1. STATLIGE FØRINGER. St.melding nr og ingen stod igjen; * tidlig innsats for livslang læring

Transkript

1 1. STATLIGE FØRINGER Statlige føringer: Konsekvenser for Ørland Kommune: Lov om barnehager Kommunen er lokal barnehagemyndighet. Kommunen skal gi veiledning og påse at barnehagene drives i samsvar med gjeldende regelverk. Kommunen har plikt til å sørge for at det finnes et tilstrekkelig antall barnehageplasser for barn under opplæringspliktig alder. Utbyggingsmønster og driftsformer skal tilpasses lokale forhold og behov. Rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver; * barnehagens formål, verdigrunnlag og oppgaver * omsorg, lek og læring * fagområdene; 1) Kommunikasjon, språk og tekst 2) Kropp, bevegelse og helse 3) Kunst, kultur og kreativitet 4) Natur, miljø og teknikk 5) Etikk, religion og filosofi 6) Nærmiljø og samfunn 7) Antall, rom og form * planlegging, dokumentasjon og vurdering * samarbeid Målet med rammeplanen er å gi styrer, pedagogiske ledere og det øvrige personalet en forpliktende ramme for planlegging, gjennomføring og vurdering av barnehagens virksomhet. Rammeplanen gir også informasjon til foreldre, eier og tilsynsmyndighet. Rammeplanen understreker barnehagens særegenhet som pedagogisk virksomhet. Barnehagens innhold skal bygge på et helhetlig læringssyn hvor omsorg, lek og læring er sentrale deler. I tillegg er sosial og språklig kompetanse samt sju fagområder viktige deler av barnehagens læringsmiljø. Rammeplanen skal tilpasses varierte driftsformer og lokale forhold. Barnehagens pedagogiske innhold skal dokumenteres årlig i barnehagens årsplan. St.melding nr og ingen stod igjen; * tidlig innsats for livslang læring Regjeringens visjon krever en helhetlig politikk der ulikhet bekjempes på flere områder. Utdanning er et sentralt virkemiddel for å bidra til å utjevne sosiale forskjeller. Det er en særlig utfordring og et prioritert område å forbedre kvaliteten på utdanningen slik at alle tilegner seg grunnleggende ferdigheter, kunnskaper og holdninger. Regjeringen ønsker å forbedre utdanningssystemets evne til å møte den enkeltes behov gjennom å tilrettelegge opplæringen på en god måte. Barnehagen er en frivillig del av utdanningssystemet. Barnehagen skal legge grunnlaget for livslang læring og aktiv deltakelse i et demokratisk samfunn. Tidlig innsats er nøkkel i dette arbeidet. Tidlig innsats må forstås som innsats på et tidlig tidspunkt i barns liv, og tidlig inngripen når problemer oppstår. Småbarnsalderen er en

2 Likeverdig opplæring i praksis; * strategi for bedre læring og større deltagelse av språklige minoriteter i barnehage, skole og utdanning viktig periode for utvikling av evnen til kommunikasjon, begrepsforståelse og ordforråd. Forskning viser at barn som har god språkutvikling før skolestart, har bedre sosial utvikling og bedre leseutvikling på barnetrinnet enn barn med forsinket språkutvikling. Leseutviklingen påvirker motivasjonen, som igjen påvirker faglig læring. For å kunne sette inn tiltak tidlig må det legges vekt på å identifisere barn som ikke har tilfredsstillende læringsutvikling. Barnehagene bruker TRAS som verktøy for språkkartlegging. Det er en forutsetning at barnehage og skole har tydelige forventninger til hverandre og er med på å skape felles plattformer og forståelse for synet på læring og språkutvikling. For å sikre en god overgang mellom barnehage og skole er det laget en kommunal plan. Planen heter "I såmma båt" og er en strategiplan for god språk-, skrive- og leseopplæring og bruk av læringsstrategier. Rutiner og samarbeid før og ved skolestart er beskrevet i planen, og er forpliktende for barnehage og skole. Ett av 5 mål for planen er å bedre språkferdighetene blant minoritetsspråklige barn i førskolealderen. Dette gjennom å: a) øke antallet minoritetsspråklige barn i barnehagen, b) legge til rette for god og allsidig språkutvikling, c) bidra til å øke antallet førskolelærere og andre ansatte med minoritetsbakgrunn, d) bedre samarbeidet mellom hjem og barnehage og e) øke kompetansen blant ansatte i barnehagen når det gjelder tospråklig utvikling og flerkulturelle spørsmål. Ørland kommune skal jobbe aktivt med å få flere minoritetsspråklige barn i barnehagen. Manifest mot mobbing Barnehagen har en viktig samfunnsoppgave i tidlig forebygging av mobbing. Sosial kompetanse innføres som en basiskompetanse. Barnehagelovens 2, samt forskrift om miljørettet helsevern i barnehager og skoler må følges opp. Fokus på barns sosiale kompetanse skal være et prioritert område i Ørland kommunes barnehager. Kompetanse i barnehagen; * strategi for kompetanseutvikling i En viktig forutsetning for høy kvalitet er et kompetent og kvalifisert barnehagepersonale.

3 barnehagesektoren Øremerka midler for funksjonshemmede barn Spesialpedagogisk hjelp før opplæringspliktig alder - Opplæringsloven 5-7 Å øke antall pedagoger i barnehagen er et sentralt prioritert område. Antall pedagoger i barnehagen er nøkkelen til læringsarbeidet med barn. Kunnskapsdepartementet prioriterer følgende sentrale områder i kompetansesatsingen: a) pedagogisk ledelse, b) barns medvirkning, c) språkmiljø- og språkstimulering, d) overgangen fra barnehage til skole. Ørland kommune skal ha 2 pedagoger pr base/ avdeling, som et ledd i kompetansesatsingen. Det statlige tilskuddet til barn med nedsatt funksjonsevne i barnehage blir tildelt etter antall barn i kommunen etter alderen 1-5 år. Tilskuddet kan bl.a brukes til å styrke barnehagens bemanning, redusere barnegruppas størrelse, gi tilskudd til eller dekke særlige skyssordninger, gi hel eller delvis dekning av friplass, benyttes til innkjøp av særskilt materiell eller finansiere utbedringer av barnehagens lokaler og uteområde som er påkrevd for å kunne gi funksjonshemmede et godt tilbud. Tilskuddet skal f.eks ikke brukes til å dekke spesialpedagogiske tiltak etter opplæringsloven 5-7. Kommunen fordeler tilskuddet på bakgrunn av søknad fra den enkelte barnehage. Kommunen får midler til dette gjennom rammeoverføringene. Kommunen har det overordnede ansvaret for å gi barn med nedsatt funksjonsevne plass i barnehage. Det påligger også kommunen å yte det som er nødvendig av egne midler, i tillegg til tilskuddet fra staten, for å gi disse barna et barnehagetilbud. Der barnet har rett til spesialpedagogisk hjelp etter opplæringsloven 5-7 og hjelpen blir gitt i barnehagen, dekker kommunen deler av foreldrebetalingen. Det kan være vanskelig å trekke et klart skille mellom det enkelte barns rett til spesialpedagogisk hjelp etter opplæringsloven og tildeling av midler til en generell styrking av barnehager der det er barn med nedsatt funksjonsevne. Det vil derfor i visse tilfeller være overlapping mellom bruken av tilskudd til tiltak for barn med nedsatt funksjonsevne i barnehagen og retten til spesialpedagogisk hjelp etter opplæringsloven.

4 Retningslinjer for mat og måltider i barnehagen - Sosial- og helsedirektoratet Psykisk helsearbeid for barn i kommunene - Sosial og helsedirektoratet Ifølge barnehageloven skal barnehagen legge opp virksomheten slik at den fremmer barnas helse. Retningslinjer for mat og måltider i barnehagen peker på 8 punkter for måltider og 7 punkter for mat og drikke i barnehagen. Når det gjelder måltider bør barnehagen: 1) legge til rette for minimum to faste, ernæringsmessig fullverdige måltider hver dag medbrakt eller servert mat, 2) sette av god tid til hvert måltid, minimum 30 min. til å spise, slik at barna får i seg tilstrekkelig med mat, 3) legge tilrette for å kunne spise frokost for de barna som ikke har spist frokost hjemme, 4) ha maks 3 timer mellom hvert måltid. Noen barn, særlig de yngste kan ha behov for å spise oftere, 5) legge til rette for at de voksne tar aktivt del i måltidet og spiser sammen med barna, 6) legge til rette for et godt fungerende og trivelig spisemiljø, 7) sørge for god hygiene før og under måltidene og ved oppbevaring og tilberedning av mat, 8) ivareta måltidenes pedagogiske funksjon. Når det gjelder mat og drikke: 9) maten bør varieres over tid og gi varierte smaksopplevelser, 10) måltidene bør settes sammen av mat fra følgende 3 grupper: a) grovt brød, grove kornprodukter, poteter, ris, pasta etc. b) grønnsaker, frukt og bær, c) fisk, annen sjømat, kjøtt, ost, egg, erter, bønner, linser etc. 11) plantemargarin og olje bør velges framfor smør og smørblandende margarintyper, 12) drikke til måltidene bør være skummet melk, ekstra lettmelk eller lettmelk, 13) vann er tørstedrikk mellom måltidene, og bør også tilbys til måltidene, 14) mat og drikke med mye tilsatt sukker bør unngås, 15) de fleste markeringer og feiringer bør gjennomføres uten servering av søt og fet mat og søt drikke. Ørland kommune sine barnehager skal legge tilrette for et sundt og variert kosthold jfr. Retningslinjer for mat og måltider i barnehagen. Lunsj serveres i barnehagen hver dag. Regjeringen har store forventninger til oppbyggingen og utviklingen av det psykiske helsearbeidet for barn og unge i kommunene. Målet er at barn og unge og deres familier skal få riktig hjelp til rett tid. Likedan styrke og videreutvikle det forebyggende arbeidet. For

5 å lykkes med dette, er det viktig med en tydelig forankring av det psykiske helsearbeidet for barn og unge i kommunens faglige, administrative og politiske ledelse. Barnehagen er en viktig hverdagsarena for utvikling av god psykisk helse. Barnehagen har et ansvar for å skape et godt grunnlag for barns utvikling og helse, derfor bør barnehagepersonalet ha grunnleggende kompetanse og bevissthet om barns psykiske helse. Barnehagens oppgaver i det psykiske helsearbeidet for barn og unge er blant annet å: * fremme psykisk helse og stimulere barnas evner og ressurser * "se" barn som viser bekymringsfull atferd og melde bekymringen videre til rette vedkommende * utjevne sosiale forskjeller, forebygge mobbing og diskriminering, arbeide for likestilling mellom kjønnene, ivareta kulturelt mangfold samt støtte og ta hensyn til hvert enkelt barn og fellesskapet * tilrettelegge barnehagetilbudet til barn med særskilt behov. Barn med nedsatt funksjonsevne skal prioriteres ved opptak i barnehage. Barnehageplass er også et barnevernstiltak barnevernstjenesten bruker. * delta i tverrfaglig samarbeid med aktuelle instanser. Det psykiske helsearbeidet for barn og unge i Ørland kommune skal kjennetegnes av tverrfaglighet og samarbeid mellom tjenestene. Pedagogisk personale bør ha kunnskap om tidlige tegn på psykiske vansker. Handlingsplan for likestilling i barnehage og grunnopplæring Det overordnede målet for handlingsplanen er at barnehage og grunnopplæringen skal bidra til et likestilt samfunn der alle får utnyttet sine evner og interesser, uavhengig av kjønn og at likeverd og likestilling mellom kjønn skal ligge til grunn for all læring og pedagogisk virksomhet i barnehage og grunnopplæringen. Alle barnehager skal ha et bevisst forhold til likestilling i sin daglige omsorg for barna, og ved planlegging, dokumentasjon og vurdering. Likestilling skal integreres i den daglige virksomheten. Barnehageeier har ansvar for at barnehagen har de nødvendige rammebetingelsene for arbeidet. Hovedmål: 1. Læringsmiljøet i barnehage og grunnopplæring skal fremme likestilling mellom gutter og jenter. 2. Bedret kjønnsbalanse i valg av utdanning og yrker - med et spesielt

6 fokus på fag- og yrkesopplæringen og rekruttering av jenter til realfag. 3. Kjønnsbalansen blant ansatte i barnehage og grunnopplæring skal bedres. Likestilling i barnehagen er to-delt: - pedagogisk arbeid inne i barnehagen - rekruttering av menn Ørland kommune skal jobbe aktivt for å rekruttere flere menn i barnehagen. Øke kompetansen om likestilling i barnehagen. Økt kompetanse i barnehagen om mobbing på bakgrunn av kjønn og seksuell identitet. Tilsyn med barnehager Kommunen som barnehagemyndighet innehar tre funksjoner når de skal sikre at barna får et godt barnehagetilbud: 1) aktiv veiledning av barnehager som sikrer de krav som settes i barnehageloven med tilhørende forskrifter, 2) godkjenning etter vurdering av barnehagens egnethet i forhold til formål og innhold jf. 10, jf. 1 og 2, 3) tilsyn som virkemiddel for å sikre at kvaliteten på tilbudet til barna er tilfredsstillende. Loven er et godt hjelpemiddel i håndteringen av oppgaven som barnehagemyndighet. Klargjøringen av myndighetsrollen i 8 skal forebygge eventuelle habiliteringskonflikter mellom myndighetsansvaret og eierinteressene. Kommunens dobbeltrolle stiller store krav til ryddighet, og kommunen må selv ta initiativ til å problematisere temaet, slik at kommunale og ikke-kommunale barnehager sikres en reell likebehandling. Et skritt på veien er at kommunen som tilsynsmyndighet utarbeider en plan for tilsyn som er kjent for alle; barnehageeiere, barnehageansatte og foreldre. Tilsynsarbeidet må systematiseres og ha kontinuitet. Ørland kommune gjennomfører tilsyn hvert 4. år, for å sikre at kvalitet og innhold på tilbudet til barna er tilfredsstillende.