Ernæring. Ernæring = Næring + Fordøyelse + Forbrenning

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Ernæring. Ernæring = Næring + Fordøyelse + Forbrenning. 01.07.2012 www.mammasmatside.no 1"

Transkript

1 Ernæring Ernæring = Næring + Fordøyelse + Forbrenning

2 Hvorfor trenger vi mat? Vi trenger mat for at kroppen skal fungere som den skal. Det finnes forskjellige slags drivstoff til forskjellige biler: Bensin til bensinmotorer Diesel til dieselmotorer Hvis bilen skal fungere må den ha drivstoff som passer til motoren. Hvis kroppen vår skal fungere må vi ha drivstoff som passer til vår kropp. De som er syke trenger spesiell mat til de er blitt friske igjen

3 Når spiser vi sunt? Vi spiser sunt når vi tilfører kroppen den næringen den trenger i passe store mengder. Ikke for mye, og ikke for lite, av alt det som skal til for å få kroppen til å fungere

4 Næringsmidler Maten vi spiser kaller vi for næringsmidler. Næringsmidlene inneholder næringsstoffer. Maten vi spiser (= næringsmidlene) blir delt opp i bitte små biter (= næringsstoffer) i magen og tarmen før de slipper inn i blodomløpet. Blodet frakter de bitte små bitene rundt til alle delene av kroppen

5 Næringsstoffer De bitte små bitene, næringsstoffene, har forskjellige navn. Det er mest av de stoffene som vi kaller hovednæringsstoffer eller makronæringsstoffer. Det er proteiner, karbohydrater og fett. En liten mengde av maten er de stoffene som vi kaller mikronæringsstoffer. Det er vitaminer, mineraler og sporstoffer

6 Vann Vann er en viktig del av maten vi spiser, men det blir ikke regnet som et næringsmiddel. Vann inngår i de fleste kjemiske reaksjonene som skjer i kroppen. Vann fungerer som et transportmiddel i kroppen. Næring blir fraktet ut til cellene, og avfallsstoffer blir fraktet ut av kroppen. Vann hjelper også kroppen til å holde passe temperatur

7 Blodet Blodet frakter næringsstoffer og oksygen ut til alle cellene i kroppen. Blodet frakter avfalsstoffer og karbondioksyd fra cellene og ut av kroppen. Når vi puster inn frakter de røde blodlegemene oksygen fra lungene til cellene. De røde blodlegemene frakter karbondioksid fra cellene tilbake lungene, og der kvitter kroppen seg med karbondioksid når vi puster ut. De hvite blodcellene beskytter kroppen mot inntrengere. Blodplatene hjelper kroppen til å stoppe blødninger. Resten av blodet er vann med oppløste stoffer slik som vitaminer, mineraler og andre næringsstoffer, avfallsstoffer og antistoffer,

8 Fordøyelsessystemet I fordøyelsessystemet blir næringsstoffene delt opp i bitte små biter som så suges opp av blodet og fraktes rundt til alle cellene i kroppen. Fordøyelseskanalen består av munnen og spiserøret, magesekken og tarmene. Enzymer fra spyttet i munnen begynner å dele opp karbohydrater til sukker. I tarmen brytes sukkeret videre ned av enzymer til glukose. Glukosen passerer over til blodet. Enzymer i tarmen bryter ned fett til fettsyrer og glyserol. Fettsyrer og glyserol passerer over til blodet. Enzymer i magen deler opp proteinene til kortere aminosyrekjeder (peptider). I tarmen brytes proteinene og peptidene videre ned til aminosyrer. Aminosyrene passerer over til blodet. Blodet frakter næringsstoffene først til leveren. Fra leveren fraktes næringsstoffene rundt til kroppen

9 Hovednæringsstoffer Hovednæringsstoffene er proteiner, karbohydrater og fett. De brukes som brennmaterialer i kroppen. De gir oss energi til å holde oss varme og energi til bevegelse. Hvis vi spiser mer mat enn det kroppen har bruk for, så lagrer kroppen næringen som fett i egne fettceller til senere bruk. Når fettcellene er fulle, så lages nye fettceller. Først rundt magen, og så rundt hele kroppen. Hvis vi spiser for mye, eller for mye karbohydrater i forhold til proteiner og fett, så blir det for mye sukker i blodet. Det er skadelig for kroppen å ha for mye sukker i blodet, og kroppen skynder seg å gjøre om sukkeret til fett, og lagrer det unna til senere bruk. Hvis man legger på seg og blir tykk uten at man spiser for mye, så kan årsaken være at man spiser mat som inneholder for mye karbohydrater i forhold til mengden av fett, proteiner og mikronæringsstoffer

10 Byggematerialer - proteiner Proteiner og fett, sammen med mineraler, brukes som byggematerialer til vekst og vedlikehold av kroppen. En gruppe proteiner kalles for enzymer. De har som oppgave å dele opp næringsstoffer til små byggeklosser og sette dem sammen på nye måter. Det er en bestemt enzymtype for hver kjemisk reaksjon i kroppen. Det finnes forskjellige enzymer i hver eneste celle i menneskekroppen, tilsammen blir det tusenvis av enzymtyper. Proteiner bygger musklene våre. De proteinene som vi spiser blir delt opp til små byggeklosser av enzymer i fordøyelsessytemet, og satt sammen til nye proteiner av andre enzymer der hvor de trengs rundt omkring i kroppen

11 Byggematerialer - fett Fett er et viktig byggemateriale i kroppen. Det finnes forskjellige typer fett. Alle typer fett kan brukes som brennstoff og gi oss energi, men ikke alle typer fett kan brukes som byggematrialer. Derfor er det viktig å velge riktig type fett. Rundt alle cellene i kroppen er det en hinne eller membran som er laget av fett. Rundt de indre organene er det et fettlag som beskytter organene mot støt. Hvis hudcellene mangler fett så blir huden tørr og flassete. Hvis øynene mangler fett så går det ut over synet. Fett er også viktig for at signalene skal gå riktig i nervesystemet i kroppen. Fett er en viktig byggestein i mange hormoner (signalstoffer i kroppen)

12 Byggematerialer - mineraler Sammen med proteiner brukes mineralene til byggematerialer til vekst og vedlikehold av kroppen. Mineralet kalsium er et viktig byggemateriale i skjelettet

13 Byggeplassen Kroppen kan sammenliknes med en byggeplass. Barn og unge skal vokse. Hos alle skal kroppen vedlikeholdes. Karbohydrater kan sammenliknes med ved til bålet som holder varmen på byggeplassen. Enzymer kan sammenlignes med bygningsmenn som deler opp og setter sammen byggeklossene på nye måter. Proteiner kan sammenlignes med mursteiner eller byggeklosser til bygningen. Vitaminer og mineraler kan sammenlignes med sement eller lim som holder mursteinene eller byggeklossene sammen

14 Mikronæringsstoffer Mikronæringsstoffene er vitaminer, mineraler og sporstoffer. Vitaminer styrer de kjemiske reaksjonene i kroppen. Mineraler inngår i mange kjemiske reakjsoner i kroppen og brukes som byggematerialer. Sporstoffer er mineraler som er viktige, men som vi bare trenger bitte litte grann av

15 Antioksydanter Frie oksygenradikaler er avfalsstoffer etter forbrenning av fett og karbohydrater i kroppen. Antioksydanter er et samlenavn på næringsstoffer som beskytter cellene i kroppen mot frie oksygenradikaler. Kroppen kan lage noen antioksydanter selv, og også få antioksydanter gjennom maten vi spiser. Mangel på antioksydanter øker faren for sykdommer, og gjør at kroppen blir fortere gammel. Kroppen ruster innvendig. Mange vitaminer, mineraler og enzymer fungerer som antioksydanter. Eksempler på antioksydanter er C-vitamin, E-vitamin, gulfarge fra gulrot (betakaroten) og mineralet selen. Bær og frukt har spesielt høyt innhold av antioksydanter. All rå plantekost inneholder antioksydanter. Fersk fisk og kjøtt inneholder også små mengder med antioksydanter. Alle grønne, gule, og røde frukter og grønnsaker inneholder antioksydanter

16 Karbohydrater Karbohydrater er sukker og stivelse. Raske karbohydrater brytes raskt ned til glykose, og fører til rask stigning av blodsukkeret. Langsomme karbohydrater tar lengre tid å bryte ned i tarmen. Blodsukkeret stiger ikke like raskt

17 Fett Byggesteinene i fett er organiske syrer. Det er lange kjeder av karbonatomer. Mettede fettsyrer er fett i fast form. For mye av mettede fettsyrer er ikke bra for helsa. Mettede fettsyrer finnes mest i kjøtt. Det kan være lurt å skjære bort synlig fett fra kjøttet. Umettede fettsyrer er fett som er flytende selv når det står i kjøleskapet. Umettede fettsyrer er bra for helsa. Umettede fettsyrer finnes i planter, i fugl og fisk. Kroppen trenger flere forskjellig typer umettet fett. Omega-6-fettsyrer får vi fra plater og kornprodukter. Omega-3-fettsyrer finnes det mye av i tran og fet fisk, og også i egg og plantekost. Soyabønner inneholder omega-3 fettsyrer. Herdet fett er flytende fett som har blitt fast ved en herdingsprosess. Herdet fett er skadelig for kroppen. Herdet fett finnes i mange ferdigprodukter som kjeks, kaker og andre bakevarer, og i margarin. Den mest skadelige formen for herdet fett er transfett. Transfett kan bidra til at mange forskjellige sykdommer utvikler seg i kroppen, alt fra betennelser til hjerte-karsykdommer og kreft

18 Proteiner Proteiner er kjeder av aminosyrer. Det finnes 20 forskjellige aminosyrer i naturen. Aminosyrene kan settes sammen til proteiner på veldig mange forskjellige måter. Aminosyrene settes sammen til proteiner med peptidbindinger. Proteinene har ulike egenskaper ut fra hvordan aminosyrene er satt sammen. I et protein kan det være fra ca 50 til flere tusen aminosyrer som er satt sammen i lange kjeder. Essensielle aminosyrer er aminosyrer som kroppen ikke kan lage selv. Disse aminosyrene må vi få i oss gjennom maten vi spiser

19 Tilsetningsstoffer Tilsetningsstoffer er stoffer som tilsettes maten når den produseres. Noen tilsetningsstoffer er helt nødvendige. For eksempel kan salt hindre at kjøtt og fisk råtner. Noen tilsetningsstoffer er ikke nødvendige, men de er helt ufarlige. For eksempel kan c-vitaminpulver, askorbinsyre, tilsettes melet for at brødene skal bli mer luftige. For at det skal være lett å forstå hva slags stoffer som er tilsatt maten, har alle tilsetningsstoffer som er tillatt å bruke i produksjon av mat og drikke fått et e-nummer. Det finnes lister over hvilke tilsetningsstoffer som kan være skadelige i små eller store porsjoner. Det er lurt å spise maten i så naturlig form som mulig, da er det lett for kroppen å nyttiggjøre seg næringsmidlene på best mulig måte. Unngå ferdigprodukter med lange lister med tilsetningsstoffer. Noen tilsetningsstoffer gir uheldige reaksjoner i kroppen selv i små mengder. Andre tilsetningsstoffer hoper seg opp som avfall i kroppen, og forårsaker helseproblemer etter lang tid

20 Tilsetningsstoffer som bør unngås Personer som har dårlig helse bør spise mat som er minst mulig bearbeidet. Maten bør være så fersk og naturlig som mulig. Unngå mat og drikke som er tilsatt: Kunstige fargestoffer (eksempel E 110 Gul) Kunstige søtningsmidler (eksempel aspartam) Kunstig smak (aroma) Smaksforsterkere Kunstige konserveringsmidler Salisylsyre (naturlig konserveringsmiddel som ikke er bra i store mengder)

21 Forbrenning Et annet ord for forbrenning er stoffskiftet, eller metabolismen. Forbrenning er alt som skjer i kroppen når kroppen bruker næringsstoffer til å bygge seg opp skaffe seg energi bli kvitt avfalsstoffer Basalstoffskiftet er de prosessene som skjer hele tiden i kroppen vi puster, hjertet slår, kroppen holder seg varm. Basalstoffskiftet, eller hvilestoffskiftet, forbruker energi vi må spise mat selv om vi ikke beveger oss noen ting

22 Celleånding Celleånding næring blir til energi: For at vi mennesker skal fungere, trenger vi byggestoffer og brennstoffer. (Energi) Noe av næringen vi får i oss, gir kroppen energi. Energien frigjøres inne i hver celle når næringsstoffene forbrenner. Dette kalles celleånding. For at celleånding skal skje, trenger cellene hele tiden å få tilført oksygen og brennstoffet druesukker. Begge stoffene fraktes til cellene gjennom kapillærene, de bitte små blodårene. Druesukker kommer fra tynntarmen, og oksygen kommer fra lungene. Forbrenningen skjer ved 37 grader. Det er enzymer i cellene som gjør at dette kan skje ved så lav temperatur

23 Energi fra celleånding Celleåndingen foregår i mitokondriene i cellene. Det som skjer er at druesukker og oksygen går til en type ørsmå «sekker» i cellene som kalles mitokondrier. De finnes i alle celler, men det er spesielt mange mitokondrier i muskelcellene, fordi disse cellene trenger mye energi. Forbrenningen består i å bryte ned et stort druesukkermolekyl til flere små molekyler. Noe av energien som kommer ut av forbrenningen, blir til varme, mens resten lagres i små «energipakker». Disse kalles ATP- molekyler. ATP kan fraktes fra mitokondriene til de stedene i cellen der det trengs energi. Energien brukes til: Bevegelse av kroppen, holde en jevn kroppstemperatur, bygge nye celler, frakte molekyler gjennom cellemembranen, og til å sende nervesignaler

24 Blokkeringer Blokkeringer kan oppstå av forskjellige årsaker og på forskjellige steder i kroppen. Blokkeringer kan oppstå når noe mangler og når det er for mye av noe. For lite fysisk aktivitet: Det blir for lite sirkulasjon, og kroppen klarer ikke å kvitte seg med avfallsstoffene. For lite hvile: Kroppen får ikke tid til vedlikeholdsoppgaver og til å reparere skader. For lite oksygen: Det blir lagd melkesyre når cellene får for lite oksygen til celleåndingen. Melkesyren hoper seg opp, og musklene blir stive og støle. For lite av forskjellige typer næringsstoffer: Forskjellige prosesser stopper opp. For mye avfallsstoffer: Forskjellige prosesser stopper opp. Blokkeringer kan også oppstå ved spent muskulatur. Uheldige kroppsholdninger, statisk arbeid og passivitet kan opprettholde spenninger i muskulaturen. Uheldige tankemønstre (bevisste eller ubevisste) kan også opprettholde spenninger i muskulaturen

25 Hjelp kroppen til å reparere seg selv Ernæring = Næring + Fordøyelse + Forbrenning Kroppen har en fantastisk evne til å reparere seg selv. Gi kroppen den næringen som den trenger passe store mengder! Sørg for at fordøyelsen og forbrenningen fungerer best mulig. Velg sunn mat. Velg sunne tankemønstre. Velg sunne handlingsmønstre. La kroppen få både aktivitet og hvile. Beveg kroppen - minst 20 minutter i frisk luft hver dag slik at fordøyelsen og forbrenningen fungerer

Næringsstoffer i mat

Næringsstoffer i mat Næringsstoffer i mat 4 Behov Maten vi spiser skal dekke flere grunnleggende behov: 1. 2. 3. Energi Vitaminer Mineraler 4. Væske Energi: Vi har tre næringsstoffer som gir energi: Karbohydrat Fett Protein

Detaljer

Kosmos SF. Figurer kapittel 5 Maten vi lever av Figur s. 129

Kosmos SF. Figurer kapittel 5 Maten vi lever av Figur s. 129 Figurer kapittel 5 Maten vi lever av Figur s. 129 2 Lys 2 6 12 6 Andre organiske forbindelser 2 Vi får de organiske forbindelsene vi trenger fra planter eller fra dyr som har spist planter. Figurer kapittel

Detaljer

MATEN VI SPISER SKAL VÆRE TRYGG

MATEN VI SPISER SKAL VÆRE TRYGG MATEN VI SPISER SKAL VÆRE TRYGG I dette heftet lærer du om trygg og sunn mat. For å vite hva som er trygt og hva som er sunt må vi vite hva maten inneholder og hvor mye vi spiser av ulike typer mat. Vitenskapskomiteen

Detaljer

Gjenoppbygging av en skadet tarm. 30.06.2012 www.mammasmatside.no

Gjenoppbygging av en skadet tarm. 30.06.2012 www.mammasmatside.no Gjenoppbygging av en skadet tarm 1 Tarmen Hos en voksen person er tarmen 12 meter lang. Langs hele tarmen står det tett i tett med tarmtotter. Hvis vi bretter ut hele tarmen så blir overflaten like stor

Detaljer

La din mat være din medisin, og din medisin være din mat. Hippokrates, for 2500 år siden.

La din mat være din medisin, og din medisin være din mat. Hippokrates, for 2500 år siden. La din mat være din medisin, og din medisin være din mat Hippokrates, for 2500 år siden. BRA MAT BEDRE HELSE Tenk på alle de endringene som skjer fra man er spedbarn til man blir tenåringet stort mirakel.

Detaljer

Fordøyelsen og matintoleranse

Fordøyelsen og matintoleranse Fordøyelsen og matintoleranse Fra en oppgave i naturfag Eiker videregående skole 2008 18.12.2008 Oppgave i naturfag, Eiker vgs 1 Fordøyelse er de prosesser maten gjennomgår i kroppen for å nyttiggjøre

Detaljer

Oppgave 10 V2008 Hvilket av følgende mineraler er en viktig byggestein i kroppens beinbygning?

Oppgave 10 V2008 Hvilket av følgende mineraler er en viktig byggestein i kroppens beinbygning? Hovedområde: Ernæring og helse Eksamensoppgaver fra skriftlig eksamen Naturfag (NAT1002). Oppgave 10 V2008 Hvilket av følgende mineraler er en viktig byggestein i kroppens beinbygning? A) natrium B) kalsium

Detaljer

Tannhelse og folkehelse for innvandrere. Tannhelsetjenesten

Tannhelse og folkehelse for innvandrere. Tannhelsetjenesten Tannhelse og folkehelse for innvandrere Tannhelsetjenesten TANNBEHANDLING I NORGE Gratis for noen grupper Barn og ungdom 0-18 år V V Tannregulering er ikke gratis X HVEM JOBBER PÅ TANNKLINIKKEN? TANNHELSESEKRETÆR

Detaljer

Kostholdets betydning

Kostholdets betydning Caroline N. Bjerke Ernæringsfysiolog Kostholdets betydning Et optimalt kosthold med tilstrekkelig inntak av samtlige næringsstoffer, og samtidig riktig tidspunkt for måltider i forhold til trening og konkurranse

Detaljer

Kosthold, premissleverandør for trening i forbindelse med sykdom

Kosthold, premissleverandør for trening i forbindelse med sykdom Kosthold, premissleverandør for trening i forbindelse med sykdom Marit Krey Ludviksen Master i human ernæring Avdeling for klinisk ernæring St.Olavs hospital Disposisjon Kroppens energibehov Kostholdets

Detaljer

Fysisk aktivitet og kosthold

Fysisk aktivitet og kosthold Fysisk aktivitet og kosthold - sunt kosthold og aktiv livsstil Fysiolog Pia Mørk Andreassen Hva skal jeg snakke om? Kostholdets betydning, fysisk og psykisk velvære Måltidsmønster Næringsstoffer Væske

Detaljer

Lærerveiledning til «Grovt brød holder deg aktiv lenger!»

Lærerveiledning til «Grovt brød holder deg aktiv lenger!» Lærerveiledning til «Grovt brød holder deg aktiv lenger!» Dette undervisningsopplegget er laget av Opplysningskontoret for brød og korn (OBK) og testet ut på seks ulike skoler rundt om i Norge 2013. Undervisningsopplegget

Detaljer

ERNÆRING HIL FOTBALL. HIL Fotball - Ernæring

ERNÆRING HIL FOTBALL. HIL Fotball - Ernæring ERNÆRING HIL FOTBALL HVORFOR SPISE? Tilføre kroppen energi Tilføre kroppen nødvendige stoffer (mineraler, vitaminer, salter) ENERGI I KROPPEN Energi transporteres som druesukker i blodet (blodsukker) Energi

Detaljer

Kosmos SF. Figurer kapittel 3: Næringsstoffene i maten Figur s. 66 MATEN VI SPISER. Hovednæringsstoffer som gir kroppen energi

Kosmos SF. Figurer kapittel 3: Næringsstoffene i maten Figur s. 66 MATEN VI SPISER. Hovednæringsstoffer som gir kroppen energi Figurer kapittel 3: Næringsstoffene i maten Figur s. 66 MATEN VI SPISER ovednæringsstoffer som gir kroppen energi Mikronæringsstoffer som ikke gir kroppen energi Karbohydrater Fett Protein Vitaminer Mineraler

Detaljer

Ryggmargsbrokk og ernæring N I N A R I I S E L E G E O G E R N Æ R I N G S F Y S I O L O G F R A M B U 2 0 1 3

Ryggmargsbrokk og ernæring N I N A R I I S E L E G E O G E R N Æ R I N G S F Y S I O L O G F R A M B U 2 0 1 3 Ryggmargsbrokk og ernæring N I N A R I I S E L E G E O G E R N Æ R I N G S F Y S I O L O G F R A M B U 2 0 1 3 Temaer Overvekt Oppstart rullestol Sår Tarmfunksjon Kognitive vansker praktiske utfordringer

Detaljer

Fagsamling for kontrahert personell 28.05.2013. Kostholdsforedrag

Fagsamling for kontrahert personell 28.05.2013. Kostholdsforedrag Fagsamling for kontrahert personell 28.05.2013 Kostholdsforedrag Det finnes få eksempler på udiskutabel dokumentasjon innen ernæring, få forsøk som ikke kan kritiseres, gjendrives eller nytolkes. Mye arbeid

Detaljer

Sunn og økologisk idrettsmat

Sunn og økologisk idrettsmat Sunn og økologisk idrettsmat K A R I T A N D E - N I L S E N E R N Æ R I N G S F Y S I O L O G O I K O S Ø K O L O G I S K N O R G E 2 1. 0 6. 1 3 Oikos + håndball Prosjektsamarbeid Oikos + NHF RI Formål

Detaljer

Idrett og ernæring. Karoline Kristensen, Anja Garmann og Fredrik Theodor Fonn Bachelor i Idrett, ernæring og helse

Idrett og ernæring. Karoline Kristensen, Anja Garmann og Fredrik Theodor Fonn Bachelor i Idrett, ernæring og helse Idrett og ernæring Karoline Kristensen, Anja Garmann og Fredrik Theodor Fonn Bachelor i Idrett, ernæring og helse Karbohydrater Viktigste energikilde ved moderat/høy intensitet. Bør fylles opp ved trening

Detaljer

Fett, karbohydrater og proteiner

Fett, karbohydrater og proteiner FAKTAARK MELLOMTRINNET 1 (2) Fett, karbohydrater og proteiner Hvor finner man dem, og hva gjør de i kroppen Næringsstoffer som gir energi de tre store gruppene Kroppen vår trenger ulike næringsstoffer

Detaljer

Mengdene som er angitt i kostrådene tar utgangspunkt i matinntaket til en normalt, fysisk aktiv voksen. Rådene må derfor tilpasses den enkeltes behov

Mengdene som er angitt i kostrådene tar utgangspunkt i matinntaket til en normalt, fysisk aktiv voksen. Rådene må derfor tilpasses den enkeltes behov Helsedirektoratets kostråd bygger på rapporten «Kostråd for å fremme folkehelsen og forebygge kroniske sykdommer» fra Nasjonalt råd for ernæring, 2011. Kostrådene er ment som veiledning og inspirasjon

Detaljer

TRANSPORT GJENNOM CELLEMEMBRANEN

TRANSPORT GJENNOM CELLEMEMBRANEN TRANSPORT GJENNOM CELLEMEMBRANEN MÅL: Forklare transport gjennom cellemembranen ved å bruke kunnskap om passive og aktive transportmekanismer Cellemembranen - funksjon - beskytte innholdet i cellen kontroll

Detaljer

Kosthold. - for unge idrettsutøvere. Utarbeidet av ernæringsavdelingen ved Olympiatoppen

Kosthold. - for unge idrettsutøvere. Utarbeidet av ernæringsavdelingen ved Olympiatoppen Kosthold - for unge idrettsutøvere Utarbeidet av ernæringsavdelingen ved Olympiatoppen Rebekka og Martin Dette er Rebekka og Martin. De er unge idrettsutøvere som driver med langrenn og fotball. De har

Detaljer

Vi har to kretsløp i kroppen. Det ene heter det lille kretsløpet. Det andre heter det store kretsløpet. kretsløpet pumpes blod ut fra hjertet

Vi har to kretsløp i kroppen. Det ene heter det lille kretsløpet. Det andre heter det store kretsløpet. kretsløpet pumpes blod ut fra hjertet hjertet pumper ut blod, og trekker seg sammen etterpå. Hvis du kjenner på en arterie, kan du føle hvert hjerteslag, hjertet pulserer. Derfor kalles arteriene pulsårer. Det er disse pulsårene som frakter

Detaljer

Ernæring for idrettsutøvere. Lise Friis Pedersen ernæringsfysiolog - samfunnsernæring Sarpsborg Roklubb 17. november 2010

Ernæring for idrettsutøvere. Lise Friis Pedersen ernæringsfysiolog - samfunnsernæring Sarpsborg Roklubb 17. november 2010 Ernæring for idrettsutøvere Lise Friis Pedersen ernæringsfysiolog - samfunnsernæring Sarpsborg Roklubb 17. november 2010 Velg sunt på idrettsarenaen Det er ikke lett å spise sunt når det ikke finnes alternativer

Detaljer

Figurer og tabeller kapittel 10 Fordøyelsen

Figurer og tabeller kapittel 10 Fordøyelsen Side 203 Spyttkjertler Spiserøret Magesekken Leveren Galleblæra Bukspyttkjertelen Tolvfingertarmen Tynntarmen Tykktarmen Endetarmen Oversikt over fordøyelseskanalen med kjertler. Galleblæra er ingen kjertel,

Detaljer

Idrett & kosthold Hva kreves av en toppidrettsutøver? Stavanger Tennisklubb 14. april

Idrett & kosthold Hva kreves av en toppidrettsutøver? Stavanger Tennisklubb 14. april Idrett & kosthold Hva kreves av en toppidrettsutøver? Stavanger Tennisklubb 14. april Optimal ernæring for idrettsutøvere Inneholder tilstrekkelig med næringsstoff for opprettholdelse, vedlikehold og vekst

Detaljer

HELSEDIREKTORATETS KOSTRÅD

HELSEDIREKTORATETS KOSTRÅD HELSEDIREKTORATETS KOSTRÅD FOTO: Aina C.Hole HELSEDIREKTORATETS KOSTRÅD 1. Ha et variert kosthold med mye grønnsaker, frukt og bær, grove kornprodukter og fisk, og begrensede mengder bearbeidet kjøtt,

Detaljer

Spis smart, prester bedre. Vind IL 2016 Pernilla Egedius

Spis smart, prester bedre. Vind IL 2016 Pernilla Egedius Spis smart, prester bedre Vind IL 2016 Pernilla Egedius Hva du spiser betyr noe Mer overskudd og bedre humør Bedre konsentrasjonsevne Reduserer risikoen for overvekt,diabetes 2, Får en sterk og frisk kropp

Detaljer

RÅD FOR ET SUNNERE KOSTHOLD. Små grep, stor forskjell

RÅD FOR ET SUNNERE KOSTHOLD. Små grep, stor forskjell RÅD FOR ET SUNNERE KOSTHOLD Små grep, stor forskjell HVORFOR SPISE SUNT? Det du spiser påvirker helsen din. Å spise sunt og variert, kombinert med fysisk aktivitet er bra både for kropp og velvære. Spiser

Detaljer

Effektiv vektreduksjon for idrettsutøvere og aktive mennesker

Effektiv vektreduksjon for idrettsutøvere og aktive mennesker Effektiv vektreduksjon for idrettsutøvere og aktive mennesker SQUEEZY Athletic Effektiv vektreduksjon for idrettsutøvere og aktive mennesker Med Squeezy Athletic kan du redusere kroppens fettmengde og

Detaljer

På tide med en rensekur?

På tide med en rensekur? På tide med en rensekur? Detox (fra de engelske ordene «detoxification» og «detoxifying») betyr avgiftning eller utrensing, og bygger på prinsippet om å rense kroppen for avfalls- og giftstoffer. Vi blir

Detaljer

Energi. Nivå 1. Power Point-presentasjon 21

Energi. Nivå 1. Power Point-presentasjon 21 Energi. Nivå 1. Power Point-presentasjon 21 Vi trenger energi til alt vi gjør. Mennesker trenger energi hele døgnet. Vi må ha energi for å holde oss varme, for å bevege oss, for å tenke og for å sove.

Detaljer

Spiser du deg syk. Steinalderkostholdet. Kan maten ha noe å si? De positive sidene. Korn - et tveegget sverd. Ernæring og helse

Spiser du deg syk. Steinalderkostholdet. Kan maten ha noe å si? De positive sidene. Korn - et tveegget sverd. Ernæring og helse Hvordan er den generelle helsetilstanden? Er syke 5 % Spiser du deg syk Er det noe du kan gjøre for din helse? Er halvveis friske 75 % Er friske 20 % Kan maten ha noe å si? Steinalderkostholdet 6-7 millioner

Detaljer

Gruppesamling 1. Hovedfokus: Sykdom og muligheter

Gruppesamling 1. Hovedfokus: Sykdom og muligheter Gruppesamling 1 Hovedfokus: Sykdom og muligheter Aktiv deltagelse Å være aktiv gir grunnlaget for at noe skjer med deg Mennesker lærer best og har lettere for å forandre vaner ved å gjøre og ikke bare

Detaljer

Gruppesamling 3. Hovedfokus: Fysisk aktivitet. Menneskekroppen er skapt til å gå minst fem kilometer hver dag!

Gruppesamling 3. Hovedfokus: Fysisk aktivitet. Menneskekroppen er skapt til å gå minst fem kilometer hver dag! Gruppesamling 3 Hovedfokus: Fysisk aktivitet Menneskekroppen er skapt til å gå minst fem kilometer hver dag! Blir vi sittende, vil det føre til sykdom Forrige samling Har dere hatt nytte av de forrige

Detaljer

Når kan en påstå at. Gunn Harriet Knutsen FHF seminar sjømat og helse 13.12.2011

Når kan en påstå at. Gunn Harriet Knutsen FHF seminar sjømat og helse 13.12.2011 Når kan en påstå at sjømat er sunt? Gunn Harriet Knutsen FHF seminar sjømat og helse 13.12.2011 Regelverksutfordringer for markedsføring av helse- og ernæringspåstander Merkebestemmelser Påstandsforordningen

Detaljer

Fakta Grove kornprodukter. Innhold. Grove brød- og kornprodukter. brød- og kornprodukter Brødskala n

Fakta Grove kornprodukter. Innhold. Grove brød- og kornprodukter. brød- og kornprodukter Brødskala n Innhold Grove brød- og kornprodukter Mel fint og grovt Viktige nærings stoffer i grove brød- og kornprodukter Brødskala n Grove brød- og kornprodukter Hvorfor bør man spise grove brød- og kornprodukter?

Detaljer

Mat gir kroppen næringsstoffer Næringsstoffene gir kroppen energi Energi gir kroppen drivstoff Trening er muskelarbeid som øker behovet for drivstoff

Mat gir kroppen næringsstoffer Næringsstoffene gir kroppen energi Energi gir kroppen drivstoff Trening er muskelarbeid som øker behovet for drivstoff Idrettsernæring Mat gir kroppen næringsstoffer Næringsstoffene gir kroppen energi Energi gir kroppen drivstoff Trening er muskelarbeid som øker behovet for drivstoff Trening øker behovet for mat og næringsstoffer

Detaljer

Vanlig mat som holder deg frisk

Vanlig mat som holder deg frisk Vanlig mat som holder deg frisk Konferanse om folkehelse og kultur for eldre Tyrifjord 13. november 2014 Ernæringsfysiolog Gudrun Ustad Aldringsprosessen Arvelige faktorer (gener) Miljøfaktorer (forurensning

Detaljer

ET SUNT SKOLEMÅLTID. Små grep, stor forskjell

ET SUNT SKOLEMÅLTID. Små grep, stor forskjell ET SUNT SKOLEMÅLTID Små grep, stor forskjell ANBEFALINGER FOR ET SUNT KOSTHOLD Å spise sunt og variert, kombinert med fysisk aktivitet, er bra for kropp og helse og kan forebygge en rekke sykdommer. Overordnede

Detaljer

Naturlig glutenfrie, planteverdens rikeste kilde til omega-3, mye planteprotein, kostfiber etc.

Naturlig glutenfrie, planteverdens rikeste kilde til omega-3, mye planteprotein, kostfiber etc. ChiaX matfrø ChiaX matfrø 7500 Ingen forbindelse Naturlig glutenfrie, planteverdens rikeste kilde til omega-3, mye planteprotein, kostfiber etc. ChiaX er varemerket for den originale utgaven av frøet fra

Detaljer

deprimert? slapp? vondt? irritabel? uopplagt? overvektig?

deprimert? slapp? vondt? irritabel? uopplagt? overvektig? sliten? ukonsentrert? deprimert? slapp? vondt? trett? syk? irritabel? uopplagt? overvektig? Tilfør kroppen base og energi og få overskuddet tilbake! enkelt, raskt og rimelig målbare resultater ph-testpapir

Detaljer

Helsedirektoratets overordnede kostråd representerer helheten i kostholdet, og gjelder for barn, ungdom og voksne.

Helsedirektoratets overordnede kostråd representerer helheten i kostholdet, og gjelder for barn, ungdom og voksne. 1 Det vi spiser og drikker påvirker helsen vår. Å spise sunt og variert, kombinert med fysisk aktivitet er bra både for kropp og velvære. Med riktig hverdagskost kan vi forebygge sykdom. Barn og unge er

Detaljer

Kjøttbransjen er under press

Kjøttbransjen er under press Kjøttbransjen er under press Kosthold hottere enn noen gang Sunnhetsbølgen er over oss To hovedfiender: sukker og mettet fett Kjøtt oppfattes som viktig kilde til mettet fett Begrepet rødt kjøtt mer og

Detaljer

Velge gode kilder til karbohydrater

Velge gode kilder til karbohydrater Fem om dagen Å spise fem om dagen hver eneste dag er viktig for å kunne få i seg nok av de vitaminene og mineralene kroppen trenger for å fungere optimalt. Det er faktisk ikke så vanskelig: mengden du

Detaljer

Mat. Energi (kj) per 100 g. Krydderskinke 520 125. Brelett/lettmargarin 1633 369. Kneippbrød 931 223. Lettmelk 175 41. Cola 180 42. Potetgull 2185 525

Mat. Energi (kj) per 100 g. Krydderskinke 520 125. Brelett/lettmargarin 1633 369. Kneippbrød 931 223. Lettmelk 175 41. Cola 180 42. Potetgull 2185 525 Ernæring og helse: 5 Næringsstoffer Figur s. 87 Mat Næringsstoffer som gir kroppen energi. Næringsstoffer som ikke gir kroppen energi. Karbohydrater Fett Proteiner Vitaminer Mineraler og sporstoffer Matvare

Detaljer

KROPPEN DIN ER FULL AV SPENNENDE MYSTERIER

KROPPEN DIN ER FULL AV SPENNENDE MYSTERIER KROPPEN DIN ER FULL AV SPENNENDE MYSTERIER eg har brukt mye tid på å forsøke å løse noen av kroppens mysterier. Da jeg begynte på doktorskolen fant jeg fort ut at det å lære om den fantastiske kroppen

Detaljer

Før du løser oppgavene under, bør du lese faktaarket om energi og se godt på eksemplet med utregnet E % nederst på arket.

Før du løser oppgavene under, bør du lese faktaarket om energi og se godt på eksemplet med utregnet E % nederst på arket. OPPGAVER UNGDOMSTRINNET 1 (3) Hvor mye energi? Hvor mye energi gir de ulike næringsstoffene Før du løser oppgavene under, bør du lese faktaarket om energi og se godt på eksemplet med utregnet E % nederst

Detaljer

Om ulike kornsorter, helsemessige kvaliteter og teknologiske egenskaper

Om ulike kornsorter, helsemessige kvaliteter og teknologiske egenskaper Om ulike kornsorter, helsemessige kvaliteter og teknologiske egenskaper Pernille Baardseth 9. Februar 2012 Klostergården, Tautra Kostrådene fra januar 2011 anbefaler Et variert kosthold med mye grønnsaker,

Detaljer

SMÅ GREP, STOR FORSKJELL Råd for et sunnere kosthold

SMÅ GREP, STOR FORSKJELL Råd for et sunnere kosthold SMÅ GREP, STOR FORSKJELL Råd for et sunnere kosthold www.helsenorge.no www.helsedirektoratet.no Ha et variert kosthold med mye grønnsaker, frukt og bær, grove kornprodukter og fisk, og begrensede mengder

Detaljer

Spis smart! Else-Marthe Sørlie Lybekk Prosjektleder Sunn Jenteidrett

Spis smart! Else-Marthe Sørlie Lybekk Prosjektleder Sunn Jenteidrett ! Else-Marthe Sørlie Lybekk Prosjektleder Sunn Jenteidrett Vi skal skape en sunnere idrett! 14.10.2011 2 Blir du forvirret? 3 Unge utøvere blir også forvirret.. Jeg lurer på noen spørsmål om kosthold.

Detaljer

Påbudt merking av matvarer

Påbudt merking av matvarer Påbudt merking av matvarer Alle ferdigpakkede matvarer skal være merket. Det gjelder også noen produkter som ikke er ferdigpakket. Merkingen skal inneholde visse opplysninger som er nærmere angitt i «Merkeforskriften».

Detaljer

Hva er mat? Om makronæringsstoffene, og hvor de blir av. Birger Svihus, professor i ernæring

Hva er mat? Om makronæringsstoffene, og hvor de blir av. Birger Svihus, professor i ernæring Hva er mat? Om makronæringsstoffene, og hvor de blir av Birger Svihus, professor i ernæring Zhang et al., 2006 Daglig minimumsbehov for næringsstoff (unntatt energi) Næringsstoff Minimumsbehov Vann, liter

Detaljer

Fettstoffer og kolesterol

Fettstoffer og kolesterol Fettstoffer og kolesterol Seminar kostkontakter Utsikten 12.12.11 Anne S. Amdal Fett I ernæringssammenheng snakker vi om tre typer fett. 1. Enkle lipider * triglyserider * Fettet vi spiser fra kosten er

Detaljer

Om energi. De energigivende næringsstoffene. Energi er kroppens drivstoff. Energi i balanse gir en stabil og fornøyd kropp

Om energi. De energigivende næringsstoffene. Energi er kroppens drivstoff. Energi i balanse gir en stabil og fornøyd kropp FAKTAARK UNGDOMSTRINNET 1 (2) Om energi De energigivende næringsstoffene Energi er kroppens drivstoff Energi gir kapasitet til å gjøre arbeid. For at kroppen din skal utføre alt det arbeidet du ønsker

Detaljer

egentrening 8-9. januar 2011 Tilføre kroppen nødvendige stoffer (mineraler, vitaminer, salter)

egentrening 8-9. januar 2011 Tilføre kroppen nødvendige stoffer (mineraler, vitaminer, salter) Mat, drikke og egentrening g Treningssamling Flatås Fotball 8-9. januar 2011 Olav Bolland 1 Hvorfor spise? Tilføre kroppen energi Tilføre kroppen nødvendige stoffer (mineraler, vitaminer, salter) 2 Energi

Detaljer

Mat for et langt liv er det mulig? Ida Synnøve Grini, ernæringsrådgiver/prosjektleder ved forskningsinstituttet Nofima, Ås

Mat for et langt liv er det mulig? Ida Synnøve Grini, ernæringsrådgiver/prosjektleder ved forskningsinstituttet Nofima, Ås Mat for et langt liv er det mulig? Ida Synnøve Grini, ernæringsrådgiver/prosjektleder ved forskningsinstituttet Nofima, Ås Nofima driver forskning og teknologioverføring i verdikjeden fra råvare til konsum

Detaljer

Forspranget ligger i kvaliteten! Norwegian Fish Oil

Forspranget ligger i kvaliteten! Norwegian Fish Oil Overlegen kvalitet! Forspranget ligger i kvaliteten! Norwegian Fish Oil Norge har tradisjoner for fiske som går mange generasjoner tilbake i tid. Våre fiskeoljeprodukter er tilvirket av råstoffer fra fiskearter

Detaljer

Måltidets mange funksjoner

Måltidets mange funksjoner Måltidets mange funksjoner Måltider er viktige både til hverdags og fest Mat er mer enn næringsstoffer Variasjon er viktig og riktig «Måltidet er en øvelse i å vise omsorg for hverandre» Måltidsrytmen

Detaljer

Mange hjertebarn har økt behov for energi.

Mange hjertebarn har økt behov for energi. Mat for småspisere Mange hjertebarn har økt behov for energi. Det kan være utfordrende å dekke deres energibehov når de i tillegg har liten matlyst. Både medikamenter i seg selv og bivirkninger av disse

Detaljer

BIOS 1 Biologi... 1...

BIOS 1 Biologi... 1... Figurer kapittel 9: Transport og bevegelse hos mennesket Figur s. 242 hjerte kapillæråre vene arterie Sirkulasjonssystemet. Figur 4.1.1c Figurer kapittel 9: Transport og bevegelse hos mennesket Figur s.

Detaljer

Bachelorutdanning i sykepleie. Nasjonal eksamen i Anatomi, fysiologi og biokjemi. 17. desember 2015 Bokmål

Bachelorutdanning i sykepleie. Nasjonal eksamen i Anatomi, fysiologi og biokjemi. 17. desember 2015 Bokmål Bachelorutdanning i sykepleie Nasjonal eksamen i Anatomi, fysiologi og biokjemi 17. desember 2015 Bokmål Eksamenstid 4 timer Kl. 9.00 13.00 Klargjøring av spørreord som brukes i oppgavene: Hva, Hvilke,

Detaljer

Ernæringsavdelingen Olympiatoppen 1

Ernæringsavdelingen Olympiatoppen 1 Hva skaper en god utøver? Kosthold og prestasjon Marianne Udnæseth Klinisk ernæringsfysiolog Precamp EYOF 19.01.2011 Talent Trening Kosthold Restitusjon M0tivasjon Fravær av sykdom og skader Utstyr Olympiatoppen

Detaljer

Nokkel rad. for et sunt kosthold. www.helsedirektoratet.no

Nokkel rad. for et sunt kosthold. www.helsedirektoratet.no Nokkel rad for et sunt kosthold www.helsedirektoratet.no Det du spiser og drikker påvirker helsen din. Helsedirektoratet anbefaler et variert kosthold med mye grønnsaker, frukt og bær, grove kornprodukter

Detaljer

Smart mat for deg som trener Av Gunn Helene Arsky, ernæringsfysiolog ghar@bama.no 1 2 Du kan ikke spise deg til store muskler! Kroppen bygger de musklene den syns det er bruk for med andre ord: DE MUSKLENE

Detaljer

Lab forelesning. C-vitamin. Enzymer i hverdagen

Lab forelesning. C-vitamin. Enzymer i hverdagen Lab forelesning C-vitamin Enzymer i hverdagen C-vitamin eller askorbinsyre Finnes i svært mange frukter og grønnsaker Viktige kilder: appelsin paprika poteter C-vitamin Har mange viktige funksjoner i kroppen

Detaljer

Fettets funksjon. Energikilde. Beskytte indre organer. Viktig for cellene i kroppen. Noen vitaminer trenger fett når de fraktes i kroppen

Fettets funksjon. Energikilde. Beskytte indre organer. Viktig for cellene i kroppen. Noen vitaminer trenger fett når de fraktes i kroppen Kurstreff 3 Fettkvalitet Energikilde Fettets funksjon Beskytte indre organer Viktig for cellene i kroppen Noen vitaminer trenger fett når de fraktes i kroppen Gir smak til maten Ofte stilte spørsmål på

Detaljer

BIOS 2 Biologi

BIOS 2 Biologi . Figurer kapittel 2: Energi Figur s. 48 Solenergi Økosystem CO 2 + 2 O Fotosyntese i kloroplaster Organiske molekyler + O 2 Celleånding i mitokondrier Energi til arbeid Varme rodusentene i økosystemet

Detaljer

Naturfag for yrkesfag

Naturfag for yrkesfag John Engeseth Odd Heir Håvard Moe Særtrykk fo BOKMÅL re nk le t Naturfag for yrkesfag Harald Brandt Odd T. Hushovd Cathrine W. Tellefsen BOKMÅL Naturfag for yrkesfag forenklet Harald Brandt Odd T. Hushovd

Detaljer

MAT. Energi (kj) per 100 g. Krydderskinke 520 125. Brelett/lettmargarin 1633 369. Kneippbrød 931 223. Lettmelk 175 41. Cola 180 42. Potetgull 2185 525

MAT. Energi (kj) per 100 g. Krydderskinke 520 125. Brelett/lettmargarin 1633 369. Kneippbrød 931 223. Lettmelk 175 41. Cola 180 42. Potetgull 2185 525 ERNÆRING G ELSE: Næringsstoffer Figur s. 107 MAT Næringsstoffer som gir kroppen energi. Næringsstoffer som ikke gir kroppen energi. Karbohydrater Fett Proteiner Vitaminer Mineraler og sporstoffer Matvare

Detaljer

Energi og overskudd! 20.08.2014 www.mammasmatside.no 1

Energi og overskudd! 20.08.2014 www.mammasmatside.no 1 Energi og overskudd! 1 God helse gir energi og overskudd! God helse Fundamentet for en god helse kan sammenlignes med en stol hvor alle de fire beina er i orden: Hvile Naturlig mat Bevegelse Glede 2 Små

Detaljer

ABONNEMENTSORDNINGEN

ABONNEMENTSORDNINGEN ABONNEMENTSORDNINGEN skolemelk.no ERNÆRING I SKOLEN Skolemåltidet er et sentralt element i skolehverdagen når det gjelder å skape et godt lærings- og oppvekstmiljø for elevene. Matpausen er en sentral

Detaljer

Presentasjon Kosttilskudd

Presentasjon Kosttilskudd Forever Living Products Presentasjon Kosttilskudd Selvstendig Forhandler 06.10.2013 Kosttilskudd Fem om dagen!! Får vi nok næring fra maten??????? Aloe Vera Gel, Berry & Peaches Holder magen i form Forbedrer

Detaljer

ESSENTIAL. med Mangostan, Acai & Aloe Vera 900ml

ESSENTIAL. med Mangostan, Acai & Aloe Vera 900ml ESSENTIAL med Mangostan, Acai & Aloe Vera 900ml 2/16 3/16 01 NOEN MENNESKER HOLDER SEG FRISKERE, LEVER LENGRE OG ELDES SAKTERE VED Å UNNGÅ ERNÆRINGSHULL I EGET KOSTHOLD. EQ Essential er et kosttilskudd

Detaljer

Kosthold for eldre med diabetes. Cesilie Mikalsen Klinisk ernæringsfysiolog cesilie.mikalsen@helse-fonna.no

Kosthold for eldre med diabetes. Cesilie Mikalsen Klinisk ernæringsfysiolog cesilie.mikalsen@helse-fonna.no Kosthold for eldre med diabetes Cesilie Mikalsen Klinisk ernæringsfysiolog cesilie.mikalsen@helse-fonna.no Kosthold for eldre med diabetes Hva er viktig å tenke på ift et sunt kosthold ved diabetes? Hva

Detaljer

Figurer kapittel 5: Aerob og anaerob celleånding Figur s. 127

Figurer kapittel 5: Aerob og anaerob celleånding Figur s. 127 2 Figurer kapittel 5: Aerob og anaerob celleånding Figur s 127 8 essensielle aminosyrer Tryptofan Metionin Maischips Valin Treonin Fenylalanin Leucin Isoleucin Lysin Bønnedipp Mais og bønner inneholder

Detaljer

Hva du skal spise og hvorfor

Hva du skal spise og hvorfor Hva du skal spise og hvorfor Erik Slinde Norges miljø og biovitenskaplige universitet NMBU Problem Jo mer jeg kan/vet, jo mindre kan/vet jeg. 1 Levealder, genetikk eller noe annet Det er omfattende sosiale

Detaljer

Seks fabelaktige fordeler i din grønne smoothie

Seks fabelaktige fordeler i din grønne smoothie Seks fabelaktige fordeler i din grønne smoothie Hvordan du starter dagen er essensielt for optimal energi og helse. Det som mange av oss har oversett er hva vi spiser til frokost. Er du som jeg vokst opp

Detaljer

Litt grunnleggende cellebiologi Vevene Blodet

Litt grunnleggende cellebiologi Vevene Blodet Innhold KAPITTEL 1 Litt grunnleggende cellebiologi...................................... 13 Cellemembranen er en livsviktig grense mellom cellen og dens omgivelser.. 13 Transport gjennom cellemembranen

Detaljer

Ord å lære: Skjelett knokkel ryggrad. Inne i kroppen har vi mange bein. Beina kaller vi knokler. Vi har 206 knokler. Knoklene danner skjelettet.

Ord å lære: Skjelett knokkel ryggrad. Inne i kroppen har vi mange bein. Beina kaller vi knokler. Vi har 206 knokler. Knoklene danner skjelettet. Inne i kroppen har vi mange bein. Beina kaller vi knokler. Vi har 206 knokler. Knoklene danner skjelettet. Knoklene er festet til hverandre ved hjelp av sener og muskler. Dette gjør at vi kan gå og løpe.

Detaljer

På de åpne spørsmålene (26-30) kan det oppnås maksimalt 5 poeng per oppgave.

På de åpne spørsmålene (26-30) kan det oppnås maksimalt 5 poeng per oppgave. 051HOEM2 2-1 Prøve i anatomi og fysiologi. 18.10.2010 På spørsmål 1-25 skal det markeres med ett kryss ut for det svaralternativet du mener er korrekt. Riktig svar på spørsmål 1-25 gir 1 poeng, feil svar

Detaljer

FRISKE TENNER FÅR DU VED Å

FRISKE TENNER FÅR DU VED Å FRISKE TENNER! FRISKE TENNER FÅR DU VED Å spise sunn mat til faste måltider godt for kropp og tenner drikke vann når du er tørst, mellom måltidene og om natten pusse tenner morgen og kveld med fluortannkrem

Detaljer

Fotograf: Wilse, A. B. / Oslo byarkiv

Fotograf: Wilse, A. B. / Oslo byarkiv Fotograf: Wilse, A. B. / Oslo byarkiv Fotograf: Wilse, A. B. / Oslo byarkiv Spis deg friskere! Rune Blomhoff professor Institutt for medisinske basalfag, Det medisinske fakultet, Universitetet i Oslo Kreft-,

Detaljer

70 % av sukkerinntaket kommer fra saft, brus, godteri, kaker, sukker og is ( lørdagsprodukter ). Dette er «tomme kalorier», som vil si at det bidrar

70 % av sukkerinntaket kommer fra saft, brus, godteri, kaker, sukker og is ( lørdagsprodukter ). Dette er «tomme kalorier», som vil si at det bidrar 1 70 % av sukkerinntaket kommer fra saft, brus, godteri, kaker, sukker og is ( lørdagsprodukter ). Dette er «tomme kalorier», som vil si at det bidrar med sukker og energi, men få eller ingen andre næringsstoffer

Detaljer

Skolemåltidet kan bidra til at barn og unge får et balansert og variert kosthold. Dersom man er bevisst på hva måltidet består av, kan man på en

Skolemåltidet kan bidra til at barn og unge får et balansert og variert kosthold. Dersom man er bevisst på hva måltidet består av, kan man på en Skolemåltidet kan bidra til at barn og unge får et balansert og variert kosthold. Dersom man er bevisst på hva måltidet består av, kan man på en enkel måte få i seg flere av næringsstoffene kroppen trenger.

Detaljer

FLERVALGSOPPGAVER - CELLEMEMBRANEN

FLERVALGSOPPGAVER - CELLEMEMBRANEN FLERVALGSOPPGAVER - CELLEMEMBRANEN Hvert spørsmål har ett riktig svaralternativ. Transport cellemembranen 1 På hvilken måte er ulike membraner i en celle forskjellige? A) Fosfolipider finnes bare i enkelte

Detaljer

Rapport på undersøkelse av mat- og drikkevaner hos unge, 15-24 år, forskjeller mellom gutter og jenter

Rapport på undersøkelse av mat- og drikkevaner hos unge, 15-24 år, forskjeller mellom gutter og jenter Rapport på undersøkelse av mat- og drikkevaner hos unge, -24 år, forskjeller mellom gutter og jenter Introduksjon Kreftforeningen har spurt unge i alderen -24 år om mat- og drikkevaner. Den viser til dels

Detaljer

Med 3 porsjoner melk og meieriprodukter kan du sikre anbefalt inntak av kalsium i et ellers sunt og variert kosthold

Med 3 porsjoner melk og meieriprodukter kan du sikre anbefalt inntak av kalsium i et ellers sunt og variert kosthold FOR FAGPERSONER To skiver gulost (20g) Et glass melk (1,5 dl) Et lite beger yoghurt Et glass syrnet melk (1,5 dl) Et halvt beger kesam (150 g) Et glass sjokolademelk (1,5 dl) Et beger skyr Med 3 porsjoner

Detaljer

FLYMEDISIN. Grunnleggende Flymedisin

FLYMEDISIN. Grunnleggende Flymedisin FLYMEDISIN Grunnleggende Flymedisin 1 MÅL Angi omtrentlig hvordan lufttrykk og temperatur endres oppover i atmosfæren Kjenne sammensetningen av luften i atmosfæren Kjenne begrepene partialtrykk og kunne

Detaljer

Hvilken plass har melk og meieriprodukter i norske ungdommers kosthold?

Hvilken plass har melk og meieriprodukter i norske ungdommers kosthold? Hvilken plass har melk og meieriprodukter i norske ungdommers kosthold? Opplysningskontoret for Meieriprodukter (Melk.no) v/ Guro Waage Ernæringsrådgiver guro@melk.no Agenda Om Opplysningskontoret for

Detaljer

Kosthold og trening - Enkle grep med stor betydning

Kosthold og trening - Enkle grep med stor betydning Kosthold og trening - Enkle grep med stor betydning Ernæringsfysiolog (www.finishline.no) Morten Mørland Treningsveileder Syklist og ernæringsansvarlig Team Sparebanken Sør Tema: Næringsstoffer og trening-

Detaljer

STUDIEÅRET 2010/2011. Utsatt individuell skriftlig eksamen. IBI 217- Ernæring og fysisk aktivitet. Torsdag 24. februar 2011 kl. 10.00-14.

STUDIEÅRET 2010/2011. Utsatt individuell skriftlig eksamen. IBI 217- Ernæring og fysisk aktivitet. Torsdag 24. februar 2011 kl. 10.00-14. STUDIEÅRET 2010/2011 Utsatt individuell skriftlig eksamen IBI 217- Ernæring og fysisk aktivitet i Torsdag 24. februar 2011 kl. 10.00-14.00 Hjelpemidler: ingen Eksamensoppgaven består av 7 sider inkludert

Detaljer

SE-HÖRA-GÖRA BILDER. diagnose bilder. Se Høre Gjøre bildene

SE-HÖRA-GÖRA BILDER. diagnose bilder. Se Høre Gjøre bildene SE-HÖRA-GÖRA BILDER diagnose bilder Se Høre Gjøre bildene Presentasjon AV Se Høre Gjøre bildene, diagnose bilder Hvitt blodlegemet (liten og stor) Denne cellen ser ut som en soldat, har grønn hjelm og

Detaljer

ABONNEMENTSORDNINGEN. skolemelk.no. 159134 skolemelkfolder.indd 1 27.02.15 14:52

ABONNEMENTSORDNINGEN. skolemelk.no. 159134 skolemelkfolder.indd 1 27.02.15 14:52 ABONNEMENTSORDNINGEN skolemelk.no 159134 skolemelkfolder.indd 1 27.02.15 14:52 ERNÆRING I SKOLEN Skolemåltidet er et sentralt element i skolehverdagen når det gjelder å skape et godt lærings- og oppvekstmiljø

Detaljer

Hva kan Vitaminer og Mineraler

Hva kan Vitaminer og Mineraler Hva kan Vitaminer og Mineraler gjøre for meg? Hvor kommer vitaminer/mineraler fra? Vitaminer er naturlige substanser som du finner i levende planter. Vitaminer må taes opp i kroppen gjennom maten eller

Detaljer

Naturfag for ungdomstrinnet

Naturfag for ungdomstrinnet Naturfag for ungdomstrinnet Immunforsvaret Illustrasjoner: Ingrid Brennhagen 1 Vi skal lære om bakterier og virus hvordan kroppen forsvarer seg mot skadelige bakterier og virus hva vi kan gjøre for å beskytte

Detaljer

Juice Plus+ gir meg en bedre hverdag!

Juice Plus+ gir meg en bedre hverdag! Juice Plus+ gir meg en bedre hverdag! Lege og spesialist i allmennmedisin Morten Wangestad Nå kan du også spise nok frukt og grønnsaker hver dag for å ta vare på helsen din! Juice Plus+ gir meg en bedre

Detaljer

BIOS 1 Biologi... 1...

BIOS 1 Biologi... 1... BIOS 1 Biologi 1 Figurer kapittel 8: Hormonsystem og nervesystem hos mennesket Figur s 196 organ: hjerne vev: nervevev celle: nervecelle organsystem: nervesystemet Kjennetegn ved de ulike vevstypene i

Detaljer