Julie Dønnestad Thilde Helland Kleppe Anette Strandmyr. Oppfølging av folkehelseprosjekt i barnehager

Transkript

1 Julie Dønnestad Thilde Helland Kleppe Anette Strandmyr Oppfølging av folkehelseprosjekt i barnehager

2 Bydel Grorud

3 Avdeling for barn og unge Oppfølging av folkehelseprosjekt i barnehager februar 2014 juni 2015 Julie Dønnestad Thilde Helland Kleppe Anette Strandmyr Oslo 2015

4

5 Innhold 1 SAMMENDRAG 6 2 BAKGRUNN 7 3 OPPDRAGSGIVER OG ORGANISERING 8 4 MÅL Effektmål Resultatmål Delmål 5 ARBEIDETS INNHOLD Pilotprosjektet Implementering av folkehelsearbeidet i øvrige barnehager Kartlegging Kosthold og fysisk aktivitet i årsplaner og tema- og metodeplaner Grorudstandard for folkehelse Felles retningslinjer Kompetanseheving med ansatte Aktivitetslederkurs for ansatte i barnehagene Kompetanseheving med foreldre Førstegangssamtalen Idrettspedagoger 6 AKTIVITETSMÅLING Utvalg Akselerometer Prosedyre Statistikk og analyse Resultater fra aktivitetsmålingene Begrensninger ved aktivitetsmålingene 19 7 MÅLREALISERING Resultatmål Delmål 8 VURDERING AV FOLKEHELSEARBEIDET Grorudstandard for folkehelse Kompetanseheving Aktivitetslederkurs for ansatte i barnehagene Førstegangssamtalen Idrettspedagoger Arbeidets forankring i strategisk plan Suksesskriterier 24 9 VIDERE ARBEID AVSLUTNING VEDLEGG 26

6 1 Sammendrag De to siste årene har folkehelse vært ett av satsingsområdene i barnehagene i Bydel Grorud. Hensikten med arbeidet er å sikre at alle de kommunale barnehagene bidrar til at barna etablerer gode levevaner, og målsettingen er at alle barna skal oppfylle helsemyndighetenes anbefalinger for kosthold og fysisk aktivitet. Gjennom tiltak som kompetanseheving for foreldre og ansatte, felles retningslinjer for kosthold og fysisk aktivitet, egenvurdering av folkehelsearbeidet i barnehagene, felles målsettinger i årsplaner, samt ansettelse av idrettspedagoger, sikrer vi at folkehelsearbeidet forblir en del av barnehagenes praksis. Arbeidet har bidratt til at kostholdet i barnehagene er sunt og variert. Videre har andelen barn som oppfyller anbefalingene om 60 minutter daglig aktivitet økt fra 16 prosent i oktober 2013 til 56 prosent i juni Samtidig har andelen barn som er aktive mindre enn 30 minutter per dag blitt redusert med 77 prosent.» 6

7 2 Bakgrunn Folkehelsen har blitt en av vår tids største utfordringer, og en ser at forskjellene i helse mellom ulike sosiale grupper har økt betraktelig. Forskjeller i levevaner blir omtalt som en avgjørende årsak til ulikhetene i helse. I stortingsmelding nr. 16, Resept for et sunnere Norge, vektlegges derfor betydningen av forebyggende ar beid, gjennom å påvirke befolkningens levesett og livsstil 1. Videre viser statistikken at det er gjennomgående flere med dårlig helse i alle befolkningsgrupper i Bydel Grorud, når vi sammenlignet med gjennomsnittet for Oslo 2,3,4. Folkehelsearbeidet er derfor forankret i Bydel Groruds strategiske plan for 2014 til , der ett av hovedmålene er å bidra til god folkehelse. Strategisk plan er en sektorovergripende plan som gjelder all aktivitet i bydelen, og det er derfor viktig at folkehelsearbeidet i barnehagene er i tråd med de strategiske grepene som er beskrevet i planen. Kommunenes lovpålagte ansvar for å fremme folkehelse og utjevne sosiale forskjeller er videre forankret i Rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver. Til grunn for dette ligger kunnskap om at grunnlaget for sosiale helseforskjeller legges tidlig i livet, og satsing på barn og unge gir stor helsemessig og samfunnsøkonomisk gevinst 6,7. Barnehagene utgjør en betydningsfull læringsarena utenfor hjemmet og har en viktig helsefremmende og forebyggende funksjon. Barnehagepersonell er i en unik posisjon til å påvirke barnas levevaner, da levevaner etableres tidlig 8, og barna tilbringer en stor del av hverdagen i barnehagen. Gjennom å fremme fysisk aktivitet, sunt kosthold og helsefremmende vaner blant barn og deres foreldre, øker vi sannsynligheten for varig livsstilsendring i de enkelte familiene. På den måten kan vi bidra til å nå Bydel Groruds langsiktige visjon om redusert sosial ulikhet i helse. På bakgrunn av ovennevnte ble det i august 2013 startet et pilotprosjekt i tre av bydelens kommunale barnehager. Målet med pilotprosjektet var å bidra til at barna i barnehagene etablerte gode vaner for kosthold og fysisk aktivitet. Gjennom pilotprosjektet ønsket vi å utvikle en metode som var godt egnet til å påvirke rutinene i barnehagen. Denne rapporten omhandler prosjektets andre fase, der folkehelsearbeidet har blitt implementert i bydelens øvrige kommunale barnehager. I løpet av denne fasen har vi arbeidet for å sikre at folkehelsearbeidet forblir en del av den daglige driften i barnehagene. Den langsiktige hensikten med arbeidet er å bidra til bedre helse i befolkningen, redusere forekomsten av livsstilssykdommer og utjevne sosiale forskjeller i helse. 1 Stortingsmelding nr. 16 ( ). Resept for et sunnere Norge. Helsedepartementet, FAFO-rapport 2008: 27. (2008). Levekår i Groruddalen. 3 Folkehelsestrategi. (2011). Plandokument. 4 Levekårsstrategi for Bydel Grorud. ( ). 5 Strategisk plan for Bydel Grorud. ( ). Plandokument. 6 Barnas framtid - Nasjonal strategi for barns og unges miljø og helse. ( ). Departementene. 7 Rundskriv Q (2007). Forebyggende innsats for barn og unge. Barne- og likestillingsdepartementet. 8 Helsedirektoratet. (2012). Måltider, fysisk aktivitet og miljørettet helsevern i barnehagen. En undersøkelse blant styrere og pedagogiske ledere. Rapport IS «

8 3 Oppdragsgiver og organisering Både pilotprosjektet og oppfølgingen av folkehelseprosjektet i barnehagene er i regi av avdeling barn og unge i Bydel Grorud. Pilotprosjektet ble initiert og ledet av lederne for bydelens kommunale barnehager. To prosjektmedarbeidere hadde medansvar for utviklingen av prosjektet og ansvaret for gjennomføringen av tiltakene i samarbeid med prosjektledelsen og barnehagene. De samme personene har hatt ansvaret for oppfølgingen av folkehelseprosjektet, som denne rapporten omhandler. Det utvidede folkehelsearbeidet er delfinansiert av programområde 4 i Groruddalssatsingen. For øvrig er arbeidet finansiert av bydelens egen ramme. Det har vært tett samarbeid mellom alle som har vært delaktige i folkehelsearbeidet. Barnehagenes ledere har blitt oppdatert gjennom hyppig rapportering og kontinuerlig kontakt og møter. De har vært med på å kvalitetssikre arbeidet underveis og har spilt en sentral rolle når beslutninger har blitt tatt. Lederne har også fulgt opp gjennom regelmessig kommunikasjon med barnehagenes fagledere og øvrige ansatte. 4 Mål 4.1 EFFEKTMÅL»» Sikre flere leveår med god helse»» Redusere sosiale ulikheter innen helse»» Forebygge mer for å reparere mindre 4.2 RESULTATMÅL»» Sikre at barnas kosthold er i henhold til helsemyndighetenes anbefalinger»» Sikre at alle barn oppfyller helsemyndighetenes anbefalinger om 60 minutter daglig fysisk aktivitet med moderat til høy intensitet DELMÅL»» Innføre felles retningslinjer for kosthold i alle bydelens kommunale barnehager»» Innføre felles retningslinjer for fysisk aktivitet i alle bydelens kommunale barnehager»» Innføre felles retningslinjer for fysisk aktivitet, kosthold og helse i foreldrekontakt»» Øke kunnskapen om fysisk aktivitet og kosthold blant ansatte»» Øke kunnskapen om fysisk aktivitet, kosthold og konsekvensene av sunne og usunne vaner blant foreldre»» Implementere fysisk aktivitet, kosthold og helse i årsplaner, samt tema- og metodeplaner»» Videreutvikle materialet barnehagene benytter i folkehelsearbeidet»» Sikre at folkehelsearbeidet blir en del av barnehagenes daglige drift» 8

9 5 Arbeidets innhold 5.1 PILOTPROSJEKTET Pilotprosjektet pågikk fra august 2013 til januar 2014, og hensikten var å utvikle en metode som var godt egnet til å påvirke rutinene for kosthold og fysisk aktivitet i barnehagene, og på den måten bidra til at barna etablerte gode levevaner. Ammerudgrenda barnehage, Ammerudlia barnehage og Grorud barnehage deltok i pilotprosjektet. De tre barnehagene ble valgt for å forsterke den områdebaserte satsingen i bydelen, da de ligger i kjerneområdet for områdesatsingen på Ammerud. Videre var tre barnehager en håndterlig mengde inn ledningsvis, og barnehagene ble ansett som representative for de øvrige barnehagene i bydelen. I løpet av pilotprosjektets første fase ble det gjennomført en nullpunktsanalyse, og denne ble lagt til grunn for utarbeidingen av en prosjektplan med målsettinger og strategier for hvordan målene skulle nås. Nullpunktsanalysen viste at det var store variasjoner i barnehagenes og avdelingenes praksis, det var mangel på felles retningslinjer for kosthold og fysisk aktivitet, og kompetansen til ansatte og foreldre var svært varierende. Mesteparten av prosjektperioden ble brukt til implementering av ulike tiltak i barnehagene, deriblant innføring av felles retningslinjer, kompetanseheving med ansatte og foreldre og systematisering av arbeidet med kosthold og fysisk aktivitet. Det ble utarbeidet en prosjektrapport da pilotprosjektet ble evaluert i januar «

10 5.2 IMPLEMENTERING AV FOLKEHELSEARBEIDET I ØVRIGE BARNEHAGER I januar 2014 startet arbeidet med å implementere folkehelsearbeidet i de 15 øvrige kommunale barnehagene i bydelen. Metoden for implementeringen ble basert på pilotprosjektet og erfaringer fra dette. Hensikten med arbeidet har vært å skape gode rutiner for kosthold og fysisk aktivitet i alle bydelens barnehager, slik at alle barn har like forutsetninger for å etablere gode vaner, samt oppnår helsemyndighetenes anbefalinger for kosthold og fysisk aktivitet. Målet er at folkehelsearbeidet skal være en del av barnehagenes daglige drift, og gjennom god forankring og systematisering skal fokuset på folkehelse i barnehagene opprettholdes på lang sikt. Videre følger en beskrivelse av de viktigste komponentene i folkehelsearbeidet i perioden januar 2014 til juni KARTLEGGING I pilotprosjektet var nullpunktsanalysen av stor betydning for utarbeidingen av målsettinger og tiltak, samt for evalueringen. I forkant av implementeringen av tiltak i bydelens øvrige barnehager ble det derfor gjennomført en mindre kartlegging av kostholds- og aktivitetsvaner i samtlige barnehager. Kartleggingen ble basert på samtaler med fagledere, samtaler med pedagogiske ledere og observasjoner. Kartleggingen viste de samme tendensene vi hadde observert i pilotbarnehagene. Det var store variasjoner mellom barnehagenes praksis, og tilfeldigheter var i stor grad avgjørende for hvorvidt barnehagene hadde tilstrekkelig fokus på kosthold og fysisk aktivitet. Det var tydelig mangel på felles retningslinjer som sikret at barna etablerte gode vaner. Noen barnehager hadde arbeidet systematisk med kosthold og fysisk aktivitet over tid, og dette arbeidet hadde gitt gode resultater. Mange av barnehagene hadde imidlertid stort forbedringspotensial KOSTHOLD OG FYSISK AKTIVITET I ÅRSPLANER OG TEMA- OG METODEPLANER Under årsplanens fagområde kropp, bevegelse og helse har alle barnehagene i bydelen nå felles målsetting om at barna skal oppfylle helsemyndighetenes anbefalinger for kosthold og fysisk aktivitet. Dette betyr at målsettingene fra pilotprosjektet og oppfølgingen av dette er overført til hver enkelt barnehage. Denne forankringen er vesentlig, da årsplanene ligger til grunn for barnehagenes tema- og metodeplaner, som igjen ligger til grunn for praksisen i barnehagene. De ansatte i barnehagene har fått de verktøyene de trenger for å videreføre arbeidet, og det er nå deres oppgave å bidra til at vår felles målsetting nås GRORUDSTANDARD FOR FOLKEHELSE Det har blitt utarbeidet en Grorudstandard for folkehelse i barnehagen (vedlegg 1). Her er det tatt ut gangs punkt i Oslostandarden for godt språkmiljø i barnehager, og barnehagene er derfor kjent med ar beids metoden fra språkarbeidet. Standarden inneholder egenvurderingsskjema for barnehagens arbeid med kosthold og fysisk aktivitet, samt en oppfølgingsplan. Vurderingen gjennomføres årlig, og følges opp av tiltak i den enkelte barnehage. Tiltakene implementeres i årsplanen for det påfølgende året FELLES RETNINGSLINJER I pilotprosjektet ble det utarbeidet felles retningslinjer for kosthold og fysisk aktivitet, og dette var ett av de viktigste tiltakene for å realisere målsettingene og sikre at alle barnehagene legger til rette for gode vaner i barnehagen. I forbindelse med evalueringen av pilotprosjektet ble det gjort noen endringer i retningslinjene, og i løpet av våren 2014 ble de nye retningslinjene tatt i bruk i alle bydelens kommunale barnehager.» 10

11 5.2.5 KOMPETANSEHEVING MED ANSATTE For at ansatte skal kunne legge til rette for gode vaner i barnehagen, er det avgjørende at de har nødvendig kunnskap om både kosthold og fysisk aktivitet. Alle ansatte i barnehagene har derfor deltatt på temadag om kosthold der de fikk grunnleggende kunnskap om ernæring, ble kjent med helsemyndighetenes kostholdsanbefalinger for barn, og ble kjent med retningslinjene for kosthold i barnehagene i Bydel Grorud. De deltok så på temadag om fysisk aktivitet, der de fikk kunnskap om betydningen av fysisk aktivitet, hva som påvirker barnas aktivitetsnivå og hvordan en kan tilrettelegge for fysisk aktivitet i barnehagen. I tillegg var det rom for spørsmål og dialog. Det ble totalt arrangert fire temadager om kosthold og fire om fysisk aktivitet, og i alt deltok om lag 400 ansatte på temadagene AKTIVITETSLEDERKURS FOR ANSATTE I BARNEHAGENE Høsten 2014 og vinteren 2015 ble det arrangert aktivitetslederkurs for ansatte. Hensikten med kurset var å styrke ansattes kompetanse om fysisk aktivitet, deriblant planlegging og gjennomføring av aktivitet for barn. Temaer som grunnleggende treningslære, motorisk utvikling, voksenrollen i lek og motivasjon og mestring ble gjennomgått. Kursdeltakerne fikk også praktiske oppgaver relatert til kursinnholdet. Etter to runder med kurs har 25 ansatte fra 14 barnehager gjennomført aktivitetslederkurset og er godkjent som aktivitetsleder i sin barnehage KOMPETANSEHEVING MED FORELDRE For at foreldrene skal være i stand til å ta gode valg for seg selv og barna sine, er det viktig at også de har kompetanse om kosthold og fysisk aktivitet. Derfor ble det arrangert temadager for alle foreldre. Her fikk foreldrene en innføring i folkehelsearbeidet i barnehagene, grunnleggende kunnskap om kosthold og fysisk aktivitet, og de nye retningslinjene ble presentert. Det ble totalt arrangert 8 temadager der foreldre fra 15 ulike barnehager deltok. I tillegg fikk foreldrene med seg et hefte som inneholdt noe informasjon om kosthold og fysisk aktivitet, de nye retningslinjene, samt forslag og tips til matpakker og bursdagsfeiringer. Heftet ble først utarbeidet i pilotprosjektet, men ble våren 2014 forbedret og trykket opp i gunstig format. Det er nå også oversatt til flere språk. Velg grovt brød og grove kornprodukter Se etter Nøkkelhullsmerket og Brødskalaen når du kjøper brød, knekkebrød og andre kornprodukter som pasta og ris. Grovt mel inneholder 2-4 ganger så mye fiber, jern og viktige vitaminer som fint mel. Dette er næringsstoffer kroppen er helt avhengig av. Førstegangssamtale med nye foreldre Folkehelse i barnehager Bydel Grorud PÅLEGGSFORSLAG Makrell i tomat Gulost For at foreldrene skal være i stand til å ta gode valg for seg selv og barna sine, er det viktig at også de har kompetanse om kosthold og fysisk aktivitet Kjøttpålegg Fiskepudding/fiskekaker Smøreost Kyllingpostei / leverpostei Tunfisk Cottege cheese Kaviar Oppdelte grønnsaker og frukt Krydderost Andre sunne alternativer Egg (kokt, eggerøre) Søtt pålegg som prim, sjokoladepålegg og syltetøy inne holder mye sukker og lite nærings stoffer, og hører derfor ikke hjemme i matboksen. Slikt pålegg fyller opp plassen i de små magene, og fører til redusert inntak av næringsrikt pålegg «

12 5.2.8 FØRSTEGANGSSAMTALEN Det har blitt utarbeidet et standardisert verktøy som ansatte benytter i førstegangssamtalen med nye foreldre. Hensikten er å gjøre det enkelt for de ansatte å kommunisere kunnskap og retningslinjer for kosthold og fysisk aktivitet til foreldrene. Dette sikrer at alle foreldre får den samme informasjonen ved oppstart i barnehagen. Verktøyet har siden august 2014 vært tilgjengelig på alle avdelinger i alle barnehager. Inn holdet er lett å forstå, og det er i stor grad benyttet bilder og illustrasjoner, slik at de ansatte også kan formidle innholdet til foreldre med begrensede norskkunnskaper. Etter førstegangssamtalen får foreldrene med seg heftet (avsnitt 4.2.7) som inneholder mye av den samme informasjonen. Idrettspedagogene er ressurspersoner som har fysisk aktivitet og kosthold som sin spisskompetanse IDRETTSPEDAGOGER I august 2014 ble det ansatt syv idrettspedagoger fordelt på fem barnehager i Bydel Grorud. Disse er en del av grunnbemanningen på avdelinger med barn i alderen 3 til 6 år. Idrettspedagogene er ressurs personer som har fysisk aktivitet og kosthold som sin spisskompetanse, og de har videreført og understøttet implementeringen av folkehelsearbeidet. Idrettspedagogene har ansvar for planlegging, gjennomføring og vurdering av folkehelsearbeidet på lokalt plan, og de kan ta på seg oppgaver knyttet til kompetanseheving av foresatte og ansatte på barnehage- og enhetsnivå. På bakgrunn av gode erfaringer med idretts pedagoger i barnehagene, har bydelen vedtatt at det på sikt skal være én fagpedagog på samtlige avdelinger i bydelen med barn i alderen 3 til 6 år. Per 1. august 2015 er det ansatt totalt 25 idrettspedagoger, som er fordelt på bydelens barnehager.» 12

13 6 Aktivitetsmåling Høsten 2013 ble det gjennomført måling av barnas aktivitetsnivå i pilotbarnehagene. Hensikten med målingene var å kartlegge barnas aktivitetsnivå, for så å se hvorvidt tiltakene vi iverksatte mellom første måling i oktober og andre måling i desember hadde ønsket effekt. Resultatene viste at andelen som oppfylte helsedirektoratets anbefalinger om fysisk aktivitet i utgangspunktet var svært lav. I tillegg så vi at det med litt innsats fra de ansatte var fullt mulig å påvirke barnas aktivitetsnivå, og målingene viste stor forbedring fra oktober til desember. Etter systematisk arbeid med fysisk aktivitet i halvannet år, var det av stor interesse å kartlegge eventuell langtidseffekt av tiltakene. Av den grunn har vi i løpet av våren 2015 gjennomført nye aktivitetsmålinger i de samme tre barnehagene. 6.1 UTVALG Utvalget besto av totalt 6 avdelinger fra de tre barnehagene i pilotprosjektet. Barna var i alderen 3 til 6 år. Nytt i Ammerudlia og Ammerudgrenda barnehage er imidlertid at de har idrettspedagoger på avdelingene som deltok, mens dette ikke er tilfellet i Grorud barnehage. Det er 18 barn på hver avdeling, og totalt 107 barn ble invitert til å delta i aktivitetsmålingene. Av disse var 92 barn til stede og deltok på målingene. I forkant ble det sendt ut informasjonsskriv og samtykkebrev til foreldrene, med forespørsel om deres barn kunne delta i undersøkelsen. Brevet inneholdt informasjon om formålet med målingene og prosedyre for gjennomføringen. 6.2 AKSELEROMETER Ved målingene i 2013 ble det enaksede akselerometeret av typen ActiGraph GT1M benyttet, mens det i 2015 ble benyttet et treaksed akselerometer av typen ActiGraph GT3X+. Kun én akse ble imidlertid tatt i bruk, da studier har vist at resultater fra de to måleapparatene er sammenlignbare når en kun benytter én akse 9. Måleapparatet registrerer aktivitetens varighet og intensitet, samtidig som det ikke er til hinder for barnas naturlige bevegelsesmønster 10. Måleapparatet festes på hoften ved hjelp av et elastisk belte. Aktiviteten ble registrert som tellinger per minutt, og ble lagret innenfor tidsintervaller på 10 sekunder (epoch-perioder), der antall tellinger sier noe om aktivitetens intensitet. Ved målingene i 2013 ble epoch - periode og intensitetssoner (tabell 1) valgt på bakgrunn av tidligere aktivitetsstudier hvor barn er inkludert 11,12, og tilsvarende grenseverdier ble benyttet ved målingene i Kaminsky, L.A., Ozemek, C. (2012). A comparison of the Actigraph GT1M and GT3X accelerometers under standardized and free-living conditions. Physiological measurement, 33(11), Kolle, E., Stokke, J.S., Hansen, B.J. (2012). Fysisk aktivitet blant 6-, 9- og 15-a ringer i Norge. Resultater fra en kartlegging i Helsedirektoratet. 11 Knutsen, C., og Sørheim, C. (2012). Fysisk aktivitet i barnehagen. En bacheloroppgave ved Høgskolen i Sogn og Fjordane. 12 Giske, R., Tjensvoll, M., Dyrstad, S.M. (2010). Fysisk aktivitet i barnehagen. Nordisk barnehageforskning, 3(2), «

14 Tabell 1: Antall tellinger i de ulike intensitetssonene Inaktiv 0-99 Lett Moderat Høy PROSEDYRE Aktivitetsmålingen ble gjennomført i løpet av tre uker i juni Målingene ble foretatt over tre dager i hver barnehage, og barna hadde på seg målerne fra de kom til barnehagen og til de gikk hjem hver av de tre dagene. Aktivitetsnivået er derfor kun registrert mens barna er i barnehagen. Inkluderingskriteriet var gyldige målinger i minimum 4,5 timer i løpet av minimum én dag barnehagen, da tidligere studier har vist at så lite som 3 timer med målinger per dag kan gi reliable mål på aktivitet blant små barn. Videre vil aktivitetsmålingene bli referert til som måling 1, måling 2 og måling 3. Disse ble gjennomført i henholdsvis oktober 2013, desember 2013 og juni STATISTIKK OG ANALYSE ActiGraphs software ActiLife (versjon ) ble benyttet for å klargjøre akselerometrene med nødvendige innstillinger og til å laste ned rådata fra målerne. Analysene ble gjennomført av en ekstern person som har god erfaring med bruk av akselerometre og analysering av slike data. Samme person analyserte dataene ved første og andre måling. 6.5 RESULTATER FRA AKTIVITETSMÅLINGENE Oktober 2013 Desember 2013 Juni % 16% 28% 56% 36% 48% 33% 36% 36% Måling 1 Måling 2 Måling 3 Figur 1: Sektordiagrammene viser hvor mange barn som oppfylte anbefalingene om 60 minutter aktivitet med moderat til høy intensitet daglig (grønn del) ved henholdsvis første, andre og tredje måling. De øvrige sektorene viser andelen barn som er aktive med moderat til høy intensitet 0-29 min og min per dag. Ved måling 1 oppfylte 16 prosent av barna anbefalingene om 60 minutter aktivitet med moderat til høy intensitet i løpet av en dag i barnehagen, og siden den gang har det blitt jobbet systematisk mot en felles målsetting» 14

15 15 «

16 om at alle barna skal oppfylle anbefalingene. I dette arbeidet har det vært viktig å ha ekstra fokus på de barna som normalt er lite aktive. Ved måling 2, kun 2 måneder senere, var andelen økt til 28 prosent. Ved måling 3 var andelen som oppfylte anbefalingene økt til 56 prosent, hvilket utgjør en økning på 250 prosent fra utgangspunktet. % min min > 60 min Måling 1 Måling 3 Figur 2: Stolpediagrammet viser hvor stor andel som er aktive med moderat til høy intensitet 0-29 min, min og som oppfyller anbefalingen med mer enn 60 min per dag, ved henholdsvis første og tredje måling. Stolpediagrammet i figur 2 viser andelen som oppfyller anbefalingen ved måling 3, sammenlignet med måling 1. Situasjonen ved måling 3 er nærmest speilvendt av situasjonen innledningsvis, som et resultat av at både de som var aktive mindre enn 30 minutter, og de som var aktive mellom 30 og 60 minutter, har økt sitt aktivitetsnivå. Per i dag er det i gjennomsnitt kun 11 prosent som er aktive mindre enn 30 minutter, hvilket tilsvarer en reduksjon på 77 prosent. Tabell 2: Tabellen viser antall minutter barna var inaktive, aktive med lett intensitet og aktive med moderat / høy intensitet i løpet av en gjennomsnittlig dag i barnehagen, samt hvor stor andel av dagen (%) de befant seg i de ulike intensitetssonene. Måling 1 Måling 2 Måling 3 Minutter Prosent Minutter Prosent Minutter Prosent Inaktiv % % % Lett % % % Moderat/høy 37 8 % % 67 16% Sum I figur 3 ser vi at det gjennomsnittlige antallet minutter barna er aktive med moderat til høy intensitet har økt fra 37 minutter ved måling 1, til 67 minutter ved måling 3. Ved måling 3 utgjør dette 16 prosent av tiden barna er i barnehagen, hvilket er en fordobling sammenlignet med første måling.» 16

17 % % min Over 60 min Med idrettspedagog Uten idrettspedagog Figur 3: Diagrammet viser hvor stor andel barn som er aktive med moderat til høy intensitet mindre enn 30 minutter i løpet av en dag, på henholdsvis avdelinger med og uten idrettspedagog. Figur 4: Diagrammet viser hvor stor andel barn som er aktive med moderat til høy intensitet mer enn 60 minutter i løpet av en dag, på henholdsvis avdelinger med og uten idrettspedagog. Som nevnt har 4 av de 6 involverte avdelingene fått idrettspedagog i løpet av 2014 og Ved måling 3 var barna på avdelingene uten idrettspedagog aktive med moderat til høy intensitet 63 minutter i løpet av dagen, til sammenligning med 70 minutter ved avdelingene med idrettspedagog. Andelen som oppfylte anbefalingene var henholdsvis 51 prosent og 58 prosent. Andelen som var minst aktive (< 30 minutter) var 6 prosentpoeng lavere på avdelingene med idrettspedagog, sammenlignet med de uten. % Måling 3 Måling 2 Måling 1 Figur 5: Stolpediagrammet viser andelen jenter og gutter som oppfylte anbefalingene for fysisk aktivitet ved måling 1, måling 2 og måling 3. Gutter er normalt noe mer aktive enn jenter 13, og det var også tilfellet her, da andelen gutter som oppfylte anbefalingene i utgangspunktet var dobbelt så stor som andelen jenter. Vi så også at tiltakene i pilotprosjektet 13 Kolle, E., Stokke, J. S., Hansen, B. H., & Andersen, S. (2012). Fysisk aktivitet blant 6-, 9- og 15- åringer i Norge: resultater fra en kartlegging i 2011.Rapport IS Oslo: Helsedirektoratet i samarbeid med Norges idrettshøgskole. 17 «

18 i stor grad bidro til økt aktivitetsnivå blant guttene, mens jentene ikke ble påvirket i like stor grad. Ved måling 3 oppfylte imidlertid 47 prosent av jentene og 67 prosent av guttene anbefalingene. Dette tyder på at arbeidet med fysisk aktivitet etter andre måling har hatt svært god effekt på jentene, uten at dette har gått på bekostning av guttenes aktivitetsnivå. Vi har blant annet observert at aktivitet i mindre grupper er nyttig med tanke på å aktivisere jenter, samt andre barn som generelt er lite aktive. På lik linje med de første målingene, så vi ved tredje måling at lange turer, der barna går store deler av dagen, i liten grad bidrar til at barna er aktive med moderat og høy intensitet. Derimot ga korte turer i nærmiljøet, der det var fokus på lek og bevegelsesglede, positivt utslag på aktivitetsmålingene. Dette støtter opp om vårt Arbeidet med fysisk aktivitet etter andre måling har hatt svært god effekt på jentene, uten at dette har gått på bekostning av guttenes aktivitetsnivå» 18

19 fokus på å ta med barna utenfor barnehagens grenser så ofte som mulig, fremfor å være på utelekeplassen i barnehagen. 6.6 BEGRENSNINGER VED AKTIVITETSMÅLINGENE De ulike intensitetssonene ble valgt på bakgrunn av tidligere studier, der tilsvarende grenseverdier har blitt benyttet. Ved målingene i 2013 spekulerte vi i hvorvidt kriteriene var egnet for barn ned i 3-års alderen, da det kunne se ut til at det var vanskelig for de minste å komme opp i tilstrekkelig antall tellinger til at det ble regnet som moderat til høy intensitet. Det er gjort få aktivitetsstudier på så små barn, og flere studier er nødvendig for å finne korrekte grenseverdier 14. Måling 3 ble gjennomført på våren, og barna var da i gjennomsnitt åtte måneder eldre ved måling 3, sammenlignet med måling 1. Aktivitetsmålerne tar imidlertid høyde for alder, høyde og vekt, og dette skal derfor ikke ha betydning. Ved målingene i 2015 så vi at det var fullt mulig selv for de minste barna å øke aktivitetsnivået og oppnå moderat til høy intensitet, og det var ingen forskjeller i andelen som oppfylte anbefalingene blant de yngste barna sammenlignet med de eldste. Vi så også barn i alle aldersgrupper som var aktive med moderat til høy intensitet i flere timer i løpet av én dag i barnehagen. Den første målingen ble gjennomført i oktober. På dette tidspunktet var det fint vær de tre ukene aktivitetsnivået ble målt, og barna trengte ikke å ha på annet enn jakke da de var ute. Ved andre måling i desember var det betydelig kaldere. Barna hadde av den grunn på mer klær, hvilket kan hemme bevegelsene. I tillegg var det sludd, vått og kaldt ved andre måling, og noen ble nødt til å gå inn tidligere enn planlagt fordi barna var kalde og våte. Det var også tidvis glatt på bakken, hvilket gjorde det vanskeligere å gjennomføre ulike aktiviteter, og målingene gjenspeiler ikke til enhver tid den energien barna har brukt når de har beveget seg på krevende underlag. Tidligere studier har vist at barna generelt er mindre aktive med moderat til høy intensitet og mer inaktive på vinteren sammenlignet med på høsten 15. Ved tredje måling på våren 2015 var været skiftende. Det regnet om lag en tredjedel av dagene, og det var noe varmere enn ved første måling. Dermed er det nærliggende å tro at årstiden i liten grad har innvirket nevneverdig på resultatene fra måling 1 til måling 3, mens sesongvariasjonene kan ha hatt negativ innvirkning på resultatene ved måling 2. Da antallet deltakende barn på hver enkelt avdeling er relativt lavt (n 18), og det er store variasjoner i barnas aktivitetsnivå, kan det være avgjørende for resultatene hvilke barn på avdelingen som er til stede og deltar i målingene. Slike tilfeldigheter veies det imidlertid opp for ved at det totale antallet barn som deltok (n = 92) er høyt. Vi mener barnehagene som deltok i aktivitetsmålingene er representative for barnehagene i bydelen og antallet er tilstrekkelig høyt til at resultatene fra aktivitetsmålingene er generaliserbare til bydelens resterende barnehager. 14 Cliff, D.P., et.al. (2009). Methodological considerations in using accelerometers to assess habitual physical activity in children aged 0-5 year. Journal of science and medicine in sport, 12, Schuna, J.M., Tucker, J., Liguori, G. (2013). Seasonal changes in childcare-related physical activity and sedentary time among preschoolers. ACSM annual meeting «

20 7 Målrealisering Prosjektbeskrivelsen og de opprinnelige målsettingene legges til grunn for denne evalueringen. 7.1 RESULTATMÅL I pilotprosjektet ble det utarbeidet to hovedmålsettinger for perioden frem til januar Dette var imidlertid langsiktige målsettinger som nå gjelder for alle bydelens barnehager, og implementeringen av folkehelsearbeidet i barnehagene er et middel for å nå disse målsettingene. 1) Barnas kosthold skal være i henhold til helsemyndighetenes kostholdsråd Målet om at barnas kosthold skal være i henhold til helsemyndighetenes anbefalinger er i stor grad nådd den tiden barna oppholder seg i barnehagene. Maten som serveres er variert og næringsrik og bursdager feires uten kaker og annen usunn mat. I tillegg har ansatte god dialog med foreldrene om innholdet i matpakkene, og bidrar på den måten til at innholdet i matpakkene er næringsrikt. Målsettingen er imidlertid ikke begrenset til å omfatte tiden barna er i barnehagen, men det er også ønskelig å påvirke kostholdsvanene i hjemmene. Hvorvidt vi har lykkes med dette er det imidlertid vanskelig å si noe sikkert om, da vi ikke har hatt mulighet til å observere eller dokumentere barnas kosthold utenom barnehagetiden. Vi har sett en forbedring av innholdet i matpakkene som barna har med hjemmefra, og dette er en indikasjon på at det kan ha skjedd en endring i kostholdet i hjemmene. Gjennom økt kompetanse om kosthold blant både barn og foreldre tror og håper vi at noe av kunnskapen blir benyttet når valg skal tas hjemme.» 20

21 2) Barnas aktivitetsnivå skal være i henhold til helsemyndighetenes anbefalinger Dette målet innebærer at alle barna skal være aktive med moderat til høy intensitet minimum 60 minutter i løpet av dagen. Da vi i mindre grad kan påvirke barnas aktivitetsnivå utenom barnehagetiden, og for å sikre måloppnåelse, er det ønskelig at barna oppfyller anbefalingene i løpet av tiden de er i barnehagen. Andelen barn som oppfyller anbefalingene har økt fra 16 prosent i oktober 2013, til 56 prosent i juni Dermed er målsettingen per i dag ikke nådd, men vi ser en svært positiv utvikling. Det er naturlig å tro at økningen i barnas aktivitetsnivå skyldes de ulike tiltakene samlet sett, og resultatene kan tyde på at idrettspedagogene har bidratt til å forsterke effekten. Det å øke barnas aktivitetsnivå er en tidkrevende prosess, men dersom ansatte opprettholder det gode arbeidet er det nærliggende å tro at andelen vil fortsette å øke DELMÅL MÅL GRAD AV MÅLOPPNÅELSE FORKLARING Felles retningslinjer for kosthold i alle bydelens barnehager Oppnådd Felles retningslinjer innført Felles retningslinjer for fysisk aktivitet i alle bydelens barnehager Oppnådd Felles retningslinjer innført Felles retningslinjer for fysisk aktivitet, kosthold og helse i foreldrekontakt Oppnådd Felles retningslinjer for foreldrekontakt innført. Standardisert verktøy til førstegangssamtale Økt kunnskap blant ansatte om fysisk aktivitet og kosthold Oppnådd Gjennom temadager og dialog, aktivitetslederkurs for ansatte Økt kunnskap blant foreldre om fysisk aktivitet, kosthold og konsekvensene av sunne og usunne vaner Oppnådd Gjennom temadager, førstegangssamtale og kontinuerlig dialog med ansatte Fysisk aktivitet, kosthold og helse implementert i tema- og metodeplaner, samt årsplaner Oppnådd Alle barnehagene har samme målsetting for kosthold og fysisk aktivitet. Dette gjennomsyrer tiltak og planer Videreutvikle materialet barnehagene benytter i folkehelsearbeidet Oppnådd Hefte til foreldre forbedret, trykket i gunstig format og oversatt til flere språk. Standardisert verktøy til førstegangssamtalen utarbeidet Sikre at folkehelsearbeidet blir en del av barnehagenes daglige drift Oppnådd Gjennom Grorudstandarden for folkehelse, felles retningslinjer, folkehelsearbeid i årsplaner og tema/metodeplaner, idrettspedagoger 21 «

22 8 Vurdering av folkehelsearbeidet 8.1 GRORUDSTANDARD FOR FOLKEHELSE Grorudstandarden er et viktig middel for å sikre at fokuset på folkehelse opprettholdes, og for å sikre at barnehagen kontinuerlig jobber med å forbedre seg når det gjelder kosthold og fysisk aktivitet. Grorudstandarden bidrar til at arbeidet med folkehelse på barnehagenivå blir målbart og sammenlignbart fra år til år. Standarden er lett å forstå, den er lett å fylle ut, og den synliggjør barnehagenes forbedringspotensial. Dermed forenkler den arbeidet med å formulere nye tiltak med den hensikt å forbedre praksisen ytterligere. 8.2 KOMPETANSEHEVING Kompetansehevingen med ansatte har vært helt nødvendig for at de skal forstå hensikten med folkehelsearbeidet i barnehagene og betydningen av deres rolle i dette arbeidet. Temadagene har også vært essensielle for å sikre at alle ansatte har nødvendig kunnskap til å jobbe systematisk med kosthold og fysisk aktivitet i barnehagene, og ta gode valg i det daglige. Etter pilotprosjektet var tilbakemeldingen fra ansatte at de ønsket flere samlinger med kompetanseheving. Under implementeringen satte vi derfor av mer tid til temadagene, slik at vi fikk dekket flere temaer og det ble større mulighet for dialog. Temamøtene har fungert bra. En stadig utfordring er å få foreldrene til å møte opp, men med god innsats fra de ansatte var oppmøtet i barnehagene relativt bra. Dette var viktig, da foreldrene som hadde deltatt satt igjen med økt kunnskap, samt god forståelse og positiv oppfatning av folkehelsearbeidet i barnehagene. Dette forenklet arbeidet til de ansatte betraktelig, da det er de som må videreformidle kunnskap, holdninger og retningslinjer til øvrige foreldre. 8.3 AKTIVITETSLEDERKURS FOR ANSATTE I BARNEHAGENE Aktivitetslederkurset ble spesielt viktig i de barnehagene som enda ikke hadde fått idrettspedagoger. Deltakerne på kurset skulle utgjøre den ansvarlige aktivitetsgruppen i sine respektive barnehager, og ha hovedans-» 22

23 varet for organiseringen og planleggingen av den fysiske aktiviteten i barnehagen. Vi har erfart at tilrettelegging og organisering av fysisk aktivitet er noe mange ansatte synes er utfordrende. Tilbakemeldingen fra deltakerne var at kurset var nyttig, og at de fikk motivasjon, kompetanse, verktøy og idéer til å gjennomføre aktiviteter i barnehagene. 8.4 FØRSTEGANGSSAMTALEN Det standardiserte verktøyet som nå benyttes i førstegangssamtalen med foreldre fungerer svært bra. Alle foreldre får den samme informasjonen fra første dag, og da er det lett for foreldrene å forstå barnehagens arbeid med folkehelse. Ansattes erfaringer er også at foreldrene aksepterer retningslinjene for matpakker og bursdagsfeiringer når de helt fra starten får informasjon om at dette er en del av barnehagenes praksis. Verktøyet for førstegangssamtalen er et viktig middel for å sikre at fokuset på folkehelsearbeidet blir opprettholdt, og det bidrar til å forenkle formidlingen av folkehelsearbeidet til foreldrene. 8.5 IDRETTSPEDAGOGER Det er et stort skritt i riktig retning at bydelen iverksetter storsatsning på folkehelse, i form av ansettelse av idrettspedagoger. Dette viser at bydelen tar befolkningens helse på alvor. Idrettspedagogene er et særdeles viktig tiltak for å opprettholde folkehelsearbeidet i barnehagene. Med slike ressurspersoner i barnehagene øker fremdriften i folkehelsearbeidet, og kvaliteten på tiltakene på barnehagenivå sikres. Vi har allerede mange gode eksempler på at idrettspedagogene får utrettet mye i barnehagene. En forutsetning for dette er imidlertid at idrettspedagogene forstår sin rolle som en del av grunnbemanningen, og samtidig klarer å utnytte mulighetene de har til å jobbe med fysisk aktivitet og kosthold i hverdagen. I tillegg er det vesentlig at barnehagen gir idrettspedagogene mulighet til å planlegge og gjennomføre tiltak, samt at øvrige ansatte er delaktige og samarbeidsvillige i aktivitetene. Resultatene fra aktivitetsmålingene viser at barna på avdelingene med idrettspedagoger i gjennomsnitt er mer aktive enn øvrige barn. Resultatene kan være en indikasjon på at ansettelsen av idrettspedagoger allerede nå gir utslag på barnas aktivitetsnivå. 8.6 ARBEIDETS FORANKRING I STRATEGISK PLAN Strategisk plan for Bydel Grorud er en gjennomgripende og langsiktig plan som gjelder all aktivitet i bydelens regi i perioden Planen forholder seg til føringer gitt i styringsdokumenter for Oslo kommune og andre rammebetingelser. Den bygger på en analyse av bydelens utfordringer og demografiske utvikling. Bydel Groruds virksomhetsidé er å jobbe sammen for å skape gode levekår og livskvalitet for befolkningen. Dette blant annet gjennom å bidra til god folkehelse, gi barn og unge en god oppvekst og gjennom å gi omsorg og ekstra oppfølging til de som trenger det. For å skape gode levekår og livskvalitet må bydelen arbeide: Kompetansemobiliserende: Ansattes kompetanse har blitt vesentlig styrket gjennom arbeidet med folkehelse i barnehagene. Parallelt med at bydelen har ansatt idrettspedagoger i barnehagenes grunnbemanning har øvrige ansatte vært gjennom en systematisk opplæringspakke. Ny kunnskap formidles kontinuerlig til ansatte, barn og deres foreldre. Nyskapende: Bydelen utvikler allerede eksisterende tjenester, slik at de tilpasses samfunnets endringer og befolkningens behov. Alle barnehagene arbeider mot felles målsettinger. Systemiske tiltak bidrar til at arbeidet kan opprettholdes på sikt. Egenvurdering og standardisering sikrer dokumentasjon og etterprøvbarhet, og objektive aktivitetsmålinger gir klare svar på måloppnåelse. 16 Strategisk plan for Bydel Grorud. ( ). Plandokument. 23 «

24 Til slutt handler det om forankring blant de ansatte i barnehagene som daglig skal tilrettelegge for at barna etablerer gode vaner Med innsikt i befolkningen: God innsikt i befolkningen er en grunnpremiss for å sette inn målrettede folkehelsetiltak. Arbeidet har gitt oss ny innsikt i befolkningens behov for endring av vaner, og vi har fått økt kunnskap om hvordan disse vanene kan påvirkes. For aktivitet og mestring: Folkehelsearbeidet i barnehager har som grunnleggende idé å utvikle tjenesten på en slik måte at det jobbes forebyggende og holdningsskapende. Ved å gi barn kunnskap og tidlige mestringsopplevelser, øker sannsynligheten for gode og varige helsevaner. Videre vil det å øke familienes kunnskap om verdien av riktig kosthold og tilstrekkelig fysisk aktivitet, øke sannsynligheten for gode, varige helsevaner. Dette vil på sikt kunne bidra til redusert forekomst av livsstilssykdommer. Frivillighet og lokalsamfunn: I utviklingen av folkehelsearbeidet i barnehager samarbeider vi med områdeløftet på Ammerud. Dette for å styrke folkehelsearbeidet i lokalsamfunnet, og for å påvirke befolkningens levevaner også utenom barnehagetiden. 8.7 SUKSESSKRITERIER Hensikten med pilotprosjektet var å utvikle og teste en modell og tiltak for å påvirke rutiner for folkehelsearbeid i barnehagene. Denne modellen har så ligget til grunn for implementeringen av arbeidet i bydelens øvrige barnehager, og erfaringene fra og evalueringen av pilotprosjektet har vært avgjørende for videreføringen av arbeidet og for vår måloppnåelse. Helt siden pilotprosjektet startet i 2013 og frem til dags dato har arbeidets forankring vært den aller viktigste suksessfaktoren. Dette handler om at arbeidet får støtte fra bydelsdirektøren, som har frontet det på en positiv måte og lagt til rette for en gjennomgripende satsning på folkehelse blant de yngste i bydelen. Leder for avdeling barn og unge og leder for barnehagene har vært engasjerte og delaktige i avgjørelser, har vært ansvarlige for ansettelsen av idrettspedagoger, og har dialog med og stiller krav til barnehagene. Faglederne i barnehagene er helt avgjørende for barnehagenes praksis, og det er de som sikrer at fokuset på folkehelsearbeidet opprettholdes» 24

25 på lokalt plan. Til slutt handler det om forankring blant de ansatte i barnehagene som daglig skal tilrettelegge for at barna etablerer gode vaner. Det er helt essensielt at de ansatte har nødvendig kompetanse, samt forstår betydningen av sin rolle i folkehelsearbeidet. Et mål med folkehelsearbeidet har vært å skape varige endringer i barnehagene, og sikre at det i fremtiden legges til rette for at barna skal etablere gode vaner. Derfor har det hele tiden vært viktig å vurdere hvordan vi kan bidra til at folkehelsearbeidet forblir en del av barnehagenes daglige drift, fremfor å avhenge av enkeltpersoner. Tiltak som felles retningslinjer på tvers av barnehagene, felles målsettinger i årsplanen, Grorudstandarden for folkehelse og ansettelse av idrettspedagoger er forpliktende tiltak som sikrer at arbeidet opprettholdes. Gjennom slike tiltak er målet å bidra til at alle barna har like forutsetninger for å etablere gode vaner, uavhengig av hvilken familie en kommer fra eller hvilken barnehage en går i. Det skal være kjent at barnehagene i Bydel Grorud har fokus på folkehelse, hvilket igjen samsvarer med bydelens satsning på å fremme innbyggernes helse og forebygge sykdom. 9 Videre arbeid Alle planlagte tiltak er nå implementert i alle bydelens barnehager. De systemiske tiltakene har som hensikt å sikre at folkehelsearbeidet forblir en del av den daglige driften i barnehagene. Fra nå av vil leder for barnehagene, barnehagenes fagledere og alle ansatte være ansvarlige for at arbeidet blir opprettholdt. De har fått de verktøyene de trenger for å fortsette med gode og helsefremmende vaner. Med et stort antall idrettspedagoger fordelt på bydelens barnehager, er det mange ressurspersoner og mye kompetanse i barnehagene som kan bidra til å opprettholde fokuset på folkehelsearbeidet. Fremover vil vi fortsette med tiltak som kompetanseheving av nyansatte, ansettelse av flere idrettspedagoger og aktivitetslederkurs, mens andre tiltak vil iverksettes ved behov. 10 Avslutning Satsningen på folkehelse i bydelens barnehager startet opp med et pilotprosjekt høsten 2013, og arbeidet har siden blitt implementert til alle bydelens barnehager. Tiltakene har bidratt til at vi nå har barnehager som legger til rette for at alle barna skal etablere gode vaner for kosthold og fysisk aktivitet, og vi har ansatte som tar barnas helse på alvor. Selv om vi ikke kan si noe om langtidseffektene på målgruppens helse, er dette arbeidet som helhet et viktig tiltak for å motvirke trendene i det norske samfunnet, der forekomsten av livsstilssykdommer og forskjellene i helse mellom ulike sosiale grupper øker. Vi håper at arbeidet på sikt kan bidra til en positiv levekårsutvikling og bedre helse i befolkningen, og på den måten bidra til å nå Bydel Groruds langsiktige visjon om redusert sosial ulikhet i helse. 25 «

26 VEDLEGG 11 Vedlegg Vedlegg 1: Grorudstandarden for folkehelse Vedlegg 2: Retningslinjer for kosthold og fysisk aktivitet

27 VEDLEGG Grorudstandard for folkehelsearbeid i barnehager MED EGENVURDERING

28 VEDLEGG Utarbeidelse av Grorudstandard for folkehelsearbeid Grorudstandarden for folkehelsearbeid er utviklet i forbindelse med folkehelseprosjektet i barnehagene i Bydel Grorud. Ved utarbeidelsen av Grorudstandarden for folkehelsearbeid er det tatt utgangpunkt i Oslostandarden for godt språkmiljø i barnehager. Grorudstandarden for folkehelsearbeid er utarbeidet av: Anette Strandmyr, prosjektmedarbeider i folkehelseprosjektet Julie Dønnestad, prosjektmedarbeider i folkehelseprosjektet Thilde Helland Kleppe, prosjektmedarbeider i folkehelseprosjektet Bydel Grorud 2014

29 VEDLEGG Innhold Innledning 5 Rutine for vurdering av eget folkehelsearbeid 6 Egenvurdering av barnehagens arbeid med kosthold 7 Oppfølging av egenvurdering av arbeidet med kosthold 8 Veiledning til påstandene i egenvurderingen om kosthold 9 Egenvurdering av barnehagens arbeid med fysisk aktivitet 11 Oppfølging av egenvurdering av arbeid med fysisk aktivitet 12 Veiledning til påstandene i egenvurderingen om fysisk aktivitet 13

30 VEDLEGG 4 Grorudstandard for folkehelsearbeid med egenvurdering

31 VEDLEGG Innledning Grorudstandard for folkehelsearbeid med egenvurdering er utarbeidet som en del av folkehelseprosjektet i barnehager. Prosjektet har som mål at barnas kosthold skal være i henhold til helsemyndighetenes kostholdsråd og at alle barn oppnår anbefalingene om minst 60 minutters fysisk aktivitet med moderat til høy intensitet hver dag. Forankring av folkehelsearbeid Alle kommuner er gjennom folkehelseloven pålagt å fremme befolkningens helse, trivsel, bidra til utjevning av sosiale helseforskjeller og bidra til å beskytte befolkningen mot faktorer som kan ha negativ innvirkning på helsen. Barnehagen som en kommunal institusjon er gjennom Rammeplanen og barnehagens samfunnsmandat lovpålagt å ha en helsefremmende og en forebyggende funksjon og bidra til å utjevne sosiale forskjeller. Til grunn for dette ligger kunnskap om at grunnlaget for sosiale helseforskjeller legges tidlig i livet, og satsing på barn og unge gir stor helsemessig og samfunnsøkonomisk gevinst. Gjennom å fremme fysisk aktivitet, sunt kosthold og helsefremmende vaner hos barn og deres foreldre, øker vi sannsynligheten for varig livsstilsendring i de enkelte familiene. På denne måten kan vi bidra til å nå Bydel Groruds langsiktige visjon om redusert sosial ulikhet i helse. Denne standarden inneholder Rutiner og skjema for gjennomføring av egenvurdering av barnehagens arbeid med kosthold Rutiner og skjema for gjennomføring av egenvurdering av barnehagens arbeid med fysisk aktivitet Oppfølgingsplan for barnehagens ledelse Standarden for folkehelsearbeid er formulert gjennom ulike påstander. Disse påstandene er kjennetegn på hva et godt kosthold i barnehagen er og hvordan arbeidet med fysisk aktivitet bør være. Den enkelte barnehage reflekterer over om, og i hvilke grad, kjennetegnet er tilstede i egen barnehage/avdeling/base. Individuell og felles refleksjon vil synliggjøre det barnehagen har, eller er på vei til å få, et godt kosthold og god tilrettelegging for fysisk aktivitet for sine barn. Vurderingen skal gjennomføres årlig, og følges opp av tiltak i den enkelte barnehage. Bydel Groruds barnehager er forpliktet til å gjennomføre egenvurdering av kostholdet i barnehagen og deres arbeid med fysisk aktivitet i henhold til gitte rutiner. Grorudstandard for folkehelsearbeid med egenvurdering 5

32 VEDLEGG Rutine for vurdering av eget folkehelsearbeid Personalet skal besvare skjema ved å krysse av for i hvilken grad påstandene kjennetegner praksis i barnehagen/avdelingen/basen. Personalet skal selv identifisere egne utviklingsområder, og behov for opplæring/tiltak. Nr Hva skal gjøres? Ansvarlig 1 Papirskjema til hver ansatt I forkant av en felles vurdering må hver enkelt ansatt ha gjort seg sine egne meninger om hver påstand i vurderingsskjemaet. 2 Felles vurdering og refleksjon på hver avdeling/base Ansatte på hver avdeling/base diskuterer seg frem til felles vurdering av de ulike påstandene. Pedagogisk leder oppsummerer i etterkant og videreformidler oppsummeringen til barnehagens leder. 3 Oppsummering diskuteres med barnehagens leder Pedagogisk leder leverer et felles utfylt egenvurderingsskjema med forslag til tiltak til barnehagens leder, og diskuterer avdelingens/ basens behov. 4 Barnehagens leder lager en oppfølgingsplan ut fra vurderingene fra avdelingene/basene I samarbeid med pedagogiske ledere oppsummeres egenvurderingene og det resultatet som fremkommer fører til forslag om tiltak i en oppfølgingsplan. 5 Barnehagens leder avklarer lokale tiltak i egen barnehage, og melder ytterligere behov til sin leder Barnehagens leder avklarer hvilke tiltak som kan gjøres innenfor egne ressurser og tar opp andre behov med sin leder. Behov for ekstern opplæring meldes til den/de opplæringsansvarlige i bydelen. 6 Bydelen lager rutiner for oppfølging av egenvurderinger og behov som er meldt inn gjennom oppfølgingsplanene Bydelen sørger for en videreutvikling av bydelens folkehelsearbeid gjennom å ta meldte behov fra oppfølgingsplanene inn i bydelens planer og opplæring av ansatte. 7 Egenvurdering og oppfølgingsplan brukes aktivt når ny årsplan og progresjonsplan for barnehagen lages Årets refleksjoner og vurderinger av eget folkehelsearbeid brukes når ny årsplan og progresjonsplan utarbeides i den enkelte barnehage. 8 Barnehagens leder informerer SU Barnehagens leder informerer samarbeidsutvalget om de endringer som skal igangsettes etter årets vurdering av folkehelsearbeidet. Barnehagens leder Pedagogisk leder Pedagogisk leder Barnehagens leder Barnehagens leder Bydelens ansvarlige for barnehagen Barnehagens leder Barnehagens leder 6 Grorudstandard for folkehelsearbeid med egenvurdering

33 Egenvurdering av barnehagens arbeid med kosthold Personalet skal besvare skjema ved å krysse av for i hvilken grad påstandene kjennetegner praksis i barnehagen/avdelingen/basen. Skjema fylles ut individuelt før felles diskusjon på avdelingen/ basen. Se veiledning på side 8 for nærmere redegjørelse for hver påstand. VEDLEGG Dette må vi jobbe mye mer med Vi kan bli bedre Dette gjør vi godt nok Påstanden kjennetegner ikke barnehagen/avdelingen/basen Påstanden kjennetegner barnehagen/avdelingen/basen i noen grad Påstanden kjennetegner barnehagen/avdelingen/basen i stor grad Utfylt av: Vurder om påstanden i skjemaet stemmer i din avdeling/base/barnehage 1 Jeg/vi har gode kunnskaper om kosthold for barn 2 Jeg/vi er gode rollemodeller for barna i forhold til kosthold 3 Mat, kosthold og helse inngår i avdelingens/basens pedagogiske arbeid Jeg/vi bruker måltidet som en pedagogisk situasjon der barna lærer om mat og kosthold Jeg/vi kjenner til og følger retningslinjene for kosthold i barnehagen, som ble innført i forbindelse med folkehelseprosjektet Jeg/vi motiverer barna til å velge/spise variert mat, samt prøve ut nye smaker og utforske smakssansen Jeg/vi er flinke til å benytte fisk i varme retter, samt fisk som pålegg ved brødmåltider 8 Jeg/vi er flinke til å servere variert frukt og grønt på avdelingen/basen Alle måltider barnehagen serverer består av alle de tre matvaregruppene og har høyt næringsinnhold Jeg/vi gir barnet en positiv bursdagsopplevelse fordi vi gir barnet mye positiv oppmerksomhet hele dagen igjennom Jeg/vi benytter sunne alternativer i forbindelse med bursdagsfeiringer, fremfor kake og is Jeg/vi begrenser bruken av usunn mat ved feiringer og høytider, og benytter ellers andre gode alternativer Jeg/vi har en god ansvarsfordeling/arbeidsfordeling mellom ansatte på avdelingen/basen når det gjelder måltider og matlaging 14 Jeg/vi samarbeider om matlagingen på tvers av avdelinger/baser 15 Jeg/vi er tydelige om barnehagens forventinger og føringer for kosthold ved første møte med foreldrene, og har god dialog med foreldrene utover året 16 Jeg/vi informerer om barnehagens kostholdsrutiner på foreldremøter 17 Jeg/vi iverksetter individrettede tiltak i forhold til kosthold ved behov Kostholdstiltak som beskrives i barnehagenes årsplan blir konkretisert i avdelingenes/basenes egne planer Vurderingen fra den årlige egenvurderingen fører til konkrete tiltak i mitt/vårt kostholdsarbeid Grorudstandard for folkehelsearbeid med egenvurdering 7

34 VEDLEGG Oppfølging av egenvurdering av arbeidet med kosthold Fylles ut av barnehagens leder Utfylt av: Barnehagens navn: Egenvurderingen gjennomført: d.d Oppfølgingsplan utarbeidet: Bydel informeres: SU informeres: d.d d.d d.d Tiltak Ansvarlig Økonomi Frist Utført 8 Grorudstandard for folkehelsearbeid med egenvurdering

35 Veiledning til påstandene i egenvurderingen om kosthold VEDLEGG Forskning og praksis viser at barnas kosthold i stor grad avhenger av personalets kunnskap og bevissthet om kosthold, samt hvorvidt det er gode rutiner for kosthold i barnehagen. Påstandene i egenvurderingen handler derfor mye om hvordan personalet tilrettelegger for at barna skal etablere gode kostholdsvaner tidlig i livet. 1. Jeg/vi har gode kunnskaper om kosthold for barn Her skal dere vurdere om personalet på avdelingen/basen har tilstrekkelig kunnskap om kosthold for barn til å kunne tilrettelegge for sunn mat i barnehagen, samt veilede foreldre om barnas kosthold. 2. Jeg/vi er gode rollemodeller for barna i forhold til kosthold Her skal dere vurdere om personalet på avdelingen/basen er gode rollemodeller for barna gjennom å spre gode holdninger til sunn mat, selv følge retningslinjene for mat i barnehagen, smake på nye ting sammen med barna osv. 3. Mat, kosthold og helse inngår i avdelingens/basens pedagogiske arbeid Her skal dere vurdere om barna lærer om mat, kosthold og helse gjennom det pedagogiske arbeidet i barnehagen. Dette skal bidra til at barna selv blir i stand til å ta gode valg i forhold til kosthold senere i livet. Dette kan være gjennom dialoger i samlingsstund, involvering av barn i matlaging osv. 4. Jeg/vi bruker måltidet som en pedagogisk situasjon der barna lærer om mat og kosthold Her skal dere vurdere om barna lærer om gode matvaner og kosthold gjennom barnehagens rutiner for måltidet, samt gjennom dialogen rundt bordet under måltidet. 5. Jeg/vi kjenner til og følger retningslinjene for kosthold i barnehagen, som ble innført i forbindelse med folkehelseprosjektet Her skal dere vurdere om avdelingen/basen følger de retningslinjene for kosthold som ble utarbeidet i forbindelse med folkehelseprosjektet, som ble implementert i alle bydelens kommunale barnehager Retningslinjene gjelder maten som serveres i barnehagen, medbragt mat, bursdagsfeiring og spesielle anledninger, og bidrar til å sikre at barnas kosthold er i henhold til helsemyndighetenes kostholdsanbefalinger. 6. Jeg/vi motiverer barna til å velge/spise variert mat, samt prøve ut nye smaker og utforske smakssansen Her skal dere vurdere om personalet er flinke til å variere maten som serveres i barnehagen, og samtidig oppmuntrer barna til å spise variert og prøve nye smaker. Dette innebærer å ikke gi opp når barna sier det er noe de ikke liker, da barna gjerne må smake noe mange ganger før de venner seg til smaken. 7. Jeg/vi er flinke til å benytte fisk i varme retter, samt fisk som pålegg ved brødmåltider Her skal dere vurdere om fisk benyttes som hovedingrediens i et flertall av de varme rettene, og om det til ethvert brødmåltid er minst ett fiskepålegg tilgjengelig på bordet. Ta også hensyn til hvorvidt dere varierer bruken av ulike fiskesorter og fiskepålegg. 8. Jeg/vi er flinke til å servere variert frukt og grønt på avdelingen/basen Her skal dere vurdere om det serveres rikelig med frukt og grønt til alle måltider i barnehagen, og at bruken av frukt og grønnsaker er variert. Dette skal bidra til at alle barn får i seg fem porsjoner med frukt og grønnsaker hver dag. 9. Alle måltider barnehagen serverer består av alle de tre matvaregruppene og har høyt næringsinnhold Her skal dere vurdere om alle måltider som serveres på avdelingen/basen består av grove kornprodukter, frukt Grorudstandard for folkehelsearbeid med egenvurdering 9

36 VEDLEGG og grønt, samt proteiner i form av egg, kjøtt, kylling, fisk, bønner eller linser. For at måltidet skal ha høyt næringsinnhold bør det være laget fra bunnen av. 10. Jeg/vi sikrer at barnet får positiv bursdagsopplevelse gjennom å gi barnet mye positiv oppmerksomhet hele dagen igjennom Her skal dere vurdere hvorvidt oppmerksomheten barnet får i løpet av bursdagen er tilstrekkelig til at barnet får en positiv bursdagsopplevelse. Dette innebærer at barnet er i fokus fremfor det spiselige som eventuelt serveres. 11. Jeg/vi benytter sunne alternativer i forbindelse med bursdagsfeiringer, fremfor kake og is Her skal dere vurdere om avdelingen/basen overholder forbudet mot kake, is og annen usunn mat på bursdager. 12. Jeg/vi begrenser bruken av usunn mat ved feiringer og høytider, og benytter ellers andre gode alternativer Her skal dere vurdere om avdelingen/basen begrenser bruken av usunn mat ved spesielle anledninger til 4-5 ganger i året, og ellers benytter sunne alternativer ved slike anledninger. 13. Jeg/vi har en god ansvarsfordeling/arbeidsfordeling mellom ansatte på avdelingen/basen når det gjelder måltider og matlaging Her skal dere vurdere om avdelingen/basen har en god arbeidsfordeling når det gjelder mat og måltider, og om alle i personalet er innforstått med fordelingen og enige om at denne fordelingen er hensiktsmessig. 14. Jeg/vi samarbeider om matlagingen på tvers av avdelinger/baser Her skal dere vurdere om personalet samarbeider om matlaging på tvers av avdelinger/baser, slik at avdelinger/ baser får hjelp ved behov, og at bemanningen utnyttes på mest mulig hensiktsmessig måte. 15. Jeg/vi er tydelige om barnehagens forventinger og føringer for kosthold ved første møte med foreldrene, og har god dialog med foreldrene utover året Her skal dere vurdere om kosthold blir tatt opp med foreldrene i førstegangssamtalen og på foreldresamtaler utover året. Dette innebærer å prate med foreldrene om barnehagens føringer og rutiner for kosthold, gjøre seg kjent med familiens matkultur og barnets forhold til mat, samt veilede foreldrene om kosthold og innholdet i matpakkene ved behov. 16. Jeg/vi informerer om barnehagens kostholdsrutiner på foreldremøter Her skal dere vurdere om kostholdet i barnehagen, og eventuelle utfordringer knyttet til kosthold, er tema på foreldremøter. 17. Jeg/vi iverksetter individrettede tiltak i forhold til kosthold ved behov Her skal dere vurdere om personalet er flinke til å veilede familier om kosthold ved behov, tilrettelegger for et variert og sunt kosthold for barn med spesielle behov (for eksempel matallergi, kresne barn osv.), og har en god dialog med foreldre og helsestasjonen dersom dette er nødvendig. 18. Kostholdstiltak som beskrives i barnehagenes årsplan blir konkretisert i avdelingenes/basenes egne planer Her skal dere vurdere om årsplanen er et levende og styrende dokument, og om kostholdstiltakene og målene som beskrives i årsplanen blir konkretisert i avdelingens/basens egne månedsplaner, metodeplaner osv. Dette er viktig for å sikre at det blir arbeidet systematisk med å nå de målene som er utarbeidet i årsplanen. 19. Vurderingen fra den årlige egenvurderingen fører til konkrete tiltak i mitt/vårt kostholdsarbeid Her skal dere vurdere om det blir utarbeidet konkrete tiltak basert på resultatene fra egenvurderingen, slik at arbeidet med fysisk aktivitet er under konstant forbedring. 10 Grorudstandard for folkehelsearbeid med egenvurdering

37 Egenvurdering av barnehagens arbeid med fysisk aktivitet Personalet skal besvare skjema ved å krysse av for i hvilken grad påstandene kjennetegner praksis i barnehagen/avdelingen/basen. Skjema fylles ut individuelt før felles diskusjon på avdelingen/ basen. Se veiledning på side 13 for nærmere redegjørelse for hver påstand. VEDLEGG Dette må vi jobbe mye mer med Vi kan bli bedre Dette gjør vi godt nok Påstanden kjennetegner ikke barnehagen/avdelingen/basen Påstanden kjennetegner barnehagen/avdelingen/basen i noen grad Påstanden kjennetegner barnehagen/avdelingen/basen i stor grad Utfylt av: Vurder om påstanden i skjemaet stemmer i din avdeling/base/barnehage 1 Jeg/vi har gode kunnskaper om betydningen av fysisk aktivitet for barn 2 Fysisk aktivitet inngår i avdelingens/basens pedagogiske arbeid 3 Jeg/vi er bevisst på at utemiljø og fysisk aktivitet fremmer språkutvikling 4 Jeg/vi er bevisst på hvilke faktorer som påvirker barnas aktivitetsnivå 5 Jeg/vi er bevisst min/vår egen rolle i lek og aktivitet, og er gode rollemodeller for barna i forhold til fysisk aktivitet 6 Jeg/vi engasjerer oss og deltar aktivt i barnas lek og aktivitet 7 Jeg/vi sprer gode holdninger til det å være utendørs, uansett vær 8 9 Jeg/vi legger til rette for at alle barn skal oppfylle helsemyndighetenes anbefalinger om 60 minutters aktivitet med moderat til høy intensitet daglig Jeg/vi bidrar til at alle barn får være ute minimum to timer hver dag, og én av disse er organisert/tilrettelagt aktivitet 10 Jeg/vi sørger for at alle barn er med på en lengre tur hver eneste uke 11 Jeg/vi sørger for at alle barna får være med utenfor barnehagens grenser minimum to ganger per uke 12 Jeg/vi legger til rette for at barna skal utfolde seg fysisk, også innendørs Jeg/vi tilrettelegger for at alle barn skal utvikle varierte, motoriske ferdigheter ut fra barnas utgangspunkt og premisser Jeg/vi har ekstra fokus på de barna som av ulike årsaker har behov for stimulering når det gjelder fysisk aktivitet, og iverksetter individrettede tiltak dersom nødvendig 15 Jeg/vi samarbeider om fysisk aktivitet på tvers av avdelinger/baser 16 Jeg/vi er tydelige om barnehagens forventinger og føringer for fysisk aktivitet ved første møte med foreldrene, og har god dialog med foreldrene utover året 17 Jeg/vi informerer om barnehagens rutiner for fysisk aktivitet på foreldremøter Aktivitetstiltak som beskrives i barnehagenes årsplan blir konkretisert i avdelingenes/basenes egne planer Vurderingen fra den årlige egenvurderingen fører til konkrete tiltak i mitt/vårt aktivitetsarbeid Grorudstandard for folkehelsearbeid med egenvurdering 11

38 VEDLEGG Oppfølging av egenvurdering av arbeid med fysisk aktivitet Fylles ut av barnehagens leder Utfylt av: Barnehagens navn: Egenvurderingen gjennomført: d.d Oppfølgingsplan utarbeidet: Bydel informeres: SU informeres: d.d d.d d.d Tiltak Ansvarlig Økonomi Frist Utført 12 Grorudstandard for folkehelsearbeid med egenvurdering

39 Veiledning til påstandene i egenvurderingen om fysisk aktivitet Forskning og praksis viser at barnas aktivitetsnivå i stor grad avhenger av ansattes deltakelse, engasjement, samt i hvilken grad det tilrettelegges for fysisk aktivitet og fysisk utfoldelse. Påstandene i egenvurderingen handler derfor mye om hvordan personalet arbeider med fysisk aktivitet. VEDLEGG 1. Jeg/vi har gode kunnskaper om betydningen av fysisk aktivitet for barn Her skal dere vurdere om personalet har tilstrekkelig kunnskap om betydningen av fysisk aktivitet for barn og barns utvikling, slik at personalet forstår hvor viktig det er å tilrettelegge for at barna er fysisk aktive hver eneste dag. 2. Fysisk aktivitet inngår i avdelingens/basens pedagogiske arbeid Her skal dere vurdere om personalet anser fysisk aktivitet som en viktig del av avdelingens/basens pedagogiske arbeid, slik at det blir prioritert på lik linje med andre pedagogiske aktiviteter. 3. Jeg/vi er bevisst på at utemiljø og fysisk aktivitet fremmer språkutvikling Her skal dere vurdere hvorvidt personalet er bevisst på hvordan det å være utendørs og i aktivitet kan bidra til å fremme barnas språkutvikling, samt er bevisst på hvordan aktivitet og språklæring kan kombineres i det daglige, pedagogiske arbeidet. 4. Jeg/vi er bevisst på hvilke faktorer som påvirker barnas aktivitetsnivå Her skal dere vurdere hvorvidt dere kjenner til hvilke faktorer som bidrar til økt aktivitetsnivå blant barn, både de som normalt er mye aktive og de som er lite aktive. Kunnskapen om disse faktorene er nødvendig for å kunne tilrettelegge for at alle barna oppnår et tilstrekkelig aktivitetsnivå. 5. Jeg/vi er bevisst min/vår egen rolle i lek og aktivitet, og er gode rollemodeller for barna i forhold til fysisk aktivitet Her skal dere vurdere hvorvidt dere er fysisk aktive sammen med barna, er positive til fysisk aktivitet og er engasjerte i leken/aktiviteten, og på den måten er gode rollemodeller i forhold til fysisk aktivitet. Dere skal også vurdere i hvilken grad dere er bevisste på hvordan deres rolle i leken (for eksempel som lekekamerat, igangsetter, veileder eller tilskuer) påvirker barnas deltakelse i aktivitet. 6. Jeg/vi engasjerer oss og deltar aktivt i barnas lek og aktivitet Her skal dere vurdere om personalet er aktive deltakere i barnas lek og aktivitet, og på den måten bidrar til å motivere barna til å delta. Slik deltakelse vil kreve mer av ansatte enn for eksempel å være tilskuer. 7. Jeg/vi sprer gode holdninger til det å være utendørs, uansett vær Her skal dere vurdere hvorvidt dere er positive til å være utendørs uavhengig av sesong og vær, og ikke lar været begrense barnas utetid. 8. Jeg/vi legger til rette for at alle barn skal oppfylle helsemyndighetenes anbefalinger om 60 minutters aktivitet med moderat til høy intensitet daglig Her skal dere vurdere om dere legger til rette for og bidrar til at alle barn oppfyller anbefalingene om fysisk aktivitet. Dette innebærer å ikke begrense aktiviteten til de barna som på egenhånd er fysisk aktive, og samtidig bidra til at de barna som normalt er lite aktive øker sitt aktivitetsnivå. For å få til dette er personalets deltakelse og medvirkning avgjørende. 9. Jeg/vi bidrar til at alle barn får være ute minimum to timer hver dag, og én av disse er organisert/ tilrettelagt aktivitet Her skal dere vurdere om alle barna er ute minimum to timer hver dag, uavhengig av andre faktorer. I tillegg Grorudstandard for folkehelsearbeid med egenvurdering 13

40 VEDLEGG skal dere vurdere om personalet én av disse timene organiserer/tilrettelegger for aktivitet som bidrar til økt aktivitetsnivå og utvikling av motoriske ferdigheter. 10. Jeg/vi sørger for at alle barn er med på en lengre tur hver eneste uke Her skal dere vurdere hvorvidt alle barn på avdelingen/basen er med på minst én lengre tur hver eneste uke. En lengre tur defineres som noe mer enn å være i barnehagens umiddelbare nærhet, og skal bidra til at barna lærer seg til å gå sammenhengende over en lengre periode. 11. Jeg/vi sørger for at alle barna får være med utenfor barnehagens grenser minimum to ganger per uke Her skal dere vurdere om alle barna på avdelingen/basen får vært med utenfor barnehagens grenser minst to ganger per uke. Den ene er en lengre tur, mens den andre kan dersom ønskelig være i barnehagens nærområde. 12. Jeg/vi legger til rette for at barna skal utfolde seg fysisk, også innendørs Her skal dere vurdere om dere legger til rette for at barna får være tilstrekkelig i aktivitet også innendørs. Dette kan gjøres gjennom å organisere aktivitet på avdelingen/basen, åpne opp for aktivitet innendørs i angitt rom og tid osv. Aktivitet innendørs kan bidra til utvikling av mange motoriske ferdigheter, spesielt for de minste. 13. Jeg/vi tilrettelegger for at alle barn skal utvikle varierte, motoriske ferdigheter ut fra barnas utgangspunkt og premisser Her skal dere vurdere om personalet på avdelingen/basen legger til rette for at alle barn utvikler grunnleggende motoriske ferdigheter. Dette innebærer å legge til rette for at alle barn blir utfordret til å øve seg på ulike bevegelsesmønstre og får fysiske utfordringer ut fra deres nivå. 14. Jeg/vi har ekstra fokus på de barna som av ulike årsaker har behov for stimulering når det gjelder fysisk aktivitet, og iverksetter individrettede tiltak dersom nødvendig Her skal dere vurdere om personalet på avdelingen/basen er bevisst på hvilke barn som har behov for ekstra stimulering når det gjelder fysisk aktivitet, og hvorvidt det tilrettelegges for at nettopp disse barna skal øke sitt aktivitetsnivå og utvikle seg motorisk. 15. Jeg/vi samarbeider om fysisk aktivitet på tvers av avdelinger/baser Her skal dere vurdere om personalet i barnehagen er flinke til å samarbeide på tvers av avdelingene/basene i forhold til å legge til rette for fysisk aktivitet. 16. Jeg/vi er tydelige om barnehagens forventinger og føringer for fysisk aktivitet ved første møte med foreldrene, og har god dialog med foreldrene om fysisk aktivitet utover året Her skal dere vurdere om fysisk aktivitet blir tatt opp med foreldrene i førstegangssamtalen og på foreldresamtaler utover året. Dette innebærer å prate med foreldrene om barnehagens rutiner for aktivitet, utetid, tur, klær osv, samt å informere foreldre om betydningen av at barna er fysisk aktive. 17. Jeg/vi informerer om barnehagens rutiner for fysisk aktivitet på foreldremøter Her skal dere vurdere om fysisk aktivitet er tema på foreldremøtene, og om foreldrene får informasjon om betydningen av fysisk aktivitet og barnehagens rutiner for fysisk aktivitet på foreldremøter. 18. Aktivitetstiltak som beskrives i barnehagenes årsplan blir konkretisert i avdelingenes/basenes egne planer Her skal dere vurdere om årsplanen er et levende og styrende dokument, og om aktivitetstiltakene og målene som beskrives i årsplanen blir konkretisert i avdelingens/basens egne månedsplaner, metodeplaner osv. Dette er viktig for å sikre at det blir arbeidet systematisk med å nå de målene som er utarbeidet i årsplanen. 19. Vurderingen fra den årlige egenvurderingen fører til konkrete tiltak i mitt/vårt aktivitetsarbeid Her skal dere vurdere om det blir utarbeidet konkrete tiltak basert på resultatene fra egenvurderingen, slik at arbeidet med fysisk aktivitet er under konstant forbedring. 14 Grorudstandard for folkehelsearbeid med egenvurdering

41 VEDLEGG Retningslinjer for kosthold i barnehagen 1 Generelt Det skal legges til rette for et godt fungerende og trivelig spisemiljø. Det skal settes av god tid til hvert måltid, hvorav minimum 30 minutter er til å spise. Det skal legges til rette for at barna kan spise medbragt frokost i barnehagen. Det skal ikke være mer enn 3 timer mellom hvert måltid. Maten skal varieres over tid, for å gi varierte smaksopplevelser og utvikle barnas smaksans. Måltidenes pedagogiske funksjon skal ivaretas, og barna skal inkluderes i matlagingen ved enhver mulighet. Dette gjelder både ved brødmåltider og annen matlaging. Det skal legges til rette for minimum to faste, ernæringsmessig fullverdige måltider hver dag, med medbragt eller servert mat. For å være ernæringsmessig fullverdige, skal måltidene settes sammen av mat fra alle de tre matvaregruppene: 1. Grovt brød, grove kornprodukter, poteter, fullkornsris, fullkornspasta eller andre matvarer rike på grovt mel og korn. 2. Grønnsaker, frukt eller bær 3. Fisk, annen sjømat, kjøtt, ost, egg, erter, bønner eller linser * * Ved servering av havregrøt og frokostblandinger er matvarer fra gruppe 3 normalt ikke inkludert. 2 Varm mat Alle barn bør få servert et fullverdig, varmt måltid minimum én gang per uke. Det kan være fordelaktig å avtale en fast dag og føre dette opp i avdelingens månedsplaner. Samarbeid på tvers av avdelingene er gunstig for å få dette til. Fisk bør benyttes i et flertall av de varme rettene. All pasta, ris, pitabrød, hamburgerbrød, pølsebrød og tortillalefser skal være fullkornsprodukter (såfremt dette finnes hos leverandør). Belgfrukter som bønner, erter og linser er svært næringsrike og kan erstatte fisk eller kjøtt i både kalde og varme retter. Til steking og annen matlaging skal det benyttes myke plantemargariner (Vita Hjertego eller Soft Flora), flytende plantemargariner (Vita Hjertego flytende margarin) og gode matoljer (rapsolje, olivenolje, solsikkeolje etc.). Kaldpresset olivenolje er ikke egnet til steking og baking. Se eget oppskriftshefte for å få idéer til ulike varme og kalde retter som er enkle å lage, og som er rike på næringsstoffer barna trenger. Eksperimenter gjerne med bruk av krydder og krydderurter i matlaging for å bidra til utvikling av barnas smaksans. 3 Brød og knekkebrød 1

42 VEDLEGG Brødet skal være ekstra grovt, med 4/4 på grovhetsskalaen. Grovt knekkebrød er et godt alternativ å variere med (for eksempel Wasa Husmann), og kan serveres til alle brødmåltider dersom ønskelig. Hjemmebakt brød, rundstykker og andre bakervarer bakes grovt, med basis i grovt hvetemel, grovbakstmel, grovt rugmel, lettkokte havregryn, hvetemel, linfrø, solsikkefrø og sesamfrø. For å sjekke om brødet er grovt nok kan en benytte grovhetskalkulatoren på kalkulatoren/ Ostesmørbrød kan erstatte vanlig brødmåltid maksimalt to ganger per måned. Ostesmørbrød regnes ikke som varm mat. Havregrøt og frokostblanding med melk kan erstatte vanlig brødmåltid, men regnes ikke som varm mat. 4 Pålegg o Pålegget skal være variert og valgt ut med tanke på lite mettet fett, lite sukker og mye næringsstoffer, slik som for eksempel o Makrell i tomat o Fiskepudding / fiskekaker o Tunfisk o Andre fiskepålegg o Kaviar o Gulost o Smøreoster o Krydderoster o Egg (eggerøre, kokt, stekt, omelett) o Kokt skinke o Kylling og kalkunpålegg o Lett servelat o Cottage cheese o Kyllingpostei og leverpostei o Hjemmelaget syltetøy uten tilsatt sukker o Oppdelte grønnsaker og frukt (agurk, paprika, tomat, epleringer, klementin, banan etc.) o Andre sunne alternativer Følgende pålegg skal ikke serveres i barnehagen: Prim, brunost, syltetøy, sjokoladepålegg og peanøttsmør. Tilby barna myk plantemargarin på brødskiven (Vita Hjertego eller Soft Flora). Ansatte skal oppfordre barna til å variere pålegget. 2

43 VEDLEGG Det skal være minst ett fiskepålegg på bordet ved hvert brødmåltid som serveres, og ansatte skal oppfordre alle barn til å spise noe fiskepålegg daglig. 5 Frukt og grønt Alle barn skal tilbys ett frukt og/eller grønnsaksmåltid hver dag. Varier mellom ulike typer frukt og grønnsaker. Frukt og/eller grønnsaker skal være inkludert i alle måltider som serveres i barnehagen. Sett fram oppkuttet frukt og grønnsaker til måltidene, da barn spiser mer når det er kuttet opp. Velg helst ferske grønnsaker og frisk frukt. Frosne varer kan også benyttes siden næringsinnholdet er tilnærmet likt. Syltede produkter og produkter i lake inneholder en del sukker og salt, og bør ikke brukes for ofte. Rå grønnsaker er fint å gi barn som gir uttrykk for sult mellom måltidene. 6 Drikke i barnehagen Melk og vann er eneste drikke som benyttes i barnehagene. Melken skal være ekstra lett beriket med vitamin D. Barna skal få servert om lag to glass melk per dag i forbindelse med måltider. Deretter drikker de vann. Barna skal til enhver tid ha tilgang på kaldt, friskt vann. Vann er tørstedrikk mellom måltidene, og tilbys også til måltidene. Vann er eneste drikke som benyttes på drikkeflaskene. Snakk med foreldrene dersom barna har søte drikker på flaskene, og fortell at dette ikke er greit å ha med barnehagen. Dersom barna skal ha noe varmt å drikke på tur anbefales varm melk med kardemomme, suppe på termos, buljong, havregrøt, frukt te uten koffein og sukker (nypete eller ingerfærte) eller andre sunne alternativer. Her er det viktig med god dialog med foreldrene. 7 Medbragt mat Foreldre oppfordres til å lage matpakker som er næringsmessig, fullverdige måltider. Det vil si de inneholder matvarer fra alle de tre gruppene nevnt i punkt 1. Vi oppfordrer foreldre til å velge sunne påleggsalternativer, som inneholder lite sukker (slik som fiskepålegg, leverpostei, kokt skinke, ost, grønnsaker osv.). Sjokoladepålegg, syltetøy og prim har lavt næringsinnhold og hører ikke hjemme i matboksen. Vi oppfordrer til å velge grovt brød ettersom det inneholder mer jern og andre næringsstoffer. Se etter brød som er grovt eller ekstra grovt (det vil si 3/4 eller 4/4 på grovhetsskalaen). Sukkerholdig mat som kaker, vafler, boller, muffins, kjeks eller godteri hører ikke hjemme i matpakken. Ansatte prater med foreldrene om dette og gir eventuelle råd og veiledning dersom det trengs. Frokostblanding og müsli skal være merket med nøkkelhull, eller ha mindre enn 13 gram sukker per 100 gram. 3

44 VEDLEGG Dersom barna skal ha med seg yoghurt, kan naturellvarianter (uten tilsatt sukker eller søtstoff) av yoghurt, cultura, biola, kefir og kulturmelk benyttes. Frukt, bær, rosiner og kanel kan tilsettes ved behov for smak. Dersom det er ønskelig å ta med middagsrester, oppfordrer vi til å velge sunne alternativer (se tips i heftet til foreldrene, eller oppskriftshefte til barnehagen). Pølser, hamburgere og pizza (typer fast food), samt frityrstekt mat som fiskepinner, hører ikke hjemme i matboksen Heftet til førstegangssamtalen kan benyttes i veiledning av foreldre. Brosjyren om mat i barnehagen kan foreldrene få med seg hjem. Ansatte skal være tydelige i foreldrekontakt når det gjelder medbragt mat, slik at foreldrene er klar over barnehagens retningslinjer for kosthold fra første dag. Gode dialog med foreldre er viktig for godt samarbeid. 8 Bursdager og feiringer Frukt, bær og grønnsaker i ulike former benyttes når barna har bursdag. Dersom det lages smoothie i forbindelse med bursdagsfeiring kan juice (uten tilsatt sukker) og naturelle meieriprodukter (uten tilsatt sukker) benyttes. Andre sunne alternativer kan benyttes dersom ønskelig, men dette bør avtales med ansatte på forhånd. På bursdager er barna i fokus, fremfor maten. Tips til bursdagsfeiring er bursdagskiste. Se link: barnehagen/idbank_mat_i_barnehage/article html Ansatte skal være tydelige i foreldrekontakt når det gjelder barnehagens retningslinjer for mat ved bursdager og feiringer. Ansatte skal prate med foreldre i forkant av barnets bursdag, og gi foreldrene forslag og idéer til hva de kan sende med barna på bursdagen. 9 Spesielle høytider og unntak Vinteraktivitetsdag: Fiskeburgere med grove hamburgerbrød og salat. Karneval: Vanlig varm mat. Pinjata fylt med rosiner og klementiner 16. mai markering: Pølser og saftis Sommerfest: Foreldre har med egen mat. Vanlige retningslinjer for medbragt mat gjelder. FN dagen: Foreldre har med egen mat. Vanlige retningslinjer for medbragt mat gjelder. Luciafeiring: Barna baker lussekatter som spises på luciadagen Juleverksted: Bake pepperkaker som spises én dag. Nissefest: Julegrøt med saft. Nissen har med rosiner og klementiner Ved andre spesielle anledninger gjelder de samme retningslinjer for mat i barnehagen som ellers. Personalrommet: Samme regler for voksne som for barn. Bursdager og lignende markeres med annet enn is og kaker. 4

45 VEDLEGG Når det gjelder spesielle høytider og unntaksdager er det rom for lokale tilpasninger, og dersom barnehagen har andre enkelte høytider/feiringer enn de som er nevnt må barnehagen bestemme hvilke unntaksdager som skal gjelde for dem. Barnehagen bør begrense antallet slike dager med usunn mat og drikke til 4 5 ganger i året, slik som i eksempelet over. 10 Foreldrekontakt Ansatte skal være tydelige rundt barnehagens retningslinjer og forventninger ved første møte med foreldrene. Benytt veiledningsheftet til førstegangssamtalen. Ansatte skal prate med foreldrene om retningslinjer for bursdager og feiringer. Det er også viktig å prate med foreldrene i forkant av barnets bursdag, og da komme med forslag og diskutere hva de skal ta med. Ansatte skal formidle retningslinjene for medbragt mat på en positiv og konstruktiv måte. Forklar hvorfor barnehagen har de retningslinjene de har, og fortell foreldrene hva matpakken bør inneholde. Gi foreldrene gode eksempler på sunne matpakker. Ansatte skal dele ut heftet med tips og råd til foreldrene. Gi forklaringer ved behov. Ansatte skal ta opp eventuelle utfordringer knyttet til barnas kosthold i daglig kontakt med foreldrene. Kosthold og helse skal være tema på foreldremøter. 5

46 VEDLEGG Retningslinjer for fysisk aktivitet Minimum to timer utendørs hver dag o Hvorav én time er tilrettelagt/strukturert aktivitet o Fokus på lek og bevegelsesglede Minimum to dager utenfor barnehagens grenser hver uke o Minimum én av disse bør være en lengre tur Ansatte skal ha fokus på å inkludere de som normalt er minst aktive. Ansatte skal bidra til at barna utvikler ulike motoriske ferdigheter. Ansatte skal være bevisst på egen deltakelse i lek og aktivitet, og hvordan dette påvirker barnas aktivitetsnivå Alle ansatte har ansvar for å sette i gang aktiviteter og delta i leken Ansvarlig aktivitetsgruppe har ansvar for å: o Henge opp aktivitetskalender på personalrommet og avdelingen o Snakke med personalet om månedens aktiviteter og fokusområder (f.eks på ped.ledermøte) o Ta ut nødvendig utstyr o Delegere oppgaver o Spre gode aktivitetsholdninger Retningslinjer for utetiden Alle har ansvar for å sette i gang aktiviteter og delta i leken. Bidra til å skjerme områder der det foregår organisert / tilrettelagt aktivitet. Ta ansvar for hverandres barn, slik at ansatte som er involvert i lek kan fortsette med det de gjør. Vær til disposisjon og tilby hjelp når andre har hovedansvaret. Be andre om hjelp! Det er mange dyktige ansatte som kan bidra. Kle deg i forhold til været, og slik at du kan delta i lek. Det er lurt å benytte klær du ikke er redd for. Ha positiv innstilling uansett vær! Deres holdninger smitter over på barna. Jo kaldere det er, jo mer aktivitet er nødvendig for å holde varmen. Kaffekopper hører hjemme på pauserommet, og ikke på uteplassen.

47 VEDLEGG

48