Mat og måltider i skolen Nasjonal faglig retningslinje for mat og måltider i skolen Begrepene «bør» og «skal» Eva Rustad de Brisis, 15.

Save this PDF as:
 WORD  PNG  TXT  JPG

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Mat og måltider i skolen Nasjonal faglig retningslinje for mat og måltider i skolen Begrepene «bør» og «skal» Eva Rustad de Brisis, 15."

Transkript

1 Foto: Lisa Westgaard / Tinagent Mat og måltider i skolen Nasjonal faglig retningslinje for mat og måltider i skolen Begrepene «bør» og «skal» Eva Rustad de Brisis, 15. november 2016

2 Skolemateksperimentet Først en introduksjon til dagens tema Skolemateksperimentet Overordnet mål Foto: Tangrystan Productions AS for Helsedirektoratet Bidra til at flere elever spiser et fullverdig måltid i løpet av skoledagen Effekt av filmen 10. klassingene snakker med hverandre og reflekterer over det som skjer det er de som snakker til seerne. Dermed kommer budskapet fram uten noen «pekefinger» fra Helsedirektoratet

3 Skolemat viktig for elevene og skolen? «Skolemåltidet er viktig for meg som» Rektor Arbeider med kantine Hvorfor det? For det sosiale og for trivsel For helse For læringsmiljø og innsats Foto: Rebecca Ravneberg / Helsedirektoratet

4 Mat, måltider og læringsmiljø Måltider er grunnleggende for Konsentrasjon Læring Ro og nok tid til å spise og nyte maten Gode måltidsopplevelser Trivsel Foto: Rebecca Ravneberg / Helsedirektoratet Tilbud av mat og drikke og arbeid med mat og måltider i skolen Betydning for elevenes kosthold helse på kort og lang sikt

5 Helsedirektoratet jobber for at barn og unge har et sunt og næringsrikt kosthold For å fremme gode vaner fra skolealder For god tannhelse For å forebygge overvekt For å forebygge forekomst av kostholdsrelaterte sykdommer i befolkningen Foto: Lisa Westgaard / Tinagent

6 Utfordringer i barn og unges kosthold Mat og drikke (skoleelever): For lite frukt og grønnsaker For lite fisk og fiskepålegg i matpakken (24 g/dag = ca. 160 g/uke) Mye rødt kjøtt og lite hvitt kjøtt Andel barn og unge som drikker melk til lunsj synker Sukkerholdig drikke og søtsaker er den viktigste årsaken til at barn og unge får i seg for mye sukker MEN: Veldig positiv utvikling siden 2000 På næringsstoffnivå: For mye mettet fett stabilt siden 2000 For mye tilsatt sukker nedgang siden 2000 For mye salt For lite kostfiber Vanskelig å dekke behovet for vit D og jern Foto: Tangrystan Productions AS for Helsedirektoratet

7 Skolen som arena for folkehelse «Det store» og «det lille» folkehelsearbeidet Det «lille folkehelsearbeidet» er helsetjenesten Det «store folkehelsearbeidet» er alt annet som påvirker helse og trivsel Det STORE folkehelsearbeidet: - Skoler, barnehager - Miljø, kultur - Arbeid - Bolig Det lille folkehelsearbeidet: -Helsetjenestene Copyright Johnér Bildbyrå AB

8 Nasjonal faglig retningslinje for mat og måltider i skolen Publisert høsten 2015 Erstattet den gamle retningslinjen fra

9 Ny vs. gammel retningslinje Større omfang 3-delt retningslinje med anbefalinger tilpasset de ulike skoleslagene Mer utfyllende: faglige begrunnelser for rådene, praktiske eksempler Nye tema Mattrygghet, hygiene Allergi Hensyn til miljøet Detaljnivå Spesielt de ernæringsmessige anbefalingene er mer spesifikke Fra «juice i kantina» til : anbefalt maks størrelse på enheter for juice (250 ml)

10 Bakgrunn for ny retningslinje - Kartlegging av måltider i skolen 2013 Noen hovedtrekk for videregående skole Tilbud om frukt og grønt har økt siden 2000 det er veldig positivt Foto: Nasjonalt senter for mat, helse og fysisk aktivitet Mange tilbyr mat- og drikke med et høyt innhold av sukker og fett 20 % av elevene inntok sukkerholdig drikke daglig på skolen Veldig mange kan handle på butikker/kiosker/o.l. i nærheten Hvordan konkurrere med dette?

11 Ny retningslinje: spesielt vekt på de fem T-er 1. Tid (20 minutter spisetid, tilrettelegging fysisk og sosialt) 2. Tilsyn av en ansatt i spisepausen (spesielt på barneskole og SFO) 3. Tilbud av mat og drikke og gode spisefasiliteter (følge kostråd, skape matglede, sosialt samvær, trivsel og helse) 4. Trygg mat (mattrygghet, hygiene og allergi) 5. Trivsel måltidet bør være et sosialt samlingspunkt, det er viktig for fellesskapet og for å skape trivsel Tid Trygg TRIVSEL Tilsyn Tilbud

12 Anbefalinger for videregående skole Legges til rette for måltid som fremmer matglede, sosialt samvær, trivsel, og helse for alle Måltid er mer enn næringsstoffer og energi til kroppen Måltidet er et sosialt samlingspunkt som er viktig for fellesskap og for inkludering «Man mobber ikke den man spiser sammen med» EO også opptatt av måltidsfellesskap i antimobbearbeidet «Å spise sammen er en øvelse i å ta vare på medmennesket og å være personlig til stede for hverandre». Guttorm Fløistad (f. 1930), professor i filosofi og idéhistorie

13 Anbefalinger for videregående skole forts. Nok tid til å spise, minimum 20 minutter Tilrettelegges for håndvask før måltid Lagring, tilberedning, servering og merking av mat må skje i samsvar med regelverk og råd fra Mattilsynet Johnér Bildebyrå AB Hensyn til elever med matallergi og matintoleranse Krav om merking og informasjon om allergener Mat- og drikketilbudet bør bygge på Helsedirektoratets kostråd Sunneste alternativer bør være rimelige og lettest tilgjengelig

14 Anbefalinger for videregående skole forts. Tilby grønnsaker og frukt/bær daglig Bruke brød- og kornprodukter med mye fiber og fullkorn og lite fett, sukker og salt Variert påleggstilbud, alltid inkludere fiskepålegg og grønnsaker Foto: Nasjonalt senter for mat, helse og fysisk aktivitet Ved servering av varmmat bør det varieres mellom fisk-, kjøtt- og vegetarretter Telemark: Dulting lavere pris på fiskeretter enn kjøttretter (35 kr. vs. 40 kr.) Matoljer og flytende og myk margarin bør brukes fremfor hard margarin og smør Prioriter mat med lite salt og bruk lite salt i og på maten Kaldt drikkevann tilgjengelig som tørstedrikk og til måltidene

15 Anbefalinger for videregående skole forts. Det bør tilbys ekstra lett melk, skummet melk og/eller lettmelk daglig Dersom juice tilbys, bør enhetene ikke overstige 250 ml Drikke tilsatt sukker eller søtstoff bør ikke tilbys Produkter med mye sukker og/eller fett bør forbeholdes spesielle anledninger Sjokolade, godteri, potetgull og annen snacks bør ikke tilbys Johnér Bildebyrå AB Tilstrebe miljøvennlig praksis: lite matsvinn, plantebaserte matvarer og fisk er sentralt

16 Anbefaling: Drikke tilsatt sukker eller søtstoff bør ikke tilbys Drikke tilsatt sukker Tilfører mye energi, lite eller ingen vitaminer/mineraler Sukkerholdig drikke øker risikoen for overvekt, tannråte og syreskade på tenner Særlig barn og unge får i seg mer sukker enn anbefalt (10 E%) Kilde: Melk.no Drikke tilsatt søtstoff Drikke tilsatt søtstoff like lav ph som sukret drikke Venner seg til søtsmak

17 «Bør» og «skal» i retningslinjen «Bør» = sterk faglig anbefaling Skal ha gode argumenter for å ikke følge en bør-anbefaling «Skal» Benyttes når anbefalingen er direkte hjemlet ved lov Anbefaling 4: Lagring, tilberedning, servering og merking av mat må skje i samsvar med regelverk og råd fra Mattilsynet Vurderes av jurist ved utarbeidelse av ny retningslinje

18 «Bør» og «skal» i retningslinjen forts. Skal-anbefalingen ingen valgfrihet Følges ikke regelverket til Mattilsynet ved matservering/mat- og drikketilbud så har det offentlige sanksjonsmulighet Bør-anbefalinger normerende, men større valgfrihet Ikke sanksjonsmulighet på samme måte som ved «skal» Men kan etterspørre god argumentasjon når de ikke følges Helsedirektoratet lager retningslinjer for mange tjenester Flest for ulike helsetjenester Større pålegg for bør-anbefalinger i helsetjenesten tilsyn Tilsyn i skoler knyttet til retningslinjer er knyttet til miljørettet helsevern

19 Forankring av retningslinjen Regelverk/forskrift Opplæringslova 9a-1: Alle elevar i grunnskolar og vidaregåande skolar har rett til eit godt fysisk og psykososialt miljø som fremjar helse, trivsel og læring. Folkehelseloven: slår fast at kommunen og fylkeskommunen i alle sine funksjoner skal fremme helse og trivsel samt bidra til å utjevne sosiale helseforskjeller Forskrift om miljørettet helsevern i barnehager og skoler mv. skal bidra til et bedre oppvekst- og læringsmiljø for elevene i skolen og er hjemlet i folkehelseloven 11: det skal finnes egnede muligheter for bespisning som også ivaretar måltidets sosiale funksjoner Merknader til 11: Helsedirektoratets retningslinjer for måltider i skole og barnehage bør legges til grunn ved matservering slik at den ernæringsmessige verdi av måltidet sikres og at måltidets sosiale funksjon bør ivaretas ved at det er fysisk tilrettelagt for spising og avsatt tilstrekkelig tid til at trivsel oppnås Matloven og tilhørende forskrifter: må følges ved matservering eller andre mat- og drikketilbud

20 Forankring av retningslinjen forts. Fylket Som en del av helhetlige helsefremmende tiltak Skolemiljø for god fysisk og psykisk helse herunder sunt matog drikketilbud og tilrettelagt for gode måltider Skolen Innarbeide retningslinjen i skolen egne styringsdokumenter Trekke inn skolens råd og organer i dette arbeidet Lærere i relevante fag, ansatte i skole- og tannhelsetjenesten Kantinegruppe med representanter fra ledelse, ansatte, skolehelsetjeneste og elever

21 Endring over tid Ny retningslinje for mat og måltider i skolen = nytt fokus på temaet Bli enige om tempo for endringer Telemark FK kantiner i vgs. skal følge retningslinjen i løpet av 3 år Små endringer over tid kan gi store gevinster på sikt Mulig med lavere inntjeningskrav i en overgangsperiode? Gjøre endringer i forbindelse med de store feriene Hvordan selge og markedsføre sunne matvarer? Velge å beholde noen av de mindre sunne matvarene? I så fall ha kommet fram til disse ved gode argumenter

22 Spørsmål

23 LYKKE TIL MED VIKTIG ARBEID! E-post: Lisa Westgaard / Tinagent

Foto: Lisa Westgaard / Tinagent. Mat og måltider i skolen Ny nasjonal faglig retningslinje for mat og måltider i skolen

Foto: Lisa Westgaard / Tinagent. Mat og måltider i skolen Ny nasjonal faglig retningslinje for mat og måltider i skolen Foto: Lisa Westgaard / Tinagent Mat Ny nasjonal faglig retningslinje for mat Eva Rustad de Brisis, 26. mai 2016 Kampanjefilm om skolemåltidet mars 2016 Målgruppe Elever på ungdomsskolen og videregående

Detaljer

Skolemat viktig for elevene og skolen?

Skolemat viktig for elevene og skolen? Mat Ny nasjonal faglig retningslinje for mat Eva Rustad de Brisis, 31. mars 2016 Foto: Lisa Westgaard / Tinagent Skolemat viktig for elevene og skolen? «Skolemåltidet er viktig for meg som» Skoleeier Rektor

Detaljer

Mat og måltider i skolen Ny nasjonal faglig retningslinje for mat og måltider i skolen Eva Rustad de Brisis, 4. april 2016

Mat og måltider i skolen Ny nasjonal faglig retningslinje for mat og måltider i skolen Eva Rustad de Brisis, 4. april 2016 Mat Ny nasjonal faglig retningslinje for mat Eva Rustad de Brisis, 4. april 2016 Foto: Lisa Westgaard / Tinagent Skolemat viktig for elevene og skolen? «Skolemåltidet er viktig for meg som» Skoleeier Rektor

Detaljer

Mat og måltider i skolen Nasjonal faglig retningslinje for mat og måltider i skolen Eva Rustad de Brisis, 20. oktober 2016

Mat og måltider i skolen Nasjonal faglig retningslinje for mat og måltider i skolen Eva Rustad de Brisis, 20. oktober 2016 Mat Eva Rustad de Brisis, 20. oktober 2016 Foto: Lisa Westgaard / Tinagent Kampanjefilm om skolemåltidet Overordnet mål Bidra til at flere elever spiser et fullverdig måltid i løpet av skoledagen Kampanjemål

Detaljer

Mat og måltider i skolen Ny nasjonal faglig retningslinje for mat og måltider i skolen

Mat og måltider i skolen Ny nasjonal faglig retningslinje for mat og måltider i skolen Mat Ny nasjonal faglig retningslinje for mat Eva Rustad de Brisis, 1. mars 2016 Skolemat viktig for elevene og skolen? «Skolemåltidet er viktig for meg som» Skoleeier Rektor Lærer Arbeider med kantine

Detaljer

Nasjonalt senter for mat, helse og fysisk aktivitet (MHFA)

Nasjonalt senter for mat, helse og fysisk aktivitet (MHFA) Nasjonalt senter for mat, helse og fysisk aktivitet (MHFA) Rogaland 9. mars Mari Helene Kårstad Seniorrådgiver/Klinisk ernæringsfysiolog mhfa.no Bakgrunn for MHFA: Samarbeid og brobygging mellom skole

Detaljer

En satsning på ungdom og skolemat Linda Granlund, divisjonsdirektør Folkehelse Bergen, 7. april Foto: Lisa Westgaard / Tinagent

En satsning på ungdom og skolemat Linda Granlund, divisjonsdirektør Folkehelse Bergen, 7. april Foto: Lisa Westgaard / Tinagent En satsning på ungdom og skolemat Linda Granlund, divisjonsdirektør Folkehelse Bergen, 7. april 2016 Foto: Lisa Westgaard / Tinagent Mål for folkehelsearbeidet Regjeringens mål for folkehelsepolitikken:

Detaljer

ET SUNT SKOLEMÅLTID. Små grep, stor forskjell

ET SUNT SKOLEMÅLTID. Små grep, stor forskjell ET SUNT SKOLEMÅLTID Små grep, stor forskjell ANBEFALINGER FOR ET SUNT KOSTHOLD Å spise sunt og variert, kombinert med fysisk aktivitet, er bra for kropp og helse og kan forebygge en rekke sykdommer. Overordnede

Detaljer

Kantineundersøkelse 2017

Kantineundersøkelse 2017 Kantineundersøkelse 2017 Denne undersøkelsen er en oppfølging av kartleggingen som ble foretatt i 2013. Vi ber om at rektor og kantineansvarlig fyller den ut i fellesskap. 1) Hvilken virksomhet representerer

Detaljer

Foto: Lisa Westgaard / Tinagent. Bra mat i barnehagen. Ida Sophie Kaasa, Helsedirektoratet

Foto: Lisa Westgaard / Tinagent. Bra mat i barnehagen. Ida Sophie Kaasa, Helsedirektoratet Foto: Lisa Westgaard / Tinagent Ida Sophie Kaasa, Helsedirektoratet Bergen, Mat i barnehagen hvorfor er det så viktig? Stor andel av barnas kosthold inntas i barnehagen Medbrakt eller tilberedt i barnehagen

Detaljer

PLAN FOR KVALITET I SFO. Lunner kommune Utkast

PLAN FOR KVALITET I SFO. Lunner kommune Utkast PLAN FOR KVALITET I SFO Lunner kommune Utkast 1. Formål med skolefritidsordningen i Lunner Generelle forutsetninger Skolefritidsordningen (SFO) drives etter Opplæringslovens 13-7. SFO er et pedagogisk

Detaljer

Velkommen til erfaringskonferanse Kari Hege Mortensen, seksjonsleder folkehelse. 6.desember 2017

Velkommen til erfaringskonferanse Kari Hege Mortensen, seksjonsleder folkehelse. 6.desember 2017 Velkommen til erfaringskonferanse 2017 Kari Hege Mortensen, seksjonsleder folkehelse 6.desember 2017 Lov om folkehelsearbeid av 1.1.12 «Folkehelseloven» Kommuner, fylkeskommuner og statlige helsemyndigheter

Detaljer

Bra mat og måltider i barnehagen. Eva Rustad de Brisis, Helsedirektoratet

Bra mat og måltider i barnehagen. Eva Rustad de Brisis, Helsedirektoratet Bra mat og måltider i barnehagen Eva Rustad de Brisis, Helsedirektoratet Gardermoen 2. mai 2016 Barn og mat i barnehagen hvorfor er det så viktig? Ca. 3000 måltider i løpet av barnehagetiden 40-60 % av

Detaljer

Retningslinjer for skolemåltidet

Retningslinjer for skolemåltidet Retningslinjer for skolemåltidet Lisa Garnweidner-Holme, rådgiver, Helsedirektoratet Nettverkssamling for kantineansatte, Godalen videregående skole, 15. oktober 2013 Helsedirektoratets roller Helsedirektoratet

Detaljer

Helsedirektoratets overordnede kostråd representerer helheten i kostholdet, og gjelder for barn, ungdom og voksne.

Helsedirektoratets overordnede kostråd representerer helheten i kostholdet, og gjelder for barn, ungdom og voksne. 1 Det vi spiser og drikker påvirker helsen vår. Å spise sunt og variert, kombinert med fysisk aktivitet er bra både for kropp og velvære. Med riktig hverdagskost kan vi forebygge sykdom. Barn og unge er

Detaljer

Nasjonale anbefalinger for mat- og drikketilbud i arbeidslivet

Nasjonale anbefalinger for mat- og drikketilbud i arbeidslivet Nasjonale anbefalinger for mat- og drikketilbud i arbeidslivet Betydning av mat- og måltidstilbud er bredt forankret Arbeidslivet omfatter en stor andel av den voksne befolkningen. De fleste spiser minst

Detaljer

RETNINGSLINJER FOR MAT OG MÅLTIDER I SFO

RETNINGSLINJER FOR MAT OG MÅLTIDER I SFO 1 Innhold FORORD...3 1. GENERELT OM MAT OG DRIKKE...4 2. MÅLTIDER...5 2.1 Serveringsfrekvens...5 2.2 Måltidet skal være ramme for økt trivsel...5 2.3 Hygiene...6 2.4 Mat og måltider skal være en del av

Detaljer

HELSEDIREKTORATETS KOSTRÅD

HELSEDIREKTORATETS KOSTRÅD HELSEDIREKTORATETS KOSTRÅD FOTO: Aina C.Hole HELSEDIREKTORATETS KOSTRÅD 1. Ha et variert kosthold med mye grønnsaker, frukt og bær, grove kornprodukter og fisk, og begrensede mengder bearbeidet kjøtt,

Detaljer

RÅD FOR ET SUNNERE KOSTHOLD. Små grep, stor forskjell

RÅD FOR ET SUNNERE KOSTHOLD. Små grep, stor forskjell RÅD FOR ET SUNNERE KOSTHOLD Små grep, stor forskjell HVORFOR SPISE SUNT? Det du spiser påvirker helsen din. Å spise sunt og variert, kombinert med fysisk aktivitet er bra både for kropp og velvære. Spiser

Detaljer

Skolemåltidet kan bidra til at barn og unge får et balansert og variert kosthold. Dersom man er bevisst på hva måltidet består av, kan man på en

Skolemåltidet kan bidra til at barn og unge får et balansert og variert kosthold. Dersom man er bevisst på hva måltidet består av, kan man på en Skolemåltidet kan bidra til at barn og unge får et balansert og variert kosthold. Dersom man er bevisst på hva måltidet består av, kan man på en enkel måte få i seg flere av næringsstoffene kroppen trenger.

Detaljer

VEILEDER FOR KOSTHOLD -FOLKHEIM BARNEHAGE-

VEILEDER FOR KOSTHOLD -FOLKHEIM BARNEHAGE- VEILEDER FOR KOSTHOLD -FOLKHEIM BARNEHAGE- Frosta 2015 MÅL: Personal og foreldre skal få økt kunnskap knyttet til helse og livsstil DELMÅL: Barnehagen følger nasjonale retningslinjer for kosthold Fysisk

Detaljer

Kosthold Barnas hus barnehage

Kosthold Barnas hus barnehage Kosthold Barnas hus barnehage 30.10.2016 Kosthold på Barnas hus Matvaner og kosthold påvirker helsen gjennom hele livet, og hos barn påvirker kostholdet helsen både som barn og som voksen. For barn er

Detaljer

VEILEDER FOR KOSTHOLD FOR SOLVANG BARNEHAGE

VEILEDER FOR KOSTHOLD FOR SOLVANG BARNEHAGE VEILEDER FOR KOSTHOLD FOR SOLVANG BARNEHAGE Frosta 2014 MÅL: Personal og foreldre skal få økt kunnskap knyttet til helse og livsstil DELMÅL: Barnehagen følger nasjonale retningslinjer for kosthold Fysisk

Detaljer

Tannhelse og folkehelse for innvandrere. Tannhelsetjenesten

Tannhelse og folkehelse for innvandrere. Tannhelsetjenesten Tannhelse og folkehelse for innvandrere Tannhelsetjenesten TANNBEHANDLING I NORGE Gratis for noen grupper Barn og ungdom 0-18 år V V Tannregulering er ikke gratis X HVEM JOBBER PÅ TANNKLINIKKEN? TANNHELSESEKRETÆR

Detaljer

Kosthold ved diabetes type 2. Anne Sætre Klinisk ernæringsfysiolog

Kosthold ved diabetes type 2. Anne Sætre Klinisk ernæringsfysiolog Kosthold ved diabetes type 2 Anne Sætre Klinisk ernæringsfysiolog Dagens agenda Kostråd ved diabetes type 2 Karbohydrater hva er det? Karbohydrater hvor finnes de? Hva påvirker blodsukkeret? Måltider og

Detaljer

Folkehelsekonferansen 30.10.14 29.10.2014

Folkehelsekonferansen 30.10.14 29.10.2014 Næring for læring Jorunn Borge Westhrin Leder Helsefremmende barnehager og skoler Lektor i ernæring og helse Folkehelsekonferansen 30. Oktober 2014 Det «lille» og det «store» folkehelsearbeidet Helsetjenesten

Detaljer

VEILEDER FOR MAT OG MÅLTIDER I BARNEHAGEN KOMMUNALE OG PRIVATE BARNEHAGER I HARSTAD KOMMUNE

VEILEDER FOR MAT OG MÅLTIDER I BARNEHAGEN KOMMUNALE OG PRIVATE BARNEHAGER I HARSTAD KOMMUNE VEILEDER FOR MAT OG MÅLTIDER I BARNEHAGEN KOMMUNALE OG PRIVATE BARNEHAGER I HARSTAD KOMMUNE INNHOLD 1. Innledning/mål 2. Måltider 3. Mat og drikke 4. Bursdagsfeiringer/markeringer 5. Fremdriftsplan 6.

Detaljer

Kantinesamling 11.-12.2.2016

Kantinesamling 11.-12.2.2016 Nye retningslinjer for mat og måltider i skolen; - Hva ligger i de nye retningslinjene - Hva betyr dette for oss - Hvem har ansvar - Hvordan jobber vi med det i Østfold Kantinesamling 11.-12.2.2016 1 Vårt

Detaljer

Hvordan organisere skolekantina?

Hvordan organisere skolekantina? Hvordan organisere skolekantina? Vestsiden 5. februar 2015 Jorunn Borge Westhrin Leder helsefremmende barnehager og skoler Folkehelse Telemark fylkeskommune Mål for dagen Vise ulike måter å organisere

Detaljer

Handlingsplan for kosthold Regional strategi for folkehelse i Telemark, 2012-16. pr. 18.11.14

Handlingsplan for kosthold Regional strategi for folkehelse i Telemark, 2012-16. pr. 18.11.14 Handlingsplan for kosthold Regional strategi for folkehelse i Telemark, 2012-16. pr. 18.11.14 Ressursgruppa har bestått av 14 personer fra regionalt og kommunalt nivå i Telemark, og representerer et samlet

Detaljer

Disposisjon. Hvordan er ståa? Samhandling Tanntastisk i Kvam. Kosthold FA FIA Røyk og snus Alkohol

Disposisjon. Hvordan er ståa? Samhandling Tanntastisk i Kvam. Kosthold FA FIA Røyk og snus Alkohol Folkehelsearbeid Disposisjon Hvordan er ståa? Kosthold FA FIA Røyk og snus Alkohol Samhandling Tanntastisk i Kvam Fra fysisk aktiv til fysisk inaktiv?? Fysisk aktivitet blant 9- og 15 åringer Alder Kjønn

Detaljer

SMÅ GREP, STOR FORSKJELL Råd for et sunnere kosthold

SMÅ GREP, STOR FORSKJELL Råd for et sunnere kosthold SMÅ GREP, STOR FORSKJELL Råd for et sunnere kosthold www.helsenorge.no www.helsedirektoratet.no Ha et variert kosthold med mye grønnsaker, frukt og bær, grove kornprodukter og fisk, og begrensede mengder

Detaljer

Oppfølging av nye norske anbefalinger for kosthold, ernæring og fysisk aktivitet

Oppfølging av nye norske anbefalinger for kosthold, ernæring og fysisk aktivitet Saksnr.: 2013/4609 Løpenr.: 32910/2014 Klassering: G10 Saksbehandler: Elsie Brenne Møtebok Saksframlegg Behandlet av Møtedato Utvalgssaksnr. Styret i Østfoldhelsa 26.05.2014 Opplæring, kultur og helsekomiteen

Detaljer

Nokkel rad. for et sunt kosthold. www.helsedirektoratet.no

Nokkel rad. for et sunt kosthold. www.helsedirektoratet.no Nokkel rad for et sunt kosthold www.helsedirektoratet.no Det du spiser og drikker påvirker helsen din. Helsedirektoratet anbefaler et variert kosthold med mye grønnsaker, frukt og bær, grove kornprodukter

Detaljer

Nasjonal faglig retningslinje for mat og måltider i skolen. Del 1: Barneskole og skolefritidsordning

Nasjonal faglig retningslinje for mat og måltider i skolen. Del 1: Barneskole og skolefritidsordning Nasjonale faglige retningslinjer IS-2371BM Nasjonal faglig retningslinje for mat og måltider i skolen Del 1: Barneskole og skolefritidsordning Heftets tittel: Nasjonal faglig retningslinje for mat og måltider

Detaljer

Ungkost 3 - skolemåltidet. Lene Frost Andersen Avdeling for ernæringsvitenskap Universitetet i Oslo

Ungkost 3 - skolemåltidet. Lene Frost Andersen Avdeling for ernæringsvitenskap Universitetet i Oslo Ungkost 3 - skolemåltidet Lene Frost Andersen Avdeling for ernæringsvitenskap Universitetet i Oslo Hvorfor bør barn og unge ha et sunt kosthold? Barn/unge er i vekst og utvikling Forebygge sykdom på kort

Detaljer

Kostholdsveileder for Pioner Barnehager

Kostholdsveileder for Pioner Barnehager Kostholdsveileder for Pioner Barnehager KOSTHOLDSPLAN FUREHAUGEN BARNEHAGE - EN DEL AV PIONER BARNEHAGER Pioner barnehager har fokus på at barna skal få et sunt og variert kosthold. Vi er opptatt av matglede,

Detaljer

Mengdene som er angitt i kostrådene tar utgangspunkt i matinntaket til en normalt, fysisk aktiv voksen. Rådene må derfor tilpasses den enkeltes behov

Mengdene som er angitt i kostrådene tar utgangspunkt i matinntaket til en normalt, fysisk aktiv voksen. Rådene må derfor tilpasses den enkeltes behov Helsedirektoratets kostråd bygger på rapporten «Kostråd for å fremme folkehelsen og forebygge kroniske sykdommer» fra Nasjonalt råd for ernæring, 2011. Kostrådene er ment som veiledning og inspirasjon

Detaljer

Kosthold ved overvekt

Kosthold ved overvekt Samtale 2 Kosthold ved overvekt Smarte matvarevalg Passe porsjoner Regelmessige måltider Smarte matvarevalg Kort oppsummert Vann som tørstedrikk Forsiktig bruk av fett (både på brødskiva og i matlaging)

Detaljer

Nasjonal faglig retningslinje for mat og måltider i skolen. DEL 2: Ungdomsskole

Nasjonal faglig retningslinje for mat og måltider i skolen. DEL 2: Ungdomsskole Nasjonale faglige retningslinjer IS-2373BM Nasjonal faglig retningslinje for mat og måltider i skolen DEL 2: Ungdomsskole Heftets tittel: Nasjonal faglig retningslinje for mat og måltider i skolen Del

Detaljer

Folkehelsekonferansen 30.10.14 29.10.2014

Folkehelsekonferansen 30.10.14 29.10.2014 HELSE, TRIVSEL OG LÆRING Kosthold i barnehage og skole Fysisk aktivitet i barnehage og skole Aktiv Horten Helsetjenesten for barn og unge Forskning for å fremme inntak av grønnsaker (UIO) barnehagebarn

Detaljer

Nasjonal faglig retningslinje for mat og måltider i skolen. Del 3: Videregående skole

Nasjonal faglig retningslinje for mat og måltider i skolen. Del 3: Videregående skole Nasjonale faglige retningslinjer IS-2374BM Nasjonal faglig retningslinje for mat og måltider i skolen Del 3: Videregående skole Heftets tittel: Nasjonal faglig retningslinje for mat og måltider i skolen

Detaljer

Hva myndighetene kan gjøre for å bevare det sunne, norske frokostmåltidet

Hva myndighetene kan gjøre for å bevare det sunne, norske frokostmåltidet Hva myndighetene kan gjøre for å bevare det sunne, norske frokostmåltidet 78% av nordmenn over 18 år spiser frokost hver dag, 84 % nesten hver dag Sign. høyere andel kvinner enn menn spiser frokost hver

Detaljer

«Atten tusen timer» Bidra til at flere består, med bedre resultat Utjevning av sosial ulikhet

«Atten tusen timer» Bidra til at flere består, med bedre resultat Utjevning av sosial ulikhet «Atten tusen timer» Bidra til at flere består, med bedre resultat Utjevning av sosial ulikhet Inger Christin Torp, leder OKH-komiteen og styreleder Østfoldhelsa 1 2 7 x 5 x 45 x 5 timer i barnehagen 5

Detaljer

Kosthold og fysisk aktivitet i barnehagen- overordnede føringer. Forskrift om rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver

Kosthold og fysisk aktivitet i barnehagen- overordnede føringer. Forskrift om rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver Kosthold og fysisk aktivitet i barnehagen- overordnede føringer Bærum kommunes barnehagemelding 4.4 Barn tilbringer mange timer hver dag i barnehagen, og mat og drikke i barnehagen utgjør en betydelig

Detaljer

Nye kostråd - hva betyr de for Roede-kostholdet

Nye kostråd - hva betyr de for Roede-kostholdet Nye kostråd - hva betyr de for Roede-kostholdet Kostråd for å fremme folkehelsen og forebygge kroniske sykdommer i Norge Nye kostråd - hva betyr de for Roede-kostholdet Hva er nytt med de nye kostrådene?

Detaljer

Kommunal ernæringspolitikk

Kommunal ernæringspolitikk Kommunal ernæringspolitikk Kari Hege Mortensen/Rådgiver ernæring 18.03.2009 19.03.2009 1 RETT TIL MAT- (Helsedirektoratet) Ikke bare nok, men også rett til et ernæringsmessig kosthold som gir grunnlag

Detaljer

Nytt nasjonalt senter for helsefremmende og forebyggende arbeid hos barnehagebarn og skoleelever

Nytt nasjonalt senter for helsefremmende og forebyggende arbeid hos barnehagebarn og skoleelever Nytt nasjonalt senter for helsefremmende og forebyggende arbeid hos barnehagebarn og skoleelever Folkehelsekonferansen 2014 Oslo, 14. oktober 2014 Ingrid Leversen Seniorrådgiver Nasjonalt senter for mat,

Detaljer

Hvordan forbedre det norske kostholdet? Statens, produsentenes og dagligvarebransjens rolle

Hvordan forbedre det norske kostholdet? Statens, produsentenes og dagligvarebransjens rolle Hvordan forbedre det norske kostholdet? Statens, produsentenes og dagligvarebransjens rolle LIV ELIN TORHEIM PROFESSOR I SAMFUNNSERNÆRING, HØGSKOLEN I OSLO OG AKERSHUS LEDER AV NASJONALT RÅD FOR ERNÆRING

Detaljer

Vanlig mat som holder deg frisk

Vanlig mat som holder deg frisk Vanlig mat som holder deg frisk Konferanse om folkehelse og kultur for eldre Tyrifjord 13. november 2014 Ernæringsfysiolog Gudrun Ustad Aldringsprosessen Arvelige faktorer (gener) Miljøfaktorer (forurensning

Detaljer

Handlingsplan for bedre kosthold i befolkningen 2007-2011 Oppskrift for et sunnere kosthold

Handlingsplan for bedre kosthold i befolkningen 2007-2011 Oppskrift for et sunnere kosthold Handlingsplan for bedre kosthold i befolkningen 2007-2011 Oppskrift for et sunnere kosthold Statssekretær Arvid Libak Helsesøsterkongressen 22. april 2008 Viktig grunnlag for folkehelsearbeidet Soria Moria-erklæringen:

Detaljer

Ernæring i Nordland fylke

Ernæring i Nordland fylke Ernæring i Nordland fylke Kari Hege Mortensen, leder folkehelse 30.Mars 2017 Skulpturlandskap Nordland - Ballangen Foto: Vegar Moen Nordland fylkeskommune Kultur, miljø og folkehelse Stab Folkehelse Plan

Detaljer

Folkehelse Fysisk aktivitet, kosthold, psykisk helse. Johanne Opheim Folkehelsekoordinator

Folkehelse Fysisk aktivitet, kosthold, psykisk helse. Johanne Opheim Folkehelsekoordinator Folkehelse Fysisk aktivitet, kosthold, psykisk helse Johanne Opheim Folkehelsekoordinator 2 Norske anbefalinger for kosthold og fysisk aktivitet 1. Ha et variert kosthold med mye grønnsaker, frukt og bær,

Detaljer

Retningslinjer. IS-1484 Retningslinjer for mat og måltider i barnehagen

Retningslinjer. IS-1484 Retningslinjer for mat og måltider i barnehagen Retningslinjer IS-1484 Retningslinjer for mat og måltider i barnehagen Heftets tittel: Retningslinjer for mat og måltider i barnehagen Utgitt: 08/2007 Bestillingsnummer: IS-1484 Utgitt av: Sosial- og helsedirektoratet

Detaljer

Frokosten er dagens viktigste måltid. Den bidrar med flere viktige næringsstoffer dersom du setter den sammen riktig, og gjør at du får energi til å

Frokosten er dagens viktigste måltid. Den bidrar med flere viktige næringsstoffer dersom du setter den sammen riktig, og gjør at du får energi til å Frokosten er dagens viktigste måltid. Den bidrar med flere viktige næringsstoffer dersom du setter den sammen riktig, og gjør at du får energi til å gjøre det du har lyst på. I dag skal dere få lære litt

Detaljer

BRA MAT I BARNESKOLE OG SKOLEFRITIDSORDNING. Utkast (25.02.15) som sirkuleres for innspill fra 26. februar til 25. mars 2015

BRA MAT I BARNESKOLE OG SKOLEFRITIDSORDNING. Utkast (25.02.15) som sirkuleres for innspill fra 26. februar til 25. mars 2015 BRA MAT I BARNESKOLE OG SKOLEFRITIDSORDNING Veiledning til nasjonale anbefalinger for mat og måltider i barneskole og skolefritidsordning Utkast (25.02.15) som sirkuleres for innspill fra 26. februar til

Detaljer

BRA MAT I VIDEREGA ENDE SKOLE. Utkast (25.02.15) som sirkuleres for innspill fra 26. februar til 25. mars 2015

BRA MAT I VIDEREGA ENDE SKOLE. Utkast (25.02.15) som sirkuleres for innspill fra 26. februar til 25. mars 2015 BRA MAT I VIDEREGA ENDE SKOLE Utkast 25.02.15 Veiledning til nasjonale anbefalinger for mat og måltider i videregående skole Utkast (25.02.15) som sirkuleres for innspill fra 26. februar til 25. mars 2015

Detaljer

Små grep for å tilby. sunn mat på farten

Små grep for å tilby. sunn mat på farten Små grep for å tilby sunn mat på farten Mat på farten Brukerønsker og folkehelse på lag Sunnere tilbud er på vei inn i hurtigmatmarkedet, men fortsatt dominerer tradisjonelle pølser, hamburgere, pommes

Detaljer

Nasjonal faglig retningslinje for mat og måltider i skolen

Nasjonal faglig retningslinje for mat og måltider i skolen Nasjonale faglige retningslinjer Nasjonal faglig retningslinje for mat og måltider i skolen Publisert 6.5.2015 Sist endret 29.9.2015 Om retningslinjen Forord For mange elever utgjør måltider i skolen en

Detaljer

Mat og måltider i grunnskoler i Møre og Romsdalkartlegging,

Mat og måltider i grunnskoler i Møre og Romsdalkartlegging, Mat og måltider i grunnskoler i Møre og Romsdalkartlegging, våren 2017 Ellen Cathrine Hammer, Møre og Romsdal idrettskrets og Livsstilsgruppa God Helse Bakgrunn for undersøkelsen Vedtak i Kultur og Folkehelseutvalget

Detaljer

Nasjonale retningslinjer for kosthold generelt og kosthold ved ADHD spesielt. Guro Berge Smedshaug, seniorrådgiver

Nasjonale retningslinjer for kosthold generelt og kosthold ved ADHD spesielt. Guro Berge Smedshaug, seniorrådgiver Nasjonale retningslinjer for kosthold generelt og kosthold ved ADHD spesielt Guro Berge Smedshaug, seniorrådgiver Lab 1 Symposium 2016, Sandvika 9.juni 2016 Disposisjon Generelt om helsedirektoratet Anbefalinger

Detaljer

RAPPORT Beskrivelse av mattilbud ved videregående skoler i Østfold

RAPPORT Beskrivelse av mattilbud ved videregående skoler i Østfold RAPPORT Beskrivelse av mattilbud ved videregående skoler i Østfold Folkehelseprogrammet i Østfold Høsten 2006 Innholdsfortegnelse 1. Innledning Side 3 2. Hva vet vi om norske ungdommers kosthold? Side:

Detaljer

HELSEFREMMENDE SKOLER SELVEVALUERINGSVERKTØY

HELSEFREMMENDE SKOLER SELVEVALUERINGSVERKTØY HELSEFREMMENDE SKOLER SELVEVALUERINGSVERKTØY INNLEDNING Verktøyet for «Helsefremmende skoler» er knyttet til Kunnskapsløftet gjennom læringsplakaten og læreplanens generelle del. Nordland fylkeskommunes

Detaljer

Rapport på undersøkelse av mat- og drikkevaner hos unge, 15-24 år, forskjeller mellom gutter og jenter

Rapport på undersøkelse av mat- og drikkevaner hos unge, 15-24 år, forskjeller mellom gutter og jenter Rapport på undersøkelse av mat- og drikkevaner hos unge, -24 år, forskjeller mellom gutter og jenter Introduksjon Kreftforeningen har spurt unge i alderen -24 år om mat- og drikkevaner. Den viser til dels

Detaljer

Sunn livsstil ved diabetes - endring med mål og mening

Sunn livsstil ved diabetes - endring med mål og mening Sunn livsstil ved diabetes - endring med mål og mening Ernæringsfysiolog Kari H. Bugge GRETE ROEDE AS Sunn livsstil ved diabetes - endring med mål og mening Hovedprinsippene bak Roede-metoden Hvordan motivere

Detaljer

LOKALE RETNINGSLINJER FOR MAT I BARNEHAGE

LOKALE RETNINGSLINJER FOR MAT I BARNEHAGE LOKALE RETNINGSLINJER FOR MAT I BARNEHAGE Vedtatt av Fauske kommunestyre i møte den **.**.**, sak K */2009 Fauske kommune ble i 2007 med i "Helse i plan-prosjektet", og er i den forbindelse pilotkommune

Detaljer

Fotograf: Wilse, A. B. / Oslo byarkiv

Fotograf: Wilse, A. B. / Oslo byarkiv Fotograf: Wilse, A. B. / Oslo byarkiv Fotograf: Wilse, A. B. / Oslo byarkiv Spis deg friskere! Rune Blomhoff professor Institutt for medisinske basalfag, Det medisinske fakultet, Universitetet i Oslo Kreft-,

Detaljer

Norsk kosthold 1950-2011

Norsk kosthold 1950-2011 Norsk kosthold 1950-2011 Lars Johansson Helsedirektoratet Avdeling for nasjonalt folkehelsearbeid HOD 12.12.12 Statistikkgrunnlag? Matforsyningsstatistikk, NILF 1975-2011 Forbruk i privathusholdninger,

Detaljer

Best på mat og mosjon - og det har vi mye igjen for!

Best på mat og mosjon - og det har vi mye igjen for! Best på mat og mosjon - og det har vi mye igjen for! Enhet skole og barnehage Åpner dører mot verden og framtida Bamblebarnehagen Enhet skole og barnehage har felles visjon Åpne dører mot verden og framtida

Detaljer

Helsefremmende skoler

Helsefremmende skoler Helsefremmende skoler Bjørn-Are Melvik 14.08.2015 Evenes Den store roen Foto: Bjørn-Are Melvik Takk til dere alle! Foto: Kongsvik barnehage Bakgrunn 2004-2007 prosjekt St.mld, forskrifter og lover med

Detaljer

Barnehagen bør legge til rette for minst tre faste måltider om dagen med medbrakt eller servert mat

Barnehagen bør legge til rette for minst tre faste måltider om dagen med medbrakt eller servert mat Nasjonal faglig retningslinje for mat og måltider i barnehagen (høringsutkast) Anbefalinger for mat og måltider i barnehagen Søk i kapittelet Barnehagen bør legge til rette for minst tre faste måltider

Detaljer

Lærerveiledning til «Grovt brød holder deg aktiv lenger!»

Lærerveiledning til «Grovt brød holder deg aktiv lenger!» Lærerveiledning til «Grovt brød holder deg aktiv lenger!» Dette undervisningsopplegget er laget av Opplysningskontoret for brød og korn (OBK) og testet ut på seks ulike skoler rundt om i Norge 2013. Undervisningsopplegget

Detaljer

Innst. 24 S. (2015 2016) Innstilling til Stortinget fra kirke-, utdannings- og forskningskomiteen. Sammendrag. Komiteens merknader

Innst. 24 S. (2015 2016) Innstilling til Stortinget fra kirke-, utdannings- og forskningskomiteen. Sammendrag. Komiteens merknader Innst. 24 S (2015 2016) Innstilling til Stortinget fra kirke-, utdannings- og forskningskomiteen Dokument 8:100 S (2014 2015) Innstilling fra kirke-, utdannings- og forskningskomiteen om representantforslag

Detaljer

Mattilsynet og Sosial- og helsedirektoratet anbefaler innføring av nøkkelhullet

Mattilsynet og Sosial- og helsedirektoratet anbefaler innføring av nøkkelhullet Mattilsynet og Sosial- og helsedirektoratet anbefaler innføring av nøkkelhullet Joakim Lystad, Administrerende direktør, Mattilsynet Knut Inge Klepp, Divisjonsdirektør, Sosial- og helsedirektoratet Pressekonferanse

Detaljer

Kost, fysisk aktivitet og vektreduksjon er hjørnestener i behandlingen av diabetes

Kost, fysisk aktivitet og vektreduksjon er hjørnestener i behandlingen av diabetes Diabetesforum213-FS3-Kirsti Bjerkan Norsk kosthold for behandling av diabetes Anne-Marie Aas, kl. ernæringsfysiolog og phd Kirsti Bjerkan, kl. ernæringsfysiolog og helse- og treningspedagog Oslo universitetssykehus

Detaljer

Sunn og økologisk idrettsmat

Sunn og økologisk idrettsmat Sunn og økologisk idrettsmat K A R I T A N D E - N I L S E N E R N Æ R I N G S F Y S I O L O G O I K O S Ø K O L O G I S K N O R G E 2 1. 0 6. 1 3 Oikos + håndball Prosjektsamarbeid Oikos + NHF RI Formål

Detaljer

Vi bygger vår kostholdsplan på nasjonale retningslinjer for mat og måltider i barnehagen, utgitt av Sosial og helse direktoratet.

Vi bygger vår kostholdsplan på nasjonale retningslinjer for mat og måltider i barnehagen, utgitt av Sosial og helse direktoratet. Vi bygger vår kostholdsplan på nasjonale retningslinjer for mat og måltider i barnehagen, utgitt av Sosial og helse direktoratet. Vi ønsker at barnehagen og foreldrene skal være bevisste på gode matvaner

Detaljer

Uten mat og drikke duger helten ikke. Barnehager i Innlandet Hamar 16. oktober 2006 Statssekretær Arvid Libak

Uten mat og drikke duger helten ikke. Barnehager i Innlandet Hamar 16. oktober 2006 Statssekretær Arvid Libak Uten mat og drikke duger helten ikke Barnehager i Innlandet Hamar 16. oktober 2006 Statssekretær Arvid Libak Arbeid for å fremme folkehelse er et prioritert område Soria Moriaerklæringen Styrke arbeidet

Detaljer

Sunn livsstil et myndighetsansvar?

Sunn livsstil et myndighetsansvar? Sunn livsstil et myndighetsansvar? Statssekretær Arvid Libak Helse- og omsorgsdepartementet DLF Høstmøte 2006 Sosial ulikhet i helse i Norge forekommer i alle aldersgrupper gjelder for begge kjønn er store

Detaljer

Skolematprosjektet i Aust-Agder

Skolematprosjektet i Aust-Agder Skolematprosjektet i Aust-Agder Birkeland og Froland skole Frøydis N. Vik prosjektleder Kristine E. Illøkken masterstudent Folkehelsevitenskap Kirsten H. Olstad masterstudent Folkehelsevitenskap Renate

Detaljer

Kosthold i Pioner barnehager 2014/ 2015

Kosthold i Pioner barnehager 2014/ 2015 Kosthold i Pioner barnehager 2014/ 2015 Forord Pioner barnehager har fokus på at barna skal få et sunt og variert kosthold. Vi er opptatt av matglede, og at vi bevisstgjør barn og voksne på at maten vi

Detaljer

Kostholdets betydning

Kostholdets betydning Caroline N. Bjerke Ernæringsfysiolog Kostholdets betydning Et optimalt kosthold med tilstrekkelig inntak av samtlige næringsstoffer, og samtidig riktig tidspunkt for måltider i forhold til trening og konkurranse

Detaljer

Sunne kantiner inspirasjon og råd til omlegging

Sunne kantiner inspirasjon og råd til omlegging Sunne kantiner inspirasjon og råd til omlegging Trøndelag 2016 Jorunn Borge Westhrin Leder helsefremmende barnehager og skoler Folkehelse Telemark fylkeskommune Disposisjon Hvorfor satse på sunne kantiner?

Detaljer

Ernæringsavdelingen Olympiatoppen 1

Ernæringsavdelingen Olympiatoppen 1 Hva skaper en god utøver? Kosthold og prestasjon Marianne Udnæseth Klinisk ernæringsfysiolog Precamp EYOF 19.01.2011 Talent Trening Kosthold Restitusjon M0tivasjon Fravær av sykdom og skader Utstyr Olympiatoppen

Detaljer

Visjon: Bedre folkehelse og miljø i Salten

Visjon: Bedre folkehelse og miljø i Salten (HMTS) Interkommunalt selskap (IKS) Opprettet 2004 Representantskap-styre Administrasjon: 4 ansatte Basisoppgaver - basistilskudd 11 eierkommuner: 81 000 innbyggere Værøy Røst Delegert myndighet til å

Detaljer

Kostholdsveileder for Pioner Barnehager

Kostholdsveileder for Pioner Barnehager Kostholdsveileder for Pioner Barnehager KOSTHOLDSPLAN FUREHAUGEN BARNEHAGE - EN DEL AV PIONER BARNEHAGER Pioner barnehager har fokus på at barna skal få et sunt og variert kosthold. Vi er opptatt av matglede,

Detaljer

ERFARINGER FRA DELTAKELSE I ET FORPROSJEKT MED STØTTE FRA REGIONALT FORSKNINGSFOND VEST

ERFARINGER FRA DELTAKELSE I ET FORPROSJEKT MED STØTTE FRA REGIONALT FORSKNINGSFOND VEST ERFARINGER FRA DELTAKELSE I ET FORPROSJEKT MED STØTTE FRA REGIONALT FORSKNINGSFOND VEST Av Elisabeth W. Haaland Rådgiver folkehelse Rogaland fylkeskommune «Cola og skolebolle...eller salat til lunsj i

Detaljer

Kostholdsplan Hammerdalen barnehage

Kostholdsplan Hammerdalen barnehage Kostholdsplan Hammerdalen barnehage Vi bygger vår kostholdsplan på nasjonale retningslinjer for mat og måltider i barnehagen, utgitt av Sosial og helse direktoratet. Vi ønsker at barnehagen og foreldrene

Detaljer

Fysisk aktivitet og kosthold

Fysisk aktivitet og kosthold Fysisk aktivitet og kosthold - sunt kosthold og aktiv livsstil Fysiolog Pia Mørk Andreassen Hva skal jeg snakke om? Kostholdets betydning, fysisk og psykisk velvære Måltidsmønster Næringsstoffer Væske

Detaljer

Kartlegging av mattilbudet i kantiner på videregående skoler 2014. Nordland fylkeskommune

Kartlegging av mattilbudet i kantiner på videregående skoler 2014. Nordland fylkeskommune Kartlegging av mattilbudet i kantiner på videregående skoler 2014 Nordland fylkeskommune Helsedirektoratet.no 1 Innhold 1. Innledning s 3 2. Metode og utvalg s 4 3. Sammendrag og resultater s 4 3.1 Sammendrag

Detaljer

Utvalgte resultater fra 2007

Utvalgte resultater fra 2007 Utvalgte resultater fra Sped- og Småbarnskost 26-27 27 Landsomfattende kostholdsundersøkelser blant 6, 12 og 24 måneder gamle barn Anne Lene Kristiansen Avdeling for ernæringsvitenskap, Universitetet i

Detaljer

Samtaleverktøyet «Gode vaner for god helse» er utviklet av Kreftforeningen i 2012, i samarbeid med helsesøstre og fysioterapeut.

Samtaleverktøyet «Gode vaner for god helse» er utviklet av Kreftforeningen i 2012, i samarbeid med helsesøstre og fysioterapeut. Samtaleverktøyet «Gode vaner for god helse» er utviklet av Kreftforeningen i 2012, i samarbeid med helsesøstre og fysioterapeut. Grunnlaget for gode helsevaner legges i oppveksten, derfor er det viktig

Detaljer

RIKTIG LIVSTIL FOR BEDRE TRIVSEL

RIKTIG LIVSTIL FOR BEDRE TRIVSEL RIKTIG LIVSTIL FOR BEDRE TRIVSEL Program: Time 1 Time 2 Time 3 Introduksjon Industripartner Karmøy AS Bakgrunn Hva er Lett på jobb? Metode Resultat Lett på jobb i din bedrift? Karmøy kommune -Rogaland

Detaljer

Folkehelsemeldingen God helse- felles ansvar

Folkehelsemeldingen God helse- felles ansvar Folkehelsemeldingen God helse- felles ansvar med ernæringsblikk Folkehelsekonferansen Stiklestad Seniorrådgiver Eli Strande Folkehelsekonferanse Stiklestad 1 Bakgrunn for folkehelsemeldingen Samhandlingsreformen

Detaljer

2003-2006 Helse- og omsorgsdepartementet og Kunnskapsdepartementet

2003-2006 Helse- og omsorgsdepartementet og Kunnskapsdepartementet Prosjekt Fysisk aktivitet og måltider i skolen 2003-2006 Helse- og omsorgsdepartementet og Kunnskapsdepartementet Sosial- og helsedirektoratet og Utdanningsdirektoratet(leder) Grete Haug Utviklingsavdelingen

Detaljer

Helsefremmende skoler

Helsefremmende skoler Helsefremmende skoler Hvorfor, hva, hvordan Illustrasjon: Anne Sofie Klavestad Når alle SKOLEN Dannelsesreise Kompetansemål Formål i fagene Læringsplakaten Opplæringsloven 9a Forskrift om MHV Folkehelseloven

Detaljer

Mat for et langt liv er det mulig? Ida Synnøve Grini, ernæringsrådgiver/prosjektleder ved forskningsinstituttet Nofima, Ås

Mat for et langt liv er det mulig? Ida Synnøve Grini, ernæringsrådgiver/prosjektleder ved forskningsinstituttet Nofima, Ås Mat for et langt liv er det mulig? Ida Synnøve Grini, ernæringsrådgiver/prosjektleder ved forskningsinstituttet Nofima, Ås Nofima driver forskning og teknologioverføring i verdikjeden fra råvare til konsum

Detaljer

Kantineprosjekt ved Steinkjer videregående skole Vårmøte Folkehelsealliansen Nord-Trøndelag 30. mars 2017

Kantineprosjekt ved Steinkjer videregående skole Vårmøte Folkehelsealliansen Nord-Trøndelag 30. mars 2017 Kantineprosjekt ved Steinkjer videregående skole Vårmøte Folkehelsealliansen Nord-Trøndelag 30. mars 2017 Nina Glærum, rådgiver tannhelse og folkehelse Nord-Trøndelag fylkeskommune Regional plan for folkehelse

Detaljer

Er det rom for spekemat i et sunt kosthold?

Er det rom for spekemat i et sunt kosthold? Er det rom for spekemat i et sunt kosthold? Ellen Hovland Klinisk ernæringsfysiolog Fagsjef ernæring med ansvar for kjøtt og egg i kostholdet hos Animalia Hva På dagens kjennetegner meny spekemat? Ganske

Detaljer

Jern gir barnet næring. til vekst, lek. og læring! informasjon om barn og jern

Jern gir barnet næring. til vekst, lek. og læring! informasjon om barn og jern Jern gir barnet næring til vekst, lek og læring! informasjon om barn og jern Jippi! Jeg er like sterk som Pippi! Leverpostei til minsten gir den største jerngevinsten Barn og jern Jern er det mineralet

Detaljer