ERN2030. Kosthold, samfunn og ernæringsepidemiologi. Onsdag 15. juni 2016 kl

Transkript

1 ERN2030 Kosthold, samfunn og ernæringsepidemiologi Onsdag 15. juni 2016 kl Oppgavesettet består av i alt syv (7) sider inklusive forsiden, med i alt 5 oppgaver. Oppgave 1 og 2 teller 50%, oppgave 3 teller 17%, oppgave 4 teller 9% og oppgave 5 teller 24% NB! Start med besvarelse av hver oppgave på nytt ark. Eventuelle spørsmål kan stilles kl og Lykke til!

2 Oppgave 1 En vitenskapelig artikkel består av 6 hoveddeler. Gjengi hvilke seks deler en vitenskapelig artikkel består av, og oppgi de i riktig rekkefølge. Tittelside, referanseliste, tabeller og figurer skal ikke tas med i svaret.

3 Sensorveiledning Oppgave 1 Kostholdsforskning: 3 poeng 1. Sammendrag 2. Introduksjon / Bakgrunn 3. Metoder/ Materialer og metoder 4. Resultater 5. Diskusjon 6. Konklusjon

4 Oppgave 2 Kostholdsforskning Et kull med 26 kvinnelige ernæringsstudenter gjennomførte som del av studiet 4 ulike kostholdsundersøkelsesmetoder. Undersøkelsene ble primært gjort for at studentene skulle få erfaring med ulike metoder og ble gjennomført i løpet av 2 uker. 2a) Nevn 4 ulike kostholdsundersøkelsesmetoder som studentene kan ha gjennomført. 2b) Gi en kort forklaring av hva hver av de 4 metodene du har valgt i 2a) går ut på, og klassifiser hver av metodene som åpen/lukket og som prospektiv/retrospektiv. 2c) Dataene fra de 4 kostholdsundersøkelsesmetodene er blitt bearbeidet og næringsberegnet. Mediant energiinntak (MJ/dag) for gruppen for de 4 ulike kostholdsundersøkelsesmetodene (kalt A, B, C og D) er vist i tabell 1. Vurder tallene, og diskuter mulige årsaker til forskjeller mellom metodene. Tabell 1: Inntak av energi (MJ/dag) målt med fire ulike kostholdsundersøkelsesmetoder. Ernæringsstudenter, n = 26 Metode A B C D Median 8,4 9,0 10,0 11,3 95-persentil 12,1 13,1 19,6 19,1 5-persentil 5,4 6,5 6,6 7,2 2d) Metode A er en åpen kostholdsundersøkelsesmetode. Data innsamlet med denne metoden er bearbeidet og næringsberegnet på to ulike måter: En vitenskapelig assistent ved Avdeling for ernæringsforskning har kodet og næringsberegnet data i KBS (Kosteregningssystem). Studentene selv har kodet og næringsberegnet data i Kostholdsplanleggeren (KP).

5 Resultatet for kostfiber for hver enkelt student (1-26) er vist i figur Fiber KP Fiber KBS Figur 1: Inntak av kostfiber, g/dag. Ernæringsstudenter, n = 26 KP: Kostholdsplanleggeren. KBS: Kostberegningssystem Vurder tallene, og diskuter mulige årsaker til forskjeller mellom resultatene som er bearbeidet og beregnet på de to ulike måtene.

6 Oppgave 2 Kostholdsforskning (47 poeng) Et kull med 26 kvinnelige ernæringsstudenter gjennomførte som del av studiet 4 ulike kostholdsundersøkelsesmetoder. Undersøkelsene ble primært gjort for at studentene skulle få erfaring med ulike metoder og ble gjennomført i løpet av 2 uker. 2a) Nevn 4 ulike kostholdsundersøkelsesmetoder som studentene kan ha gjennomført. Svar: Matvarefrekvensskje (FFQ), kostdagbøker, (veid) kostregistrering, (gjentatte) 24-timers kostintervju er de mest sannsynlige metodene. Dobbeltporsjonsmetoden og kosthistorisk intervju kan også ha blitt brukt. 4 poeng 2b) Gi en kort forklaring av hva hver av 4 metodene du har valgt i 2a) går ut på, og klassifiser hver av metodene som åpen/lukket og som prospektiv/retrospektiv. Svar: FFQ Lukket, retrospektiv metode der man svarer på spørsmål om hvor ofte man vanligvis spiser/drikker en matvare. Kan ha med egne spørsmål om mengder. Kostdagbøker: Hovedsakelig lukket metode, men har gjerne noen åpne felt. Prospektiv. Man merker av i strukturerte dagbøker for de aktuelle matvarene og mengdene man konsumerer etter hvert som konsumet finner sted. Veid registrering: Åpen, prospektiv metode der man veier og noterer ned alt man konsumerer i løpet av en gitt periode. 24-timers kostintervju: Åpen, retrospektiv metode der man blir intervjuet om alt man konsumerte siste døgn. 8 poeng 2c) Dataene fra de 4 kostholdsundersøkelsesmetodene er blitt bearbeidet og næringsberegnet. Mediant energiinntak (MJ/dag) for gruppen for de 4 ulike kostholdsundersøkelsesmetodene (kalt A, B, C og D) er vist i tabell 1. Tabell 1 Metode A B C D

7 Median 8,4 9,0 10,0 11,3 95-persentil 12,1 13,1 19,6 19,1 5-persentil 5,4 6,5 6,6 7,2 Vurder tallene, og diskuter mulige årsaker til forskjeller mellom metodene. Svar: Tallene for energiinntak synes å være i den størrelsesorden man forventer blant kvinnelige ernæringsstudenter. Tallene varierer noe mellom metodene. Årsaker til forskjellene kan være (momenter): Ulike metoder dekker ulike tidsperioder (eksakte dager/vanlig inntak over tid), dag-til-dag variasjon i kostholdet, «vanlig» versus «uvanlig» dag med tanke på inntaket, lukkete metoder har avgrenset variasjon i matvarer som kan registreres i motsetning til åpne metoder, ulike metoder har ulike feilkilder (f.eks. hukommelse, evne til å estimere porsjonsstørrelser). Studenten må vise at han forstår betydningen av forskjeller mellom metoder, ikke bare ramse dem opp. 17 poeng 2d) Metode A er en åpen kostholdsundersøkelsesmetode. Data innsamlet med denne metoden er bearbeidet og næringsberegnet på to ulike måter: 1) En vitenskapelig assistent ved Avdeling for ernæringsforskning har kodet og næringsberegnet data i KBS (Kosteregningssystem). 2) Studentene selv har kodet og næringsberegnet I Kostholdsplanleggeren (KP). Resultatet for kostfiber for hver enkelt student (1-26) er vist i figur 1.

8 Fiber KP Fiber KBS Figur 1: Inntak av kostfiber, g/dag. Ernæringsstudenter, n = 26 KP: Kostholdsplanleggeren. KBS: Kostberegningssystem Vurder tallene, og diskuter mulige årsaker til forskjeller mellom resultatene bearbeidet og beregnet på de to ulike måtene. Svar: For de fleste studentene er det liten forskjell i fiberinntaket beregnet på de to ulike måtene. For andre (f.eks. student nr 15 er fiberinntaket) høyere for metode 1 enn metode 2. For andre (f.eks. nr 8) er det motsatt. Årsaker til ulike resultat kan være: Ulike kodere kan velge forskjellige koder, f.eks. vil studenten selv vite mer nøyaktig hva som ble spist, mens den vitenskapelige assistenten på sin side gjerne har mer erfaring. Den ene personen kan være mer nøyaktig i arbeidet. Kostholdsplanleggeren inneholder bare om lag halvparten så mange koder som KBS. Viss det er snakk om en åpen metode uten veiing, men med husholdningsmål (f.eks. 24-timers kostintervju) kan personene ha valgt ulike mengder for en gitt matvare/porsjon. 10 poeng

9 Oppgave 3 Samfunnsernæring Du er ansatt som forskningsassistent på en intervensjonsstudie som har som mål å fremme skolebarns inntak av fet fisk. For å utvikle og evaluere intervensjonen må dere vite hvilke faktorer (mulige determinanter) som er viktige for barns inntak av fet fisk og kunne måle disse determinantene. Det er evalueringen av intervensjonen som er ditt ansvar i prosjektet. a) Etter å ha gjort et litteratursøk, og sett på ulike teorier, kommer dere til at dere virkelig trenger å vite hva norske barn tenker påvirker deres inntak av fet fisk. Dere velger å bruke metoden «Concept mapping» for å finne ut dette. a. Hvilke trinn består denne metoden av? b. På hvilken måte kan «concept mapping» hjelpe deg til å lage spørreskjemaet du trenger for å måle mulige determinanter? b) Dere velger å gå videre med å lage et nytt spørreskjema som måler de mulige determinantene av inntaket av fet fisk. Hva vil dere gjøre for å kunne vurdere hver av de følgende validitetene for spørreskjemaet? a. Face/content validity b. Structural validity c. Construct validity c) Dere velger å evaluere intervensjonen i en gruppe-randomisert, kontrollert studie med skole som randomiseringsenhet, og skolebarna som analyseenhet. Dere gjør målinger før og etter intervensjonen. a. Hva er formålet med randomiseringen? b. På hvilken måte kan det at skolen er randomiseringsenhet påvirke kvaliteten av randomiseringen?

10 Sensorveiledning: Oppgave 3 Samfunnsernæring (17 poeng) Du er ansatt som forskningsassistent på en intervensjonsstudie som har som mål å fremme skolebarns inntak av fet fisk. For å utvikle og evaluere intervensjonen må dere vite hvilke faktorer (mulige determinanter) som er viktige for barns inntak av fet fisk og kunne måle disse determinantene. Det er evalueringen av intervensjonen som er ditt ansvar i prosjektet. d) Etter å ha gjort et litteratursøk, og sett på ulike teorier, kommer dere til at dere virkelig trenger å vite hva norske barn tenker påvirker deres inntak av fet fisk. Dere velger å bruke metoden «Concept mapping» for å finne ut dette. a. Hvilke trinn består denne metoden av? (5 poeng) Concept mapping er en strukturert metode for å organisere ideene til en gruppe/organisasjon. Det består av 5(6 = bruk av kartene, men det snakket vi ikke så mye om) trinn: 1. Skrive et «seeding statement» eller «prompt» som skal få alle til å tenke på det samme, og velge relevante personer til gruppen (10-12 personer) 2. Gruppen genererer ideer (statements) basert på prompt, først individuelt, så deler de og lager felles liste. (brainstorming) 3. Hvert gruppemedlem sorterer alle ideene i kategorier som de mener hører sammen og gir kategoriene navn (structuring of statements). 4. Et dataprogram lager kart med «cluster» av ideene. 5. Gruppen tolker kartene, og blir enige om navn på hver cluster. b. På hvilken måte kan «concept mapping» hjelpe deg til å lage spørreskjemaet du trenger for å måle mulige determinanter? (3 poeng) Nytten for spørreskjemautvikling er at hvert «Cluster» kan være en faktor(determinant) som ikke er observerbar og dermed må måles med flere spørsmål om ulike aspekter ved faktorene. Ideene (statements) som er samlet i en cluster vil kunne gi ideer om hva man må spørre om for å ha målt de viktigste aspektene ved den uobserverbare faktoren. e) Dere velger å gå videre med å lage et nytt spørreskjema som måler de mulige determinantene av inntaket av fet fisk. Hva vil dere gjøre for å kunne vurdere hver av de følgende validitetene for spørreskjemaet? a. Face/content validity (2 poeng) Be eksperter se igjennom spørreskjemaet og vurdere om spørsmålene er dekkende for de faktorene(determinantene) vi ønsker å måle. Vurder om alle spørsmål er nødvendige og om alle aspekt ved faktorene(determinantene) er dekket. Denne vurderingen er i hovedsak kvalitativt vanskelig å vurdere kvantitativ. De kan kommentere på spørreskjemaet, og/eller man kan intervju dem.

11 b. Structural validity (2 poeng) Gjøre en pilotstudie av spørreskjemaet med mange nok deltakere til å kunne gjøre «confirmatory factor analysis». Analysen vil kunne bekrefte/avkrefte om de faktorene(determinantene) vi har utviklet spørreskjemaet for å måle kan gjenfinnes i måten deltakerne svarer på. c. Construct validity (2 poeng) Gjøre en pilotstudie der man tester hypoteser om sammenheng mellom faktorene og f.eks. kosthold eller vektstatus, eller hypoteser om forventede forskjeller i resultater (ernæringskunnskap) mellom grupper (ernæringsstudenter mer enn IT-studenter). f) Dere velger å evaluere intervensjonen i en gruppe-randomisert, kontrollert studie med skole som randomiseringsenhet, og skolebarna som analyseenhet. Dere gjør målinger før og etter intervensjonen. a. Hva er formålet med randomiseringen? (1 poeng) At individene i intervensjon- og kontrollgruppen skal være så like som mulig mht andre (confunderende) faktorer. b. På hvilken måte kan det at skolen er randomiseringsenhet påvirke kvaliteten av randomiseringen? (2 poeng) Det er større fare for at individene i intervensjon- og kontrollgruppen er ulike ved baseline fordi det er færre, hetrogene enheter som randomiseres.

12 Oppgave 4 Samfunnsernæring a) Tegn UNICEF-modellen for årsaker til underernæring. b) Modellen kan knyttes til ernæringsspesifikke intervensjoner og ernæringssensitive tilnærminger. Gi minst 2 eksempler på hver av disse.

13 Sensorveiledning Oppgave 4 Samfunnsernæring a) Tegn UNICEF-modellen for årsaker til underernæring. (5 poeng) b) Modellen kan knyttes til ernæringsspesifikke intervensjoner og ernæringssensitive tilnærminger. Gi minst 2 eksempler på hver av disse. (4 poeng) Nutrition-specific direkte årsaker i UNICEF modell Gi informasjon til befolkningen lokalt om barneernæring hvilke behov barn har for mat Dele ut tilleggskost til de som trenger det Også jobbe mot overvekt/fedme

14 Satse på kvinner i fertil alder spre kunnskap om at det er viktig å ha god ernæringsstatus før man blir gravid Spre kunnskap om viktigheten av amming Nutrition-sensitive underliggende årsaker i UNICEF modell Viktig med gode helsetjenester/helsestasjoner tilgang på helsestasjon Forebygge diare: Sørge for rent drikkevann, bygge do, fullamming, hygiene under tilbereding av mat/oppbevaring av mat Viktig med utdanning barna får skolegang og kunnskap inkludere informasjon om ernæring, mat og helse. Også viktig for å få jobb og inntekt senere Styrke kvinnenes posisjon Fordele ressursene bedre ta tak i grunnleggende årsaker globalt samarbeid også matressursene Drive med «advocacy»/lobbying mot politikere om viktigheten av ernæring få dem til å bli committed Gjøre det enklere å bidra tilrettelegge Policy coherence alt må dra i samme retning Handelssystem sørge for at de fattigste tjener på utvikling og ikke blir utnyttet Hindre krig og skape stabile politiske systemer

15 Oppgave 5 Ernæringsepidemiologi Du får tilbud om å analysere data på BMI og prostatakreft. En kirurg tok utgangspunkt i en stor helseundersøkelse utført i 2000 hvor BMI ble målt på menn. Han har koblet dataene mot kreftregisteret (til og med 2014 årgangen) og ser at det er tilfeller av prostatakreft. I tillegg er det noen som har flyttet ut av landet, og noen som er døde av andre årsaker. Problemet er at BMI dataene fra spørreskjemaene ble skannet veldig dårlig. Du må derfor tilbake til de elektronisk skannede skjemaene for å legge inn BMI data for hver person. Det finnes allerede en elektronisk database hvor alder, sosioøkonomi og røykedata er lagt inn. Det var bare BMI dataene som var så dårlige at du må legge dem inn manuelt. Samtykke fra pasientene ble innsamlet i 1995, og det foreligger godkjenning fra etisk komite om å analysere de tilgjengelige dataene. Du vurderer både et kohort design og en type kasus kontroll design. 1) Hvis du velger kohort hva slags type populasjon er dette (statisk eller dynamisk), og hva slags effekt mål kan du regne ut? 2) Ville noen type for kasus kontroll studie design være aktuell her? I så fall, hva heter det, og hva ville være grunnen til å velge det? 3) Er recall bias et problem her hvis du velger et kasus-kontroll design? Hvorfor eller hvorfor ikke? 4) Høy utdanning er forbundet med økt risiko for prostatakreft. Hvilke andre kriteriet må oppfylles for at utdanning skal være en konfunderende faktor? 5) Du deler BMI i fire grupper. Referansegruppen er menn med BMI under 22 kg/m2. Ujustert relativ risiko for prostatakreft for menn i den øverste BMI gruppen (28 kg/m2 og høyere) er 1.8 (95% CI ). Etter justering for alder, utdanning og røyking er relativ risiko 1.6 (95% CI ). Beskriv om det ujusterte estimatet var konfundert, og i så fall om det var en positiv eller negativ bias i det ujusterte estimatet. 6) Effekten av BMI ser ut til å være mye sterkere hos de yngste mennene (de under 60). Tilsvarende relativ risiko for øvre versus nedre gruppe er 2.4 (95% CI ), mens den er 1.3 (95% CI ) hos de som er 60 og eldre. Hva heter dette fenomenet? Bør du justere det bort?

16 Sensorveiledning Oppgave 5 Ernæringsepidemiologi (24 poeng) 1. Dynamisk rate ratio 2. Nested (nøstet) kasus-kontroll. (evt detaljer om hvordan de kan trekkes ut, antall kontroller per kasus, evt detaljer om hva en nested studie er) 3. Fordelen med en nested kasus-kontroll studie er at man slipper å legge inn BMI verdier holder med de på kasusene og 1 kontroll per kasus (holder med 1000 kasus og 1000 kontroller). Det vil likevel ha samme fordeler som en kohort. 4. Nei eksponering innhentet før start f-up 5. Være forbundet med eksponering. Ikke være et resultat av eksponering eller sykdom. 6. Ja, her er det konfundering. Ujustert estimat hadde en POSITIV bias. 7. Effekt modifikasjon. Nei, dette er noe vi vil VISE, ikke justere bort. (I dette tilfellet overlapper ikke en gang 95% CI)