IS Frukt og grønnsaker i skolen Beregning av samfunnsøkonomisk lønnsomhet

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "IS-1281. Frukt og grønnsaker i skolen Beregning av samfunnsøkonomisk lønnsomhet"

Transkript

1 IS-1281 Frukt og grønnsaker i skolen Beregning av samfunnsøkonomisk lønnsomhet

2 Heftets tittel: Frukt og grønnsaker i skolen Beregning av samfunnsøkonomisk lønnsomhet Utgitt: 06/2005 Bestillingsnummer: Utgitt av: Kontakt: Postadresse: Besøksadresse: IS-1281 Sosial- og helsedirektoratet Avdeling for helse- og velferdsøkonomi Pb St Olavs plass, 0130 Oslo Universitetsgata 2, Oslo Tlf.: Faks: Heftet kan bestilles hos: Forfattere: Sosial- og helsedirektoratet v/ Trykksakekspedisjonen e-post: trykksak@shdir.no Tlf.: Faks: Ved bestilling. Oppgi bestillingsnummer: IS-1281 Kjartan Sælensminde 2

3 Innhold Sammendrag 4 1 Sykdomskostnader og/eller sparte leveår 5 2 Diskonteringsrente og verdi på statistiske liv 6 3 Samfunnsøkonomisk vurdering av frukt og grønnsaker til norske grunnskolebarn Effekten av økt inntak av frukt og grønnsaker Tiltaket Omfang, kostnader og vurdering av effekt Fordelingen av effektene Verdi på leveår og justering av denne Hvordan skal diskonteringsrenten brukes? Konklusjoner mht samfunnsøkonomisk lønnsomhet Kort vurdering av tiltakets fordelingseffekter og omfang Et samfunnsøkonomisk bidrag i beslutningsprosessen 11 4 Konklusjoner 12 5 Referanser 13 3

4 Sammendrag Denne samfunnsøkonomiske analysen tar som utgangspunkt at det er dokumentert i en dansk studie at en kan oppnå en økning i folks gjennomsnittlige levetid på 1,5 år dersom frukt- og grønnsakinntaket øker fra 250 til 500 gram per person per dag. Dette resultatet er brukt for å vurdere den samfunnsøkonomiske lønnsomheten ved å tilby gratis frukt og grønnsaker i grunnskolen. Spørsmålet vi har forsøkt å belyse her er hvor stor andel av elevene som på permanent basis må øke sitt inntak av frukt og grønnsaker fra 250 gram til 500 gram for at gratis frukt og grønnsaker i grunnskolen skal være et samfunnsøkonomisk lønnsomt tiltak. Resultatet fra analysen viser at dersom vi legger til grunn en verdi på et spart leveår på 1,2 mill kr (tilsvarende verdi og årlig oppjustering som anvendes på forebygging av trafikkulykker i vegsektoren og 4 % diskonteringsrente), får vi som resultat at denne andelen er på bare 0,3 prosent. Den lineære sammenhengen som antas mellom inntak av frukt- og grønnsaker og effekten på økt levetid i den danske studien tilsier dessuten at tiltaket er samfunnsøkonomisk lønnsomt dersom 3 prosent av elevene øker sitt permanente inntak av frukt og grønnsaker med bare 25 gram. Verdien på sparte leveår som kan anvendes i denne typen samfunnsøkonomiske analyser av forebyggingstiltak er usikker. En enkel følsomhetsvurdering tilsier at dersom man bruker en lavere verdi pr sparte leveår, f eks kr som er foreslått brukt for behandlingstiltak i helsesektoren, får en at 1 prosent av elevene på permanent basis må øke sitt inntak av frukt og grønnsaker fra 250 gram til 500 gram for at tiltaket skal være samfunnsøkonomisk lønnsomt. Eller at 10 prosent av elevene øker sitt permanente inntak av frukt og grønnsaker med 25 gram. 4

5 1 Sykdomskostnader og/eller sparte leveår En beregning av samfunnsøkonomisk lønnsomhet av forebyggingstiltak, som f eks endring av befolkningens kostholdsvaner ved å tilby elevene i grunnskolen gratis frukt/grønt, kan gjøres på ulike måter. En måte er å forsøke å beregne de kostnader sykdommer relatert til dagens kostholdsvaner påfører samfunnet og se hvilke besparelser en kan oppnå dersom inntaket at frukt/grønt økes. Dette krever at en tar hensyn til alle sykdommer som reduseres i omfang 1, men at en samtidig unngår dobbelttelling. Med utgangspunkt i sykdomskostnader må en imidlertid også ta med i betraktningen at både personer med dårlig kosthold og personer med godt kosthold blir syke. En må derfor også ta med kostnadene for de sykdommene som personer med godt kosthold pådrar seg i sine ekstra leveår. Noen vil også hevde at personer med dårlig kosthold i gjennomsnitt dør tidligere enn personer med godt kosthold og dermed kanskje ikke bidrar med så mange produktive år, men at de kanskje belaster samfunnet i mindre grad som pensjonister og pleietrengende. En samfunnsøkonomisk beregning med utgangspunkt i sykdomskostnader kan altså bli nokså omfattende og lett føre til diskusjon vedrørende hvilke komponenter som skal tas med og i tilfelle hvordan. En noe enklere måte å beregne samfunnsøkonomisk lønnsomhet av forebyggingstiltak på er å se på hvor mange leveår som kan spares dersom folk f eks bedrer sitt kosthold, er i mer fysisk aktivitet og røyker i mindre grad. Tiltakskostnadene kan dermed vurderes opp mot hvilken verdi slike sparte leveår har for samfunnet. Da kan en f eks vurdere kostnaden pr sparte leveår ved økt inntak av frukt og grønt opp mot kostnaden pr sparte leveår for andre typer medisinsk behandling i helsesektoren. Denne metoden er brukt i de analysene som presenteres på nettsiden relatert til røykeslutt-tiltak. Der har man også referert resultater fra studier som har beregnet kostnad på kvalitetsjusterte leveår (QALY) som spares ved røykeslutt-tiltak. Å trekke inn kvaliteten på leveår som spares og evt kvaliteten på leveårene som oppnås ved forebyggingstiltak gjør beregningene mer kompliserte, men samtidig mer treffsikre dersom gode kvalitetsvurderinger er tilgjengelig. Kostnaden pr sparte liv ved tiltak i helsesektoren kan også være relevant å sammenligne med den verdien på statistiske liv som brukes i samfunnsøkonomiske analyser i f eks transportsektoren. 1 Et utvalg av sykdommer kan likevel gi et minimumsanslag 5

6 2 Diskonteringsrente og verdi på statistiske liv Når vi i en samfunnsøkonomisk analyse skal vurdere om et bestemt prosjekt/tiltak skal gjennomføres, må vi ta hensyn til at kostnader og inntekter opptrer på ulike tidspunkter. Til slike vurderinger brukes nåverdikriteriet. Diskonteringsrenten som inngår i nåverdiberegningen sier noe om hvilken vekt vi skal tillegge fremtidige kostnader og inntekter. Jfr f eks NOU 1997:27 som gir en beskrivelse av metodikken og vurderinger omkring diskonteringsrenten. Diskonteringsrenten vil også ha betydning dersom en vil omregne verdien av statistiske liv som brukes i andre sektorer til en verdi pr sparte leveår. (Andre sektorer har i større grad brukt statistiske liv i samfunnsøkonomiske vurderinger, mens helsesektoren har brukt verdien av leveår og tildels hvilken kvalitet disse har.) En verdi på et statistisk liv kan f eks være 10 mill kr (1991 kr) som anbefalt i NOU 1997:27 eller 16,6 mill kr (1995 kr) som anbefalt i Statens vegvesen (1995). Dette er imidlertid ikke statiske verdier og det er i NOU 1997:27 kap anbefalt at kalkulasjonsprisene justeres over tid. Dette er med miljøgoder brukt som eksempel grunngitt slik: For de miljøgodene der vi akseptere bruk av betalingsvillighet i en nyttekostnadsanalyse, er det videre viktig med en korrekt behandling av relative priser i kalkylen. Dersom senere generasjoner blir rikere enn oss, vil den relative prisen på miljøgoder tendere til å gå opp. Dette følger av at miljøgoder i de fleste tilfeller trolig har en høy inntektselastisitet, samtidig som tilbudet vanskelig kan økes. I tillegg vil eventuell økt knapphet på miljøgoder føre til at den relative prisen på disse godene går opp. En slik økning i relativ pris bør håndteres gjennom de kalkulasjonsprisene for miljøgoder som benyttes i nytte- kostnadsanalysen, og ikke gjennom lavere diskonteringsrente. Høyere verdsetting av miljøgoder i senere perioder vil imidlertid motvirke effekten av diskonteringsrenten. Tilsvarende vurderinger som her er gjort for miljøgoder kan også gjøres for goder som omfatter liv og helse mer direkte. De sentrale spørsmålene blir dermed av typen: Hvordan skal kalkulasjonsprisene justeres? Hva er inntektselastisiteten for miljø- og helsegoder? I hvilke tilfeller kan en f eks bruke lønnsindekser eller andre indekser? Vi vil ikke besvare disse her, men kan illustrere hvordan de oppjusteringene som er gjort i vegsektoren vil påvirke denne typen analyser. Verdien som brukes for et statistisk liv i vegsektoren er oppjustert fra 16,6 mill kr i 1995 til 23,3 mill kr i 2004 og er i handlingsprogrammet for Nasjonal transportplan oppjustert til 24,7 mill (2006 kr). Oppjusteringen ble fra 1995 til 2001 gjort i takt med indeksen for gjennomsnittlig industriarbeiderlønn som i denne perioden varierte mellom 4.2 og 6.8 prosent. Dette virker logisk i forhold til vurderingen om at befolkningens inntekt har betydning for hvordan vi verdsetter goder med høy inntektselastisitet. Fra 2001 og fremskrevet til 2006 har imidlertid prisindeksen for anleggskostnader ved veginvesteringer vært benyttet til oppjustering av verdien av statistiske liv. Men uansett hva som er grunnlaget for justeringene, Statens 6

7 vegvesens oppjustering av verdien på et statistisk liv fra 16,6 mill kr i 1995 til 24,7 mill kr i 2006 tilsvarer en årlig oppjustering på 3,67 %. En slik oppjustering av kalkulasjonsprisene (her verdien av statistiske liv) vil dermed medvirke til å redusere effekten av diskontering. For å illustrere hvordan diskonteringsrenten påvirker verdien av leveår som kan beregnes ut fra anslag på verdien av statistiske liv er det i tabell 1 vist noen regneeksempler. Tabell 1. Regneeksempler for å vise hvordan diskonteringsrenten slår ut i en beregning av verdien på sparte leveår med utgangspunkt i foreslåtte verdier av statistiske liv. (Et gjennomsnitt på 37 tapte leveår pr dødsfall fra vegtrafikkulykker er brukt i eksempelet.) Foreslått verdi av et statistisk liv Diskonteringsrente Beregnet verdi av et statistisk leveår 0 % kr 10 mill. kr* 4 % kr 7 % kr 0 % kr 23,3 mill. kr** 4 % kr 7 % kr * NOU 1997:27, ** Anvendt av Statens vegvesen i 2004 Regneeksempelet i tabell 1 viser at med utgangspunkt i anslaget fra NOU 1997:27 på 10 mill kr på et statistisk liv og en diskonteringsrente på 4 %, får man en verdi pr sparte leveår på ca kr i transportsektoren (der gjennomsnittlig tap av leveår er 37,2 pr dødsfall). ( 4% diskonteringsrente er f eks som anbefalt i NOU 1998:16, der 3,5% er anbefalt risikofri rente og 0,5% er anbefalt risikotillegg for f eks investeringer i helse. Med diskonteringsrente på 7 % gir denne beregningen kr pr sparte leveår og med diskonteringsrente på 0 % kr pr sparte leveår.) Dersom en i regneeksempelet tar utgangspunkt i vegsektorens anslag på 23,3 mill kr på et statistisk liv og en diskonteringsrente på 4 %, fremgår det av tabell 1 at man får en beregnet verdi pr sparte leveår på ca kr i transportsektoren. (Med diskonteringsrente på 7 % gir denne beregningen kr og med diskonteringsrente på 0 % kr.) 7

8 3 Samfunnsøkonomisk vurdering av frukt og grønnsaker til norske grunnskolebarn I det følgende gis en samfunnsøkonomisk vurdering av gratis frukt og grønnsaker til norske grunnskolebarn. Beregningen tar utgangspunkt i en dansk studie om helseeffekten av varige kostholdsendringer og er ment som en illustrasjon av hvordan ulike forutsetninger kan slå ut. 3.1 Effekten av økt inntak av frukt og grønnsaker Regneeksempelet er basert på resultatene fra en dansk studie som viser effekten i form av redusert risiko for kreft og hjerte- karsykdommer ved økt inntak av frukt- og grønnsaker (Gundsgaard m fl 2002). Den danske studien har konkludert med at dersom frukt- og grønnsakinntaket øker fra 250 til 500 gram per danske per dag, vil en oppnå en økning på 1,5 år i danskenes gjennomsnittlige levetid. Denne effekten forutsetter en varig endring av danskenes kosthold. I den videre bruk av dette resultatet er det viktig å ha in mente at anslaget på 1,5 år lengre levetid er udiskontert. Men en kan diskutere hvorvidt en faktisk skal diskontere fremtidige generasjoners levetidsgevinster og i tilfelle hvordan (se foran). Redusert risiko for alvorlig sykdom medfører f eks ikke at de sparte leveårene fordeler seg jevnt ut over alle dansker, men at enkelte gjennom livslangt høyere inntak av frukt og grønnsaker kan oppnå flere titalls ekstra leveår ved å unngå å bli rammet av de alvorlige sykdommene kreft og hjerte- kar. Et annet moment en må ta med er at det trolig finnes andre positive effekter av økt inntak av frukt og grønnsaker som ikke er tatt med i den danske studien. Dette gjelder f eks dersom økt inntak av frukt og grønt også har effekt på overvekt og livsstilssykdommer som diabetes 2. Eventuelle andre positive effekter av frukt og grønnsaker, eller endog negative effekter som går i motsatt retning, er imidlertid ikke vurdert i det konkrete regneeksempelet som her presenteres. 3.2 Tiltaket Omfang, kostnader og vurdering av effekt Det konkrete tiltaket det her dreier seg om, er å tilby gratis frukt og grønnsaker til norske grunnskolebarn (1. til 10. klasse). Antall elever i grunnskole utgjør ca Mengden frukt og grønnsaker som tilbys er 1 porsjon (ca 100 gram) hver skoledag (ca 180 dager pr år). Og kostnaden av dette tiltaket er beregnet til ca 350 mill. kr. Den umiddelbare konsekvensen av tiltaket er altså ca 580 kroner i årlige merkostnader pr elev i grunnskolen og at frukt- og grønnsaksinntaket pr elev blir maksimalt 100 gram høyere pr skoledag. Når vi skal vurdere den langsiktige effekten av et slikt tiltak, er det sentrale spørsmålet hvor vidt vi kan anta at gratis frukt i grunnskoletiden påvirker elevenes kosthold utenom skoletiden og deres fremtidige og varige kosthold. (Jfr 8

9 effektanslagene i den danske studien omtalt over som er basert på varige kostholdsvaner.) Tiltaket kan tenkes både å påvirke andelen av elevene som får varig endring av kostholdsvanene og hvor stor økningen i konsumet av frukt og grønnsaker blir for disse. (Tiltaket antas ikke å påvirke det fremtidige konsumet i negativ retning.) I den danske studien er det antatt en lineær sammenheng mellom økt inntak av frukt og grønnsaker og økt levealder. (Dvs at en økning fra 250 gram til 500 gram gir 1,5 leveår ekstra og altså at hver 50-grams økning fra 250 gram til 500 gram gir 1,5år*50g/250g=0,3år.) Dette betyr at det ikke gjør noe forskjell om vi i den samfunnsøkonomiske analysen regner med at effekten av tiltaket f eks blir at 10 prosent av elevene endrer kostholdsvaner og spiser 250 gram mer eller at 100 prosent av elevene endrer kostholdet og spiser 25 gram mer. Begge eksemplene gir i gjennomsnitt 0,15 års økt levealder. I den samfunnsøkonomiske analysen vil vi bruke det danske anslaget på 1,5 års økt gjennomsnittlig levealder for en daglig økning på 250 gram frukt og grønnsaker. Analysen vil da innebære å anslå hvor stor andel av elevene som må foreta en kostholdsendring for at tiltaket skal kunne sies å være samfunnsøkonomisk lønnsomt. Resultatene fra analysen vil være avhengig av: Hvordan den gjennomsnittlige økte levealder antas å være fordelt i befolkningen. Hvilken verdi som brukes på sparte leveår og hvordan denne årlig justeres opp. Hvilken diskonteringsrente som brukes. Her diskuteres først de ulike punktene mht hvordan det blir mest riktig å gjøre denne typen analyser. Et viktig kriterium i diskusjonen er at det bør være mest mulig samsvar mellom hvilken verdsetting som brukes på sparte leveår i ulike sektorer Fordelingen av effektene. Et spørsmål er om 30 år økt levealder for 5 % av befolkningen er mer sannsynlig enn 1,5 år økt levealder for alle. Dersom alle i gjennomsnitt får en økt levealder på 1,5 år og disse årene kommer 65 år frem i tid, vil de ha en verdi tilsvarende bare 0,21 år dersom vi bruker en diskonteringsrente på 3 % (som f eks anbefalt av WHO). Dersom de vunne leveårene ikke er jevnt fordelt i befolkningen, men er fordelt slik at 10 prosent av befolkningen får gjennomsnittlig 15 ekstra leveår, da vil de ha en verdi tilsvarende 0,27 år med en diskonteringsrente på 3 %. Dersom de vunne leveårene er fordelt slik at 5 prosent av befolkningen får gjennomsnittlig 30 ekstra leveår, da vil disse ha en verdi tilsvarende 0,35 år med en diskonteringsrente på 3 %. Det er altså ikke likegyldig hvordan den økte levealderen er fordelt i befolkningen når en diskonterer den fremtidige verdien av økt levealder. Dette er illustrert vha en overlevelsesmodell i den danske rapporten om effekten av frukt og grønnsaker (Gundsgaard 2002). Dersom en oppjustering av kalkulasjonsprisene oppveier effekten av diskontering, slik som det argumenteres for under, har fordelingen av de sparte leveårene ikke betydning for samfunnsøkonomien i prosjektet. Men fordelingseffekter er selvsagt 9

10 ikke uinteressant dersom et tiltak f eks kan bidra til å rette opp eksisterende sosiale ulikheter i helse og kan derfor være viktige som en del av beslutningsgrunnlaget for om tiltaket skal iverksettes eller ikke Verdi på leveår og justering av denne Dersom det spares 30 år for dem som får nytte av forebyggingstiltakene av frukt og grønt, er dette i samme størrelsesorden som de ca 37 årene som spares ved forebyggende trafikksikkerhetstiltak. Ved å ta utgangspunkt i den verdi som anvendes i vegsektorens samfunnsøkonomiske analyser for å forebygge tap av menneskeliv (23,3 mill kr i 2004), kan vi beregne en verdi på hvert leveår som unngås tapt. Denne vil avhenge av diskonteringsrenten som vist i kapittel 2, men gir altså 1,2 mill kr pr spart leveår ved en diskonteringsrente på 4 %. Hvor vidt en skal anvende transportsektorens verdsetting av statistiske liv også i helsesektoren kan selvsagt diskuteres. Kristiansen (2003a, b) har f eks foreslått å anvende kr pr spart leveår i helsesektoren. Før man har på plass empiriske studier som f eks pga ulike kontekster eller andre forhold som påvirker folks preferanser tilsier at ulike sektorer skal ha ulik verdsetting av statistiske liv og sparte leveår, kan det vanskelig argumenteres for at det av prinsipielle eller teoretiske grunner skal brukes ulike verdier på statistiske liv og sparte leveår i ulike sektorer. Konsistens med hensyn til hva som brukes i ulike sektorer kan derfor være en målsetting å tilstrebe mens man venter på empiriske studier som kan gi mulighet for å oppnå konsistens mht folks preferanser for redusert risiko i ulike kontekster Hvordan skal diskonteringsrenten brukes? Som vist i kapittel 2 kan en oppjustering av kalkulasjonsprisen (verdien av statistiske liv) oppveie effekten av diskontering for investeringer i helse. Ved å ta utgangspunkt i den verdi vegsektoren brukte i 1995 (16,6 mill kr) og den verdi som anvendes i investeringsanalyser fra 2006 (24,7 mill kr), kan vi beregne at dette tilsvarer en årlig oppjustering på 3,67 %. Denne er altså i samme størrelsesorden som diskonteringsrenten på 4 % som foreslås i NOU 1998:16 for prosjekter med lav risiko (som f eks investeringer i helse), og som nylig er foreslått nedjustert til 3 % (Hervik 2004). Momentene over gir altså argumenter i retning av at oppjustering av kalkulasjonsprisen (verdien av statistiske liv) kan oppveie effekten av diskontering for investeringer i helse. I vurderingen av hvilken langsiktig effekt tiltaket med gratis frukt og grønnsaker må ha på elevenes fremtidige kostholdsvaner for at tiltaket skal anses som samfunnsøkonomisk lønnsomt, er dette valgt som utgangspunkt. I denne forenklede beregningsmåten inngår altså fortsatt både diskontering og justering av kalkulasjonsprisene i nåverdiberegningen, men at disse er av samme størrelsesorden og dermed oppveier hverandre. 3.3 Konklusjoner mht samfunnsøkonomisk lønnsomhet Med en verdi på et spart leveår på 1,2 mill kr (23,3 mill kr pr statistisk liv, 37 sparte leveår og en diskonteringsrente på 4 %), får vi at andelen elever som på permanent basis må øke sitt inntak av frukt og grønnsaker fra 250 gram til 500 gram bare må 10

11 være på 0,3 prosent for at tiltaket skal være samfunnsøkonomisk lønnsomt 2. Eller sagt på en litt annen måte; mht å oppnå et tilsvarende antall økte leveår og samfunnsøkonomisk lønnsomhet kreves det at tiltaket medfører at 3 prosent av elevene øker sitt permanente inntak av frukt og grønnsaker med bare 25 gram. En enkel følsomhetsvurdering tilsier at dersom man bruker en lavere verdi pr sparte leveår som f eks kr, som er et mer ad hoc preget anslag foreslått av Kristiansen (2003) brukt i helsesektoren, får en at 1 prosent av elevene på permanent basis må øke sitt inntak av frukt og grønnsaker fra 250 gram til 500 gram for at tiltaket skal være samfunnsøkonomisk lønnsomt. Eller at 10 prosent av elevene øker sitt permanente inntak av frukt og grønnsaker med 25 gram. 3.4 Kort vurdering av tiltakets fordelingseffekter og omfang Sammenlignet med dagens abonnementsordning med egenandel på frukt og grønt synes en ordning med gratis frukt og grønnsaker for alle elever i grunnskolen å ha positive fordelingseffekter som kan redusere sosiale ulikheter i helse. Bere m fl (2005), som har vurdert den norske ordningen med frukt og grønt i grunnskolen, konkluderer f eks med at A paid subscription programme had a positive effect for the subscribers, but may increase differences in fruit and vegetable intake among subscribers and non-subscribers. A free programme seems to increase fruit and vegetable intake for all groups of school children, including children of families with lower socio-economic status and those with low baseline intakes. Tiltakets omfang er ikke vurdert her. En kan imidlertid ikke se bort i fra at den samfunnsøkonomiske lønnsomheten kan være god også for barn i barnehager og videregående skoler. For å kunne si noe kvalifisert om dette trengs det kunnskap om hvilke faser av oppveksten varige kostholdsvaner i størst grad lar seg påvirke. 3.5 Et samfunnsøkonomisk bidrag i beslutningsprosessen Beregningen over er et samfunnsøkonomisk bidrag til beslutningsgrunnlaget mht om en skal innføre gratis frukt og grønnsaker i grunnskolen. Det er imidlertid ikke grunn til å legge skjul på at det er usikkerhet i analysen mht hvilken verdi som skal brukes på vunne leveår som ligger langt frem i tid. Forutsetningen som her er valgt om at helsesektoren bruker samme verdsetting av statistiske liv som transportsektoren og at oppjustering av verdien av statistiske liv oppveier effekten av diskonteringsrenten, kan diskuteres. Men analysen har samtidig fått frem at forebyggingstiltak som kan gi helsegevinster kan ha stor samfunnsøkonomisk lønnsomhet enten tiltaket er relatert til livsstil eller er transportulykkesforebyggende. En grunnleggende forutsetning for samfunnsøkonomisk lønnsomhet er at tiltaket har effekter i form av endrede kostholdsvaner over tid. Hvor vidt det kan godtgjøres at gratis frukt og grønnsaker i grunnskolen vil gi permanente kostholdsendringene i nødvendig størrelsesorden er en egen vurdering. 2 [(583kr*10år)/(1.2 mill kr*1,5år)=0,003, der 583 kr er årlig kostnad i 10 år]. 11

12 4 Konklusjoner Det er dokumentert i en dansk studie at en kan oppnå en økning i folks gjennomsnittlige levetid på 1,5 år dersom frukt- og grønnsakinntaket øker fra 250 til 500 gram per person per dag. I den danske studien er det antatt en lineær sammenheng mellom økt inntak av frukt og grønnsaker og økt levealder. (Effekten av tiltaket er brukt som en forutsetning i den samfunnsøkonomiske analysen, men er ikke gjort til gjenstand for vurdering.) Hvilken verdi man skal tillegge sparte leveår som ligger langt frem i tid i en samfunnsøkonomisk analyse kan imidlertid diskuteres. Det er usikkert hvordan en skal vurdere samfunnsnytten av f eks å gi norske skolebarn gratis frukt og grønnsaker både fordi den varige kostholdsendringen pga tiltaket er usikker, men også fordi diskontering av fremtidig nytte av denne typen forebyggingstiltak har gjort at nytten som kommer langt frem i tid blir tillagt liten vekt i en nåverdiberegning. Her argumenteres det imidlertid for at en oppjustering av verdien på de sparte leveårene kan oppveie effekten av diskontering i nåverdiberegningen. Som grunnlag for de beregningene som er foretatt her ligger en forutsetning om at det vanskelig kan argumenteres for å bruke ulik verdsetting av statistiske leveår i nytte- kostnadsanalyser av forebyggingstiltak i ulike samfunnssektorer. Siden samferdselssektoren er den sektoren i Norge som har kommet lengst med bruk av nytte- kostnadsanalyser der liv, helse og trivsel verdsettes, er det her valgt å anvende tilsvarende verdsettinger som et utgangspunkt. Med en verdi på et spart leveår på 1,2 mill kr (basert på 23,3 mill kr pr statistisk liv, gjennomsnittlig 37 tapte leveår pr dødsfall i vegtrafikkulykker og en diskonteringsrente på 4%), får vi at andelen elever som på permanent basis må øke sitt inntak av frukt og grønnsaker fra 250 gram til 500 gram bare må være på 0,3 prosent for at tiltaket skal være samfunnsøkonomisk lønnsomt. Eller sagt på en litt annen måte; mht å oppnå et tilsvarende antall økte leveår og samfunnsøkonomisk lønnsomhet kreves det at tiltaket medfører at 3 prosent av elevene øker sitt permanente inntak av frukt og grønnsaker med bare 25 gram. En enkel følsomhetsvurdering tilsier at dersom man bruker en lavere verdi pr sparte leveår som f eks kr, som er et mer ad hoc preget anslag foreslått av Kristiansen (2003) brukt i helsesektoren, får en at 1 prosent av elevene på permanent basis må øke sitt inntak av frukt og grønnsaker fra 250 gram til 500 gram for at tiltaket skal være samfunnsøkonomisk lønnsomt. 12

13 5 Referanser Bere E, Veierød MB, Klepp K-I. (2005) The Norwegian Scool Fruit Programme: evaluating paid vs. no-cost subscribtions. Preventive Medicine, 41: Gundsgaard J et al. (2002) Vurdering af de sundhedsøkonomiske konsekvenser ved et øget indtag af frukt og grøntsager. Teknisk rapport. Syddansk Universitet. Hervik, A (2004) Justering av diskonteringsrenten. Økonomisk forum, nr Kristiansen I S (2003a) Hvor mye bør samfunnet være villig til å betale for helseforbedringer? Konferanseinnlegg i: Bringedal B, Iversen T og Kristiansen I S (2003) (red.) Verdien av liv og helse. Hvor mye bør samfunnet være villig til å betale for helseforbedringer. Skriftserie 2003:6. Helseøkonomisk forskningsprogram HERO. Universitetet i Oslo. Kristiansen I S (2003b) Lær dere å prioritere! Intervju i Dagens medisin 03/03 NOU 1997:27 Nytte- kostnadsanalyser. Prinsipper for lønnsomhetsvurderinger i offentlig sektor. NOU 1998:16 Nytte. Kostnadsanalyser. Veiledning i bruk av lønnsomhetsvurderinger i offentlig sektor. Statens vegvesen (1995) Håndbok 140 Konsekvensanalyser. Del I Prinsipper og metodegrunnlag. Statens vegvesen, Vegdirektoratet. 13

14 14

Oppfølging av nye norske anbefalinger for kosthold, ernæring og fysisk aktivitet

Oppfølging av nye norske anbefalinger for kosthold, ernæring og fysisk aktivitet Saksnr.: 2013/4609 Løpenr.: 32910/2014 Klassering: G10 Saksbehandler: Elsie Brenne Møtebok Saksframlegg Behandlet av Møtedato Utvalgssaksnr. Styret i Østfoldhelsa 26.05.2014 Opplæring, kultur og helsekomiteen

Detaljer

Helseeffekter av fysisk aktivitet Eksempler på anvendelse av resultatene i rapport IS-1794

Helseeffekter av fysisk aktivitet Eksempler på anvendelse av resultatene i rapport IS-1794 Til: Kopi: Helsedirektoratet avdeling nasjonalt folkehelsearbeid Statens vegvesen Vegdirektoratet Dato: 12.11.2010 Saksnr: 10/3962 Notat Fra: Helsedirektoratet avdeling finansiering og DRG Saksbehandler:

Detaljer

Positive helseeffekter av fysisk aktivitet

Positive helseeffekter av fysisk aktivitet IS-1562 Positive helseeffekter av fysisk aktivitet En konkretisering av veien mot mer fullstendige samfunnsøkonomiske analyser Heftets tittel: Positive helseeffekter av fysisk aktivitet En konkretisering

Detaljer

Notat. Statens vegvesen Vegdirektoratet. Kopi:

Notat. Statens vegvesen Vegdirektoratet. Kopi: Til: Kopi: Statens vegvesen Vegdirektoratet Dato: 29.01.2014 Saksnr: Fra: Helsedirektoratet, Avdeling finansiering og DRG Saksbehandler: Kjartan Sælensminde Notat Innspill til ny oppdatering av reduserte

Detaljer

Høring Veileder fra Helsedirektoratet

Høring Veileder fra Helsedirektoratet Saksbehandler Deres dato Vår dato Arne Bjørdal Langan 22.06.2018 14.09.2018 Telefon Deres referanse Vår referanse 913 40 577 18/14989-1 18/288-2 Helsedirektoratet Postboks 7000 St. Olavs plass 0130 Oslo

Detaljer

«Sundhedsøkonomi» (Helsegevinst av mosjon som syklist) Henrik Duus Senioringeniør (Sykkelkoordinator) Statens vegvesen, Region Sør, Norge

«Sundhedsøkonomi» (Helsegevinst av mosjon som syklist) Henrik Duus Senioringeniør (Sykkelkoordinator) Statens vegvesen, Region Sør, Norge «Sundhedsøkonomi» (Helsegevinst av mosjon som syklist) Henrik Duus Senioringeniør (Sykkelkoordinator) Statens vegvesen, Region Sør, Norge Tema.. Statens vegvesen, www.vegvesen.no Sykkelbynettverket, www.sykkelby.no

Detaljer

IS-1435 Helseeffekter i samfunnsøkonomiske analyser

IS-1435 Helseeffekter i samfunnsøkonomiske analyser IS-1435 Helseeffekter i samfunnsøkonomiske analyser Heftets tittel: Helseeffekter i samfunnsøkonomiske analyser Utgitt: 12/2007 Bestillingsnummer: IS-1435 Utgitt av: Kontakt: Postadresse: Besøksadresse:

Detaljer

Samfunnsøkonomiske analyser i helsesektoren en veileder

Samfunnsøkonomiske analyser i helsesektoren en veileder Samfunnsøkonomiske analyser i helsesektoren en veileder Presentasjon for Nasjonalt råd for kvalitet og prioritering i helsesektoren 19. september 2011 Olav Slåttebrekk og Kjartan Sælensminde Divisjon helseøkonomi

Detaljer

Notat. Bakgrunn og hensikt med notatet. Nasjonal transportplan

Notat. Bakgrunn og hensikt med notatet. Nasjonal transportplan Nasjonal transportplan 2022-2033 Notat Transportanalyse og samfunnsøkonomigruppen Statens vegvesen, Vegdirektoratet Postboks 6706 Etterstad 0609 Oslo Telefon: 22 07 30 00 Formål: Helseeffekter i transportetatenes

Detaljer

Holder transportsektorens nyttekostnadsanalyser

Holder transportsektorens nyttekostnadsanalyser Sammendrag: Holder transportsektorens nyttekostnadsanalyser vann? TØI notat 1175/2000 Forfatter: Kjartan Sælensminde Oslo 2000, 53 sider Dette notatet inneholder en gjennomgang av mulighetene for å fremskaffe

Detaljer

Frisklivssentraler. Ellen Eimhjellen Blom Seniorrådgiver, avd. grupperettet folkehelsearbeid ebl@helsedir.no

Frisklivssentraler. Ellen Eimhjellen Blom Seniorrådgiver, avd. grupperettet folkehelsearbeid ebl@helsedir.no Frisklivssentraler Ellen Eimhjellen Blom Seniorrådgiver, avd. grupperettet folkehelsearbeid ebl@helsedir.no 11.10.2012 1 Om Helsedirektoratet Fagdirektorat og myndighetsorgan underlagt Helse- og omsorgsdepartementet

Detaljer

Er det god samfunnsøkonomi i å forebygge arbeidsulykker? Rådgiver Nils Henning Anderssen Direktoratet for arbeidstilsynet 24.10.

Er det god samfunnsøkonomi i å forebygge arbeidsulykker? Rådgiver Nils Henning Anderssen Direktoratet for arbeidstilsynet 24.10. Er det god samfunnsøkonomi i å forebygge arbeidsulykker? Rådgiver Nils Henning Anderssen Direktoratet for arbeidstilsynet 24.10.2006 Utgangspunkt hvorfor samfunnsøkonomiske vurderinger av forebygging?

Detaljer

Foreslått utvidet program for testing for genmutasjon og forebyggende fjerning av bryst og eggstokker: Kostnad-nytte-betraktninger

Foreslått utvidet program for testing for genmutasjon og forebyggende fjerning av bryst og eggstokker: Kostnad-nytte-betraktninger Foreslått utvidet program for testing for genmutasjon og forebyggende fjerning av bryst og eggstokker: Kostnad-nytte-betraktninger Erik Nord Seniorforsker ved Nasjonalt folkehelseinstitutt Professor i

Detaljer

Forebygging lønner det seg?

Forebygging lønner det seg? Forebygging lønner det seg? Kjartan Sælensminde, Nasjonal konferanse, Friskliv Læring Mestring, Oslo 19. november 2015 Tittel «Forebygging lønner det seg?» Hva menes med «forebygging»? Alt fra: - Befolkningsrettede

Detaljer

IS-1429. Samfunnsøkonomiske analyser av noen aktuelle tiltak mot Legionellasmitte

IS-1429. Samfunnsøkonomiske analyser av noen aktuelle tiltak mot Legionellasmitte IS-1429 Samfunnsøkonomiske analyser av noen aktuelle tiltak mot Legionellasmitte Heftets tittel: Samfunnsøkonomiske analyser av noen aktuelle tiltak mot Legionellasmitte Utgitt: 12/2006 Bestillingsnummer:

Detaljer

IS-5/2007. Krav til bruk av defibrillatorer (hjertestartere)

IS-5/2007. Krav til bruk av defibrillatorer (hjertestartere) IS-5/2007 Krav til bruk av defibrillatorer (hjertestartere) Heftets tittel: Krav til bruk av defibrillatorer (hjertestartere) Utgitt: 02/2008 Bestillingsnummer: Utgitt av: Kontakt: Postadresse: Besøksadresse:

Detaljer

Plan. Innledning Prioriteringskriterier - hvorfor kostnadseffektivitet Hvordan måles og verdsettes kostnadseffektivitet, herunder

Plan. Innledning Prioriteringskriterier - hvorfor kostnadseffektivitet Hvordan måles og verdsettes kostnadseffektivitet, herunder Plan Innledning Prioriteringskriterier - hvorfor kostnadseffektivitet Hvordan måles og verdsettes kostnadseffektivitet, herunder ICER dvs merkostnad per mereffekt Effekt QALYs, kvalitetsjusterte leveår

Detaljer

Nytt rundskriv om prinsipper og krav for samfunnsøkonomiske analyser R-109/2014

Nytt rundskriv om prinsipper og krav for samfunnsøkonomiske analyser R-109/2014 Nytt rundskriv om prinsipper og krav for samfunnsøkonomiske analyser R-109/2014 Ingvild Melvær Hanssen 5. Juni 2014 DFØs nettverk for samfunnsøkonomiske analyser Rundskrivets virkeområde «Rundskrivet fastsetter

Detaljer

Innføring av nye metoder basert på en misforstått økonomisk «terskelverdi» kan gi samfunnsøkonomisk tap

Innføring av nye metoder basert på en misforstått økonomisk «terskelverdi» kan gi samfunnsøkonomisk tap Til: Kopi: Prioriteringsutvalget Dato: 11.03.2014 Saksnr: Fra: Helsedirektoratet, Avdeling finansiering og DRG Ansvarlig: Leena Kiviluoto Saksbehandler: Kjartan Sælensminde Notat Innføring av nye metoder

Detaljer

Opplegg for konsekvensanalyser av tiltak for gående og syklende

Opplegg for konsekvensanalyser av tiltak for gående og syklende Sammendrag: Opplegg for konsekvensanalyser av tiltak for gående og syklende TØI notat 1103/1998 Forfatter: Rune Elvik Oslo 1998, 65 sider + vedlegg Statens vegvesen har de siste årene utviklet et bedre

Detaljer

NOU 21012: 16 Samfunnsøkonomiske analyser:

NOU 21012: 16 Samfunnsøkonomiske analyser: www.nhh.no 1 NOU 21012: 16 Samfunnsøkonomiske analyser: Fokus på tilrådninger og virkninger for langsiktige investeringer innenfor samferdsel DFØ-seminar 12. desember 2012 Kåre P. Hagen Professor em. NHH

Detaljer

Høringsbrev for høring om veileder for helseeffekter i samfunnsøkonomisk analyse

Høringsbrev for høring om veileder for helseeffekter i samfunnsøkonomisk analyse Helsedirektoratet PB 7000 St. Olavs plass 0130 OSLO Deres ref Vår ref Dato 18/14989-1 18/2645-2 15.10.2018 Høringsbrev for høring om veileder for helseeffekter i samfunnsøkonomisk analyse Vi viser til

Detaljer

Oppfølging av Folkehelsemeldingen

Oppfølging av Folkehelsemeldingen Oppfølging av Folkehelsemeldingen Statssekretær Nina Tangnæs Grønvold Folkehelsekonferansen 4. oktober2013 Helse- og omsorgsdepartementet Barn og unges folkehelse God helse blant norske barn og unge Men

Detaljer

Samfunnskostnader ved ulykker og vurdering av tiltak for å redusere disse Hvorfor er Finansdepartementets rundskriv R-109/14 nyttig?

Samfunnskostnader ved ulykker og vurdering av tiltak for å redusere disse Hvorfor er Finansdepartementets rundskriv R-109/14 nyttig? Samfunnskostnader ved ulykker og vurdering av tiltak for å redusere disse Hvorfor er Finansdepartementets rundskriv R-109/14 nyttig? Kjartan Sælensminde Skadeforebyggende forums årskonferanse 20. april

Detaljer

Per Medby, Jon Christophersen, Karine Denizou og Dag Fjeld Edvardsen Samfunnsøkonomiske effekter av universell utforming

Per Medby, Jon Christophersen, Karine Denizou og Dag Fjeld Edvardsen Samfunnsøkonomiske effekter av universell utforming 9 Sammendrag Per Medby, Jon Christophersen, Karine Denizou og Dag Fjeld Edvardsen Samfunnsøkonomiske effekter av universell utforming Rapporten starter med en innledning hvor de sentrale begrepene universell

Detaljer

Svar på Statens legemiddelverks høring vedr. forslag til nye retningslinjer for dokumentasjonsgrunnlag for hurtig metodevurdering av legemidler

Svar på Statens legemiddelverks høring vedr. forslag til nye retningslinjer for dokumentasjonsgrunnlag for hurtig metodevurdering av legemidler v4-29.07.2015 Returadresse: Helsedirektoratet, Pb. 7000 St. Olavs plass, 0130 Oslo, Norge HDIR Innland 24800331 Statens legemiddelverk Postboks 6167 Etterstad 0602 OSLO Deres ref.: 17/08011 Vår ref.: 17/19375-5

Detaljer

Praktisering av ny bestemmelse om avvergelsesplikt i lov om forbud mot kjønnslemlestelse

Praktisering av ny bestemmelse om avvergelsesplikt i lov om forbud mot kjønnslemlestelse Veileder IS-1193 Praktisering av ny bestemmelse om avvergelsesplikt i lov om forbud mot kjønnslemlestelse av 15. desember 1995 nr. 74 Heftets tittel: Praktisering av ny bestemmelse om avvergelsesplikt

Detaljer

Status, fremdrift og mål for Prioriteringsutvalget

Status, fremdrift og mål for Prioriteringsutvalget PRIORITERINGSUTVALGET Et offentlig utvalg oppnevnt av Helse- og omsorgsdepartementet for å vurdere spørsmål knyttet til prioritering i helsesektoren Status, fremdrift og mål for Prioriteringsutvalget Ole

Detaljer

Dette er anbefalingen fra helsemyndighetene. Konklusjon: Mange barn og unge i Norge er ikke tilstrekkelig fysisk aktive.

Dette er anbefalingen fra helsemyndighetene. Konklusjon: Mange barn og unge i Norge er ikke tilstrekkelig fysisk aktive. Dette er anbefalingen fra helsemyndighetene. En ny undersøkelse blant norske 9-åringer viser at 75 prosent av jentene og 91 prosent av guttene oppfyller dette målet. Den samme undersøkelsen er gjort blant

Detaljer

5. Eksempel på økonomisk verdsetting av helseeffekter av fysisk aktivitet basert på QALYmetodikk

5. Eksempel på økonomisk verdsetting av helseeffekter av fysisk aktivitet basert på QALYmetodikk Til: Kopi: Direktoratet for økonomistyring og Statens vegvesen Vegdirektoratet Dato: 04.05.2017 Saksnr: Fra: Helsedirektoratet, Avdeling finansiering og DRG Kjartan Sælensminde og Kristine Dahle Bryde-Erichsen

Detaljer

NOU 2012:16 Tilrådinger av spesiell betydning for klima- og miljøtiltak. DFØ-seminar 12. desember 2012 Brita Bye Statistisk sentralbyrå

NOU 2012:16 Tilrådinger av spesiell betydning for klima- og miljøtiltak. DFØ-seminar 12. desember 2012 Brita Bye Statistisk sentralbyrå NOU 2012:16 Tilrådinger av spesiell betydning for klima- og miljøtiltak DFØ-seminar 12. desember 2012 Brita Bye Statistisk sentralbyrå Prinsipper for verdsetting Nytte- og kostnadseffekter verdsettes i

Detaljer

Frukt og grønt i skolen

Frukt og grønt i skolen Rapport IS-2434 Frukt og grønt i skolen Samfunnsøkonomiske vurderinger 2015 Publikasjonens tittel: Frukt og grønt i skolen Samfunnsøkonomiske vurderinger 2015 Utgitt: 03/2016 Bestillingsnummer: Utgitt

Detaljer

INNSPILL FRA KOSTFORUM TIL HANDLINGSPLAN FOR BEDRE KOSTHOLD I BEFOLKNINGEN OG EU S GRØNNBOK OM KOSTHOLD OG FYSISK AKTIVITET

INNSPILL FRA KOSTFORUM TIL HANDLINGSPLAN FOR BEDRE KOSTHOLD I BEFOLKNINGEN OG EU S GRØNNBOK OM KOSTHOLD OG FYSISK AKTIVITET Helse- og omsorgsdepartementet Postboks 8011 Dep. 0030 Oslo Vår ref: 5680/1 Oslo, 28. februar 2006 INNSPILL FRA KOSTFORUM TIL HANDLINGSPLAN FOR BEDRE KOSTHOLD I BEFOLKNINGEN OG EU S GRØNNBOK OM KOSTHOLD

Detaljer

Ta vare på velgerne dine. Alle bilder: Scanpix

Ta vare på velgerne dine. Alle bilder: Scanpix Ta vare på velgerne dine Alle bilder: Scanpix Folkehelseloven pålegger kommunen å iverksette nødvendige tiltak for å møte folkehelseutfordringer. Dette kan omfatte tiltak knyttet til oppvekst- og levekårsforhold

Detaljer

Helse-/samfunnsøkonomi anvendelser innen forebygging og folkehelse

Helse-/samfunnsøkonomi anvendelser innen forebygging og folkehelse Helse-/samfunnsøkonomi anvendelser innen forebygging og folkehelse Samfunnsmedisinsk grunnkurs C, 12. juni 2019 Kjartan Sælensminde Dagens program Introduksjon til helse-/samfunnsøkonomi Helse-/samfunnsøkonomiske

Detaljer

Opplegg for konsekvensanalyser av tiltak for gående og syklende

Opplegg for konsekvensanalyser av tiltak for gående og syklende TØI notat 1103/1998 Opplegg for konsekvensanalyser av tiltak for gående og syklende Forprosjekt Rune Elvik Transportøkonomisk institutt (TØI) har opphavsrett til hele rapporten og dens enkelte deler. Innholdet

Detaljer

Helseøkonomiske aspekter ved kreftscreening

Helseøkonomiske aspekter ved kreftscreening Helseøkonomiske aspekter ved kreftscreening Eline Aas Avdeling for helseledelse og helseøkonomi (HELED) Helseøkonomisk forskningsprogram ved UiO (HERO) Fagseminar, Helsedirektoratet, 28. oktober 2010 Helseøkonomers

Detaljer

Sykdomsbyrde i Norge Helsekonferansen 7. mai 2013

Sykdomsbyrde i Norge Helsekonferansen 7. mai 2013 Sykdomsbyrde i Norge Helsekonferansen 7. mai 2013 Camilla Stoltenberg Direktør Folkehelseinstituttet Folkehelseprofiler og sykdomsbyrde I 2012 lanserte Folkehelseinstituttet kommunehelseprofiler I 2013

Detaljer

Lev sunt men hvordan?

Lev sunt men hvordan? Kapittel 6 Lev sunt men hvordan? Veiledning til fagstoffet LÆREMÅL Formuleringene i elevboka på side 223: Hva vi mener med et sunt og variert kosthold, og hvorfor det er viktig for helsa. Hvorfor det er

Detaljer

Nytte-kostnadsanalyse som evalueringsverktøy for ITS-investeringer

Nytte-kostnadsanalyse som evalueringsverktøy for ITS-investeringer TØI rapport 501/2000 Forfattere: Hanne Samstad Tom E. Markussen Oslo 2000, 75 sider Sammendrag: Nytte-kostnadsanalyse som Er tradisjonell nytte-kostnadsanalyse et egnet verktøy for å evaluere den samfunnsøkonomiske

Detaljer

Saksnotat vedrørende Retningslinjer for medikamentell primærforebygging av hjerte- og karsykdommer

Saksnotat vedrørende Retningslinjer for medikamentell primærforebygging av hjerte- og karsykdommer Nasjonalt råd for kvalitet og prioritering v/ sekretariatet Deres ref: Saksbehandler: OFN Vår ref: 1/07 Arkivkode: Dato: 110907 Saksnotat vedrørende Retningslinjer for medikamentell primærforebygging av

Detaljer

Mat for et langt liv er det mulig? Ida Synnøve Grini, ernæringsrådgiver/prosjektleder ved forskningsinstituttet Nofima, Ås

Mat for et langt liv er det mulig? Ida Synnøve Grini, ernæringsrådgiver/prosjektleder ved forskningsinstituttet Nofima, Ås Mat for et langt liv er det mulig? Ida Synnøve Grini, ernæringsrådgiver/prosjektleder ved forskningsinstituttet Nofima, Ås Nofima driver forskning og teknologioverføring i verdikjeden fra råvare til konsum

Detaljer

Helsedirektoratets overordnede kostråd representerer helheten i kostholdet, og gjelder for barn, ungdom og voksne.

Helsedirektoratets overordnede kostråd representerer helheten i kostholdet, og gjelder for barn, ungdom og voksne. 1 Det vi spiser og drikker påvirker helsen vår. Å spise sunt og variert, kombinert med fysisk aktivitet er bra både for kropp og velvære. Med riktig hverdagskost kan vi forebygge sykdom. Barn og unge er

Detaljer

MI og Frisklivssentralen - en god match!

MI og Frisklivssentralen - en god match! MI og Frisklivssentralen - en god match! Nasjonal konferanse i Motiverende Intervju - HiNT 12.02.2014 Gro Toldnes, Frisklivspedagog, Frisklivssentralen i Levanger Oppstart 01. januar 2012 «MI og Frisklivssentralen-

Detaljer

FASE 5 VURDERE SAMFUNNSØKONOMISK LØNNSOMHET

FASE 5 VURDERE SAMFUNNSØKONOMISK LØNNSOMHET FASE 5 VURDERE SAMFUNNSØKONOMISK LØNNSOMHET Fase 5 - hvordan vurdere tiltakets lønnsomhet? Fastsett analyseperiode Sett inn kalkulasjonsrenten Beregn lønnsomheten (netto nåverdi) Vurder ikke-prissatte

Detaljer

Høringsseminar Samfunnsøkonomiske analyser i helsesektoren 15. september 2011 Gry Hamarsland

Høringsseminar Samfunnsøkonomiske analyser i helsesektoren 15. september 2011 Gry Hamarsland Høringsseminar Samfunnsøkonomiske analyser i helsesektoren 15. september 2011 Gry Hamarsland Samfunnsøkonomisk analyse sikrer effektiv ressursbruk En samfunnsøkonomisk analyse er en systematisk vurdering

Detaljer

V e d. e r. Helseeffekter i samfunnsøkonomiske analyser V eileder H Ø RI N G SU TG AVE

V e d. e r. Helseeffekter i samfunnsøkonomiske analyser V eileder H Ø RI N G SU TG AVE IS -X X V e ile d e r Helseeffekter i samfunnsøkonomiske analyser V eileder H Ø RI N G SU TG AVE Publikasjonens tittel: Utgitt: Publikasjonsnummer: Tittel måned/år, eks. xx/xxxx IS-xxxx [fås av Trykksaksteamet,

Detaljer

Folkehelsemeldingen. God helse - felles ansvar. Statssekretær Nina Tangnæs Grønvold. Helse- og omsorgsdepartementet

Folkehelsemeldingen. God helse - felles ansvar. Statssekretær Nina Tangnæs Grønvold. Helse- og omsorgsdepartementet Folkehelsemeldingen God helse - felles ansvar Statssekretær Nina Tangnæs Grønvold Sykdomsbildet endres Infeksjonssykdommer Hjerteinfarkt Økt forekomst: Psykisk uhelse Rus Diabetes Kols Demens Overvekt

Detaljer

Fysisk aktivitet. Utfordringer, tilrettelegging og velferdsgevinst. Henriette Øien, Avdelingsdirektør I Helsedirektoratet

Fysisk aktivitet. Utfordringer, tilrettelegging og velferdsgevinst. Henriette Øien, Avdelingsdirektør I Helsedirektoratet Fysisk aktivitet Utfordringer, tilrettelegging og velferdsgevinst Henriette Øien, Avdelingsdirektør I Helsedirektoratet Helsegevinst ved fysisk aktivitet Fysisk aktivitet fremmer helse, gir økt livskvalitet

Detaljer

Status, fremdrift og mål for Prioriteringsutvalget

Status, fremdrift og mål for Prioriteringsutvalget PRIORITERINGSUTVALGET Et offentlig utvalg oppnevnt av Helse- og omsorgsdepartementet for å vurdere spørsmål knyttet til prioritering i helsesektoren Status, fremdrift og mål for Prioriteringsutvalget Ole

Detaljer

Nettverksmøte i samfunnsøkonomiske analyser. Oslo 4/12-2013. Erik Grønn. BI. 46410778. erik.gronn@bi.no

Nettverksmøte i samfunnsøkonomiske analyser. Oslo 4/12-2013. Erik Grønn. BI. 46410778. erik.gronn@bi.no Nettverksmøte i samfunnsøkonomiske analyser. Oslo 4/12-2013. Erik Grønn. BI. 46410778. erik.gronn@bi.no Hva er nyttekostnadsanalyse (NKA)? (45 min.pluss 20.min.) 1. Motivasjon. Definisjoner. 2. Hvorfor

Detaljer

Fotograf: Wilse, A. B. / Oslo byarkiv

Fotograf: Wilse, A. B. / Oslo byarkiv Fotograf: Wilse, A. B. / Oslo byarkiv Fotograf: Wilse, A. B. / Oslo byarkiv Spis deg friskere! Rune Blomhoff professor Institutt for medisinske basalfag, Det medisinske fakultet, Universitetet i Oslo Kreft-,

Detaljer

Kosthold og livsstil - betydning for sykdomsutvikling

Kosthold og livsstil - betydning for sykdomsutvikling 1 Kosthold og livsstil - betydning for sykdomsutvikling Undervisning IIIC Pål Jørgensen Fastlege Møllenberg legesenter Stipendiat ISM 2 WHO vedtok i mai 2012 et mål om å redusere for tidlig død av ikke-smittsomme

Detaljer

Kontroll av bremser på tyngre kjøretøy ved teknisk utekontroll

Kontroll av bremser på tyngre kjøretøy ved teknisk utekontroll Sammendrag: TØI-rapport 701/2004 Forfatter(e): Per G Karlsen Oslo 2004, 52 sider Kontroll av bremser på tyngre kjøretøy ved teknisk utekontroll Med hensyn på trafikksikkerhet er det viktig at kjøretøy

Detaljer

Helsetjenesten - del IV: Prioritering. Jon Magnussen IIIC: Høst 2014

Helsetjenesten - del IV: Prioritering. Jon Magnussen IIIC: Høst 2014 Helsetjenesten - del IV: Prioritering Jon Magnussen IIIC: Høst 2014 Prioritering Spml 1: Må vi prioritere? Spml 2: Etter hvilke kriterier skal vi prioritere? Spml 3: Hvordan skal kriteriene operasjonaliseres?

Detaljer

Nasjonal lederkonferanse 2017 v / Kari E. Bugge Fagsjef NSF. Kunnskap for ledelse

Nasjonal lederkonferanse 2017 v / Kari E. Bugge Fagsjef NSF. Kunnskap for ledelse Nasjonal lederkonferanse 2017 v / Kari E. Bugge Fagsjef NSF Kunnskap for ledelse Bruker vi for mye på helse? Utredningen viser at Bevilgningene har ikke vært spesielt høye Investeringer i helsesektoren

Detaljer

Innspill fra Legemiddelindustrien (LMI) 15. September 2011 Helseøkonomiutvalget i LMI v/karianne Johansen

Innspill fra Legemiddelindustrien (LMI) 15. September 2011 Helseøkonomiutvalget i LMI v/karianne Johansen Innspill fra Legemiddelindustrien (LMI) 15. September 2011 Helseøkonomiutvalget i LMI v/karianne Johansen Hva er målet i dagens norske helsetjeneste? En effektiv, trygg, god og likeverdig helse- og omsorgstjeneste

Detaljer

Kommunale frisklivssentraler - rammer og innhold

Kommunale frisklivssentraler - rammer og innhold Kommunale frisklivssentraler - rammer og innhold Ellen Eimhjellen Blom ebl@helsedir.no 07.12.2012 Tema for presentasjonen 1 Tema i dag Hvorfor etablere frisklivssentraler? Hvordan ser din drømmefrisklivssentral

Detaljer

Høring forslag til endring av bokføringsforskriften om bruk av arbeidsplan som alternativ til personalliste

Høring forslag til endring av bokføringsforskriften om bruk av arbeidsplan som alternativ til personalliste Finansdepartementet Deres ref. Vår ref. Dato 17/736 PF 17/00238 30.01.2018 Høring forslag til endring av bokføringsforskriften om bruk av arbeidsplan som alternativ til personalliste Ansvarlig myndighet:

Detaljer

Folkehelse i byplanlegging

Folkehelse i byplanlegging Folkehelse i byplanlegging Vigdis Rønning Folkehelseavdelingen Helse- og omsorgsdepartementet Disposisjon 1. Folkehelsepolitikken nasjonale mål 2. Utfordringsbildet 1. Helsetilstand og sykdomsutvikling

Detaljer

Nasjonal veileder for langtids mekanisk ventilasjon (LTMV) IS-1964

Nasjonal veileder for langtids mekanisk ventilasjon (LTMV) IS-1964 Nasjonal veileder for langtids mekanisk ventilasjon (LTMV) IS-1964 1 Heftets tittel Nasjonal veileder for langtids mekanisk ventilasjon (LTMV) Utgitt: 01/2012 Bestillingsnummer: IS-1964 ISBN-nr.978-82-8081-245-2

Detaljer

1 Demografisk utvikling og kommunesektorens utgifter

1 Demografisk utvikling og kommunesektorens utgifter 1 Demografisk utvikling og kommunesektorens utgifter 1. mars 2017 Notat fra TBU til 1. konsultasjonsmøte mellom staten og kommunesektoren om statsbudsjettet 2018 1 Sammendrag I forbindelse med 1. konsultasjonsmøte

Detaljer

Høringsbrev for høring om veileder for helseeffekter i samfunnsøkonomisk analyse

Høringsbrev for høring om veileder for helseeffekter i samfunnsøkonomisk analyse v4-29.07.2015 Returadresse: Helsedirektoratet, Postboks 220 Skøyen, 0213 Oslo, Norge HDIR Innland 28382749 Den norske legeforening Postboks 1152 Sentrum 0107 OSLO Deres ref.: Vår ref.: 18/14989-1 Saksbehandler:

Detaljer

Demografisk utvikling og kommunesektorens utgifter

Demografisk utvikling og kommunesektorens utgifter Demografisk utvikling og kommunesektorens utgifter 7. mars 2019 Notat fra TBU til 1. konsultasjonsmøte 12. mars 2019 mellom staten og kommunesektoren om statsbudsjettet 2020 1 Sammendrag I forbindelse

Detaljer

Forebyggende helsearbeid; kosthold og helse

Forebyggende helsearbeid; kosthold og helse 1 Forebyggende helsearbeid; kosthold og helse Undervisning IIIC Pål Jørgensen Fastlege Møllenberg legesenter Stipendiat ISM 2 WHO vedtok i mai 2012 et mål om å redusere for tidlig død av ikke-smittsomme

Detaljer

Notat 2010-020. Samfunnsøkonomisk gevinst ved økt pensjoneringsalder

Notat 2010-020. Samfunnsøkonomisk gevinst ved økt pensjoneringsalder Notat 2010-020 Samfunnsøkonomisk gevinst ved økt pensjoneringsalder Econ-notat nr. 2010-020, Prosjekt nr. 5ZH20141.10.12 EBO /mja, HHA 7. januar 2010 Offentlig Samfunnsøkonomisk gevinst ved økt pensjoneringsalder

Detaljer

Bedre trafikksikkerhet i Norge

Bedre trafikksikkerhet i Norge TØI rapport 446/1999 Forfatter: Rune Elvik Oslo 1999, 116 sider Sammendrag: Bedre trafikksikkerhet i Norge Denne rapporten er et bidrag til myndighetenes arbeid med Nasjonal transportplan for perioden

Detaljer

Rundskriv IS-5/2014. Rundskriv for fylkesmennene vedrørende oppnevning av medlemmer til kontrollkommisjonene i det psykiske helsevernet

Rundskriv IS-5/2014. Rundskriv for fylkesmennene vedrørende oppnevning av medlemmer til kontrollkommisjonene i det psykiske helsevernet Rundskriv IS-5/2014 Rundskriv for fylkesmennene vedrørende oppnevning av medlemmer til kontrollkommisjonene i det psykiske helsevernet Publikasjonens tittel: Rundskriv for fylkesmennene vedrørende oppnevning

Detaljer

Bakgrunn for folkehelsearbeidet, hva er de nasjonale folkehelseutfordringene?

Bakgrunn for folkehelsearbeidet, hva er de nasjonale folkehelseutfordringene? Bakgrunn for folkehelsearbeidet, hva er de nasjonale folkehelseutfordringene? Else Karin Grøholt Kurs C: Forebyggende medisin, helsefremmende arbeid og folkehelsearbeid. Sem i Asker, 27.4.2016 Disposisjon

Detaljer

Hva er de nasjonale folkehelseutfordringene?

Hva er de nasjonale folkehelseutfordringene? Hva er de nasjonale folkehelseutfordringene? Kurs i forebyggende medisin, helsefremmende arbeid og folkehelsearbeid. 2.2.2015 Else Karin Grøholt, Folkehelseinstituttet Disposisjon: Folkehelse og folkehelsearbeid

Detaljer

Diabetesforbundets krav til statsbudsjettet for 2015

Diabetesforbundets krav til statsbudsjettet for 2015 Statsråd Siv Jensen Finansdepartementet Postboks 8008 Dep 0030 Oslo Vår ref. LM Oslo, 27. januar 2014 Diabetesforbundets krav til statsbudsjettet for 2015 Diabetesforbundet er en uavhengig interesseorganisasjon

Detaljer

Nyttekostnadsanalyse av bedre infrastruktur for Sør-Helgeland

Nyttekostnadsanalyse av bedre infrastruktur for Sør-Helgeland Sammendrag: Nyttekostnadsanalyse av bedre infrastruktur for Sør-Helgeland TØI rapport 1192/2012 Forfatter(e): Viggo Jean-Hansen Oslo 2012, 49 sider Vi har gjennomført en nyttekostnadsanalyse av ny infrastruktur

Detaljer

Sammendrag: Gang- og sykkelvegnett i norske byer Nytte- kostnadsanalyser inkludert helseeffekter og eksterne kostnader av motorisert vegtrafikk

Sammendrag: Gang- og sykkelvegnett i norske byer Nytte- kostnadsanalyser inkludert helseeffekter og eksterne kostnader av motorisert vegtrafikk TØI rapport 567/2002 Forfatter: Kjartan Sælensminde Oslo 2002, 50 sider Sammendrag: Gang- og sykkelvegnett i norske byer Nytte- kostnadsanalyser inkludert helseeffekter og eksterne kostnader av motorisert

Detaljer

Samfunnsøkonomiske analyser av offentlige investeringer - Kvalitet og praktisk bruk

Samfunnsøkonomiske analyser av offentlige investeringer - Kvalitet og praktisk bruk Samfunnsøkonomiske analyser av offentlige investeringer - Kvalitet og praktisk bruk Direktør Marianne Andreassen Senter for statlig økonomistyring (SSØ) 21. oktober 2010 25.10.2010 Senter for statlig økonomistyring

Detaljer

Last ned Kroppen til toppen - Anne-Karine Strøm. Last ned

Last ned Kroppen til toppen - Anne-Karine Strøm. Last ned Last ned Kroppen til toppen - Anne-Karine Strøm Last ned Forfatter: Anne-Karine Strøm ISBN: 9788230015780 Antall sider: 157 Format: PDF Filstørrelse:20.76 Mb Kroppen vår er et sinnrikt system av biologiske

Detaljer

Last ned Kroppen til toppen - Anne-Karine Strøm. Last ned

Last ned Kroppen til toppen - Anne-Karine Strøm. Last ned Last ned Kroppen til toppen - Anne-Karine Strøm Last ned Forfatter: Anne-Karine Strøm ISBN: 9788230015780 Antall sider: 157 Format: PDF Filstørrelse: 15.07 Mb Kroppen vår er et sinnrikt system av biologiske

Detaljer

Trafikantenes verdsetting av trafikkinformasjon Resultater fra en stated preference pilotstudie

Trafikantenes verdsetting av trafikkinformasjon Resultater fra en stated preference pilotstudie TØI rapport 537/2001 Forfattere: Marit Killi Hanne Samstad Kjartan Sælensminde Oslo 2001, 77 sider Sammendrag: Trafikantenes verdsetting av trafikkinformasjon Resultater fra en stated preference pilotstudie

Detaljer

Retningslinjer for bruk av kodeverk og id-er ved endring, kansellering, tillegg eller historikk i meldinger

Retningslinjer for bruk av kodeverk og id-er ved endring, kansellering, tillegg eller historikk i meldinger HISD 1154:2013 Retningslinjer for bruk av kodeverk og id-er ved endring, kansellering, tillegg eller historikk i meldinger 1 Publikasjonens tittel: Retningslinjer for bruk av kodeverk og id-er ved endring,

Detaljer

Fysisk aktivitet blant voksne og eldre KORTVERSJON

Fysisk aktivitet blant voksne og eldre KORTVERSJON Fysisk aktivitet blant voksne og eldre KORTVERSJON Resultater fra en kartlegging i 2008 og 2009 1 Innhold Bare 1 av 5 Bare 1 av 5 3 Om undersøkelsen 5 Ulikheter i befolkningen 6 Variasjoner i aktivitetene

Detaljer

Arbeidskraftsfond - Innland

Arbeidskraftsfond - Innland Arbeidskraftsfond - Innland 1. desember 2015 Spekter er en arbeidsgiverforening som organiserer virksomheter med over 200 000 ansatte og er dominerende innen sektorene helse, samferdsel og kultur. VÅRE

Detaljer

Forelesning 3: Effektivitet, bærekraft og markeder. Formål forstå dynamisk og statisk effesiens nåverdi og diskontering grunnrente og bærekraft

Forelesning 3: Effektivitet, bærekraft og markeder. Formål forstå dynamisk og statisk effesiens nåverdi og diskontering grunnrente og bærekraft Forelesning 3: Effektivitet, bærekraft og markeder Formål forstå dynamisk og statisk effesiens nåverdi og diskontering grunnrente og bærekraft Eirik Romstad Handelshøgskolen ved UMB Universitetet for miljø-

Detaljer

Styreleder Erlig Lae gen.sekr. Lasse Heimdal

Styreleder Erlig Lae gen.sekr. Lasse Heimdal Styreleder Erlig Lae gen.sekr. Lasse Heimdal «Frivillig arbeid gir bedre helse: - Det er terapi» Aftenposten 26.9.16 Foto Torstein Øen Medlemsorganisasjoner 950.000 medlemskap + 5 ganger så mange uorganiserte

Detaljer

RETTIGHETER I PSYKISK HELSEVERN

RETTIGHETER I PSYKISK HELSEVERN RETTIGHETER I PSYKISK HELSEVERN for deg under 16 år IS-2131 1 Rett til å få helsehjelp Rett til vurdering innen 10 dager Hvis du ikke er akutt syk, men trenger hjelp fra det psykiske helsevernet, må noen

Detaljer

Helsegevinster, tidspreferanser og diskontering. Versjon med enkelte utvalgte resultater (i påvente av publisering)

Helsegevinster, tidspreferanser og diskontering. Versjon med enkelte utvalgte resultater (i påvente av publisering) Helsegevinster, tidspreferanser og diskontering. Versjon med enkelte utvalgte resultater (i påvente av publisering) Erik Nord, seniorforsker ved Nasjonalt folkehelseinstitutt og professor i helseøkonomi

Detaljer

Forskningsmetoder i informatikk

Forskningsmetoder i informatikk Forskningsmetoder i informatikk Forskning; Masteroppgave + Essay Forskning er fokus for Essay og Masteroppgave Forskning er ulike måter å vite / finne ut av noe på Forskning er å vise HVORDAN du vet/ har

Detaljer

Løsningsforslag til oppgaver - kapittel 11

Løsningsforslag til oppgaver - kapittel 11 Løsningsforslag til oppgaver - kapittel 11 11.1 Årlige innbetalinger 600 000 - utbetalinger til variable kostnader 350 000 - utbetalinger til betalbare faste kostnader 50 000 Årlig innbetalingsoverskudd

Detaljer

Mini-HTA som verktøy ved prioriteringer i helsetjenesten

Mini-HTA som verktøy ved prioriteringer i helsetjenesten Mini-HTA som verktøy ved prioriteringer i helsetjenesten Kommentarer sett i lys av veilederen Samfunnsøkonomiske analyser i helsesektoren Nasjonalt seminar om mini-hta Kunnskapssenteret 5. mai 2011 Kjartan

Detaljer

Barn og unges helse i Norge

Barn og unges helse i Norge Barn og unges helse i Norge Else-Karin Grøholt Avdeling for helsestatistikk Nasjonalt folkehelseinstitutt Norsk sykehus og helsetjenesteforening Konferanse om barn og unges helse 8. februar 2010 Generell

Detaljer

Høringssvar fra Helsedirektoratet til Kunnskapsdepartementet - NOU 2012:1 - Til barnas beste - Ny lovgivning for barnehagene

Høringssvar fra Helsedirektoratet til Kunnskapsdepartementet - NOU 2012:1 - Til barnas beste - Ny lovgivning for barnehagene Helsedirektoratet Kunnskapsdepartementet Postboks 8119 Dep 0032 OSLO Deres ref.: 201200815 Saksbehandler: HIBRA Vår ref.: 12/1992 Dato: 11.05.2012 Høringssvar fra Helsedirektoratet til Kunnskapsdepartementet

Detaljer

Alkoholloven og folkehelsearbeidet Tromsø, 21. oktober 2014

Alkoholloven og folkehelsearbeidet Tromsø, 21. oktober 2014 Alkoholloven og folkehelsearbeidet Tromsø, 21. oktober 2014 Anders Aasheim Seniorrådgiver Tlf 918 33389. E-post fmtraaa@fylkesmannen.no Fylkesmannens oppdrag i 2014 For å øke kunnskapen om og bruken av

Detaljer

Virkningsberegninger av trafikksikkerhetstiltak i Buskerud i perioden

Virkningsberegninger av trafikksikkerhetstiltak i Buskerud i perioden Sammendrag: Virkningsberegninger av trafikksikkerhetstiltak i Buskerud i perioden 2002-2005 TØI notat 1184/2001 Forfatter: Kjartan Sælensminde Oslo 2001, 25 sider I dette notatet rapporteres virkningsberegninger

Detaljer

Frisklivssentraler som en forebyggende helsetjeneste Guri Rudi Folkehelserådgiver,

Frisklivssentraler som en forebyggende helsetjeneste Guri Rudi Folkehelserådgiver, Frisklivssentraler som en forebyggende helsetjeneste Guri Rudi Folkehelserådgiver, fmopgru@fylkesmannen.no Frisklivssentralen Kommunal helse- og omsorgstjeneste med tilbud om hjelp til å endre levevaner

Detaljer

TERRAMARTM. economics. Finansdepartementet REF 11/951 JNH/NZM. 12. januar 2013

TERRAMARTM. economics. Finansdepartementet REF 11/951 JNH/NZM. 12. januar 2013 economics PR MIS TERRAMARTM Finansdepartementet ostmottak@fin.de.no REF 11/951 JNH/NZM 12. januar 2013 Høringsuttalelse - NOU 2012:16 Samfunnsøkonomiske analyser Osto Economics, Promis og Terramar viser

Detaljer

Verdier og helseøkonomi

Verdier og helseøkonomi Helse- og omsorgsdepartementet Verdier og helseøkonomi DM Arena 20. april 2017 Avdelingsdirektør Are Forbord, Agenda Formålet med prioriteringsmeldingen Noen refleksjoner om enkelte helseøkonomiske problemstillinger

Detaljer

Sertifikatkraft og skatt - oppdatering

Sertifikatkraft og skatt - oppdatering Sertifikatkraft og skatt - oppdatering På oppdrag fra Energi Norge mai 2014 THEMA Rapport 2014-26 - Sammendrag SAMMENDRAG OG KONKLUSJONER I denne rapporten analyserer vi hvordan fordelingen av sertifikatkraft

Detaljer

På ramme alvor? 1 Merk for øvrig at Øe typisk vil være diskontert med en faktor på 0.04 per år, mens B2 ikke vil være diskontert.

På ramme alvor? 1 Merk for øvrig at Øe typisk vil være diskontert med en faktor på 0.04 per år, mens B2 ikke vil være diskontert. På ramme alvor? Introduksjon Her i Norge liker vi å tenke at vi er et land som ligger i front, så også på prioriteringsfeltet med blant annet Lønning I fra 1987 som et tydelig bevis på at Norge var tidlig

Detaljer

Blir økosystemer mer verdifulle om vi priser dem?

Blir økosystemer mer verdifulle om vi priser dem? Blir økosystemer mer verdifulle om vi priser dem? ved Arild Vatn, UMB Foredrag på seminaret Kan betaling for økosystemtjenester bevare verdens biologiske mangfold?. Miljøhuset, 26.11., 2013 1. Innledning

Detaljer

Klagenemnda for offentlige anskaffelser

Klagenemnda for offentlige anskaffelser Klagenemnda for offentlige anskaffelser Innklagede gjennomførte en åpen anbudskonkurranse vedrørende prosjektering av en barnehage. Klagenemnda fant at innklagede ikke hadde brutt regelverket om offentlige

Detaljer

Last ned Salater - Elena Balashova. Last ned

Last ned Salater - Elena Balashova. Last ned Last ned Salater - Elena Balashova Last ned Forfatter: Elena Balashova ISBN: 9788202337070 Format: PDF Filstørrelse:18.22 Mb Alle ernæringseksperter er enige: Vi bør spise fem porsjoner med grønnsaker

Detaljer

Last ned Salater - Elena Balashova. Last ned. Last ned e-bok ny norsk Salater Gratis boken Pdf, ibook, Kindle, Txt, Doc, Mobi

Last ned Salater - Elena Balashova. Last ned. Last ned e-bok ny norsk Salater Gratis boken Pdf, ibook, Kindle, Txt, Doc, Mobi Last ned Salater - Elena Balashova Last ned Forfatter: Elena Balashova ISBN: 9788202337070 Format: PDF Filstørrelse: 18.02 Mb Alle ernæringseksperter er enige: Vi bør spise fem porsjoner med grønnsaker

Detaljer