generell informasjon ERN104 vår 2017

Transkript

1 generell informasjon ERN104 vår 2017 Emnekode: ERN104 Emnenavn: Samfunnsernæring Dato: Varighet: Tillatte hjelpemidler: Ingen Merknader: Alle oppgavene vektes likt Det forekommer av og til spørsmål om bruk av eksamensbesvarelser til undervisnings- og læringsformål. Universitetet trenger kandidatens tillatelse til at besvarelsen kan benyttes til dette. Besvarelsen vil være anonym. Tillater du at din eksamensbesvarelse blir brukt til slikt formål? Velg et alternativ Ja Nei 1 ERN104 oppgave 1 1. Kosthold blant eldre a. Beskriv hvorfor eldre er i større risiko for feil- og underernæring enn yngre? b. Hvordan kan man tilpasse kosten for eldre som er i risikosonen for feil- eller underernæring, for å sikre best mulig ernæringsstatus? a. Hvorfor eldre er i større risiko for feil- og underernæring enn yngre Folk som er i risiko for å bli underernærte er: - de eldste og gamle- 70år og oppover - funksjonshemmende - personer sendt hjem fra sykehus - folk som bor alene - personen på venteliste på sykehjem - personer med høyt medisinbruk - demente Mange av risikogruppene omhandler eldre og derfor er eldre en viktig gruppe å ta tak i når det gjerlder risiko for feil- og underernæring. Når man spiser og drikker lite blir man: - trøtte og slappe - nedstemte og forvirret - orker mindre Det er altså en ond sirkel. Eldre har noe lavere energibehov en yngre, men har likt næringsstoffbehov. Det kan derfor være vanskelig å få i seg nok mat når man blir eldre. Hvis man ikke spiser mye mat er det vanskelig å dekke næringsstoffbehovet også. Eldre er også mindre fysisk aktive, selv om det er individuelle forskjeller. Det sies at den beste måten å få i seg mer mat og drikke er å øke graden av fysisk aktivitet. Mange eldre har ikke mulighet for å være mye i fysisk aktivitet, hvis de for eksempel har en sykdom, sitter i rullestol eller har vanskeligheter med å gå. 1/5

2 Eldre har også en mindre tørsteopplevelse enn yngre og det kan være vanskelig å få i seg nok væske. Faktorer som kan spille inn på matinntaket til eldre: - det er vanskelig å handle inn mat - De har problemer med å tilberede maten - Små måltider og for lenge mellom hver gang de spiser. - ikke tilpasset opplegg på sykehjem - mindre matlyst - tap av ektefelle/ektemann b. Hvordan kan man tilpasse kosten for eldre som er i risikosonen for feil- eller underernæring, for å sikre best mulig ernæringsstatus? - Det er viktig å tilpasse konsistens - Lage mat som er delikat og ser fristende ut - lage smaksrike retter- smaksløkene er dårligere hos eldre - lage tradisjonelle retter som de fleste liker - Spørre ofte om de vil ha drikke Det er viktig at eldre som er i risikosonen for feil- og underernæring får god støtte og at personalet følger retningslinjer for de som er i risiko for underernæring. På mange sykehjem har ansatte for likte kunnskap om riktig ernæring for denne gruppen. Tips for eldre som er i risikosonen: - Spis middag hver dag - spis mye frukt og grønt - spis mye brød, helst den grøve typen - spis fete meieriprodukter, unngå den lette varianten - bruk fløte i matlagingen - spis ofte og små porsjoner - spis fisk- god proteinkilde - det er lov å unne seg noe godt Hvis en ikke får dekket behovet for vitaminer og mineraler anbefales det å ta en multivitaminmineraltilskudd i tillegg til den vanlige kosten. Et lite tips som går ann å gjøre hvis personen sliter med å få i seg nok mat er å tilsette f.eks olje i havregrøten eller tilsette fløte isteden for vann i rett i koppen suppe. For personer med underærnæring anbefales det denne fordelingen av de energigivende stoffene: - 35 E%fett E%protein E% karbohydrat Det kan være lurt at de får i seg endel fett for å få nok energi i løpet av dagen. Protein er også viktig for å unngå osteoporose. 2 Oppgave 2 2. Kostholdsundersøkelser Gjør rede for følgende retrospektive kostholdsundersøkelser: 24t kostholdsintervju Matvarefrekvensskjema 2/5

3 2. Kostholdsundersøkelser Retrospektive kostholdsundersøkelser er undersøkelser som spør om tilbake i tid. Eks: Hva spiste du igår? Hva pleier du å spise? Hva har du spist den siste måneden? Kostholdsundersøkelser forteller oss om enkeltmennesker konsum. Det kan for eksempel være av en spesiell matvaregruppe, spesielle næringsstoff man er på utkikk etter eller om man vil se på kostholdet totalt. Kostholdsundersøkelser er altså på individnivå. Vi har 3 forskjellige retrospektive kostholdsundersøkelser: 24t kostholdsintervju, matvarefrekvensskjema og kosthistorisk intervju. Jeg vil nå gå i dypden på de to første. 24t kostholdsintervju Et 24t kostholdsintervju spør om hva du spiste de siste 24 timene. Personen som blir intervjuet vet ikke når intervjueren ringer for å gjøret intervjuet. Intervjuet blir gjerne gjennomført flere ganger på samme person på forskjellige ukedager, og på forskjellige tider. Personen vet ikke om han/henne blir ringt opp igjen dagen etter eller om det er en månede/år til neste gang. Hvor mange intervju man trenger avhenger av formålet med undersøkelsen. Det er vanskelig å belyse kostholdet med bare ett intervju så det blir somregel flere ganger. Intervjueren bør være trent og flink for å klare å stille spesifikke spørsmål og få med viktige ting for at det skal bli mest mulig informasjon og riktig informasjon. Feks: hvis personen du intervjuer sier han/henne har spist en skive med gulost til frokost er det viktig å få med: hvor grovt var brødet, hvordan type gulost og hvor mye og om vedkommende brukte smør og hva slags smør eventuelt. Det er vanskelig å kunne evaluere om personen får i seg nok vitamin A for eksempel. Fordi man spiser kanskje ikke noe som inneholder vitamin A hver dag, men det er lettere å se på karbohydrater. Dette er noe man har et mer regelmessig inntak av. Fordeler med 24t kostholdsintervju: - Ikke så belastende for personen som utfører undersøkelsen/ intervjuet, tar vanligvis bare minutter - En kan spørre om spesifikke ting med kosten, eks: tilsatte du noe salt på eggene? Ulemper/ svakheter med 24t kostholdsintervju - Glemsel- mange glemmer hva de har spist - Belyser ikke kostholdet totalt Matvarefrekvensskjema Dette en den mest vanlige å bruke i ernæringsepidemiologiske studier idag. Personene som utfører undersøkelsen får tildelt et skjema, eller fyller ut et skjema på nett. Grunnen til at denne er mest brukt er nok fordi det er lett å undersøke store grupper med mennesker. En fordel er at den kan gjøres digitalt og dermed nå ut til mange. SurveyXact er et eksempel på et program man kan bruke til dette formålet. Man skriver spørsmål og svaralternativer i programmet, og kan sende linken til den gruppe mennesker man ønsker. Etter at man har fått inn de svara man får kan man lett sette det inn i grafer og tabeller som gjør det lett å analysere. Spørsmålene man stiller på slike undersøkelser er viktig at er gjennomtenkt og godt formulert for at det skal bli minst mulig feil og at ingen føler seg tråkket på eller ukomfortable. Det kan være lurt å ta litt hardt i hvis du for eksempel spør om hvor mye snack/godteri de spiste på lørdagskvelden. Matvarefrekvensskjema er grei å bruke til å finne ut hvor mye en person spiser av en spesiell matvare eller av en spesiel matvaregruppe. Det er vanskeligere å få frem spesifikke næringstoff siden vi spiser matvarer og ikke næringsstoff. Denne metoden er også fin å bruke om man skal se forskjeller i samfunnet. For eksempel se på forskjeller mellom eldre og yngre, de med høy sosioøkonomisk status vs de med lav, de som bor i nord vs de som bor i sør osv. Matvarefrekvensskjema blir gjerne brukt hvis man skal teste ut hypoteser. Eks: spiser gutter mer frukt og grønt enn jenter? Matvarefrekvensskjema blir brukt til å undersøke hvor ofte av en matvare det blir spist(frekvens) og hvor mye av matvaren som blir spist (mengde). Fordeler med matvarefrekvensskjema: - lett å nå ut til mange - lite belastende for deltakerene - kan si noe om det "normale" kostholdet til deltakerene Ulemper/svakheter med matvarefrekvensskjema: - glemsel- ikke alle som husker hva de har spist/ pleier å spise - Noen skriver det de tror de bør spise eller det de tror de spiser Hvis man skal undersøke kostholdet til befolkningen er det vanlig å bruke flere metoder sammen. Eks: I norkost så bruker de to 24t kostholdsintervju også er det et matvarefrekvensskjema i tillegg. 3/5

4 3 Oppgave 3 3. Utviklingen i norsk kosthold a. Hvilke hovedendringer har skjedd i det norske kostholdet (inkluder viktige matvarer og næringsstoffer) de siste 60 årene (Skriv kort og konkret) b. Hva er helsemessig uheldig i dagens norske kosthold og hvorfor? (inkluder 3 viktige utfordringer) c. Hva er helsemessig fordelaktig i dagens norske kosthold og hvorfor? (inkluder 3 positive ting) 3. Utviklingen i norsk kosthold a. Hovedendringer som har skjedd i det norske kostholdet de siste 60 årene: - Kjøttforbruket har gått veldig mye opp gjennom tiden. På de siste 60 årene har kjøttforbruket økt med ca. 100%. Vi spiser idag rundt 76kg kjøtt per person per år. - Fiskeforbruket har holdt seg ganske stabilt, men er for lavt. - Melkeforbruket har gått ned over tid, mens osteforbruket øker - Matpoteten har også gått stadig ned, mens inntaket av potetprodukter som potetgull og fries har gått opp. - Frukt og grønt inntaket har gått stadig litt oppover, men er fortsatt for lavt i forhold til anbefalingene. - Sukkerinntaket har gått betraktelig ned. Vi var helt oppe i 46kg per person per år. Dette har ca halvert seg, og ligger nå på rundt 23kg per person per år. Den størte kilden er fortsatt brus og saft med tilsatt sukker. - Matens innhold av makronæringsstoffer (karbohydrat, protein og fett) har vært ganske stabilt. Det har vært en liten økning i proteiner og fett og en liten nedgang i karbohydrater. - Margarin smør har gått mye ned på 60 år, mens matoljer har det blitt mer av. - Kostens innhold av mettet fett gikk først litt ned, men den positive utviklingen har stoppet litt opp. - I enkelte grupper dekker ikke kosten opp nok for alle mikronæringsstoffene. Og i enkelte grupper blir det for lite av Vitamin D, folat og jern. b. Helsemessig uheldig i dagens norske kosthold: - For lite grønnsaker, frukt og fiber. Selv om det har vært en økning i frukt og grønt de siste årene er det fortsatt lavere enn anbefalt. Frukt og grønt inneholder mange gode næringsstoffer som vi trenger for å opprettholde god funksjon i kroppen og for immunsystemet. Eks: Vitamin C, Kalsium og Vitamin A. Fiber er viktig for blant annet fordøyelsen. For at vi skal spise i tråd med anbefalingene bør inntaket av frukt, grønt og fiber dobles. Det anbefales ca 500g om dagen, og vi får i oss rett under 250g per dag. - for høyt inntak av rødt kjøtt og bearbeidede kjøttprodukter. Det at kjøttforbruket har steget så mye de siste årene er helsemessig uheldig, da med tanke på rødt kjøtt. Det anbefales å spise maks 500gram rødt kjøtt per uke, og vi overstiger dette tallet. Rødt kjøtt inneholder mye mettet fett som ikke er bra å få i oss for mye av. - For høyt inntak av tilsatt sukker, mettet fett og salt. Selvom sukkerinntaket har gått betraktelig ned er vi fortsatt over grensa på maks 10E%. Vi ligger på rundt 13E%. Mettet fett ligger også for høyt i forhold til anbefalingene på maks 10E%. Vi ligger på rundt 13E%. Når det kommer til salt er det litt usikkert akkurat hvor høyt vi ligger pga vanskelig å beregne hva vi tilsetter selv, men det er ingen tvil om at vi ligger for høyt. Det antas at vi ligger på rundt 10gram per dag, mens anbefalingene er rundt 5 gram. For at vi skal spise i tråd med anbefalingene bør mettet rett reduserer med 15g. per dag og inntaket av tilsatt sukker reduserer med 15.g per dag. Salt bør halveres. c. Helsemessig fordelaktig i dagens norske kosthold - Inntaket av karbohydrater, proteiner og fett. Inntaket av de energigivende næringsstoffen ligger innenfor anbefalt nivå. Anbefalt inntak: protein: 10-20, fett: og karbohydrat Det at fordelingen mellom karbohydrater, proteiner og fett er i tråd med anbefalingene er positivt. - Vi spiser mer matoljer og mykt smør. Det at vi spiser mindre margarin og hardt smør og mer matoljer og mykt smør er bra for helsa vår. Margarin og hardt smør inneholder mye mettet fett, noe som vi blir anbefalt å spise mindre av. - Vi spiser mer frukt og grønt og mindre sukker. Selvom jeg også skrev frukt og grønt som en ting vi spiser for lite av vil jeg også ha den med som en fordel. Samme gjelder for inntaket av sukker som vi spiser for mye av. Begge disse har gått i positiv retning, og dermed er det en fordel i dagens norske kosthold sammenlighet med kostholdet tidligere. 4/5

5 4 Oppgave 4 4. Helsefremmende og forebyggende arbeid a. Hva vil det si å bedrive helsefremmende arbeid ut fra en økologisk modell/tilnærming? b. Hvilke styrker og svakheter ser en ved denne modellen/tilnærmingen? Helsefremmende arbeid handler om å fremme helsa og gjøre tiltak for å bedre helsa. a. Den økologiske modellen sier at alle har ansvar for egen helse men at handlingsrommet for individet er begrenset av foktorer utenfor individets kontroll. Helse avhenger av: - individet - samfunnet/miljøet - samhandlingen mellom disse. Det er forskjellige måter å påvirke individers helse og man kan påvirke på forskjellige måter. Tre ulike nivå å påvirke: Personlig: Kunnskap, informasjon, holdninger, preferanser, atferd Sosial og kulturelt: kollegaer, familie og venner, naboer, kirker, resturanter Fysisk: tilgjengelighet Hvis du tenker at du skal dytte en stor stein opp en bakke. Steinen er helsa de, mens bakken er sammfunnet. Jo slakere bakken er jo lettere blir det å dytte helsa de (steinen) opp og frem. Dvs: at hvis samfunnet legger til rette for endring(gjør motbakken slakere) dersto lettere blir det å gjøre endringer som fremmer helsen. Et eksempel på å sette den økologiske modellen ut i virkeligheten er: - Du skal prøve å få en person til å spise mindre fett. Først så setter du i tiltak på en resturant om at de skal gjøre menyen mer "low-fat" vennlig. Altså å få inn retter som det er mindre fett i og mer helsefremmende (sosial og kulturelt nivå). Ved at resturanten har inkludert "low-fat" retter gjør du tilgjengeligheten større (fysisk nivå). Over tid vil dette kanskje endre personer preferanser og holdninger til matretter med lite fett (personlig nivå). Det er mange forskjellige arenaer man kan påvirke. Eks: helsestasjoner, sykehus, sykehjem, skole, barnehage osv. Det er viktig å velge hvilke målgruppe du drive helsefremmende arbeid for og deretter velge en arena som vil påvirke mange i målgruppen. Eks: målgruppe barn, da vil det være lurt å påvirke en arena som det er mange barn i, eks: skole/barnehage. b. styrker med økologisk modell: - påvirker på forskjellige nivåer - legger mer til rette for at personen skal lykkes- ved å påvirke flere faktorer enn bare individet - påvirker individet, uten å beskylde- victim blaming svakheter med økologisk modell: - når en påvirker mange nivåer på en gang kan det være vanskelig å holde styr på hva som fungerer og ikke. - det kan ta mye tid hvis en skal påvirke mange faktorer og nivåer på en gang og det kan også bli kostbart. 5/5