Viktige meieriprodukter 1

Transkript

1 Fagseminar for personlige trenere Opplysningskontoret for Meieriprodukter (Melk.no) hvem er vi? Merkenøytralt opplysningskontor Øke kunnskap om melk og meieriprodukter basert på saklig og vitenskapelig grunnlag Vi besitter ernæringsekspertise 6 ansatte med master eller doktorgrad innen ernæring og matvitenskap Dette seminaret: Har dere spørsmål underveis? Spørsmål kan også stilles på SMS: Kodeord MELK SEMINAR «ditt spørsmål» til 2401 Melk.no twitrer Praktisk informasjon I velkomstmappen / hva kan Melk.no tilby? Toaletter Nødutganger Mobiltelefon Internett = log inn på WIFI «TKGjest» Passord: skyfall007 Film og slides legges på i etterkant Brosjyrebestilling: Viktige meieriprodukter 1

2 Nyhetsbrev Hvordan vet vi hva som er sunt? Abonnere på nyhetsbrev: Send SMS «melk nyhetsbrev» til Tema Hvilke kostråd gjelder? Hvilke kostråd gjelder? Hva med trenddiettene? Matallergi, matintoleranse eller spisepreferanse? Hvem og hva skal vi tro på? Klinisk ernæringsfysiolog Ole Berg Vardesenteret Det er mange som ønsker å påvirke hva vi skal spise Ernæring er en vitenskap, ikke en trosretning Alle spiser mat, men det betyr ikke at alle er eksperter på mat Media bidrar ikke til folkeopplysning Viktige meieriprodukter 2

3 Antall publikasjoner per år Det er viktig å være bevisst deres rolle Spørsmål: I hvilken grad mener du at disse gruppene er med på å påvirke folks holdninger om temaer knyttet til helse og kosthold? ANDEL SVART «I STOR GRAD» (7-10 på en 10 punkts skala) Ernæringsfysiologer 55 Helsemyndigheter 54 Leger Fastleger Forskere Matindustrien Personlige trenere Toppidrettsutøvere Helsesøstre Trenere (organisert idrett) Journalister Tannleger og tannpleiere Hvordan kan vi si at noe er sunt? Bloggere 26 Lærere 24 Førskolelærere 23 Opplysningskontorene i landbruket 23 Fysioterapeuter 22 Personer som driver med alternativ behandling 19 Kiropraktorer Landsrepresentativ undersøkelse gjennomført av Ipsos MMI desember intervjuer Mer enn 2,5 mill. vitenskapelige publikasjoner om kosthold, ernæring og helse Fra originalpublikasjoner til norske kostråd Utviklingen i kunnskapsoppbyggingen Systematisk kunnskapsoppsummeringer Annen kunnskapsoppsummering og konsensusrapporter, Evidens baserte matriser Meta-analyser og omfattende originalartikler Cochrane- og GRADE-rapporter Kvalitetssikring + Relevans for norske forhold Årstall Hvordan skal man på en representativ måte oppsummere status innen dette forskningsfeltet? Originalpublikasjoner Kostråd Slide fra Rune Blomhoff Slide fra Rune Blomhoff Kostråd fra Helsedirektoratet Lansert i januar 2011 Rapport: «Kostråd for å fremme folkehelsen og forebygge kroniske sykdommer» Matvarebasert forskning ligger til grunn Nasjonalt råd for ernæring på oppdrag fra Helsedirektoratet Grundig gjennomgang av internasjonal forskning Hvem gjelder kostrådene for? Beregnet på friske personer Forebygge livsstilsykdommer Mengdene er beregnet på voksne mennesker med normal fysisk aktivitet For noen kostråd anbefales høyere mengder ved høy fysisk aktivitet Frukt, grønnsaker og fisk Foto: Helsedirektoratet Viktige meieriprodukter 3

4 Nøkkelråd for et sunt kosthold Hva med trenddiettene? Mange mirakelkurer å velge i Super-food Egge-dietten Lav-karbo Blodtypedietten Periodisk faste Paleo-dietten Vegan Syre/basedietten Typisk for trenddiettene «Det funker for meg» - baserer seg på personlig erfaring Lover mye, lite dokumentert Mye nei-mat skaper begrensninger sosialt/vanskelig å følge over tid Ønsket om enkle løsninger gir rom for å tjene penger Går ofte mot Helsedirektoratets kostråd Misforstått oppfatning at vi blir tykke på grunn av myndighetenes kostholdsråd Vi følger dem ikke Hva skal til for at man skal gå ned i vekt, og holde vekten? Energiunderskudd Profesjonell oppfølging og støtte er smart Økt energiforbruk, trening Må like maten Ingen kur, men endring i adferd og vaner Langsiktig god helse Kortvarige kurer kan benyttes ved behov for rask vektreduksjon eller som del av et behandlingsopplegg med lang oppfølging melk.no/bmi Nyttig verktøy: gratis kaloriberegner for dem som vil opp/ned i vekt Viktige meieriprodukter 4

5 melk.no/bmi _ Matallergi, matintoleranse eller spisepreferanse? Hva er forskjellen på allergi og intoleranse Kilde: NAAF Viktige meieriprodukter 5

6 Forskjell på matallergier og -intoleranser Det er viktig å skille mellom allergier, intoleranse og livsstilsvalg Allergier kan gi alvorlige reaksjoner, i verste fall død Viktig å skille mellom dem som MÅ ha kostholdstilpasning og dem som ikke trenger det Henvend kunde med spørsmål om allergi/intoleranse til lege eller klinisk ernæringsfysiolog for utredning Annen mer alvorlig sykdom kan også være årsak til plagene som oppleves Det er uheldig å kutte ut matvarer uten grunn, både økonomisk, ernæringsmessig og sosialt Eksempel: Tåler ikke melk Enten laktoseintoleranse eller kumelkproteinallergi Kostrådene er helt ulike, så det er viktig å vite hva det er Mange oppgir at de «ikke tåler melk» av andre grunner Unnskyldning for slanking Trendy «fri for mat» oppleves som sunn Melkeproteinallergi Kroppens immunforsvar reagerer på proteinene i melken Forekomst: Barn 0-3 år: 2-3% Barn over 3 år/voksne: < 1% De aller fleste barn vokser av seg allergien før skolealder Symptomer: diaré oppkast kolikk hudplager kløe i munn og hals Melkeproteinallergi Reaksjoner ved små mengder Reaksjonen kommer raskt Allergisk sjokk kan være livstruende Må holde seg unna alle meieriprodukter, og all mat som inneholder melkeprotein Utfordring: Sikre næringsstoffene fra melk og meieriprodukter via annen mat 67 % av kalsiuminntaket Over 60 % av jodinntaket Proteiner av høy kvalitet Vitamin B 12 Lege eller allergispesialist gir diagnose Unngå alt som inneholder melkeprotein så lenge allergien varer God informasjon om matallergi finnes hos NAAF: Crème fraîche, fløte, fløteis, kasein, kaseinat, kjernemelkspulver, laktalbumin, melk, melkeprotein, melkepulver, melketørrstoff, myse, mysepulver, ost, ostepulver, rømme, skummetmelkpulver, smør, strøkavring, tørrmelk, kesam, yoghurt, yoghurtpulver KUN ved påvist melkeallergi! Viktige meieriprodukter 6

7 Hva er laktoseintoleranse? Laktoseintoleranse = nedsatt evne til å tåle laktose (melkesukker) X Galaktose Laktose + Laktase Glukose Symptomer: Generelle fordøyelsesproblemer som oppblåsthet, gassdannelse og diaré Intoleranse er ikke farlig, men ubehagelig Forekomst: 2-3 % blant voksne etnisk norske Kostråd ved laktoseintoleranse Redusere inntaket av laktose Det finnes en rekke laktosefrie og reduserte produkter Gulost, muggost og smelteost inneholder naturlig svært lite laktose De fleste tåler et lite beger yoghurt Laktose til måltid tolereres bedre Spre inntak utover dagen NB: brunost og prim inneholder mye laktose Overfølsomhet for laktose er svært forskjellig hos ulike personer Selv om man er laktoseintolerant, er det ikke nødvendig å fjerne melk og melkeprodukter fra kosten Informasjonspakke om laktoseintoleranse Faktaark for egen faglig oppdatering for helsepersonell Pasientbrosjyre Mat- og symptomdagbok Flipover til bruk ved undervisning SMS «laktosepakke» til 2401 for bestilling Oppsummering Det enkle er ofte det beste, velg vanlig mat Anbefal et sunt og variert kosthold i tråd med kostrådene: Velg grovt, 5 porsjoner frukt og grønnsaker, spis fisk, velg magre meieriprodukter og magert kjøtt, vann som tørstedrikk Hvis kunden ønsker å gå ned i vekt: Fokuser på varige endringer kunden kan trives med «Fri for mat» er ikke nødvendigvis sunt Allergi er ikke det samme som intoleranse, henvend kunde til lege/klinisk ernæringsfysiolog Takk for oppmerksomheten! Viktige meieriprodukter 7