Oppfølging av nye norske anbefalinger for kosthold, ernæring og fysisk aktivitet

Transkript

1 Saksnr.: 2013/4609 Løpenr.: 32910/2014 Klassering: G10 Saksbehandler: Elsie Brenne Møtebok Saksframlegg Behandlet av Møtedato Utvalgssaksnr. Styret i Østfoldhelsa Opplæring, kultur og helsekomiteen Oppfølging av nye norske anbefalinger for kosthold, ernæring og fysisk aktivitet Vedlegg 1 Frukt og grønnsaker i skolen. Beregning av samfunnsøkonomisk lønnsomhet. 2. Anbefalinger om kosthold, ernæring og fysisk aktivitet. IS Bakgrunn for saken Nye norske anbefalinger for kosthold, ernæring og fysisk aktivitet ble lansert av Helsedirektoratet 5.mars i år. Et høyt inntak av frukt og grønt forsterkes i disse anbefalingene. Anbefalingene benyttes i Østfold fylkeskommunes og Østfoldhelsas arbeid med folkehelse og helsefremmende skoler. Fakta De norske anbefalingene for kosthold, ernæring og fysisk aktivitet er laget på grunnlag av et fellesnordisk arbeid; Nordic Nutrition Recommendations 2012 integrating nutrition and physical activity (NNR 2012). Både de norske anbefalingene og NNR 2012 legger stor vekt på den helsemessige betydningen av helheten i kostholdet og det totale fysiske aktivitetsnivået. Anbefalingene skal gi grunnlag for planlegging av kosthold og fysisk aktivitet som bidrar til vekst, utvikling og god helse. De tar også sikte på å redusere risikoen for sykdommer som har sammenheng med kosthold, fysisk aktivitet og stillesitting. Den primære målgruppen for anbefalingene er de som arbeider med kosthold og fysisk aktivitet innen utdanningssektoren, helsesektoren og matvarebransjen. Anbefalingene bør brukes som retningslinjer ved planlegging av kosthold og fysisk aktivitet for grupper. De kan også brukes som grunnlag for undervisning og opplysning, og for utforming av politikk.

2 Anbefalingene omfatter: Generelle kostråd. Anbefalinger om fysisk aktivitet og stillesitting. Anbefalinger for fordeling av energigivende næringsstoffer (fett, karbohydrat, protein) som andel av totalt energiinntak, og anbefalinger for inntak av kostfiber. Anbefalinger for inntak av vitaminer og mineraler, salt, alkohol og kosttilskudd. Referanseverdier for energiinntak. Generelle kostråd Ha et variert kosthold med mye grønnsaker, frukt og bær, grove kornprodukter og fisk, og begrensede mengder bearbeidet kjøtt, rødt kjøtt, salt og sukker. Ha en god balanse mellom hvor mye energi du får i deg gjennom mat og drikke, og hvor mye du forbruker gjennom aktivitet. Spis minst fem porsjoner grønnsaker, frukt og bær hver dag. Spis grove kornprodukter hver dag. Spis fisk til middag to til tre ganger i uken. Bruk også gjerne fisk som pålegg. Velg magert kjøtt og magre kjøttprodukter. Begrens mengden bearbeidet kjøtt og rødt kjøtt. La magre meieriprodukter være en del av det daglige kostholdet. Velg matoljer, flytende margarin og myk margarin, fremfor hard margarin og smør. Velg matvarer med lite salt, og begrens bruken av salt i matlagning og på maten. Unngå mat og drikke med mye sukker til hverdags. Velg vann som tørstedrikk. Samfunnsøkonomisk vurdering av økt inntak av frukt og grønnsaker De nye norske anbefalingene for kosthold og ernæring forsterker betydningen av et høyt inntak av frukt og grønnsaker. Helsedirektoratet gjorde i 2005 en samfunnsøkonomisk analyse av effekten av gratis skolefrukt til elever i grunnskolen, for å gi et mer opplyst beslutningsgrunnlag for valg av tiltak. Analysemodellen bygger på Statens vegvesens modell for verdisetting av statistiske liv ved tiltak for å forebygge trafikkulykker. Siden samferdselssektoren har arbeidet mye med bruk av nytte- kostnadsanalyser der liv, helse og trivsel verdsettes, har Helsedirektoratet valgt å anvende tilsvarende verdsettinger som et utgangspunkt. Helsedirektoratet mener at det er usikkerhet i analysen med hensyn til hvilken verdi som skal brukes på vunne leveår som ligger langt frem i tid. Forutsetningen som er valgt i rapporten om at helsesektoren bruker samme verdsetting av statistiske liv som transportsektoren og at oppjustering av verdien av statistiske liv oppveier effekten av diskonteringsrenten, kan diskuteres. Men analysen har samtidig fått frem at forebyggingstiltak som kan gi helsegevinster kan ha stor samfunnsøkonomisk lønnsomhet. En grunnleggende forutsetning for samfunnsøkonomisk lønnsomhet er at tiltaket har effekter i form av endrede kostholdsvaner over tid. 2

3 Analysen viser at bare 0,3 prosent av elevene på permanent basis må øke sitt inntak av frukt og grønnsaker, fra 250 gram til de anbefalte 500 gram pr dag (5-om-dagen), for at gratis frukt og grønnsaker i skolen skal være samfunnsøkonomisk lønnsomt. Eller sagt på en annen måte; for å oppnå samfunnsøkonomisk lønnsomhet kreves det at tiltaket medfører at 3 prosent av elevene øker sitt permanente inntak av frukt og grønnsaker med bare 25 gram. Anbefalinger om fysisk aktivitet og stillesitting; Barn og unge bør være fysisk aktive minimum 60 minutter av moderat eller høy intensitet hver dag. I anbefalingene har det i tillegg kommet en presisering om at barn og unge bør utføre aktivitet med høy intensitet minst tre ganger i uken, inkludert aktiviteter som gir økt muskelstyrke og styrker skjelettet. Anbefalingene om fysisk aktivitet for voksne er blitt endret fra minimum 30 minutter med moderat fysisk aktivitet hver dag, til minst 150 minutter med moderat fysisk aktivitet per uke. Anbefalingen kan også oppfylles med minst 75 minutter med høy intensitet per uke, eller en kombinasjon av moderat og høy intensitet. Barn, unge, voksne og eldre anbefales nå å redusere tiden de bruker i ro eller er stillesittende. Langvarig stillesitting eller tid i ro bør unngås. Barn og unge bør ha mulighet til regelmessige korte pauser med lett muskelaktivitet i noen minutter. Det samme gjelder voksne som sitter mye på jobben eller i fritiden. Denne anbefalingen gjelder også de som er fysisk aktive. Beregninger viser at fysisk aktive vinner i gjennomsnitt åtte leveår med god helse (kvalitetsjusterte leveår) i et livsløpsperspektiv, noe som innefatter både økt levetid og økt livskvalitet, sammenlignet med personer som er inaktive. Nye norske anbefalinger for kosthold, ernæring og fysisk aktivitet baserer seg på anerkjent forskning. Norsk helsepolitikk bygger på de til enhver tid gjeldende anbefalingene. Anbefalingene danner også grunnlag for nasjonale retningslinjer for «Mat i barnehagen» og «Mat i skolen». Det pågår nå et arbeid for å revidere de nasjonale retningslinjene for mat i skolen. Østfold fylkeskommune har egne retningslinjer for kantinedrift i videregående skole (2008). Disse har fungert tilfredsstillende ut fra et ernæringsfaglig synspunkt, men er gjenstand for ulike tolkninger og ulik praksis. I en kartleggingsundersøkelse i prosjekt Helsefremmende skoler i 2011 oppgav et stort flertall av elevene at kantina var et samlingssted for dem på skolen, at de handlet i kantina ukentlig og at de mente at den maten de kjøpte fra kantina var viktig for deres helse, både nå og i framtida. Kantinelederne ved de helsefremmende skolene har i en annen undersøkelse vurdert egen praksis i forhold til retningslinjene. Kantinelederne mener at retningslinjene er godt kjent og at de fungerer. 3

4 Fylkesrådmannens vurdering Nye norske anbefalinger for kosthold, ernæring og fysisk aktivitet er førende for virksomhet i fylkeskommuner og kommuner. Konsekvenser for Østfold fylkeskommune vil særlig knyttes opp mot tiltak i våre videregående skoler som kantinedrift, skolefruktordning, kroppsøvingsundervisning, og annet pedagogisk arbeid om mat, aktivitet og helse. Det vil være naturlig å rullere og videreføre retningslinjene for fylkeskommunens egne kantiner, med bakgrunn i nye anbefalinger for kosthold og ernæring, og parallelt med arbeid med nasjonale retningslinjer for «Mat i skolen». Østfold fylkeskommune har siden 2008 hatt gratis skolefrukt eller tilbud om skolefrokost til alle elever i videregående skole. Tilbudet dekker ikke fullt en frukt eller grønnsak pr elev pr dag. Glemmen videregående skole har hatt tilbud om skolefrokost til redusert pris. Østfold fylkeskommune er den eneste fylkeskommunen som gir skolefrukt gratis til sine elever. Gratis skolefrukt er et tiltak som i store studier, i regi av Universitetet i Oslo, har vist effekt på barn og unges inntak av frukt og grønnsaker. Med utgangspunkt i Helsedirektoratets analysemodell for effekt av helsefremmende tiltak kan vi anta at dersom elever i videregående skole øker sitt inntak med en frukt eller grønnsak pr dag (skolefrukt) så vil dette ha stor samfunnsøkonomisk lønnsomhet på sikt. Det finnes i dag ikke oversikt over åringer i Østfold sitt totale inntak av frukt og grønnsaker, men tall fra prosjekt Helsefremmende skoler (fire skoler) viste at 50 % av elevene spiste skolefrukt på skolen en gitt dag. Fylkesrådmannen anbefaler at det gjennomføres en kvantitativ undersøkelse (spørreskjemaundersøkelse) av videregående skole elevers frukt- og grøntinntak i Østfold og et sammenlignbart fylke for å kunne vurdere samfunnsøkonomiske effekter av ordningen. Fylkesrådmannens forslag til vedtak 1. Nye anbefalinger for kosthold, ernæring og fysisk aktivitet og samfunnsøkonomisk analyse av frukt og grønnsaker i skolen tas til orientering. 2. Østfold fylkeskommune rullerer egne retningslinjer for kantinedrift i videregående skoler. 3. Skolefruktordningen i videregående skoler videreføres på samme nivå. 4. Det arbeides for å fremskaffe kunnskap om eventuelle effekter av skolefruktordningen ved videregående skoler i Østfold. Sarpsborg, 9. mai

5 Atle Haga fylkesrådmann Elisabeth Dahle fylkesdirektør 5