Hvordan kan vi si at noe er sunt? Ole Berg, seniorrådgiver avd. ernæring og forebygging i helsetjenesten

Transkript

1 Hvordan kan vi si at noe er sunt? Ole Berg, seniorrådgiver avd. ernæring og forebygging i helsetjenesten Agenda Hvorfor Hvordan Hva Følg Helsedirektoratet på Helsedirektoratets visjon: «God helse - gode liv» 2 1

2 Det er viktig å være bevisst deres rolle Spørsmål: I hvilken grad mener du at disse gruppene er med på å påvirke folks holdninger om temaer knyttet til helse og kosthold? ANDEL SVART «I STOR GRAD» (7-10 på en 10 punkts skala) Ernæringsfysiologer Helsemyndigheter Leger Fastleger Forskere Matindustrien Personlige trenere Toppidrettsutøvere Helsesøstre Trenere (organisert idrett) Journalister Tannleger og tannpleiere Bloggere Lærere Førskolelærere Opplysningskontorene i landbruket Fysioterapeuter Personer som driver med alternativ behandling Kiropraktorer Landsrepresentativ undersøkelse gjennomført av Ipsos MMI desember 2013 på vegne av Melk.no intervjuer Hvorfor har vi kostråd? - og hvem skal vi tro på? 4 2

3 Hvem skal vi tro på? Det er mange som ønsker å påvirke hva vi skal spise Alle spiser mat, men det betyr ikke at alle er eksperter på mat Ernæring er en vitenskap, ikke en trosretning 3

4 Media bidrar ikke til folkeopplysning Klinisk ernæringsfysiol og Ole Berg Hvorfor har vi kostråd? 4

5 Netto overføringer per person Norge står ovenfor en bærekraftsutfordring Offentlige utgifter er snart større enn offentlige inntekter Alder Utfordringer Alders utfordringen Sosiale helseforskjeller og frafall Ikke-smittsomme sykdommer, muskel- og skjelettplager og psykiske plager 5

6 Netto overføringer per person Alders utfordringen Alder Gitt dagens utvikling må Norge «spare» 5 milliarder hvert år for å klare å opprettholde dagens velferdsordninger Den største kapitalen vi har i Norge er arbeidskraft (75 %), ikke oljen 6

7 Vi har kostråd for å fremme helse og unngå sykdom Kostrådene gjenspeiler det kostholdet forskningen samlet sett viser at gir: Best mulig helse Størst mulig fravær av sykdom Flest mulig gode leveår for befolkningen 7

8 Antall publikasjoner per år Hvordan utvikles kostrådene? Hvor søker dere informasjon om kosthold og helse? 15 Totalt omkring 2,5 mill. vitenskapelige publikasjoner om kosthold, ernæring og helse Utviklingen i kunnskapsoppbyggingen Årstall

9 Media er ingen god kilde til seriøs informasjon om ernæring Hva slags type dokumentasjon, og hvor omfattende dokumentasjon skal man legge til grunn for nasjonale kostråd? 9

10 Forebygging av kroniske folkesykdommer Kreft, hjerte/kar, diabetes osv Fødsel 10 år 20 år 30 år 40 år 50 år 60 år 70 år 80 år Varierende eksponering av risikofaktorer Kosthold ( bioaktive stoffer) + fysisk aktivitet + røyking + soleksponering + andre faktorer + tilfeldighet Ulik disposisjon: gensekvens og epigenetikk Fødsel 10 år 20 år 30 år 40 år 50 år 60 år 70 år 80 år Forebygging av kroniske folkesykdommer: En meget kompleks problemstilling! 10

11 En ideell studie på potet - et tankeeksperiment Er poteter sunt? en randomisert studie barn følges fra vugge til grav. Randomiseres i 2 grupper Gruppe A følger et definert kosthold + bestemt mengde poter i uken Gruppe B følger det samme kostholdet uten poteter, men med tilsvarende mengder med «kontroll» matvare Eksponering av alle andre risikofaktorer er det samme i begge grupper (daglig fysisk aktivitet, røyking, soling, overvekt etc) Etter 100 år: Er noen statistisk signifikant endret sykelighet og dødelighet av de mest vanlige sykdommene? Vi kan ikke basere oss kun på randomiserte kontrollerte studier på mennesker for å studere sammenheng mellom mat og helse 22 11

12 Årsakssammenheng eksponering-utfall Ingen studietyper er alene tilstrekkelig Summen av resultater fra mange studietyper gir til sammen en tilfredsstillende beskrivelse 1. Mekanistiske studier: celler og forsøksdyr 2. Befolkningsstudier observasjonsstudier 3. Behandlingsstudier med friske eller syke mennesker Forskjellige studietyper tillegges ulik vekt ift å underbygge kausalitet Intervensjonsstudie kan bekrefte kausalitet Styrke: Meget god forsøksdesign Begrensning: Tidsperspektiv, lik eksponering av andre risikofaktorer, og hva er kontroll eksponeringen? Prospektiv kohortstudie kan indikere kausalitet Styrke: Ofte realistisk tidsperspektiv Begrensninger: Ofte lite presis beskrivelse av eksponering, konfunderende faktorer Kasuskontrollstudie kan antyde kausalitet Tverrsnittstudie kan utvikle/etablere en hypotese Økologisk studie kan utvikle en generell hypotese Eksperimentell studie (celle, dyr, mennesker) kan underbygge/støtte kausalitet Styrke: kan etablere biologiske mekanismer Svakhet: overføringsverdi til mennesker 12

13 25 Metode for kunnskapsoppsummering WCRF/AICR ADA WHO/FAO Viktig kriterium: Objektivitet og reproduserbarhet 13

14 Fra originalpublikasjoner til norske kostråd Systematisk kunnskapsoppsummeringer Evidens baserte matriser Originalpublikasjoner Kostråd Fra originalpublikasjoner til norske kostråd Systematisk kunnskapsoppsummeringer Annen kunnskapsoppsummering og konsensusrapporter, Evidens baserte matriser Meta-analyser og omfattende originalartikler Cochrane- og GRADE-rapporter Kvalitetssikring + Relevans for norske forhold Originalpublikasjoner Kostråd 14

15 Fisk og kroniske sykdommer. Konklusjoner fra systematiske kunnskapsoppsummeringer Er kostrådene oppdaterte??? Helsedirektoratet har oppnevnt Nasjonalt råd for ernæring som bl.a. har publisert (og nå skal publisere rapport om bærekraft): 30 15

16 Stor faglig enighet Over 100 land har offisielle kostråd Overraskende stor enighet om hva som er et sunt kosthold i alle disse landene Kostrådene i Norge er sammenfallende med kostrådene fra WHO og andre land Hva er kostrådene? 32 16

17 Fra kunnskap til konkrete kostråd 17

18 Helsedirektoratets kostråd VELG MER: Grønnsaker, frukt og bær Fisk og fiskeprodukter Bevegelse i hverdagen VELG HELLER: Grove kornprodukter enn fine Olje og myk margarin enn smør Magre meieriprodukter enn fete Vann enn saft og brus VELG MINDRE: Rødt kjøtt og kjøttprodukter Salt og matvarer med mye salt Sukker, brus, saft og godteri Foto: Lisa Westgaard/Helsedirektoratet Fargerikt og fiberrikt Foto: Lisa Westgaard/Helsedirektoratet 18

19 Spis fisk til middag to til tre ganger i uken og bruk fiskepålegg Anbefalt fiskeinntak er gram Hver porsjon på bildene inneholder 150 gram fisk 37 Velg magert kjøtt/kjøttprodukter og begrens inntaket av rødt kjøtt og bearbeidet kjøtt Foto: Lisa Westgaard/Helsedirektoratet 38 19

20 La magre meieriprodukter være en del av det daglige kostholdet Foto: Lisa Westgaard/Helsedirektoratet 39 Vann den beste tørstedrikken Vanlig vann: dekker væskebehovet uten å gi unødvendige kalorier er det kroppen trenger når du er tørst ½ liter sukret brus inneholder 50 g sukker, tilsvarende 25 sukkerbiter 20

21 Oppsummering Hvorfor har vi kostråd? Kostrådene angir det kostholdet som fører til best mulig helse og størst mulig fravær av sykdom Hvordan lages kostråd? Ved objektiv, grundig og systematisk vurdering av all forskning som ser på sammenheng mellom kosthold og helse Hva anbefales? Et variert kosthold med mye grønnsaker, frukt og bær, grove kornprodukter og fisk, og begrensede mengder bearbeidet kjøtt, rødt kjøtt, salt og sukker 41 Hvis dere anbefaler et kosthold som er i tråd med kostrådene gir dere gode råd til kundene deres! 42 21

22 Takk for meg Ole Berg Foto: Lisa Westgaard/Helsedirektoratet Les mer på helsenorge.no/kostråd 43 22