Oppgave 4: Fermentering av karbohydrater og identifisering av disakkaridhydrolaser i gjær
|
|
- Toril Johansen
- 9 år siden
- Visninger:
Transkript
1 TBT4107 Biokjemi 2 Oppgave 4: Fermentering av karbohydrater og identifisering av disakkaridhydrolaser i gjær Gruppe 20 Katrine Bringe, Lene Brattsti Dypås og Ove Øyås NTNU, 15. mars 2012
2 Innhold Sammendrag 3 1. Teori Glykolysen Fermentering Eksperimentelt 6 3. Resultater Fermentering av ulike karbohydrater Identifisering av disakkaridhydrolaser i gjær Diskusjon 8 5. Konklusjon 9 Litteratur 10 A. Framstilling av blandinger for fermentering av ulike karbohydrater 11 B. Standardkurve for konsentrasjon av reduserte ender 12 C. Beregning av mengde sukrose og laktose spaltet per volumenhet 13 D. B-spørsmål 14 2
3 Sammendrag I dette forsøket ble fermentering av ulike karbohydrater undersøkt for bakegjær ved måling av gassutvikling som funksjon av tid. Det ble også testet hvorvidt den kjente inhibitoren natriumfluorid hindret fermentering. Aktiviteten til disakkaridhydrolaser i en gjærløsning ble dessuten observert som endring i antall reduserende ender over tid for løsinger av laktose og sukrose. Karbohydratene glukose, fruktose, sukrose, og maltose ble fermentert av gjæren. Laktose og galaktose ble ikke fermentert. Natriumfluorid hindret fermentering av glukose og fungerte således som en inhibitor av glukosemetabolismen. Fermenteringsprosessen kom raskest i gang for glukose og langsomst for maltose. Fruktose og sukrose ga lignende starthastigheter, begge mellom de to ytterverdiene for glukose og maltose, men starthastigheten for sukrose så ut til å være noe raskere enn for fruktose. Mengden spaltet sukrose økte i løpet av forsøket mens mengden spaltet laktose ikke gjorde det. Sammen med resultatene fra fermenteringen, indikerer dette at sukrase finnes i den anvendte gjærtypen mens laktase ikke gjør det. 1. Teori Teori er hentet fra kursheftet [1] og to ulike lærebøker [2, 3] Glykolysen Oversikt: Glykolysens to faser Glykolysen (av gresk glykys, søtt eller sukker, og lysis, splittelse ) er en nærmest universell metabolsk prosess, hvor et glukose-molekyl brytes ned til to pyruvat-molekyler i en serie enzymkatalyserte reaksjoner. Den finner sted i cellens cytosol hos både prokaryoter og eukaryoter og står i de fleste celler for det største bidraget til den totale karbonfluksen. Oversikt over gykolysen finnes i Figur 1.1. Av figuren kan det ses at prosessen kan deles inn i to faser, én som forbruker energi og én som gir energiutbytte i form av ATP, med fem reaksjonstrinn hver: 1. Forberedende fase (trinn 1-5 ). Energien i ATP investeres med økning av den frie energien til de dannede intermediatene som resultat. Karbonkjedene til alle metaboliserte heksoser konverteres til et felles produkt, glyseraldehyd-3-fosfat. 2. Gjenvinningsfase (trinn 6-10 ). Et netto energiutbytte på to ATP-molekyler per glukosemolekyl hentes ut av prosessen. Energi konserveres også i form av to molekyler av elektronbæreren NADH. 3
4 Fluksen gjennom glykolysen, og dermed nedbrytningen av glukose, kan stanses ved inhibering av et av trinnene vist i Figur 1.1. Et eksempel på en inhibitor er natriumfluorid som hemmer aktiviteten til enolase, enzymet som katalyserer den reversible fjerningen av et vannmolekyl fra 2-fosfoglyserat i glykolysens trinn 9. Veier inn i glykolysen for fruktose og galaktose Mange andre karbohydrater enn glukose møter sin katabolske skjebne i glykolysen ved transformasjon til et av de glykolytiske intermediatene. De viktigste er de energilagrende polysakkaridene glykogen og stivelse; disakkaridene maltose, laktose, trehalose og sukrose; og monosakkaridene fruktose, mannose og galaktose. Her ses det kun på tilførselsspor for fruktose og galaktose. Fruktose går inn i glykolysen via et eget katabolsk spor kalt fruktose-1-fosfatsporet eller fruktolysen. Fruktose fosforyleres her først av fruktokinase til fruktose-1-fosfat, som deretter gjennomgår aldolkløyving til triosene dihydroksyacetonfosfat og glyseraldehyd av fruktose-1-fosfat aldolase. Dihydroksyacetonfosfat er produkt i glykolysens trinn 4 og kan dermed gå direkte inn i glykolysens gjenvinningsfase, mens glyseraldehyd først må fosforyleres av triose kinase til glyseraldehyd-3-fosfat. Galaktose konverteres til glukose-6-fosfat i fire trinn. Det første involverer fosforylering av galaktose til galaktose-1-fosfat med forbruk av ATP katalysert av galaktokinase. En uridylgruppe overføres deretter til galaktose-1-fosfat fra uridindifosfatglukose (UDP-glukose) slik at UDP-galaktose og glukose-1-fosfat blir dannet. Denne reaksjonen katalyseres av galaktose-1-fosfat uridyl transferase. Galaktosedelen av UDP-galaktose epimeriseres videre til glukose ved invertering av konformasjonen til hydroksylgruppen på 4 -karbonet katalysert av galaktose 4-epimerase. UDP-glukose som dannes i epimeriseringen kan donere sin uridylgruppe til et nytt galaktosemolekyl, mens galaktose-1-fosfat isomeriseres til glukose-6-fosfat av fosfoglukomutase. Glukose-6-fosfat er et glykolytisk intermediat og kan omdannes til pyruvat ved å gå inn i glykolysens trinn Fermentering Under aerobe betingelser oksideres pyruvat som går ut av glykolysen til acetat (acetyl- CoA) som videre går inn i sitronsyresyklusen og oksideres til CO 2 og H 2 O. NADH dannet ved dehydrogeneringen av glyseraldehyd-3-fosfat reoksideres før eller siden til NAD + ved elektronoverføring til O 2 i mitokondriene. Under hypoksiske betingelser vil reoksidasjon av NADH imidlertid ikke være mulig, noe som kan ha store konsekvenser for cellen. Uten NAD + vil cellen mangle elektronakseptor ved oksidasjon av glyseraldehyd-3-fosfat, noe som videre vil medføre stans i de energigivende reaksjonene i glykolysen. Regenerering av NAD + er følgelig nødvendig. Når vev i dyr ikke får tilstrekkelig oksygen til at den aerobe oksidasjonen av pyrvuat og NADH kan opprettholdes, regenereres NAD + ved reduksjon av pyruvat til laktat i en 4
5 Figur 1.1: Oversikt over glykolysen. (a) Forberende fase. (b) Gjenvinningsfase. Figuren er hentet fra en lærebok [2]. 5
6 prosess kalt melkesyrefermentering. I enkelte plantevev, virveldyr, protister og mikroorganismer, eksempelvis gjær, konverteres pyruvat til etanol og CO 2 under hypoksiske (lite oksygen) eller anaerobe (ikke noe oksygen) forhold. Denne prosessen kalles etanolfermentering. Nettoreaksjon for hele prosessen, fra inngang av glukose i glykolysen til dannelse av etanol ved fermentering, er Glukose + 2 P i + 2 ADP + 2 H + 2 Etanol + 2 CO ATP + 2 H 2 O (1.1) Gjær kan også fermentere flere andre karbohydrater, men dette forutsetter at cellene er i stand til å produsere de nødvendige enzymene for transport inn og ut av cellen samt degradering. Det finnes mange forskjellige former for gjær og disse er i stand til å fermentere ulike karbohydrater. For å spalte disakkarider til monosakkarider som kan fermenteres benytter gjær en klasse enzymer kalt disakkaridhydrolaser. Eksempler er sukrase, maltase og β-galaktosidase som bryter ned henholdsvis sukrose, maltose og galaktose til sine respektive monosakkarider. 2. Eksperimentelt Forsøket ble utført som beskrevet i kursheftet [1] med unntak av at DNSA-analyse ikke ble utført på løsningene av laktose og sukrose før tilsats av gjær. 3. Resultater På grunn av at DNSA-analyse ikke ble utført på løsningene av laktose og sukrose før tilsats av gjær, ble de korresponderende absorbansverdiene hentet fra rådata fra gruppe 4B. På grunn av stor ulikhet mellom egne absorbansverdier for laktose og absorbansverdien for laktose målt av gruppe 4B før tilsats av gjær, ble kun rådata fra gruppe 4B benyttet for laktose Fermentering av ulike karbohydrater Det ble forberedt 7 små reagensrør med ulike sammensetning av gjærsuspensjon, vann, natriumfluorid (NaF) og 2% karbohydratløsning. Alle rør inneholdt gjærsuspensjon og karbohydratløsning og alle rør unntatt rør 2 ble fortynnet med vann. Inhibitoren natriumfluorid ble tilsatt i rør 2. Rørene ble tilsatt ulike typer sukker. For en oversikt over nøyaktig sammensetning i de ulike rørene vises det til Vedlegg A. Rørene ble satt opp ned i glassrør med flat bunn slik at gassutvikling kunne registreres ved måling av høyden på gasslommene inne i rørene ved ulike tidspunkter. Gassutvikling ble registrert i rørene 1, 4, 5 og 7, mens det i de øvrige rørene ikke ble sett tegn til dannelse av gass. Rør 1 inneholdt glukose uten tilsatt inhibitor, rør 4 inneholdt fruktose, 6
7 rør 5 inneholdt sukrose og rør 7 inneholdt maltose. Plott av gassutvikling mot tid for rørene hvor det ble dannet gass er vist i Figur 3.1. Det kan ses at mengden gass i rør 1 økte raskt i omtrent 90 minutter inntil stagnasjon ved en gasshøyde på rundt 45 mm. Omtrent det samme skjedde også i rør 2, hvor det ble observert gassutvikling med et platå rundt målingen som ble gjort etter 90 minutter. Gassutviklingen stagnerte i dette tilfellet ved omtrent 35 mm. Hastigheten til gassdannelsen var langsom innledningsvis, men ble raskere etter hvert. I rør 5 økte gasshøyden gjennom hele forsøket inntil en sluttverdi ved 150 minutter på i overkant av 45 mm ble nådd. Også her var gassutviklingen langsom i starten av forsøket og ble raskere etter noe tid. Gassutviklingen nådde ikke noe stagnasjonspunkt i løpet av forsøket. Også i rør 7 kan det tydelig ses at gassutviklingen gikk langsommere i starten enn mot slutten av forsøket. En verdi på rundt 28 mm ble avlest ved forsøkets slutt etter 150 minutter. Gasshøyde [mm] Tid [min] Glukose Fruktose Sukrose Maltose Figur 3.1: Plott av gasshøyde mot tid for rør med glukose uten tilsatt inhibitor, fruktose, sukrose og maltose Identifisering av disakkaridhydrolaser i gjær Aktiviteten til disakkaridhydrolaser i en gjærløsning ble bestemt ved DNSA-analyse. 0,2% løsninger av lakose og sukrose ble tilsatt 1% gjærløsning og deretter satt i varmeskap for oppvarming til 37 C. Prøver ble tatt ut og tilsatt DNSA før tilsats av gjær, rett etter tilsats av gjør og deretter med 10 minutters mellomrom over 60 minutter. Det ble utført tre paralleler for hver prøve og alle disse ble satt til koking før måling av absorbans ved 540 nm. Endring i konsentrasjonen av reduserte ender som funksjon av tid ble bestemt ved sammenligning av målte absorbansverdier med en standardkurve og videre benyttet til å bestemme endring i sukkerkonsentrasjon som funksjon av tid. Framstillingen av standardkurven er beskrevet i vedlegg B. 7
8 Mengde sukrose og laktose spaltet per volumenhet er plottet mot tid i Figur 3.2. Mengde sukker spaltet per volumenhet [mmol/l] Tid [min] Laktose Sukrose Figur 3.2: Plott av mengde sukrose og laktose spaltet per volumenhet mot tid. Det kan tydelig ses at mengden spaltet sukrose økte i løpet av forsøket mens mengden spaltet laktose ligger stabilt omkring 0 mmol/l. 4. Diskusjon Karbohydratene glukose, galaktose, fruktose og maltose ble fermentert av gjæren. Laktose og galaktose ble ikke fermentert, noe som antyder at gjæren mangler enzymer som er nødvendige for nedbrytning av disse karbohydratene. Det ble heller ikke observert fermentering i røret som var tilsatt natriumfluorid i tillegg til glukose. Ettersom glukose undergikk fermentering i et annet rør der natriumfluorid ikke var tilsatt, indikerer dette at natriumfluorid inhiberer nedbrytningen av glukose. Mer spesifikt antas det på bakgrunn av gitte opplysninger at natriumfluorid hemmer aktiviteten til enzymet enolase som katalyserer det nest siste trinnet i glykolysen [1]. Den initielle hastigheten til gassutviklingen variererte mellom de ulike rørene. Det er vanskelig å formulere noe kvantitativt om hvor stor denne forskjellen er, ettersom det ble utført få målinger, men basert på formen til de framstilte grafene og verdiene til de første målepunktene kan det slås fast at gassutviklingen kom i gang raskest i røret med glukose uten inhibitor og langsomst i røret med maltose. Rørene med fruktose og sukrose har lignende starthastigheter, begge mellom de to ytterverdiene for glukose og maltose. Det kan imidlertid se ut som om starthastigheten for sukrose er noe raskere for sukrose enn for fruktose. Dersom dette stemmer, kan en årsak være at glukose er en disakkarid bygd opp av fruktose og glukose, da det kan tenkes at glukosen som dannes ved spalting sørger for at fermenteringsprosessen kommer raskere i gang enn det som er tilfelle når det tas utgangspunkt i ren fruktose. Dette kan isåfall tyde på at spaltingsprosessen og 8
9 investeringsfasen i glykolysen tilsammen utgjør en raskere prosess enn omdannelsen av fruktose til glykolytiske intermediater. Årsaken til at fermenteringen kom i gang raskere i noen rør enn i andre antas å være at de ulike sukrene følger ulike spor frem til fermenteringsprosessen. Kun glukose kan fermenteres og det er derfor rimelig at prosessen kommer raskest i gang i røret hvor det er tilsatt glukose, da alle andre karbohydrater først må brytes ned til glukose eller omdannes til et glykolytisk intermediat. Den intielle hastigheten til gassutviklingen reflekterer således altså tiden det tar for et gitt karbohydrat å omdannes til en forbindelse som kan gå inn på et eller annet punkt i glukosemetabolismen. Foruten glukose, ser dette ut til å skje raskest for fruktose og sukrose og en god del langsommere for maltose. I andre del av forsøket ble det funnet at mengden spaltet sukrose økte i løpet av forsøket mens mengden spaltet laktose ikke gjorde det. Dette er en sterk indikator på at disakkaridhydrolasen sukrase, som er nødvendig for spalting av sukrose, finnes i den anvendte gjærtypen, mens laktase, som spalter laktose, ikke gjør det. Dette reflekterer resultatene fra forsøkets del 1, hvor gassutvikling ble observert i røret med sukrose, men ikke i røret med laktose. 5. Konklusjon Karbohydratene glukose, fruktose, sukrose, og maltose ble fermentert av gjæren. Laktose og galaktose ble ikke fermentert. Natriumfluorid hindret fermentering av glukose og fungerte således som en inhibitor av glukosemetabolismen. Det antas at natriumfluorid inhiberer enzymet enolase i glykolysens nest siste trinn. Fermenteringsprosessen kom raskest i gang for glukose og langsomst for maltose. Fruktose og sukrose ga lignende starthastigheter, begge mellom de to ytterverdiene for glukose og maltose, men starthastigheten for sukrose så ut til å være noe raskere enn for fruktose. En mulig forklaring er at glukosen som dannes ved spalting av sukrose sørger for at fermenteringsprosessen kommer raskere i gang for sukrose enn for fruktose. Årsaken til at fermenteringen kom i gang raskere i noen rør enn i andre antas generelt å være at de ulike sukrene følger ulike spor frem til fermenteringsprosessen. Mengden spaltet sukrose økte i løpet av forsøket mens mengden spaltet laktose ikke gjorde det. Sammen med resultatene fra fermenteringen, indikerer dette at sukrase finnes i den anvendte gjærtypen mens laktase ikke gjør det. Trondheim, 15. mars Lene Brattsti Dypås Katrine Bringe Ove Øyås 9
10 Litteratur [1] Kurshefte (2012), Laboratoriekurs i TBT4107 Biokjemi 2, NTNU, Trondheim. [2] Cox, M.M., Nelson, D.L. (2008), Lehninger Principles of Biochemistry, 2. utgave, W.H.Freeman & Co Ltd, New York. [3] Berg J.M., Tymoczko J.L., Stryer L. (2002), Biochemistry, 5. utgave, W.H.Freeman & Co Ltd, New York. 10
11 A. Framstilling av blandinger for fermentering av ulike karbohydrater Det ble forberedt 7 små reagensrør med ulike sammensetning av gjærsuspensjon, vann, natriumfluorid (NaF) og 2% karbohydratløsning. Tilsatt volum av de ulike ingrediensene er oppgitt i Tabell A.1. Tabell A.1: Oversikt over mengde gjærsuspensjon, vann, natriumfluorid og karbohydratløsning tilsatt i de ulike rørene. Ingrediens Tilsatt volum Rør 1 Rør 2 Rør 3-7 Gjærsuspensjon 1,0 ml 1,0 ml 1,0 ml Vann 0,5 ml - 0,5 ml Natriumfluorid - 0,5 ml - Karbohydratløsning (2%) 3,5 ml 3,5 ml 3,5 ml Rørene ble tilsatt ulike typer sukker. En oversikt over type sukker i hvert av de 7 rørene finnes i Tabell A.2. Tabell A.2: Oversikt over mengde gjærsuspensjon, vann, natriumfluorid og karbohydratløsning tilsatt i de ulike rørene. Rør Sukker 1 Glukose 2 Glukose 3 Galaktose 4 Fruktose 5 Sukrose 6 Laktose 7 Maltose 11
12 B. Standardkurve for konsentrasjon av reduserte ender Absorbans ved 540 nm ble målt for ulike konsentrasjoner av en stock-løsning av glukose. Det ble utført målinger i tre ulike paralleller for hver konsentrasjon og gjennomsnittsverdien til de tre parallellene ble benyttet til å framstille en standardkurve. Data for framstillingen av standardkurven finnes i Tabell B.1 og kurven er vist i Figur B.1. Tabell B.1: Rådata for framstilling av standardkurve. Absorbans ved 540 nm er målt for ulike konsentrasjoner av en stock-løsning av glukose, C stock. Absorbansen er målt i tre ulike paralleller for hver konsentrasjon og en gjennomsnittsverdi er beregnet. Konsentrasjonen av reduserte ender, C red. ender, er også beregnet. C stock Absorbans, 540 nm Gjennomsnittlig absorbans, C red. ender [mg/ml] Parallell 1 Parallell 2 Parallell nm [mmol/l] 0 0,000-0,010 0,000 0,000 0, ,076 0,066 0,065 0,069 5, ,183 0,161 0,165 0,134 11,10 3 0,201 0,223 0,203 0,209 16,65 4 0,292 0,298 0,286 0,292 22,20 0,35 Absorbans, 540 nm [- ] 0,3 0,25 0,2 0,15 0,1 0,05 0-0,05 y = 0,013x - 0,004 R² = 0, Konsentrasjon av reduserte ender [mmol/l] Figur B.1: Standardkurve. Absorbans ved 540 nm som funksjon av konsentrasjon av reduserte ender. Kurven ble funnet ved regresjon og beskrives av det lineære uttrykket y = 0, 013x 0, 004 med bestemmelseskoeffisient R 2 = 0,
13 C. Beregning av mengde sukrose og laktose spaltet per volumenhet Konsentrasjonen av reduserte ender ved et gitt tidspunkt ble beregnet ved omforming av regresjonsuttrykket fra standardkurven med påfølgende innsetting av gjennomsnittlig asorbans ved 540 nm i: y = 0, 013x 0, 004 x = y + 0, 004 0, 0013 (C.1) Her betegner y absorbans ved 540 nm og x konsentrasjonen av reduserte ender. Videre ble endringen i konsentrasjonen av reduserte ender, C red. ender, funnet ved å trekke fra den målte konsentrasjonen av reduserte ender før tilsats av gjær: C red. ender = C red. ender C 0 red. ender (C.2) Her betegner C red. ender konsentrasjonen av reduserte ender ved et gitt tidspunkt og Cred. 0 ender konsentrasjonen av reduserte ender før tilsats av gjær. For laktose dannes én redusert ende per spaltede laktose molekyl slik at C laktose = C red. ender (C.3) der C laktose er endringen i laktosekonsentrasjon, altså mengden spaltet laktose. Ved spalting av sukrose dannes to reduserende ender per spaltede molekyl, altså er C sukrose = 1 2 C red. ender (C.4) Her er C sukrose endringen i sukrosekonsentrasjon, altså mengden spaltet sukrose. Med gjennomsnittlig absorbans på 0,014 gir dette for eksempel C red. ender = 0, , 004 0, 013 = 1, 385 mmol/l Videre gir C 0 red. ender = 0, 308 mmol/l C red. ender = 1, 385 0, 308 = 1, 077 mmol/l Dersom det aktuelle sukkeret er laktose blir konsentrasjonsendringen dermed C laktose = 1, 077 mmol/l For sukrose blir konsentrasjonsendringen C sukrose = 1 1, 077 = 0, 538 mmol/l 2 13
14 D. B-spørsmål 1. Hvilke karbohydrater ble fermentert og hvilke ble ikke fermentert? Hvorfor/hvorfor ikke? Karbohydratene glukose, fruktose, sukrose, og maltose ble fermentert av gjæren. Laktose og galaktose ble ikke fermentert. Gjær kan fermentere glukose og inneholder samtidig enzymene som trengs for å spalte fruktose, sukrose og maltose til glukose. Dette fører til at alle disse karbohydratene kan fermenteres. Gjær inneholder ikke de nødvendig enzymene for spalting av laktose til glukose eller omdanning av galaktose til det glykolytiske intermediatet glukose-6-fosfat. 2. Tror du gjær kan fermentere stivelse? Hvorfor/hvorfor ikke? Stivelse er bygd opp av to ulike glukosepolymerer, amylose og amylopektin. Både amylose og amylopektin består av lange kjeder av glukose som er koblet sammen via α(1 4)- bindinger. Amylose er lineært, mens amylopektin er sterkt forgrenet med α(1 6)- bindinger i forgreningspunktene. For å fermentere stivelse må gjæren først bryte stivelsen ned til glukosemonomerer, noe som krever enzymet amylase. Gjær inneholder imidlertid ikke dette enzymet og kan følgelig ikke fermentere stivelse. 3. Hvis galaktose ble fermentert, ville det kostet gjærcellene ekstra energi (sammenlignet med glukose)? Hvorfor/hvorfor ikke? For at galaktose skal kunne fermenteres må det først konverteres til det glykolytiske intermediatet glukose-6-fosfat. Dette skjer via en firetrinns prosess som forbruker ett ATP-molekyl per galaktose-molekyl som omdannes. Fosforylering av glukose til glukose-6- fosfat krever også ett ATP-molekyl per glukosemolekyl. Prosessen videre er uavhengig av hvilket monosakkarid glukose-6-fosfat ble dannet fra; den går uansett gjennom glykolysen og til fermentering. Den totale energikostnaden for fermentering av galaktose blir således den samme som ved fermentering av glukose. 4. Hvorfor tar det en stund før gassuviklingen kommer i gang? Primærårsaken til at fermenteringen kom i gang raskere i noen rør enn i andre antas å være at enzymene som kreves for spalting av enkelte disakkarider må syntetiseres og kanskje også ekskreteres før spalting kan komme i gang. Dette sinker også fermenteringsprosessen. De ulike sukrene følger dessuten ulike spor frem til fermentering; eksempelvis må sukrose spaltes til glukose og fruktose, fruktose omdannes til glykolytiske intermediater og så videre. 14
15 5. Inhibitoren fluorid hemmer enzymet enolase a) Hvilken reaksjon er det egentlig som blir inhibert? Natriumfluorid inhiberer dehydreringen av 2-fosfoglyserat til fosfoenolpyruvat i glykolysens nest siste trinn. b) Hvilke forbindelser vil hope seg opp i gjærcellen som følge av dette? Inhibering av nest siste trinn i glykolysen vil i første rekke medføre opphopning av 2-fosfoglyserat og 3-fosfoglyserat, de to forbindelsene som eksisterer i likevekt i det reversible niende trinnet i glykolysen. Videre vil alle glykolytiske intermediater som ikke er substrat i en irreversibel reaksjon eller kan tas unna via andre biokjemiske spor akkumuleres. NADH vil også hope seg opp, ettersom fermentering, og dermed regenerering av NAD + fra NADH, ikke kan foregå uten reduksjon av pyruvat, produktet i glykolysen. 6. Hvor mange reduserede ender dannes ved hydrolyse av laktose og sukrose? Hvorfor er antall reduserende ender ulikt for de to sukkermolekylene? Hydrolyse gir dannelse av to reduserende ender for laktose og én for sukrose. Grunnen til at det bare dannes én reduserende ende ved spalting av laktose er at β(1 4)-bindingen i disakkaridet er dannet ved sammenkobling av den reduserende enden i galaktose og den ikke-reduserende enden i glukose. I α(1 4)-bindingen i sukrose inngår imidlertid reduserende ende både hos glukose og fruktose slik at to reduserende ender dannes ved spalting. 15
Flervalgsoppgaver: celleånding
Flervalgsoppgaver - celleånding Hver oppgave har ett riktig svaralternativ. Celleånding 1 Nettoutbyttet av glykolysen er pyruvat, 2 ATP og 2 NADH + H + B) 2 pyruvat, 6 ATP og 2 NADH + H + C) 4 pyruvat,
Obligatorisk oppgave 2 MBV1030 Høst 2005
Obligatorisk oppgave 2 MBV1030 Høst 2005 Levert av (navn): Første del: Flervalgsspørsmål. Angi det svaralternativet (ett) du mener er korrekt. I-1: Ved anaerob glykolyse dannes det laktat. Dersom glukosen
Oppgave 3: Enzymkinetikk for β-galaktosidase
TBT412 Biokjemi 2 Oppgave 3: Enzymkinetikk for β-galaktosidase Gruppe 2 Katrine Bringe, Lene Brattsti Dypås og Ove Øyås NTNU, 29. februar 212 Innhold Sammendrag 3 1. Teori 3 1.1. β-galaktosidase................................
Kapittel 7: Cellulære spor for høsting av kjemisk energi
Kapittel 7: Cellulære spor for høsting av kjemisk energi Glykolyse og cellulær respirasjon Glykolyse Sitronsyresyklus Elektrontransportkjeden med oksydativ fosforylering Aerobisk respirasjon: benyttes
Oppgave 1 Ved hydrolyse kan disakkaridet sukrose bli spaltet til monosakkaridene glukose og fruktose.
Oppgaver Oppgave 1 Ved hydrolyse kan disakkaridet sukrose bli spaltet til monosakkaridene glukose og fruktose. Reaksjonslikning: Uten katalysator går hydrolysen svært langsomt. En 5 % sukroseløsning ble
BIOS 2 Biologi
BIOS 2 Biologi 2 Figurer kapittel 4: elleåndingen Figur s 107 8 essensielle aminosyrer Tryptofan Metionin Maischips Valin Treonin Fenylalanin Leucin Isoleucin Lysin Bønnedipp Mais og bønner inneholder
FLERVALGSOPPGAVER ENERGIOMSETNING
FLERVALGSOPPGAVER ENERGIOMSETNING FLERVALGSOPPGAVER FRA EKSAMEN I BIOLOGI 2 V2008 - V2011 Disse flervalgsoppgavene er hentet fra eksamen i Biologi 2 del 1. Det er fire (eller fem) svaralternativer i hver
Idrett og energiomsetning
1 Medisin stadium IA, Tonje S. Steigedal 2 ATP er den eneste forbindelsen som kan drive kontraksjon av musklene. ATPnivået i muskelcellene er imidlertid begrenset, og må etterfylles kontinuerlig. Ved ulike
Biokjemiske reaksjonsruter
Forelesning i glykolyse. Medisin stadium 1A, Geir Slupphaug, IKM Biokjemiske reaksjonsruter Kan virke svært forvirrende ved første øyekast. Slike oversikter er imidlertid ikke annet enn en form for kart,
TBT4135 Biopolymerkjemi Laboratorieoppgave 3: Syrehydrolyse av mannuronan Gruppe 5
TBT4135 Biopolymerkjemi Laboratorieoppgave 3: Syrehydrolyse av mannuronan Gruppe 5 Hilde M. Vaage hildemva@stud.ntnu.no Malin Å. Driveklepp malinad@stud.ntnu.no Oda H. Ramberg odahera@stud.ntnu.no Audun
Bioenergetikk og Krebs syklus Oksidativ fosforylering
Bioenergetikk og Krebs syklus Oksidativ fosforylering Bioenergetikk, IA 2015 Det store bildet Bioenergetikk ATP Den mengden ATP som brytes ned og dannes pr dag hos mennesket, tilsvarer omtrent kroppsvekten
Cellular Energetics- Kap. 16
Forelesninger i BI 212 - Cellebiologi - Våren 2002 Cellular Energetics- Kap. 16 Tor-Henning Iversen, Plantebiosenteret (PBS),Botanisk institutt,ntnu e-mail : Tor-Henning.Iversen@chembio chembio.ntnu.no
LEHNINGER PRINCIPLES OF BIOCHEMISTRY
David L. Nelson and Michael M. Cox LEHNINGER PRINCIPLES OF BIOCHEMISTRY Fifth Edition CHAPTER 19 Oxidative Phosphorylation 2008 W. H. Freeman and Company Cellulær respirasjon: siste trinn Elektronoverføring
Universitetet i Oslo
Universitetet i Oslo Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet Eksamen i: MBV1030 - Generell biokjemi Eksamenstype: Midtterminseksamen Eksamensdag: Mandag 11. oktober 2004 Tid for eksamen: kl 14.30 17.30
Katalase substratkonsentrasjon og reaksjonshastighet
Katalase substratkonsentrasjon og reaksjonshastighet Bearbeiding og presentasjon av data i tabell Tabell 1 skal inneholde alle rådataene. Tabell 2 skal inneholde bearbeidete data. I dette forsøket betyr
Glukoneogenese. kroppens egen syntese av glukose
Medisin, stadium A Geir Slupphaug, IKM Glukoneogenese - kroppens egen syntese av glukose Kilder til glukose ved ulike tidspunkt etter matinntak Glukoneogenese Glukoneogenese = dannelse av nytt sukker Mange
BIOS 2 Biologi
. Figurer kapittel 2: Energi Figur s. 48 Solenergi Økosystem CO 2 + 2 O Fotosyntese i kloroplaster Organiske molekyler + O 2 Celleånding i mitokondrier Energi til arbeid Varme rodusentene i økosystemet
Flervalgsoppgaver: Enzymer
Flervalgsoppgaver - Enzymer Hver oppgave har ett riktig svaralternativ Enzym 1 Et enzym ekstraheres fra Sulfolobus acidocaldarius (en bakterie som finnes i sure, varme kilder med temperaturer opp til 90
Biokjemiske reaksjonsruter. Glykolyse. Nedbrytning av glukose til cellulær energi
Forelesning i glykolyse. Medisin stadium 1A, Geir Slupphaug, IKM Biokjemiske reaksjonsruter Kan virke svært forvirrende ved første øyekast. Slike oversikter er imidlertid ikke annet enn en form for kart,
Kjemien stemmer KJEMI 2
Figur s. 167 energi aktiveringsenergi uten enzym aktiveringsenergi med enzym substrat produkt reaksjonsforløp Aktiveringsenergien for en reaksjon med enzym er lavere enn for reaksjonen uten enzym. S P
TBT4135 Biopolymerkjemi Laboratorieoppgave 2: Nedbryting av biopolymerer undersøkt med viskometri Gruppe 5
TBT4135 Biopolymerkjemi Laboratorieoppgave 2: Nedbryting av biopolymerer undersøkt med viskometri Gruppe 5 Hilde M. Vaage hildemva@stud.ntnu.no Malin Å. Driveklepp malinad@stud.ntnu.no Oda H. Ramberg odahera@stud.ntnu.no
Kjemi 2. Figur s Figurer kapittel 8: Biokjemi. Aktiveringsenergien for en reaksjon med enzym er lavere enn for reaksjonen uten enzym.
Figur s. 177 energi aktiveringsenergi uten enzym aktiveringsenergi med enzym substrat produkt reaksjonsforløp Aktiveringsenergien for en reaksjon med enzym er lavere enn for reaksjonen uten enzym. S P
Glukoneogenese - kroppens egen syntese av glukose
Medisin, stadium A Geir Slupphaug, IKM Glukoneogenese - kroppens egen syntese av glukose Kilder til glukose ved ulike tidspunkt etter matinntak Glukoneogenese Glukoneogenese = dannelse av nytt sukker Mange
Kapittel 2: Næringsstoffene
Kapittel 2: Næringsstoffene Tid: 2 skoletimer Oppgave 1 Flervalgsoppgaver a) Hvilke hovedgrupper næringsstoffer gir oss energi? Vann Mineraler Karbohydrater Proteiner Vitaminer Fett b) Hvilket organisk
De aller fleste ølkonkurranser handler ikke om å brygge den beste ølen, men å brygge den beste typeriktige ølen! Som øldommer må du derfor først
1 2 3 De aller fleste ølkonkurranser handler ikke om å brygge den beste ølen, men å brygge den beste typeriktige ølen! Som øldommer må du derfor først vurdere om en øl treffer den øltypen den utgir seg
1 J = cal = energi som trengs for å løfte 1 kg 1m mot en 1N kraft, eller 100 g 1meter mot tyngdekraften (10N) (ett eple en meter)
1 1 J = 0.239 cal = energi som trengs for å løfte 1 kg 1m mot en 1N kraft, eller 100 g 1meter mot tyngdekraften (10N) (ett eple en meter) 2 Energioverføringene i biokjemiske reaksjoner følger de samme
Oppgave 10 V2008 Hvilket av følgende mineraler er en viktig byggestein i kroppens beinbygning?
Hovedområde: Ernæring og helse Eksamensoppgaver fra skriftlig eksamen Naturfag (NAT1002). Oppgave 10 V2008 Hvilket av følgende mineraler er en viktig byggestein i kroppens beinbygning? A) natrium B) kalsium
EKSAMEN I EMNE TBT4102 BIOKJEMI I. 10. desember 2010 kl
NRGES TEKNISK-NATURVITENSKAPELIGE UNIVERSITET INSTITUTT FR BITEKNLGI Faglig kontakt under eksamen: Institutt for bioteknologi, Gløshaugen Hanne Jørgensen, tlf. 591685 EKSAMEN I EMNE TBT4102 BIKJEMI I 10.
FLERVALGSOPPGAVER ENERGIOMSETNING
FLERVALGSOPPGAVER ENERGIOMSETNING FLERVALGSOPPGAVER FRA EKSAMEN I BIOLOGI 2 Disse flervalgsoppgavene er hentet fra eksamen i Biologi 2 del 1. Det er fire (eller fem) svaralternativer i hver oppgave, og
EKSAMEN I EMNE TBT4102 BIOKJEMI I. 2. desember 2011 kl
NORGES TEKNISK-NATURVITENSKAPELIGE UNIVERSITET INSTITUTT FOR BIOTEKNOLOGI Faglig kontakt under eksamen: Institutt for bioteknologi, Gløshaugen Hanne Jørgensen, tlf. 591685 EKSAMEN I EMNE TBT4102 BIOKJEMI
Forelesninger i BI Cellebiologi. Enzymer : senker aktiveringsenergien. Figure 6.13
Enzymer : senker aktiveringsenergien Figure 6.13 Aktive seter : camp-avhengig protein kinase *For å illustrere hvordan det aktive setet binder et spesifikt substrat er valgt som eksempel camp-avhengig
Om ulike kornsorter, helsemessige kvaliteter og teknologiske egenskaper
Om ulike kornsorter, helsemessige kvaliteter og teknologiske egenskaper Pernille Baardseth 9. Februar 2012 Klostergården, Tautra Kostrådene fra januar 2011 anbefaler Et variert kosthold med mye grønnsaker,
Glukoneogenese - kroppens egen syntese av glukose
1 Medisin stadium IA, Tonje S. Steigedal, IKM 2 Glukoneogenese - kroppens egen syntese av glukose Kilder til glukose ved ulike tidspunkt etter matinntak 1 3 Glukoneogenese Glukoneogenese = dannelse av
l-l oco UNIVERSITETET IOSLO Det matematisk-naturvitenskapelige fakuftet fi t
UNIVERSITETET IOSLO Det matematisk-naturvitenskapelige fakuftet Eksamen i: MBV1030 Genercll biokjemi Eksamensdag: S. desember 2006 Tid for eksamen: 15.30 - {9.30 Oppgavesettet er pi 7 side(r) Vedlegg:
Fargens innvirkning på fotosyntesen
Fargens innvirkning på fotosyntesen Emily Jean Stadin, Kanutte Bye Røstad og Katinka Austad Kummeneje Ved å måle O 2 og CO 2 nivå i lys- og luftisolerte kasser med tre ulike lysforhold, ble det undersøkt
Kinetic studies using UV-VIS spectroscopy Fenton reaction
TKP/TKP Kinetic studies using UV-VIS spectroscopy Fenton reaction Øyvind Eraker, Kjetil Sonerud and Ove Øyås Group B Supervisor: Tom-Gøran Skog. oktober Innhold Spørsmål til veileder Teoretisk bakgrunn
Flervalgsoppgaver: fotosyntese
Flervalgsoppgaver fotosyntese Hver oppgave har ett riktig svaralternativ. Fotosyntese 1 Hvilke to lysfarger blir best absorbert av klorofyll-a-molekylene? A) rødt og gult B) grønt og blått C) rødt og grønt
4 Viktige termodynamiske definisjoner ΔG = ΔH - T ΔS
1 2 1 J = 0.239 cal = energi som trengs for å løfte 1 kg 1m mot en 1N kraft, eller 100 g 1meter mot tyngdekraften (10N) (ett eple en meter) Energioverføringene i biokjemiske reaksjoner følger de samme
Enzymes make the world go around. Enzymer i dagliglivet
Enzymes make the world go around Enzymer i dagliglivet Innledning Enzymer er i de fleste tilfellene proteiner som øker reaksjonshastigheten til biologiske prosesser. Derfor blir enzymer ofte kalt biologiske
FASIT TIL BIOKJEMIEKSAMEN 30. MAI 2005
FASIT TIL BIOKJEMIEKSAMEN 30. MAI 2005 Oppgave 1 a) Obligat aerobe bakterier må ha oksygen. De utfører aerob respirasjon hvor den endelige elektronakseptoren er oksygen. Fakultativt anaerobe bakterier
SENSORVEILEDNING. Dato: Eventuelt:
SENSORVEILEDNING Emnekode: HSB1309 Emnenavn: Biokjemi Eksamensform: Skriftlig Dato: 03.06.19 Faglærer(e): Norunn Storbakk Eventuelt: Oppgave 1 a) Tegn og beskriv byggesteiner, oppbygging og strukturen
UNIVERSITETET I OSLO
UNIVERSITETET I OSLO Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet Eksamen i MBV 1030 Generell biokjemi Eksamensdag: Mandag 6. desember 2004 Tid for eksamen: kl. 09.00 12.00 Oppgavesettet er på 9 sider Vedlegg:
Glukoneogenese og glykogensyntese
1 Medisin stadium IA, Tonje S. Steigedal, IKM 2 Relevante læringsmål, Biokjemi: 2.1.1.6 gjøre rede for hovedfunksjonene til karbohydrater, lipider, nukleinsyrer og proteiner 2.1.1.8 beskrive nedbrytingen
Oksydasjon av glukose og fettsyrer til karbondioksid Dannelse av acetylcoa og sitronsyresyklusen (forts.)
Oksydasjon av glukose og fettsyrer til karbondioksid Dannelse av acetylcoa og sitronsyresyklusen (forts.) * Det er av betydning for forståelsen av oksydativ fosforylering at man vet hvilke omdannelser
UNIVERSITETET I OSLO. Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet
UNIVERSITETET I OSLO Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet Eksamen i MBV 1030 Generell biokjemi Eksamensdag: 6. /7. januar 2005 Tid for eksamen: Oppgavesettet er på 6 sider Vedlegg: 1 Tillatte hjelpemidler:
4 % alkohol. Gjennomføring SKA AS
4 % alkohol Organiske forbindelser som inneholder én eller flere OH-grupper kalles alkoholer og navnet ender på ol.. Polyvinylalkohol (PVA) er en alkohol med mange tusen OH-grupper i hvert molekyl. Løsningen
Glukoneogenese og glykogensyntese
1 Medisin stadium IA, Tonje S. Steigedal, IKM 2 Glukoneogenese - kroppens egen syntese av glukose Kilder til glukose ved ulike tidspunkt etter matinntak 3 Glukoneogenese = dannelse av nytt sukker Glukoneogenese
Lab forelesning. C-vitamin. Enzymer i hverdagen
Lab forelesning C-vitamin Enzymer i hverdagen C-vitamin eller askorbinsyre Finnes i svært mange frukter og grønnsaker Viktige kilder: appelsin paprika poteter C-vitamin Har mange viktige funksjoner i kroppen
Fasit til oppgavene. K-skallet L-skallet M-skallet
Kapittel 1 1. Tegn atomet til grunnstoffet svovel (S), og få med antall protoner, nøytroner, elektroner, elektronskall og antall valenselektroner. K-skallet L-skallet M-skallet Svovel har, som vi kan se
ARBEIDSBESKRIVELSE Institutt for husdyr-og akvakulturvitenskap, NMBU
EIDSBESKRIVELSE Institutt for husdyr-og akvakulturvitenskap, NMBU Metodenavn: Vannløselig karbohydrater (WSC) BIOVIT-nr.: Arb1014 1. Prinsipp Prøvene ekstraheres i acetatbuffer i romtemperatur over natt,
Sikkerhetsrisiko:lav. fare for øyeskade. HMS ruoner
Reaksjonskinetikk. jodklokka Risiko fare Oltak Sikkerhetsrisiko:lav fare for øyeskade HMS ruoner Figur 1 :risikovurdering Innledning Hastigheten til en kjemisk reaksjon avhenger av flere faktorer: Reaksjonsmekanisme,
KJ2053 Kromatografi Oppgave 5: Bestemmelse av molekylmasser ved hjelp av eksklusjonskromatografi/gelfiltrering (SEC) Rapport
KJ2053 Kromatografi Oppgave 5: Bestemmelse av molekylmasser ved hjelp av eksklusjonskromatografi/gelfiltrering (SEC) Rapport Pia Haarseth piakrih@stud.ntnu.no Audun Formo Buene audunfor@stud.ntnu.no Laboratorie:
KJ1042 Termodynamikk laboratoriekurs Oppgave 1. Partielle molare volum
KJ1042 Termodynamikk laboratoriekurs Oppgave 1. Partielle molare volum Kjetil F. Veium kjetilve@stud.ntnu.no Audun F. Buene audunfor@stud.ntnu.no Gruppe 21 Utført 14. februar 2012 Innhold 1 Innledning
Flervalgsoppgaver: proteinsyntese
Flervalgsoppgaver - proteinsyntese Hver oppgave har ett riktig svaralternativ. Proteinsyntese 1 Hva blir transkribert fra denne DNA sekvensen: 3'-C-C-G-A-A-T-G-T-C-5'? A) 3'-G-G-C-U-U-A-C-A-G-5' B) 3'-G-G-C-T-T-A-C-A-G-5'
BIOKJEMI MED BIOTEKNOLOGI
EKSAMEN BIOKJEMI MED BIOTEKNOLOGI Dato: 22.05.06 Tid: Kl. 09.00-13.00 Antall timer: 4 Antall studiepoeng: 6 Antall sider: 5 (herav 2 vedlegg) Fagansvarlig: Sven Olav Aastad Tillatte hjelpemidler: Kalkulator
Temmet mat. Feltkurs i naturfag, Ernæring og helse MELK. Dato: Navn: www.natursenter.no
: Feltkurs for videregående skole Temmet mat Feltkurs i naturfag, Ernæring og helse MELK Dato: Navn: www.natursenter.no Vg1 Naturfag, Ernæring og helse Mål for opplæringen er at eleven skal kunne beskrive
Vcu. ( K"nto ev-e<ne* - fil, H-oS) UNIVERSITETET I OSLO. Det matemati sk-n aturviten skapelige fakultet. Eksamen i MBV 1030 Generell biokjemi
Vcu UNIVERSITETET I OSLO ( K"nto ev-e
Stoffer til forsøkene i Kjemi på nett 4
Stoffer til forsøkene i Kjemi på nett 4 I listen står det hvor stoffene du trenger til forsøkene kan kjøpes. Reagensrør, begerglass og annet utstyr, som er vanlig i skolen, er ikke oppført i listen. Det
EKSAMEN I EMNE TBT4100 BIOKJEMI GRUNNKURS. 29. november 2007 kl
NORGES TEKNISK-NATURVITENSKAPELIGE UNIVERSITET INSTITUTT FOR BIOTEKNOLOGI Faglig kontakt under eksamen: Institutt for bioteknologi, Gløshaugen Professor Kjell M. Vårum, tlf. 93324 (mob. 930 22165) EKSAMEN
MED2200-2_OPPGAVE3_V17_ORD DEL 1
MED2200-2_OPPGAVE3_V17_ORD DEL 1 OVERVEKT OG TYPE 2 DIABETES Kari Larsen er 50 år og har en BMI på 32. Hun har gradvis økt i vekt over de siste 20 årene og har nå merket økt trettbarhet og hyppig vannlating.
... Proteiner og enzymer. kofaktor. polypeptid
30 Proteiner og enzymer Proteiner er bygd opp av rekker av aminosyrer som er kveilet sammen ved hjelp av bindinger på kryss og tvers, såkalte peptidbindinger. Slike oppkveilete rekker av aminosyrer kaller
MULIGE FREMTIDIGE PRODUKTER MED HONNING
MULIGE FREMTIDIGE PRODUKTER MED HONNING Honning som hovedingrediens i næringsmidler. 11.2014. Morten Bull MULIGE SPRÅKPROBLEMER? Er honning en av de siste råvarene som ikke er foredlet?? HONNING SOM RÅVARE.
Krebs syklus og Oksidativ fosforylering. Krebs syklus og oksidativ fosforylering, IA 2016
1 Krebs syklus og Oksidativ fosforylering Krebs syklus og oksidativ fosforylering, IA 2016 2 Relevante læringsmål, Biokjemi: 2.1.1.6 gjøre rede for hovedfunksjonene til karbohydrater, lipider, nukleinsyrer
~ høgskolen i oslo. Emne: Biokjemi. Emnekode: SO 461 K Faglig veileder: Ragnhild Augustson. Pruppe(r): 2K. Dato: Antall oppgaver: 4
høgskolen i oslo Emne: Biokjemi Emnekode: SO 461 K Faglig veileder: Ragnhild Augustson Pruppe(r): 2K Eksamensoppgaven består av: Antall sider (inkl. forsiden): 3 Dato: 15.06.04 Antall oppgaver: 4 Eksamenstid:
Karbohydrat feitt protein Innhaldet i fôret
Karbohydrat feitt protein Innhaldet i fôret Innholdet i fôret Næringsstoff Omgrepet næringsstoff blir brukt om de stoffene maten er satt sammen av. Disse kan deles inn i to grupper: energigivende næringsstoff
Om laktoseintoleranse
Om laktoseintoleranse I overkant av 15 % av den voksne befolkning i Norge lider av laktoseintoleranse, ofte uten å være klar over det selv. Laktoseintoleranse viser seg ved oppblåsthet, mageknip og eventuelt
Sitronsyresyklus (TCA), elektrontransportkjeden og oksidativ fosforylering
1 Sitronsyresyklus (TA), elektrontransportkjeden og oksidativ fosforylering Medisin stadium IA, Tonje S. Steigedal 2 Relevante læringsmål, Biokjemi: 2.1.1.6 gjøre rede for hovedfunksjonene til karbohydrater,
Regulering av karbohydratstoffskiftet
Regulering av karbohydratstoffskiftet DEL I : Oppsummering og oversikt sentrale hormoner og organer i regulering av karbohydratstoffskiftet: Bukspyttkjertel : insulin, glukagon Binyrebark/marg : kortisol/adrenalin
Periode 1: UKE Miljø - mennesket og naturen
Varden ungdomsskole VARDEN UNGDOMSSKOLE ÅRSPLAN I NATURFAG 10.TRINN SKOLEÅR 2018 2019 Periode 1: UKE 34-37 Miljø - mennesket og naturen Forklare hovedtrekk i teorier om hvordan jorda endrer seg og har
Bioenergetikk og Krebs syklus Oksidativ fosforylering. Bioenergetikk, IA 2015
1 Bioenergetikk og Krebs syklus Oksidativ fosforylering Bioenergetikk, IA 2015 2 Relevante læringsmål, Biokjemi: 2.1.1.3 beskrive den generelle strukturen til karbohydrater, lipider, aminosyrer og nukleinsyrer,
Velkommen til kjemikurs juni Programfag i studiespesialiserende utdanningsprogram på Vg3
Velkommen til kjemikurs juni 2008 Programfag i studiespesialiserende utdanningsprogram på Vg3 Program for dagen Presentasjon av Kjemien stemmer for kjemi 2 ved Vivi Ringnes Forsøk for kjemi 2 med utradisjonelt
Auditorieoppgave nr. 1 Svar 45 minutter
Auditorieoppgave nr. 1 Svar 45 minutter 1 Hvilken ladning har et proton? +1 2 Hvor mange protoner inneholder element nr. 11 Natrium? 11 3 En isotop inneholder 17 protoner og 18 nøytroner. Hva er massetallet?
Makroalger som karbonkilde for mikrobiell produksjon av drivstoff og kjemikalier
Makroalger som karbonkilde for mikrobiell produksjon av drivstoff og kjemikalier Inga Marie Aasen SINTEF Materialer og kjemi Teknologi for et bedre samfunn 1 Industriell bioteknologi ved SINTEF Mikrobielle
Oppgave 3. Fordampningsentalpi av ren væske
Oppgave 3 Fordampningsentalpi av ren væske KJ1042 Rom C2-107 Gruppe 45 Anders Leirpoll & Kasper Linnestad andersty@stud.ntnu.no kasperjo@stud.ntnu.no 29.02.2012 i Sammendrag I forsøket ble damptrykket
FLERVALGSOPPGAVER ENERGIOMSETNING
FLERVALGSOPPGAVER ENERGIOMSETNING FLERVALGSOPPGAVER FRA EKSAMEN I BIOLOGI 2 Disse flervalgsoppgavene er hentet fra eksamen i Biologi 2 del 1. Det er fire (eller fem) svaralternativer i hver oppgave, og
Bioinformatisk analyse og genetisk modifisering av karbohydratmetabolismen i Pseudomonas fluorescens, med fokus på alginatsyntese fra glukose
Mali Mærk Masteroppgave NTNU Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet Fakultet for naturvitenskap og teknologi Institutt for bioteknologi Bioinformatisk analyse og genetisk modifisering av karbohydratmetabolismen
Innsamling. Hypoteser. Utforskning. Konklusjoner. Formidling. Figur01.01
1: Utforskingen av vår verden Figur side 9??? Innsamling Hypoteser Utforskning Konklusjoner Formidling Figur01.01 Det ligger mye og nøyaktig naturvitenskapelig arbeid bak den kunnskapen vi har om verden
Fiskevelferd og slakteprosessen
Fiskevelferd og slakteprosessen Matfestivalen 22.08.2012 v/ Grunde Heggland Agenda Fiskevelferd - slakteprosessen Nedbrytning av fiskemuskulaturen Stressfaktorer ved slakting Kvalitetsforringelse Målsetting
Sitronsyresyklus (TCA), elektrontransportkjeden og oksidativ fosforylering. Medisin stadium IA, Tonje S. Steigedal
1 Sitronsyresyklus (TCA), elektrontransportkjeden og oksidativ fosforylering Medisin stadium IA, Tonje S. Steigedal 2 SIR HANS KREBS and OTTO WARBURG Lindau, 1966 Nobel Prize Awards SIR HANS KREBS Professor
Oppgave 2. Bestemmelse av partielle molare entalpier
Oppgave 2 Rom C2-107 Gruppe 45 Kasper Linnestad & Anders Leirpoll kasper1301@gmail.com anders.leirpoll@gmail.com 15.02.2012 1 Sammendrag Hensikten med dette forsøket var å bestemme den molare blandingsentalpien
Oppgave 1. Bestemmelse av partielle molare volum
Oppgave 1 Rom C2-107 Gruppe 45 Anders Leirpoll & Kasper Linnestad andersty@stud.ntnu.no kasperjo@stud.ntnu.no 22.02.2012 i Sammendrag Hensikten med dette forsøket var å bestemme de partielle molare volum
KJ1042 Termodynamikk laboratoriekurs Oppgave 3. Fordampningsentalpi av ren væske Aceton
KJ1042 Termodynamikk laboratoriekurs Oppgave 3. Fordampningsentalpi av ren væske Aceton Kjetil F. Veium kjetilve@stud.ntnu.no Audun F. Buene audunfor@stud.ntnu.no Gruppe 21 Lab C2-107 Utført 21. februar
Biokjemi for biofysikere
Biokjemi for biofysikere En kort innføring 1 Karbohydrater Funksjon Energilager: I de fleste ikkefotosyntetiske celler er oksidasjon av karbohydrater den viktigste energiressursen. Byggesteiner: Polymerer
4260 Mikrobiologi. Midtprøveoppgaver. 02. oktober 2013
1 Høgskolen i Telemark Fakultet for allmennvitenskapelige fag 4260 Mikrobiologi Midtprøveoppgaver 02. oktober 2013 Tid: 2 timer Sidetall: 7 (40 spørsmål) Hjelpemidler: Ingen Velg kun ett svaralternativ
Sandefjordskolen BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE ÅRSPLAN FOR FORESATTE NATURFAG 10.TRINN SKOLEÅR Side 1 av 7
Sandefjordskolen BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE ÅRSPLAN FOR FORESATTE NATURFAG 10.TRINN SKOLEÅR 2016-2017 Side 1 av 7 Periode 1: UKE 33-UKE 39: Vitenskap og miljø Forklare betydningen av å se etter sammenhenger
Kjemiolympiaden uttak. Fasit.
Kjemiolympiaden 2001. 1. uttak. asit. ppgave 1. 1) 2) 3) A 4) B 5) 6) B 7) D 8) D 9) 10) D 11) D ppgave 2. a) 340 mol b) 4 + 2 2 2 + 2 2 c) 183,6 mol 2. ppgave 3. a) l B l N b) 1=, 2=A, 3=B, 4=D, 5=, 6=G
Innsamling. Hypoteser. Utforskning. Konklusjoner. Formidling. Figur01.01
Figur s. 9??? Innsamling Hypoteser Utforskning Konklusjoner Formidling Figur01.01 Det ligger mye og nøyaktig naturvitenskapelig arbeid bak den kunnskapen vi har om verden omkring oss. Figur s. 10 Endrede
Karbohydrater for maksimal prestasjon. Karbohydratlagre. Energilagre i kroppen. Glykogentømming under trening. Substrat metabolisme under trening
Karbohydrater for maksimal prestasjon Substrat metabolisme under trening Hvilke substrat oksideres i muskelceller under trening/konkurranse? Anu Koivisto Ernæringsavdeling, Olympiatoppen 2008 Kreatinfosfat
Kapittel 20, introduksjon
Kapittel 20, introduksjon Ekstracellulær signalisering Syntese Frigjøring Transport Forandring av cellulær metabolisme, funksjon, utvikling (trigga av reseptor-signal komplekset) Fjerning av signalet Signalisering
Kapittel 12. Brannkjemi. 12.1 Brannfirkanten
Kapittel 12 Brannkjemi I forbrenningssonen til en brann må det være tilstede en riktig blanding av brensel, oksygen og energi. Videre har forskning vist at dersom det skal kunne skje en forbrenning, må
Kjemi og miljø. Elektrokjemi Dette kompendiet dekker følgende kapittel i Rystad & Lauritzen: 10.1, 10.2, 10.3, 10.4 og 10.5
1 Kjemi og miljø Elektrokjemi Dette kompendiet dekker følgende kapittel i Rystad & Lauritzen: 10.1, 10.2, 10.3, 10.4 og 10.5 Kapittel 10 Elektrokjemi 2 10.1 Repetisjon av viktige begreper: 2 10.2 Elektrokjemiske
Sitronsyresyklus (TCA), elektrontransportkjeden og oksidativ fosforylering
1 Sitronsyresyklus (TA), elektrontransportkjeden og oksidativ fosforylering Medisin stadium IA, Tonje S. Steigedal 2 SIR HANS KREBS and OTTO WARBURG Lindau, 1966 Nobel Prize Awards SIR HANS KREBS Professor
Herbalife24. produkt TRENING FORMULA 1 SPORT
BALANSERT MÅLTID FOR IDRETTSUTØVERE Hent styrke fra måltidet du inntar før trening. Formula 1 Sport gir deg et lettvint og balansert næringsinntak av karbohydrater, proteiner, vitaminer og mineraler som
Oppgave 2b V1983 Hva er et enzym? Forklar hvordan enzymer virker inn på nedbrytningsprosessene.
Bi2 «Energiomsetning» [2B] Målet for opplæringa er at elevane skal kunne forklare korleis enzym, ATP og andre kofaktorar verkar, og korleis aktiviteten til enzym blir regulert i celler og vev. Oppgave
EKSAMENSOPPGAVER uke 3 og 4 fra 2007 til 2001. Noen oppgaver kan gå over i pensum fra uke 13 (integrert metabolisme).
EKSAMENSOPPGAVER uke 3 og 4 fra 2007 til 2001. Noen oppgaver kan gå over i pensum fra uke 13 (integrert metabolisme). Kontinuasjonseksamen, MEDSEM2/ODSEM2/ERNSEM2 høst 2007 Onsdag 20. februar 2008 kl.