Tannhelse og folkehelse for innvandrere. Tannhelsetjenesten

Størrelse: px

Begynne med side:

Download "Tannhelse og folkehelse for innvandrere. Tannhelsetjenesten"

Ida Karlsen
9 år siden
Visninger:

1 Tannhelse og folkehelse for innvandrere Tannhelsetjenesten

2 TANNBEHANDLING I NORGE Gratis for noen grupper Barn og ungdom 0-18 år V V Tannregulering er ikke gratis X

3 HVEM JOBBER PÅ TANNKLINIKKEN? TANNHELSESEKRETÆR Assisterer tannlegen TANNPLEIER Undersøker i munnen og tar røntgenbilder, renser tenner TANNLEGE Behandler sykdommer i tennene og i munnen. Eksempel: Reparerer hull, trekker tenner, rotfyller tenner

i munnen og tar røntgenbilder, renser tenner TANNLEGE

4 KOSTHOLD OG ERNÆRING

5 Det du spiser og drikker påvirker helsen din. Kostrådene er laget for friske voksne mennesker. Kostrådene tar utgangspunkt i matvarer og en matkultur som er vanlig i Norge. Mennesker fra andre land er ofte vant med å spise mer frukt og grønnsaker enn vi er i Norge. Mange har et sunt kosthold når de kommer hit.

Kostrådene tar utgangspunkt i matvarer og en matkultur som er vanlig i Norge.

6 ET SUNT KOSTHOLD Bør være sunt og smake godt Vi bør spise mye grønnsaker, frukt og bær, mye grove kornprodukter og mye fisk. Vi bør begrense hvor mye rødt kjøtt, bearbeidet kjøtt, salt og sukker vi spiser Vann er det beste drikke utenom måltidene Velg gjerne nøkkelhullmerkede matvarer

Vi bør begrense hvor mye rødt kjøtt, bearbeidet kjøtt, salt og sukker

7 NØKKELHULLET Skal gjøre det enkelt å velge sunne matvarer. Ferdigpakket mat, unntatt fersk fisk, frukt og grønnsaker.

8 SALT Det anbefales å begrense inntaket av salt til maksimalt 6 gram pr dag. Velg matvarer med lite salt Begrens bruken av salt i matlagingen og på maten. Barn bør bruke veldig lite salt.

9 FETT Det viktigste energilageret i kroppen. Tilfører nødvendige fettsyrer. Gir energi. Fett er det mye av i melk, meieriprodukter (som ost og youghurt), kjøtt og kjøttvarer (som kjøttpålegg, leverpostei og pølser). Hovedkilden til fett i kostholdet er matolje, margarin og meierismør. Hvis vi velger magre kjøttprodukter og meieriprodukter, er dette bra for helsa vår.

10 SUNT OG USUNT FETT Mettet fett: Dette bør vi spise minst mulig av. Finnes i smør, melk, ost og rødt kjøtt Umettet fett: Dette er det sunne fettet. Finnes i oljer, fet fisk og hvitt kjøtt (fra kylling og kalkun)

11 RÅD FOR Å BEGRENSE FETTINNTAKET Velg matoljer, flytende margarin eller myk margarin. Velg halvfete eller magre ostetyper. Velg magert kjøttpålegg: kokt skinke, mager leverpostei, pålegg av kylling eller kalkun. Velg skummet melk, ekstra lettmelk eller lettmelk og magre meieriprodukter til daglig. Spis fisk tilsvarende 2-3 middagsporsjoner i uken. Velg nøkkelhullmerkede produkter.

Velg magert kjøttpålegg: kokt skinke, mager leverpostei, pålegg av kylling eller kalkun.

12 FISK Fisk er en viktig kilde for blant annet protein, vitamin B12, selen og jod. Fet fisk er en viktig kilde for vitamin D. Særlig fet fisk er bra i forhold til hjerte- og karsykdommer. Fet og halvfet fisk: uer, steinbit, laks, ørret, tunfisk, makrell, sild, sardiner, kveite, abbor. Det anbefales å spise gram fisk i uka.

Særlig fet fisk er bra i forhold til hjerte- og karsykdommer.

13 KARBOHYDRATER Sukker, stivelse og kostfiber. Gir energi. Finnes i brød, ris, pasta, mel, poteter, frukt, grønnsaker, sukker og sukrede matvarer.

14 KOSTFIBER Er viktig for fordøyelsen. Naturlige kostfibre finnes bare i matvarer fra planteriket. Fullkorn og fullkornsprodukter er en viktig kilde til kostfiber. Spis minst 4 porsjoner fullkornsprodukter hver dag, gram fullkorn pr dag.

Fullkorn og fullkornsprodukter er en viktig kilde til

15 FRUKT OG GRØNNSAKER Grønnsaker, frukt og bær er viktige kilder for kostfiber, vitaminer og mineralstoffer. Det anbefales å spise minst 5 porsjoner frukt, bær og grønnsaker daglig, minst 500 gram hver dag. Det anbefales å spise variert og forskjellige farger. Tomater og grønnsaker i løkfamilien bør være med. Poteter er ikke regnet med.

Det anbefales å spise minst 5 porsjoner frukt, bær og grønnsaker daglig, minst 500

16 SUKKER Det anbefales å begrense inntaket av tilsatt sukker. Barn og unge spiser mer sukker enn det som er anbefalt. Hvis vi spiser eller drikker mat som inneholder mye sukker, kan vi spise oss mette på mat som ikke har nok av det kroppen trenger. Det er viktig å begrense sukkerholdig mat og drikke for å forebygge overvekt, og for å minske risikoen for å få hull i tennene.

Hvis vi spiser eller drikker mat som inneholder mye sukker, kan vi spise oss mette på mat som

17 TILSATT SUKKER I FORSKJELLIGE MATVARER 1 sukkerbit = 2 gram 1 glass brus (2dl) = 10 sukkerbiter/ 1/2liter brus = 25 sukkerbiter 1 glass husholdningssaft (2dl) = 9 sukkerbiter 1 glass eplenektar (1,5dl) = 4 sukkerbiter 1 beger barneyoghurt (125 gram) = 3,5-5 sukkerbiter 1 beger fruktyoghurt (125 gram) = 3-5 sukkerbiter 1 porsjon frokostblanding (30 gram) = 5-6 sukkerbiter 1 hvetebolle (45 gram) = 2,5 sukkerbiter 1 skolebrød (50 gram) = 3,5 sukkerbiter 1 wienerbrød (40 gram ) = 3,5 sukkerbiter 1 stykke sjokoladekake (80 gram) = 13 sukkerbiter 1 søt kjeks (6 gram) = 1 sukkerbit 1 is m/sjokolade (75 gram) = 11 sukkerbiter 1 porsjon nøttepålegg (20 gram) = 6 sukkerbiter 1 porsjon sjokoladepålegg (20 gram) = 5 sukkerbiter 1 porsjon syltetøy (20 gram) = 2-6 sukkerbiter

hvetebolle (45 gram) = 2,5 sukkerbiter 1 skolebrød (50 gram) = 3,5 sukkerbiter 1 wienerbrød (40 gram ) = 3,5 sukkerbiter 1 stykke sjokoladekake (80 gram) = 13 sukkerbiter 1 søt kjeks (6 gram)

18 MELK OG MEIERIPRODUKTER Meieriprodukter: melk, ost, meierismør, yoghurt, kefir, fløte og rømme. Daglig inntak av mager melk og magre meieriprodukter er en viktig kilde til flere næringsstoffer, særlig kalsium og jod. Kalsium: Trengs for å gjøre skjelettet sterkt Jod: Viktig for energiomsetningen i kroppen, huden, hjernen. Bidrar til normal vekst hos barn.

Daglig inntak av mager melk og magre meieriprodukter er en viktig kilde til flere

19 Fettet i melk er mettet fett. Fettinnholdet i melk varierer fra helmelk med 3,9% fett til skummet melk med 0,1% fett. Velg melk med nøkkelhullsmerket. Barn over 1 år bør også drikke lettmelk, ekstra lettmelk eller skummet melk.

20 Er viktig for at vi skal få et sterkt skjelett og sterke muskler. Finnes i sollys, tran, fet fisk, ekstra lettmelk, margarin og smør. VITAMIN D

21 VANN Er helt nødvendig for å opprettholde normale kroppsfunksjoner. Er den beste tørsteslukkeren. Kroppen trenger 2 ½ liter væske i døgnet.

22 NØKKELRÅD FOR ET SUNT KOSTHOLD: Spis minst fem porsjoner grønnsaker, frukt og bær hver dag Spis minst fire porsjoner fullkornsprodukter hver dag Velg magert kjøtt og magre kjøttprodukter Velg magre meieriprodukter i det daglige kostholdet Velg myk plantemargarin, flytende margarin eller matoljer Spis fisk både som pålegg og middag Spis lite sukker, særlig brus og godterier Vær forsiktig med salt Vann anbefales som drikke

24 ANBEFALT FYSISK AKTIVITET: 30 minutter daglig for voksne, 60 minutter for barn Fysisk aktivitet: lek, idrett, trening, arbeids- eller friluftsliv

25 MELK/MORSMELK ER SUNT FOR BARN Når barn er 6 måneder gamle trenger de som regel ikke mat om natten. Melk inneholder sukker som kleber seg på tennene. Kan bli hull i tennene. Etter tannpuss og om natten: Gi barnet flaske eller tutekopp med vann hvis barnet er tørst. Når barnet har blitt 1 år: Amme kun 2 ganger om natten.

28 TENNER OG TANNPUSS

29 Vi får 20 melketenner. Første melketann kommer når barnet er ca 6 måneder

30 TANNDANNELSE OG FREMBRUDD

31 TANNPUSS Det er viktig å pusse regelmessig fra første tann Barnas tenner bør pusses to ganger daglig med fluortannkrem Barn klarer ikke å pusse tennene alene før de er mellom 10 og 11 år gamle.

32 TANNKREM OG FLUOR Bruk små mengder tannkrem Man bør bruke fluortannkrem fra første stund Barn kan bruke fluortabletter i tillegg til tannkrem Fluor styrker tannemaljen

33 HVORFOR SKAL VI PUSSE TENNER?

36 HULL I MELKETENNER

Like dokumenter

Nokkel rad. for et sunt kosthold. www.helsedirektoratet.no

Nokkel rad. for et sunt kosthold. www.helsedirektoratet.no Nokkel rad for et sunt kosthold www.helsedirektoratet.no Det du spiser og drikker påvirker helsen din. Helsedirektoratet anbefaler et variert kosthold med mye grønnsaker, frukt og bær, grove kornprodukter