Trenger kun denne dokumentasjonen. Om dere bruker underleverandør eller spesifiserer punktene selv, blir opp til dere.
|
|
- Asgeir Slettebakk
- 7 år siden
- Visninger:
Transkript
1 Spørsmål vedr anbudskonkurranse 1. Vi utarbeider tilbudet sammen med en underleverandør på den tekniske biten. Ønsker dere dokumentasjon som beskrevet i punkt 2.1.1, og fra disse også? Trenger kun denne dokumentasjonen. Om dere bruker underleverandør eller spesifiserer punktene selv, blir opp til dere. 2. Hvordan ønsker dere tilbudet levert? Velg enten som utskrevet på papir eller på e-post 3. Hvem har dere samarbeidet med om e-læringskurs tidligere? Ikke på dette prosjektet og i dette omfang. 4. På Doffin står det at rammen på 1 mill er eks mva, mens det står ink mva i selve dokumentet. Kunne du gitt oss en avklaring på dette? Rammen på 1 million er eks mva. 5. Skal tilbudet leveres digitalt eller på papir. tilbudet kan leveres digitalt til epostadressen hedda.refsum@frukt.no eller per post 6. Lager kantinene/ matbodene maten selv basert på råvarer de kjøper inn eller kjøper de inn ferdige pakker bra Bama etc. Er det for eksempel mulighet for at de kan sette sammen egne menyer og gi dem navn? Som for eksempel "Superlakseburger"? Kan det være en ide å dele ideer og tips til kule menyer, sammensetninger og navn? Hvordan kantinene organiserer matlagingen og innkjøp varierer like mye som det omtrent finnes skolekantiner, så vi kan ikke ta utgp i én type ordning. Men felles for flertallet av kantiner er at de har veldig begrensninger i både budsjett, personell, utstyr og andre fasiliteter. Når det gjelder oppskrifter har vi egne oppskrifter som evt skal brukes 7. Trenger dere lisens på et forfatterverktøy, eller har dere dette allerede? Når det gjelder spørsmålet om lisens står svarene til dette beskrevet i kravene under Når det gjelder lisenser på forfatterverktøy, så kan det fint falle inn under punktene 8, 11, 12, 14 og Hva tenker du om å ta i bruk filmklipp i programmet. Da kan det bli visuelt og engasjerende. Vi vil veldig gjerne bruke filmklipp i programmet. 9. Og hva tenker du om å ta i bruk sosiale medier som en del av dette, f.eks dele ideer til retter, konkurranser om sunneste ungdomsskole etc. Passer nok bedre for de yngre enn de eldste. Når det gjelder sosiale medier, så er det ikke beskrevet noe krav eller forslag til dette, men dere står fritt til å foreslå den løsningen dere mener best dekker våre behov i forhold til kravspesifikasjonen. Dere må her gjøre en vurdering av hva som er nødvendige kostnader for å imøtekomme kravene. Vi skal vurdere dette i etterkant, så vi kan ikke forklare hvordan vi vil
2 vurdere dette. Sosiale medier blir litt annerledes, ettersom noen må administrere dette over tid, og der er ikke ressursene avklart. Men f.eks en facebookgruppe for deltagere til å dele erfaringer, som en slags kantinering, er helt klart aktuelt. 10. Kunne du sendt over noe info på andre kampanjer dere har, evt også mer info på den fysiske delen av kurset? Kurset skal inspirere og hjelpe deltagerne til å lage mat i tråd med Helsedirektoratets retningslinje for mat og måltider i skole og SFO. I våres hadde Helsedirektoratet en kampanje i sosiale medier rettet mot ungdom der målet var å vekke oppmerksomhet rundt at mange elever ikke tenker på/bryr seg om hva de spiser, og at det er viktig å spise riktig for å kunne konsentrere seg en lang skoledag. To episoder ligger fortsatt tilgjengelig på youtube: Skolefrukt har jevnlig kampanjer for å øke oppslutningen om abonnementsordningen: Ellers skal kurset være i tråd med direktoratets øvrige kommunikasjonsstrategi for kostrådene, å inspirere, motivere og veilede gjennom tips, råd og kunnskapsbygging om hvordan små, enkle grep kan utgjøre en stor forskjell. Kostrådene er 1. Ha et variert kosthold med mye grønnsaker, frukt og bær, grove kornprodukter og fisk, og begrensede mengder bearbeidet kjøtt, rødt kjøtt, salt og sukker. Se etter Nøkkelhullet når du handler. 2. Ha en god balanse mellom hvor mye energi du får i deg gjennom mat og drikke, og hvor mye du forbruker gjennom aktivitet. 3. Spis minst fem porsjoner grønnsaker, frukt og bær hver dag. 4. Spis grove kornprodukter hver dag. 5. Spis fisk til middag to til tre ganger i uken. Bruk også gjerne fisk som pålegg. 6. Velg magert kjøtt og magre kjøttprodukter. Begrens mengden bearbeidet kjøtt og rødt kjøtt. 7. La magre meieriprodukter være en del av det daglige kostholdet. 8. Velg matoljer, flytende margarin og myk margarin, fremfor hard margarin og smør. 9. Velg matvarer med lite salt, og begrens bruken av salt i matlagning og på maten. 10. Unngå mat og drikke med mye sukker til hverdags. 11. Velg vann som tørstedrikk. 12. Vær fysisk aktiv i minst 30 minutter hver dag. Den fysiske delen av kurset jobber vi med å legge opp nå, så dette er ikke klart ennå, men i hovedsak skal det bestå av litt teori, en del praktisk matlaging og erfaringsutveksling. Det kan være aktuelt å bruke piloten i filmer som inkluderes i det digitale kurset. Det er verdt å nevne at en viktig del av kurset er også å vise de som jobber i skolekantiner hvor viktig deres rolle er, ikke bare for å servere elevene sunn skolemat, men fordi kantina og spisetiden er et viktig sosialt element i skoledagen. Måltidets sosiale funksjon kan ha stor påvirkning på det sosiale miljøet på skolen, og kantinearbeideren er i kontakt med elevene på en måte lærerne ikke er. En god atmosfære og fokus på trivsel er derfor en viktig del av retningslinjen, og dermed kurset. 11. Dere nevner at dere ønsker en engasjerende løsning, med for eksempel spill, inspirasjon etc. Samtidig nevner dere at dere selv må kunne oppdatere programmet. Dette kan bli en vanskelig
3 kombinasjon, da vi må utvikle selvoppdaterbare programmer i malbaserte forfatterverktøy. Hva vil dere si er viktigst - Et engasjerende, inspirerende program eller muligheten for å oppdatere selv? Det er viktig at kurset er engasjerende, men det må være enkelt nok til at det kan håndteres videre av de som vil få ansvar med å drifte kurset. Så muligheten for å oppdatere selv er viktigere enn at programmet er utpreget fancy og teknisk avansert. Det viktigste er at det er enkelt for målgruppen å gjennomføre og forstå innholdet. 12. Kreves det at vi stiller med ernæringsfysiologisk kompetanse i teamet, eller holder det med personell som har interesse og forståelse for temaet? Vi stiller selv med ernæringsfaglig kompetanse, så det trenger dere ikke rekruttere. 13. Tenker dere at elementer fra e-læringsprogrammet også kunne vært aktuelt å gjøre tilgjengelig for ungdommene selv? Hovedmålgruppen er personer som jobber i ungdomsskolekantiner. Utfordringen er at dette er en veldig lite homogengruppe og kan være alt fra en hjelpelærer med kantinen som venstrehåndsarbeid, en person på arbeidsutplassering fra NAV eller elevene selv. Vi har likevel tenkt at verktøyet skal være enkelt nok til å forstå for både en 15-åring og en med begrensede norskkunnskaper, men ikke utpreget designet for ungdom. 14. Documentation I found is in Norwegian, so my question is can we even apply since we are not Norwegian company? If yes, do you maybe have the documentation in English and would you be willing to send it to me so we can apply. The developement of the programe have to be in Norwegian, so if you cannot partisipate in that language, I am sorry that you cannot apply. 15. Det står i konkurransegrunnlaget pkt at kurset skal være ferdig til 31.11, mens i og i kunngjøringen Del II, pkt. 3 står det innen utgangen av året hvilken dato gjelder? Når det gjelder ferdigstillelse av kurset så MÅ det være helt klart , men det bør være såpass klart til at det kan brukes. Evt for siste justering. 16. Noen av de tekniske kravene er slik at det krever et LMS, en læringsportal (som Difi sin Moodle løsning), for å løse disse. Det gjelder punktene 5, 9, 10 og 13. Det er i seg selv ikke noe problem, men vil ta en stor del av kostnadsrammen. Vi kan ikke se det egentlig ønskes et LMS stemmer dette? Helsedirektoratet ønsker å standardisere, og når Difi har «valgt» plattform som skal tilbys, vil det være særdeles lite hensiksmessig for Helsedirektoratet å velge andre plattformer enn denne. Det er likevel ikke noe krav om å ta i bruk LMS i tilbudet, men dersom det tilbys som en del av løsningen, ønsker vi at det opplyses om hvordan innholdet enkelt kan flyttes/mirgreres over til Difi sin LMS løsning (Ref krav nr 8). Det er også ønskelig med et overslag på kostnader for drift av løsningen (ref krav 17). Dersom løsningen tilbudt vil mangle vesentlig funksjonalitet eller ikke imøtekomme skal krav som følge av manglende LMS, vil tilbudet bli vurdert slik det presenteres. Eventuelle tillegg til den foreslåtte løsningen vil ikke bli vurdert. Vi ønsker at dette anbudet skal ta hensyn til at vi senere vil ønske å migrere kurset over på Difi sin plattform, så kostnadseffektivt som mulig.
4 Dette legger ikke begrensninger på løsningen som tilbys nå, men kostnader med å migrere / bytte system (til Difi sitt) skal være inkludert i kostnadsoverslaget. Om leverandøren mener vi trenger et LMS for å dekke de kravene vi har beskrevet, må leverandøren forsvare prisen. Vi kan ikke si noe om det skal være inkludert eller ikke. Tilbudet skal imøtekomme kravene vi har stilt. Så skal vi vurdere hvordan hver enkelt leverandør har valgt å løse det, rent faglig, teknisk og til hvilken pris. 17. På krav nr 8 under punk står det "Løsningen skal enkelt kunne overføres til DIFI sin elæringsplattform uten ytterligere kostnader (basert på LMS-et Moodle)". På en indirekte måte så sier dere at løsning MÅ være basert/bygget på Moodle? Med mindre noen utvikler både å en plugin for Moodle og selve applikasjonen separat, dobbeltarbeid så si. Eventuelt kan dere utdype dere litt hva som menes med det? Vi ønsker å standardisere våre løsninger, da gjennom bruk av DIFI sin løsning. Det vi utvikler nå og fremover skal derfor enkelt kunne konverteres, eller på andre måter overføres, til løsningen DIFI har etablert. Vi ønsker med dette kravet, å unngå at innholdet som skal lages låses til en spesifikk teknisk løsning, med mindre den løsningen er DIFI sin. 18. Punkt 5 i kravspesifikasjonen. For at en bruker skal kunne komme tilbake til der brukeren var sist i kurset, kreves det et system som vet hvem brukeren er. Da trenger man et system som håndterer brukerdata, både i forhold til den enkeltes progresjon men kanskje enda viktigere i forhold til å behandle brukerdata ihht krav om informasjonssikkerhet etc. Hvis det er dette som ønskes hva er forventet volum av brukere av kurset? Kun utvikling av e-læringskurs. Håndtering av brukerdata vil være en del av forvaltning og drift av løsningen, og skal beskrives jf krav 15, evt også som del av krav 17. Når det gjelder forventet brukere av kurset er dette svært usikkert. Det vi vet er at det finnes xx ungdomsskoler eller grunnskoler med ungdomstrinn og i underkant av 80% av ungdomsskolene og nesten halvparten av de kombinerte skolene har kantine/matbod. Målet er at alle skoler med kantine/matbod deltar med minst én deltager. 19. Punkt 9 i kravspesifikasjonen er litt det samme som i spørsmålet over. Er det et krav at alle som tar kurset må være registrert, eller er det ønskelig/frivillig, slik at brukerne kan registrere seg som del av kursgjennomføringen, hvis de ønsker det? Det er en fordel at deltagerne på kurset må være registrert med et minimumsnivå, f.eks hvilken skole de jobber på. Hvis dette er mulig. Dette også for å kunne følge opp i etterkant, og i hvert fall for å kunne dele ut diplom for å ha gjennomført kurset. Løsningen kan beskrive konsekvenser av dette, og evt mulighet for å reservere seg fra å registrere seg (da får de ikke diplom). 20. Punkt 13 i kravspesifikasjonen. Er kravet at man skal vite hvilke unike brukere som har tatt kurset og evt. navn på disse? Eller er kravet at man skal vite hvor mange ganger kurset er åpnet, uten å bry seg om hvem som har åpnet det? Det er ikke et mål for oss å vite hvem en bestemt person som har tatt kurset er, men det er et poeng å kunne skille unike deltagere fra hverandre.
5 21. Kan du utdype punkt kontraktsbestemmelser? Avtaleforholdet vil reguleres med statens standard oppdragsavtale SSA-O.
6 22. Har dere et skjema for HMS-erklæring, eller kan beskrive hva den skal inneholde? Lovdata har et skjema for dette, men det står på sidene deres at dette kravet er opphevet Dette er et eksempel:
ET SUNT SKOLEMÅLTID. Små grep, stor forskjell
ET SUNT SKOLEMÅLTID Små grep, stor forskjell ANBEFALINGER FOR ET SUNT KOSTHOLD Å spise sunt og variert, kombinert med fysisk aktivitet, er bra for kropp og helse og kan forebygge en rekke sykdommer. Overordnede
DetaljerOppfølging av nye norske anbefalinger for kosthold, ernæring og fysisk aktivitet
Saksnr.: 2013/4609 Løpenr.: 32910/2014 Klassering: G10 Saksbehandler: Elsie Brenne Møtebok Saksframlegg Behandlet av Møtedato Utvalgssaksnr. Styret i Østfoldhelsa 26.05.2014 Opplæring, kultur og helsekomiteen
DetaljerRÅD FOR ET SUNNERE KOSTHOLD. Små grep, stor forskjell
RÅD FOR ET SUNNERE KOSTHOLD Små grep, stor forskjell HVORFOR SPISE SUNT? Det du spiser påvirker helsen din. Å spise sunt og variert, kombinert med fysisk aktivitet er bra både for kropp og velvære. Spiser
DetaljerNokkel rad. for et sunt kosthold. www.helsedirektoratet.no
Nokkel rad for et sunt kosthold www.helsedirektoratet.no Det du spiser og drikker påvirker helsen din. Helsedirektoratet anbefaler et variert kosthold med mye grønnsaker, frukt og bær, grove kornprodukter
DetaljerHELSEDIREKTORATETS KOSTRÅD
HELSEDIREKTORATETS KOSTRÅD FOTO: Aina C.Hole HELSEDIREKTORATETS KOSTRÅD 1. Ha et variert kosthold med mye grønnsaker, frukt og bær, grove kornprodukter og fisk, og begrensede mengder bearbeidet kjøtt,
DetaljerMat og måltider i skolen Ny nasjonal faglig retningslinje for mat og måltider i skolen
Mat Ny nasjonal faglig retningslinje for mat Eva Rustad de Brisis, 1. mars 2016 Skolemat viktig for elevene og skolen? «Skolemåltidet er viktig for meg som» Skoleeier Rektor Lærer Arbeider med kantine
DetaljerSMÅ GREP, STOR FORSKJELL Råd for et sunnere kosthold
SMÅ GREP, STOR FORSKJELL Råd for et sunnere kosthold www.helsenorge.no www.helsedirektoratet.no Ha et variert kosthold med mye grønnsaker, frukt og bær, grove kornprodukter og fisk, og begrensede mengder
DetaljerGod ernæringspraksis i boliger for voksne med utviklingshemming FAGDAG 24. JANUAR 2019, VENNESLA
God ernæringspraksis i boliger for voksne med utviklingshemming ERFARINGER FRA PROSJEKT I OSLO KOMMUNE 2016-2017 KRISTIN SOLHEIM HUSTAD KLINISK ERNÆRINGSFYSIOLOG /TIDL. PROSJEKTLEDER FAGDAG 24. JANUAR
DetaljerMatstrategi for Indre Fosen kommune. Velkommen til et felles løft for mat og måltider!
Matstrategi for Indre Fosen kommune Velkommen til et felles løft for mat og måltider! Matstrategi Riktig mat, gode måltider og matkultur skal være i fokus både i barnehage, skole, hos eldre og ellers i
DetaljerMengdene som er angitt i kostrådene tar utgangspunkt i matinntaket til en normalt, fysisk aktiv voksen. Rådene må derfor tilpasses den enkeltes behov
Helsedirektoratets kostråd bygger på rapporten «Kostråd for å fremme folkehelsen og forebygge kroniske sykdommer» fra Nasjonalt råd for ernæring, 2011. Kostrådene er ment som veiledning og inspirasjon
DetaljerKosthold ved diabetes type 2. Anne Sætre Klinisk ernæringsfysiolog
Kosthold ved diabetes type 2 Anne Sætre Klinisk ernæringsfysiolog Dagens agenda Kostråd ved diabetes type 2 Karbohydrater hva er det? Karbohydrater hvor finnes de? Hva påvirker blodsukkeret? Måltider og
DetaljerVanlig mat som holder deg frisk
Vanlig mat som holder deg frisk Konferanse om folkehelse og kultur for eldre Tyrifjord 13. november 2014 Ernæringsfysiolog Gudrun Ustad Aldringsprosessen Arvelige faktorer (gener) Miljøfaktorer (forurensning
DetaljerKROPP, BEVEGELSE, MAT OG HELSE
KROPP, BEVEGELSE, MAT OG HELSE Hva sier Rammeplanen? Livsmestring og helse Barnehagen skal ha en helsefremmende og forebyggende funksjon og bidra til å utjevne sosiale forskjeller. Barnas fysiske og psykiske
DetaljerKostrådene i praksis
Kostrådene i praksis HVA, HVOR MYE, HVORFOR OG NÅR? Foto: Brød og korn / Nadin Martinuzzi Et godt kosthold for eldre Et godt kosthold for eldre SEPTEMBER 2019 2 Nok mat, nok energi UTEN MAT OG DRIKKE,
DetaljerSkolemat viktig for elevene og skolen?
Mat Ny nasjonal faglig retningslinje for mat Eva Rustad de Brisis, 31. mars 2016 Foto: Lisa Westgaard / Tinagent Skolemat viktig for elevene og skolen? «Skolemåltidet er viktig for meg som» Skoleeier Rektor
DetaljerMMMATPAKKE. Små grep, stor forskjell
MMMATPAKKE Små grep, stor forskjell 1 HVORFOR MATPAKKE? For at du skal klare deg gjennom skoledagen trenger kroppen din påfyll av sunn mat og drikke. Et måltid midt på dagen hjelper deg å holde konsentrasjon
DetaljerEn satsning på ungdom og skolemat Linda Granlund, divisjonsdirektør Folkehelse Bergen, 7. april Foto: Lisa Westgaard / Tinagent
En satsning på ungdom og skolemat Linda Granlund, divisjonsdirektør Folkehelse Bergen, 7. april 2016 Foto: Lisa Westgaard / Tinagent Mål for folkehelsearbeidet Regjeringens mål for folkehelsepolitikken:
DetaljerNasjonale anbefalinger for mat- og drikketilbud i arbeidslivet
Nasjonale anbefalinger for mat- og drikketilbud i arbeidslivet Betydning av mat- og måltidstilbud er bredt forankret Arbeidslivet omfatter en stor andel av den voksne befolkningen. De fleste spiser minst
DetaljerHelsedirektoratets overordnede kostråd representerer helheten i kostholdet, og gjelder for barn, ungdom og voksne.
1 Det vi spiser og drikker påvirker helsen vår. Å spise sunt og variert, kombinert med fysisk aktivitet er bra både for kropp og velvære. Med riktig hverdagskost kan vi forebygge sykdom. Barn og unge er
DetaljerTannhelse og folkehelse for innvandrere. Tannhelsetjenesten
Tannhelse og folkehelse for innvandrere Tannhelsetjenesten TANNBEHANDLING I NORGE Gratis for noen grupper Barn og ungdom 0-18 år V V Tannregulering er ikke gratis X HVEM JOBBER PÅ TANNKLINIKKEN? TANNHELSESEKRETÆR
DetaljerRetningslinjer for skolemåltidet
Retningslinjer for skolemåltidet Lisa Garnweidner-Holme, rådgiver, Helsedirektoratet Nettverkssamling for kantineansatte, Godalen videregående skole, 15. oktober 2013 Helsedirektoratets roller Helsedirektoratet
DetaljerNye kostråd - hva betyr de for Roede-kostholdet
Nye kostråd - hva betyr de for Roede-kostholdet Kostråd for å fremme folkehelsen og forebygge kroniske sykdommer i Norge Nye kostråd - hva betyr de for Roede-kostholdet Hva er nytt med de nye kostrådene?
DetaljerMat og måltider i skolen Ny nasjonal faglig retningslinje for mat og måltider i skolen Eva Rustad de Brisis, 4. april 2016
Mat Ny nasjonal faglig retningslinje for mat Eva Rustad de Brisis, 4. april 2016 Foto: Lisa Westgaard / Tinagent Skolemat viktig for elevene og skolen? «Skolemåltidet er viktig for meg som» Skoleeier Rektor
DetaljerGodt nok! om fett og sukker og sånt trinn 75 minutter
Lærerveiledning Passer for: Varighet: Godt nok! om fett og sukker og sånt. 8. - 10. trinn 75 minutter Godt nok! om fett og sukker og sånt er et program som skal gi elevene kunnskap om sunt kosthold og
DetaljerMat - ett fett? 8. - 10. trinn 60 minutter
Lærerveiledning Passer for: Varighet: Mat - ett fett? 8. - 10. trinn 60 minutter Mat - ett fett? er et program som skal gi elevene kunnskap om sunt kosthold og gjøre det enklere å velge de beste alternativene.
DetaljerKosthold Hva er det? Middelhavskost
Kosthold Hva er det? Et godt kosthold er viktig for helsen og kan ha positiv innvirkning på livskvaliteten. Vi vet nå en hel del om ernæring og revmatiske sykdommer. Det er viktig å ha et sunt kosthold,
DetaljerFoto: Lisa Westgaard / Tinagent. Mat og måltider i skolen Ny nasjonal faglig retningslinje for mat og måltider i skolen
Foto: Lisa Westgaard / Tinagent Mat Ny nasjonal faglig retningslinje for mat Eva Rustad de Brisis, 26. mai 2016 Kampanjefilm om skolemåltidet mars 2016 Målgruppe Elever på ungdomsskolen og videregående
DetaljerFolkehelse Fysisk aktivitet, kosthold, psykisk helse. Johanne Opheim Folkehelsekoordinator
Folkehelse Fysisk aktivitet, kosthold, psykisk helse Johanne Opheim Folkehelsekoordinator 2 Norske anbefalinger for kosthold og fysisk aktivitet 1. Ha et variert kosthold med mye grønnsaker, frukt og bær,
DetaljerNasjonalt senter for mat, helse og fysisk aktivitet (MHFA)
Nasjonalt senter for mat, helse og fysisk aktivitet (MHFA) Rogaland 9. mars Mari Helene Kårstad Seniorrådgiver/Klinisk ernæringsfysiolog mhfa.no Bakgrunn for MHFA: Samarbeid og brobygging mellom skole
Detaljer5 om dagen-barnehage et konsept fra Opplysningskontoret for frukt og grønt (OFG)
5 om dagen-barnehage et konsept fra Opplysningskontoret for frukt og grønt (OFG) Lillestrøm 9 mai. 2012 Toril Gulbrandsen Prosjektleder, 5 om dagen-barnehage OFG er en nøytral stiftelse med offentlige
DetaljerSunn livsstil ved diabetes - endring med mål og mening
Sunn livsstil ved diabetes - endring med mål og mening Ernæringsfysiolog Kari H. Bugge GRETE ROEDE AS Sunn livsstil ved diabetes - endring med mål og mening Hovedprinsippene bak Roede-metoden Hvordan motivere
DetaljerKosthold ved overvekt
Samtale 2 Kosthold ved overvekt Smarte matvarevalg Passe porsjoner Regelmessige måltider Smarte matvarevalg Kort oppsummert Vann som tørstedrikk Forsiktig bruk av fett (både på brødskiva og i matlaging)
DetaljerKosthold i Pioner barnehager 2014/ 2015
Kosthold i Pioner barnehager 2014/ 2015 Forord Pioner barnehager har fokus på at barna skal få et sunt og variert kosthold. Vi er opptatt av matglede, og at vi bevisstgjør barn og voksne på at maten vi
Detaljer5 OM DAGEN. et pluss for familien
5 OM DAGEN et pluss for familien HVA ER 5 OM DAGEN? 5 om dagen er et av de viktigste kostrådene fra helsemyndighetene. 5 om dagen er anbefalt fordi forskning viser at frukt, bær og grønnsaker er et pluss
DetaljerSamtaleverktøyet «Gode vaner for god helse» er utviklet av Kreftforeningen i 2012, i samarbeid med helsesøstre og fysioterapeut.
Samtaleverktøyet «Gode vaner for god helse» er utviklet av Kreftforeningen i 2012, i samarbeid med helsesøstre og fysioterapeut. Grunnlaget for gode helsevaner legges i oppveksten, derfor er det viktig
DetaljerHvordan kan vi si at noe er sunt? Ole Berg, seniorrådgiver avd. ernæring og forebygging i helsetjenesten
Hvordan kan vi si at noe er sunt? Ole Berg, seniorrådgiver avd. ernæring og forebygging i helsetjenesten 19.11.17 Agenda Hvorfor Hvordan Hva Følg Helsedirektoratet på FB; @smaagrep Helsedirektoratets visjon:
DetaljerPLAN FOR KVALITET I SFO. Lunner kommune Utkast
PLAN FOR KVALITET I SFO Lunner kommune Utkast 1. Formål med skolefritidsordningen i Lunner Generelle forutsetninger Skolefritidsordningen (SFO) drives etter Opplæringslovens 13-7. SFO er et pedagogisk
DetaljerSkolemåltidet kan bidra til at barn og unge får et balansert og variert kosthold. Dersom man er bevisst på hva måltidet består av, kan man på en
Skolemåltidet kan bidra til at barn og unge får et balansert og variert kosthold. Dersom man er bevisst på hva måltidet består av, kan man på en enkel måte få i seg flere av næringsstoffene kroppen trenger.
DetaljerHvordan forbedre det norske kostholdet? Statens, produsentenes og dagligvarebransjens rolle
Hvordan forbedre det norske kostholdet? Statens, produsentenes og dagligvarebransjens rolle LIV ELIN TORHEIM PROFESSOR I SAMFUNNSERNÆRING, HØGSKOLEN I OSLO OG AKERSHUS LEDER AV NASJONALT RÅD FOR ERNÆRING
DetaljerFoto: Lisa Westgaard / Tinagent. Bra mat i barnehagen. Ida Sophie Kaasa, Helsedirektoratet
Foto: Lisa Westgaard / Tinagent Ida Sophie Kaasa, Helsedirektoratet Bergen, Mat i barnehagen hvorfor er det så viktig? Stor andel av barnas kosthold inntas i barnehagen Medbrakt eller tilberedt i barnehagen
DetaljerKONKURRANSEGRUNNLAG. E-LÆRINGSPROGRAM for kantinekurs i ungdomsskoler
KONKURRANSEGRUNNLAG E-LÆRINGSPROGRAM for kantinekurs i ungdomsskoler 1. OPPDRAGET OG ADMINISTRATIVE BESTEMMELSER 2 1.1 Oppdragsgiver 2 1.2 Anskaffelsens formål og omfang 2 1.3 Viktige datoer 3 1.4 Kontrakt
DetaljerSunt og bærekraftig kosthold for barn og ungdom
Liv Solemdal, Prosjekt Økomat i Trondheimsregionen, E-post: liv.solemdal@trondheim.kommune.no Økologisk kongress, 9. januar 2013, Trondheim Sunt og bærekraftig kosthold for barn og ungdom Foto: Helén Eliassen
DetaljerMat og måltider i barnehagen
Mat og måltider i barnehagen Nasjonal faglig retningslinje Eva Rustad de Brisis, Seniorrådgiver Foto: Ole Walter Jacobsen Innledning Helsedirektoratet 2 Barn og mat i barnehagen hvorfor er det så viktig?
DetaljerNyhetsbrev fra miljørettet helsevern
Nyhetsbrev fra miljørettet helsevern Ringerike kommune Årgang 3, Nr. 1:2011, februar Nyhet: Av: Unni Suther Helse i alt vi gjør Ny folkehelselov har som formål å bidra til en samfunnsutvikling som fremmer
DetaljerLa din mat være din medisin, og din medisin være din mat. Hippokrates, for 2500 år siden.
La din mat være din medisin, og din medisin være din mat Hippokrates, for 2500 år siden. BRA MAT BEDRE HELSE Tenk på alle de endringene som skjer fra man er spedbarn til man blir tenåringet stort mirakel.
DetaljerNYTTIG INFORMASJON OM. Svangerskapsdiabetes
NYTTIG INFORMASJON OM Svangerskapsdiabetes Hva er svangerskapsdiabetes? Når du er gravid har du behov for mer insulin. Svangerskapsdiabetes oppstår hvis kroppen ikke klarer å produsere nok insulin og blodsukkeret
DetaljerSmå grep for å tilby. sunn mat på farten
Små grep for å tilby sunn mat på farten Mat på farten Brukerønsker og folkehelse på lag Sunnere tilbud er på vei inn i hurtigmatmarkedet, men fortsatt dominerer tradisjonelle pølser, hamburgere, pommes
DetaljerRapport på undersøkelse av mat- og drikkevaner hos unge, 15-24 år, forskjeller mellom gutter og jenter
Rapport på undersøkelse av mat- og drikkevaner hos unge, -24 år, forskjeller mellom gutter og jenter Introduksjon Kreftforeningen har spurt unge i alderen -24 år om mat- og drikkevaner. Den viser til dels
DetaljerBra mat og måltider i barnehagen. Eva Rustad de Brisis, Helsedirektoratet
Bra mat og måltider i barnehagen Eva Rustad de Brisis, Helsedirektoratet Gardermoen 2. mai 2016 Barn og mat i barnehagen hvorfor er det så viktig? Ca. 3000 måltider i løpet av barnehagetiden 40-60 % av
DetaljerPlaner for #meravkampanje
#MerAv-kampanje 2018 Planer for #meravkampanje 2018 Live Bøe Johannessen Helsedirektoratet WHO-målsettinger for NCD 25% reduksjon i for tidlig død av de ikke-smittsomme sykdommene innen 2025 Skadelig alkoholbruk
DetaljerKantina som ressurs i arbeidet med bedre gjennomføring. Elsie Brenne, folkehelserådgiver, Østfold fylkeskommune
Kantina som ressurs i arbeidet med bedre gjennomføring Elsie Brenne, folkehelserådgiver, Østfold fylkeskommune Helsefremmende skoler Ett av mange virkemidler Mål; Flest mulig skal fullføre og bestå med
DetaljerSpis smart! Else-Marthe Sørlie Lybekk Prosjektleder Sunn Jenteidrett
! Else-Marthe Sørlie Lybekk Prosjektleder Sunn Jenteidrett Vi skal skape en sunnere idrett! 14.10.2011 2 Blir du forvirret? 3 Unge utøvere blir også forvirret.. Jeg lurer på noen spørsmål om kosthold.
DetaljerSandefjordskolen. LOKAL LÆREPLAN I MAT OG HELSE BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE 9. trinn (NB: avgangsfag)
Sandefjordskolen LOKAL LÆREPLAN I MAT OG HELSE BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE. trinn (NB: avgangsfag) KOMPETANSEMÅL FRA LÆREPLANEN Eleven skal kunne LOKALE KJENNETEGN FOR MÅLOPPNÅELSE Eleven skal kunne -...
DetaljerKosthold Barnas hus barnehage
Kosthold Barnas hus barnehage 30.10.2016 Kosthold på Barnas hus Matvaner og kosthold påvirker helsen gjennom hele livet, og hos barn påvirker kostholdet helsen både som barn og som voksen. For barn er
DetaljerHva myndighetene kan gjøre for å bevare det sunne, norske frokostmåltidet
Hva myndighetene kan gjøre for å bevare det sunne, norske frokostmåltidet 78% av nordmenn over 18 år spiser frokost hver dag, 84 % nesten hver dag Sign. høyere andel kvinner enn menn spiser frokost hver
DetaljerSakskart til møte i Administrasjonsutvalget 03.02.2016 Møtested Schweigaardsgt. 4 / Galleriet Møterom Fylkestingssalen Møtedato 03.02.
Møteinnkalling Sakskart til møte i Administrasjonsutvalget 03.02.2016 Møtested Schweigaardsgt. 4 / Galleriet Møterom Fylkestingssalen Møtedato 03.02.2016 Tid 09:30 1 Saksliste Saksnr 1/16 Tittel Saker
DetaljerMAT - HELSE OG GLEDE P E R N I L L A E G E D I U S 2019
MAT - HELSE OG GLEDE P E R N I L L A E G E D I U S 2019 Veien til god helse et sundt kosthold. Gjelder alle i samfunnet, fra null -100 år. Personer med funksjonsnedsettelse særskilt utsatte for mangelfullt
DetaljerMat og måltider i skolen Nasjonal faglig retningslinje for mat og måltider i skolen Begrepene «bør» og «skal» Eva Rustad de Brisis, 15.
Foto: Lisa Westgaard / Tinagent Mat og måltider i skolen Nasjonal faglig retningslinje for mat og måltider i skolen Begrepene «bør» og «skal» Eva Rustad de Brisis, 15. november 2016 Skolemateksperimentet
DetaljerHjemmeoppgave til faktaark nr 9: Hva husker dere fra HEIA på 6. trinn?
Hjemmeoppgave til faktaark nr 9: Hva husker dere fra HEIA på 6. trinn? Som en del av HEIA-prosjektet på 7. trinn får dere en hjemmeoppgave sammen med faktaarkene. Vi i prosjektgruppen oppfordrer 7. klassingen
DetaljerUtvalg Utvalgssak Møtedato Formannskapet Kommunestyret
Verran kommune Arkivsak. Nr.: 2016/679-3 Saksbehandler: Karin Widegren, Rådgiver oppvekst og samfunn Ansvarlig leder: Jacob Br. Almlid, Rådmann Godkjent av: Jacob Br. Almlid, Rådmann Saksframlegg Utvalg
DetaljerUndersøkelse blant ungdom 15-24 år, april 2014. Mat- og drikkevaner
Undersøkelse blant ungdom 15-24 år, april 2014 Mat- og drikkevaner Innledning Kreftforeningen har spurt unge i alderen 15-24 år om mat- og drikkevaner. Kreftforeningen er opptatt av å følge med på utviklingen
DetaljerMat og måltider i skolen Nasjonal faglig retningslinje for mat og måltider i skolen Eva Rustad de Brisis, 20. oktober 2016
Mat Eva Rustad de Brisis, 20. oktober 2016 Foto: Lisa Westgaard / Tinagent Kampanjefilm om skolemåltidet Overordnet mål Bidra til at flere elever spiser et fullverdig måltid i løpet av skoledagen Kampanjemål
DetaljerET GODT KOSTHOLD FOR ELDRE
ET GODT KOSTHOLD FOR ELDRE verktøy for deg som jobber i hjemmetjenesten Laget i samarbeid med hjemmetjenesten i Vestvågøy kommune ERNÆRINGSTRAPP Intravanøs ernæring Sondeernæring Næringsdrikker Mellommåltider
DetaljerEr det rom for spekemat i et sunt kosthold?
Er det rom for spekemat i et sunt kosthold? Ellen Hovland Klinisk ernæringsfysiolog Fagsjef ernæring med ansvar for kjøtt og egg i kostholdet hos Animalia Hva På dagens kjennetegner meny spekemat? Ganske
DetaljerRETNINGSLINJER FOR MAT OG MÅLTIDER I SFO
1 Innhold FORORD...3 1. GENERELT OM MAT OG DRIKKE...4 2. MÅLTIDER...5 2.1 Serveringsfrekvens...5 2.2 Måltidet skal være ramme for økt trivsel...5 2.3 Hygiene...6 2.4 Mat og måltider skal være en del av
DetaljerKommunal ernæringspolitikk
Kommunal ernæringspolitikk Kari Hege Mortensen/Rådgiver ernæring 18.03.2009 19.03.2009 1 RETT TIL MAT- (Helsedirektoratet) Ikke bare nok, men også rett til et ernæringsmessig kosthold som gir grunnlag
DetaljerSunn og økologisk idrettsmat
Sunn og økologisk idrettsmat K A R I T A N D E - N I L S E N E R N Æ R I N G S F Y S I O L O G O I K O S Ø K O L O G I S K N O R G E 2 1. 0 6. 1 3 Oikos + håndball Prosjektsamarbeid Oikos + NHF RI Formål
DetaljerUndervisningshefte om fett for 9. årstrinn til bruk i Mat og helse LÆRERVEILEDNING
FETTSKOLEN Undervisningshefte om fett for 9. årstrinn til bruk i Mat og helse LÆRERVEILEDNING Undervisningsheftet Fettskolen og nettstedet www.fettskolen.no er utarbeidet for bruk i undervisningen i faget
DetaljerBAMAs visjon er å gjøre Norge sunnere og ferskere. Rune Flaen, administrerende direktør
BAMAs visjon er å gjøre Norge sunnere og ferskere Rune Flaen, administrerende direktør 5 om dagen - siden 1992 2 4 Var det norske grønnsaker som gjorde utslaget? 5 Bananer fra 1905 6 Bendit siden 2005
DetaljerInspirasjon til Bra Mat. for deg med diabetes 2, hjerte- karsykdommer, KOLS
Inspirasjon til Bra Mat for deg med diabetes 2, hjerte- karsykdommer, KOLS INNHOLD Bakt laks med soya, ingefær og chili Bakt torsk med soya, ingefær og chili Ratatouille Rotmos Byggris Salat Havre- og
DetaljerKlinisk Ernæringsfysiolog Sissel Urke Olsen. Kost ved hjerte-kar sykdom
Klinisk Ernæringsfysiolog Sissel Urke Olsen Kost ved hjerte-kar sykdom 1 2 Men hvem er personen med Hjerte-Karsykdom? Undervektig, normalvektig, overvektig? Høringsdokument under revidering: Nasjonal faglig
DetaljerFrokosten er dagens viktigste måltid. Den bidrar med flere viktige næringsstoffer dersom du setter den sammen riktig, og gjør at du får energi til å
Frokosten er dagens viktigste måltid. Den bidrar med flere viktige næringsstoffer dersom du setter den sammen riktig, og gjør at du får energi til å gjøre det du har lyst på. I dag skal dere få lære litt
DetaljerFolkehelsekonferansen 30.10.14 29.10.2014
Næring for læring Jorunn Borge Westhrin Leder Helsefremmende barnehager og skoler Lektor i ernæring og helse Folkehelsekonferansen 30. Oktober 2014 Det «lille» og det «store» folkehelsearbeidet Helsetjenesten
DetaljerBest på mat og mosjon - og det har vi mye igjen for!
Best på mat og mosjon - og det har vi mye igjen for! Enhet skole og barnehage Åpner dører mot verden og framtida Bamblebarnehagen Enhet skole og barnehage har felles visjon Åpne dører mot verden og framtida
DetaljerKost, fysisk aktivitet og vektreduksjon er hjørnestener i behandlingen av diabetes
Diabetesforum213-FS3-Kirsti Bjerkan Norsk kosthold for behandling av diabetes Anne-Marie Aas, kl. ernæringsfysiolog og phd Kirsti Bjerkan, kl. ernæringsfysiolog og helse- og treningspedagog Oslo universitetssykehus
DetaljerKostholdets betydning
Caroline N. Bjerke Ernæringsfysiolog Kostholdets betydning Et optimalt kosthold med tilstrekkelig inntak av samtlige næringsstoffer, og samtidig riktig tidspunkt for måltider i forhold til trening og konkurranse
DetaljerVEILEDER FOR MAT OG MÅLTIDER I BARNEHAGEN KOMMUNALE OG PRIVATE BARNEHAGER I HARSTAD KOMMUNE
VEILEDER FOR MAT OG MÅLTIDER I BARNEHAGEN KOMMUNALE OG PRIVATE BARNEHAGER I HARSTAD KOMMUNE INNHOLD 1. Innledning/mål 2. Måltider 3. Mat og drikke 4. Bursdagsfeiringer/markeringer 5. Fremdriftsplan 6.
DetaljerSandefjordskolen. planlegge og lage trygg og. ernæringsmessig god mat, og forklare hvilke næringsstoffer matvarene inneholder
Sandefjordskolen Periode 1: UKE 34-UKE 39 BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE ÅRSPLAN FOR FORESATTE MAT OG HELSE 9.TRINN SKOLEÅR 2015-2016 planlegge og lage trygg og. ernæringsmessig god mat, og forklare hvilke næringsstoffer
DetaljerSUNT KOSTHOLD OG ERNÆRING I HVERDAGEN HENRIETTE WALAAS LINDVIG KREFTFORENINGEN 25. MAI 2014
SUNT KOSTHOLD OG ERNÆRING I HVERDAGEN HENRIETTE WALAAS LINDVIG KREFTFORENINGEN 25. MAI 2014 Hva er ernæring? Sammenhengen mellom mat, næringsstoffer og helse. Omfatter behovet for energi og hvordan næringsstoffene
DetaljerKantineundersøkelse 2017
Kantineundersøkelse 2017 Denne undersøkelsen er en oppfølging av kartleggingen som ble foretatt i 2013. Vi ber om at rektor og kantineansvarlig fyller den ut i fellesskap. 1) Hvilken virksomhet representerer
DetaljerVeien til 5 om dagen
Veien til 5 om dagen Opplysningskontoret for frukt og grønt (OFG) ønsker å inspirere og motivere til økt forbruk av frukt og grønt. Matglede, sammen med helse og ernæring, står sentralt i vårt budskap.
DetaljerErnæring og aktivitet - kurs for tjenestemottakere
Ernæring og aktivitet - kurs for tjenestemottakere Presentasjon USHT Vestfold 21.05.19 Nettverk for funksjonshemmede Ved psykiatrisk sykepleier MSc Lise M. Øverland, fagavdelingen Signo Vivo Signo Vivo
DetaljerKOSTHOLD OG ERNÆRING VED KREFTSYKDOM SYNNE OTTERAAEN YSTAD KLINISK ERNÆRINGSFYSIOLOG HAUKELAND UNIVERSITETSSJUKEHUS 28. APRIL 2017
KOSTHOLD OG ERNÆRING VED KREFTSYKDOM SYNNE OTTERAAEN YSTAD KLINISK ERNÆRINGSFYSIOLOG HAUKELAND UNIVERSITETSSJUKEHUS 28. APRIL 2017 Kostholdsrådene. Spis mer av Spis og drikk mindre av Foto: div. stockphotos
DetaljerFrokosten er dagens viktigste måltid. Den bidrar med flere viktige næringsstoffer dersom du setter den sammen riktig, og gjør at du får energi til å
Frokosten er dagens viktigste måltid. Den bidrar med flere viktige næringsstoffer dersom du setter den sammen riktig, og gjør at du får energi til å gjøre det du har lyst på. I dag skal dere få lære litt
DetaljerHvorfor er det sunt og trygt for barn å spise sjømat
Hvorfor er det sunt og trygt for barn å spise sjømat ved Forsker Lisbeth Dahl 19. mai 2011 Maten du spiser gir energi og næringsstoffer Menneskekroppen er avhengig av tilstrekkelig tilførsel av en rekke
DetaljerMat og helse Klasse:9. og 10. 2014/2015 Lærere: Hanne Marie Haagensen, Anniken Løvdal, Annette Kjøllesdal, Anne-Guro Tretteteig, Lena Veimoen
Akersveien 4, 0177 OSLO Tlf: 23 29 25 00 Årsplan Mat og helse Klasse:9. og 10. 2014/2015 Lærere: Hanne Marie Haagensen, Anniken Løvdal, Annette Kjøllesdal, Anne-Guro Tretteteig, Lena Veimoen Kompetansemål
DetaljerKosthold for eldre med diabetes. Cesilie Mikalsen Klinisk ernæringsfysiolog cesilie.mikalsen@helse-fonna.no
Kosthold for eldre med diabetes Cesilie Mikalsen Klinisk ernæringsfysiolog cesilie.mikalsen@helse-fonna.no Kosthold for eldre med diabetes Hva er viktig å tenke på ift et sunt kosthold ved diabetes? Hva
DetaljerBærekraftige offentlige matanskaffelser. Velkommen til frokostseminar hos Difi 6 oktober 2014 I samarbeid med
Bærekraftige offentlige matanskaffelser Velkommen til frokostseminar hos Difi 6 oktober 2014 I samarbeid med Dagens program Hvordan skrive konkurransegrunnlag for bærekraftig matanskaffelser? v/jenny Ählström,
DetaljerViten på lørdag: Kreft og kosthold Kostholdets betydning for kreftpasienter
Viten på lørdag: Kreft og kosthold Kostholdets betydning for kreftpasienter Rune Blomhoff Institutt for medisinske basalfag, Universitetet i Oslo, Kreft-, kirurgi- og transplantasjonsklinikken, Oslo Universitetssykehus
DetaljerFolkehelsemeldingen God helse- felles ansvar
Folkehelsemeldingen God helse- felles ansvar med ernæringsblikk Folkehelsekonferansen Stiklestad Seniorrådgiver Eli Strande Folkehelsekonferanse Stiklestad 1 Bakgrunn for folkehelsemeldingen Samhandlingsreformen
DetaljerKostråd for å fremme folkehelsen og forebygge kroniske sykdommer i Norge
Kostråd for å fremme folkehelsen og forebygge kroniske sykdommer i Norge Oppsummering av kostrådene Kostrådene er hovedsakelig rettet mot primærforebygging av kroniske kostrelaterte sykdommer hos voksne
DetaljerUngkost 3 - skolemåltidet. Lene Frost Andersen Avdeling for ernæringsvitenskap Universitetet i Oslo
Ungkost 3 - skolemåltidet Lene Frost Andersen Avdeling for ernæringsvitenskap Universitetet i Oslo Hvorfor bør barn og unge ha et sunt kosthold? Barn/unge er i vekst og utvikling Forebygge sykdom på kort
DetaljerFolkehelsekonferansen 30.10.14 29.10.2014
HELSE, TRIVSEL OG LÆRING Kosthold i barnehage og skole Fysisk aktivitet i barnehage og skole Aktiv Horten Helsetjenesten for barn og unge Forskning for å fremme inntak av grønnsaker (UIO) barnehagebarn
DetaljerSunt og raskt -trender i kjøttforbruk
Sunt og raskt -trender i kjøttforbruk Interessen for sunn mat har aldri vært større og hvordan påvirker dette vår mat- og handlevaner? Kjøttfagdagen 2009 Vibeke Bugge vibeke.bugge@ofk.no Opplysningskontoret
DetaljerSild og makrell for folkehelsen. Otto Gregussen Administrerende Direktør Norges Sildesalgslag
Sild og makrell for folkehelsen Otto Gregussen Administrerende Direktør Norges Sildesalgslag Helseminister Støre på folkehelsekonferansen 2012 Vi kan i økende grad knytte sykdom til levevaner som kosthold,
DetaljerVEILEDER FOR KOSTHOLD -FOLKHEIM BARNEHAGE-
VEILEDER FOR KOSTHOLD -FOLKHEIM BARNEHAGE- Frosta 2015 MÅL: Personal og foreldre skal få økt kunnskap knyttet til helse og livsstil DELMÅL: Barnehagen følger nasjonale retningslinjer for kosthold Fysisk
DetaljerInnovativ Ungdom. Fremtidscamp 2015
Innovativ Ungdom Fremtidscamp2015 TjerandAgaSilde MatsFiolLien AnnaGjersøeBuran KarolineJohannessenLitland SiljeKristineLarsen AnetteCelius 15.mars2015 1 Sammendrag Innovasjon Norge har utfordret deltagere
DetaljerRetningslinjer for kostholdet på SFO ved Folldal skole
Retningslinjer for kostholdet på SFO ved Folldal skole Forord Hjem og familie har det grunnleggende ansvaret for barns kosthold, men fordi mange av barna spiser flere måltider på SFO per uke, har SFO et
DetaljerFotograf: Wilse, A. B. / Oslo byarkiv
Fotograf: Wilse, A. B. / Oslo byarkiv Fotograf: Wilse, A. B. / Oslo byarkiv Spis deg friskere! Rune Blomhoff professor Institutt for medisinske basalfag, Det medisinske fakultet, Universitetet i Oslo Kreft-,
DetaljerKosthold og fysisk aktivitet i barnehagen- overordnede føringer. Forskrift om rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver
Kosthold og fysisk aktivitet i barnehagen- overordnede føringer Bærum kommunes barnehagemelding 4.4 Barn tilbringer mange timer hver dag i barnehagen, og mat og drikke i barnehagen utgjør en betydelig
Detaljer