Nasjonale kostholdsanbefalinger.

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Nasjonale kostholdsanbefalinger. Guro.smedshaug@helsedir.no"

Transkript

1 Nasjonale kostholdsanbefalinger

2 Hva betyr mat for deg? Hvorfor spiser vi? - Biologisk betydning - Fokus på matens innhold - Fremme helse/forebygge sykdom - Kulturell betydning - Samvær, identitet, religion, tradisjon, symbol Biologisk MAT Psykologisk - Psykologisk betydning - Trøst, belønning, glede, aversjon, savn, smerte.. Kulturell Klinisk ernæringsfysiolog Guro B Smedshaug 2

3 Hvorfor kostholdsanbefalinger? Gir grunnlag for planlegging av et kosthold som sikrer de fysiologiske/biologiske behov for energi og næringsstoffer gir forutsetninger for en generelt god helse og minsker risikoen for sykdommer som har sammenheng med kostholdet Kilde: Norske anbefalinger for kosthold, ernæring og fysisk aktivitet

4 Ernæringsarbeid to tilnærminger Nok mat For personer med redusert ernæringsstatus/underernæring Ernæringskartegging Individuell/målrettet tilnærming Riktig mat For friske og syke med god ernæringsstatus 4

5 Risikogrupper underernæring Eldre Demente Enslige Personer med kroniske lidelser som kreft, KOLS, hjertesvikt, osteoporose, leddgikt, nyresvikt o.s.v Psykiatriske langtidspasienter Rusmiddelavhengige Funksjonshemmede 5

6 Hvordan forebygge og behandle underernæring? Man må vite noe om: Ernæringsstatus Behov Inntak Tiltak

7 Ernæringsstatus Vekt /vektendring er grunnleggende > 10% siste halvår = ALVORLIG VEKTTAP. Uansett utgangsvekt vil pasienter ha dårligere immunforsvar ved alvorlig vekttap. For å vurdere grad av undervekt og overvekt, må man også ta med KMI

8 Energibehov Tommelfingerregel: 30 kcal* Væskebehov 30 ml * Proteinbehov 1 gram* Energigivende næringsstoffer: * per kilo kroppsvekt, må justeres etter aktivitetsnivå og sykdomstilstand

9 Vurdere energiinntak i forhold til -behov Eks. Fru Larsen, 50 kg, 80 år: Frokost: 1 brødskive m/ost og svart kaffe Middag: 1/2 porsjon middag m/ 1 gl saft Kaffe: ¾ porsjon dessert, vann og kaffe Kveldsmat: 1 kjeks med brelett, ost og te Til sammen Har fru Larsen spist bra i dag?

10 Tiltak når matinntaket blir for lite

11 Eksempel energiberikning FETT (9 kcal/g): Smør, olje, fløte, majones, rømme : 1 ss = ca 90 kcal KARBOHYDRATER (4 kcal/g): Sukker, melis, sirup, honning: 1ss= ca 40 kcal PROTEIN (4kcal/g): Egg, kesam, revet ost, kvarg 1ss = ca 40 kcal Eksempel: Havregrøt på vann: 70 kcal Havregrøt på H-melk: 200 kcal Tilsatt ca 1 ss nøytral olje 290 kcal Smørklatt 380 kcal Over 5 ganger så mye energi, samme volum.

12 Eksempel Fru Larsen Energidrikker kan doble energiinntaket i løpet av en dag! Frokost: 1brødskive m/og ost og kaffe: 180 kcal Smoothie eller yoghurt kcal Middag: 1/2 porsjon middag m/saft: 240 kcal Næringsdrikk fra apotek kcal Kaffe: kaffe og dessert: 150 kcal Rett i koppen suppe med 4 ss fløte kcal Kveldsmat: kjeks m brelett og /ost og te: 180 kcal Til sammen: 750 kcal kcal

13 Kosthold - Stort helsepotensial Et sunt kosthold, regelmessig fysisk aktivitet og røykfrihet kan redusere risikoen for: Hjerte- og karsykdommer og type 2- diabetes (WHO 2013) Kreft (WCRF 2007, 2009) 13

14 Kilde: Folkehelserapporten 2014, kapittel: Temakap, Syjdomsbyrde,

15 Forebygging av kroniske folkesykdommer Fødsel 10 år 20 år 30 år 40 år 50 år 60 år

16 Forebygging av kroniske folkesykdommer Fødsel 10 år 20 år 30 år 40 år 50 år 60 år 70 år

17 Antall publikasjoner per år Totalt omkring 2 mill. vitenskapelige publikasjoner om kosthold, ernæring og helse Utviklingen i kunnskapsoppbyggingen Årstall Hvordan skal man på en representativ måte oppsummere status innen dette forskningsfeltet? 17

18 Fra originalpublikasjoner til norske kostråd Systematisk kunnskapsoppsummeringer Annen kunnskapsoppsummering og konsensusrapporter, Meta-analyser og omfattende originalartikler Cochrane- og GRADE-rapporter Evidens baserte matriser Kvalitetssikring + Relevans for norske forhold Originalpublikasjoner Kostråd 18

19 Flere matvarebaserte kostråd fra 2011 Tidligere: næringsstoffbasert forskning o Nå: hovedsakelig matvarebasert forskning o Systematisk metode for oppsummering av kunnskap o Dokumentasjon på kosthold og forebygging av livsstilsykdommer som hjerte/karsykdommer, kreft, overvekt og fedme og type 2-diabetes

20 Fra 1.2 kg..til 30 gram (brosjyre)

21 Nøkkelråd for et sunt kosthold 1. Spis et kosthold som hovedsakelig er plantebasert, og som inneholder mye grønnsaker, frukt, bær, grove kornprodukter og fisk og begrensede mengder av bearbeidet kjøtt, rødt kjøtt, salt og sukker. 2. Spis minst fem porsjoner grønnsaker, frukt og bær hver dag. 3. Spis grove kornprodukter hver dag 4. La magre meieriprodukter være en del av det daglige kostholdet 5. Spis fisk til middag to til tre ganger i uken. Bruk også gjerne fisk som pålegg. 6. Velg magert kjøtt og magre kjøttprodukter. Begrens mengden bearbeidet kjøtt og rødt kjøtt. 7. Velg matoljer, flytende margarin og myk margarin, fremfor hard margarin og smør. 8. Velg matvarer med lite salt og begrens bruken av salt i matlagning og på maten. 9. Unngå mat og drikke med mye sukker til hverdags. 10. Velg vann som tørstedrikk. 11. Ha en god balanse mellom hvor mye energi du får i deg gjennom mat og drikke, og hvor mye du forbruker gjennom aktivitet. 12. Det anbefales at alle er i fysisk aktivitet daglig i minst 30 minutter 13. Kosttilskudd kan være nødvendig for å sikre næringsstoffinntaket for noen grupper 21

22 Kostråd 1: Spis et variert kosthold med mye grønnsaker, frukt, bær, grove kornprodukter og fisk og begrensede mengder av bearbeidet kjøtt, rødt kjøtt, salt og sukker. Velg gjerne nøkkelhullsmerkede matvarer Sammenliknet med andre matvarer av samme type, oppfyller produkter med Nøkkelhullet ett eller flere av disse kravene: Mindre og sunnere fett Mindre sukker Mindre salt Mer kostfiber og fullkorn 22

23 Nøkkelhullet - et sunnere valg Maksimum Minimum Salt Kostfiber Tilsatt sukker Fullkorn Mettet fett / Frukt og grønt Fett totalt 23

24 Nøkkelhullskravene blir strengere Mindre salt og bedre merking Krav til maks saltinnhold i kjøtt- og fiskeprodukter 20 % reduksjon av saltinnhold i brød, kornblandinger, margarin, ferdigretter, pizza mv Større vekt på god fettkvalitet Innføres krav til mettet fett i blant annet brød, kornblandinger, ferdigretter, pizza mv Strammere krav til mettet fett i matvarer med krav i dag, f.eks. margarin Margarin med 80 % fett kan merkes Mindre sukker 30 % reduksjon i tilsatt sukker i kornblandinger og ferdigretter Mer fullkorn og grønnsaker 20 % økning i andel fullkorn i brød og kornvarer Fullkornsris inkluderes Høyere andel grønnsaker/frukt/bær i ferdigretter, pizza mv Nye matvaregrupper Grønnsaksretter, nøtter, dressing, saus 24

25 Kostråd 2: Spis minst fem porsjoner grønnsaker, frukt og bær hver dag Halvparten bør være grønnsaker. En porsjon tilsvarer 100 gram og kan for eksempel være en liten bolle salat, en gulrot eller en middels stor frukt. Varier mellom ulike typer grønnsaker og frukt med forskjellig farger. Bruk gjerne tomater, løk, purre og hvitløk. Du kan bruke friske, hermetiske, frosne, rå og varmebehandlede grønnsaker, frukt og bær. 25

26 Grønnsaker, frukt og bær Grønnsaker, frukt og bær er den største kilden til antioksidanter (bl.a vit.c) i kosten, og er en viktig kilde til fiber Reduserer risiko for hjerte- og karsykdommer og en rekke kreftsykdommer Forbruket har økt, størst økning i frukt, - Inntak ca 345 g/dag Spis 5 om dagen = 500 gram

27 kg/p/å Grønsaker, frukt, bær, poteter kg /person/år Poteter f riske Grønnsaker Potet prod. Frukt

28 Hva med poteten? Poteter er ikke inkludert i fem om dagen, men er en viktig basismatvare i norsk kosthold. Velg fortrinnsvis kokte eller bakte poteter. Nøtter, bønner og linser, frø, krydder og urter er heller ikke inkludert i fem om dagen. Disse matvarene har ofte et høyt innhold av næringsstoffer og kan gjerne inngå i et variert kosthold. 28

29 Kostråd 3. Spis grove kornvarer hver dag Kornvarer er den viktigste kilde til fiber og fullkorn,. men også protein, B-vitaminer, jern og mineraler. Et kosthold rikt på fullkorn minsker risikoen for tykk- og endetarmskreft, hjerte- og karsykdommer, type 2-diabetes og overvekt

30 Grove kornprodukter: Slik kan det gjøres Tre eksempler på hvordan denne mengden kan dekkes: fire brødskiver med en stor andel sammalt mel (fullkornsbrød) én tallerken grov kornblanding og to skiver fullkornsbrød eller én tallerken havregrøt og én porsjon fullkornspasta/fullkornsris 30

31 Kostfiber og fullkorn Fullkornsanbefaling: (sammalt mel) g/d Ca 25 % av befolkningen oppfyller anbefalingen. (Norkost 2010) Andelen sammalt mel vi handler inn er bare på 20% 31

32 Kostråd 4: La magre meieriprodukter være en del av det daglige kostholdet Melk, ost og melkeprodukter er de viktigste kildene til kalsium, enkelte B- vitaminer pluss en rekke andre viktige næringsstoffer Melk kan redusere risiko for kreft i tykk- og endetarm og osteoporose Melkeprodukter er den imidlertid den største kilde til mettet fett i kosten

33 Kg/p/år Melk Melk tot Melk 3,9% Melk 1,5% Melk 0,7% Melk 0,1% Melk kons

34 Forbruket av ost øker

35 Kostråd 5: Spis fisk til middag to til tre ganger i uken og bruk fiskepålegg Fet fisk er den viktigste kilden for vitamin D. Inneholder også flerumettede fettsyrer (omega 3), vitamin B12, selen og jod. Fisk og sjømat forebygger hjerte-kar sykdom og enkelte kreftformer 35

36 Fisk : Konkrete anbefalinger: gram ren fisk i uken Minst halvparten bør være fet fisk som laks, ørret, makrell eller sild Seks påleggsporsjoner med fisk tilsvarer omtrent én middagsporsjon 36

37 Fiskeinntak i befolkningen Gj.snitt fiskeinntak for voksne er ca 2 fiskemåltider i uken* (bare 30% fet fisk), Gj.snitt fiskeinntak for barn og ungdom*: Ett fiskemåltid/uke. Fiskepålegg - antall ganger per år Makrell i tomat Kaviar Sild på glass Ansjos/ gaffelbiter Sardiner *: Norkost/ungkost Kilde: Norsk spisefakta

38 Kostråd 6: Velg magert kjøtt og magre kjøttprodukter og begrens inntaket av rødt kjøtt og bearbeidet kjøtt Gjennomsnitt inntak av spiseferdig rødt kjøtt er 560 gram per uke Begrens mengden spiseferdig rødt kjøtt til 500 gram per uke, dette tilsvarer to til tre middager og litt kjøttpålegg. Rødt kjøtt er kjøtt fra svin, storfe, sau og geit. Begrens mengden av bearbeidede kjøttprodukter (røkt, saltet eller konservert med nitrat eller nitritt). 38

39 Kjøtt forts. Kjøtt er en viktig kilde til energi, proteiner og fett, A og B vitaminer, samt mineralene sink, selen og jern Rødt kjøtt gir økt risiko for kreft i tykk- og endetarm. Bearbeidede kjøtt med salt og nitritt øker risiko for magekreft Kjøtt og kjøttprodukter er den nest største kilden til fett i kostholdet, og det er hovedsakelig mettet fett Halvparten av befolkningen spiser mer kjøtt enn anbefalt

40 Kg/p/år Kjøtt, fjørfe og fisk (kg/person/år) Kjøtt inkl kjøttbiprod Fisk hel urenset Fjørfe

41 Kostråd 7: Velg matoljer, flytende margarin og myk margarin, fremfor hard margarin og smør Minst mettet fett (mindre enn 25%) Middels (25-50%) Mest mettet fett (mer enn 50%) ICA flytende Bremykt flyt Vita hjertego Olivero flyt Melange flytende Per flytende Rapsolje Solsikkeolje Maisnolje Soyaolje Olivenolje Bremykt Soft Olivero Soya Melange Per Smør Kokosfett Palmeolje 41

42 Hvorfor et kostråd om type fett? En utskifting av mettede fettsyrer med umettede i kostholdet reduserer risiko for hjerte-kar sykdommer og diabetes 2 Foto: Helsedirektoratet 42

43 Fettsyresammensetning, % av totalt fettinnhold (www.slv.se matvaretabell) Mettet Enumettet Flerumettet Rapsolje Hasselnøtter Olivenolje Palmeolje Smør Kokosfett

44 Kostråd 8: Velg matvarer med lite salt og begrens bruken av salt i matlaging og på maten Gjennomsnittlig saltinntak: > 10 g Mål: < 5 g Høyt saltinntak øker risikoen for høyt blodtrykk, hjerteinfarkt og hjerneslag. Salt kjøtt øker risiko for kreft i tykk/endetarm. Saltinntak 3 g/d, kan minske risikoen for død av hjerte- og karsykdommer med ca 25 % (Cook, 2007) 44

45 Små grep for å redusere salt Velg fortrinnsvis mat med lavt saltinnhold. Dersom matvaren har oppgitt saltinnhold, velg nøkkelhull! Begrens bruken av bordsalt og salt ved tilberedning av maten. Bruk andre smakstilsetninger som urter og saltfrie krydder i stedet for salt. Begrens bruken av mineralvann med mye natrium eller høyt saltinnhold. Vann fra springen. Saltinnholdet i ferdigmat kan "tynnes ut" ved å tilsette for eksempel mer grønnsaker og poteter

46 Når du kjøper mat hva legger du spesielt stor vekt på av følgende? Norske spisefakta, Ipsos MMI.

47 Kostråd 10: Velg vann som tørstedrikk 47

48 Kostråd 9: Unngå mat og drikke med mye sukker til hverdags Klinisk ernæringsfysiolog Guro B Smedshaug

49 Tilsatt sukker Høyt inntak av energirike matvarer og sukkerholdig drikke og juice bidrar til i tillegg til karies, også vektøkning, overvekt og fedme. Det er holdepunkter for at særlig sukker i flytende form fører til positiv energibalanse, og dermed til vektøkning Effekten av inntak av sukker på vektøkning er knyttet til endret energibalanse. Tiltak for å redusere bruskonsum i skolen, kan bremse økningen i forekomst av overvekt 49

50 Kostråd 11/12: Ha en god balanse mellom hvor mye energi du får i deg gjennom mat og drikke, og hvor mye du bruker gjennom aktivitet. Et kosthold basert på matvarer med lav energitetthet kan redusere risikoen for overvekt, mat med høy energitetthet kan øke risikoen for overvekt Regelmessig fysisk aktivitet ( 30 min moderat intensitet per dag) reduserer risikoen for overvekt, brystkreft, hjerte-karsykdommer og noen kreftformer. Bare 20% av den voksne befolkningen oppfyller rådet om minst 30 min/dag Enhver form for fysisk aktivitet er bedre enn ingenting Tiden til fysisk aktivitet kan gjerne deles opp i bolker i løpet av dagen 50

51 Næringsrik/lav energitetthet vs Energitett 51

52 KMI 30 + % Fedme øker - Andel voksne med fedme (KMI 30+) i USA og i Norge USA Kvinner USA Menn Norge K Norge M Tromsø K Tromsø M Trøndelag K Trøndelag M

53 Vektreduksjon Overvektige bør kombinere økt fysisk aktivitet med en energiredusert diett i en periode, d.v.s fett og/eller karbohydrat reduksjon som tilsvarer kcal mindre enn beregnet energibehov per dag. Inntaket av grove kornprodukter bør opprettholdes. Inntak av raffinerte kornprodukter som fint brød, vanlig pasta og polert ris bør reduseres, og kornprodukter tilsatt fett og sukker bør unngås. Vanlig pasta og polert ris kan erstattes med grønnsaker, bønner, linser og poteter

54 Kostråd 13. Kosttilskudd er unødvendig for de fleste Ved påvist mangel på et eller flere næringsstoff kan kosttilskudd være et alternativ Personer som spiser for lite fet fisk og/eller vit D: Tran eller annet omega-3 tilskudd Personer med lavt energiinntak: Multivitamin/mineral-tilskudd NB: Store doser enkeltnæringsstoffer anbefales ikke Tranungen 2011 (google.no) 54

55 Hva er nytt i anbefalingene for ernæring og kosthold og fysisk aktivitet 2014 Fettandel i kosten: E% Mettet fett: mindre enn 10E% minst 1 E% som omega-3 fettsyrer. Karbohydratandel: E% Protein: E%. Kostfiber: 35 g/d fra naturlig fiberrik mat Tilsatt sukker: Begrense til mindre enn 10% Små endringer i vitamin og mineralanbefalingene med unntak av vitamin D: 10 mikrogram fra 2 år-74 og 20 mikrogram per dag for eldre over 75 år. Nytt på fysisk aktivitet: Redusere stillestitting 55

56 Vitamin D-kilder Sollys: min ute en godværsdag i sommerhalvåret Tran: En teskje (5 ml) gir 10 µg to teskjeer gir 20 µg Per 100 gram vare: Sild 12 µg Laks 10 µg Makrell i tomat 3 µg Margarin 10 µg Egg 4 µg Lettmelk tilsatt vitamin D 0,4 µg 56

57 Tallerkenmodellen sunn sammensetning Et sunt middagsmåltid inneholder mye grønnsaker Se for deg at du deler middagen i tre like deler: 1/3 inneholder grønnsaker 1/3 poteter, ris eller fullkornspasta 1/3 inneholder fisk, kjøtt eller belgfrukter Ønsker du å gå ned i vekt? La ½ tallerken bestå av grønt og ¼ med potet, ris, pasta og ¼ med kjøtt eller fisk 57

58 Oppsummering Kostrådene er mer matvarebaserte til forskjell fra tidligere næringsbaserte kostråd Det har skjedd en positiv utvikling i norsk kosthold, men vi spiser for lite grønnsaker/frukt, fullkorn og fisk, og for mye fett/mettet fett, kjøtt, hvitt mel og tilsatt sukker Små endringer i hverdagskostholdet sammen med hverdagsaktivitet kan gi store helsegevinster Lykke til med de små «grep»! 58

59 Takk for oppmerksomheten!

RÅD FOR ET SUNNERE KOSTHOLD. Små grep, stor forskjell

RÅD FOR ET SUNNERE KOSTHOLD. Små grep, stor forskjell RÅD FOR ET SUNNERE KOSTHOLD Små grep, stor forskjell HVORFOR SPISE SUNT? Det du spiser påvirker helsen din. Å spise sunt og variert, kombinert med fysisk aktivitet er bra både for kropp og velvære. Spiser

Detaljer

Nokkel rad. for et sunt kosthold. www.helsedirektoratet.no

Nokkel rad. for et sunt kosthold. www.helsedirektoratet.no Nokkel rad for et sunt kosthold www.helsedirektoratet.no Det du spiser og drikker påvirker helsen din. Helsedirektoratet anbefaler et variert kosthold med mye grønnsaker, frukt og bær, grove kornprodukter

Detaljer

HELSEDIREKTORATETS KOSTRÅD

HELSEDIREKTORATETS KOSTRÅD HELSEDIREKTORATETS KOSTRÅD FOTO: Aina C.Hole HELSEDIREKTORATETS KOSTRÅD 1. Ha et variert kosthold med mye grønnsaker, frukt og bær, grove kornprodukter og fisk, og begrensede mengder bearbeidet kjøtt,

Detaljer

SMÅ GREP, STOR FORSKJELL Råd for et sunnere kosthold

SMÅ GREP, STOR FORSKJELL Råd for et sunnere kosthold SMÅ GREP, STOR FORSKJELL Råd for et sunnere kosthold www.helsenorge.no www.helsedirektoratet.no Ha et variert kosthold med mye grønnsaker, frukt og bær, grove kornprodukter og fisk, og begrensede mengder

Detaljer

www.helsenorge.no www.helsedirektoratet.no

www.helsenorge.no www.helsedirektoratet.no www.helsenorge.no www.helsedirektoratet.no Guro B. Smedshaug Seniorrådgiver Folkehelsedivisjonen Stavanger(gsm@helsedir.no) 9.Januar 2012 13.01.2012 1 Disposisjon Litt om Helsedirektoratet Litt om den

Detaljer

Mengdene som er angitt i kostrådene tar utgangspunkt i matinntaket til en normalt, fysisk aktiv voksen. Rådene må derfor tilpasses den enkeltes behov

Mengdene som er angitt i kostrådene tar utgangspunkt i matinntaket til en normalt, fysisk aktiv voksen. Rådene må derfor tilpasses den enkeltes behov Helsedirektoratets kostråd bygger på rapporten «Kostråd for å fremme folkehelsen og forebygge kroniske sykdommer» fra Nasjonalt råd for ernæring, 2011. Kostrådene er ment som veiledning og inspirasjon

Detaljer

Kostråd for å fremme folkehelsen og forebygge kroniske sykdommer i Norge

Kostråd for å fremme folkehelsen og forebygge kroniske sykdommer i Norge Kostråd for å fremme folkehelsen og forebygge kroniske sykdommer i Norge Oppsummering av kostrådene Kostrådene er hovedsakelig rettet mot primærforebygging av kroniske kostrelaterte sykdommer hos voksne

Detaljer

ET SUNT SKOLEMÅLTID. Små grep, stor forskjell

ET SUNT SKOLEMÅLTID. Små grep, stor forskjell ET SUNT SKOLEMÅLTID Små grep, stor forskjell ANBEFALINGER FOR ET SUNT KOSTHOLD Å spise sunt og variert, kombinert med fysisk aktivitet, er bra for kropp og helse og kan forebygge en rekke sykdommer. Overordnede

Detaljer

Vanlig mat som holder deg frisk

Vanlig mat som holder deg frisk Vanlig mat som holder deg frisk Konferanse om folkehelse og kultur for eldre Tyrifjord 13. november 2014 Ernæringsfysiolog Gudrun Ustad Aldringsprosessen Arvelige faktorer (gener) Miljøfaktorer (forurensning

Detaljer

Hovedpunktene i de nye norske kostrådene Skrevet av klinisk ernæringsfysiolog Ellen C Strøm, Lipidklinikken

Hovedpunktene i de nye norske kostrådene Skrevet av klinisk ernæringsfysiolog Ellen C Strøm, Lipidklinikken Hovedpunktene i de nye norske kostrådene Skrevet av klinisk ernæringsfysiolog Ellen C Strøm, Lipidklinikken Den 31. januar i år ble de nye norske kostrådene lansert i lokalene til Helsedirektoratet i Oslo.

Detaljer

Fotograf: Wilse, A. B. / Oslo byarkiv

Fotograf: Wilse, A. B. / Oslo byarkiv Fotograf: Wilse, A. B. / Oslo byarkiv Fotograf: Wilse, A. B. / Oslo byarkiv Spis deg friskere! Rune Blomhoff professor Institutt for medisinske basalfag, Det medisinske fakultet, Universitetet i Oslo Kreft-,

Detaljer

Tannhelse og folkehelse for innvandrere. Tannhelsetjenesten

Tannhelse og folkehelse for innvandrere. Tannhelsetjenesten Tannhelse og folkehelse for innvandrere Tannhelsetjenesten TANNBEHANDLING I NORGE Gratis for noen grupper Barn og ungdom 0-18 år V V Tannregulering er ikke gratis X HVEM JOBBER PÅ TANNKLINIKKEN? TANNHELSESEKRETÆR

Detaljer

Helsedirektoratets overordnede kostråd representerer helheten i kostholdet, og gjelder for barn, ungdom og voksne.

Helsedirektoratets overordnede kostråd representerer helheten i kostholdet, og gjelder for barn, ungdom og voksne. 1 Det vi spiser og drikker påvirker helsen vår. Å spise sunt og variert, kombinert med fysisk aktivitet er bra både for kropp og velvære. Med riktig hverdagskost kan vi forebygge sykdom. Barn og unge er

Detaljer

SUNT KOSTHOLD OG ERNÆRING I HVERDAGEN HENRIETTE WALAAS LINDVIG KREFTFORENINGEN 25. MAI 2014

SUNT KOSTHOLD OG ERNÆRING I HVERDAGEN HENRIETTE WALAAS LINDVIG KREFTFORENINGEN 25. MAI 2014 SUNT KOSTHOLD OG ERNÆRING I HVERDAGEN HENRIETTE WALAAS LINDVIG KREFTFORENINGEN 25. MAI 2014 Hva er ernæring? Sammenhengen mellom mat, næringsstoffer og helse. Omfatter behovet for energi og hvordan næringsstoffene

Detaljer

Norsk kosthold 1950-2011

Norsk kosthold 1950-2011 Norsk kosthold 1950-2011 Lars Johansson Helsedirektoratet Avdeling for nasjonalt folkehelsearbeid HOD 12.12.12 Statistikkgrunnlag? Matforsyningsstatistikk, NILF 1975-2011 Forbruk i privathusholdninger,

Detaljer

Fettets funksjon. Energikilde. Beskytte indre organer. Viktig for cellene i kroppen. Noen vitaminer trenger fett når de fraktes i kroppen

Fettets funksjon. Energikilde. Beskytte indre organer. Viktig for cellene i kroppen. Noen vitaminer trenger fett når de fraktes i kroppen Kurstreff 3 Fettkvalitet Energikilde Fettets funksjon Beskytte indre organer Viktig for cellene i kroppen Noen vitaminer trenger fett når de fraktes i kroppen Gir smak til maten Ofte stilte spørsmål på

Detaljer

Er det rom for spekemat i et sunt kosthold?

Er det rom for spekemat i et sunt kosthold? Er det rom for spekemat i et sunt kosthold? Ellen Hovland Klinisk ernæringsfysiolog Fagsjef ernæring med ansvar for kjøtt og egg i kostholdet hos Animalia Hva På dagens kjennetegner meny spekemat? Ganske

Detaljer

Norske anbefalinger om kosthold og ernæring og kunnskapsgrunnlaget for disse. Solstrand 19.mai 2014 Avd.direktør Henriette Øien

Norske anbefalinger om kosthold og ernæring og kunnskapsgrunnlaget for disse. Solstrand 19.mai 2014 Avd.direktør Henriette Øien Norske anbefalinger om kosthold og ernæring og kunnskapsgrunnlaget for disse Solstrand 19.mai 2014 Avd.direktør Henriette Øien Om Helsedirektoratet Fagdirektorat og myndighetsorgan underlagt Helse- og

Detaljer

Kosthold, premissleverandør for trening i forbindelse med sykdom

Kosthold, premissleverandør for trening i forbindelse med sykdom Kosthold, premissleverandør for trening i forbindelse med sykdom Marit Krey Ludviksen Master i human ernæring Avdeling for klinisk ernæring St.Olavs hospital Disposisjon Kroppens energibehov Kostholdets

Detaljer

Kostråd for å fremme folkehelsen og forebygge kroniske sykdommer

Kostråd for å fremme folkehelsen og forebygge kroniske sykdommer Kostråd for å fremme folkehelsen og forebygge kroniske sykdommer Metodologi og vitenskapelig kunnskapsgrunnlag Rune Blomhoff Institutt for medisinske basalfag, Universitetet i Oslo, Kreft og kirurgiklinikken,

Detaljer

Nasjonale retningslinjer/råd

Nasjonale retningslinjer/råd Nasjonale retningslinjer/råd Kari Hege Mortensen 230511 s. 1 Aktuelt Nye norske kostråd - 2011 Nasjonale faglige retningslinjer - Forebygging, utredning og behandling av overvekt og fedme hos barn og unge

Detaljer

Mat i barnehagen. Kari Hege Mortensen Rådgiver 03.11.2011 1

Mat i barnehagen. Kari Hege Mortensen Rådgiver 03.11.2011 1 Mat i barnehagen Kari Hege Mortensen Rådgiver 021111 03.11.2011 1 Hvor mye spiser et barn i barnehagen? Hvis barnet begynner i barnehage når det fyller 1 år og går der til skolestart vil det spise 3000

Detaljer

Fysisk aktivitet og kosthold

Fysisk aktivitet og kosthold Fysisk aktivitet og kosthold - sunt kosthold og aktiv livsstil Fysiolog Pia Mørk Andreassen Hva skal jeg snakke om? Kostholdets betydning, fysisk og psykisk velvære Måltidsmønster Næringsstoffer Væske

Detaljer

Kostråd for å fremme folkehelsen og forebygge kroniske sykdommer

Kostråd for å fremme folkehelsen og forebygge kroniske sykdommer Kostråd for å fremme folkehelsen og forebygge kroniske sykdommer Metodologi og vitenskapelig kunnskapsgrunnlag Professor Rune Blomhoff Institutt for medisinske basalfag, Universitetet i Oslo, Kreft og

Detaljer

Utviklingen i norsk kosthold

Utviklingen i norsk kosthold Utviklingen i norsk kosthold Lars Johansson Helsedirektoratet HOD 22.11.11 Disposisjon 1. Matvareforbruk 2. Næringsinnhold 3. Hva er særlig viktig? 4. Konklusjon Korn og ris. Matforsyning. Kg/person/år.

Detaljer

Kostholdets betydning

Kostholdets betydning Caroline N. Bjerke Ernæringsfysiolog Kostholdets betydning Et optimalt kosthold med tilstrekkelig inntak av samtlige næringsstoffer, og samtidig riktig tidspunkt for måltider i forhold til trening og konkurranse

Detaljer

19.09.2014. Hjertevennlig kosthold. Et hjertevennlig kosthold! Kunnskap er ikke nok det er like viktig med: Et sunt hverdagskosthold med fokus på:

19.09.2014. Hjertevennlig kosthold. Et hjertevennlig kosthold! Kunnskap er ikke nok det er like viktig med: Et sunt hverdagskosthold med fokus på: Hjertevennlig kosthold Klinisk ernæringsfysiolog Marit Fagerli Et hjertevennlig kosthold! Et sunt hverdagskosthold med fokus på: Måltidsmønster Frukt og grønt Fiber Fett Vektkontroll Kunnskap er ikke nok

Detaljer

Overvekt og livsstilsendring. Klinisk ernæringsfysiolog Laila Dufseth Elverum, 10.02.1011

Overvekt og livsstilsendring. Klinisk ernæringsfysiolog Laila Dufseth Elverum, 10.02.1011 Overvekt og livsstilsendring Klinisk ernæringsfysiolog Laila Dufseth Elverum, 10.02.1011 Overvekt i ung alder Britisk studie har sett på KMI fra 2 års alder relatert til dødelighet i alderen 26-60 år KMI

Detaljer

Måltidets mange funksjoner

Måltidets mange funksjoner Måltidets mange funksjoner Måltider er viktige både til hverdags og fest Mat er mer enn næringsstoffer Variasjon er viktig og riktig «Måltidet er en øvelse i å vise omsorg for hverandre» Måltidsrytmen

Detaljer

Sunn livsstil ved diabetes - endring med mål og mening

Sunn livsstil ved diabetes - endring med mål og mening Sunn livsstil ved diabetes - endring med mål og mening Ernæringsfysiolog Kari H. Bugge GRETE ROEDE AS Sunn livsstil ved diabetes - endring med mål og mening Hovedprinsippene bak Roede-metoden Hvordan motivere

Detaljer

Hjertevennlig kosthold. Klinisk ernæringsfysiolog Laila Dufseth LHL-klinikkene Feiring

Hjertevennlig kosthold. Klinisk ernæringsfysiolog Laila Dufseth LHL-klinikkene Feiring Hjertevennlig kosthold Klinisk ernæringsfysiolog Laila Dufseth LHL-klinikkene Feiring Et hjertevennlig kosthold! Et sunt hverdagskosthold med fokus på: Måltidsmønster Frukt og grønt Fiber Fett Vektkontroll

Detaljer

Mat for et langt liv er det mulig? Ida Synnøve Grini, ernæringsrådgiver/prosjektleder ved forskningsinstituttet Nofima, Ås

Mat for et langt liv er det mulig? Ida Synnøve Grini, ernæringsrådgiver/prosjektleder ved forskningsinstituttet Nofima, Ås Mat for et langt liv er det mulig? Ida Synnøve Grini, ernæringsrådgiver/prosjektleder ved forskningsinstituttet Nofima, Ås Nofima driver forskning og teknologioverføring i verdikjeden fra råvare til konsum

Detaljer

Kostråd for å fremme folkehelsen og forebygge kroniske sykdommer

Kostråd for å fremme folkehelsen og forebygge kroniske sykdommer Kostråd for å fremme folkehelsen og forebygge kroniske sykdommer Metodologi og vitenskapelig kunnskapsoppsummering Professor Rune Blomhoff Avdeling for ernæringsvitenskap, Institutt for medisinske basalfag,

Detaljer

MAT for aktive. ved. Therese Fostervold Mathisen. - Ernæringsfysiolog - SUNN VEKT! HVERDAG! HELSE FOR LIVET

MAT for aktive. ved. Therese Fostervold Mathisen. - Ernæringsfysiolog - SUNN VEKT! HVERDAG! HELSE FOR LIVET MAT for aktive ved Therese Fostervold Mathisen - Ernæringsfysiolog - SUNN HVERDAG! HELSE FOR LIVET VEKT! 1 Sunn hverdag er: Overskudd og humør Mage som fungerer Forstoppelse, hemorider Løs mage Oppblåsthet

Detaljer

Kosthold for eldre med diabetes. Cesilie Mikalsen Klinisk ernæringsfysiolog cesilie.mikalsen@helse-fonna.no

Kosthold for eldre med diabetes. Cesilie Mikalsen Klinisk ernæringsfysiolog cesilie.mikalsen@helse-fonna.no Kosthold for eldre med diabetes Cesilie Mikalsen Klinisk ernæringsfysiolog cesilie.mikalsen@helse-fonna.no Kosthold for eldre med diabetes Hva er viktig å tenke på ift et sunt kosthold ved diabetes? Hva

Detaljer

Mange hjertebarn har økt behov for energi.

Mange hjertebarn har økt behov for energi. Mat for småspisere Mange hjertebarn har økt behov for energi. Det kan være utfordrende å dekke deres energibehov når de i tillegg har liten matlyst. Både medikamenter i seg selv og bivirkninger av disse

Detaljer

Sunn og økologisk idrettsmat

Sunn og økologisk idrettsmat Sunn og økologisk idrettsmat K A R I T A N D E - N I L S E N E R N Æ R I N G S F Y S I O L O G O I K O S Ø K O L O G I S K N O R G E 2 1. 0 6. 1 3 Oikos + håndball Prosjektsamarbeid Oikos + NHF RI Formål

Detaljer

La din mat være din medisin, og din medisin være din mat. Hippokrates, for 2500 år siden.

La din mat være din medisin, og din medisin være din mat. Hippokrates, for 2500 år siden. La din mat være din medisin, og din medisin være din mat Hippokrates, for 2500 år siden. BRA MAT BEDRE HELSE Tenk på alle de endringene som skjer fra man er spedbarn til man blir tenåringet stort mirakel.

Detaljer

Kosthold. - for unge idrettsutøvere. Utarbeidet av ernæringsavdelingen ved Olympiatoppen

Kosthold. - for unge idrettsutøvere. Utarbeidet av ernæringsavdelingen ved Olympiatoppen Kosthold - for unge idrettsutøvere Utarbeidet av ernæringsavdelingen ved Olympiatoppen Rebekka og Martin Dette er Rebekka og Martin. De er unge idrettsutøvere som driver med langrenn og fotball. De har

Detaljer

Riktig ernæring for optimal rehabilitering

Riktig ernæring for optimal rehabilitering Riktig ernæring for optimal rehabilitering Asta Bye, Klinisk ernæringsfysiolog, PhD, Kompetansesenter for lindrende behandling, OUS/Høgskolen i Oslo og Akershus Ernæringsmessige behov Energibehov Næringsstoffer

Detaljer

Ernæringsavdelingen Olympiatoppen 1

Ernæringsavdelingen Olympiatoppen 1 Hva skaper en god utøver? Kosthold og prestasjon Marianne Udnæseth Klinisk ernæringsfysiolog Precamp EYOF 19.01.2011 Talent Trening Kosthold Restitusjon M0tivasjon Fravær av sykdom og skader Utstyr Olympiatoppen

Detaljer

29. Råd om kosthold og fysisk aktivitet

29. Råd om kosthold og fysisk aktivitet Kostråd for å fremme folkehelsen og forebygge kroniske sykdommer 29. Råd om kosthold og fysisk aktivitet Basert på dokumentasjonsgrunnlaget (kap. 3-28) er det utarbeidet 13 råd om kosthold og fysisk aktivitet.

Detaljer

Velge gode kilder til karbohydrater

Velge gode kilder til karbohydrater Fem om dagen Å spise fem om dagen hver eneste dag er viktig for å kunne få i seg nok av de vitaminene og mineralene kroppen trenger for å fungere optimalt. Det er faktisk ikke så vanskelig: mengden du

Detaljer

Kost, fysisk aktivitet og vektreduksjon er hjørnestener i behandlingen av diabetes

Kost, fysisk aktivitet og vektreduksjon er hjørnestener i behandlingen av diabetes Diabetesforum213-FS3-Kirsti Bjerkan Norsk kosthold for behandling av diabetes Anne-Marie Aas, kl. ernæringsfysiolog og phd Kirsti Bjerkan, kl. ernæringsfysiolog og helse- og treningspedagog Oslo universitetssykehus

Detaljer

MAT Prat om MAT. Et informasjonshefte om mat for eldre

MAT Prat om MAT. Et informasjonshefte om mat for eldre Prat om MAT Prat om MAT Et informasjonshefte om mat for eldre prat om mat Prat om mat! Nok mat og drikke har stor betydning for god helse og trivsel. Behovet for energi varierer med alderen og mange opplever

Detaljer

Nasjonale anbefalinger for mat- og drikketilbud i arbeidslivet

Nasjonale anbefalinger for mat- og drikketilbud i arbeidslivet Nasjonale anbefalinger for mat- og drikketilbud i arbeidslivet Betydning av mat- og måltidstilbud er bredt forankret Arbeidslivet omfatter en stor andel av den voksne befolkningen. De fleste spiser minst

Detaljer

Underernæring. Kathrin Kobbevik Folkehelsekoordinator

Underernæring. Kathrin Kobbevik Folkehelsekoordinator Underernæring Kathrin Kobbevik Folkehelsekoordinator Trenger en gammel kropp så mye mat da? Per 30 år Per 70 år Det totale energibehovet, blir mindre med årene. Det totale behovet for proteiner og næringsstoffer,

Detaljer

Spis for livet - spis for hjertet

Spis for livet - spis for hjertet Spis for livet - spis for hjertet Av klinisk ernæringsfysiolog Ragnhild Lekven Fimreite Avdeling for klinisk ernæring Haukeland Universitetssykehus 1 Oversikt: 1. Ernæring og helse: Hvorfor og hvordan?

Detaljer

Viten på lørdag: Kreft og kosthold Kostholdets betydning for kreftpasienter

Viten på lørdag: Kreft og kosthold Kostholdets betydning for kreftpasienter Viten på lørdag: Kreft og kosthold Kostholdets betydning for kreftpasienter Rune Blomhoff Institutt for medisinske basalfag, Universitetet i Oslo, Kreft-, kirurgi- og transplantasjonsklinikken, Oslo Universitetssykehus

Detaljer

09.10.2010 MATEN ER VIKTIG FOR HELE KROPPEN! DU ER DET DU SPISER! HVOR MYE MAT TRENGER KROPPEN DIN? SKAL DU SVØMME BRA,

09.10.2010 MATEN ER VIKTIG FOR HELE KROPPEN! DU ER DET DU SPISER! HVOR MYE MAT TRENGER KROPPEN DIN? SKAL DU SVØMME BRA, SKAL DU SVØMME BRA, MÅ DU SPISE BRA MAT HVER DAG! BETYDNING AV RIKTIG ERNÆRING FOR AKTIVE MENNESKER Lise von Krogh, Ernæringsfysiolog, von Krogh Ernæring copyright von Krogh Ernæring wwww.vonkrogh.net

Detaljer

NÅR MATINNTAKET BLIR FOR LITE. Energi- og næringstett kost, referert fra Statens ernæringsråds Retningslinjer for kostholdet i helseinstitusjoner

NÅR MATINNTAKET BLIR FOR LITE. Energi- og næringstett kost, referert fra Statens ernæringsråds Retningslinjer for kostholdet i helseinstitusjoner NÅR MATINNTAKET BLIR FOR LITE Energi- og næringstett kost, referert fra Statens ernæringsråds Retningslinjer for kostholdet i helseinstitusjoner FoU enheten Mastergradstipendiat Merete Simensen 2010 Energi-

Detaljer

Måltidets mange funksjoner

Måltidets mange funksjoner Måltidets mange funksjoner Måltider er viktige både til hverdags og fest Mat er mer enn næringsstoffer Variasjon er viktig og riktig «Måltidet er en øvelse i å vise omsorg for hverandre» Måltidsrytmen

Detaljer

Måltidets mange funksjoner

Måltidets mange funksjoner Måltidets mange funksjoner Måltider er viktige både til hverdags og fest Mat er mer enn næringsstoffer Variasjon er viktig og riktig «Måltidet er en øvelse i å vise omsorg for hverandre» Måltidsrytmen

Detaljer

Praktisk kurs i berikning med eksempel fra virkeligheten. Prosjekt Trå lekkert www.helseetaten.oslo.kommune.no 2013

Praktisk kurs i berikning med eksempel fra virkeligheten. Prosjekt Trå lekkert www.helseetaten.oslo.kommune.no 2013 Praktisk kurs i berikning med eksempel fra virkeligheten Prosjekt Trå lekkert www.helseetaten.oslo.kommune.no 2013 1. Utgangspunkt i Fru Jørgensen på 91 år - hentet fra Gerica Hjerneslag Ikke tygge- eller

Detaljer

Mat er så mye. Trivsel og glede Nytelse Fellesskap Opplevelser Avkopling Valgmuligheter Struktur. Smerte Kvalme Trøtthet Tristhet

Mat er så mye. Trivsel og glede Nytelse Fellesskap Opplevelser Avkopling Valgmuligheter Struktur. Smerte Kvalme Trøtthet Tristhet Mat er så mye Trivsel og glede Nytelse Fellesskap Opplevelser Avkopling Valgmuligheter Struktur Fra kosthåndboka 2012 Smerte Kvalme Trøtthet Tristhet klinisk ernæringsfysiolog Eli Moksheim Haugesund sjukehus

Detaljer

Fagsamling for kontrahert personell 28.05.2013. Kostholdsforedrag

Fagsamling for kontrahert personell 28.05.2013. Kostholdsforedrag Fagsamling for kontrahert personell 28.05.2013 Kostholdsforedrag Det finnes få eksempler på udiskutabel dokumentasjon innen ernæring, få forsøk som ikke kan kritiseres, gjendrives eller nytolkes. Mye arbeid

Detaljer

Oppfølging av nye norske anbefalinger for kosthold, ernæring og fysisk aktivitet

Oppfølging av nye norske anbefalinger for kosthold, ernæring og fysisk aktivitet Saksnr.: 2013/4609 Løpenr.: 32910/2014 Klassering: G10 Saksbehandler: Elsie Brenne Møtebok Saksframlegg Behandlet av Møtedato Utvalgssaksnr. Styret i Østfoldhelsa 26.05.2014 Opplæring, kultur og helsekomiteen

Detaljer

Kosthold - fysisk aktivitet/trening

Kosthold - fysisk aktivitet/trening Kosthold - fysisk aktivitet/trening Kirsti Bjerkan Kosthold og helse Disposisjon Hvilken mat bør vi velge kosthold og helse kosthold og fysisk aktivitet/trening Hvilke kostråd bør/kan vi gi? (Kosthold

Detaljer

Spis smart! Prestasjonsernæring for unge idrettsutøvere. Kristin Brinchmann Lundestad Fagansvarlig ernæring Olympiatoppen Nord

Spis smart! Prestasjonsernæring for unge idrettsutøvere. Kristin Brinchmann Lundestad Fagansvarlig ernæring Olympiatoppen Nord Spis smart! Prestasjonsernæring for unge idrettsutøvere Kristin Brinchmann Lundestad Fagansvarlig ernæring Olympiatoppen Nord 3 03.11.2015 SPIS SMART handler om Kostholdets betydning i idrett Hvordan du

Detaljer

Kosthold for idrettsutøvere

Kosthold for idrettsutøvere Kosthold for idrettsutøvere Kosthold og prestasjon Kostråd for idrettsutøvere Valg av matvarer og måltidsmønster Inntak før, under, etter trening/konkurranse Bruk av kosttilskudd Trenger idrettsutøvere

Detaljer

Kostveiledning. Hva er viktig å legge vekt på? Spesielt fokus på Diabetespasienter. Klinisk ernæringsfysiolog Laila Dufseth

Kostveiledning. Hva er viktig å legge vekt på? Spesielt fokus på Diabetespasienter. Klinisk ernæringsfysiolog Laila Dufseth Kostveiledning Hva er viktig å legge vekt på? Spesielt fokus på Diabetespasienter Klinisk ernæringsfysiolog Laila Dufseth Bevisstgjøring/nysjerrighet 450 kcal/26 g fett 450 kcal/10 g fett Myte: Frukt har

Detaljer

Spis smart! Else-Marthe Sørlie Lybekk Prosjektleder Sunn Jenteidrett

Spis smart! Else-Marthe Sørlie Lybekk Prosjektleder Sunn Jenteidrett ! Else-Marthe Sørlie Lybekk Prosjektleder Sunn Jenteidrett Vi skal skape en sunnere idrett! 14.10.2011 2 Blir du forvirret? 3 Unge utøvere blir også forvirret.. Jeg lurer på noen spørsmål om kosthold.

Detaljer

KJØTT OG EGG I KOST- HOLDET KJØTTETS TILSTAND 2012

KJØTT OG EGG I KOST- HOLDET KJØTTETS TILSTAND 2012 01 KJØTT OG EGG I KOST- HOLDET KJØTTETS TILSTAND 2012 4 TEKST TEKST TEKST : KRISTIAN HOEL ANIMALIA Kristian Hoel har veterinærmedisinsk embetseksamen fra Norges veterinærhøgskole (1991), Dr. scient. (1997).

Detaljer

Kosthold og ernæring

Kosthold og ernæring Kosthold og ernæring Klinisk ernæringsfysiolog, cand.scient. Christine Gørbitz Barneklinikken, Rikshospitalet Hvorfor krever ernæringen hos unge med CFS spesiell oppmerksomhet? De har dårlig matlyst De

Detaljer

Bra mat og måltider i barnehagen. Eva Rustad de Brisis, Helsedirektoratet

Bra mat og måltider i barnehagen. Eva Rustad de Brisis, Helsedirektoratet Bra mat og måltider i barnehagen Eva Rustad de Brisis, Helsedirektoratet Gardermoen 2. mai 2016 Barn og mat i barnehagen hvorfor er det så viktig? Ca. 3000 måltider i løpet av barnehagetiden 40-60 % av

Detaljer

Kostråd for å fremme folkehelsen og forebygge kroniske sykdommer

Kostråd for å fremme folkehelsen og forebygge kroniske sykdommer Kostråd for å fremme folkehelsen og forebygge kroniske sykdommer Metodologi og vitenskapelig kunnskapsgrunnlag Rune Blomhoff Institutt for medisinske basalfag, Universitetet i Oslo, Kreft- og kirurgiklinikken,

Detaljer

Fett, karbohydrater og proteiner

Fett, karbohydrater og proteiner FAKTAARK MELLOMTRINNET 1 (2) Fett, karbohydrater og proteiner Hvor finner man dem, og hva gjør de i kroppen Næringsstoffer som gir energi de tre store gruppene Kroppen vår trenger ulike næringsstoffer

Detaljer

Små grep for å tilby. sunn mat på farten

Små grep for å tilby. sunn mat på farten Små grep for å tilby sunn mat på farten Mat på farten Brukerønsker og folkehelse på lag Sunnere tilbud er på vei inn i hurtigmatmarkedet, men fortsatt dominerer tradisjonelle pølser, hamburgere, pommes

Detaljer

Mari Manger Olympiatoppen Vest-Norge

Mari Manger Olympiatoppen Vest-Norge Kosthold for RG Mari Manger Olympiatoppen Vest-Norge Trene lenger, mer og hardere Restitusjon: Kosthold Væske Søvn Komme seg raskere etter trening Bedre konsentrasjon Godt immunforsvar Bedre helse Kondis

Detaljer

Lærerveiledning til «Grovt brød holder deg aktiv lenger!»

Lærerveiledning til «Grovt brød holder deg aktiv lenger!» Lærerveiledning til «Grovt brød holder deg aktiv lenger!» Dette undervisningsopplegget er laget av Opplysningskontoret for brød og korn (OBK) og testet ut på seks ulike skoler rundt om i Norge 2013. Undervisningsopplegget

Detaljer

Kosthold for unge o-løpere - Prestér bedre med gode matvaner

Kosthold for unge o-løpere - Prestér bedre med gode matvaner Kosthold for unge o-løpere - Prestér bedre med gode matvaner Anu Koivisto Klinisk ernæringsfysiolog anu@olympiatoppen.no Prestasjonsoptimalisering Kosthold Væske Søvn Styrke Teknikk Taktikk Utholdenhet

Detaljer

Smart kosthold i forbindelse med trening. Ernæringsfysiolog Elisabeth Birkeland

Smart kosthold i forbindelse med trening. Ernæringsfysiolog Elisabeth Birkeland Smart kosthold i forbindelse med trening Ernæringsfysiolog Elisabeth Birkeland Tema Smart mat i forbindelse med trening Viktige komponenter i kostholdet Vanlige «feiler» Tips før, under og etter trening

Detaljer

Kostholdet betyr mye for hvordan du har det, og fordelingen av maten utover dagen er viktig.

Kostholdet betyr mye for hvordan du har det, og fordelingen av maten utover dagen er viktig. Denne presentasjonen bygger på brosjyren Måltidet en verdi å ta vare på. Den gir praktiske råd om dagens måltider, om de ulike matvaregruppene, og hvilke næringsstoffer som finnes i hvilke matvarer. Det

Detaljer

Gode matvaner til ungdom. Klinisk ernæringsfysiolog Laila Dufseth 14. Mars 2011

Gode matvaner til ungdom. Klinisk ernæringsfysiolog Laila Dufseth 14. Mars 2011 Gode matvaner til ungdom Klinisk ernæringsfysiolog Laila Dufseth 14. Mars 2011 450 kcal/26 g fett 450 kcal/10 g fett Du skal handle lunsj - hva bestemmer valget ditt? Du skal handle middag - hva bestemmer

Detaljer

Idrett & kosthold Hva kreves av en toppidrettsutøver? Stavanger Tennisklubb 14. april

Idrett & kosthold Hva kreves av en toppidrettsutøver? Stavanger Tennisklubb 14. april Idrett & kosthold Hva kreves av en toppidrettsutøver? Stavanger Tennisklubb 14. april Optimal ernæring for idrettsutøvere Inneholder tilstrekkelig med næringsstoff for opprettholdelse, vedlikehold og vekst

Detaljer

Husk a t t må m lt l i t d i er r MÅ M PLAN A LEGG G E G S på s amm m e m må m te t som m t r t e r nin i g!

Husk a t t må m lt l i t d i er r MÅ M PLAN A LEGG G E G S på s amm m e m må m te t som m t r t e r nin i g! Tema Kosthold for dansere Ballettskolen ved Den Norske Opera og Ballett, 2012 Anu Koivisto Klinisk ernæringsfysiolog Hverdagskost Generelle behov Hva er et godt kosthold for dansere? Hva bør jeg spise?

Detaljer

Kosthold ved diabetes

Kosthold ved diabetes Kosthold ved diabetes Lokalsjukehuskonferanse i rehabilitering 2010 Ernæringsfysiolog Hanne Rosendahl Gjessing Voss sjukehus/haukeland Universitetssykehus Nasjonale faglige retningslinjer for diabetes

Detaljer

Figurer og tabeller kapittel 6 Å sette sammen et sunt kosthold

Figurer og tabeller kapittel 6 Å sette sammen et sunt kosthold Side 120 06 7 8 05 Frokost 9 04 10 03 Mellommåltid 11 02 Natt, ingen måltider Lunsj 12 01 13 24 14 23 22 Kveldsmat Middag Mellommåltid 16 15 21 17 20 19 18 Hovedmåltidene frokost, lunsj og middag har fått

Detaljer

Næringsstoffer i mat

Næringsstoffer i mat Næringsstoffer i mat 4 Behov Maten vi spiser skal dekke flere grunnleggende behov: 1. 2. 3. Energi Vitaminer Mineraler 4. Væske Energi: Vi har tre næringsstoffer som gir energi: Karbohydrat Fett Protein

Detaljer

Et verktøy for sunnere valg. Anniken Owren Aarum Helsedirektoratet

Et verktøy for sunnere valg. Anniken Owren Aarum Helsedirektoratet Et verktøy for sunnere valg Anniken Owren Aarum Helsedirektoratet Nøkkelhullet enklere å velge sunt Disposisjon Bakgrunn Utkast til forskrift om frivillig merking av matvarer med Nøkkelhullet Status i

Detaljer

Mat gir kroppen næringsstoffer Næringsstoffene gir kroppen energi Energi gir kroppen drivstoff Trening er muskelarbeid som øker behovet for drivstoff

Mat gir kroppen næringsstoffer Næringsstoffene gir kroppen energi Energi gir kroppen drivstoff Trening er muskelarbeid som øker behovet for drivstoff Idrettsernæring Mat gir kroppen næringsstoffer Næringsstoffene gir kroppen energi Energi gir kroppen drivstoff Trening er muskelarbeid som øker behovet for drivstoff Trening øker behovet for mat og næringsstoffer

Detaljer

Kosthold for bueskyttere

Kosthold for bueskyttere Kosthold for bueskyttere Anu Koivisto Klinisk ernæringsfysiolog anu@olympiatoppen.no Optimalisere ferdigheter og prestasjon Kosthold Væske Søvn Taktikk Utholdenhet/styrke Teknikk/timing Konsentrasjon Kostholdets

Detaljer

En sunnere hverdag - et kursprogram om livsstil. Sunn vekt. - Kostråd for bedre vektkontroll

En sunnere hverdag - et kursprogram om livsstil. Sunn vekt. - Kostråd for bedre vektkontroll En sunnere hverdag - et kursprogram om livsstil Sunn vekt - Kostråd for bedre vektkontroll Forord Pasienter med psykiske lidelser kan oppleve vekt forandringer i løpet av sykdomsperioden. Dette kan skyldes

Detaljer

Når kan en påstå at. Gunn Harriet Knutsen FHF seminar sjømat og helse 13.12.2011

Når kan en påstå at. Gunn Harriet Knutsen FHF seminar sjømat og helse 13.12.2011 Når kan en påstå at sjømat er sunt? Gunn Harriet Knutsen FHF seminar sjømat og helse 13.12.2011 Regelverksutfordringer for markedsføring av helse- og ernæringspåstander Merkebestemmelser Påstandsforordningen

Detaljer

Skolemåltidet kan bidra til at barn og unge får et balansert og variert kosthold. Dersom man er bevisst på hva måltidet består av, kan man på en

Skolemåltidet kan bidra til at barn og unge får et balansert og variert kosthold. Dersom man er bevisst på hva måltidet består av, kan man på en Skolemåltidet kan bidra til at barn og unge får et balansert og variert kosthold. Dersom man er bevisst på hva måltidet består av, kan man på en enkel måte få i seg flere av næringsstoffene kroppen trenger.

Detaljer

Kosthold: Fotballspillere. Runa Spilling, Olympiatoppen Vest-Norge

Kosthold: Fotballspillere. Runa Spilling, Olympiatoppen Vest-Norge Kosthold: Fotballspillere Runa Spilling, Olympiatoppen Vest-Norge Hvorfor fokusere på kosten? Gir blant annet: Økt fysisk arbeidskapasitet -Trene lenger, mer og hardere -Sterkere og mer utholdende Bedre

Detaljer

Hvorfor er det sunt og trygt for barn å spise sjømat

Hvorfor er det sunt og trygt for barn å spise sjømat Hvorfor er det sunt og trygt for barn å spise sjømat ved Forsker Lisbeth Dahl 19. mai 2011 Maten du spiser gir energi og næringsstoffer Menneskekroppen er avhengig av tilstrekkelig tilførsel av en rekke

Detaljer

Kjøttbransjen er under press

Kjøttbransjen er under press Kjøttbransjen er under press Kosthold hottere enn noen gang Sunnhetsbølgen er over oss To hovedfiender: sukker og mettet fett Kjøtt oppfattes som viktig kilde til mettet fett Begrepet rødt kjøtt mer og

Detaljer

DET SKUMLE SALTET. Nettverkssamling 5. desember 2014

DET SKUMLE SALTET. Nettverkssamling 5. desember 2014 DET SKUMLE SALTET BA KG R U N N F O R W H O O G H E L S E D I R E K TO R AT E T S F O K U S PÅ Å R E D U S E R E B E F O L K N I N G E N S S A LT I N N TA K, O G A K T U E L L E B E F O L K N I N G S R

Detaljer

Hjerteliv. Når matlysten svikter i eldre år

Hjerteliv. Når matlysten svikter i eldre år Hjerteliv Når matlysten svikter i eldre år Fagansvarlig: Sykepleier, PhD Liv Wergeland Sørbye. Nasjonalforeningen for folkehelsen. Foto: Colorbox.no Trykk: Tanche Nilssen AS. Opplag: 5 000. Nasjonalforeningen

Detaljer

Fysisk aktivitet og kosthold to sider av samme sak

Fysisk aktivitet og kosthold to sider av samme sak Fysisk aktivitet og kosthold to sider av samme sak Haakon E. Meyer Leder, Nasjonalt råd for ernæring forskjellige Professor, dr.med. Universitetet i Oslo & Nasjonalt folkehelseinstitutt Rådslederne (fysisk

Detaljer

Mat før og etter trening

Mat før og etter trening Mat før og etter trening AV LISE VON KROGH ERNÆRINGSFYSIOLOG VON KROGH ERNÆRING/ BRAMAT.NO Vi starter med 2 Spise nå 1 frukt 1 brødskive Margarin Pålegg Pynt (tomat, agurk, paprika)vann Lage matpakke 1

Detaljer

Mattilsynet og Sosial- og helsedirektoratet anbefaler innføring av nøkkelhullet

Mattilsynet og Sosial- og helsedirektoratet anbefaler innføring av nøkkelhullet Mattilsynet og Sosial- og helsedirektoratet anbefaler innføring av nøkkelhullet Joakim Lystad, Administrerende direktør, Mattilsynet Knut Inge Klepp, Divisjonsdirektør, Sosial- og helsedirektoratet Pressekonferanse

Detaljer

Forebyggende helsearbeid; kosthold og helse

Forebyggende helsearbeid; kosthold og helse 1 Forebyggende helsearbeid; kosthold og helse Undervisning IIIC Pål Jørgensen Fastlege Møllenberg legesenter Stipendiat ISM 2 WHO vedtok i mai 2012 et mål om å redusere for tidlig død av ikke-smittsomme

Detaljer

Ryggmargsbrokk og ernæring N I N A R I I S E L E G E O G E R N Æ R I N G S F Y S I O L O G F R A M B U 2 0 1 3

Ryggmargsbrokk og ernæring N I N A R I I S E L E G E O G E R N Æ R I N G S F Y S I O L O G F R A M B U 2 0 1 3 Ryggmargsbrokk og ernæring N I N A R I I S E L E G E O G E R N Æ R I N G S F Y S I O L O G F R A M B U 2 0 1 3 Temaer Overvekt Oppstart rullestol Sår Tarmfunksjon Kognitive vansker praktiske utfordringer

Detaljer

Nye nasjonale kostråd: Bakgrunn, prosess og foreløpige konklusjoner

Nye nasjonale kostråd: Bakgrunn, prosess og foreløpige konklusjoner Nye nasjonale kostråd: Bakgrunn, prosess og foreløpige konklusjoner Haakon E. Meyer Leder, Nasjonalt råd for ernæring Professor, dr.med. Universitetet i Oslo & Nasjonalt folkehelseinstitutt Oversikt Bakgrunn

Detaljer

Nasjonale retningslinjer for kosthold generelt og kosthold ved ADHD spesielt. Guro Berge Smedshaug, seniorrådgiver

Nasjonale retningslinjer for kosthold generelt og kosthold ved ADHD spesielt. Guro Berge Smedshaug, seniorrådgiver Nasjonale retningslinjer for kosthold generelt og kosthold ved ADHD spesielt Guro Berge Smedshaug, seniorrådgiver Lab 1 Symposium 2016, Sandvika 9.juni 2016 Disposisjon Generelt om helsedirektoratet Anbefalinger

Detaljer

Idrett og ernæring. Karoline Kristensen, Anja Garmann og Fredrik Theodor Fonn Bachelor i Idrett, ernæring og helse

Idrett og ernæring. Karoline Kristensen, Anja Garmann og Fredrik Theodor Fonn Bachelor i Idrett, ernæring og helse Idrett og ernæring Karoline Kristensen, Anja Garmann og Fredrik Theodor Fonn Bachelor i Idrett, ernæring og helse Karbohydrater Viktigste energikilde ved moderat/høy intensitet. Bør fylles opp ved trening

Detaljer

Normalkost Hva er det? Normalkost. Kostbehandling ved spiseforstyrrelser. Normalkost Hvor mye mat? - Hvordan gjør r vi det påp Haukeland?

Normalkost Hva er det? Normalkost. Kostbehandling ved spiseforstyrrelser. Normalkost Hvor mye mat? - Hvordan gjør r vi det påp Haukeland? Normalkost Hva er det? Kostbehandling ved spiseforstyrrelser - Hvordan gjør r vi det påp Haukeland? Regelmessige og tilstrekkelige måltider m med....et normalt innhold....som skal kunne spises på p normal

Detaljer