Bra mat og måltider i barnehagen. Eva Rustad de Brisis, Helsedirektoratet
|
|
- Edvin Bengt Simonsen
- 8 år siden
- Visninger:
Transkript
1 Bra mat og måltider i barnehagen Eva Rustad de Brisis, Helsedirektoratet Gardermoen 2. mai 2016
2 Barn og mat i barnehagen hvorfor er det så viktig? Ca måltider i løpet av barnehagetiden % av daglig energiinntak Fremme gode vaner fra tidlig alder
3 Kartlegging av mat og måltider i barnehagen Undersøkelser i 2005 og Retningslinjer for mat og måltider i barnehagen: 2007 Hovedresultater 2011: Generelt sunnere profil i tråd med anbefalingene (!) Fremdeles potensiale når det gjelder sukkerrik mat og drikke ved hyppige feiringer/markeringer Den største utfordringen: å øke tilbudet av grønnsaker daglig Kilde: Måltider, fysisk aktivitet og miljørettet helsevern i barnehagen. En undersøkelse blant styrere og pedagogiske ledere. Helsedirektoratet 2012.
4 Andel barnehager som daglig tilbyr utvalgte matvarer, (%)
5 Grønnsakene henger etter Anbefaling for barn - 5 barnehåndfuller Danskene anbefaler 400 g til barn 4-10 år BHG-undersøkelsen 2011: De fleste barnehagene (89 %) oppga at de hadde tilbud om frisk frukt/bær fem dager i uken 36 % hadde tilbud om friske grønnsaker fem dager i uken Foto: Pinterest/Meaghan Mountford Lånt av M. H Kårstad
6 4 brødskiver Kneippbrød (4 skiver) Kneipp, halvgrovt Ekstra grovt, Havrebrød Prosent av behov, barn 2-5 år Lånt av M. H Kårstad Kilde: Kostholdsplanleggeren.no
7 For lite (ren) fisk Kostråd: «Spis fisk til middag to til tre ganger i uken, og bruk gjerne fisk som pålegg» Småbarnskost (2007): 2-åringer spiste i snitt 175 g fisk og fiskeprodukter i uken 14 g var ren fisk «Fiskesprell-barnehager» bruker mest fisk og mest ren fisk.* *Måltider, fysisk aktivitet og miljørettet helsevern i barnehagen. En undersøkelse blant styrere og pedagogiske ledere. Helsedirektoratet 2012.
8 Fiskesprell et nasjonalt kostholdsprogram Fiskesprellkurs for barnehageansatte: teori og praksis om barn og kosthold og sjømat Fiskesprell: Bygger på nasjonale retningslinjer for kosthold Materiell er utviklet i bl.a. i samarbeid med Helsedirektoratet Ulike kursvarianter (gratis): Barn, kosthold og sjømat (teori) Sjømat i barnehagen (praksis) Sjømat i utekjøkkenet (praksis) Matoverfølsomhet (teori) Lisa Westgaard / Tinagent 8
9 Utfordrende næringsstoffer: - sukker Anbefalinger for kostholdets ernæringsmessige sammensetning Karbohydrat: E% maks 10 E% fra tilsatt sukker Matvare, mengde % av «tillatt» mengde, 2-5 år jente 2 dl husholdningssaft 58 % (9 sukkerbiter) 2 dl cola med sukker 69 % (10 sukkerbiter) Nugatti til 1 brødskive (15g) 27 % (4 sukkerbiter) 2 Maryland cookies 21 % (3 sukkerbiter) Protein: E% Fettsyrer: E% (maks 10 E% fra mettede fettsyrer) Mat og måltider barn og unge; barnehager og skoler
10 Utfordrende næringsstoffer: - vitamin D, jern og kalsium For barn er de største utfordringene knyttet til å dekke behovet for vitamin D og jern En del kan også slite med å dekke behovet for kalsium (slutter med melk og meieriprodukter) Anbefalinger for vitaminer og mineralstoffer, barn 2-5 år: Kalsium: 600 mg/dag 5 dl melk gir 670 mg Jern: 8 mg/dag 1 skive grovt brød m/leverpostei gir 2 mg Vitamin D: 10 µg/dag 2 dl ekstra lett melk gir 0,8 µg 100 g laks gir 11,8 µg Mat og måltider barn og unge; barnehager og skoler
11 Nordiske næringsanbefalinger Anbefalte endringer i kostholdet: Velg mer Bytt Velg mindre Grønnsaker Frukt og bær Fisk og fiskeprodukter Bevegelse i hverdagen Fine grove kornprodukter Smør olje og myk margarin Fete magre meieriprodukter Brus Vann Rødt kjøtt, kjøttprodukter Salt, matvarer m/mye salt Sukker, brus, saft, godteri Stillesitting Mat og måltider barn og unge; barnehager og skoler
12 Hva er sunt? - kunnskapsgrunnlaget
13 Det er viktig at barn har et sunt og næringsrikt kosthold For å få nok næringsstoffer til vekst og utvikling (næringstetthet viktig) For god tannhelse For å forebygge overvekt For å forebygge forekomst av kostholdsrelaterte sykdommer i befolkningen Mat og måltider barn og unge; barnehager og skoler
14 Ernæring i barnehagen Pedagogisk institusjon som også skal fremme god helse Et likeverdig og sunt mattilbud er særlig viktig for de som kommer fra hjem hvor bevisstheten rundt kosthold og levevaner er lav Retningslinjer for mat og måltider i barnehagen tydeliggjør at det å spise sammen med andre er viktig læring og gir grunnlag for mestring Mat og måltider barn og unge; barnehager og skoler
15 Retningslinjer for mat og måltider i barnehagen En faglig standard for et godt mat- og måltidstilbud Skal fremme gode kostvaner, trivsel og helse Retningslinjene er forankret i barnehagens eget lov- og regelverk Barnehageloven, rammeplan og miljørettet helsevern Arbeidet med mat og måltider Bør nedfelles i barnehagens årsplan Bør involvere foreldre/foresatte Mat og måltider barn og unge; barnehager og skoler
16 Om måltider i retningslinjene Legge til rette for minimum to faste, ernæringsmessig fullverdige måltider hver dag med medbrakt eller servert mat Sette av god tid til hvert måltid, minimum 30 minutter Legge til rette for å kunne spise frokost Ha maksimum 3 timer mellom hvert måltid. Voksne tar aktivt del i måltidet og spiser sammen med barna Trivelig spisemiljø God hygiene før og under måltidene og ved oppbevaring og tilberedning av mat Ivareta måltidenes pedagogiske funksjon 16
17 Måltidets betydning for mestring, trivsel og sosialt miljø i barnehagen Måltidene har stor betydning som sosial og kulturell arena Betydning for møtet mellom barn og mellom barn og voksne En strukturert ramme for samspill og dialog Voksne er viktige rollemodeller og bør delta i måltidet Viktig å bruke deres pedagogiske kompetanse også i måltidet Rebecca Ravneberg / Helsedirektoratet Mat og måltider barn og unge; barnehager og skoler
18 Om mat og drikke i retningslinjene Måltidet bør være fullverdig mat fra 3 grupper: 1. Grovt brød, grove kornprodukter, poteter, fullkornsris og -pasta 2. Grønnsaker og frukt/bær 3. Fisk, annen sjømat, kjøtt, ost, egg, erter, bønner, linser etc. Maten bør varieres over tid og gi varierte smaksopplevelser Plantemargarin og olje framfor smør og smørblandede margarintyper Drikke til måltidene bør være skummet melk, ekstra lettmelk eller lettmelk Vann er tørstedrikk mellom måltidene, og bør også tilbys til måltidene Mat og drikke med mye tilsatt sukker bør unngås De fleste markeringer og feiringer bør gjennomføres uten servering av søt og fet mat og søt drikke 18
19
20
21 Hva med (nye) trender i barnehagen? Har vi fått et «diettfokus» også i barnehager? I så fall - hva slags betydning får det for barnas forhold til mat? Inngå samarbeid med kommersielle aktører kvalitetssiskring? Hva er deres erfaringer? Trender? Bekymringer? Positive erfaringer? Foto: Copyright Johnér Bildbyrå AB Mat og måltider barn og unge; barnehager og skoler
22 TAKK FOR OPPMERKSOMHETEN E-post: Lisa Westgaard / Tinagent Nasjonal faglig retningslinje for mat og måltider i skolen
Foto: Lisa Westgaard / Tinagent. Bra mat i barnehagen. Ida Sophie Kaasa, Helsedirektoratet
Foto: Lisa Westgaard / Tinagent Ida Sophie Kaasa, Helsedirektoratet Bergen, Mat i barnehagen hvorfor er det så viktig? Stor andel av barnas kosthold inntas i barnehagen Medbrakt eller tilberedt i barnehagen
VEILEDER FOR KOSTHOLD -FOLKHEIM BARNEHAGE-
VEILEDER FOR KOSTHOLD -FOLKHEIM BARNEHAGE- Frosta 2015 MÅL: Personal og foreldre skal få økt kunnskap knyttet til helse og livsstil DELMÅL: Barnehagen følger nasjonale retningslinjer for kosthold Fysisk
RETNINGSLINJER FOR MAT OG MÅLTIDER I SFO
1 Innhold FORORD...3 1. GENERELT OM MAT OG DRIKKE...4 2. MÅLTIDER...5 2.1 Serveringsfrekvens...5 2.2 Måltidet skal være ramme for økt trivsel...5 2.3 Hygiene...6 2.4 Mat og måltider skal være en del av
Kosthold og fysisk aktivitet i barnehagen- overordnede føringer. Forskrift om rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver
Kosthold og fysisk aktivitet i barnehagen- overordnede føringer Bærum kommunes barnehagemelding 4.4 Barn tilbringer mange timer hver dag i barnehagen, og mat og drikke i barnehagen utgjør en betydelig
VEILEDER FOR MAT OG MÅLTIDER I BARNEHAGEN KOMMUNALE OG PRIVATE BARNEHAGER I HARSTAD KOMMUNE
VEILEDER FOR MAT OG MÅLTIDER I BARNEHAGEN KOMMUNALE OG PRIVATE BARNEHAGER I HARSTAD KOMMUNE INNHOLD 1. Innledning/mål 2. Måltider 3. Mat og drikke 4. Bursdagsfeiringer/markeringer 5. Fremdriftsplan 6.
Mat i barnehagen. Kari Hege Mortensen Rådgiver 03.11.2011 1
Mat i barnehagen Kari Hege Mortensen Rådgiver 021111 03.11.2011 1 Hvor mye spiser et barn i barnehagen? Hvis barnet begynner i barnehage når det fyller 1 år og går der til skolestart vil det spise 3000
Kostholdsveileder for Pioner Barnehager
Kostholdsveileder for Pioner Barnehager KOSTHOLDSPLAN FUREHAUGEN BARNEHAGE - EN DEL AV PIONER BARNEHAGER Pioner barnehager har fokus på at barna skal få et sunt og variert kosthold. Vi er opptatt av matglede,
VEILEDER FOR KOSTHOLD FOR SOLVANG BARNEHAGE
VEILEDER FOR KOSTHOLD FOR SOLVANG BARNEHAGE Frosta 2014 MÅL: Personal og foreldre skal få økt kunnskap knyttet til helse og livsstil DELMÅL: Barnehagen følger nasjonale retningslinjer for kosthold Fysisk
Mat og måltider i barnehagen En arena for helsefremming og pedagogisk arbeid
Mat og måltider i barnehagen En arena for helsefremming og pedagogisk arbeid Mari Helene Kårstad Nasjonalt senter for mat, helse og fysisk aktivitet 3000 måltider Foto: Johner.se Kartlegging av mat og
Mat og måltider i skolen Ny nasjonal faglig retningslinje for mat og måltider i skolen Eva Rustad de Brisis, 4. april 2016
Mat Ny nasjonal faglig retningslinje for mat Eva Rustad de Brisis, 4. april 2016 Foto: Lisa Westgaard / Tinagent Skolemat viktig for elevene og skolen? «Skolemåltidet er viktig for meg som» Skoleeier Rektor
Foto: Lisa Westgaard / Tinagent. Mat og måltider i skolen Ny nasjonal faglig retningslinje for mat og måltider i skolen
Foto: Lisa Westgaard / Tinagent Mat Ny nasjonal faglig retningslinje for mat Eva Rustad de Brisis, 26. mai 2016 Kampanjefilm om skolemåltidet mars 2016 Målgruppe Elever på ungdomsskolen og videregående
Kommunal ernæringspolitikk
Kommunal ernæringspolitikk Kari Hege Mortensen/Rådgiver ernæring 18.03.2009 19.03.2009 1 RETT TIL MAT- (Helsedirektoratet) Ikke bare nok, men også rett til et ernæringsmessig kosthold som gir grunnlag
Mat og måltider i barnehagen
Mat og måltider i barnehagen Nasjonal faglig retningslinje Eva Rustad de Brisis, Seniorrådgiver Foto: Ole Walter Jacobsen Innledning Helsedirektoratet 2 Barn og mat i barnehagen hvorfor er det så viktig?
Nasjonale retningslinjer for kosthold generelt og kosthold ved ADHD spesielt. Guro Berge Smedshaug, seniorrådgiver
Nasjonale retningslinjer for kosthold generelt og kosthold ved ADHD spesielt Guro Berge Smedshaug, seniorrådgiver Lab 1 Symposium 2016, Sandvika 9.juni 2016 Disposisjon Generelt om helsedirektoratet Anbefalinger
Kosthold Barnas hus barnehage
Kosthold Barnas hus barnehage 30.10.2016 Kosthold på Barnas hus Matvaner og kosthold påvirker helsen gjennom hele livet, og hos barn påvirker kostholdet helsen både som barn og som voksen. For barn er
Stryn Bedriftsbarnehage AS Retningslinjer for mat og måltider i barnehagen
Stryn Bedriftsbarnehage AS Retningslinjer for mat og måltider i barnehagen Det har dei siste åra vore ein auka fokus på kosthald og helse i norske barnehagar. Både barnehagelova og nye retningslinjer for
Helsedirektoratets overordnede kostråd representerer helheten i kostholdet, og gjelder for barn, ungdom og voksne.
1 Det vi spiser og drikker påvirker helsen vår. Å spise sunt og variert, kombinert med fysisk aktivitet er bra både for kropp og velvære. Med riktig hverdagskost kan vi forebygge sykdom. Barn og unge er
Mat og måltider i skolen Ny nasjonal faglig retningslinje for mat og måltider i skolen
Mat Ny nasjonal faglig retningslinje for mat Eva Rustad de Brisis, 1. mars 2016 Skolemat viktig for elevene og skolen? «Skolemåltidet er viktig for meg som» Skoleeier Rektor Lærer Arbeider med kantine
Mat og matvaner i barnehagene i Hallingdal. Rapport etter kartlegging 2018
Mat og matvaner i barnehagene i Hallingdal. Rapport etter kartlegging 2018 2 Innhold Sammendrag... 3 Regelverk... 3 Politisk forankring av mat i barnehager i Hallingdal... 3 Måltider... 4 Mat og drikke...
En satsning på ungdom og skolemat Linda Granlund, divisjonsdirektør Folkehelse Bergen, 7. april Foto: Lisa Westgaard / Tinagent
En satsning på ungdom og skolemat Linda Granlund, divisjonsdirektør Folkehelse Bergen, 7. april 2016 Foto: Lisa Westgaard / Tinagent Mål for folkehelsearbeidet Regjeringens mål for folkehelsepolitikken:
Skolemat viktig for elevene og skolen?
Mat Ny nasjonal faglig retningslinje for mat Eva Rustad de Brisis, 31. mars 2016 Foto: Lisa Westgaard / Tinagent Skolemat viktig for elevene og skolen? «Skolemåltidet er viktig for meg som» Skoleeier Rektor
Nokkel rad. for et sunt kosthold. www.helsedirektoratet.no
Nokkel rad for et sunt kosthold www.helsedirektoratet.no Det du spiser og drikker påvirker helsen din. Helsedirektoratet anbefaler et variert kosthold med mye grønnsaker, frukt og bær, grove kornprodukter
Kostholdsplan Hammerdalen barnehage
Kostholdsplan Hammerdalen barnehage Vi bygger vår kostholdsplan på nasjonale retningslinjer for mat og måltider i barnehagen, utgitt av Sosial og helse direktoratet. Vi ønsker at barnehagen og foreldrene
Vi bygger vår kostholdsplan på nasjonale retningslinjer for mat og måltider i barnehagen, utgitt av Sosial og helse direktoratet.
Vi bygger vår kostholdsplan på nasjonale retningslinjer for mat og måltider i barnehagen, utgitt av Sosial og helse direktoratet. Vi ønsker at barnehagen og foreldrene skal være bevisste på gode matvaner
Tannhelse og folkehelse for innvandrere. Tannhelsetjenesten
Tannhelse og folkehelse for innvandrere Tannhelsetjenesten TANNBEHANDLING I NORGE Gratis for noen grupper Barn og ungdom 0-18 år V V Tannregulering er ikke gratis X HVEM JOBBER PÅ TANNKLINIKKEN? TANNHELSESEKRETÆR
Kostholdsveileder for Pioner Barnehager
Kostholdsveileder for Pioner Barnehager KOSTHOLDSPLAN FUREHAUGEN BARNEHAGE - EN DEL AV PIONER BARNEHAGER Pioner barnehager har fokus på at barna skal få et sunt og variert kosthold. Vi er opptatt av matglede,
HELSEDIREKTORATETS KOSTRÅD
HELSEDIREKTORATETS KOSTRÅD FOTO: Aina C.Hole HELSEDIREKTORATETS KOSTRÅD 1. Ha et variert kosthold med mye grønnsaker, frukt og bær, grove kornprodukter og fisk, og begrensede mengder bearbeidet kjøtt,
Uten mat og drikke duger helten ikke. Barnehager i Innlandet Hamar 16. oktober 2006 Statssekretær Arvid Libak
Uten mat og drikke duger helten ikke Barnehager i Innlandet Hamar 16. oktober 2006 Statssekretær Arvid Libak Arbeid for å fremme folkehelse er et prioritert område Soria Moriaerklæringen Styrke arbeidet
ET SUNT SKOLEMÅLTID. Små grep, stor forskjell
ET SUNT SKOLEMÅLTID Små grep, stor forskjell ANBEFALINGER FOR ET SUNT KOSTHOLD Å spise sunt og variert, kombinert med fysisk aktivitet, er bra for kropp og helse og kan forebygge en rekke sykdommer. Overordnede
Retningslinjer. IS-1484 Retningslinjer for mat og måltider i barnehagen
Retningslinjer IS-1484 Retningslinjer for mat og måltider i barnehagen Heftets tittel: Retningslinjer for mat og måltider i barnehagen Utgitt: 08/2007 Bestillingsnummer: IS-1484 Utgitt av: Sosial- og helsedirektoratet
RÅD FOR ET SUNNERE KOSTHOLD. Små grep, stor forskjell
RÅD FOR ET SUNNERE KOSTHOLD Små grep, stor forskjell HVORFOR SPISE SUNT? Det du spiser påvirker helsen din. Å spise sunt og variert, kombinert med fysisk aktivitet er bra både for kropp og velvære. Spiser
Retningslinjer for kostholdet på SFO ved Folldal skole
Retningslinjer for kostholdet på SFO ved Folldal skole Forord Hjem og familie har det grunnleggende ansvaret for barns kosthold, men fordi mange av barna spiser flere måltider på SFO per uke, har SFO et
Velge gode kilder til karbohydrater
Fem om dagen Å spise fem om dagen hver eneste dag er viktig for å kunne få i seg nok av de vitaminene og mineralene kroppen trenger for å fungere optimalt. Det er faktisk ikke så vanskelig: mengden du
Idrett og ernæring. Karoline Kristensen, Anja Garmann og Fredrik Theodor Fonn Bachelor i Idrett, ernæring og helse
Idrett og ernæring Karoline Kristensen, Anja Garmann og Fredrik Theodor Fonn Bachelor i Idrett, ernæring og helse Karbohydrater Viktigste energikilde ved moderat/høy intensitet. Bør fylles opp ved trening
Kosthold ved overvekt
Samtale 2 Kosthold ved overvekt Smarte matvarevalg Passe porsjoner Regelmessige måltider Smarte matvarevalg Kort oppsummert Vann som tørstedrikk Forsiktig bruk av fett (både på brødskiva og i matlaging)
Før du løser oppgavene under, bør du lese faktaarket om energi og se godt på eksemplet med utregnet E % nederst på arket.
OPPGAVER UNGDOMSTRINNET 1 (3) Hvor mye energi? Hvor mye energi gir de ulike næringsstoffene Før du løser oppgavene under, bør du lese faktaarket om energi og se godt på eksemplet med utregnet E % nederst
Byåsen barnehager. Retningslinjer for mat og måltid
Byåsen barnehager Retningslinjer for mat og måltid Revidert 19.06.2015 MÅLTIDER Legge til rette for minimum to faste, ernæringsmessig fullverdige måltider hver dag med medbrakt eller servert mat. Vi spiser
Nasjonale anbefalinger for mat- og drikketilbud i arbeidslivet
Nasjonale anbefalinger for mat- og drikketilbud i arbeidslivet Betydning av mat- og måltidstilbud er bredt forankret Arbeidslivet omfatter en stor andel av den voksne befolkningen. De fleste spiser minst
Mengdene som er angitt i kostrådene tar utgangspunkt i matinntaket til en normalt, fysisk aktiv voksen. Rådene må derfor tilpasses den enkeltes behov
Helsedirektoratets kostråd bygger på rapporten «Kostråd for å fremme folkehelsen og forebygge kroniske sykdommer» fra Nasjonalt råd for ernæring, 2011. Kostrådene er ment som veiledning og inspirasjon
SMÅ GREP, STOR FORSKJELL Råd for et sunnere kosthold
SMÅ GREP, STOR FORSKJELL Råd for et sunnere kosthold www.helsenorge.no www.helsedirektoratet.no Ha et variert kosthold med mye grønnsaker, frukt og bær, grove kornprodukter og fisk, og begrensede mengder
Med 3 porsjoner melk og meieriprodukter kan du sikre anbefalt inntak av kalsium i et ellers sunt og variert kosthold
Med 3 porsjoner melk og meieriprodukter kan du sikre anbefalt inntak av kalsium i et ellers sunt og variert kosthold HVA HVA ER ER 3 OM 3 OM DAGEN? En porsjon En porsjon kan for kan eksempel for eksempel
Best på mat og mosjon - og det har vi mye igjen for!
Best på mat og mosjon - og det har vi mye igjen for! Enhet skole og barnehage Åpner dører mot verden og framtida Bamblebarnehagen Enhet skole og barnehage har felles visjon Åpne dører mot verden og framtida
Kosthold ved diabetes type 2. Anne Sætre Klinisk ernæringsfysiolog
Kosthold ved diabetes type 2 Anne Sætre Klinisk ernæringsfysiolog Dagens agenda Kostråd ved diabetes type 2 Karbohydrater hva er det? Karbohydrater hvor finnes de? Hva påvirker blodsukkeret? Måltider og
1. STATLIGE FØRINGER. St.melding nr og ingen stod igjen; * tidlig innsats for livslang læring
1. STATLIGE FØRINGER Statlige føringer: Konsekvenser for Ørland Kommune: Lov om barnehager Kommunen er lokal barnehagemyndighet. Kommunen skal gi veiledning og påse at barnehagene drives i samsvar med
Smart mat for deg som trener Av Gunn Helene Arsky, ernæringsfysiolog ghar@bama.no 1 2 Du kan ikke spise deg til store muskler! Kroppen bygger de musklene den syns det er bruk for med andre ord: DE MUSKLENE
Retningslinjer for mat og måltider i Møllenhof barnehage
Retningslinjer for mat og måltider i Møllenhof barnehage Retningslinjer for mat og måltider i Møllenhof barnehage. Pr. 12.12.2017 Retningslinjer for mat og måltider i barnehagen. Sosial og helsedirektoratet
Skolemåltidet kan bidra til at barn og unge får et balansert og variert kosthold. Dersom man er bevisst på hva måltidet består av, kan man på en
Skolemåltidet kan bidra til at barn og unge får et balansert og variert kosthold. Dersom man er bevisst på hva måltidet består av, kan man på en enkel måte få i seg flere av næringsstoffene kroppen trenger.
RAPPORT Beskrivelse av mattilbud ved videregående skoler i Østfold
RAPPORT Beskrivelse av mattilbud ved videregående skoler i Østfold Folkehelseprogrammet i Østfold Høsten 2006 Innholdsfortegnelse 1. Innledning Side 3 2. Hva vet vi om norske ungdommers kosthold? Side:
Samtaleverktøyet «Gode vaner for god helse» er utviklet av Kreftforeningen i 2012, i samarbeid med helsesøstre og fysioterapeut.
Samtaleverktøyet «Gode vaner for god helse» er utviklet av Kreftforeningen i 2012, i samarbeid med helsesøstre og fysioterapeut. Grunnlaget for gode helsevaner legges i oppveksten, derfor er det viktig
Nasjonale retningslinjer/råd
Nasjonale retningslinjer/råd Kari Hege Mortensen 230511 s. 1 Aktuelt Nye norske kostråd - 2011 Nasjonale faglige retningslinjer - Forebygging, utredning og behandling av overvekt og fedme hos barn og unge
Fett, karbohydrater og proteiner
FAKTAARK MELLOMTRINNET 1 (2) Fett, karbohydrater og proteiner Hvor finner man dem, og hva gjør de i kroppen Næringsstoffer som gir energi de tre store gruppene Kroppen vår trenger ulike næringsstoffer
Spis smart, prester bedre. Vind IL 2016 Pernilla Egedius
Spis smart, prester bedre Vind IL 2016 Pernilla Egedius Hva du spiser betyr noe Mer overskudd og bedre humør Bedre konsentrasjonsevne Reduserer risikoen for overvekt,diabetes 2, Får en sterk og frisk kropp
Kosthold for eldre med diabetes. Cesilie Mikalsen Klinisk ernæringsfysiolog cesilie.mikalsen@helse-fonna.no
Kosthold for eldre med diabetes Cesilie Mikalsen Klinisk ernæringsfysiolog cesilie.mikalsen@helse-fonna.no Kosthold for eldre med diabetes Hva er viktig å tenke på ift et sunt kosthold ved diabetes? Hva
Nye kostråd - hva betyr de for Roede-kostholdet
Nye kostråd - hva betyr de for Roede-kostholdet Kostråd for å fremme folkehelsen og forebygge kroniske sykdommer i Norge Nye kostråd - hva betyr de for Roede-kostholdet Hva er nytt med de nye kostrådene?
Mat og måltider i skolen Nasjonal faglig retningslinje for mat og måltider i skolen Begrepene «bør» og «skal» Eva Rustad de Brisis, 15.
Foto: Lisa Westgaard / Tinagent Mat og måltider i skolen Nasjonal faglig retningslinje for mat og måltider i skolen Begrepene «bør» og «skal» Eva Rustad de Brisis, 15. november 2016 Skolemateksperimentet
Figurer og tabeller kapittel 6 Å sette sammen et sunt kosthold
Side 120 06 7 8 05 Frokost 9 04 10 03 Mellommåltid 11 02 Natt, ingen måltider Lunsj 12 01 13 24 14 23 22 Kveldsmat Middag Mellommåltid 16 15 21 17 20 19 18 Hovedmåltidene frokost, lunsj og middag har fått
Hvilken plass har melk og meieriprodukter i norske ungdommers kosthold?
Hvilken plass har melk og meieriprodukter i norske ungdommers kosthold? Opplysningskontoret for Meieriprodukter (Melk.no) v/ Guro Waage Ernæringsrådgiver guro@melk.no Agenda Om Opplysningskontoret for
Hva er egentlig (god) helse?
1 Hva er egentlig (god) helse? Fravær av sykdom Helse er ikke bare fravær av sykdom eller lyte, men en tilstand av fullstendig fysisk, psykisk og sosialt velvære(who) Helse er overskudd til å takle (skole)hverdagens
Kantinesamling 11.-12.2.2016
Nye retningslinjer for mat og måltider i skolen; - Hva ligger i de nye retningslinjene - Hva betyr dette for oss - Hvem har ansvar - Hvordan jobber vi med det i Østfold Kantinesamling 11.-12.2.2016 1 Vårt
Vanlig mat som holder deg frisk
Vanlig mat som holder deg frisk Konferanse om folkehelse og kultur for eldre Tyrifjord 13. november 2014 Ernæringsfysiolog Gudrun Ustad Aldringsprosessen Arvelige faktorer (gener) Miljøfaktorer (forurensning
Bra mat og måltider i barnehagen
Bra mat og måltider i barnehagen Tromsø 1. november 2016 Seniorrådgiver Lene Bakke Figur: Helsedirektoratet 2 Tre tusen måltider 40-60 prosent av barnas daglige energiinntak forfatter@mhfa.no 3 Foto: Johnér.se
Kostholdets betydning
Caroline N. Bjerke Ernæringsfysiolog Kostholdets betydning Et optimalt kosthold med tilstrekkelig inntak av samtlige næringsstoffer, og samtidig riktig tidspunkt for måltider i forhold til trening og konkurranse
Kosthold Hva er det? Middelhavskost
Kosthold Hva er det? Et godt kosthold er viktig for helsen og kan ha positiv innvirkning på livskvaliteten. Vi vet nå en hel del om ernæring og revmatiske sykdommer. Det er viktig å ha et sunt kosthold,
Næringsstoffer i mat
Næringsstoffer i mat 4 Behov Maten vi spiser skal dekke flere grunnleggende behov: 1. 2. 3. Energi Vitaminer Mineraler 4. Væske Energi: Vi har tre næringsstoffer som gir energi: Karbohydrat Fett Protein
Ernæring. Kari Hege Mortensen Rådgiver ernæring 29.10.2012 1
Ernæring Kari Hege Mortensen Rådgiver ernæring 29.10.2012 1 = 29.10.2012 2 GL = 56 820 kcal 1,9 gr fiber 29.10.2012 3 En God Start 4 29.10.2012 4 De viktigeste utfordringene Redusere saltinntaket Fettkvalitet
VEILEDER 2016. barn, kosthold og fysisk aktivitet. 2 6 år
VEILEDER 2016 Gode vaner for god helse barn, kosthold og fysisk aktivitet 2 6 år FORORD Kreftforeningen ser det som en viktig oppgave å bidra til at barn får en oppvekst som fremmer helse. Regelmessig
Hvorfor er karbohydrater så viktig for idrettsutøvere? Du kan trene lenger og hardere og dermed blir du en bedre idrettsutøver
Kosthold Rebekka og Martin - for unge idrettsutøvere Ernæringsavdelingen, Olympiatoppen 2006 Dette er Rebekka og Martin. De er unge idrettsutøvere som driver med langrenn og fotball. De har mange spørsmål
NÅR MATINNTAKET BLIR FOR LITE. Energi- og næringstett kost, referert fra Statens ernæringsråds Retningslinjer for kostholdet i helseinstitusjoner
NÅR MATINNTAKET BLIR FOR LITE Energi- og næringstett kost, referert fra Statens ernæringsråds Retningslinjer for kostholdet i helseinstitusjoner FoU enheten Mastergradstipendiat Merete Simensen 2010 Energi-
Mat gir kroppen næringsstoffer Næringsstoffene gir kroppen energi Energi gir kroppen drivstoff Trening er muskelarbeid som øker behovet for drivstoff
Idrettsernæring Mat gir kroppen næringsstoffer Næringsstoffene gir kroppen energi Energi gir kroppen drivstoff Trening er muskelarbeid som øker behovet for drivstoff Trening øker behovet for mat og næringsstoffer
Kosthold i Pioner barnehager 2014/ 2015
Kosthold i Pioner barnehager 2014/ 2015 Forord Pioner barnehager har fokus på at barna skal få et sunt og variert kosthold. Vi er opptatt av matglede, og at vi bevisstgjør barn og voksne på at maten vi
MAT Prat om MAT. Et informasjonshefte om mat for eldre
Prat om MAT Prat om MAT Et informasjonshefte om mat for eldre prat om mat Prat om mat! Nok mat og drikke har stor betydning for god helse og trivsel. Behovet for energi varierer med alderen og mange opplever
Velg sunnere på idrettsarenaen
Velg sunnere på idrettsarenaen Foredrag for Askim rideklubb Ernæringsfysiolog Julia Kienlin Askim rideklubb; Hva er Velg sunnere på idrettsarenaen Klubbkvelder Praktiske grep i kiosken Leverandøravtaler
Sunn og økologisk idrettsmat
Sunn og økologisk idrettsmat K A R I T A N D E - N I L S E N E R N Æ R I N G S F Y S I O L O G O I K O S Ø K O L O G I S K N O R G E 2 1. 0 6. 1 3 Oikos + håndball Prosjektsamarbeid Oikos + NHF RI Formål
Kosthold. - for unge idrettsutøvere. Utarbeidet av ernæringsavdelingen ved Olympiatoppen
Kosthold - for unge idrettsutøvere Utarbeidet av ernæringsavdelingen ved Olympiatoppen Rebekka og Martin Dette er Rebekka og Martin. De er unge idrettsutøvere som driver med langrenn og fotball. De har
Utvalgte resultater fra 2007
Utvalgte resultater fra Sped- og Småbarnskost 26-27 27 Landsomfattende kostholdsundersøkelser blant 6, 12 og 24 måneder gamle barn Anne Lene Kristiansen Avdeling for ernæringsvitenskap, Universitetet i
Kartlegging av kostholdet i Tonstad Barnehage.
Kartlegging av kostholdet i Tonstad Barnehage. Med bakgrunn i en forespørsel fra styrer om vi her på helsestasjonen kunne gjøre en vurdering av kostholdet i barnehagen, har dere i høst hatt en uke med
Kosthold og ernæring
Kosthold og ernæring Klinisk ernæringsfysiolog, cand.scient. Christine Gørbitz Barneklinikken, Rikshospitalet Hvorfor krever ernæringen hos unge med CFS spesiell oppmerksomhet? De har dårlig matlyst De
Spis smart! Else-Marthe Sørlie Lybekk Prosjektleder Sunn Jenteidrett
! Else-Marthe Sørlie Lybekk Prosjektleder Sunn Jenteidrett Vi skal skape en sunnere idrett! 14.10.2011 2 Blir du forvirret? 3 Unge utøvere blir også forvirret.. Jeg lurer på noen spørsmål om kosthold.
Fysisk aktivitet og kosthold
Fysisk aktivitet og kosthold - sunt kosthold og aktiv livsstil Fysiolog Pia Mørk Andreassen Hva skal jeg snakke om? Kostholdets betydning, fysisk og psykisk velvære Måltidsmønster Næringsstoffer Væske
Oppfølging av nye norske anbefalinger for kosthold, ernæring og fysisk aktivitet
Saksnr.: 2013/4609 Løpenr.: 32910/2014 Klassering: G10 Saksbehandler: Elsie Brenne Møtebok Saksframlegg Behandlet av Møtedato Utvalgssaksnr. Styret i Østfoldhelsa 26.05.2014 Opplæring, kultur og helsekomiteen
Handlingsplan for bedre kosthold i befolkningen 2007-2011 Oppskrift for et sunnere kosthold
Handlingsplan for bedre kosthold i befolkningen 2007-2011 Oppskrift for et sunnere kosthold Statssekretær Arvid Libak Helsesøsterkongressen 22. april 2008 Viktig grunnlag for folkehelsearbeidet Soria Moria-erklæringen:
Mattilbud for rusmiddelavhengige
MASTEROPPGAVE Mat, ernæring og helse 2012 Mattilbud for rusmiddelavhengige En kartlegging og vurdering av mattilbudet ved institusjoner tilknyttet Rusmiddeletaten i Oslo Ingvild Steen Nøding Fakultet for
MAT for aktive. ved. Therese Fostervold Mathisen. - Ernæringsfysiolog - SUNN VEKT! HVERDAG! HELSE FOR LIVET
MAT for aktive ved Therese Fostervold Mathisen - Ernæringsfysiolog - SUNN HVERDAG! HELSE FOR LIVET VEKT! 1 Sunn hverdag er: Overskudd og humør Mage som fungerer Forstoppelse, hemorider Løs mage Oppblåsthet
Disposisjon. Hvordan er ståa? Samhandling Tanntastisk i Kvam. Kosthold FA FIA Røyk og snus Alkohol
Folkehelsearbeid Disposisjon Hvordan er ståa? Kosthold FA FIA Røyk og snus Alkohol Samhandling Tanntastisk i Kvam Fra fysisk aktiv til fysisk inaktiv?? Fysisk aktivitet blant 9- og 15 åringer Alder Kjønn
Rapport på undersøkelse av mat- og drikkevaner hos unge, 15-24 år, forskjeller mellom gutter og jenter
Rapport på undersøkelse av mat- og drikkevaner hos unge, -24 år, forskjeller mellom gutter og jenter Introduksjon Kreftforeningen har spurt unge i alderen -24 år om mat- og drikkevaner. Den viser til dels
Spising og ernæring. Hva er nok mat og hva er sunt nok? Ikke yoghurt i barnehagen?
Hva er nok mat og hva er sunt nok? Basiskurs 21.08.15 Klinisk ernæringsfysiologer: Kjersti Birketvedtog Nina Løvhøiden Nasjonal kompetansetjeneste for habilitering av barn med spise-og ernæringsvansker
Kostrådene i praksis
Kostrådene i praksis HVA, HVOR MYE, HVORFOR OG NÅR? Foto: Brød og korn / Nadin Martinuzzi Et godt kosthold for eldre Et godt kosthold for eldre SEPTEMBER 2019 2 Nok mat, nok energi UTEN MAT OG DRIKKE,
Mattilsynet og Sosial- og helsedirektoratet anbefaler innføring av nøkkelhullet
Mattilsynet og Sosial- og helsedirektoratet anbefaler innføring av nøkkelhullet Joakim Lystad, Administrerende direktør, Mattilsynet Knut Inge Klepp, Divisjonsdirektør, Sosial- og helsedirektoratet Pressekonferanse
Lærerveiledning til «Grovt brød holder deg aktiv lenger!»
Lærerveiledning til «Grovt brød holder deg aktiv lenger!» Dette undervisningsopplegget er laget av Opplysningskontoret for brød og korn (OBK) og testet ut på seks ulike skoler rundt om i Norge 2013. Undervisningsopplegget
MMMATPAKKE. Små grep, stor forskjell
MMMATPAKKE Små grep, stor forskjell 1 HVORFOR MATPAKKE? For at du skal klare deg gjennom skoledagen trenger kroppen din påfyll av sunn mat og drikke. Et måltid midt på dagen hjelper deg å holde konsentrasjon
Mat er så mye. Trivsel og glede Nytelse Fellesskap Opplevelser Avkopling Valgmuligheter Struktur. Smerte Kvalme Trøtthet Tristhet
Mat er så mye Trivsel og glede Nytelse Fellesskap Opplevelser Avkopling Valgmuligheter Struktur Fra kosthåndboka 2012 Smerte Kvalme Trøtthet Tristhet klinisk ernæringsfysiolog Eli Moksheim Haugesund sjukehus
Folkehelsekonferansen 30.10.14 29.10.2014
HELSE, TRIVSEL OG LÆRING Kosthold i barnehage og skole Fysisk aktivitet i barnehage og skole Aktiv Horten Helsetjenesten for barn og unge Forskning for å fremme inntak av grønnsaker (UIO) barnehagebarn
Hva myndighetene kan gjøre for å bevare det sunne, norske frokostmåltidet
Hva myndighetene kan gjøre for å bevare det sunne, norske frokostmåltidet 78% av nordmenn over 18 år spiser frokost hver dag, 84 % nesten hver dag Sign. høyere andel kvinner enn menn spiser frokost hver
Sild og makrell for folkehelsen. Otto Gregussen Administrerende Direktør Norges Sildesalgslag
Sild og makrell for folkehelsen Otto Gregussen Administrerende Direktør Norges Sildesalgslag Helseminister Støre på folkehelsekonferansen 2012 Vi kan i økende grad knytte sykdom til levevaner som kosthold,
Mat for et langt liv er det mulig? Ida Synnøve Grini, ernæringsrådgiver/prosjektleder ved forskningsinstituttet Nofima, Ås
Mat for et langt liv er det mulig? Ida Synnøve Grini, ernæringsrådgiver/prosjektleder ved forskningsinstituttet Nofima, Ås Nofima driver forskning og teknologioverføring i verdikjeden fra råvare til konsum
Mat og måltider i Reipå barnehage
Mat og måltider i Reipå barnehage Hvorfor endrer vi på kostholdet i barnehagen? Ny retningslinjer og føringer for hva barn skal tilbys av mat i barnehagen. Mer og ny kunnskap om hva barn trenger av mat
LOKALE RETNINGSLINJER FOR MAT I BARNEHAGE
LOKALE RETNINGSLINJER FOR MAT I BARNEHAGE Vedtatt av Fauske kommunestyre i møte den **.**.**, sak K */2009 Fauske kommune ble i 2007 med i "Helse i plan-prosjektet", og er i den forbindelse pilotkommune
Kantina som ressurs i arbeidet med bedre gjennomføring. Elsie Brenne, folkehelserådgiver, Østfold fylkeskommune
Kantina som ressurs i arbeidet med bedre gjennomføring Elsie Brenne, folkehelserådgiver, Østfold fylkeskommune Helsefremmende skoler Ett av mange virkemidler Mål; Flest mulig skal fullføre og bestå med
Om energi. De energigivende næringsstoffene. Energi er kroppens drivstoff. Energi i balanse gir en stabil og fornøyd kropp
FAKTAARK UNGDOMSTRINNET 1 (2) Om energi De energigivende næringsstoffene Energi er kroppens drivstoff Energi gir kapasitet til å gjøre arbeid. For at kroppen din skal utføre alt det arbeidet du ønsker
BALANSE- RAPPORTEN 2016. Nøkkeltall om kosthold og fysisk aktivitet
BALANSE- RAPPORTEN 2016 Nøkkeltall om kosthold og fysisk aktivitet TINE Balanserapport 2016 Ugiature sequae et quas es non est hicaect oresequi quuntios aboreiciam, con etus sit, cor aut audam fuga. Nam