NÅR MATINNTAKET BLIR FOR LITE. Energi- og næringstett kost, referert fra Statens ernæringsråds Retningslinjer for kostholdet i helseinstitusjoner

Størrelse: px

Begynne med side:

Download "NÅR MATINNTAKET BLIR FOR LITE. Energi- og næringstett kost, referert fra Statens ernæringsråds Retningslinjer for kostholdet i helseinstitusjoner"

Mina Mikkelsen
9 år siden
Visninger:

1 NÅR MATINNTAKET BLIR FOR LITE Energi- og næringstett kost, referert fra Statens ernæringsråds Retningslinjer for kostholdet i helseinstitusjoner FoU enheten Mastergradstipendiat Merete Simensen 2010

2 Energi- og næringstett kost En del pasienter med sterkt nedsatt allmenntilstand og svært dårlig appetitt har problemer med å spise nok mat til å opprettholde kroppsvekten. Til disse må det tilbys en mer næringstett kost. Det vil si at hver porsjon mat som serveres skal inneholde mest mulig energi og næringsstoffer samtidig som porsjonsstørrelsen er liten. Andelen av energi fra fett i kosten vil være høyere enn i kost til friske. Det kan med fordel brukes matvarer med mye fett, men kostens totale næringsinnhold må følge anbefalinger med tanke på vitaminer, mineraler og essensielle fettsyrer. Ved økt energimengde uten samtidig økning av volumet vil fibermengden i kosten i de fleste tilfellene være begrenset i forhold til anbefalingene. Det kan også være økt behov for protein. Kroppens mulighet til å motvirke proteintap varierer. Ved stress, skader og infeksjoner øker proteintapet. Sengeleiet forverrer en negativ proteinbalanse. En forutsetning for å øke proteinmengden i kosten, er at kosten samtidig inneholder nok energi. Hvis ikke dette er tilfellet vil noe av proteinet utnyttes til forbrenning i stedet for til oppbygging av nytt protein. I mange tilfeller kan det være nødvendig at mat og drikke berikes med næringspreparater som tørrmelk, proteinpulver og glukosepolymer. Dette vil øke både energi- og proteinmengde. Næringspreparat kjøpes på apotek eller andre spesialbutikker. Anbefalinger for fordeling av energi- og næringstett kost: Protein bør gi % av energien Fett bør gi 35 % eller mer av energien Karbohydrat bør gi % av energien (Hverdagskosten anbefales å være i samsvar med de anbefalinger som statens råd for ernæring og fysisk aktivitet gir. Hverdagskost er kost for alle med god allmenntilstand og appetitt. Protein bør gi 15% av energien i kosten, fett bør gi høyst 30% av energien og karbohydrat bør gi 55% av energien i kosten). Utfordringer Utfordringen ved denne kostformen er å få porsjonene små (ved å redusere mengden brød, grønnsaker og poteter) samtidig som de inneholder nok energi, protein og andre næringsstoffer. Videre er det en utfordring å berike matretter med næringspreparater uten at det kjennes på smaken. Viktig å tilpasse maten og serveringen til den enkelte. Det kan være utfordrende å lage appetittvekkende mat som ikke pasienten opplever som for fet. For noen kan det være vanskelig å dekke behovet selv om de spiser mat etter disse anbefalingene. Derfor er det viktig at pleiere følger pasientgruppen med tanke på vektutvikling. Hvis ikke det ønskede målet for ernæringsbehandlingen oppnås må andre tiltak vurderes og iverksettes. Mål kan være å beholde nåværende vekt eller øke vekten. Ved langvarig underernæring kan det ta tid før vektøkningen viser seg selv om det er tilstrekkelig energi og næringsstoffer i kosten. Det er tidkrevende å snu en nedbrytende (katabol) situasjon i kroppen til en oppbyggende (anabol) situasjon.

Andelen av energi fra fett i kosten vil være høyere enn i kost til friske.

3 Desserter, kaker og sauser Fete meieriprodukter skal serveres, så sant ikke medisinske forhold tilsier noe annet. Ved tillaging av sauser, grøter og puddinger kan det med fordel brukes kremfløte, creme fraiche og seterrømme. I matretter velges de fete fremfor de magre variantene. Helmelk kan tilbys som drikke for de som liker melk. Kakemåltider og desserter gjerne med mye egg og kremfløte kan anbefales. Proteinrike matvarer bør også brukes. Mellommåltid To-tre mellommåltider kan være nødvendig og bra tilbud til pasienter som spiser lite. Et mellommåltid kan bestå av brødskive med pålegg og et glass melk, yoghurt, rømme eller cottage cheese med syltetøy. Andre mellommåltider kan være vafler, kaffe og kaker, varm sjokolade med krem eller milk shake. Næringsdrikker Noen med redusert appetitt kan synes det er lettere å drikke enn å spise mat. Pasienter med langvarig sykdom som for eksempel kreft, har stor nytte av næringsdrikker som tilskudd eller mellommåltid. For noen kan det være bedre å få servert næringsdrikkene til måltidene. Noen næringsdrikker kan også brukes som eneste tilførsel av næringsstoffer. I perioder kan dette være en god løsning for enkelte pasienter. Næringsdrikker kan lages selv eller de kan kjøpes ferdig fremstilte i apotek eller spesialforretning. De finnes i forskjellige smaksvarianter og har forskjellige næringssammensetninger. Type næringsdrikke må velges ut fra behov og tilstand.

Helmelk kan tilbys som drikke for de som liker melk. Kakemåltider og desserter gjerne med mye egg og kremfløte kan anbefales. Proteinrike matvarer bør også brukes.

4 Eksempler på næringsdrikker: Milkshake to glass 3 dl melk 4 ss sjokoladesaus 1 banan 3 ss sjokoladeis Per glass Energi: 970 kj (230 kcal) Protein: 7 g Fett: 8 g Eggshake 2 glass 4 eggeplommer 3 dl melk 1 ss sukker 2 ss sitronsaft ¼ l vaniljeis Visp alt kraftig sammen. Serveres straks. Hvis pasienten er sår i munnen, sløyfes sitronsaften. Per glass Energi: 1470 kj (350 kcal) Protein: 12 g Fett: 21 g Eggmelk 4 glass 4 egg 4 ss sukker ½ l melk 1 dl fløte 4 appelsiner Vispes godt. Tilsett saften av 4 pressede appelsiner. Hvis pasienten er så i munnen, sløyfes appelsinsaften. Per glass (1 ½ dl) Energi: 1050 kj (250 kcal) Protein: 10 g Fett: 17 g

Hvis pasienten er sår i munnen, sløyfes sitronsaften.

5 Valg av matvarer Melk og melkeprodukter Fortrinnsvis de fete variantene. Helmelk, sur eller søt etter smak. Fete ostetyper. Sauser, grøter, puddinger og lignende kan berikes med fløte og seterrømme. Egg Kokte og stekte egg. Egg kan med fordel benyttes til berikning av sauser, puddinger og næringsdrikker. Kjøtt og kjøttvarer Fisk og fiskeprodukter Alle sorter kjøtt. Karbonade- og kjøttdeig kan berikes med berikningsprodukter. Alle sorter kjøttpålegg og leverpostei. Fisk og fiskemat bør serveres til middag minst tre ganger i uken. Det er ønskelig at fet fisk eller rogn serveres en gang per uke. Fiskepålegg bør serveres ofte. Brød og kornvarer Brødet bør inneholde minst 50% sammalt mel. Bør være mulighet for å variere brødtyper, rundstykker og knekkebrød. Grøt av sammalt mel eller havregryn, eller kornblandinger kan brukes som alternativ til brød. For å redusere volumet på maten bør brødskivene veie maksimum 30 g per stk. Grøt kan med fordel berikes med berikningsprodukter. Poteter Kokte, bakte eller mosede. Potetmengden kan med fordel reduseres slik at kosten ikke får for stort volum. Potetmos kan berikes med næringspreparater. Fløte- og/eller ostegratinerte poteter kan anbefales. Ris, spagetti eller brød kan brukes som variasjon. Grønnsaker Det bør serveres grønnsaker til alle middagsmåltider. Tørkede belgfrukter kan gi luftplager. Gulrot er rik på betakaroten og bør serveres 2-3 ganger per uke. Grønnsaksmengden kan med fordel reduseres slik at kosten ikke blir for voluminøs. Stuinger er enkle å tilsette ekstra energi i form av fløte eller olje/margarin. Eldre kan ha vanskeligheter med å tygge råkost. Kokte grønnsaker kan derfor være hensiktsmessig.

Karbonade- og kjøttdeig kan berikes med berikningsprodukter. Alle sorter kjøttpålegg og leverpostei. Fisk og fiskemat bør serveres til middag minst tre ganger i uken.

6 Frukt og bær Spisefett Sukker Frisk frukt eller bær bør inngå i menyen hver dag. Disse kan for eksempel serveres som dessert, mellommåltid, frokost. Man kan drikke juice i stedet for å spise frukt. På brødet og i matlagingen anbefales myk margarin eller annet spisefett med høyt innhold av flerumettet fett. Margarin eller olje kan benyttes som tilsetning i forskjellige retter for å øke energiinnholdet. Energiinnholdet kan økes ved å tilsette ekstra mengde sukker i retter der sukker inngår. Eksempler til dagsmeny Matmengden er redusert, samtidig som behovet for energi og essensielle næringsstoffer er ivaretatt. Når energien fra fett og protein økes, vil energien fra karbohydrater minke. Dette fører til redusert inntak av kostfiber og jern. Ca 7,5 MJ ( 1800 kcal) (Energifordeling: protein 17%, fett 40%, karbohydrat 43%) FROKOST 1 halv brødskive, 3 g margarin/smør, 1 kokt egg, 10 g servelat m/ majones 1,5 dl melk med 10 g (1 ½ ss) tørrmelk 1 dl juice Kaffe/te m/fløte LUNSJ 1 dl blomkålsuppe tilsatt 5 g margarin/smør og 10 g tørrmelk 1 halv brødskive, 3 g margarin/smør, 10 g hvitost 1,5 dl saft ½ frukt MIDDAG 60 g kalvekjøtt, 0,5 dl lys saus, tilsatt 5 g margarin/smør, 40 g grønnsaker, 50 g poteter, 10 g flatbrød 1 dl sjokoladepudding tilsatt 10 g tørrmelk, 0,5 dl vaniljesaus 1 dl saft KAFFE 40 g eplekake m /krem. Kaffe med fløte KVELDS 1 halv brødskive, 3 g margarin/smør, 20 g makrell i tomat 2 dl kakao tilsatt 50 g energitilskudd SENKVELDS 175 g fruktyoghurt

Margarin eller olje kan benyttes som tilsetning i forskjellige retter for å øke energiinnholdet. Energiinnholdet kan økes ved å tilsette ekstra mengde sukker i retter der sukker inngår.

7 Ca 9 MJ (2150 kcal) (Energifordeling: protein 18%, fett 43%, karbohydrat 38%) FROKOST 2 halve brødskiver, 6 g margarin/smør, 1 kokt egg, 10 g servelat med majones, 10 g hvitost m/ 10 g syltetøy 1 glass melk med 10 g (1 ½ ss) tørrmelk 1 dl juice Te/kaffe m/ fløte LUNSJ 1,5 dl blomkålsuppe tilsatt 5 g margarin/smør, 5 g fløte og 15 g tørrmelk 1 halv brødskive, 3 g margarin/ smør, 10 g hvitost 1 glass saft ½ frukt MIDDAG 80 g kalvekjøtt, 1 dl lys saus, 50 g grønnsaker, 75 g poteter, 10 g flatbrød 1 dl sjokoladepudding tilsatt 10 g tørrmelk, 0,75 dl vaniljesaus 1 glass saft KAFFE 40 g eplekake m/ krem. Kaffe m/ fløte KVELDS 2 halve brødskiver, 6 g margarin/smør, 20 g makrell i tomat, 10 g brunost 2 dl kakao SENKVELDS 1 halv brødskive, 3 g margarin/smør, 20 g kremost 1 glass melk tilsatt 10 g (1 ½ ss) tørrmelk

glass saft ½ frukt MIDDAG 80 g kalvekjøtt, 1 dl lys saus, 50 g grønnsaker, 75 g poteter, 10 g flatbrød 1 dl sjokoladepudding tilsatt 10 g tørrmelk, 0,75 dl vaniljesaus 1 glass saft KAFFE 40 g

8 Referanser Sosial og helsedirektoratet (2005) Norske anbefalinger for ernæring og fysisk aktivitet. Statens ernæringsråd (2007). Retningslinjer for kostholdet i helseinstitusjoner. Oslo: Gyldendal Norsk Forlag.

Like dokumenter

Mat er så mye. Trivsel og glede Nytelse Fellesskap Opplevelser Avkopling Valgmuligheter Struktur. Smerte Kvalme Trøtthet Tristhet

Mat er så mye. Trivsel og glede Nytelse Fellesskap Opplevelser Avkopling Valgmuligheter Struktur. Smerte Kvalme Trøtthet Tristhet Mat er så mye Trivsel og glede Nytelse Fellesskap Opplevelser Avkopling Valgmuligheter Struktur Fra kosthåndboka 2012 Smerte Kvalme Trøtthet Tristhet klinisk ernæringsfysiolog Eli Moksheim Haugesund sjukehus