VEILEDER FOR MAT OG MÅLTIDER I BARNEHAGEN KOMMUNALE OG PRIVATE BARNEHAGER I HARSTAD KOMMUNE

Transkript

1 VEILEDER FOR MAT OG MÅLTIDER I BARNEHAGEN KOMMUNALE OG PRIVATE BARNEHAGER I HARSTAD KOMMUNE

2 INNHOLD 1. Innledning/mål 2. Måltider 3. Mat og drikke 4. Bursdagsfeiringer/markeringer 5. Fremdriftsplan 6. Linker/anbefalinger 1. INNLEDNING / MÅL Felles veileder for mat og måltider i barnehagen i Harstad. Veilederen for mat og måltider i barnehagene i Harstad er et verktøy for kommunale og private barnehager i Harstad kommune. Mål: Planen skal sikre at barn får tilbud om et kosthold som er i tråd med offisielle anbefalinger og som gir det beste utgangspunktet for god helse, utvikling og læring uavhengig av hvilken barnehage barnet har plass i. Veilederen tar utgangspunkt i heftet» Retningslinjer for mat og måltider» som er utgitt av Sosial- og helsedirektoratet. Mat og drikke som inntas i barnehagen utgjør en betydelig del av barns totale kosthold enten den er medbrakt hjemmefra eller tilberedes i barnehagen. Retningslinjer for mat og måltider i barnehagen, skal være et verktøy for å sikre sunn mat i barnehagen. Retningslinjene utgjør en faglig standard som barnehager og barnehageeier i samarbeid med foresatte bør strekke seg etter. Alt arbeid med mat og måltider bør skje i samarbeid med hjemmene. Barnehagen er en pedagogisk og helsefremmende institusjon. Barnehagen arbeider med helse. Måltider, kosthold og hygiene er nedfelt i barnehageloven 1 og 2, rammeplan for barnehager og forskrift for miljørettet helsevern i barnehager og skoler. Helsemyndighetenes retningslinjer bør ligge til grunn for arbeidet med mat og måltider i barnehagen, jf. merknad til 11 Måltid i forskrift for miljørettet helsevern i barnehager og skoler. Målgruppen for retningslinjene er barnehageeier, barnehagepersonell, og for andre som er interesser i eller som arbeider med mat og helse i barnehager. Ved å følge retningslinjene for mat og måltider i barnehagen, vil barn i barnehagen få et mat og måltidstilbud som fremmer helse, trivsel, utvikling og læring.

3 2. MÅLTIDER Barnehagen skal legge til rette for minimum to faste, ernæringsmessig fullverdige måltider hver dag med medbrakt eller servert mat. Det skal være et mål for barnehagen at maten er av ernæringsmessig god kvalitet, smaker godt og ser fristende ut. For å være ernæringsmessige fullverdige, bør måltidene være satt sammen av flere ulike matvarer jf. punkt 3.2. og inneholde melk og vann punkt 3.4/3.5. Barnehagen må se på eget tilbud av mat og drikke i sammenheng med den medbrakte maten, og vurdere hvordan ernæringsmessig kvalitet best kan ivaretas. Dialogen hjem- barnehage er her vesentlig. Barnehagen bør arbeide for at maten som er medbrakt hjemme ifra er sunn og variert. 2.1 Barnehagen skal sette av god tid til hvert måltid, minimum 30 min til å spise slik at barna får i seg tilstrekkelig med mat. Ro og god tid er viktig for at barna skal få i seg tilstrekkelig med mat. Forberedelser og etterarbeid kommer i tillegg til disse 30 min. 2.2 Barnehagen bør legge til rette for å kunne spise frokost for de barna som ikke spiser frokost hjemme. Mange barn kommer i barnehagen uten å ha spist frokost hjemme og barnehagen bør innenfor en viss tidsramme legge til rette for at disse barna kan innta medbrakt frokost. Melk og vann skal være tilgjengelig til frokosten. 2.3 Barnehagen bør ha maksimum 3 timer mellom hvert måltid. Noen barn, særlig de yngste kan ha behov for å spise oftere. Barn er aktive og trenger regelmessig påfyll av energi, næring og veske for vekst, utvikling, lek og læring. For barn er det også viktig å utvikle god appetittregulering. De skal lære seg å bli bevisste på følelse av sult, tørst og metthet. 2.4 Barnehagen bør legge til rette for at de voksne tar aktivt del i måltidet og kan spise sammen med barna. Gjennom måltidet skal barna får tilført energi og næring, men måltidene har også stor betydning som sosial og kulturell arena i barnehagehverdagen. Voksne er viktige rollemodeller, og barna lærer av hva de voksne gjør og hvordan de skal omgås rundt et bord. Måltidet er også en arena for å stimulere sansene ved å fokusere på smak, lukt, farge, konsistens og form. 2.5 Barnehagen skal legge til rette for et godt fungerende og trivelig spisemiljø. For å oppnå et godt fungerende spisemiljø, må det arbeides for god fysisk tilrettelegging for måltidene. Det kan være nødvendig å se på hvordan bord og stoler er plassert i rommet. Utstyr bør være tilpasset barnets alder og funksjonsnivå. En trivelig og hyggelig stemning rundt bordet kan fremme appetitten og lysten på variert mat.

4 2.6 Barnehagen skal sørge for god hygiene før, under og etter måltidene. God hygiene og riktig temperatur ved oppbevaring og tilberedning av mat er nødvendig for å sikre at maten er helsemessig trygg. Medbrakt mat bør også oppbevares kjølig. Det er viktig at barna lærer hva som er god hygiene i forbindelse med mat og måltid f.eks. med gode rutiner for håndvask. 2.7 Barnehagen skal ivareta måltidenes pedagogiske funksjon. Barnehagens arbeid med mat og måltider bør forankres i årsplan. Måltidene i barnehagen bør ha som mål å fremme gode kostvaner og helse. I tillegg kan en rekke pedagogiske aktiviteter knyttes til mat og drikke. 3. MAT OG DRIKKE Mat og drikke i barnehagen, enten det er medbragt hjemmefra eller servert av barnehagen, bør være i tråd med helsemyndighetenes anbefalinger for ernæring. Anbefalingene er basert på den i dag tilgjengelige vitenskapelige dokumentasjon på området. 3.1 Maten bør varieres over tid og gi varierte smaksopplevelser. Gjennom mat og drikke får kroppene tilført energi, vitaminer, mineraler og andre stoffer som kroppen trenger. Det er viktig å tilby varierte matvarer. 3.2 Måltidene bør settes sammen av mat fra følgende tre grupper: A) Grovt brød, grove kornprodukter, poteter, ris, pasta etc. B) Grønnsaker og frukt/bær C) Fisk, annen sjømat, kjøtt, ost, egg, erter, bønner, linser etc. For å være ernæringsmessig fullverdig, bør måltidene settes sammen av mat fra alle de tre gruppene over. Med grovt brød menes brød hvor minst halvparten av melet er sammalt. 3.3 Plantemargarin og olje bør velges fremfor smør og smørblandede margarintyper. For å vri inntaket av mettet fett til umettet fett, bør plantemargarin og olje velges fremfor smør og smørblandede margarintyper. Kjøttprodukter, melk og meieriprodukter (ost, smør, yoghurt) er store kilder til mettet fett. 3.4 Drikke til måltider bør være skummet melk, ekstra lettmelk eller lettmelk. Melk er en god kilde til kalsium og vitamin B2 i kosten og viktig for å gi måltidene i barnehagen god ernæringsmessig kvalitet. Fettet i melken er mettet og av typen vi ønsker å redusere inntaket av. Skummet melk, ekstra lettmelk og lettmelk inneholder mindre fett enn hel melk. Ett glass melk (1-1 ½ dl) er for de fleste barn nok i løpet av et måltid.

5 3.5 Vann er tørstedrikk mellom måltidene, og bør også tilbys til måltidene. Barn er aktive og trenger forholdsvis mer væske enn voksne. Tørste barn trenger væske, ikke næring. Vann er tørstedrikk mellom måltidene, og bør alltid være tilgjengelig. Tilby også vann til måltidene. 3.6 Mat og drikke med for mye sukker bør unngås. Barn har ofte stor tilgang til mat og drikke med sukker. Barnehagen bør representere en arena der søt mat og drikke begrenses. Drikke med kunstig søtstoffer (lett-brus og lett-saft) bør ikke serveres til barn under tre år. Små barn har lav kroppsvekt og kan dermed få i seg mer enn anbefalt mengde av slike kunstige søtstoffer 4. BURSDAGSFEIRINGER Gjennom barnehageåret er det mange bursdager, merkedager og høytider samt anledninger som foreldrekaffe, utflukter og temadager. Dersom det ved mange anledninger blir servert søt/ fet mat og søt drikke, kan dette fortrenge annen og mer næringsrik mat og drikke og bidra til at barnas totale kosthold blir helsemessig ugunstig. De fleste markeringer og feiringer bør gjennomføres uten servering av søt/ fet mat og drikke.la fokuset være på barnet og aktiviteter/bursdagsritualer. Barnehagene oppfordres til å finne alternative måter å markere på. Opplysningskontoret for frukt og grønt har ideer og tips til festlig pynt, aktiviteter og lekker sunn mat frukt.no

6 5. FREMDRIFTSPLAN For å sikre et fullverdig godt tilbud på mat og måltider i barnehagene i Harstad kommune skal alle barnehager innen utgangen av 2015 ha vært gjennom følgende punkter: Personalgruppen skal gjøres kjent med «Retningslinjer for mat og måltider i barnehagen» utgitt av sosial- og helse direktoratet, samt veileder for servering av mat i barnehagen. Barnehagen bør gå igjennom sine rutiner for servering av mat. Tenk over hyppighet mellom måltidene og hvilken type mat som serveres, samt bursdagsfeiring. Barnehagen bør ha et samarbeid med foreldrene om hva matpakken skal inneholde. Barnehagens årsplan skal si noe om matservering i barnehagen. Planen evalueres i hver barnehage innen utgangen av 2015 og på fagmøtet i januar (se vedlegg 1). Ved å følge Retningslinjer for mat og måltider i barnehagen, vil barnehagen bidra til at barn får et kosthold som er i tråd med offisielle anbefalinger og som gir det beste utgangspunktet for god helse, utvikling og læring. 6. LINKER/ANBEFALINGER. Retningslinjer for mat og måltider i barnehagen Helsedirektoratet barnehagen/ retningslinjer-for-mat-og-måltider-ibarnehagen Opplysningskontoret for frukt Mat i barnehagen 5 om dagen Mat i barnehagen melk.no Fiskesprell sjømat for barn og unge

7 Evaluering av veileder for mat og måltider i barnehagene i Harstad. 1. Er hele personalet kjent med «Retningslinjer for mat og måltider i barnehagen»? 2. Hvordan har personalet jobbet med temaet mat/kosthold i barnehagen? 3. Har barnehagen vært i dialog med foreldrene om matserveringen i barnehagen? Hva ble drøftet/ diskutert med foreldrene? 4. Hva sier barnehagens årsplan om matserveringen i barnehagen?

8 5. Hvordan er rutinene for måltid i din barnehage? 6. Har barnehagen endret på hvilken mat som serveres? - Hva serveres det mer av? - Hva serveres det mindre av? - Serveres det varm mat, og isåfall hvor mange ganger pr. uke? 7. Har barnehagen endret noe i forbindelse med bursdagsfeiring i barnehagen? - Hvilke endringer?