Mat for et langt liv er det mulig? Ida Synnøve Grini, ernæringsrådgiver/prosjektleder ved forskningsinstituttet Nofima, Ås

Transkript

1 Mat for et langt liv er det mulig? Ida Synnøve Grini, ernæringsrådgiver/prosjektleder ved forskningsinstituttet Nofima, Ås

2 Nofima driver forskning og teknologioverføring i verdikjeden fra råvare til konsum Meieri Marine Anvendt teknologi Forbruker kunnskap Mattrygghet Dagligvare Animal Råmateriale egenskaper Produktutvikling Produksjon Emballering HoReCa Vegetabilier Cerealer KBS Primærproduksjon Produktutvikling og foredling Omsetning Konsum

3 Ønskedrømmen

4 Utfordringene i norsk kosthold i dag For mye tilsatt sukker For mye mettet fett For mye salt For lite kostfiber For lite frukt og grønt + en passiv livsstil 4

5 Du kan spise så mye du vil. Dagen bør bestå av 3 hovedmåltider og 2-3 mellommåltider. Frokost - lunsj middag Mellommåltider Drikke

6

7 Faste måltider gir: Stabilt blodsukker God tarmfunksjon Jevn forbrenning Unngår overspising Struktur i hverdagen Pause/aktivitet 7

8 Raske karbohydrater Japp liten 30 gram: 135 kcal. Japp King size 85 gram: 382 kcal. 8

9 Kan vi påvirke vår helse? Utfordringer

10 Sykdommer og helsebelastninger som har sammenheng med livsstil er: Hjerte- kar sykdommer Fedme Diabetes 2 Forstoppelse Enkelte mage/tarmsykdommer Visse typer kreft

11 Forebyggingen starter i barndommen -13-åring: En halv liter brus og 40 gram godteri daglig (totalt ca 100 gram sukker pr dag) = Ca 18 E% -½ liter brus gir 50 gram, tilsvarer 25 sukkerbiter! 11

12

13 Sett fra et folkehelseperspektiv Sukker- og saltforbruket hos barn og unge utgjør et stort fremtidig helseproblem 80 % av alle overvektige syvåringer, blir overvektige voksne Den oppvoksende generasjonen står i fare for å leve kortere enn sine foreldre

14 Begrens inntaket av tilsatt sukker. Det anbefales at inntak av tilsatt sukker begrenses til mindre enn 10 % av det totale energiinntaket. Næringsinnhold per 100g x 5=? energi 35 kcal tilsatt sukker 7, 8g Næringsinnhold per 100 g x3 =? energi 33 kcal tilsatt sukker 7,6 g

15 Hva er viktig for barn? Foreldre bør passe på at barn spiser en god frokost og har med seg matpakke hver dag, bestående av grovt brød, mager melk (lett- eller skummetmelk) pluss frukt og/eller grønnsaker Makrell i tomat er en utmerket kilde til gode fettsyrer og omega 3 Foreldre bør gi barna mye frukt og grønnsaker, gjerne en til hvert måltid Vi må få tilbake lørdagsgodteriet! Frokostblandinger er ofte et godt alternativ til barn som ikke er så glad i å spise frokost, men man bør være obs på at de fleste frokostblandinger består av mellom 50- og 60 % sukker Yoghurt er et bra mellommåltid, men obs på sukkeret her også

16 Variert kosthold Mmol/l måltider - småspising - utnyttelse - næringsstoffer 4

17 Fysisk aktivitet sammen med barna

18 Det er bedre å veie litt for mye og være i fysisk aktivitet enn å veie lite og ikke være i fysisk aktivitet. 18

19 Obesity Trends* Among U.S. Adults 1990, 1999, 2008 BMI < No Data <10% 10% 14% 15% 19% 20% 24% 25% 29% =30%

20 2011

21 Hvordan få en sunn aldring?

22 Risikofaktorer Kolesterol Blodtrykk Røyking Inaktivitet Stress Overvekt

23 Kostholdsråd og anbefalinger Anbefalingene gir Grunnlag for planlegging av et kosthold som sikrer de fysiologiske behov for energi og næringsstoffer i forbindelse med vekst og funksjon Gir forutsetninger for en generelt god helse og minsker risikoen for sykdommer som har sammenheng med kostholdet Kostholdsråd gir Råd fra helsemyndighetene har i stor grad lagt vekt på å forklare hvordan man oversetter næringsstoffsanbefalingene til praktiske råd om hvordan man setter sammen et kosthold som sikrer tilstrekkelig inntak av næringsstoffer

24 Spis minst fem porsjoner grønnsaker, frukt og bær Inntak av frukt og bær reduserer risiko for kreft Inntak av fiber fra frukt, bær, grønnsaker og fullkornsprodukter reduserer risiko for hjerte- og karsykdommer kreft i tykk- og endetarm og type 2-diabetes Inntak av lykopenrike matvarer reduserer risiko for prostatakreft Hyppig inntak av drikke og fruktjuice med lav ph øker risiko for tannerosjon Inntak av nøtter reduserer risiko for hjerte- og karsykdommer Inntak av frukt, bær og grønnsaker reduserer risiko for koronar hjertesykdom, hjerneslag, metabolsk syndrom og høyt blodtrykk 24

25 Begrens inntaket av salt. Det anbefales at inntaket av salt (natriumklorid) begrenses til maksimalt 6 gram per dag Velg fortrinnsvis mat med lavt saltinnhold. Bearbeidede matvarer og ferdigretter bidrar i gjennomsnitt med % av saltinntaket. Begrens bruken av bordsalt og salt ved tilberedning av maten. Siden mange eldre har høy risiko for blodtrykksrelatert sykdom er det spesielt viktig at eldre begrenser saltinntaket.

26 Dersom man spiser en middag som inneholder 1,25 g salt per 100 g får man i seg drøyt 6 g salt. Dette er mer enn totalt anbefalt daglig inntak. Spiser man en tilsvarende middag med middels lavt saltinnhold som er 0,50 g salt pr 100 g så er det ca 2 g

27 Symbolmerking Lett synlig Enklere å velge sunt Kriterier i forhold til fett, salt, sukker og fiber Symbolet garanterer kvalitet Nordisk fellesmerking diskuteres Stimulerer industrien til å lage sunnere matvarer Merking kan gi grunnlag for en mer bevisst prispolitikk 27

28 Symbolmerking Tilsatt sukker Totalt fett Kostfiber salt ernæring LHL 28

29 29

30 Brødmerking Fint: 0-25% sammalt mel og hele korn Mellomgrovt: 25-50% sammalt mel og hele korn Grovt: 50-75% sammalt mel og hele korn Ekstra grovt: % sammalt mel og hele korn

31 Sunn aldring = sprek alderdom Takk for oppmerksom heten!