ERN104 1 Samfunnsernæring Candidate 6203

Transkript

1 Forside E K S A M E N Emnekode: ERN 104 Emnenavn: Samfunnsernæring Dato: 27. mai 2016 Varighet: Tillatte hjelpemidler: Ingen Merknader: Alle delene av oppgaven skal besvares. Oppgavene vektes slik: 1 (50 %), 2 (30 %) og 3 (20 %). Les oppgaveteksten nøye. Lykke til! 1 Oppgave 1 1. Helsefremmende arbeid blant skolebarn (50 %) I begge Agder-fylkene har alle kommunene gått sammen for å bedre kostholdet i kommunenes skoler og har igangsatt prosjektet SkoleKOST. Prosjektet har et foreløpig mål om å bedre kostholdet blant skolebarna i kommunene. De har lite informasjon om hvordan kostholdet er på skolene i Agder, men har sett at det på landsbasis er noen svakheter. Du er ansatt som leder for prosjektet SkoleKOST. Stillingen er for 3 år. a) Bruk «Public Health Nutrition Cycle» til å lage en skisse for hvordan du går frem for å gjennomføre prosjektet. I presentasjonen av skissen må du identifisere hvilken ernæringsutfordring du skal ta tak i og hvorfor lage mål og foreslå tiltak, og evaluere dette b) På slutten av perioden blir du kontaktet av personer i Helsedirektoratet. Helsedirektoratet skal sammen med Helsedepartementet lage et forslag til en ny handlingsplan for et sunt kosthold i befolkningen. Hvilke aktører fins innenfor norsk ernæringspolitikk? Hvilke virkemidler bruker de? Helsedirektoratet har fulgt med på ditt arbeid i Agder og ønsker å bruke ditt arbeid som eksempel i den nye handlingsplanen. Du blir bedt om å holde et innlegg. Innlegget skal inneholde følgende: Generelle ernæringsutfordringer blant barn i Norge Hvilke retningslinjer som fins for skolemåltidet Hva Helsedirektoratet kan lære av ditt prosjekts erfaringer (nevn utfordringer du kan tenke deg at du vil ha møtt på underveis i ditt prosjekt) c) Lag en stikkordspresentasjon av innlegget du vil holde. Det skal inneholde alle elementer av det som er skissert i kulepunktene ovenfor. 1/5

2 1. Helsefremmende arbeid blant skolebarn a) Mange skoleelever har et for dårlig kosthold. Dette skyldes ofte manglende kunnskap blant elevene selv og hos foreldrene. Første punkt i "Public Health Nutrition Cycle" er "Find key nutrition related problem". En god frokost er viktig for å få en god start på dagen. For skoleelever er det viktig med en sunn og næringsrik frokost for å holde konsentrasjonen oppe i timene på skolen. Mange skoleelever får ikke i seg en sunn og næringsrik frokost, og en del spiser ikke frokost i det hele tatt. Dette er et stort problem. Flere studier tyder på at det er en sammenheng mellom elevers frokostvaner og karakterer på skolen. Mange skoleelever får i seg for mye sukker gjennom brus, saft, sjokolade og snacks. Dette er også et stort problem. Et høyt inntak av sukker gir store svingninger i blodsukkeret, noe som gjør at blodukkeret stiger raskt og synker raskt. Man kan dermed bli ukonsentrert og rastløs. Ved å bytte ut usunne matvarer med høyt innhold av sukker med sunn mat som grovt brød, magre kjøttprodukter, fisk, frukt og grønnsaker vil kostholdet forbedres. Hovedproblemene blir altså: "For få skoleelever spiser en sunn og næringsrik frokost" og "Skoleelever har et for høyt inntak av sukker". Andre punkt i "Public Health Nutrition Cycle" er "Set goals". Det overordnede målet med prosjektet SkoleKOST er gitt i oppgaven, nemlig å bedre kostholdet blant skolebarna i kommunene i begge Agderfyklene. Punkt tre i "Public Health Nutrition Cycle" er "Define objectives for goal". Målet med prosjektet er å forbedre kostholdet til skoleelevene. Det skal gjøres ved å hovedsakelig fokusere på å få flere skoleelever til å starte dagen med en sunn og næringsrik frokost, samt å senke inntaket av sukker blant elevene. For å senke inntaket av sukker, må man redusere inntaket av brus og saft med sukker, sjokolade og snacks. Dette må erstattes av sunnere alternativer. Dermed må man øke inntaket av grove kornprodukter, magre kjøttprodukter, frukt og grønnsaker, fisk og fiskepålegg, melk og vann som drikke. Punkt fire i "Public Health Nutrition Cycle" er "Create quantitative targets for goal". Vi må ha noen målbare mål for å se om vi får noe effekt ut av intervensjonen vår. Vi ønsker å: "Øke andelen skoleelever som spiser frokost med 10%." "Redusere inntaket av sukker til <10 E%." Det femte punktet i "Public Health Nutrition Cycle" er "Develop program" og det sjette er "Implement program". For å få skoleelever til å spise en sunn og næringsrik frokost og for at de skal redusere inntaket av sukker, er det viktig at barna selv og foreldrene får økt kunnskap om kosthold. Dette skal i praksis gjøres ved at det holdes fire kostholdskurs i løpet av en måned på skolene hvor både lærerene, elevene og foreldrene er med. I tillegg får foreldrene med seg forskjellige informasjonshefter hjem slik at de enklere kan ta i bruk kunnskapen de har fått. Dermed kan de sørge for at skolebarna får i seg en sunn og næringsrik frokost, at de får med seg en sunn og god niste på skolen og at de spiser sunt resten av tiden og reduserer inntaket av suker. Det er viktig at elevene og foreldrene forstår viktigheten av å forbedre kostholdet, hvilke gunnstige helseeffekter det har og får troen på at dette er et viktig prosjekt. Skolemelk og skolefrukt blir tilbudt på alle skoler. Det siste punktet i "Public Health Nutrition Cycle" er "Evaluate program". Før prosjektet settes i gang blir fem av skolene valgt ut til gjennomføre matvarefrekvensskjemaer. Etter prosjektet er gjennomført blir igjen fem av skolene valgt ut til å gjennomføre matvarefrekvensskjemaer. Dermed kan vi se om det har skjedd en forbedring. Man må videre se på hva som fungerte og hva som ikke fungerte og se på hva som kunne bli gjort annerledes. b) Innenfor norsk ernæringspolitikk finnes aktørene Helsedepartementet, Helsedirektoratet, Nasjonalt råd for ernæring, Mattilsynet, Vitenskapskomiteen for mattrygghet. Helsedepartementet lager planer og kontrollerer at organene gjør sin jobb. Helsedirektoratet innhenter informasjon fra undersøkelser og lager nye retningslinjer og anbefalinger for kostråd for den norske befolkningen. Nasjonalt råd for ernæring holder seg oppdatert på forskning og bestemmer hva som skal fokuserer på. Det bestær av 13 medlemmer som sitter fire år hver. Mattilsynet kontrollerer at matbutikker følger de reglene som er satt for markedsføring og prising. Vitenskapskomiteen for mattrygghet kontrollerer at maten som tilbys på det norske markedet er trygt å spise. c) Frokost, sukker, frukt- og grønnsaker, fisk, magre kjøttprodukter, grove kornprodukter, melk, vann, niste, skepsis fra foreldre, motivasjon, empowerment, stages of change, transtheoretical modell, health belief model, precede-proceed. 2/5

3 2 Oppgave 2 2. Kostholdsmetode (30 %) a) Beskriv hvordan kostholdet i en befolkning overvåkes. Tre ulike nivåer må beskrives. b) Beskriv hvilke fordeler og ulemper det er ved hvert nivå beskrevet i oppgave a. c) Hvilken kostholdsundersøkelsesmetode vil du foreslå for å gjennomføre en kostholdsundersøkelse blant alle studentene ved Universitetet i Agder? Begrunn svaret. d) Hvordan ville du lagt opp undersøkelsen i oppgave c i praksis? Viktige momenter å ta med er blant annet: rekruttering av deltakere, gjennomføring, tidsperspektiv, kostnader, bearbeiding av innsamlede data. 2. Kostholdsmetode a) Kostholdet i en befolkning overvåkes ved å ta gjentatte observasjoner. Det brukes fire forskjellige nivåer for å overvåke kostholdet i en befolkning. Sammen gir disse et godt bilde på befolkningens kosthold. Matforsyning, også kjent som engrosstatistikk, sier noe om mengden tilgjengelige råvarer i løpet av et år. Da det ofte er snakk om store mengder oppgis gjerne tallene i tonn. Dette er ikke nødvendigvis konsum. Matforsyningen deles inn i brutto- og netto matforsyning. Brutto matforsyning vil si all produksjon pluss import minus eksport. Netto matforsyning er brutto matforsyning minus tap ved transport og lagring minus det som brukes til dyrefor. Forbruksundersøkelser går ut på at husstander registrerer alle innkjøp som gjøres i løpet av 14 dager. Det er 2500 husstander som blir invitert med og ca. 50 % deltakelse. Kostholdsundersøkelser vil si at man ser på konsumet til en enkelt person av gangen. Man deler befolkningen inn i fire grupper og kostholdsundersøkelsene i de fire gruppene heter spedkost (0-12 måneder), småbarnskost (1-3 år), ungkost (4-14 år) og norkost (15-79 år). Forskjellige typer kostholdsundersøkelser brukes avhengig av ønsket data, antall deltakere og økonomiske rammer. De retrospektive undersøkelsene ser på kostholdet tilbake i tid. Her har vi 24-timersintevju, kosthistorisk intervju og matvarefrevensskjema. I et 24-timers intervju blir deltakeren spurt hva vedkommende har konsumert i løpet av de siste 24 timene. I et kosthistorisk intervju spørres det om hvor ofte deltakeren har konsumert forskjellige matvarer i løpet av en gitt periode, for eksempel den siste uken, måneden eller året. I et matvarefrekvensskjema fyller deltakeren selv ut et skjema hvor han/hun gir informasjon om mengde og hyppighet av inntaket av forskjellige matvarer i løpet av en gitt periode, for eksempel den siste uken, måneden eller året. De prospektive undersøkelsene ser på kostholdet fram i tid. Det finnes to typer prospektive undersøkelser, kostregistrering og dobbeltporsjonsmetoden. Ved kostregistrering registreres alt som blir konsumert i et skjema av personen selv. For å få det mest nøyaktig, bør alt måles og veies før det blir konsumert. Dette gjøres gjerne over 3-14 dager, både ukedager og helgedager, for å få et riktig gjennomsnittlig inntak per dag. Dobbeltporsjonsmetoden går ut på at testpersonen lager to identiske porsjoner ved hvert eneste måltid. Det ene måltidet blir konsumert, mens det andre måltidet sendes inn til et laboratorium for å finne ut den eksakte mengden makro- og mikronæringsstoffer. Dette gjøres gjerne over 3-14 dager, på både ukedager og helgedager, for å få et riktig gjennomsnittlig inntak per dag. Fysiske og biokjemiske mål gir et detaljert bilde på enkeltpersoners data. Av fysiske mål måles vekt, høyde, BMI, midjemål og hoftemål. Av biokjemiske mål kan man se på blodprøver og håranalyser for å finne ut om personen får i seg nok vitaminer, mineraler og sporstoffer. Man også måle vedkommendes blodtrykk, glukosenivå i blodet og fettstoffer i blodet, kolesterol. b) Matforsyning, eller engrosstatistikk, gir et godt overblikk og estimat av befolkningens kosthold, men sier kun noe om menden tilgjengelige råvarer. Dette trenger ikke å samsvare med det faktiske konsumet i befolkningen. Netto matforsyining gir et bedre bilde på befolkningens kosthold enn brutto matforsyning, da det her er lagt til import og fjernet eksport, tap ved transport og lagring, samt det som brukes til dyrefor. Forbruksundersøkelser gir et oversiktsbilde av husstanders kosthold ved at alle innkjøp blir registrert. Mat konsumert på restauranter og andre spisesteder blir ikke registrert, noe som er en svakhet, da 10-30% av matkonsumet kommer herfra. Gaver fra familie og venner kan registreres, men det er ikke sikkert dette blir gjort. Det samme gjelder mat produsert i kjøkkenhager, det kan registreres, men trolig blir ikke alt registrert. I en husstand er det gjerne flere mennesker. Forbruksundersøkelser sier kun noe om husstandens totale innkjøp, og ikke noe om hver enkelt persons faktiske konsum. Kostholdsundersøkelser sier noe om enkeltpersoners konsum. I alle de retrospektive undersøkelsene kan testpersonen lett svare at han/hun spiser sunnere enn hva han/hun faktisk gjør. Det er lett å glemme 3/5

4 sjokoladeplater og snakcs, og det er lett å si at man spiser mer fisk, frukt og grønnsaker enn hva man faktisk gjør. Ved 24- timers intervju og kosthistorisk intervju er det viktig at intervjueren er kyndig og at intervjuobjektet er motivert. I et 24- timers intervju bør det være enkelt for intervjuobjektet å huske hva han/hun har konsumert i løpet av de siste 24 timene. Det kan likevel være vanskelig for noen å huske, og det er ikke alltid så lett å vite eksakt mengde som ble konsumert. Intervjuet tar opp mot 30 min å gjennomføre, noe som ikke er altfor lang tid for intervjuobjektet. Man bør gjennomføre et slikt intervju minst to ganger, gjerne flere, da inntaket ofte varierer fra dag til dag, særlig fra ukedager til helgedager. Ved et kosthistorisk intervju kan det være vanskelig for intervjuobjektet å huske hva han/hun har spist i løpet av den siste uken/måneden/året. Tallene vil derfor ikke bli så detaljerte, men det vil gi et greit oversiktbilde da man spør etter konsumet over en lengre tidsperiode. Intervjuet tar opp mot 2 timer, noe som er tidkrevende. Dermed er det ekstra viktig at intervjuobjektet er motivert for å få gode data. Matvarefrekvensskjema gir en god oversikt over en persons matkonsum. Man kan sitte for seg selv å konsentrere seg om å huske hva man har spist og mengden man har konsumert. Det er enkelt å forstå hvordan man skal fylle ut skjemaet. Man kan dele ut matvarefrekvensskjemaer til mange mennesker samtidig og dermed få mye informasjon om mange personers matkonsum. Ved de prospektive undersøkelsene er det lett at testpersonene spiser sunnere enn hva de vanligvis ville gjort siden de vet at det de spiser skal bli registrert. Begge de to undersøkelsene krever mye av testpersonene ved at de må bruke mye tid på å gjennomføre undersøkelsene. Det er derfor viktig at de er motiverte for å gjøre den jobben som kreves. Dobbeltporsjonsmetoden krever særlig mye, både tid og penger. Undersøkelsene gir detaljerte tall på det faktiske konsumet. Dobbeltporsjonsmetoden gir særlig gode tall, siden alt blir analysert. Fysiske og biokjemiske mål gir detaljerte og gode data på enkeltpersoner. Et tall som BMI kan være misvisende for en person som trener mye styrke ved at vedkommende har mye muskelmasse og dermed lett vil få en høy BMI. BMI er derimot et godt tall på en større befolkningsgruppe. Fysiske og biokjemiske mål gir nyttig og konkret informasjon. c) For å gjennomføre en kostholdsundersøkelse blant alle studentene ved Universitetet i Agder vil jeg foreslå å bruke kostholdsundersøkelsesmetoden matvarefrekvensskjema. Når man skal undersøke mange mennesker samtidig er det fint å bruke en undersøkelse som gjør at man slipper å intervju hver enkelt person, da dette tar mye tid. Et matvarefrekvensskjema fylles ut av hver person, noe som gjør at man kan få inn mye informasjon om mange mennesker på kort tid. Dersom matvarefrekvensskjemaet besvares elektronisk, kan man få samlet inn informasjonen raskt og enkelt. Man kan for eksempel bruke surveyxact. Det er lite belastende for de som besvarer undersøkelsen, da det tar relativt kort tid. Skjemaet er enkelt å forstå og enkelt å fylle ut. d) I praksis ville jeg lagt opp undersøkelsen slik at man bruker surveyxact for å besvare matvarefrekvensskjemaet. Jeg ville kontaktet Universitet i Agder og hørt om det var mulig at de la ut spørreundersøkelsen på hjemmesiden deres og sendte en mail til alle elevene om besvare undersøkelsen. I tillegg ville jeg brukt facebook og lagt ut undersøkelsen min der. Da er det enkelt for elevene å trykke på en link/lenke for å komme inn på undersøkelsen. For å få med flest mulig kunne det vært lurt å ha en uttrekningspremie blant alle deltakerne. Dermed kan det være lettere for at flere velger å ta undersøkelsen. Dette kan for eksempel være et gavekort på 500,- i en nettbutikk eller en restaurant. For å få flest mulig til å besvare undersøkelsen vil det være mulig å besvare den en hel uke. Dataene blir automatisk samlet inn og lagt i tabeller når man bruker surveyxact. 3 Oppgave 3 3. Sosiale ulikheter i helse (20 %) a) Hva menes med sosiale helseforskjeller. b) Gi en oversikt over hvilke forskjeller man ser i kostholdet mellom ulike sosio-økonomiske grupper i Norge. c) Hvilke tiltak har vært igangsatt for å redusere sosiale forskjeller i kosthold i Norge de siste ti årene? 4/5

5 3. Sosiale ulikheter i helse a) Sosiale helseforskjeller vil si at man ser at det er en forskjell i kosthold, forventet levealder og forekomst av livsstilssykdommer mellom grupper med høy inntekt og lang utdanning og grupper med lav inntekt og kort utdanning. b) Man ser flere forskjeller i kostholdet mellom ulike sosio-økonomiske grupper i Norge. Det kommer tydelig fram at grupper med lang utdanning har et høyere inntak av fisk og fiskepålegg, grove kornprodukter, magre kjøttprodukter, frukt og grønnsaker og rødvin, har et lavere inntak av salt, sukker tobakk og snus, har et høyere nivå av fysisk aktivitet, lavere forekomst av hjerte- og karsykdommer, diabetes og høyt blodtrykk og har en lengre forventet levealder enn grupper med kort utdanning. Man ser blant annet at forventet levealder for de i Oslo vest er 10 år lengre enn for de i Oslo øst. c) 5 om dagen - aksjonen prøver å få flere til å spise 5 frukt og grønnsaker om dagen. En time ammepause på jobb prøver å få flere til å amme lengre. Røykeloven prøver å få færre til å røyke. Vinmonopolet prøver å få færre til å drikke alkohol. 5/5