En jungel av kostholdsråd veier, snarveier og blindveier

Transkript

1 En jungel av kostholdsråd veier, snarveier og blindveier Rune Blomhoff Institutt for medisinske basalfag, Universitetet i Oslo, Kreft, kirurgi og transplantasjonsklinikken, Oslo Universitetssykehus Kostråd fra helsemyndighetene: Forebygging o Hvordan har man kommet frem til akkurat disse rådene? 1

2 Forebygging av kroniske folkesykdommer Kreft, hjerte/kar, diabetes osv Fødsel 10 år 20 år 30 år 40 år 50 år 60 år 70 år 80 år Forebygging av kroniske folkesykdommer Kreft, hjerte/kar, diabetes osv Fødsel 10 år 20 år 30 år 40 år 50 år 60 år 70 år 80 år 2

3 Forebygging av kroniske folkesykdommer Sykdomsutvikling tar ofte år Mange risikofaktorer/mekanismer involvert Felles risikofaktorer kan føre til ulike sykdommer Ulike årsaker kan føre til samme sykdom Kreft, hjerte/kar, diabetes osv Fødsel 10 år 20 år 30 år 40 år 50 år 60 år 70 år 80 år Forebygging av kroniske folkesykdommer: En meget komplisert problemstilling! Ulik eksponering i livsløpet: Kosthold ( bioaktive stoffer) + fysisk aktivitet + røyking + soleksponering + andre faktorer + tilfeldighet Ulik disposisjon: gensekvens og epigenetikk Kreft, hjerte/kar, diabetes osv Fødsel 10 år 20 år 30 år 40 år 50 år 60 år 70 år 80 år 3

4 Folkesykdommene endres over tid Levealder øker med 1-2 år hvert 10. år Helsetilstanden i Norge Dødelighet i aldersgruppen år Total død Kreft Hjerteinfarkt Hjerneslag Menn Kvinner 4

5 Livsstils-relaterte folkesykdommer i Norge Fedme (BMI > 30) : mill Høyt blodtrykk: > 1.0 mill Type 2-diabetes: ca Osteoporose: ca Hjerteinfarkt: ca pr år, lever etter infarkt Hjerneslag: ca nye pr år, lever etter slag Kreft: ca pr år, lever etter kreftdiagnose Oppsummering: Helsetilstanden i Norge er god o Økt levealder o Antall hjerteinfarkt er halvert på 30 år o Blodtrykket reduseres o Færre som røyker o Mye positivt i kostholdet mindre fett og bedre fettkvalitet (mindre mettet fett og transfett) mindre sukker mer frukt og grønnsaker o Uheldige utviklingstrekk markant økning av overvekt og fedme daglige fysiske aktivitet er redusert store ulikheter 5

6 Hva spiser verden? Nobels fredssenter (2014) Familien Ottersland Dahl, Gjettum Familien Glad Østensen, Gjerdrum Familien Qureshi fra Lørenskog, Norge Hva spiser verden? Nobels fredssenter (2014) Familien Cui, Weitawu-landsbyen i Beijing-provinsen i Kina Familien Ayme, landsbyen Tingo i Ekvador 6

7 Hva slags type, og hvor omfattende dokumentasjon skal man legge til grunn for nasjonale kostråd? Totalt omkring 2 mill. vitenskapelige publikasjoner om kosthold, ernæring og helse Utviklingen i kunnskapsoppbyggingen Antall publikasjoner per år Årstall Hvordan skal man på en representativ måte oppsummere status innen dette forskningsfeltet? 7

8 Metode for kunnskapsoppsummering WCRF/AICR ADA WHO/FAO Viktig kriterium: Objektivitet og reproduserbarhet Kostrådene bygger på ulike studietyper 1. Mekanistiske studier: celler og forsøksdyr Styrke: biologiske forståelse - viser hva som kan skje Svakhet: overføringsverdi til mennesker? 2. Befolkningsstudier Styrke: realistisk tidsperspektiv Svakhet: liten presisjon i eksponeringsvariabel 3. Kliniske studier Styrke: meget god forsøksdesign Svakhet: praktisk/etisk/økonomisk umulig å gjennomføre over tilstrekkelig langt tidsrom 8

9 Hva er et sunt kosthold? Et meget avansert medisinsk forskningsfelt Kostholdsfokus i media 2 mill orginalpublikasjoner 9

10 Blir du klok av å spise sjokolade? 10

11 Media skaper stor forvirring Media er interessert i nyheter Media overfokuserer på konflikter Media skal hele tiden forenkle Journalister har ofte ikke fagbakgrunn Media bidrar ikke til folkeopplysning Et sunt kosthold - stor faglig enighet Ca ernæringsforskere i verden Overraskende stor enighet om hva som er et sunt kosthold Kostrådene i Norge er sammenfallende med kostrådene fra WHO, EU, USA, England, Sverige, Danmark etc 11

12 De 13 kostrådene 1. Det anbefales et kosthold som hovedsakelig er plantebasert, og som inneholder mye grønnsaker, frukt, bær, fullkorn og fisk, og begrensede mengder rødt kjøtt, salt, tilsatt sukker og energirike matvarer. 2. Det anbefales at man opprettholder balanse mellom energiinntak og energiforbruk 3. Spis minst 5 porsjoner grønnsaker, frukt og bær hver dag 4. Spis minst 4 porsjoner fullkornsprodukter hver dag 5. Spis fisk tilsvarende 2-3 middagsporsjoner i uken 6. Det anbefales at magre meieriprodukter inngår i det daglige kostholdet 7. Det anbefales at man velger magert kjøtt og magre kjøttprodukter og begrenser inntaket av rødt kjøtt og bearbeidet kjøtt 8. Det anbefales at man velger matoljer, flytende margarin eller myk margarin 9. Vann anbefales som drikke 10. Begrens inntaket av tilsatt sukker 11. Begrens inntaket av salt 12

13 12. Kosttilskudd kan være nødvendig for å sikre næringsstoffinntaket for noen grupper i befolkningen 13. Det anbefales at alle daglig er i fysisk aktivitet i minst 30 minutter (2014: Voksne bør være fysisk aktive med minimum 150 minutter moderat intensitet per uke eller minimum 75 minutter med høy intensitet per uke) Råd 3 Spis minst 5 porsjoner grønnsaker, frukt og bær hver dag o Det anbefales at alle bør spise minst 5 porsjoner til sammen tilsvarende minst 500 gram grønnsaker, frukt og bær hver dag. De fleste (80-90 %) spiser mindre enn anbefalt. o Omkring halvparten av inntaket bør være grønnsaker, og omkring halvparten frukt og bær. o Det anbefales at man spiser variert, at man velger grønnsaker, frukt og bær med forskjellige farger (inkl røde, grønne, gule, hvite, blå/fiolett og oransje), og at tomater og grønnsaker i løkfamilien inngår i kostholdet. o Det anbefales at et moderat inntak av nøtter (omkring 140 g/uke) inngår i et variert kosthold. Nøttene bør være usaltet. Nøtter kommer i tillegg til de anbefalte 5 porsjoner med grønnsaker, frukt og bær. Nøtter har et høyt energiinnhold, og et høyt inntak kan bidra til vektoppgang. 13

14 Spis minst fem porsjoner grønnsaker, frukt og bær hver dag Bildet viser et eksempel på fem porsjoner = 500 g/dag Spis grove kornprodukter hver dag Tre eksempler på hvordan anbefalingen for grove kornprodukter kan dekkes = gram fullkorn (sammalt mel) per dag 14

15 Spis fisk til middag to til tre ganger i uken og bruk fiskepålegg Bildene viser anbefalt mengde fisk for en uke = gram ren fisk i uken. 150 g per bilde Kostråd om rødt kjøtt Magre kjøttprodukter er viktig for å sikre et tilstrekkelig inntak av en rekke næringsstoffer. Et moderat inntak av magre kjøttprodukter kan derfor med fordel inngå i kostholdet Begrens inntaket av rødt kjøtt (storfe, svin, sau og geit) til 500 gram per uke 15

16 Helseeffekt av mettet fett Sterke biologiske funn: mettet fett i kosten øker plasmakolesterol og risiko for hjerte- og karsykdommer Brukes i klinisk praksis kolesterolsenkende midler Befolkningsstudier Ingen klar sammenheng mellom mettet fett og hjerteog karsykdommer Fettkvalitet: mettet fett vs flerumettet fett NB: Mange metodologiske begrensningen med denne type studier Lavkarbo og slanking Lavkarbo er mange ulike dietter Mange lavkarbodietter er effektive dersom energiinntaket er mindre enn forbruket Mange effektive slankedietter energireduksjon basert på fettreduksjon slankeprogrammer, monoton diett, osv Hovedproblemet er å hindre tilbakefall Er lavkarbo sunt? 16

17 Ingen gunstig langtidseffekt av lavkarbo er dokumentert! Ugunstig langtidseffekt Hjerte/karsykdommer? Kreftsykdommer? Diabetes? Vil nedgangen i hjerteinfarkt snu? Lavkarbo som livsstil er et meget risikofylt eksperiment på lang sikt Dødelighet av hjerteinfarkt i aldersgruppen år Menn Kvinner Det er helheten i kostholdet som er viktig Når man endrer kostholdet, er det bestandig viktig å vurdere hva som tas ut og hva som legges til. Det er mange måter man kan sette sammen et sunt kosthold som både tilfredsstiller kostrådene og samtidig sikrer et tilstrekkelig inntak av næringsstoff og energi. Baseres på egne preferanser, matvaretradisjoner og kulturer, Viktig å ta vare på matglede og sosial betydning av måltidet 17

18 Et plantebasert kosthold med mye frukt og grønnsaker er sunt! o Vi vet ikke sikkert hvorfor det er sunt med et plantebasert kosthold (stoffene og mekanismene?) o Er alle matplanter, frukter og grønnsaker like sunne? Oksidativ skade Destruksjon, tap av farge og struktur Antioksidanter reduserer slike skade 18

19 Oksidativ skade observeres ved de aller fleste sykdommer Alzheimer s Parkinson s Macular Degeneration & Cataracts Emphysema Coronary Heart Disease Alcohol & Viral Liver Diseases Rheumatoid Arthritis Peripheral Vascular Disease Osteoarthritis Stroke Photo-aging (wrinkles) Periodontitis Lung Cancer Diabetes Hypertension & Chronic Kidney Disease Prostate Cancer Colo-rectal Cancer Skin Cancer & Melanoma Omfattende egenprodusert antioksidantforsvar Redox-aktive peptider, proteiner, metabolitter Enzymer Metall-bindende proteiner Eksperimentelle studier: Bedret forsvar redusert oksidativt stress, sykdom og økt livslengde 19

20 Virker antioksidant-tilskudd? JAMA,297(8):842-57,2007 o beta-carotene, vit. C, vit. E, selenium o 68 randomiserte studier o deltagere Konklusjon: Supplementer med beta-karoten og vitamin E øker sykelighet og dødelighet!! 20

21 Redoksreaksjoner Reversibel oksidasjon: celleregulering Små sensorer og signalmolekyler Irreversibel oksidasjon: oksidativ skade Proteiner, fett, DNA, RNA Frie radikaler, ROS Endret funksjon Tap av funksjon Jo mer jo bedre??? Fysiologisk funksjon Dose 21

22 Hva er optimal dose? Morris, M. C. et al. JAMA 2011;305: Antioksidant-rike matvarer Timian Granatepler Blåbær Tomater Rødvin Rødkål Grønnkål Valnøtter Kaffe Grønn te 22

23 Musemodell for oksidativt stress Luciferin Luciferase O 2 + ATP Oxyluciferin + Photons DNA Stress elementer TATA Luc gen Diet-mix demper oksidativt stress i mus Treatment LPS LPS + diet-mix p-value AUC ± ±

24 Oslo Antioxidant Study o 102 røykende menn, 5 sigaretter pr dag o Alder: år o 8 ukers intervensjon Antioksidant-rike matvarer Kiwi Kontroll kosthold Tomatprodukter til prostatakreft pasienter o Kontrollgruppe o Tomatprodukter o Tomatprodukter, grønn/sort te, granateple/druejuice, seleni, soya, omega 3 24

25 Foreløpig resultater 1.En ny antioksidant matvaretabell 2.Noen antioksidant-rike matvarer demper oksidativt stress i cellekulturer og dyrestudier 3.Noen kliniske studier med lovende resultater 4.Noen sammenheng i epidemiologiske studier Oppsummering o Oksidativt stress: sentral ved sykdom o Cellenes eget antioksidantforsvar viktig o Tilskudd: Få testet Foreløpig negative resultater o Antioksidantrike matvarer: Få studier Foreløpig positive resultater o Foreløpig ingen anbefalinger 25

26 Hva gjør man i mellomtiden? Anbefaler ikke antioksidanttilskudd Anbefaler et variert plantebasert kosthold rikt på frukt, bær og grønnsaker følge kostrådene Kostrådene 1. Det anbefales et kosthold som hovedsakelig er plantebasert, og som inneholder mye grønnsaker, frukt, bær, fullkorn og fisk, og begrensede mengder rødt kjøtt, salt, tilsatt sukker og energirike matvarer. 2. Det anbefales at man opprettholder balanse mellom energiinntak og energiforbruk 26