Grorudstandard for folkehelsearbeid i barnehager MED EGENVURDERING

Transkript

1 Grorudstandard for folkehelsearbeid i barnehager MED EGENVURDERING

2 Utarbeidelse av Grorudstandard for folkehelsearbeid Grorudstandarden for folkehelsearbeid er utviklet i forbindelse med folkehelseprosjektet i barnehagene i Bydel Grorud. Ved utarbeidelsen av Grorudstandarden for folkehelsearbeid er det tatt utgangpunkt i Oslostandarden for godt språkmiljø i barnehager. Grorudstandarden for folkehelsearbeid er utarbeidet av: Anette Strandmyr, prosjektmedarbeider i folkehelseprosjektet Julie Dønnestad, prosjektmedarbeider i folkehelseprosjektet Thilde Helland Kleppe, prosjektmedarbeider i folkehelseprosjektet Bydel Grorud 2014

3 Innhold Innledning 5 Rutine for vurdering av eget folkehelsearbeid 6 Egenvurdering av barnehagens arbeid med kosthold 7 Oppfølging av egenvurdering av arbeidet med kosthold 8 Veiledning til påstandene i egenvurderingen om kosthold 9 Egenvurdering av barnehagens arbeid med fysisk aktivitet 11 Oppfølging av egenvurdering av arbeid med fysisk aktivitet 12 Veiledning til påstandene i egenvurderingen om fysisk aktivitet 13

4 4 Grorudstandard for folkehelsearbeid med egenvurdering

5 Innledning Grorudstandard for folkehelsearbeid med egenvurdering er utarbeidet som en del av folkehelseprosjektet i barnehager. Prosjektet har som mål at barnas kosthold skal være i henhold til helsemyndighetenes kostholdsråd og at alle barn oppnår anbefalingene om minst 60 minutters fysisk aktivitet med moderat til høy intensitet hver dag. Forankring av folkehelsearbeid Alle kommuner er gjennom folkehelseloven pålagt å fremme befolkningens helse, trivsel, bidra til utjevning av sosiale helseforskjeller og bidra til å beskytte befolkningen mot faktorer som kan ha negativ innvirkning på helsen. Barnehagen som en kommunal institusjon er gjennom Rammeplanen og barnehagens samfunnsmandat lovpålagt å ha en helsefremmende og en forebyggende funksjon og bidra til å utjevne sosiale forskjeller. Til grunn for dette ligger kunnskap om at grunnlaget for sosiale helseforskjeller legges tidlig i livet, og satsing på barn og unge gir stor helsemessig og samfunnsøkonomisk gevinst. Gjennom å fremme fysisk aktivitet, sunt kosthold og helsefremmende vaner hos barn og deres foreldre, øker vi sannsynligheten for varig livsstilsendring i de enkelte familiene. På denne måten kan vi bidra til å nå Bydel Groruds langsiktige visjon om redusert sosial ulikhet i helse. Denne standarden inneholder Rutiner og skjema for gjennomføring av egenvurdering av barnehagens arbeid med kosthold Rutiner og skjema for gjennomføring av egenvurdering av barnehagens arbeid med fysisk aktivitet Oppfølgingsplan for barnehagens ledelse Standarden for folkehelsearbeid er formulert gjennom ulike påstander. Disse påstandene er kjennetegn på hva et godt kosthold i barnehagen er og hvordan arbeidet med fysisk aktivitet bør være. Den enkelte barnehage reflekterer over om, og i hvilke grad, kjennetegnet er tilstede i egen barnehage/avdeling/base. Individuell og felles refleksjon vil synliggjøre det barnehagen har, eller er på vei til å få, et godt kosthold og god tilrettelegging for fysisk aktivitet for sine barn. Vurderingen skal gjennomføres årlig, og følges opp av tiltak i den enkelte barnehage. Bydel Groruds barnehager er forpliktet til å gjennomføre egenvurdering av kostholdet i barnehagen og deres arbeid med fysisk aktivitet i henhold til gitte rutiner. Grorudstandard for folkehelsearbeid med egenvurdering 5

6 Rutine for vurdering av eget folkehelsearbeid Personalet skal besvare skjema ved å krysse av for i hvilken grad påstandene kjennetegner praksis i barnehagen/avdelingen/basen. Personalet skal selv identifisere egne utviklingsområder, og behov for opplæring/tiltak. Nr Hva skal gjøres? Ansvarlig 1 Papirskjema til hver ansatt I forkant av en felles vurdering må hver enkelt ansatt ha gjort seg sine egne meninger om hver påstand i vurderingsskjemaet. 2 Felles vurdering og refleksjon på hver avdeling/base Ansatte på hver avdeling/base diskuterer seg frem til felles vurdering av de ulike påstandene. Pedagogisk leder oppsummerer i etterkant og videreformidler oppsummeringen til barnehagens leder. 3 Oppsummering diskuteres med barnehagens leder Pedagogisk leder leverer et felles utfylt egenvurderingsskjema med forslag til tiltak til barnehagens leder, og diskuterer avdelingens/ basens behov. 4 Barnehagens leder lager en oppfølgingsplan ut fra vurderingene fra avdelingene/basene I samarbeid med pedagogiske ledere oppsummeres egenvurderingene og det resultatet som fremkommer fører til forslag om tiltak i en oppfølgingsplan. 5 Barnehagens leder avklarer lokale tiltak i egen barnehage, og melder ytterligere behov til sin leder Barnehagens leder avklarer hvilke tiltak som kan gjøres innenfor egne ressurser og tar opp andre behov med sin leder. Behov for ekstern opplæring meldes til den/de opplæringsansvarlige i bydelen. 6 Bydelen lager rutiner for oppfølging av egenvurderinger og behov som er meldt inn gjennom oppfølgingsplanene Bydelen sørger for en videreutvikling av bydelens folkehelsearbeid gjennom å ta meldte behov fra oppfølgingsplanene inn i bydelens planer og opplæring av ansatte. 7 Egenvurdering og oppfølgingsplan brukes aktivt når ny årsplan og progresjonsplan for barnehagen lages Årets refleksjoner og vurderinger av eget folkehelsearbeid brukes når ny årsplan og progresjonsplan utarbeides i den enkelte barnehage. 8 Barnehagens leder informerer SU Barnehagens leder informerer samarbeidsutvalget om de endringer som skal igangsettes etter årets vurdering av folkehelsearbeidet. Barnehagens leder Pedagogisk leder Pedagogisk leder Barnehagens leder Barnehagens leder Bydelens ansvarlige for barnehagen Barnehagens leder Barnehagens leder 6 Grorudstandard for folkehelsearbeid med egenvurdering

7 Egenvurdering av barnehagens arbeid med kosthold Personalet skal besvare skjema ved å krysse av for i hvilken grad påstandene kjennetegner praksis i barnehagen/avdelingen/basen. Skjema fylles ut individuelt før felles diskusjon på avdelingen/ basen. Se veiledning på side 8 for nærmere redegjørelse for hver påstand. Dette må vi jobbe mye mer med Vi kan bli bedre Dette gjør vi godt nok Påstanden kjennetegner ikke barnehagen/avdelingen/basen Påstanden kjennetegner barnehagen/avdelingen/basen i noen grad Påstanden kjennetegner barnehagen/avdelingen/basen i stor grad Utfylt av: Vurder om påstanden i skjemaet stemmer i din avdeling/base/barnehage 1 Jeg/vi har gode kunnskaper om kosthold for barn 2 Jeg/vi er gode rollemodeller for barna i forhold til kosthold 3 Mat, kosthold og helse inngår i avdelingens/basens pedagogiske arbeid Jeg/vi bruker måltidet som en pedagogisk situasjon der barna lærer om mat og kosthold Jeg/vi kjenner til og følger retningslinjene for kosthold i barnehagen, som ble innført i forbindelse med folkehelseprosjektet Jeg/vi motiverer barna til å velge/spise variert mat, samt prøve ut nye smaker og utforske smakssansen Jeg/vi er flinke til å benytte fisk i varme retter, samt fisk som pålegg ved brødmåltider 8 Jeg/vi er flinke til å servere variert frukt og grønt på avdelingen/basen Alle måltider barnehagen serverer består av alle de tre matvaregruppene og har høyt næringsinnhold Jeg/vi gir barnet en positiv bursdagsopplevelse fordi vi gir barnet mye positiv oppmerksomhet hele dagen igjennom Jeg/vi benytter sunne alternativer i forbindelse med bursdagsfeiringer, fremfor kake og is Jeg/vi begrenser bruken av usunn mat ved feiringer og høytider, og benytter ellers andre gode alternativer Jeg/vi har en god ansvarsfordeling/arbeidsfordeling mellom ansatte på avdelingen/basen når det gjelder måltider og matlaging 14 Jeg/vi samarbeider om matlagingen på tvers av avdelinger/baser 15 Jeg/vi er tydelige om barnehagens forventinger og føringer for kosthold ved første møte med foreldrene, og har god dialog med foreldrene utover året 16 Jeg/vi informerer om barnehagens kostholdsrutiner på foreldremøter 17 Jeg/vi iverksetter individrettede tiltak i forhold til kosthold ved behov Kostholdstiltak som beskrives i barnehagenes årsplan blir konkretisert i avdelingenes/basenes egne planer Vurderingen fra den årlige egenvurderingen fører til konkrete tiltak i mitt/vårt kostholdsarbeid Grorudstandard for folkehelsearbeid med egenvurdering 7

8 Oppfølging av egenvurdering av arbeidet med kosthold Fylles ut av barnehagens leder Utfylt av: Barnehagens navn: Egenvurderingen gjennomført: d.d Oppfølgingsplan utarbeidet: Bydel informeres: SU informeres: d.d d.d d.d Tiltak Ansvarlig Økonomi Frist Utført 8 Grorudstandard for folkehelsearbeid med egenvurdering

9 Veiledning til påstandene i egenvurderingen om kosthold Forskning og praksis viser at barnas kosthold i stor grad avhenger av personalets kunnskap og bevissthet om kosthold, samt hvorvidt det er gode rutiner for kosthold i barnehagen. Påstandene i egenvurderingen handler derfor mye om hvordan personalet tilrettelegger for at barna skal etablere gode kostholdsvaner tidlig i livet. 1. Jeg/vi har gode kunnskaper om kosthold for barn Her skal dere vurdere om personalet på avdelingen/basen har tilstrekkelig kunnskap om kosthold for barn til å kunne tilrettelegge for sunn mat i barnehagen, samt veilede foreldre om barnas kosthold. 2. Jeg/vi er gode rollemodeller for barna i forhold til kosthold Her skal dere vurdere om personalet på avdelingen/basen er gode rollemodeller for barna gjennom å spre gode holdninger til sunn mat, selv følge retningslinjene for mat i barnehagen, smake på nye ting sammen med barna osv. 3. Mat, kosthold og helse inngår i avdelingens/basens pedagogiske arbeid Her skal dere vurdere om barna lærer om mat, kosthold og helse gjennom det pedagogiske arbeidet i barnehagen. Dette skal bidra til at barna selv blir i stand til å ta gode valg i forhold til kosthold senere i livet. Dette kan være gjennom dialoger i samlingsstund, involvering av barn i matlaging osv. 4. Jeg/vi bruker måltidet som en pedagogisk situasjon der barna lærer om mat og kosthold Her skal dere vurdere om barna lærer om gode matvaner og kosthold gjennom barnehagens rutiner for måltidet, samt gjennom dialogen rundt bordet under måltidet. 5. Jeg/vi kjenner til og følger retningslinjene for kosthold i barnehagen, som ble innført i forbindelse med folkehelseprosjektet Her skal dere vurdere om avdelingen/basen følger de retningslinjene for kosthold som ble utarbeidet i forbindelse med folkehelseprosjektet, som ble implementert i alle bydelens kommunale barnehager Retningslinjene gjelder maten som serveres i barnehagen, medbragt mat, bursdagsfeiring og spesielle anledninger, og bidrar til å sikre at barnas kosthold er i henhold til helsemyndighetenes kostholdsanbefalinger. 6. Jeg/vi motiverer barna til å velge/spise variert mat, samt prøve ut nye smaker og utforske smakssansen Her skal dere vurdere om personalet er flinke til å variere maten som serveres i barnehagen, og samtidig oppmuntrer barna til å spise variert og prøve nye smaker. Dette innebærer å ikke gi opp når barna sier det er noe de ikke liker, da barna gjerne må smake noe mange ganger før de venner seg til smaken. 7. Jeg/vi er flinke til å benytte fisk i varme retter, samt fisk som pålegg ved brødmåltider Her skal dere vurdere om fisk benyttes som hovedingrediens i et flertall av de varme rettene, og om det til ethvert brødmåltid er minst ett fiskepålegg tilgjengelig på bordet. Ta også hensyn til hvorvidt dere varierer bruken av ulike fiskesorter og fiskepålegg. 8. Jeg/vi er flinke til å servere variert frukt og grønt på avdelingen/basen Her skal dere vurdere om det serveres rikelig med frukt og grønt til alle måltider i barnehagen, og at bruken av frukt og grønnsaker er variert. Dette skal bidra til at alle barn får i seg fem porsjoner med frukt og grønnsaker hver dag. 9. Alle måltider barnehagen serverer består av alle de tre matvaregruppene og har høyt næringsinnhold Her skal dere vurdere om alle måltider som serveres på avdelingen/basen består av grove kornprodukter, frukt Grorudstandard for folkehelsearbeid med egenvurdering 9

10 og grønt, samt proteiner i form av egg, kjøtt, kylling, fisk, bønner eller linser. For at måltidet skal ha høyt næringsinnhold bør det være laget fra bunnen av. 10. Jeg/vi sikrer at barnet får positiv bursdagsopplevelse gjennom å gi barnet mye positiv oppmerksomhet hele dagen igjennom Her skal dere vurdere hvorvidt oppmerksomheten barnet får i løpet av bursdagen er tilstrekkelig til at barnet får en positiv bursdagsopplevelse. Dette innebærer at barnet er i fokus fremfor det spiselige som eventuelt serveres. 11. Jeg/vi benytter sunne alternativer i forbindelse med bursdagsfeiringer, fremfor kake og is Her skal dere vurdere om avdelingen/basen overholder forbudet mot kake, is og annen usunn mat på bursdager. 12. Jeg/vi begrenser bruken av usunn mat ved feiringer og høytider, og benytter ellers andre gode alternativer Her skal dere vurdere om avdelingen/basen begrenser bruken av usunn mat ved spesielle anledninger til 4-5 ganger i året, og ellers benytter sunne alternativer ved slike anledninger. 13. Jeg/vi har en god ansvarsfordeling/arbeidsfordeling mellom ansatte på avdelingen/basen når det gjelder måltider og matlaging Her skal dere vurdere om avdelingen/basen har en god arbeidsfordeling når det gjelder mat og måltider, og om alle i personalet er innforstått med fordelingen og enige om at denne fordelingen er hensiktsmessig. 14. Jeg/vi samarbeider om matlagingen på tvers av avdelinger/baser Her skal dere vurdere om personalet samarbeider om matlaging på tvers av avdelinger/baser, slik at avdelinger/ baser får hjelp ved behov, og at bemanningen utnyttes på mest mulig hensiktsmessig måte. 15. Jeg/vi er tydelige om barnehagens forventinger og føringer for kosthold ved første møte med foreldrene, og har god dialog med foreldrene utover året Her skal dere vurdere om kosthold blir tatt opp med foreldrene i førstegangssamtalen og på foreldresamtaler utover året. Dette innebærer å prate med foreldrene om barnehagens føringer og rutiner for kosthold, gjøre seg kjent med familiens matkultur og barnets forhold til mat, samt veilede foreldrene om kosthold og innholdet i matpakkene ved behov. 16. Jeg/vi informerer om barnehagens kostholdsrutiner på foreldremøter Her skal dere vurdere om kostholdet i barnehagen, og eventuelle utfordringer knyttet til kosthold, er tema på foreldremøter. 17. Jeg/vi iverksetter individrettede tiltak i forhold til kosthold ved behov Her skal dere vurdere om personalet er flinke til å veilede familier om kosthold ved behov, tilrettelegger for et variert og sunt kosthold for barn med spesielle behov (for eksempel matallergi, kresne barn osv.), og har en god dialog med foreldre og helsestasjonen dersom dette er nødvendig. 18. Kostholdstiltak som beskrives i barnehagenes årsplan blir konkretisert i avdelingenes/basenes egne planer Her skal dere vurdere om årsplanen er et levende og styrende dokument, og om kostholdstiltakene og målene som beskrives i årsplanen blir konkretisert i avdelingens/basens egne månedsplaner, metodeplaner osv. Dette er viktig for å sikre at det blir arbeidet systematisk med å nå de målene som er utarbeidet i årsplanen. 19. Vurderingen fra den årlige egenvurderingen fører til konkrete tiltak i mitt/vårt kostholdsarbeid Her skal dere vurdere om det blir utarbeidet konkrete tiltak basert på resultatene fra egenvurderingen, slik at arbeidet med fysisk aktivitet er under konstant forbedring. 10 Grorudstandard for folkehelsearbeid med egenvurdering

11 Egenvurdering av barnehagens arbeid med fysisk aktivitet Personalet skal besvare skjema ved å krysse av for i hvilken grad påstandene kjennetegner praksis i barnehagen/avdelingen/basen. Skjema fylles ut individuelt før felles diskusjon på avdelingen/ basen. Se veiledning på side 13 for nærmere redegjørelse for hver påstand. Dette må vi jobbe mye mer med Vi kan bli bedre Dette gjør vi godt nok Påstanden kjennetegner ikke barnehagen/avdelingen/basen Påstanden kjennetegner barnehagen/avdelingen/basen i noen grad Påstanden kjennetegner barnehagen/avdelingen/basen i stor grad Utfylt av: Vurder om påstanden i skjemaet stemmer i din avdeling/base/barnehage 1 Jeg/vi har gode kunnskaper om betydningen av fysisk aktivitet for barn 2 Fysisk aktivitet inngår i avdelingens/basens pedagogiske arbeid 3 Jeg/vi er bevisst på at utemiljø og fysisk aktivitet fremmer språkutvikling 4 Jeg/vi er bevisst på hvilke faktorer som påvirker barnas aktivitetsnivå 5 Jeg/vi er bevisst min/vår egen rolle i lek og aktivitet, og er gode rollemodeller for barna i forhold til fysisk aktivitet 6 Jeg/vi engasjerer oss og deltar aktivt i barnas lek og aktivitet 7 Jeg/vi sprer gode holdninger til det å være utendørs, uansett vær 8 9 Jeg/vi legger til rette for at alle barn skal oppfylle helsemyndighetenes anbefalinger om 60 minutters aktivitet med moderat til høy intensitet daglig Jeg/vi bidrar til at alle barn får være ute minimum to timer hver dag, og én av disse er organisert/tilrettelagt aktivitet 10 Jeg/vi sørger for at alle barn er med på en lengre tur hver eneste uke 11 Jeg/vi sørger for at alle barna får være med utenfor barnehagens grenser minimum to ganger per uke 12 Jeg/vi legger til rette for at barna skal utfolde seg fysisk, også innendørs Jeg/vi tilrettelegger for at alle barn skal utvikle varierte, motoriske ferdigheter ut fra barnas utgangspunkt og premisser Jeg/vi har ekstra fokus på de barna som av ulike årsaker har behov for stimulering når det gjelder fysisk aktivitet, og iverksetter individrettede tiltak dersom nødvendig 15 Jeg/vi samarbeider om fysisk aktivitet på tvers av avdelinger/baser 16 Jeg/vi er tydelige om barnehagens forventinger og føringer for fysisk aktivitet ved første møte med foreldrene, og har god dialog med foreldrene utover året 17 Jeg/vi informerer om barnehagens rutiner for fysisk aktivitet på foreldremøter Aktivitetstiltak som beskrives i barnehagenes årsplan blir konkretisert i avdelingenes/basenes egne planer Vurderingen fra den årlige egenvurderingen fører til konkrete tiltak i mitt/vårt aktivitetsarbeid Grorudstandard for folkehelsearbeid med egenvurdering 11

12 Oppfølging av egenvurdering av arbeid med fysisk aktivitet Fylles ut av barnehagens leder Utfylt av: Barnehagens navn: Egenvurderingen gjennomført: d.d Oppfølgingsplan utarbeidet: Bydel informeres: SU informeres: d.d d.d d.d Tiltak Ansvarlig Økonomi Frist Utført 12 Grorudstandard for folkehelsearbeid med egenvurdering

13 Veiledning til påstandene i egenvurderingen om fysisk aktivitet Forskning og praksis viser at barnas aktivitetsnivå i stor grad avhenger av ansattes deltakelse, engasjement, samt i hvilken grad det tilrettelegges for fysisk aktivitet og fysisk utfoldelse. Påstandene i egenvurderingen handler derfor mye om hvordan personalet arbeider med fysisk aktivitet. 1. Jeg/vi har gode kunnskaper om betydningen av fysisk aktivitet for barn Her skal dere vurdere om personalet har tilstrekkelig kunnskap om betydningen av fysisk aktivitet for barn og barns utvikling, slik at personalet forstår hvor viktig det er å tilrettelegge for at barna er fysisk aktive hver eneste dag. 2. Fysisk aktivitet inngår i avdelingens/basens pedagogiske arbeid Her skal dere vurdere om personalet anser fysisk aktivitet som en viktig del av avdelingens/basens pedagogiske arbeid, slik at det blir prioritert på lik linje med andre pedagogiske aktiviteter. 3. Jeg/vi er bevisst på at utemiljø og fysisk aktivitet fremmer språkutvikling Her skal dere vurdere hvorvidt personalet er bevisst på hvordan det å være utendørs og i aktivitet kan bidra til å fremme barnas språkutvikling, samt er bevisst på hvordan aktivitet og språklæring kan kombineres i det daglige, pedagogiske arbeidet. 4. Jeg/vi er bevisst på hvilke faktorer som påvirker barnas aktivitetsnivå Her skal dere vurdere hvorvidt dere kjenner til hvilke faktorer som bidrar til økt aktivitetsnivå blant barn, både de som normalt er mye aktive og de som er lite aktive. Kunnskapen om disse faktorene er nødvendig for å kunne tilrettelegge for at alle barna oppnår et tilstrekkelig aktivitetsnivå. 5. Jeg/vi er bevisst min/vår egen rolle i lek og aktivitet, og er gode rollemodeller for barna i forhold til fysisk aktivitet Her skal dere vurdere hvorvidt dere er fysisk aktive sammen med barna, er positive til fysisk aktivitet og er engasjerte i leken/aktiviteten, og på den måten er gode rollemodeller i forhold til fysisk aktivitet. Dere skal også vurdere i hvilken grad dere er bevisste på hvordan deres rolle i leken (for eksempel som lekekamerat, igangsetter, veileder eller tilskuer) påvirker barnas deltakelse i aktivitet. 6. Jeg/vi engasjerer oss og deltar aktivt i barnas lek og aktivitet Her skal dere vurdere om personalet er aktive deltakere i barnas lek og aktivitet, og på den måten bidrar til å motivere barna til å delta. Slik deltakelse vil kreve mer av ansatte enn for eksempel å være tilskuer. 7. Jeg/vi sprer gode holdninger til det å være utendørs, uansett vær Her skal dere vurdere hvorvidt dere er positive til å være utendørs uavhengig av sesong og vær, og ikke lar været begrense barnas utetid. 8. Jeg/vi legger til rette for at alle barn skal oppfylle helsemyndighetenes anbefalinger om 60 minutters aktivitet med moderat til høy intensitet daglig Her skal dere vurdere om dere legger til rette for og bidrar til at alle barn oppfyller anbefalingene om fysisk aktivitet. Dette innebærer å ikke begrense aktiviteten til de barna som på egenhånd er fysisk aktive, og samtidig bidra til at de barna som normalt er lite aktive øker sitt aktivitetsnivå. For å få til dette er personalets deltakelse og medvirkning avgjørende. 9. Jeg/vi bidrar til at alle barn får være ute minimum to timer hver dag, og én av disse er organisert/ tilrettelagt aktivitet Her skal dere vurdere om alle barna er ute minimum to timer hver dag, uavhengig av andre faktorer. I tillegg Grorudstandard for folkehelsearbeid med egenvurdering 13

14 skal dere vurdere om personalet én av disse timene organiserer/tilrettelegger for aktivitet som bidrar til økt aktivitetsnivå og utvikling av motoriske ferdigheter. 10. Jeg/vi sørger for at alle barn er med på en lengre tur hver eneste uke Her skal dere vurdere hvorvidt alle barn på avdelingen/basen er med på minst én lengre tur hver eneste uke. En lengre tur defineres som noe mer enn å være i barnehagens umiddelbare nærhet, og skal bidra til at barna lærer seg til å gå sammenhengende over en lengre periode. 11. Jeg/vi sørger for at alle barna får være med utenfor barnehagens grenser minimum to ganger per uke Her skal dere vurdere om alle barna på avdelingen/basen får vært med utenfor barnehagens grenser minst to ganger per uke. Den ene er en lengre tur, mens den andre kan dersom ønskelig være i barnehagens nærområde. 12. Jeg/vi legger til rette for at barna skal utfolde seg fysisk, også innendørs Her skal dere vurdere om dere legger til rette for at barna får være tilstrekkelig i aktivitet også innendørs. Dette kan gjøres gjennom å organisere aktivitet på avdelingen/basen, åpne opp for aktivitet innendørs i angitt rom og tid osv. Aktivitet innendørs kan bidra til utvikling av mange motoriske ferdigheter, spesielt for de minste. 13. Jeg/vi tilrettelegger for at alle barn skal utvikle varierte, motoriske ferdigheter ut fra barnas utgangspunkt og premisser Her skal dere vurdere om personalet på avdelingen/basen legger til rette for at alle barn utvikler grunnleggende motoriske ferdigheter. Dette innebærer å legge til rette for at alle barn blir utfordret til å øve seg på ulike bevegelsesmønstre og får fysiske utfordringer ut fra deres nivå. 14. Jeg/vi har ekstra fokus på de barna som av ulike årsaker har behov for stimulering når det gjelder fysisk aktivitet, og iverksetter individrettede tiltak dersom nødvendig Her skal dere vurdere om personalet på avdelingen/basen er bevisst på hvilke barn som har behov for ekstra stimulering når det gjelder fysisk aktivitet, og hvorvidt det tilrettelegges for at nettopp disse barna skal øke sitt aktivitetsnivå og utvikle seg motorisk. 15. Jeg/vi samarbeider om fysisk aktivitet på tvers av avdelinger/baser Her skal dere vurdere om personalet i barnehagen er flinke til å samarbeide på tvers av avdelingene/basene i forhold til å legge til rette for fysisk aktivitet. 16. Jeg/vi er tydelige om barnehagens forventinger og føringer for fysisk aktivitet ved første møte med foreldrene, og har god dialog med foreldrene om fysisk aktivitet utover året Her skal dere vurdere om fysisk aktivitet blir tatt opp med foreldrene i førstegangssamtalen og på foreldresamtaler utover året. Dette innebærer å prate med foreldrene om barnehagens rutiner for aktivitet, utetid, tur, klær osv, samt å informere foreldre om betydningen av at barna er fysisk aktive. 17. Jeg/vi informerer om barnehagens rutiner for fysisk aktivitet på foreldremøter Her skal dere vurdere om fysisk aktivitet er tema på foreldremøtene, og om foreldrene får informasjon om betydningen av fysisk aktivitet og barnehagens rutiner for fysisk aktivitet på foreldremøter. 18. Aktivitetstiltak som beskrives i barnehagenes årsplan blir konkretisert i avdelingenes/basenes egne planer Her skal dere vurdere om årsplanen er et levende og styrende dokument, og om aktivitetstiltakene og målene som beskrives i årsplanen blir konkretisert i avdelingens/basens egne månedsplaner, metodeplaner osv. Dette er viktig for å sikre at det blir arbeidet systematisk med å nå de målene som er utarbeidet i årsplanen. 19. Vurderingen fra den årlige egenvurderingen fører til konkrete tiltak i mitt/vårt aktivitetsarbeid Her skal dere vurdere om det blir utarbeidet konkrete tiltak basert på resultatene fra egenvurderingen, slik at arbeidet med fysisk aktivitet er under konstant forbedring. 14 Grorudstandard for folkehelsearbeid med egenvurdering

15

16