iii) Standardhydrogen

Detaljer

Ernæring. Ernæring = Næring + Fordøyelse + Forbrenning. 01.07.2012 www.mammasmatside.no 1

Ernæring. Ernæring = Næring + Fordøyelse + Forbrenning. 01.07.2012 www.mammasmatside.no 1 Ernæring Ernæring = Næring + Fordøyelse + Forbrenning 01.07.2012 www.mammasmatside.no 1 Hvorfor trenger vi mat? Vi trenger mat for at kroppen skal fungere som den skal. Det finnes forskjellige slags drivstoff

Detaljer

EKSAMEN I EMNE TBT4100 BIOKJEMI GRUNNKURS Tirsdag 14. desember 2006 Tid: kl. 09:00 14:00

EKSAMEN I EMNE TBT4100 BIOKJEMI GRUNNKURS Tirsdag 14. desember 2006 Tid: kl. 09:00 14:00 NORGES TEKNISK-NATURVITENSKAPELIGE UNIVERSITET INSTITUTT FOR BIOTEKNOLOGI 1 Faglig kontakt under ekasmen: Institutt for bioteknologi, Gløshaugen Førsteamanuensis Sergey B. Zotchev, tlf. 98679. EKSAMEN

Detaljer

Repetisjonsoppgaver samling 1 Cellen

Repetisjonsoppgaver samling 1 Cellen Repetisjonsoppgaver samling 1 Cellen 1) Tegn og forklar hvordan cellemembranen er oppbygd? 2) Hvordan er mitokondrier oppbygd og hvilke funksjoner har de? 3) Hva kan vesikler/blærer i cytoplasma inneholde?

Detaljer

Fosfolipaser, identifikasjon av intracellulære signaliseringsdomener og integrering av multiple signal

Fosfolipaser, identifikasjon av intracellulære signaliseringsdomener og integrering av multiple signal Fosfolipaser, identifikasjon av intracellulære signaliseringsdomener og integrering av multiple signal! Introduksjon! Intra/inter-cellulære lipid sek. budbringere! Fosfolipase A2! Fosfolipase C og D! Sfingomyelinase!

Detaljer

Transport av ioner og næringsstoffer over cellemembranen

Transport av ioner og næringsstoffer over cellemembranen Transport av ioner og næringsstoffer over cellemembranen Terje Espevik, IKM Innhold: Diffusjonshastighet av molekyler over et lipiddobbeltlag Ionekonsentrasjoner innenfor og utenfor en typisk celle Transportere

Detaljer

Glukoneogenese - kroppens egen syntese av glukose

Glukoneogenese - kroppens egen syntese av glukose Medisin, stadium A Geir Slupphaug, IKM Glukoneogenese - kroppens egen syntese av glukose Kilder til glukose ved ulike tidspunkt etter matinntak Glukoneogenese Glukoneogenese = dannelse av nytt sukker Mange

Detaljer

Velkommen til kjemikurs juni Programfag i studiespesialiserende utdanningsprogram på Vg3

Velkommen til kjemikurs juni Programfag i studiespesialiserende utdanningsprogram på Vg3 Velkommen til kjemikurs juni 2008 Programfag i studiespesialiserende utdanningsprogram på Vg3 Program for dagen Presentasjon av Kjemien stemmer for kjemi 2 ved Vivi Ringnes Forsøk for kjemi 2 med utradisjonelt

Detaljer

Opptak og transport av vann og næring. Jon Atle Repstad Produktsjef Felleskjøpet Agri

Opptak og transport av vann og næring. Jon Atle Repstad Produktsjef Felleskjøpet Agri Opptak og transport av vann og næring Jon Atle Repstad Produktsjef Felleskjøpet Agri Disposisjon Atomer Molekyler Kjemiske bindinger Opptak og transport av vann Opptak av næring Hydrogen og oksygen atom

Detaljer

Korrosjon. Øivind Husø

Korrosjon. Øivind Husø Korrosjon Øivind Husø 1 Introduksjon Korrosjon er ødeleggelse av materiale ved kjemisk eller elektrokjemisk angrep. Direkte kjemisk angrep kan forekomme på alle materialer, mens elektrokjemisk angrep bare

Detaljer

BIOS 1 Biologi

BIOS 1 Biologi BIS 1 Biologi..... 1.................... Figurer kapittel 5: Transport gjennom cellemembranen Figur s. 123 glyserol organisk molekyl fosfat glyserol 2 2 2 2 3 R P 2 2 2 2 3 2 2 2 2 3 2 2 2 2 3 2 2 2 2

Detaljer