ABONNEMENTSORDNINGEN

Save this PDF as:
 WORD  PNG  TXT  JPG

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "ABONNEMENTSORDNINGEN"

Transkript

1 ABONNEMENTSORDNINGEN skolemelk.no

2 ERNÆRING I SKOLEN Skolemåltidet er et sentralt element i skolehverdagen når det gjelder å skape et godt lærings- og oppvekstmiljø for elevene. Matpausen er en sentral del av skole - hver dagen og betyr mye for barn og ungdoms helse på kort og lang sikt. Det norske skolemåltidet bygger på at elevene har med seg matpakke. Helsedirektoratet har laget retningslinjer for skolemåltidet. Skolen bør tilby melk, frukt, grønnsaker og mat til dem som ikke har med seg matpakke hjemme fra. I tillegg skal elevene sikres nok tid til å spise med tilsyn i matpausen. Myndighetene anbefaler at barna drikker melk til skolemåltidet. Melk har helt siden 1930-tallet vært en naturlig del av skolemåltidet. I 1971 ble abonnements ordningen på skolemelk innført. UTDRAG FRA HELSEMYNDIGHETENES RETNINGSLINJER OM SKOLEMÅLTIDET: Skolene bør tilby elevene: Minimum 20 minutter matpause Fullt tilsyn i matpausen i klasse, helst også på høyere klassetrinn Frukt og grønnsaker Lettmelk, Ekstra Lettmelk eller Skummetmelk Enkel brødmat Tilgang på kaldt drikkevann Et trivelig spisemiljø Måltider med maksimalt 3 4 timers mellomrom Kantine eller matbod på ungdomsskole og videregående skole (kilde: HVORFOR BØR SKOLEBARN DRIKKE MELK? Meieriprodukter er den viktigste kilden til kalsium og jod i det norske kostholdet, og hos barn og ungdom også en god kilde til blant annet energi, protein, vitamin B 12 og riboflavin. Melkeprodukter bidrar med cirka 70 % av kalsiuminntaket hos norske barn. FOR VEKST OG UTVIKLING Tre porsjoner med meieriprodukter hver dag sikrer barn et næringsrikt bidrag i kosten. Undersøkelser viser at elever som ikke drikker melk på skolen, har problemer med å få i seg nok kalsium i kosten. SKJELETTET UTVIKLES Det er i barne- og ungdomsårene man legger de beste forutsetninger for et sterkt skjelett som skal vare gjennom hele livet. Da er det viktig å ha alle byggesteinene tilgjengelig. Som en del av et balansert kosthold og en aktiv livsstil bidrar kalsium, fosfor og protein til at bein og knokler utvikler seg normalt. Melk er en viktig kilde til kalsium i kostholdet og er derfor spesielt viktig for barn og ungdom når skjelettet utvikles. Vitamin D bidrar til å ta opp kalsium. VITAMIN D I KOSTHOLDET Sola er naturens beste kilde til vitamin D. Men i Norge er det lite sol store deler av året. Vi må derfor få i oss vitamin D gjennom mat eller tilskudd. Fet fisk og tran er de eneste naturlige kildene. I tillegg er smør, margarin og ekstra lett melk tilsatt vitamin D. Det er vanskelig å få i seg nok vitamin D i kosten uten å ta tilskudd. Er du mørk i huden, vil du produsere enda mindre av vitaminet selv. Vitamin D er viktig for at kalsium skal tas opp og omsettes normalt i kroppen, samt for å bygge og vedlikeholde skjelettet. HVOR MYE VITAMIN D TRENGER JEG? De fleste nordmenn anbefales 10 mikrogram per dag, og mer for gravide eller personer over 60 år. Du får dekket dette med en barneskje tran daglig og fet fisk 2-3 ganger per uke. Vitamin D er et fettløselig vitamin, så det skilles ikke ut i urinen. Fet fisk er de beste kildene, slik som makrell, ørret, laks og sild. FLERE TYPER MELK ER TILSATT VITAMIN D Myndighetene anbefaler å berike drikkemelk med vitamin D. I skolemelkordningen er Ekstra lettmelk og Tine Ekstra Lett Melk Mild kakaosmak tilsatt vitamin D. En kartong skolemelk dekker cirka 10 % av anbefalt daglig inntak av vitamin D for barn i skolealder. I tillegg er også disse drikkene tilsatt vitamin D: Styrk, laktoseredusert melk og Biola. 1 dl beriket melk vil gi deg mellom 0,4 og 0,8 mikrogram vitamin D, avhengig av hvilken type du velger. En barneskje med tran gir deg cirka 10 mikrogram. HVA ER LAKTOSE INTOLERANSE? Melk inneholder laktose, eller melkesukker som det også heter. Laktose er et karbohydrat som består av to sukkerenheter. For at sukkeret skal tas opp i kroppen, må det først spaltes opp i de to sukkerenhetene. Dette skjer ved hjelp av et enzym som heter laktase som finnes i tarmen. Noen har lite eller ikke noe av dette enzymet, og klarer derfor ikke å fordøye melkesukkeret. I stedet for å bli tatt opp i tynntarmen, går melkesukkeret videre til tykk tarmen. Det kan gi oppblåsthet, smerter og diaré, som er kjente symptomer på laktoseintoleranse. 2-5 % har laktoseintoleranse i Norge, og det er mer vanlig blant minoriteter fra andre verdensdeler. De fleste med laktose intoleranse kan tåle cirka 5 gram laktose per måltid. Det tilsvarer cirka 1 dl melk. I skolemelkordningen er de smaksatte variantene laktose redusert. Det finnes også en helt laktosefri lettmelk som alle med laktoseintoleranse fint kan drikke. KOSTRÅD VED LAKTOSE INTOLERANSE Det finnes en rekke laktosereduserte og laktosefrie produkter på markedet. Det finnes også produkter som er naturlig laktosefrie eller har et lavt innhold av laktose. For eksempel alle faste hvite oster (Norvegia, Jarlsberg o.l.) er naturlig laktosefrie og inneholder en rekke næringsstoffer. HVA ER MELKEALLERGI? Ved melkeallergi reagerer kroppen på proteinene i melken. Det er først og fremst barn under 3 år som får påvist melkeallergi, og de fleste vokser det av seg før skolealder. Dersom man har mistanke om at barnet ikke tåler melk bør man kontakte lege. Melk er viktig kilde til B-vitaminer, kalsium, proteiner og energi. Det er ofte nødvendig å benytte et kalsiumtilskudd når melk unngås. Kostholdet bør balanseres slik at det inneholder tilstrekkelig med energi og næringsstoffer. Andre fett- og proteinkilder må tilsettes kosten til små barn når melken fjernes. Det er viktig at personer med melkeallergi kutter ut all melk, melkeprodukter og produkter som inneholder melkeprotein fra kostholdet så lenge de er allergiske. Mer informasjon om melkeallergi finner du på Astma- og allergiforbundets sider

3 SLIK SIKRER DU AT ELEVENE MOTTAR KALD OG GOD MELK PÅ SKOLEN MELKEN MÅ FORT INN I KJØLESKAP TINEs sjåfører setter melken inn i kjøleskapet der det er fysisk mulig eller etter nærmere avtale med skolen. Hvis skolen selv skal sette melken inn i melkeskapet, sørg for å få gjort dette så hurtig som mulig, slik at utbrutt kjølekjede holdes ved like. Dette er viktig for å sikre kald melk, god kvalitet og god smak på melken. Melken mister 1 grad per 1-2 minutter den står i romtemperatur, så det er lurt å hente melken så nært opp til spisefriminuttet som mulig. BRUK «GAMMEL» MELK FØRST Husk å rullere melken i skapet, før utdeling. Bruk den melken med kortest holdbarhetsdato først. LISTER TILSENDT FRA SKOLEMELK.NO GIR OVERSIKT OVER HVEM SOM SKAL HA MELK Utlevering skjer i henhold til tilsendt abonnementsoversikt. Oppdaterte lister blir sendt til skolemelkansvarlig på hver leveringsdag eller ved endringer. Du kan selv velge hvor ofte du ønsker abonnementslistene tilsendt. Dette gjøres på «min side» på skolemelk.no. Du kan også laste dem ned fra skolemelk.no når du er pålogget den aktuelle skolen. MELKEKASSER TIL MELKEUTDELING Skolemelkansvarlig kan bestille melkekasser til bruk under utdeling. Bestilling av disse kassene gjør du ved å sende en e-post til I emnefeltet skriver du «Bestilling av melkekasser». Husk å oppgi kundenummeret til skolen, leveringsadresse, kontaktperson og det antall kasser som skolen har behov for. SKOLEMELK.NO REGNER AUTOMATISK UT HVOR MYE MELK SOM BLIR LEVERT TIL SKOLEN NB! Leveransen av skolemelk er regnet ut fra holdbarhet på produktet. Dette betyr for eksempel at de smaksatte variantene ikke nødvendigvis blir levert ved hver levering, siden de har flere ukers holdbarhet. Det er derfor viktig at skolen ikke gir ut melk til overs eller bruker til heimkunnskap osv. som mange tidligere gjorde, før holdbarhetsdato er passert. MELKEN SKAL ALLTID BRUKES DAGEN ETTER LEVERINGSDAG Melken skal alltid brukes dagen etter leveringsdag. Dette skyldes at ikke alle skoler får levert melken før storefri, og bestillingssystemet klarer ikke å skille mellom skoler som har levering før eller etter storefri. Det er viktig å følge denne regelen slik at elevene får melk på riktig dag. Første leveringsdag av melken blir opplyst i bestillingsbekreftelsen som foresatte mottar i en e-post når bestillingen er gjennomført. FOR EN FRISK OG GOD SMAK, HOLD MELKE- SKAPET RENT OG SJEKK TEMPERATUREN Husk å holde melkeskapet ryddig og rent, slik at melken alltid smaker fersk og god. Vask kjøleskapet innvendig og utvendig 1 gang i året og ved behov, og fjern støv som ligger på luftinntaket (kondensatoren) oppe på skapet. Aldri oppbevar frukt eller andre matvarer i skolemelkskapet, da melk lett tar til seg smak. Sjekk temperaturen ofte. Temperatur display/regulator er plassert på forskjellige plasser på de forskjellige skapene. Den kan være plassert på toppen av skapet, rett ved kondensatoren eller inni skapet. Temperaturen i skapet skal ligge på 2-4 grader. PROBLEMER MED KJØLESKAPET? Hvis skolen har problemer med kjøleskapet sitt, eller skal bestille nytt, må skolen kontakte skolemelk på telefon eller sende en e-post til merket med «Kjøleutstyr».

4 ERNÆRING OG SUKKERINNHOLD I SKOLEMELKVARIANTENE HVA ER ALTERNATIVET TIL MELK? Barn og ungdom som velger bort melk drikker gjerne saft, juice, iste, brus eller vann i stedet. Saft, iste og brus inneholder mye sukker eller søtstoff og få eller ingen andre næringsstoffer. Juice inneholder vitamin C, men lite av andre næringsstoffer. De smaksatte skolemelkene inne holder alle melkens viktige næringsstoffer. Melk inne holder viktige vitaminer og mineraler som kroppen trenger hver dag. For eksempel proteiner av god kvalitet, kalsium og flere av B-vitaminene. En kartong med skolemelk dekker 1/3 av barns daglige kalsiumbehov. I tabellen under, ser du hva de ulike skolemelkvariantene inneholder: Produkter Tilsatt vitamin D Laktosefri eller laktoseredusert TineMelk Lett Nei Nei 0 g TineMelk Ekstra Lett Ja Nei 0 g TINE Ekstra Lett Melk Mild kakaosmak Ja Ja, laktoseredusert 0,5 g TINE Lettmelk br.bær Økologisk Nei Ja, laktoseredusert 0 g TineMelk Lett Laktosefri Nei Ja, laktosefri 0 g I tillegg til disse melkevariantene, tilbyr vi juice og yoghurt i skolemelkordningen Mengde tilsatt sukker pr 100 g melk GRØNT PUNKT VISSTE DU AT VÅR SMAKSATTE SKOLEMELK INNEHOLDER LITE ELLER IKKE TILSATT SUKKER? For barn som ikke er så glad i vanlig melk kan smaksatt melk være et godt alternativ. De smaksatte melkene i skolemelkordningen, er tilsatt en dråpe smak. Melk inneholder naturlig sukker. Tine Ekstra Lettmelk med kakaosmak er tilsatt 0,5 prosent sukker og Tine Økologisk Lettmelk med bringebær smak er uten tilsatt sukker. Det meste av sjokolademelk på markedet inneholder mellom 4 og 5 prosent tilsatt sukker. En kartong skolemelk med smak av kakao inneholder til sammen 1,25 gram tilsatt sukker. Dette tilsvarer under en ½ teskje sukker. Undersøkelser viser at skoler som tilbyr en eller flere smaksatte skolemelk varianter har høyere skolemelk deltakelse enn skoler som kun tilbyr hvitmelk. Smaksatt skolemelk og laktosefri lettmelk har lang holdbarhet. Dette medfører at rullering av disse variantene i skolemelk skapet er lettere og det medfører ikke ekstraarbeid for skolemelkansvarlig, med å åpne opp for flere melkevarianter ved skolen. TINE samarbeider med grøntpunkt.no angående gjenvinning av skolemelkkartongene. Av alle grunnskoler som har abonnementsordning på skolemelk leverer 80 % av disse alle eller de aller fleste kartongene til gjenvinning. Drikkekartongene leveres hovedsakelig sammen med annen papp og papir. Skoler må ta kontakt med sin renovatør for å sørge for en riktig innsamling. SKYLL, BRETT OG STAPP! På kan du finne en spennende klasseaktivitet som har som mål å motivere skolebarn til å skylle, brette og stappe drikkekartonger hver dag - hele skoleåret. Formålet med kampanjen er å øke engasjementet rundt gjenvinning, og at barna vil lære mer om temaet gjennom å delta i konkurransen. For mer informasjon og for å delta i konkurransen, se Skolemateriell bestilles også her.

5 ? Er det noe vi kan hjelpe deg med? Trenger du hjelp med ordningen? Informasjon om produkter? Eller kanskje noe helt annet? Kontakt oss gjerne på: Tlf: skolemelk.no/skolemelkansvarlig

ABONNEMENTSORDNINGEN. skolemelk.no. 159134 skolemelkfolder.indd 1 27.02.15 14:52

ABONNEMENTSORDNINGEN. skolemelk.no. 159134 skolemelkfolder.indd 1 27.02.15 14:52 ABONNEMENTSORDNINGEN skolemelk.no 159134 skolemelkfolder.indd 1 27.02.15 14:52 ERNÆRING I SKOLEN Skolemåltidet er et sentralt element i skolehverdagen når det gjelder å skape et godt lærings- og oppvekstmiljø

Detaljer

Tåler ikke melk? En liten brosjyre om laktoseintoleranse

Tåler ikke melk? En liten brosjyre om laktoseintoleranse Tåler ikke melk? En liten brosjyre om laktoseintoleranse Hvis du opplever å få mageplager av å drikke melk kan det være du har laktoseintoleranse. Det betyr at du har redusert evne til å fordøye melkesukker

Detaljer

Med 3 porsjoner melk og meieriprodukter kan du sikre anbefalt inntak av kalsium i et ellers sunt og variert kosthold

Med 3 porsjoner melk og meieriprodukter kan du sikre anbefalt inntak av kalsium i et ellers sunt og variert kosthold Med 3 porsjoner melk og meieriprodukter kan du sikre anbefalt inntak av kalsium i et ellers sunt og variert kosthold HVA HVA ER ER 3 OM 3 OM DAGEN? En porsjon En porsjon kan for kan eksempel for eksempel

Detaljer

Hvilken plass har melk og meieriprodukter i norske ungdommers kosthold?

Hvilken plass har melk og meieriprodukter i norske ungdommers kosthold? Hvilken plass har melk og meieriprodukter i norske ungdommers kosthold? Opplysningskontoret for Meieriprodukter (Melk.no) v/ Guro Waage Ernæringsrådgiver guro@melk.no Agenda Om Opplysningskontoret for

Detaljer

Velge gode kilder til karbohydrater

Velge gode kilder til karbohydrater Fem om dagen Å spise fem om dagen hver eneste dag er viktig for å kunne få i seg nok av de vitaminene og mineralene kroppen trenger for å fungere optimalt. Det er faktisk ikke så vanskelig: mengden du

Detaljer

Skolemåltidet kan bidra til at barn og unge får et balansert og variert kosthold. Dersom man er bevisst på hva måltidet består av, kan man på en

Skolemåltidet kan bidra til at barn og unge får et balansert og variert kosthold. Dersom man er bevisst på hva måltidet består av, kan man på en Skolemåltidet kan bidra til at barn og unge får et balansert og variert kosthold. Dersom man er bevisst på hva måltidet består av, kan man på en enkel måte få i seg flere av næringsstoffene kroppen trenger.

Detaljer

Nr. 2-2009. Bedre merking for allergikere. Nytt fôr gir sunnere ost. Laktosefri Norgesnyhet. Foto: yaymicro.com

Nr. 2-2009. Bedre merking for allergikere. Nytt fôr gir sunnere ost. Laktosefri Norgesnyhet. Foto: yaymicro.com Nr. 2-2009 Nytt fôr gir sunnere ost Laktosefri Norgesnyhet Bedre merking for allergikere Nytt fôr gir sunnere ost Resultatene fra et unikt forskningsprosjekt er nå klare. I snart tre år har kuene til cirka

Detaljer

Kommunal ernæringspolitikk

Kommunal ernæringspolitikk Kommunal ernæringspolitikk Kari Hege Mortensen/Rådgiver ernæring 18.03.2009 19.03.2009 1 RETT TIL MAT- (Helsedirektoratet) Ikke bare nok, men også rett til et ernæringsmessig kosthold som gir grunnlag

Detaljer

Med 3 porsjoner melk og meieriprodukter kan du sikre anbefalt inntak av kalsium i et ellers sunt og variert kosthold

Med 3 porsjoner melk og meieriprodukter kan du sikre anbefalt inntak av kalsium i et ellers sunt og variert kosthold FOR FAGPERSONER To skiver gulost (20g) Et glass melk (1,5 dl) Et lite beger yoghurt Et glass syrnet melk (1,5 dl) Et halvt beger kesam (150 g) Et glass sjokolademelk (1,5 dl) Et beger skyr Med 3 porsjoner

Detaljer

MAT OG HELSE Oppgaver til Kostholdsplanleggeren. Lærerveiledning

MAT OG HELSE Oppgaver til Kostholdsplanleggeren. Lærerveiledning MAT OG HELSE Oppgaver til Kostholdsplanleggeren Lærerveiledning Førforståelse Lage tankekart på tavlen: Hva forbinder du med et sunt kosthold? Gjennomgang av kostrådene - anbefalinger fra Helsedirektoratet

Detaljer

Smart mat for deg som trener Av Gunn Helene Arsky, ernæringsfysiolog ghar@bama.no 1 2 Du kan ikke spise deg til store muskler! Kroppen bygger de musklene den syns det er bruk for med andre ord: DE MUSKLENE

Detaljer

ET SUNT SKOLEMÅLTID. Små grep, stor forskjell

ET SUNT SKOLEMÅLTID. Små grep, stor forskjell ET SUNT SKOLEMÅLTID Små grep, stor forskjell ANBEFALINGER FOR ET SUNT KOSTHOLD Å spise sunt og variert, kombinert med fysisk aktivitet, er bra for kropp og helse og kan forebygge en rekke sykdommer. Overordnede

Detaljer

Kostholdets betydning

Kostholdets betydning Caroline N. Bjerke Ernæringsfysiolog Kostholdets betydning Et optimalt kosthold med tilstrekkelig inntak av samtlige næringsstoffer, og samtidig riktig tidspunkt for måltider i forhold til trening og konkurranse

Detaljer

Start dagen med TINE

Start dagen med TINE Start dagen med TINE Hvorfor frokost er viktig? Se tine.no Frokost dagens viktigste måltid! Etter en lang natt er man naturlig nok sulten. Blodsukkeret om morgenen er lavt og kroppen trenger noe å starte

Detaljer

MAT Prat om MAT. Et informasjonshefte om mat for eldre

MAT Prat om MAT. Et informasjonshefte om mat for eldre Prat om MAT Prat om MAT Et informasjonshefte om mat for eldre prat om mat Prat om mat! Nok mat og drikke har stor betydning for god helse og trivsel. Behovet for energi varierer med alderen og mange opplever

Detaljer

Før du løser oppgavene under, bør du lese faktaarket om energi og se godt på eksemplet med utregnet E % nederst på arket.

Før du løser oppgavene under, bør du lese faktaarket om energi og se godt på eksemplet med utregnet E % nederst på arket. OPPGAVER UNGDOMSTRINNET 1 (3) Hvor mye energi? Hvor mye energi gir de ulike næringsstoffene Før du løser oppgavene under, bør du lese faktaarket om energi og se godt på eksemplet med utregnet E % nederst

Detaljer

Mat er så mye. Trivsel og glede Nytelse Fellesskap Opplevelser Avkopling Valgmuligheter Struktur. Smerte Kvalme Trøtthet Tristhet

Mat er så mye. Trivsel og glede Nytelse Fellesskap Opplevelser Avkopling Valgmuligheter Struktur. Smerte Kvalme Trøtthet Tristhet Mat er så mye Trivsel og glede Nytelse Fellesskap Opplevelser Avkopling Valgmuligheter Struktur Fra kosthåndboka 2012 Smerte Kvalme Trøtthet Tristhet klinisk ernæringsfysiolog Eli Moksheim Haugesund sjukehus

Detaljer

TINE Forbrukersenter Ønsker du tips på oppskrifter eller har spørsmål om TINE-produkter, kontakt oss på

TINE Forbrukersenter Ønsker du tips på oppskrifter eller har spørsmål om TINE-produkter, kontakt oss på Varenr: 68690/30.000/2008 TINE Forbrukersenter Ønsker du tips på oppskrifter eller har spørsmål om TINE-produkter, kontakt oss på E-post: tfs@tine.no LITAGO skal være godt, gi energi, være enkelt og raskt

Detaljer

Skolemelksordningen på Internett!

Skolemelksordningen på Internett! Skolemelksordningen på Internett! En guide for skolemelksansvarlige TINE tar ansvar for bestilling og betaling fra foresatte. Det eneste du må gjøre er å registrere skolen din. Velkommen til skolemelksordningen

Detaljer

Hvorfor er karbohydrater så viktig for idrettsutøvere? Du kan trene lenger og hardere og dermed blir du en bedre idrettsutøver

Hvorfor er karbohydrater så viktig for idrettsutøvere? Du kan trene lenger og hardere og dermed blir du en bedre idrettsutøver Kosthold Rebekka og Martin - for unge idrettsutøvere Ernæringsavdelingen, Olympiatoppen 2006 Dette er Rebekka og Martin. De er unge idrettsutøvere som driver med langrenn og fotball. De har mange spørsmål

Detaljer

Idrett og ernæring. Karoline Kristensen, Anja Garmann og Fredrik Theodor Fonn Bachelor i Idrett, ernæring og helse

Idrett og ernæring. Karoline Kristensen, Anja Garmann og Fredrik Theodor Fonn Bachelor i Idrett, ernæring og helse Idrett og ernæring Karoline Kristensen, Anja Garmann og Fredrik Theodor Fonn Bachelor i Idrett, ernæring og helse Karbohydrater Viktigste energikilde ved moderat/høy intensitet. Bør fylles opp ved trening

Detaljer

Kosthold. - for unge idrettsutøvere. Utarbeidet av ernæringsavdelingen ved Olympiatoppen

Kosthold. - for unge idrettsutøvere. Utarbeidet av ernæringsavdelingen ved Olympiatoppen Kosthold - for unge idrettsutøvere Utarbeidet av ernæringsavdelingen ved Olympiatoppen Rebekka og Martin Dette er Rebekka og Martin. De er unge idrettsutøvere som driver med langrenn og fotball. De har

Detaljer

Informasjonsbrev om ernæring fra TINE BA

Informasjonsbrev om ernæring fra TINE BA Informasjonsbrev om ernæring fra TINE BA Nr. 2 2004 Forside foto: Sans Yoghurt 0,1% Naturell med müsli Ny produktserie lettere å finne de sunne produktene Melk og jernstatus hos små barn Nyhet: Smaksatt

Detaljer

70 % av sukkerinntaket kommer fra saft, brus, godteri, kaker, sukker og is ( lørdagsprodukter ). Dette er «tomme kalorier», som vil si at det bidrar

70 % av sukkerinntaket kommer fra saft, brus, godteri, kaker, sukker og is ( lørdagsprodukter ). Dette er «tomme kalorier», som vil si at det bidrar 1 70 % av sukkerinntaket kommer fra saft, brus, godteri, kaker, sukker og is ( lørdagsprodukter ). Dette er «tomme kalorier», som vil si at det bidrar med sukker og energi, men få eller ingen andre næringsstoffer

Detaljer

Har mitt barn kumelkproteinallergi eller laktoseintoleranse?

Har mitt barn kumelkproteinallergi eller laktoseintoleranse? Har mitt barn kumelkproteinallergi eller laktoseintoleranse? Når man reagerer på kumelk skyldes det vanligvis enten Kumelkproteinallergi = som betyr at man er allergisk eller har en overfølsomhet for proteinet

Detaljer

Helsedirektoratets overordnede kostråd representerer helheten i kostholdet, og gjelder for barn, ungdom og voksne.

Helsedirektoratets overordnede kostråd representerer helheten i kostholdet, og gjelder for barn, ungdom og voksne. 1 Det vi spiser og drikker påvirker helsen vår. Å spise sunt og variert, kombinert med fysisk aktivitet er bra både for kropp og velvære. Med riktig hverdagskost kan vi forebygge sykdom. Barn og unge er

Detaljer

Kosthold ved diabetes type 2. Anne Sætre Klinisk ernæringsfysiolog

Kosthold ved diabetes type 2. Anne Sætre Klinisk ernæringsfysiolog Kosthold ved diabetes type 2 Anne Sætre Klinisk ernæringsfysiolog Dagens agenda Kostråd ved diabetes type 2 Karbohydrater hva er det? Karbohydrater hvor finnes de? Hva påvirker blodsukkeret? Måltider og

Detaljer

NÅR MATINNTAKET BLIR FOR LITE. Energi- og næringstett kost, referert fra Statens ernæringsråds Retningslinjer for kostholdet i helseinstitusjoner

NÅR MATINNTAKET BLIR FOR LITE. Energi- og næringstett kost, referert fra Statens ernæringsråds Retningslinjer for kostholdet i helseinstitusjoner NÅR MATINNTAKET BLIR FOR LITE Energi- og næringstett kost, referert fra Statens ernæringsråds Retningslinjer for kostholdet i helseinstitusjoner FoU enheten Mastergradstipendiat Merete Simensen 2010 Energi-

Detaljer

Høringsinnspill til forslag til endringer i skolemelkordningen i markedsreguleringen

Høringsinnspill til forslag til endringer i skolemelkordningen i markedsreguleringen Landbruksdirektoratet Att: Lise Wirstad Dynna Oslo 3.12.2015 Fra Ida Berg Hauge Daglig leder Opplysningskontoret for Meieriprodukter (Melk.no) Høringsinnspill til forslag til endringer i skolemelkordningen

Detaljer

Hva er egentlig (god) helse?

Hva er egentlig (god) helse? 1 Hva er egentlig (god) helse? Fravær av sykdom Helse er ikke bare fravær av sykdom eller lyte, men en tilstand av fullstendig fysisk, psykisk og sosialt velvære(who) Helse er overskudd til å takle (skole)hverdagens

Detaljer

Tannhelse og folkehelse for innvandrere. Tannhelsetjenesten

Tannhelse og folkehelse for innvandrere. Tannhelsetjenesten Tannhelse og folkehelse for innvandrere Tannhelsetjenesten TANNBEHANDLING I NORGE Gratis for noen grupper Barn og ungdom 0-18 år V V Tannregulering er ikke gratis X HVEM JOBBER PÅ TANNKLINIKKEN? TANNHELSESEKRETÆR

Detaljer

Temmet mat. Feltkurs i naturfag, Ernæring og helse MELK. Dato: Navn: www.natursenter.no

Temmet mat. Feltkurs i naturfag, Ernæring og helse MELK. Dato: Navn: www.natursenter.no : Feltkurs for videregående skole Temmet mat Feltkurs i naturfag, Ernæring og helse MELK Dato: Navn: www.natursenter.no Vg1 Naturfag, Ernæring og helse Mål for opplæringen er at eleven skal kunne beskrive

Detaljer

Spis smart, prester bedre. Vind IL 2016 Pernilla Egedius

Spis smart, prester bedre. Vind IL 2016 Pernilla Egedius Spis smart, prester bedre Vind IL 2016 Pernilla Egedius Hva du spiser betyr noe Mer overskudd og bedre humør Bedre konsentrasjonsevne Reduserer risikoen for overvekt,diabetes 2, Får en sterk og frisk kropp

Detaljer

Kosthold og restitusjon - for idrettsutøvere. Kostholdets betydning. Utfordringer for idrettsutøvere. Trening øker behovet for: Viktige næringsstoffer

Kosthold og restitusjon - for idrettsutøvere. Kostholdets betydning. Utfordringer for idrettsutøvere. Trening øker behovet for: Viktige næringsstoffer Kosthold og restitusjon - for idrettsutøvere Kostholdets betydning Det er viktig å ha et godt kosthold for å optimalisere ferdigheter og prestasjon. Restitusjon er vesentlig for å prestere bra både på

Detaljer

MATEN VI SPISER SKAL VÆRE TRYGG

MATEN VI SPISER SKAL VÆRE TRYGG MATEN VI SPISER SKAL VÆRE TRYGG I dette heftet lærer du om trygg og sunn mat. For å vite hva som er trygt og hva som er sunt må vi vite hva maten inneholder og hvor mye vi spiser av ulike typer mat. Vitenskapskomiteen

Detaljer

Alt om laktoseintoleranse

Alt om laktoseintoleranse INTOLERANSE Alt om laktoseintoleranse FAKTA: Kontakt helsepersonell for korrekt diagnostisering Få hjelp til å sette sammen et fullverdig kosthold De fleste tåler litt laktose til hvert måltid Laktoseintoleranse

Detaljer

Elevene skal finne frukt og grønnsaker gjemt i et virvar av bokstaver, tegne dem og undersøke med tanke på smaksopplevelser

Elevene skal finne frukt og grønnsaker gjemt i et virvar av bokstaver, tegne dem og undersøke med tanke på smaksopplevelser OPPGAVER BARNETRINNET 1 (3) Bokstav-virvar Elevene skal finne frukt og grønnsaker gjemt i et virvar av bokstaver, tegne dem og undersøke med tanke på smaksopplevelser S G E R K I W I G S I T R O N U U

Detaljer

Velg sunnere på idrettsarenaen

Velg sunnere på idrettsarenaen Velg sunnere på idrettsarenaen Foredrag for Askim rideklubb Ernæringsfysiolog Julia Kienlin Askim rideklubb; Hva er Velg sunnere på idrettsarenaen Klubbkvelder Praktiske grep i kiosken Leverandøravtaler

Detaljer

Cand. scient. og klinisk ernæringsfysiolog Marlene Blomstereng Karlsen. Vekstutvikling og kosthold hos barn som har hatt kumelkallergi

Cand. scient. og klinisk ernæringsfysiolog Marlene Blomstereng Karlsen. Vekstutvikling og kosthold hos barn som har hatt kumelkallergi Cand. scient. og klinisk ernæringsfysiolog Marlene Blomstereng Karlsen Vekstutvikling og kosthold hos barn som har hatt kumelkallergi 140906 1 Undersøkelsen et samarbeid mellom: Voksentoppen senter for

Detaljer

Fett, karbohydrater og proteiner

Fett, karbohydrater og proteiner FAKTAARK MELLOMTRINNET 1 (2) Fett, karbohydrater og proteiner Hvor finner man dem, og hva gjør de i kroppen Næringsstoffer som gir energi de tre store gruppene Kroppen vår trenger ulike næringsstoffer

Detaljer

La din mat være din medisin, og din medisin være din mat. Hippokrates, for 2500 år siden.

La din mat være din medisin, og din medisin være din mat. Hippokrates, for 2500 år siden. La din mat være din medisin, og din medisin være din mat Hippokrates, for 2500 år siden. BRA MAT BEDRE HELSE Tenk på alle de endringene som skjer fra man er spedbarn til man blir tenåringet stort mirakel.

Detaljer

Figurer og tabeller kapittel 6 Å sette sammen et sunt kosthold

Figurer og tabeller kapittel 6 Å sette sammen et sunt kosthold Side 120 06 7 8 05 Frokost 9 04 10 03 Mellommåltid 11 02 Natt, ingen måltider Lunsj 12 01 13 24 14 23 22 Kveldsmat Middag Mellommåltid 16 15 21 17 20 19 18 Hovedmåltidene frokost, lunsj og middag har fått

Detaljer

Bestill skolemelk på Internett

Bestill skolemelk på Internett Bestill skolemelk på Internett WWW.SKOLEMELK.NO - Bruksanvisning for foresatte Order and pay for the School Milk on the Internet. Read help instructions on www.skolemelk.no Velkommen til skolemelksordningen

Detaljer

Bra mat og måltider i barnehagen. Eva Rustad de Brisis, Helsedirektoratet

Bra mat og måltider i barnehagen. Eva Rustad de Brisis, Helsedirektoratet Bra mat og måltider i barnehagen Eva Rustad de Brisis, Helsedirektoratet Gardermoen 2. mai 2016 Barn og mat i barnehagen hvorfor er det så viktig? Ca. 3000 måltider i løpet av barnehagetiden 40-60 % av

Detaljer

Q-Meieriene SHH PRODUKTKATALOG FRA 1. FEBRUAR 2015. Q Storhusholdning salgsmappe/utgave 1/010215

Q-Meieriene SHH PRODUKTKATALOG FRA 1. FEBRUAR 2015. Q Storhusholdning salgsmappe/utgave 1/010215 Q-Meieriene SHH PRODUKTKATALOG FRA 1. FEBRUAR 2015 Q Storhusholdning salgsmappe/utgave 1/010215 Melk Q HEL MELK Q HEL MELK Q HEL MELK 0,5 LITER Q Meieriene er den lille utfordreren som styres av forbrukeren.

Detaljer

Kantina som ressurs i arbeidet med bedre gjennomføring. Elsie Brenne, folkehelserådgiver, Østfold fylkeskommune

Kantina som ressurs i arbeidet med bedre gjennomføring. Elsie Brenne, folkehelserådgiver, Østfold fylkeskommune Kantina som ressurs i arbeidet med bedre gjennomføring Elsie Brenne, folkehelserådgiver, Østfold fylkeskommune Helsefremmende skoler Ett av mange virkemidler Mål; Flest mulig skal fullføre og bestå med

Detaljer

Kosthold ved overvekt

Kosthold ved overvekt Samtale 2 Kosthold ved overvekt Smarte matvarevalg Passe porsjoner Regelmessige måltider Smarte matvarevalg Kort oppsummert Vann som tørstedrikk Forsiktig bruk av fett (både på brødskiva og i matlaging)

Detaljer

Spis smart! Else-Marthe Sørlie Lybekk Prosjektleder Sunn Jenteidrett

Spis smart! Else-Marthe Sørlie Lybekk Prosjektleder Sunn Jenteidrett ! Else-Marthe Sørlie Lybekk Prosjektleder Sunn Jenteidrett Vi skal skape en sunnere idrett! 14.10.2011 2 Blir du forvirret? 3 Unge utøvere blir også forvirret.. Jeg lurer på noen spørsmål om kosthold.

Detaljer

23.05.2011. Matskolen Bakgrunn

23.05.2011. Matskolen Bakgrunn Matskolen Bakgrunn 1 Kompetanse Referansegruppe Klinisk Ernæringsfysiolog Ernæringsfysiolog Barneklinikken St.Olavs Hospital Statens Utdanningskontor / HIST Overlege Roald Bolle UIT Styringsgruppe NAAF

Detaljer

RÅD FOR ET SUNNERE KOSTHOLD. Små grep, stor forskjell

RÅD FOR ET SUNNERE KOSTHOLD. Små grep, stor forskjell RÅD FOR ET SUNNERE KOSTHOLD Små grep, stor forskjell HVORFOR SPISE SUNT? Det du spiser påvirker helsen din. Å spise sunt og variert, kombinert med fysisk aktivitet er bra både for kropp og velvære. Spiser

Detaljer

Sunn og økologisk idrettsmat

Sunn og økologisk idrettsmat Sunn og økologisk idrettsmat K A R I T A N D E - N I L S E N E R N Æ R I N G S F Y S I O L O G O I K O S Ø K O L O G I S K N O R G E 2 1. 0 6. 1 3 Oikos + håndball Prosjektsamarbeid Oikos + NHF RI Formål

Detaljer

Mat gir kroppen næringsstoffer Næringsstoffene gir kroppen energi Energi gir kroppen drivstoff Trening er muskelarbeid som øker behovet for drivstoff

Mat gir kroppen næringsstoffer Næringsstoffene gir kroppen energi Energi gir kroppen drivstoff Trening er muskelarbeid som øker behovet for drivstoff Idrettsernæring Mat gir kroppen næringsstoffer Næringsstoffene gir kroppen energi Energi gir kroppen drivstoff Trening er muskelarbeid som øker behovet for drivstoff Trening øker behovet for mat og næringsstoffer

Detaljer

Påfyll. Pause- og møtemat

Påfyll. Pause- og møtemat Pause- og møtemat GI GJESTEN ENERGI GJENNOM DAGEN! Vi hjelper deg gjerne se bare her: Tradisjonelt har pause- og møtemat bestått av wienerbrød og kaffe. Men vi vet at: 7 av 10 velger helseriktige produkter

Detaljer

Vanlig mat som holder deg frisk

Vanlig mat som holder deg frisk Vanlig mat som holder deg frisk Konferanse om folkehelse og kultur for eldre Tyrifjord 13. november 2014 Ernæringsfysiolog Gudrun Ustad Aldringsprosessen Arvelige faktorer (gener) Miljøfaktorer (forurensning

Detaljer

SMÅ GREP, STOR FORSKJELL Råd for et sunnere kosthold

SMÅ GREP, STOR FORSKJELL Råd for et sunnere kosthold SMÅ GREP, STOR FORSKJELL Råd for et sunnere kosthold www.helsenorge.no www.helsedirektoratet.no Ha et variert kosthold med mye grønnsaker, frukt og bær, grove kornprodukter og fisk, og begrensede mengder

Detaljer

Næringsstoffer i mat

Næringsstoffer i mat Næringsstoffer i mat 4 Behov Maten vi spiser skal dekke flere grunnleggende behov: 1. 2. 3. Energi Vitaminer Mineraler 4. Væske Energi: Vi har tre næringsstoffer som gir energi: Karbohydrat Fett Protein

Detaljer

3omDAGEN er en konkretisering av myndighetenes kostråd om melk og meieriprodukter. Dagens kostråd om melk og meieriprodukter:

3omDAGEN er en konkretisering av myndighetenes kostråd om melk og meieriprodukter. Dagens kostråd om melk og meieriprodukter: Hva er 3 om dagen? 3omDAGEN er en konkretisering av myndighetenes kostråd om melk og meieriprodukter Dagens kostråd om melk og meieriprodukter: «La magre meieriprodukter være en del av det daglige kostholdet»

Detaljer

Melkedråpen. Informasjonsbrev om ernæring fra TINE BA. Fruktjuickonsentrat - sunnere enn vanlig sukker? Nyhet - juice med probiotika

Melkedråpen. Informasjonsbrev om ernæring fra TINE BA. Fruktjuickonsentrat - sunnere enn vanlig sukker? Nyhet - juice med probiotika Melkedråpen Informasjonsbrev om ernæring fra TINE BA Nr. 2 2005 Foto: Terje Lie Olsen Kreativ kantinedrift på Råde ungdomsskole Nyhet - juice med probiotika Fruktjuickonsentrat - sunnere enn vanlig sukker?

Detaljer

RETNINGSLINJER FOR MAT OG MÅLTIDER I SFO

RETNINGSLINJER FOR MAT OG MÅLTIDER I SFO 1 Innhold FORORD...3 1. GENERELT OM MAT OG DRIKKE...4 2. MÅLTIDER...5 2.1 Serveringsfrekvens...5 2.2 Måltidet skal være ramme for økt trivsel...5 2.3 Hygiene...6 2.4 Mat og måltider skal være en del av

Detaljer

Samtaleverktøyet «Gode vaner for god helse» er utviklet av Kreftforeningen i 2012, i samarbeid med helsesøstre og fysioterapeut.

Samtaleverktøyet «Gode vaner for god helse» er utviklet av Kreftforeningen i 2012, i samarbeid med helsesøstre og fysioterapeut. Samtaleverktøyet «Gode vaner for god helse» er utviklet av Kreftforeningen i 2012, i samarbeid med helsesøstre og fysioterapeut. Grunnlaget for gode helsevaner legges i oppveksten, derfor er det viktig

Detaljer

Undersøkelse blant ungdom 15-24 år, april 2014. Mat- og drikkevaner

Undersøkelse blant ungdom 15-24 år, april 2014. Mat- og drikkevaner Undersøkelse blant ungdom 15-24 år, april 2014 Mat- og drikkevaner Innledning Kreftforeningen har spurt unge i alderen 15-24 år om mat- og drikkevaner. Kreftforeningen er opptatt av å følge med på utviklingen

Detaljer

HELSEFREMMENDE SKOLER SELVEVALUERINGSVERKTØY

HELSEFREMMENDE SKOLER SELVEVALUERINGSVERKTØY HELSEFREMMENDE SKOLER SELVEVALUERINGSVERKTØY INNLEDNING Verktøyet for «Helsefremmende skoler» er knyttet til Kunnskapsløftet gjennom læringsplakaten og læreplanens generelle del. Nordland fylkeskommunes

Detaljer

Kosthold for unge o-løpere - Prestér bedre med gode matvaner

Kosthold for unge o-løpere - Prestér bedre med gode matvaner Kosthold for unge o-løpere - Prestér bedre med gode matvaner Anu Koivisto Klinisk ernæringsfysiolog anu@olympiatoppen.no Prestasjonsoptimalisering Kosthold Væske Søvn Styrke Teknikk Taktikk Utholdenhet

Detaljer

HELSEDIREKTORATETS KOSTRÅD

HELSEDIREKTORATETS KOSTRÅD HELSEDIREKTORATETS KOSTRÅD FOTO: Aina C.Hole HELSEDIREKTORATETS KOSTRÅD 1. Ha et variert kosthold med mye grønnsaker, frukt og bær, grove kornprodukter og fisk, og begrensede mengder bearbeidet kjøtt,

Detaljer

Mengdene som er angitt i kostrådene tar utgangspunkt i matinntaket til en normalt, fysisk aktiv voksen. Rådene må derfor tilpasses den enkeltes behov

Mengdene som er angitt i kostrådene tar utgangspunkt i matinntaket til en normalt, fysisk aktiv voksen. Rådene må derfor tilpasses den enkeltes behov Helsedirektoratets kostråd bygger på rapporten «Kostråd for å fremme folkehelsen og forebygge kroniske sykdommer» fra Nasjonalt råd for ernæring, 2011. Kostrådene er ment som veiledning og inspirasjon

Detaljer

Skolemelkordningen på Internett!

Skolemelkordningen på Internett! Skolemelkordningen på Internett! En guide for skolemelkansvarlige TINE tar ansvar for bestilling og betaling fra foresatte. Det eneste du trenger å gjøre er å dele ut melk. Sist oppdatert 01.02.2011 Velkommen

Detaljer

Energi- og næringstett kost Tips og ideer når matinntaket blir for lite

Energi- og næringstett kost Tips og ideer når matinntaket blir for lite Energi- og næringstett kost Tips og ideer når matinntaket blir for lite Kurs om langtidsoksygenbehandling Onsdag 8. juni 2016 1 Mat er medisin Utilstrekkelig ernæring allmenntilstand muskulatur immunforsvar

Detaljer

Kosthold for eldre med diabetes. Cesilie Mikalsen Klinisk ernæringsfysiolog cesilie.mikalsen@helse-fonna.no

Kosthold for eldre med diabetes. Cesilie Mikalsen Klinisk ernæringsfysiolog cesilie.mikalsen@helse-fonna.no Kosthold for eldre med diabetes Cesilie Mikalsen Klinisk ernæringsfysiolog cesilie.mikalsen@helse-fonna.no Kosthold for eldre med diabetes Hva er viktig å tenke på ift et sunt kosthold ved diabetes? Hva

Detaljer

1,055 kg 1,5 kg 1,505 kg. Hverdagsmatte. Praktisk regning for voksne Del 5 Helse

1,055 kg 1,5 kg 1,505 kg. Hverdagsmatte. Praktisk regning for voksne Del 5 Helse 1,055 kg 1,5 kg 1,505 kg Hverdagsmatte Praktisk regning for voksne Del 5 Helse Innhold Del 5, Helse Mat og mosjon 1 Temperatur 5 Medisiner 6 Vekstdiagrammer 9 Hverdagsmatte Del 5 side 1 Kostsirkelen, Landsforeningen

Detaljer

Melkedråpen. Informasjonsbrev om ernæring fra TINE BA. Nyhet: Smaksatt melk med svært lite tilsatt sukker

Melkedråpen. Informasjonsbrev om ernæring fra TINE BA. Nyhet: Smaksatt melk med svært lite tilsatt sukker Melkedråpen Informasjonsbrev om ernæring fra TINE BA Nr. 1 2005 Forside foto: Sans Yoghurt 0,1% Naturell med müsli Ny produktserie lettere å finne de sunne produktene Melk og jernstatus hos små barn Nyhet:

Detaljer

Mat og måltider i skolen Ny nasjonal faglig retningslinje for mat og måltider i skolen

Mat og måltider i skolen Ny nasjonal faglig retningslinje for mat og måltider i skolen Mat Ny nasjonal faglig retningslinje for mat Eva Rustad de Brisis, 1. mars 2016 Skolemat viktig for elevene og skolen? «Skolemåltidet er viktig for meg som» Skoleeier Rektor Lærer Arbeider med kantine

Detaljer

Jern gir barnet næring. til vekst, lek. og læring! informasjon om barn og jern

Jern gir barnet næring. til vekst, lek. og læring! informasjon om barn og jern Jern gir barnet næring til vekst, lek og læring! informasjon om barn og jern Jippi! Jeg er like sterk som Pippi! Leverpostei til minsten gir den største jerngevinsten Barn og jern Jern er det mineralet

Detaljer

Mat i barnehagen. Kari Hege Mortensen Rådgiver 03.11.2011 1

Mat i barnehagen. Kari Hege Mortensen Rådgiver 03.11.2011 1 Mat i barnehagen Kari Hege Mortensen Rådgiver 021111 03.11.2011 1 Hvor mye spiser et barn i barnehagen? Hvis barnet begynner i barnehage når det fyller 1 år og går der til skolestart vil det spise 3000

Detaljer

Utvalgte resultater fra 2007

Utvalgte resultater fra 2007 Utvalgte resultater fra Sped- og Småbarnskost 26-27 27 Landsomfattende kostholdsundersøkelser blant 6, 12 og 24 måneder gamle barn Anne Lene Kristiansen Avdeling for ernæringsvitenskap, Universitetet i

Detaljer

Foto: Lisa Westgaard / Tinagent. Mat og måltider i skolen Ny nasjonal faglig retningslinje for mat og måltider i skolen

Foto: Lisa Westgaard / Tinagent. Mat og måltider i skolen Ny nasjonal faglig retningslinje for mat og måltider i skolen Foto: Lisa Westgaard / Tinagent Mat Ny nasjonal faglig retningslinje for mat Eva Rustad de Brisis, 26. mai 2016 Kampanjefilm om skolemåltidet mars 2016 Målgruppe Elever på ungdomsskolen og videregående

Detaljer

KVosthold eileder Frampå 2013 2016

KVosthold eileder Frampå 2013 2016 Kosthold Veileder Frampå 2013 2016 Forord Foreldrene har det grunnleggende ansvaret for at barna holder seg sunne og friske. Gjennom Barnehageloven, Rammeplan for barnehager og Forskrift om miljørettet

Detaljer

TB undervisningspakke Spørsmål og svar 1

TB undervisningspakke Spørsmål og svar 1 TB undervisningspakke Spørsmål og svar 1 Innhold Hva er tuberkulose eller TB?... 2 Hva er symptomer (tegn) på tuberkulose?... 2 Hva kan jeg gjøre hvis jeg eller barna mine blir syke?... 2 Kan man få tuberkulose

Detaljer

Skolemat viktig for elevene og skolen?

Skolemat viktig for elevene og skolen? Mat Ny nasjonal faglig retningslinje for mat Eva Rustad de Brisis, 31. mars 2016 Foto: Lisa Westgaard / Tinagent Skolemat viktig for elevene og skolen? «Skolemåltidet er viktig for meg som» Skoleeier Rektor

Detaljer

Idrett & kosthold Hva kreves av en toppidrettsutøver? Stavanger Tennisklubb 14. april

Idrett & kosthold Hva kreves av en toppidrettsutøver? Stavanger Tennisklubb 14. april Idrett & kosthold Hva kreves av en toppidrettsutøver? Stavanger Tennisklubb 14. april Optimal ernæring for idrettsutøvere Inneholder tilstrekkelig med næringsstoff for opprettholdelse, vedlikehold og vekst

Detaljer

Ernæringsavdelingen Olympiatoppen 1

Ernæringsavdelingen Olympiatoppen 1 Hva skaper en god utøver? Kosthold og prestasjon Marianne Udnæseth Klinisk ernæringsfysiolog Precamp EYOF 19.01.2011 Talent Trening Kosthold Restitusjon M0tivasjon Fravær av sykdom og skader Utstyr Olympiatoppen

Detaljer

Om energi. De energigivende næringsstoffene. Energi er kroppens drivstoff. Energi i balanse gir en stabil og fornøyd kropp

Om energi. De energigivende næringsstoffene. Energi er kroppens drivstoff. Energi i balanse gir en stabil og fornøyd kropp FAKTAARK UNGDOMSTRINNET 1 (2) Om energi De energigivende næringsstoffene Energi er kroppens drivstoff Energi gir kapasitet til å gjøre arbeid. For at kroppen din skal utføre alt det arbeidet du ønsker

Detaljer

Q-Meieriene SEPTEMBER 2013

Q-Meieriene SEPTEMBER 2013 Q-Meieriene SEPTEMBER 2013 Det finnes bedre måter å gjøre ting på Q-Meieriene er det nytenkende meieriet, som er kjent for å være først ute med ting. Vi tenker hver dag at det finnes bedre måter å gjøre

Detaljer

Spis smart! Kosthold for unge idrettsutøvere O-landsleir 10.8.2015. Marianne Strand-Udnæseth marianne@sunnjenteidrett.no

Spis smart! Kosthold for unge idrettsutøvere O-landsleir 10.8.2015. Marianne Strand-Udnæseth marianne@sunnjenteidrett.no ! Kosthold for unge idrettsutøvere O-landsleir 10.8.2015 Marianne Strand-Udnæseth marianne@sunnjenteidrett.no Hva som er SMART å spise for en ung idrettsutøvere Hvordan du kan få mer overskudd, gode treningsopplevelser

Detaljer

Mat og måltider i skolen Ny nasjonal faglig retningslinje for mat og måltider i skolen Eva Rustad de Brisis, 4. april 2016

Mat og måltider i skolen Ny nasjonal faglig retningslinje for mat og måltider i skolen Eva Rustad de Brisis, 4. april 2016 Mat Ny nasjonal faglig retningslinje for mat Eva Rustad de Brisis, 4. april 2016 Foto: Lisa Westgaard / Tinagent Skolemat viktig for elevene og skolen? «Skolemåltidet er viktig for meg som» Skoleeier Rektor

Detaljer

Er det rom for spekemat i et sunt kosthold?

Er det rom for spekemat i et sunt kosthold? Er det rom for spekemat i et sunt kosthold? Ellen Hovland Klinisk ernæringsfysiolog Fagsjef ernæring med ansvar for kjøtt og egg i kostholdet hos Animalia Hva På dagens kjennetegner meny spekemat? Ganske

Detaljer

Mat før og etter trening

Mat før og etter trening Mat før og etter trening AV LISE VON KROGH ERNÆRINGSFYSIOLOG VON KROGH ERNÆRING/ BRAMAT.NO Vi starter med 2 Spise nå 1 frukt 1 brødskive Margarin Pålegg Pynt (tomat, agurk, paprika)vann Lage matpakke 1

Detaljer

Nokkel rad. for et sunt kosthold. www.helsedirektoratet.no

Nokkel rad. for et sunt kosthold. www.helsedirektoratet.no Nokkel rad for et sunt kosthold www.helsedirektoratet.no Det du spiser og drikker påvirker helsen din. Helsedirektoratet anbefaler et variert kosthold med mye grønnsaker, frukt og bær, grove kornprodukter

Detaljer

Energi. Nivå 1. Power Point-presentasjon 21

Energi. Nivå 1. Power Point-presentasjon 21 Energi. Nivå 1. Power Point-presentasjon 21 Vi trenger energi til alt vi gjør. Mennesker trenger energi hele døgnet. Vi må ha energi for å holde oss varme, for å bevege oss, for å tenke og for å sove.

Detaljer

Nasjonale retningslinjer for kosthold generelt og kosthold ved ADHD spesielt. Guro Berge Smedshaug, seniorrådgiver

Nasjonale retningslinjer for kosthold generelt og kosthold ved ADHD spesielt. Guro Berge Smedshaug, seniorrådgiver Nasjonale retningslinjer for kosthold generelt og kosthold ved ADHD spesielt Guro Berge Smedshaug, seniorrådgiver Lab 1 Symposium 2016, Sandvika 9.juni 2016 Disposisjon Generelt om helsedirektoratet Anbefalinger

Detaljer

Presentasjon av. Skolehelsetjenesten. i Haugesund Kommune

Presentasjon av. Skolehelsetjenesten. i Haugesund Kommune Presentasjon av Skolehelsetjenesten i Haugesund Kommune Hvem er vi? 4 helsesøstre, 3 fysioterapeuter, 2 ergoterapeuter og lege. Skolehelsestjenesten er en fortsettelse av det forebyggende helsetilbudet

Detaljer

SkuleMjølk Brukarrettleiing føresette

SkuleMjølk Brukarrettleiing føresette SkuleMjølk Brukarrettleiing føresette Velkomen til bestilling og betaling av skulemjølk på Internett! På www.skolemelk.no kan du enkelt melde barnet ditt / barna dine på abonnementsordninga for skulemjølk.

Detaljer

LOKALE RETNINGSLINJER FOR MAT I BARNEHAGE

LOKALE RETNINGSLINJER FOR MAT I BARNEHAGE LOKALE RETNINGSLINJER FOR MAT I BARNEHAGE Vedtatt av Fauske kommunestyre i møte den **.**.**, sak K */2009 Fauske kommune ble i 2007 med i "Helse i plan-prosjektet", og er i den forbindelse pilotkommune

Detaljer

UKE TEMA/PROSJEKT MATVARE/ TEKNIKKER 34 Osevollen

UKE TEMA/PROSJEKT MATVARE/ TEKNIKKER 34 Osevollen 34 Osevollen MAT OG HELSE HALVÅRSPLAN FOR 9. KLASSE HØSTEN 2015 Leksene skal gjøres til den uka de står oppført i. Gjør leksene dagen før du har mat og helse! 35 Velkommen til mat og helse! bli kjent på

Detaljer

RAPPORT Beskrivelse av mattilbud ved videregående skoler i Østfold

RAPPORT Beskrivelse av mattilbud ved videregående skoler i Østfold RAPPORT Beskrivelse av mattilbud ved videregående skoler i Østfold Folkehelseprogrammet i Østfold Høsten 2006 Innholdsfortegnelse 1. Innledning Side 3 2. Hva vet vi om norske ungdommers kosthold? Side:

Detaljer

Sardinsnacks 4 porsjoner

Sardinsnacks 4 porsjoner Produktguiden / Pålegg Visste du at... Sardiner er en super kilde til kalsium og omega-3. Meieriprodukter Sardinsnacks 4 porsjoner Dette trenger du 4 Finn Crisp Plus 5 wholegrains 40 g Philadelphia Light

Detaljer

Kantineundersøkelse 2017

Kantineundersøkelse 2017 Kantineundersøkelse 2017 Denne undersøkelsen er en oppfølging av kartleggingen som ble foretatt i 2013. Vi ber om at rektor og kantineansvarlig fyller den ut i fellesskap. 1) Hvilken virksomhet representerer

Detaljer

Gruppesamling 4. Hovedfokus: Reiser Behandling hvor får jeg hjelp Valget Festmat

Gruppesamling 4. Hovedfokus: Reiser Behandling hvor får jeg hjelp Valget Festmat Gruppesamling 4 Hovedfokus: Reiser Behandling hvor får jeg hjelp Valget Festmat Forrige samling Hvorfor er det viktig å være fysisk aktiv? Hvor viktig er det for hele kroppen å være aktiv? Har du tro på

Detaljer

Spising og ernæring. Hva er nok mat og hva er sunt nok? Ikke yoghurt i barnehagen?

Spising og ernæring. Hva er nok mat og hva er sunt nok? Ikke yoghurt i barnehagen? Hva er nok mat og hva er sunt nok? Basiskurs 21.08.15 Klinisk ernæringsfysiologer: Kjersti Birketvedtog Nina Løvhøiden Nasjonal kompetansetjeneste for habilitering av barn med spise-og ernæringsvansker

Detaljer

OBS! Spør alltid en voksen før du lager mat. Ha en voksen i nærheten mens du lager mat.

OBS! Spør alltid en voksen før du lager mat. Ha en voksen i nærheten mens du lager mat. OBS! Spør alltid en voksen før du lager mat. Ha en voksen i nærheten mens du lager mat. Tor og Mia elsker Superpizzaer. Superpizzaene er veldig gode og sunne. Hvis du ikke liker eller tåler noe av det

Detaljer