Oppgaver Oppgavetype Vurdering Status 1 IDR101 høsten 2016 Flervalg Automatisk poengsum Levert. 2 oppgave 1 Skriveoppgave Manuell poengsum Levert
|
|
- Hildegunn Engebretsen
- 6 år siden
- Visninger:
Transkript
1 IDR101 1 Biologiske emner I Kandidat 4516 Oppgaver Oppgavetype Vurdering Status 1 IDR101 høsten 2016 Flervalg Automatisk poengsum Levert 2 oppgave 1 Skriveoppgave Manuell poengsum Levert 3 Oppgave 2 Skriveoppgave Manuell poengsum Levert 4 Oppgave 3 Skriveoppgave Manuell poengsum Levert 5 Oppgave 4 Skriveoppgave Manuell poengsum Levert 6 Oppgave 5 Skriveoppgave Manuell poengsum Levert 7 Oppgave 6 Skriveoppgave Manuell poengsum Levert IDR101 1 Biologiske emner I Emnekode IDR101 Vurderingsform IDR101 Starttidspunkt: :00 Sluttidspunkt: :00 Sensurfrist PDF opprettet :27 Opprettet av Emma Hansen Antall sider 13 Oppgaver inkludert Ja Skriv ut automatisk rettede Ja 1
2 Seksjon 1 1 OPPGAVE IDR101 høsten 2016 Emnekode: Idr 101 Emnenavn: biologiske emner 1 Dato: 09 desember Varighet: 3 timer Tillatte hjelpemidler: Ingen Merknader: alle oppgaver vektes likt Det forekommer av og til spørsmål om bruk av eksamensbesvarelser til undervisnings- og læringsformål. Universitetet trenger kandidatens tillatelse til at besvarelsen kan benyttes til dette. Besvarelsen vil være anonym. Tillater du at din eksamensbesvarelse blir brukt til slikt formål? Ja Nei IDR101 1 Biologiske emner I Page 2 av 13
3 2 OPPGAVE oppgave 1 Redegjør for figuren Skriv ditt svar her... BESVARELSE Når vi beveger oss og er i aktivitet skjer det en endring i energistoffskiftet. Energistoffskiftet vil si den mengden energi vi bruker i aktivitet versus i hvile. På figuren ser vi en oversikt over O2-opptakk per liter (yaksen) og tid i min (x-aksen). Figuren viser en treningsperiode med moderat intensitet som varer i 10 minutter, og som går fra å ha et "hvile-oksygenopptak", til en "O2-mangel" (i begynnelsesperioden), deretter en stasjonærperiode ("steady-state") og til slutt en restitusjonsfase. I begynnelsesfasen går kroppen fra et O2-opptak i hvile og oppnår O2-mangel de første minuttene av aktiviteten. Dette kan vi se ved det røde skraverte feltet på figuren. Vi ser at O2-behovet i de arbeidende muskler er større enn det kroppen klarer å ta opp, altså klarer ikke kroppen pumpe ut nok oksygenrikt blod til de arbeidende muskler raskt nok. Dette kaller vi for O2-mangel, nemlig fordi at O2-kravet er større enn det vi klarer å gi til musklene. Vi vet ikke akkurat hvor mye oksygen fra oksygenlagrene vi bruker til å hjelpe til i begynnelsesperioden, men i musklene er det noe oksygen bundet opp til stoffet myoglobin, og i det venøse blodet er det bundet oksygen til hemoglobin (ca 15-16%), og noe av dette brukes altså her for å hjelpe til med det aerobe arbeidet. I stasjonærperioden vil O2-kravet være svarende til VO2-opptaket vårt, dvs at oksygenopptaket og nivået vi trener på vil være i balanse/likevekt. Her vil vi altså kunne være en god stund basert på O2-opptak. Vi kaller denne perioden også for "steady-state" perioden, fordi kroppen klarer å ta opp nok oksygenrikt blod og sende til de arbeinde muskler som krever oksygen. Etter ti minutters arbeide, går vi her inn i restitusjonsfasen. I denne fasen bruker kroppen den såkalte O2- gjelden (vi kaller det O2-gjeld fordi her er det et overskudd på O2 i forhold til kravene fra de arbeidende IDR101 1 Biologiske emner I Page 3 av 13
4 muskler - vist ved det grønne skraverte området), til å fylle opp igjen O2-lagrene i kroppen (altså i myoglobinet og hemoglobinet), i tillegg til å restituere kroppen ytterligere og roe ned etter arbeidet. Her inngår også f.eks. resyntese av melkesyre i glykolysen dersom vi har overskudd av melkesyre etter arbeidet, og det vil også være et O2-overskudd pga hormoner som f.eks. adrenalin som kroppen har pumpet ut mye av på kort tid og det bruker denne fasen for å gå tilbake til hvile. Denne fasen tar gjerne et par minutter, i denne figuren viser det rundt 5 minutter, altså en tredel av tiden selve arbeidet tok. IDR101 1 Biologiske emner I Page 4 av 13
5 3 OPPGAVE Oppgave 2 Gi en oversikt over elektrontransportkjeden Skriv ditt svar her... BESVARELSE SE TEGNING AV GLYKOLYSEN - KREBS SYKLUS - ELEKTRONTRANSPORTKJEDEN PÅ EGET ARK. Alt dette skjer i mitokondrien: Elektrontransportkjeden starter på en måte allerede i glykolysen. Glykolysen er spalting av glukose, hvor vi har to ATP-molekyler som "hjelper til" som energi, og det skapes Fosfat (på tegning kalt Pi), som når ut til NAD og NADH (som er NAD og NAD + et Hydrogen-molekyl). Dette skaper en karbonkjede med to bindinger (tre karbon-molekyl), og utifra den kan vi lese at vi får 2 ATP og 2 H- molekyl. Denne karbon-kjeden tar vi videre hvor vi da får inn O2 og CO2 på ene siden, og NAD og NADH på andre siden. Dette strippes og gjøres om til en karbonkjede på to karbonmolekyl og stoffet Acetylcolin (på tegning "Acoa") --> Dette er det samme som pyruvat/pyrodruesyre. (Vet det er et par små detalj-feil her, men regner med dere ser det store bildet om hvor jeg vil hen). Neste som skjer er at pyruvat går videre inn i krebs syklus, som er en syklus der hensikten er å strippe næringsstoffene for hydrogen. Som vist på tegningen starter vi med fem karbonmolekyler i en kjede, som gjentas flere ganger i en sirkel (derav syklus - den går rundt og rundt). Dette er en del av den aerobe energiomsetningen, fordi det krever Oksygen (O2) for å fungere. Vi ser her at vi får et NAD og et NADH på de to første kjedene, deretter blir ADP + P til ATP og karbonkjedene fortsetter å strippe næringsstoffene for hydrogen ved at vi får FAD og FADH og til slutt NAD og NADH. I løpet av denne kjeden har vi fått veldig mange hydrogenmolekyler, og det er her vi går videre til elektrontransportkjeden. Elektrontransportkjeden er en kjede som ligger mellom inner- og yttermembranen. Når det kommer hydrogenmolekyler fra Kreb s syklus, kommer de sammen med 2 elektroner hver. De to elektronene (som er negativt ladet) blir raskt hentet inn fra mellom inner- og yttermembranen, og plassert i små "taxier" som kjører de bortover membranen, slik at de er klare for å gå ut igjen når hydrogenet også skal ut. Hydrogenet går gjennom membranen til yttermembranen, men når det blir for mange hydrogenmolekyler plassert sammen her skapes det et slikt trykk som gjør at det oppstår en ATP-syntase. En ATP-syntase "skyter" Hydrogenmolekylene en etter en ned i matrix gjennom membranen, og sammen med hydrogenet slippes også et elektron fra elektrontransportkjeden "fri". Her nede i matrix får hydrogenet tilgang på O2 (som vi får i oss gjennom inspirasjon), og når 2 Hydrogenmolekyler møter på et Oksygenmolekyl skaper de sammen H2O. I matrix kommer det av og til også ADP + P molekyler forbi (spaltet ATP), som da sammen med H2O IDR101 1 Biologiske emner I Page 5 av 13
6 kan skape ny energi/atp, og det er dette som gjør at vi kan gjennomføre et muskelarbeid. Det er viktig å presisere at ADP + P bare kommer forbi av og til, så det er ikke alle hydrogenmolekylene som blir til H2O og dermed ATP. H2O-molekylet er også viktig for at Kreb s syklus skal gå rundt. Elektrontransportkjeden går kontinuerlig og fortsetter så lenge det er hydrogenoverflødighet i yttermembranen. Dette er vist tydelig på tegningene på eget ark. IDR101 1 Biologiske emner I Page 6 av 13
7 4 OPPGAVE Oppgave 3 Forklar følgende uttrykk: a) Kryssbro (tverrbro) b) Aksjonspotensiale c) Sprangvis ledning d) Hvilemembranpotensialet Erstatt denne teksten med din oppgavetekst... Skriv ditt svar her... BESVARELSE a) (se tegning av sarkomer på eget ark) Kryssbro (tverrbro) = Dette er en syklus som foregår i sarkomeren (som ligger i myofibrillen i muskelfiberen i muskelbunten i muskelen). Den foregår ved at det Sarcoplasmatiske reticulum (SR) blir permeabel (gjennomtrengelig) for Kalsium (Ca++). Når SR blir gjennomtrengelig for Ca++ (det ligger masse Ca++ i SR fra før, men det blir nå sendt ut av SR), strømmer det ut av SR og over i Sarcoplasmaen. I sarcoplasmaen finner vi sarcomeren, der vi har myosinet og aktinet mot hverandre bundet sammen i en kjede av Z-bånd, A-bånd, I-bånd, H-sone og M-linje. Når Ca++ treffer troponinet som ligger i aktinkjeden, gjør det at tropomyosinet (som også ligger på aktinkjeden) endrer form, og blokkeringen som har ligget mellom myosinhodet og aktinmolekylet går nå vekk. Dette fører til at Myosinhodet kan gripe tak i aktinmolekylet, og dra det med seg mot midten av sarcomeren, slik at det skapes en kontraksjon (sammentrekning) i den aktuelle muskelen. Måten aktinet blir bundet til myosinet på (i kryss) gjør at vi kaller dette for kryssbrosyklusen. b) (se tegning på eget ark av figur) Aksjonspotensiale (AP) = hyppige og veldig raske (vi snakker millisekunds) potensialvariasjoner i hvilemembranpotensialet. Når den elektromagnetiske gradienten sender ut et AP vil dette påvirke signaloverføringen fra nerveceller (sensoriske celler) til andre nerveceller, og fra nerveceller til muskelceller. Det som skjer er at spenningsstyrte Na+ kanaler i cellemembranen åpnes av spenningen som kommer fra disse elektromagnetiske "bølgene", og gjør at Na+ (Natrium) strømmer inn i cellen (fordi dette i utg.punktet finnes mest av i den ekstracellulære væsken, altså på utsiden av cellemembranen). Dette setter i gang Natrium-kalium-pumpen, som er en aktiv transportmetode for Natrium og kalium gjennom cellemembranen. At Na+ strømmer inn i cellen fører til en åpning av K+-kanalene, som deretter strømmer ut av cellen (fordi dette i utg.punktet finnes mest av i den intracellulære væsken, altså på innsiden av cellemembranen). Kalium er noe treigere enn Na+, og derfor rekker Na+ å strømme inn i cella før K+ rekker å strømme ut. Det har nå skjedd en depolarisering i cella, og membranpotensialet begynner å strekke seg mot terskelverdien. Terskelverdien er på ca -55mV, og når denne nås, vil membranpotensialet stige rett til værs (til ca +30mV), før det går veldig kjapt ned igjen og når en verdi på under IDR101 1 Biologiske emner I Page 7 av 13
8 hvilemembranpotensialet (ca -90mV), og det har nå oppstått en hyperpolarisering. Grunnen til at dette oppstår er fordi K+-pumpen ikke rekker å reagere raskt nok, så den fortsetter å lekke ut Kalium en stund etter at det har gått forbi hvilemembranpotensialet. Deretter vil cella nå være i en refraktærperiode (også kalt restitusjonsperiode), hvor den først er absolutt refraktær (m.a.o Na+-kanalene som ble åpnet under første AP blir nå inaktive og ikke bare lukket), og det kan dermed ikke oppstå et nytt AP med en gang. Deretter kaller vi perioden for relativ refraktær, hvor et nytt AP kan oppstå, men irritamentet som skaper aksjonspotensialet må være større enn første gang for at det skal nå terskelverdien, fordi terskelverdien nå er høyere enn første gang. Etter hvert vil denne perioden gå over, og vi er tilbake til start og et nytt aksjonspotensiale kan settes i gang. c) Sprangvis ledning = ledning av et aksjonspotensiale. Når et aksjonspotensiale sender ut elektromagnetiske signaler, vil naboområdene til der AP rammer, også bli depolarisert. Dette vil si at det fortsetter å depolarisere "naboen til naboen" osv, helt til AP når en synapse (synapse= overføringen mellom to nerveceller/en nervecelle og en muskelcelle). Dette går veldig raskt. d) Hvilemembranpotensialet = Alltid -70mV. Hvilemembranpotensialet er de potensialvariasjonene i hvile, med andre ord dersom vi ikke er i et fysisk arbeid. Inni cella er det i utg.punktet negativ ladning, derfor ligger hvilemembranet på -70mV, og når det da strømmer positivt ladede molekyler inn i cella ved et AP (forklart i oppg b), blir cella depolarisert, og først da går hvilemembranpotensialet opp - men også raskt tilbake igjen. IDR101 1 Biologiske emner I Page 8 av 13
9 5 OPPGAVE Oppgave 4 Redegjør for eksitasjon-kontraksjons koblingen Skriv ditt svar her... BESVARELSE (SE TEGNING PÅ EGET ARK) Eksitasjons-kontraksjonskoblingen går i utgangspunktet mye ut på det samme som kryss-brosyklusen, eller det er det som skjer "før" kontraksjonen i en muskel faktisk skjer. Det begynner med en synapse mellom en nervecelle og en muskelcelle: Når et aksjonspotensiale når enden på nervecella (presynaptisk membran), vil dette føre til en åpning av spenningsstyrte Ca++-kanaler, slik at membranen blir permeabel for Ca++. Dermed trenger Ca++ inn i cella, og her vil det settes i vesikler (små sekker), som transporteres ut til membranen, hvor det møter på stoffet transmittorsubstans. Når Ca++ i vesiklene møter på dette stoffet, gjør det at vesiklene festes fast i membranen og tømmer ut innholdet av transmittorsubstans ut i synapse-kløften/synapse-spalten. (Transmittorstoffet kan enten virke hemmende eller fremmende på synapsen, og dette kalles henholdsvis Inhibitorisk postsynaptisk synapse (IPSP) eller Ekshibitorisk postsynaptisk synapse (EPSP). En celle vil alltid ha det samme transmittorstoffet, så det vil alltid få samme utfall. Hvis vi får en IPSP betyr det at vi får en hyperpolarisering av cella, fordi dette åpner opp for K+-kanaler og Cl-kanaler, mens en EPSP betyr det motsatte, altså en depolarisering av cella fordi transitterstoffet åpner Na+-kanaler som går inn til cella. For en muskelcelle vil vi alltid oppnå sistnevnte resultat). Når Na+-kanalene dermed åpnes (pga av at transmittersubstansen åpner dem), vil Na+ trenge gjennom cellemembranen til muskelcella, og cella depolariseres. Transmittersubstansen forsvinner enten ved at det går tilbake i cella eller at enzymer kommer og "spiser det opp" På tegningen kan vi se at cella er negativt ladet fra før, og derfor vil vi få en depolarisering - fordi mange positive Natriummolekyler strømmer gjennom. Dette vil føre til en ledning av AP bortover muskelfibrene, som etterhvert lager seg et rørsystem for å nå ut alle steder, og dette kaller vi for T-tubuli, eller T-rør. Det er her, når AP har nådd ut i T-rørene at vi møter på det Sarcoplasmatiske Reticulum (inkludert i oppg 3a), som pga AP blir permeabel for Ca++, og Ca++ strømmer ut i Sarcoplasmaen - og kryssbrosyklusen kan starte (forklart i oppg 3a). IDR101 1 Biologiske emner I Page 9 av 13
10 6 OPPGAVE Oppgave 5 1. Du skal veilede en gruppe unge utholdehetsutøvere som trenger kostholdsoptimalisering. Fokuset ditt i den første veiledningssamtalen er karbohydrater. Forklar a) hvorfor karbohydrater er viktig for en som trener mye, b) Hva som menes med glykogenlager og c) Oppgi varierte kilder til karbohydrater (hva utøverne bør spise). Skriv ditt svar her... BESVARELSE a) Karbohydrater er viktig for den som trener mye (og spesielt i utholdenhetsidretter), fordi karbhoydrater er den største kilden til forbrenningen av energi som skjer i kroppen vår. Når vi spiser mat med karbohydrater spaltes maten av enzymet amylase i spyttet i munnen, og sendes dermed videre ned gjennom spiserøret og ned i magesekken. Fra magesekken går det videre inn i tynntarmen, deretter tykktarmen og til slutt ut gjennom endetarmen. Karbohydratene (f.eks. glukose) tas opp og spaltes i tarmene, og tas deretter videre til glykogenlagrene. Det viktigste og største glykogenlageret er i leveren, men vi lagrer også glykogen andre steder. Ift andre næringsstoffer (her har vi både næringsstoffer som gir energi - fett, karbohydrater og proteiner, og næringsstoffer som ikke gir energi - mineraler, vitaminer og vann) som gir energi, altså protein og fett, er det fett, sammen med karbohydrater som er viktigst for forbrenningen vår. Proteiner brukes (bl.a) som et byggemateriale for kroppens skjelettmuskulatur. Når det gjelder fett bruker vi ikke dette i forbrenningen vår før etter en viss tid med f.eks. moderat intensitet, det vil si at det altså er karbohydratene som spiller størst rolle innen trening. For å ha nok energi når man trener, er det veldig viktig å innta nok karbohydrater både før og etter trening. Det sies veldig mye forskjellig om hva man burde spise før og etter, men som en generell regel bør man få i seg treige karboydrater et par timer før trening (f.eks. to-tre grove brødskiver med pålegg), og rett etter trening vil man få i seg raske karbohydrater (f.eks. sjokolademelk, smoothie, frukt evt. en energibar). Hvis treningen varer lenge nok (over 60min) er det også viktig å få i seg nok salter og elektrolytter i.l.a. treningen, fordi vi mister dette gjennom svette når vi trener. Da kan f.eks. en ernergidrikk med dette inkludert være tingen. Men det er viktig å huske på at dette ikke skal være en erstatning for måltid verken før eller etter, men en ekstra tilførsel av kh, salter og elektrolytter. Dersom man ikke rekker å spise før rett før treningen, bør man få i seg rask energi (som f.eks. en banan, en bar osv.), fordi man da ønsker å fylle raskt opp glykogen-lagrene slik at kroppen har et sted å ta energi fra. Her er det veldig individuelt hva som funker for hver enkelt, noen opplever å få hold/sting raskt hvis de spiser rett før trening, mens andre må spise rett før for å holde ut treningsøkten. Karbohydrater er dermed også en viktig del av restitusjonsfasen, på lik linje som søvn og nok hvile. IDR101 1 Biologiske emner I Page 10 av 13
11 b) Glykogenlager = Lager av glukose (spaltede karbohydrater) i kroppen, som lagres slik at vi kan benytte det som forbrenning av energi når vi trenger det. Det viktigste glykogenlageret er i leveren, men vi lagrer også noe glykogen andre steder. Glykogenlagrene er viktig for lengre tids arbeid, for at vi skal ha nok energi til å holde ut. Et forsøk gjort med to personer, hvorav en av dem spist en fett-diett i et par dager før øvelsen, mens den andre spiste en karbohydrat-diett i forkant - resulterte i at den som spiste fett-dietten holdt ut i rundt 1,5t, mens den som gikk på karbohydrat-dietten holdt ut nærmere 4 timer. Dette er fordi kroppen er flinkere til å lagre karbohydrater enn fett, og henter først fra disse under et arbeid. Det er først etter f.eks. man har løpt på moderat intensitet i ca 90 minutter, at kroppen begynner å hente energi fra fettlagrene istedetfor glykogenlagrene. c) Varierte kilder til karbohydrater er: pasta, ris, poteter, brød, grønnsaker, frukt, youghurt og korn. Det er viktig å få i seg nok karbohydrater, gjerne rundt 50% av et måltid bør komme fra karbohydrater. Når det gjelder kildene, finnes det flere typer karbohydrater - vi har monosakkarider, disakkarider og polysakkarider - som alle har forskjellige nyttevirkninger. Monosakkarider er enkle karbohydrater (som f.eks. sukker/glukose), mens disakkarider er f.eks. fruktose og polysakkarider kan være stivelse. Her kan vi skille mellom raske karbohydrater (mono- og disakkarider) og treige karbohydrater (polysakkarider), og som jeg skrev i oppg. a) er det viktig å få i seg nok karbohydrater i.l.a. en dag, men før og etter trening er det spesielt viktig. Og da før trening bør man (et par timer før) få i seg treige karbohydrater (fordi de ligger lengre i kroppen, og energien brukes ikke like fort opp), mens det rett etter trening er viktig å få i seg raske karbohydrater som raskt fyller opp igjen glykogenlagrene og gjør kroppen klar for restitusjon. IDR101 1 Biologiske emner I Page 11 av 13
12 7 OPPGAVE Oppgave 6 a) Definer begrepene «fysisk aktivitet», «fysisk form» og «helse», b) Gjør kort rede for Helsedirektoratets anbefalinger for fysisk aktivitet for voksne. Erstatt denne teksten med din oppgavetekst... Erstatt denne teksten med din oppgavetekst... Skriv ditt svar her... BESVARELSE Fysisk aktivitet: All fysisk aktivivitet man gjør i løpet av en dag, om det så er husarbeid, transport (gå/sykle) til og fra skole eller jobb, bare det å gå opp og ned trappa hjemme i huset osv. Absolutt all bevegelse utført av kroppen. Fysisk form: Er et sett av egenskaper man tilegner/erverver seg gjennom fysisk aktivitet. Kan komme av fysisk aktivitet, men trenger ikke nødvendigvis gjøre det. Helse: En tilstand der man føler seg bra både fysisk, psykisk og sosialt. Fysisk kan dette bety fravær av sykdom, ingen fysiske skader osv. Psykisk betyr det et godt selvbilde, mental balanse og ingen psykiske problemer sådan. Sosialt kan det bety et trygt og godt nettverk, nær og god relasjon familie og venner osv. For å ha en "god helse" er det viktig å oppfylle kravene ikke bare på det fysiske plan, men også psykisk og sosialt. b) Helsedirektoratet mener at voksne bør ha MINST 150min fysisk aktivitet per uke, tilsvarende 30min per dag. Grunnen til at man minst bør være i fysisk aktivitet 150min per uke, er for å forebygge forskjellige skader og sykdommer som kan oppstå ved for høy inaktivitet (for mye stillesitting, ingen eller lite fysisk aktivitet og kanskje også dårlig kosthold i forbindelse med dette). For mye inaktivitet kan føre til f.eks. diabetes, div. krefttyper, hjerte-og karsykdommer, fedme osv. Minimumsgrensen for fysisk aktivitet skal dermed være med på å forebygge nettopp dette. Det trenger ikke være veldig harde treningsøkter eller høy intensitet, men hvertfall slik at pulsen kommer seg over hvilepuls. Dette kan f.eks. være gåturer, joggeturer, det kan være en real runde med vaskekosten eller annet tyngre husarbeid, og trenger ikke være vanskelig å legge inn i daglige rutiner. Gode tips er f.eks. å sykle/gå til skole eller jobb for å øke hverdagsaktiviteten eller det kan være å gjøre litt styrkeøvelser mens man ser på tv (f.eks. 5 situps hver gang noen ler) osv. I bunn og grunn handler disse anbefalingene om å øke hverdagsaktiviteten slik at man unngår for høy inaktivitet, og 30 minutter med moderat intensitet klarer så og si alle å presse inn i en hektisk hverdag. IDR101 1 Biologiske emner I Page 12 av 13
13 Seksjon 2 IDR101 1 Biologiske emner I Page 13 av 13
Oppgaver Oppgavetype Vurdering Status 1 IDR101 høsten 2016 Flervalg Automatisk poengsum Levert. 2 oppgave 1 Skriveoppgave Manuell poengsum Levert
IDR101 1 Biologiske emner I Kandidat 4536 Oppgaver Oppgavetype Vurdering Status 1 IDR101 høsten 2016 Flervalg Automatisk poengsum Levert 2 oppgave 1 Skriveoppgave Manuell poengsum Levert 3 Oppgave 2 Skriveoppgave
DetaljerNHB101 1 Natur, helse og bevegelse
Oppgaver Oppgavetype Vurdering 1 NHB101 03/06-2016 - generell informasjon Flervalg Automatisk poengsum 2 NHB101 03/06-16 - Del A oppgave 1 Skriveoppgave Manuell poengsum 3 NHB 03/06-16 - Del A oppgave
DetaljerNHB100 1 Natur, helse og bevegelse
Oppgaver Oppgavetype Vurdering 1 NHB100 20.05.16 - generell informasjon Flervalg Automatisk poengsum 2 Ny oppgave Skriveoppgave Manuell poengsum 3 Ny oppgave Skriveoppgave Manuell poengsum 4 Ny oppgave
DetaljerKapittel 2: Næringsstoffene
Kapittel 2: Næringsstoffene Tid: 2 skoletimer Oppgave 1 Flervalgsoppgaver a) Hvilke hovedgrupper næringsstoffer gir oss energi? Vann Mineraler Karbohydrater Proteiner Vitaminer Fett b) Hvilket organisk
DetaljerSamarbeidsprosjektet treningskontakt
Samarbeidsprosjektet treningskontakt - en videreutvikling av støttekontaktordningen Utholdenhetstrening Lisa Marie Jacobsen Fysioterapeut Mål for undervisningen Få et innblikk i hva utholdenhetstrening
DetaljerIdrett og energiomsetning
1 Medisin stadium IA, Tonje S. Steigedal 2 ATP er den eneste forbindelsen som kan drive kontraksjon av musklene. ATPnivået i muskelcellene er imidlertid begrenset, og må etterfylles kontinuerlig. Ved ulike
DetaljerOppgave 10 V2008 Hvilket av følgende mineraler er en viktig byggestein i kroppens beinbygning?
Hovedområde: Ernæring og helse Eksamensoppgaver fra skriftlig eksamen Naturfag (NAT1002). Oppgave 10 V2008 Hvilket av følgende mineraler er en viktig byggestein i kroppens beinbygning? A) natrium B) kalsium
DetaljerIDR129 1 Personlig trener / Treningsveileder 1
KANDIDAT 6756 PRØVE IDR129 1 Personlig trener / Treningsveileder 1 Emnekode IDR129 Vurderingsform Skriftlig eksamen Starttid 04.10.2017 09:00 Sluttid 04.10.2017 11:00 Sensurfrist -- PDF opprettet 13.09.2018
DetaljerFlervalgsoppgaver: celleånding
Flervalgsoppgaver - celleånding Hver oppgave har ett riktig svaralternativ. Celleånding 1 Nettoutbyttet av glykolysen er pyruvat, 2 ATP og 2 NADH + H + B) 2 pyruvat, 6 ATP og 2 NADH + H + C) 4 pyruvat,
DetaljerIDR108 1 Treningslære og fysiologi
IDR108 1 Treningslære og fysiologi Oppgaver Oppgavetype Vurdering 1 Oppgave 1 Skriveoppgave Manuell poengsum 2 Oppgave 2 Skriveoppgave Manuell poengsum 3 Oppgave 3 Skriveoppgave Manuell poengsum 4 Oppgave
DetaljerTransport av ioner og næringsstoffer over cellemembranen
Transport av ioner og næringsstoffer over cellemembranen Terje Espevik, IKM Innhold: Diffusjonshastighet av molekyler over et lipiddobbeltlag Ionekonsentrasjoner innenfor og utenfor en typisk celle Transportere
DetaljerBIOS 2 Biologi
BIOS 2 Biologi 2 Figurer kapittel 4: elleåndingen Figur s 107 8 essensielle aminosyrer Tryptofan Metionin Maischips Valin Treonin Fenylalanin Leucin Isoleucin Lysin Bønnedipp Mais og bønner inneholder
DetaljerSamarbeidsprosjektet treningskontakt
Samarbeidsprosjektet treningskontakt - en videreutvikling av støttekontaktordningen Utholdenhetstrening Lisa Marie Jacobsen Fysioterapeut Mål for undervisningen Få et innblikk i hva utholdenhetstrening
DetaljerSpis smart! Kostholdsforedrag for unge idrettsutøvere
! Kostholdsforedrag for unge idrettsutøvere Samarbeidsprosjektet Sunn Jenteidrett 31.03.2014 2 SPIS SMART handler om Kostholdets betydning i idrett Hvordan du kan prestere bedre ved å optimalisere kosten
DetaljerMat gir kroppen næringsstoffer Næringsstoffene gir kroppen energi Energi gir kroppen drivstoff Trening er muskelarbeid som øker behovet for drivstoff
Idrettsernæring Mat gir kroppen næringsstoffer Næringsstoffene gir kroppen energi Energi gir kroppen drivstoff Trening er muskelarbeid som øker behovet for drivstoff Trening øker behovet for mat og næringsstoffer
DetaljerLitt grunnleggende cellebiologi Vevene Blodet
Innhold KAPITTEL 1 Litt grunnleggende cellebiologi...................................... 13 Cellemembranen er en livsviktig grense mellom cellen og dens omgivelser.. 13 Transport gjennom cellemembranen
DetaljerIdrett og ernæring. Karoline Kristensen, Anja Garmann og Fredrik Theodor Fonn Bachelor i Idrett, ernæring og helse
Idrett og ernæring Karoline Kristensen, Anja Garmann og Fredrik Theodor Fonn Bachelor i Idrett, ernæring og helse Karbohydrater Viktigste energikilde ved moderat/høy intensitet. Bør fylles opp ved trening
DetaljerHI-124 1 Kriminalitet og konflikthåndtering i Norge ca. 1500-1700
HI-124 1 Kriminalitet og konflikthåndtering i Norge ca. 1500-1700 Oppgaver Oppgavetype Vurdering 1 HI-124 15/12-2015 Flervalg Automatisk poengsum 2 HI-124, spørsmål 1 Skriveoppgave Manuell poengsum 3 HI-124,
DetaljerErnæringsavdelingen Olympiatoppen 1
Hva skaper en god utøver? Kosthold og prestasjon Marianne Udnæseth Klinisk ernæringsfysiolog Precamp EYOF 19.01.2011 Talent Trening Kosthold Restitusjon M0tivasjon Fravær av sykdom og skader Utstyr Olympiatoppen
DetaljerSpis smart! Kosthold for unge idrettsutøvere O-landsleir 10.8.2015. Marianne Strand-Udnæseth marianne@sunnjenteidrett.no
! Kosthold for unge idrettsutøvere O-landsleir 10.8.2015 Marianne Strand-Udnæseth marianne@sunnjenteidrett.no Hva som er SMART å spise for en ung idrettsutøvere Hvordan du kan få mer overskudd, gode treningsopplevelser
DetaljerSpis smart, prester bedre. Vind IL 2016 Pernilla Egedius
Spis smart, prester bedre Vind IL 2016 Pernilla Egedius Hva du spiser betyr noe Mer overskudd og bedre humør Bedre konsentrasjonsevne Reduserer risikoen for overvekt,diabetes 2, Får en sterk og frisk kropp
DetaljerEffektene av å bli mer fysisk aktiv
Effektene av å bli mer fysisk aktiv Fysisk aktivitet har svært mange helsefremmende effekter. Det kan føre til at funksjonene i kroppen blir bedre, som for eksempel styrke og kondisjon. Generelt sett vil
DetaljerFigurer og tabeller kapittel 10 Fordøyelsen
Side 203 Spyttkjertler Spiserøret Magesekken Leveren Galleblæra Bukspyttkjertelen Tolvfingertarmen Tynntarmen Tykktarmen Endetarmen Oversikt over fordøyelseskanalen med kjertler. Galleblæra er ingen kjertel,
DetaljerTransport av ioner og næringsstoffer over cellemembraner. Læringsmål IA: Beskrive ulike mekanismer for transport over membraner
Transport av ioner og næringsstoffer over cellemembraner Læringsmål IA: 2.1.2.6 Beskrive ulike mekanismer for transport over membraner Transport Passiv Aktiv Diffusjon Fasilitert diffusjon Ionekanaler
DetaljerIDR110 1 Trenings- og aktivitetslære
IDR110 1 Trenings- og aktivitetslære Oppgaver Oppgavetype Vurdering 1 Forside IDR110 Flervalg Automatisk poengsum 2 Oppgave 1: Volleyball Skriveoppgave Manuell poengsum 3 Oppgave 2: Dans Skriveoppgave
DetaljerSpis smart! Kostholdforedrag Nittedal 27.01.2014 Kristin Brinchmann Lundestad
! Kostholdforedrag Nittedal 27.01.2014 Kristin Brinchmann Lundestad Samarbeidsprosjektet Sunn Jenteidrett 03.02.2014 2 SPIS SMART handler om Kostholdets betydning i idrett Hvordan du kan prestere bedre
DetaljerIDR130 1 Personlig trener / Treningsveileder 2
KANDIDAT 8352 PRØVE IDR130 1 Personlig trener / Treningsveileder 2 Emnekode IDR130 Vurderingsform Skriftlig eksamen Starttid 15.11.2017 09:00 Sluttid 15.11.2017 11:00 Sensurfrist 06.12.2017 01:00 PDF opprettet
DetaljerHva er utholdenhetstrening? Utholdenhetstrening blir ofte omtalt som kondisjon eller kardio, men betyr i praksis det samme. Utholdenhetstrening kan
Hva er utholdenhetstrening? Utholdenhetstrening blir ofte omtalt som kondisjon eller kardio, men betyr i praksis det samme. Utholdenhetstrening kan bli definert som relativt hardt arbeid med store muskelgrupper
DetaljerSpis smart! Else-Marthe Sørlie Lybekk Prosjektleder Sunn Jenteidrett
! Else-Marthe Sørlie Lybekk Prosjektleder Sunn Jenteidrett Vi skal skape en sunnere idrett! 14.10.2011 2 Blir du forvirret? 3 Unge utøvere blir også forvirret.. Jeg lurer på noen spørsmål om kosthold.
DetaljerNO Innføring i norsk som andrespråk og kulturkunnskap
NO-141 1 Innføring i norsk som andrespråk og kulturkunnskap Oppgaver Oppgavetype Vurdering 1 NO-141 02/12-2015 Flervalg Automatisk poengsum 2 NO-141, H15, oppgave 1 Skriveoppgave Manuell poengsum 3 NO-141,
DetaljerSpis smart! Prestasjonsernæring for unge idrettsutøvere. Kristin Brinchmann Lundestad Fagansvarlig ernæring Olympiatoppen Nord
Spis smart! Prestasjonsernæring for unge idrettsutøvere Kristin Brinchmann Lundestad Fagansvarlig ernæring Olympiatoppen Nord 3 03.11.2015 SPIS SMART handler om Kostholdets betydning i idrett Hvordan du
DetaljerSY Grunnleggende sykepleie
SY-110 1 Grunnleggende sykepleie Oppgaver Oppgavetype Vurdering 1 Forside SY-110 24. mai 2016 Flervalg Automatisk poengsum 2 Oppgave 1 Skriveoppgave Manuell poengsum 3 Oppgave 2 Skriveoppgave Manuell poengsum
DetaljerSV Samfunnsvitenskapelige emner
SV-125 1 Samfunnsvitenskapelige emner Oppgaver Oppgavetype Vurdering 1 SV-125 04/12-2015 Flervalg Automatisk poengsum 2 SV-125, oppgave 1 Skriveoppgave Manuell poengsum 3 SV-125, oppgave 2 Skriveoppgave
DetaljerERNÆRING HIL FOTBALL. HIL Fotball - Ernæring
ERNÆRING HIL FOTBALL HVORFOR SPISE? Tilføre kroppen energi Tilføre kroppen nødvendige stoffer (mineraler, vitaminer, salter) ENERGI I KROPPEN Energi transporteres som druesukker i blodet (blodsukker) Energi
DetaljerIdrett & kosthold Hva kreves av en toppidrettsutøver? Stavanger Tennisklubb 14. april
Idrett & kosthold Hva kreves av en toppidrettsutøver? Stavanger Tennisklubb 14. april Optimal ernæring for idrettsutøvere Inneholder tilstrekkelig med næringsstoff for opprettholdelse, vedlikehold og vekst
DetaljerHelsefremmende arbeid
Figurer kapittel 11 : Fordøyelsen Figur side 222 Spyttkjertler Spiserøret Magesekken Leveren Galleblæra Bukspyttkjertelen Tolvfingertarmen Tynntarmen Tykktarmen Endetarmen Oversikt over fordøyelseskanalen
DetaljerArbeidsøkonomi: Arbeidsøkonomi er et mål på hvor mye energi en utøver forbruker på en gitt intensitet eller tilbakelagt distanse (teknikk)
PRESTASJONSUTVIKLING BEGREPSAVKLARING Aerob kapasitet: Aerob kapasitet representerer den totale aerobe energiomsetningen (oksygenopptaket) under en aktivitet og i løpet av en definert tidsperiode (VO 2
Detaljeregentrening 8-9. januar 2011 Tilføre kroppen nødvendige stoffer (mineraler, vitaminer, salter)
Mat, drikke og egentrening g Treningssamling Flatås Fotball 8-9. januar 2011 Olav Bolland 1 Hvorfor spise? Tilføre kroppen energi Tilføre kroppen nødvendige stoffer (mineraler, vitaminer, salter) 2 Energi
DetaljerKapittel 7: Cellulære spor for høsting av kjemisk energi
Kapittel 7: Cellulære spor for høsting av kjemisk energi Glykolyse og cellulær respirasjon Glykolyse Sitronsyresyklus Elektrontransportkjeden med oksydativ fosforylering Aerobisk respirasjon: benyttes
DetaljerKosthold, premissleverandør for trening i forbindelse med sykdom
Kosthold, premissleverandør for trening i forbindelse med sykdom Marit Krey Ludviksen Master i human ernæring Avdeling for klinisk ernæring St.Olavs hospital Disposisjon Kroppens energibehov Kostholdets
DetaljerFLERVALGSOPPGAVER ENERGIOMSETNING
FLERVALGSOPPGAVER ENERGIOMSETNING FLERVALGSOPPGAVER FRA EKSAMEN I BIOLOGI 2 V2008 - V2011 Disse flervalgsoppgavene er hentet fra eksamen i Biologi 2 del 1. Det er fire (eller fem) svaralternativer i hver
DetaljerKOM112 1 Mellommenneskelig kommunikasjon
KOM112 1 Mellommenneskelig kommunikasjon Oppgaver Oppgavetype Vurdering 1 KOM112 24/05-16 - generell informasjon Flervalg Automatisk poengsum 2 Oppgave 1 Skriveoppgave Manuell poengsum KOM112 1 Mellommenneskelig
DetaljerIDR129 1 Personlig trener / Treningsveileder 1
KANDIDAT 6755 PRØVE IDR129 1 Personlig trener / Treningsveileder 1 Emnekode IDR129 Vurderingsform Skriftlig eksamen Starttid 04.10.2017 09:00 Sluttid 04.10.2017 11:00 Sensurfrist -- PDF opprettet 13.09.2018
DetaljerKosmos SF. Figurer kapittel 5 Maten vi lever av Figur s. 129
Figurer kapittel 5 Maten vi lever av Figur s. 129 2 Lys 2 6 12 6 Andre organiske forbindelser 2 Vi får de organiske forbindelsene vi trenger fra planter eller fra dyr som har spist planter. Figurer kapittel
DetaljerEksamensdato og -tid: 8. mai 2018, kl til 15.00, 6 timer
Informasjon om eksamen EKSAMEN Emnekode: LIDR10411 Emnenavn: Anatomi/fysiologi/idrettsskader Eksamensdato og -tid: 8. mai 2018, kl. 9.00 til 15.00, 6 timer Fagansvarlig: Ole Sveen, Knut Egil Hanssen Tillatte
DetaljerERNÆRINGSTIPS. under Oslo Maraton. maximnorge, og merk dine bilder med #maximchallenge
ERNÆRINGSTIPS under Oslo Maraton Følg oss på maximnorge, og merk dine bilder med #maximchallenge VIKTIG MED PÅFYLL Under store utholdenhetsprøver er det viktig å tilføre kroppen tilstrekkelig med væske,
DetaljerOppgaver Oppgavetype Vurdering Status 1 ORG109, forside Flervalg Automatisk poengsum Levert
ORG109 1 Organisasjonsteori Kandidat 8069 Oppgaver Oppgavetype Vurdering Status 1 ORG109, forside Flervalg Automatisk poengsum Levert 2 ORG109, oppgave 1 a) Skriveoppgave Manuell poengsum Levert 3 ORG109,
DetaljerTRANSPORT GJENNOM CELLEMEMBRANEN
TRANSPORT GJENNOM CELLEMEMBRANEN MÅL: Forklare transport gjennom cellemembranen ved å bruke kunnskap om passive og aktive transportmekanismer Cellemembranen - funksjon - beskytte innholdet i cellen kontroll
DetaljerJU Kontraktsrett, inkludert offentligrettslige avtaler
JU-404 1 Kontraktsrett, inkludert offentligrettslige avtaler Oppgaver Oppgavetype Vurdering 1 JU-404 / JU-405, forside Flervalg Automatisk poengsum JU-404 / JU-405, del 1 Dokument Ikke vurdert 2 JU-404
DetaljerKarbohydrater for maksimal prestasjon. Karbohydratlagre. Energilagre i kroppen. Glykogentømming under trening. Substrat metabolisme under trening
Karbohydrater for maksimal prestasjon Substrat metabolisme under trening Hvilke substrat oksideres i muskelceller under trening/konkurranse? Anu Koivisto Ernæringsavdeling, Olympiatoppen 2008 Kreatinfosfat
DetaljerTrinn-for-trinn GUIDE. Gå ned i vekt med den maten du er skapt for å spise. Utarbeidet av Thomas Edvardsen, Kostholdsveileder TMS
Trinn-for-trinn GUIDE Gå ned i vekt med den maten du er skapt for å spise Utarbeidet av, BedreKosthold.no 2016 Om Vinteren 2010 gikk jeg ned 15 kg ved hjelp av et kosthold med mindre karbohydrater, og
DetaljerNO-149 1 Norsk - emne 4: Innføring i norsk som andrespråk og kulturkunnskap
NO-149 1 Norsk - emne 4: Innføring i norsk som andrespråk og kulturkunnskap Oppgaver Oppgavetype Vurdering 1 NO-149 02/12-2015 Flervalg Automatisk poengsum 2 NO-149, H15, oppgave 1 Skriveoppgave Manuell
DetaljerErnæring. Ernæring = Næring + Fordøyelse + Forbrenning. 01.07.2012 www.mammasmatside.no 1
Ernæring Ernæring = Næring + Fordøyelse + Forbrenning 01.07.2012 www.mammasmatside.no 1 Hvorfor trenger vi mat? Vi trenger mat for at kroppen skal fungere som den skal. Det finnes forskjellige slags drivstoff
DetaljerKosthold og trening - Enkle grep med stor betydning
Kosthold og trening - Enkle grep med stor betydning Ernæringsfysiolog (www.finishline.no) Morten Mørland Treningsveileder Syklist og ernæringsansvarlig Team Sparebanken Sør Tema: Næringsstoffer og trening-
DetaljerKosthold og trening. 1.0 Kroppens drivstoff
Kosthold og trening Trening øker behovet for energi generelt, karbohydrater, protein, væske og jern (spesielt for jenter/kvinner som menstruerer). Det aller viktigste for at kroppen skal kunne trene mye
DetaljerFordøyelsen og matintoleranse
Fordøyelsen og matintoleranse Fra en oppgave i naturfag Eiker videregående skole 2008 18.12.2008 Oppgave i naturfag, Eiker vgs 1 Fordøyelse er de prosesser maten gjennomgår i kroppen for å nyttiggjøre
DetaljerLourdes Hydrogenvann maskin. Vann Gården As
Lourdes Hydrogenvann maskin Vann Gården As S Hydrogen S S S S Er det minste atomet som finner (1 proton 1 elektron) Komponerer 90% av universet En transportør for elektron (bevegelser mellom elektroner
DetaljerOppgaver Oppgavetype Vurdering Status 1 ORG110, forside Sammensatt Automatisk poengsum Levert
ORG110 1 Organisasjonsteori for IT-studenter Kandidat 8041 Oppgaver Oppgavetype Vurdering Status 1 ORG110, forside Sammensatt Automatisk poengsum Levert 2 ORG110, oppgave 1 Skriveoppgave Manuell poengsum
DetaljerFysisk aktivitet og diabetes
Fysisk aktivitet og diabetes Kirsti Bjerkan Klinisk ernæringsfysiolog og helse- og treningspedagog Fysisk aktivitet og diabetes Hva er hva? noen begrep og definisjoner Fysisk aktivitet en livslang medisin
DetaljerBachelorutdanning i sykepleie. Nasjonal eksamen i Anatomi, fysiologi og biokjemi. 17. desember 2015 Bokmål
Bachelorutdanning i sykepleie Nasjonal eksamen i Anatomi, fysiologi og biokjemi 17. desember 2015 Bokmål Eksamenstid 4 timer Kl. 9.00 13.00 Klargjøring av spørreord som brukes i oppgavene: Hva, Hvilke,
DetaljerOppgaver Oppgavetype Vurdering Status 1 LSU300-Kr.sand Forside Flervalg Automatisk poengsum Levert
LSU300 1 Ledelse, samarbeid og utviklingsarbeid Kandidat 5307 Oppgaver Oppgavetype Vurdering Status 1 LSU300-Kr.sand Forside Flervalg Automatisk poengsum Levert 2 LSU300- Kr.sand - oppgave 1 Skriveoppgave
DetaljerIndividual written reexam. IBI 217- Nutrition and Physical Activity. Allowed supplementary equipment during the exam: none
BACHELOR I IDRETTSVITENSKAP MED SPESIALISERING I FYSISK AKTIVITET OG HELSE 2014/2016 Individual written reexam in IBI 217- Nutrition and Physical Activity Wednesday the 25 th of February 2015 10 am-14
DetaljerNV Sykdom og helsesvikt
NV-210 1 Sykdom og helsesvikt Oppgaver Oppgavetype Vurdering 1 NV-210 høsten 2016 Flervalg Automatisk poengsum 2 Oppgave 1 A Skriveoppgave Manuell poengsum 3 Oppgave 1 B Skriveoppgave Manuell poengsum
DetaljerDyreceller. - oppbygning. - celleånding
Dyreceller - oppbygning - celleånding Du skal kunne Beskrive og tegne hvordan dyreceller er bygd opp og hvordan de fungerer. Skille mellom de tre ulike typene av celler, og gi eksempler på forskjeller
DetaljerNorges Skøyteforbund. Utholdenhet/intensitetssoner
Norges Skøyteforbund Utholdenhet/intensitetssoner Begrepsavklaring Aerob kapasitet: - Aerob kapasitet representerer den totale aerobe energiomsetningen (oksygenopptaket) under en aktivitet og i løpet av
DetaljerAerob utholdenhet er kroppens evne til å arbeide med relativ høy intensitet over lang tid. Harald Munkvold Høsten 2006
Aerob utholdenhet er kroppens evne til å arbeide med relativ høy intensitet over lang tid. Harald Munkvold Høsten 2006 Harald Munkvold 1 Hva er utholdenhet Utholdenhet defineres som organismens evne til
DetaljerFasit til oppgavene. K-skallet L-skallet M-skallet
Kapittel 1 1. Tegn atomet til grunnstoffet svovel (S), og få med antall protoner, nøytroner, elektroner, elektronskall og antall valenselektroner. K-skallet L-skallet M-skallet Svovel har, som vi kan se
DetaljerBehov og utfordringer
IDRETTSERNÆRING - betydning av karbohydrat for prestasjon og restitusjon Idrettsernæring behov og utfordringer i norsk toppidrett Betydning av karbohydrat for prestasjon og restitusjon Disposisjon Får
DetaljerSirkulasjonssystemet. v/ Stig A. Slørdahl ISB, Medisinsk Teknisk Forskningssenter NTNU. Anestesi-simulator - virkelighetsnær ferdighetstrening
Sirkulasjonssystemet v/ Stig A. Slørdahl ISB, Medisinsk Teknisk Forskningssenter NTNU Anestesi-simulator - virkelighetsnær ferdighetstrening Blodet Celler (99% ery) og væske (plasma) Plasma- organiske
DetaljerFysisk aktivitet Kva er helse? 17:30 17:55. Spørsmål? Svar -stikkord. Eit val. Det at dere sjølv måtte reise dere å legge fram papiret
Kva er helse? God helse definisjonar og tankar 1946: Ein tilstand av fullkommen fysisk, mentalt og sosial velvære, ikkje berre fråvær av sjukdom Fysisk aktivitet Solund 29.mars 2017 Kari Einen - Fysioterapeut
DetaljerHelsedirektoratets overordnede kostråd representerer helheten i kostholdet, og gjelder for barn, ungdom og voksne.
1 Det vi spiser og drikker påvirker helsen vår. Å spise sunt og variert, kombinert med fysisk aktivitet er bra både for kropp og velvære. Med riktig hverdagskost kan vi forebygge sykdom. Barn og unge er
DetaljerSO Fordypning i sosialt arbeids teori og praksis
SO-103 1 Fordypning i sosialt arbeids teori og praksis Oppgaver Oppgavetype Vurdering 1 SO-103, forside Flervalg Automatisk poengsum 2 SO-103, oppgave 1 Skriveoppgave Manuell poengsum 3 SO-103, oppgave
DetaljerORG109 1 Organisasjonsteori
ORG109 1 Organisasjonsteori Oppgaver Oppgavetype Vurdering 1 ORG109, forside Flervalg Automatisk poengsum 2 ORG109, oppgave 1 a) Skriveoppgave Manuell poengsum 3 ORG109, oppgave 1 b) Skriveoppgave Manuell
Detaljer... Proteiner og enzymer. kofaktor. polypeptid
30 Proteiner og enzymer Proteiner er bygd opp av rekker av aminosyrer som er kveilet sammen ved hjelp av bindinger på kryss og tvers, såkalte peptidbindinger. Slike oppkveilete rekker av aminosyrer kaller
DetaljerBioenergetikk og Krebs syklus Oksidativ fosforylering
Bioenergetikk og Krebs syklus Oksidativ fosforylering Bioenergetikk, IA 2015 Det store bildet Bioenergetikk ATP Den mengden ATP som brytes ned og dannes pr dag hos mennesket, tilsvarer omtrent kroppsvekten
DetaljerSTUDIEÅRET 2013/2014. Individuell skriftlig eksamen. IBI 217- Ernæring og fysisk aktivitet. Mandag 9. desember 2013 kl. 10.00-14.
STUDIEÅRET 2013/2014 Individuell skriftlig eksamen i IBI 217- Ernæring og fysisk aktivitet Mandag 9. desember 2013 kl. 10.00-14.00 Hjelpemidler: ingen Eksamensoppgaven består av 5 sider inkludert forsiden
DetaljerRepetisjonsoppgaver samling 1 Cellen
Repetisjonsoppgaver samling 1 Cellen 1) Tegn og forklar hvordan cellemembranen er oppbygd? 2) Hvordan er mitokondrier oppbygd og hvilke funksjoner har de? 3) Hva kan vesikler/blærer i cytoplasma inneholde?
DetaljerFysisk aktivitet reduserer risikoen for kreft
Fysisk aktivitet reduserer risikoen for kreft Aktive voksne gir aktive barn. Barn som får mange og gode opplevelser med fysisk aktivitet i oppveksten, er også mer aktive når de blir voksne. Ta deg tid
DetaljerKosthold for unge o-løpere - Prestér bedre med gode matvaner
Kosthold for unge o-løpere - Prestér bedre med gode matvaner Anu Koivisto Klinisk ernæringsfysiolog anu@olympiatoppen.no Prestasjonsoptimalisering Kosthold Væske Søvn Styrke Teknikk Taktikk Utholdenhet
DetaljerFRILUFTSLIV & HELSE. Friluftsliv og Helse / 1
FRILUFTSLIV & HELSE Friluftsliv og Helse / 1 FRILUFTSLIV ER GRATIS HELSE I NATUREN Fysisk aktivitet er bevegelse og bruk av kroppen. Fysisk helse handler om kroppen. God fysisk helse er en sunn og frisk
DetaljerSamarbeidsprosjektet treningskontakt
Samarbeidsprosjektet treningskontakt - en videreutvikling av støttekontaktordningen Styrketrening Lisa Marie Jacobsen Fysioterapeut Mål med undervisningen Få et innblikk i Hva styrketrening er Positive
DetaljerBIOS 2 Biologi
. Figurer kapittel 2: Energi Figur s. 48 Solenergi Økosystem CO 2 + 2 O Fotosyntese i kloroplaster Organiske molekyler + O 2 Celleånding i mitokondrier Energi til arbeid Varme rodusentene i økosystemet
DetaljerJU Forvaltningsrett
JU-200 1 Forvaltningsrett Oppgaver Oppgavetype Vurdering 1 JU-200, forside Flervalg Automatisk poengsum 2 JU-200, spørsmål 1 Skriveoppgave Manuell poengsum 3 JU-200, spørsmål 2 Skriveoppgave Manuell poengsum
DetaljerDiett-og treningsprogram for Ramadan
Diett-og treningsprogram for Ramadan Innledning Ramadan er en tid for selvrefleksjon, selvkontroll, bønn og veldedighet. I tillegg til at dine tanker og din sjel blir renset, gjennomgår kroppen din noen
DetaljerEKSAMEN MFEL Innføring i idrettsfysiologi - Trening for prestasjon, helse og livskvalitet. Høst 2008.
EKSAMEN MFEL 1050. Innføring i idrettsfysiologi - Trening for prestasjon, helse og livskvalitet. Høst 2008. Hver oppgave gir ett poeng, og har kun ett riktig svar. Det gis ikke trekk for feil svar. Sett
DetaljerORG214 1 Endringsledelse
ORG214 1 Endringsledelse Oppgaver Oppgavetype Vurdering 1 ORG214, forside Flervalg Automatisk poengsum ORG214, case Dokument Automatisk poengsum 2 ORG214, oppgave 1 (40%) Skriveoppgave Manuell poengsum
DetaljerSTUDIEÅRET 2012/2013. Individuell skriftlig eksamen. IBI 217- Ernæring og fysisk aktivitet. Mandag 10. desember 2012 kl. 10.00-14.
STUDIEÅRET 2012/2013 Individuell skriftlig eksamen IBI 217- Ernæring og fysisk aktivitet i Mandag 10. desember 2012 kl. 10.00-14.00 Hjelpemidler: ingen Eksamensoppgaven består av 7 sider inkludert forsiden
DetaljerAvansert Hjemmetrening Brukerveiledning. av David Solberg og John Edwards
Avansert Hjemmetrening Brukerveiledning av David Solberg og John Edwards Forbehold Informasjonen i denne boken må ikke regnes som medisinske råd, eller som en erstatning for konsultasjon med lege. Alt
DetaljerKosthold ved diabetes type 2. Anne Sætre Klinisk ernæringsfysiolog
Kosthold ved diabetes type 2 Anne Sætre Klinisk ernæringsfysiolog Dagens agenda Kostråd ved diabetes type 2 Karbohydrater hva er det? Karbohydrater hvor finnes de? Hva påvirker blodsukkeret? Måltider og
DetaljerKostholdets betydning
Caroline N. Bjerke Ernæringsfysiolog Kostholdets betydning Et optimalt kosthold med tilstrekkelig inntak av samtlige næringsstoffer, og samtidig riktig tidspunkt for måltider i forhold til trening og konkurranse
DetaljerSV Pedagogikk, kommunikasjon og psykologi i et helseperspektiv
SV-136 1 Pedagogikk, kommunikasjon og psykologi i et helseperspektiv Kandidat 1607 Oppgaver Oppgavetype Vurdering Status 1 Forside SV-136 24. mai 2016 Flervalg Automatisk poengsum Levert 2 Oppgave 1 (40
DetaljerMat. Energi (kj) per 100 g. Krydderskinke 520 125. Brelett/lettmargarin 1633 369. Kneippbrød 931 223. Lettmelk 175 41. Cola 180 42. Potetgull 2185 525
Ernæring og helse: 5 Næringsstoffer Figur s. 87 Mat Næringsstoffer som gir kroppen energi. Næringsstoffer som ikke gir kroppen energi. Karbohydrater Fett Proteiner Vitaminer Mineraler og sporstoffer Matvare
DetaljerFysisk aktivitet og kosthold
Fysisk aktivitet og kosthold - sunt kosthold og aktiv livsstil Fysiolog Pia Mørk Andreassen Hva skal jeg snakke om? Kostholdets betydning, fysisk og psykisk velvære Måltidsmønster Næringsstoffer Væske
DetaljerSliter du med overvekt, lite energi og overskudd?
Sliter du med overvekt, lite energi og overskudd? Kom i gang med din livsstil endring nå! Det er ikke så vanskelig som du tror! Spis mat av rene råvarer. Vi har det travelt og mange opplever tidsklemma
DetaljerJUR201 1 Forvaltningsrett II
JUR201 1 Forvaltningsrett II Oppgaver Oppgavetype Vurdering 1 JUR201, forside Flervalg Automatisk poengsum 2 Del I Skriveoppgave Manuell poengsum 3 Del II Skriveoppgave Manuell poengsum JUR201 1 Forvaltningsrett
Detaljer