VOF-kurs i ernæring. Del VI

Transkript

1 VOF-kurs i ernæring. Del VI Akinon, La Nucia / Alicante 30. mars 2. april Dag Viljen Poleszynski Ansvarlig redaktør Helsemagasinet VOF

2 Hvis budskapet gjentas ofte nok, vil de fleste tro på det. De som ser at det er feil, har et problem Offentlige påbud adopteres av landbruk, matindustri, medier, av offentlig ansatt helsepersonell, forskere og pedagoger i barnehager, videregående skole, høgskole og universitet (BKF-komplekset). Mediene (tv, aviser, ukeblader) selger underholdning/katastrofer for å tjene penger i stedet for å formidle kunnskaper og innsikt som vi trenger for å bedre egen helse, vår arts og jordas overlevelse på lang sikt. Hva skal til for å få til et paradigmeskifte/en ny kurs?

3 Det offisielle ernæringsparadigmet v 23 forfattere med posisjoner innenfor systemet v Anbefalt for medisinstudenter, leger, ernæringsfysiologer, sykepleier, annet helsepersonell v Anbefalt inntak av makro- og mikronæringsstoffer, nomenklatur, biokjemi, fysiologi, toksisitet osv. v Diskuterer ernæringsstatus, klinikk, laboratorium v Diskuterer kun proksimate (nære) årsaker til sykdom v Evolusjon er ikke med

4 Kilde til nordiske myndigheters syn

5 Normalvitenskap om vitaminer

6 Fastsetting av anbefalt dagsinntak

7 Presentasjon av nye kostråd v Cand.med., bed.øk., Mastere i økonomi/samfunnsmedisin (Univ. i California, Berkeley), Bjørn Inge Larsen (1961), dir. Helsedirektoratet v Professor, biokjemiker/phd Rune Blomhoff (f. 1955), Universitetet i Oslo, forsker ved Kreft- og kirurgiklinikken/oslo universitetssykehus (medlem av NRE to perioder) v Professor dr.med. Haakon E. Meyer, UiO/Nasjonalt folkehelseinstitutt, leder NRE v Avdelingsdirektør, sykepleier/dr.philos. Anne Hafstad (1958), Helsedirektoratet (tidl. helsejournalist Aftenposten)

8 Nasjonalt råd for ernæring v Helsedirektoratet nedsatte en arbeidsgruppe i 2006 v Presenterte utkast til nye råd 9. mai 2010, endelig råd 31. januar 2011 v Samme råd (paradigme) som siste 45 år før, bortsett fra (intraparadigmatisk) v Mer spesifikke diettråd v Nøtter er blitt ok (20 g/d) v Maks 500 g rødt kjøtt/uke

9 Det offentlige matparadigmet v Kostråd v Anbefaler E% karbohydrat v Ingen evolusjonær begrunnelse (utenfor paradigmet) v Historiske erfaringer oversett (teller ikke) v Fysiologiske forklaringer utelatt v Kliniske erfaringer er ikke tatt med v artikler utelatt

10 Vitenskapsteoretisk kritikk av NRE v Evolusjonsperspektivet utelatt (nevner bare at det kan være interessant ) - ekstraparadigmatisk v Studier av tradisjonelle jegere/sankere ikke nevnt v Ingen forklaring av sykdomsårsaker, fysiologiske eller biokjemiske mekanismer som kan bygge opp under rådene folk forstår det ikke likevel? v Historiske erfaringer med lavkarbokosthold utelatt v Ingen drøfting av flere tusen kliniske/kontrollerte studier som viser at lavkarbokosthold er bedre enn dagens anbefalinger ser ingen svarte svaner

11 Falsifisering som vitenskapsmetode v Østerriksk vitenskapsteoretiker og filosof Karl Raimund Popper ( ) v Et grunnleggende premiss i all vitenskap er å utsette påstander for hard prøving v Observerte fenomener fremmes som hypoteser, som må testes grundig og ikke forkastes om de skal gi grunnlag for teori v Bare testbare hypoteser kan føre oss nærmere sannheten

12 Svarte svaner over alt

13 13 trivielle, dels dårlige råd 1-4 v Råd 1: Det anbefales hovedsakelig plantebasert mat med mye grønnsaker, frukt, bær, fullkorn og fisk og at man bør begrense inntaket av rødt kjøtt, salt, tilsatt sukker og energirike matvarer. (Svarte svaner over alt.) v Råd 2: Det anbefales å opprettholde balanse mellom energiinntak og energiforbruk. (Tautologisk.) v Råd 3: Spis minst 5 porsjoner grønnsaker, frukt og bær hver dag. (Intet vitenskapelig grunnlag) v Råd 4: Spis minst 4 porsjoner fullkornsprodukter hver dag. (Fint for kornbøndene.) Dette konkretiseres til g per porsjon, dvs g per dag, tilsvarende et inntak av stivelse på ca g. Det anbefales å spise produkter med lite fett, sukker og salt. (Manglende logikk.)

14 13 trivielle råd 5-7 v Råd 5: Spis fisk tilsvarende 2-3 middagsporsjoner hver uke. Dette konkretiseres til g per uke. (Intet vitenskapelig grunnlag.) v Råd 6: Magre meieriprodukter bør inngå i det daglige kostholdet. Begrunnelsen er at de inneholder mange viktige næringsstoffer, særlig kalsium og jod. (Stråmannargumentasjon.) v Råd 7: Velg magert kjøtt og magre kjøttprodukter, men begrens inntaket av rødt og bearbeidet kjøtt. (Intraparadigmatisk, tautologisk.)

15 13 trivielle råd 8-10 v Råd 8: Velg matoljer, flytende margarin eller myk margarin. Konkret anbefales matoljer og margarin med et lavt innhold av mettede fettsyrer og et høyt innhold av umettede, for eksempel raps-, solsikke-, oliven- og soyaolje. (Tautologisk.) v Råd 9: Vann anbefales som drikke. (Mangel på problematisering.) v Råd 10: Begrens inntaket av tilsatt sukker. Det anbefales å innta mindre enn 10 % av energien fra rent sukker. (Manglende logikk: litt av det som skader, er ok.)

16 13 trivielle råd v Råd 11: Begrens inntaket av salt. Målet her er å redusere inntaket av salt til maksimalt 6 g per dag (tilsvarende 2,4 g natrium). v Råd 12: Kosttilskudd kan være nødvendig for å sikre næringsstoffinntaket for noen grupper i befolkningen. En grunnleggende premiss er at hvis man har et variert og sunt kosthold, trenger de fleste ingen tilskudd. (Slår seg selv på munnen, jf. folat til fertile kvinner.) v Råd 13: Det anbefales alle å være i fysisk aktivitet 30 minutter per dag. En grunnleggende premiss er at fysisk aktivitet kan vedlikeholde et større vekttap, men det krever minutter med moderat intensitet utført de fleste dager i uka. (Empirisk og klinisk vist å være feil.)

17 NRE - viktigste kilder v World Cancer Research Fund, WCRF v World Health Organization, WHO v American Dietetic Association, ADA v American Heart Association, AHS v European Association for the Study of Diabetes, EADSA v National Health Service (NHS), UK v International Agency for Research on Cancer (WHO), IARC v The Food and Agricultural Organization (FAO) of the UN v US Department of Health and Human Services, USDHHS v Nordiske myndigheter

18 Betingelser for vitenskapelig endring v Dr. i fysikk, professor i filosofi ved MIT ( ) v Paradigme definert 1962: Universelt anerkjente vitenskapelig mål som definerer modellproblemer og løsninger til en faggruppe v Definerer legitime problemer og metoder innen et gitt forskningsfelt for senere generasjoner utøver. v Paradigmeskifter blir gjerne motarbeidet med nebb og klør. v De som lanserer et nytt paradigme, blir utestengt, kritisert og ofte latterliggjort av dem som har definert det rådende paradigmet.