Barnehagen bør legge til rette for minst tre faste måltider om dagen med medbrakt eller servert mat

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Barnehagen bør legge til rette for minst tre faste måltider om dagen med medbrakt eller servert mat"

Transkript

1 Nasjonal faglig retningslinje for mat og måltider i barnehagen (høringsutkast) Anbefalinger for mat og måltider i barnehagen Søk i kapittelet Barnehagen bør legge til rette for minst tre faste måltider om dagen med medbrakt eller servert mat Det bør legges l re e for tre faste mål der (frokost, lunsj og e ermiddagsmat) hver dag, og det bør ikke gå mer enn tre mer mellom mål dene. Mål dene i barnehagen kan bestå av medbrakt eller servert mat, og maten kan være kald eller varm. Barnehagen bør legge l re e for at barn som ikke har spist frokost hjemme kan innta medbrakt frokost, dersom det ikke finnes et fast frokos lbud i barnehagen. Melk og vann bør være lgjengelig for barna som spiser medbrakt frokost i barnehagen. Se egen anbefaling om drikke (h ps://helsedirektoratet.no/horinger/mat-og-mal der-ibarnehagen/seksjon?ti el=anbefalinger-for-mat-og #barna-b%c3%b8r-f%c3%a5- lbud-om-le --eller-skummetmelk-og-vann- l-m%c3%a5l dene-i-barnehagen%2c-og-vannb%c3%b8r-all d-v%c3%a6re- lgjengelig). Noen barn, særlig de yngste, kan ha behov for å spise o ere for å få i seg nok mat. På avdelinger med småbarn, bør barnehagen vurdere om det skal legges opp l hyppigere mål der enn hver tredje me. Barna i barnehagen bør få god tid til å spise, minst 30 minutter Det er vik g å se e av god d l mål dene, minst 30 minu er, slik at alle barna får ro l å oppleve mål dsglede og l å spise seg me e. Det bør tas hensyn l at de minste barna kan behøve lengre d både l å spise og l andre ak viteter kny et l mål det. Tid l forberedelser, som håndvask, og e erarbeid kommer i llegg l 30 minu ers spise d. BEGRUNNELSE REFERANSER 1/7

2 Mat og måltider som serveres i barnehagen bør være varierte og bygge på Helsedirektoratets kostråd Ved servering av mat og drikke følger det et ansvar for å sikre at lbudet er i tråd med Helsedirektoratets kostråd. Barnehagen kan bidra l å fremme et variert og sunt kosthold blant barn ved å servere grønnsaker, frukt og bær, grove brød- og kornvarer, bønner, linser, erter og nø er, fisk, magert kjø, magre meieriprodukter og matoljer og flytende/myk margarin. Barnehagen bør begrense bruk av rødt kjø og bearbeidede kjø produkter, salt og sukker. Mat- og drikke lbud for barn under 1 år bør være i tråd med Nasjonal faglig retningslinje for spedbarnsernæring (helsedirektoratet.no) (h ps://helsedirektoratet.no/retningslinjer/spedbarnsernering). Dere er kan barns kosthold følge kostrådene. Det er vik g å huske at barn har et stort behov for næringsstoffer i forhold l det totale energiinntaket. Ulike mat- og drikkevarer gir ulik mengde av næringsstoffer. Mål dene i barnehagen, enten de er kalde eller varme, bør se es sammen av flere grupper matvarer for å ha god ernæringsmessig kvalitet og sikre inntak av næringsstoffer barn trenger. Vår anbefaling er å se e sammen mål det av matvarer fra disse tre gruppene: Gruppe 1: Grovt brød, grove gryn og kornprodukter, havregrøt, poteter, fullkornsris, fullkornspasta etc. Gruppe 2: Grønnsaker, frukt eller bær Gruppe 3: Fisk og annen sjømat, kjø, ost og andre meieriprodukter, egg, belgfrukter (linser, bønner og erter) etc. I llegg inngår myk margarin l brødmål det og myk/ flytende margarin eller matoljer i lberedning av varmmat. Variert bruk av matvarer vil også sikre at barna får smake ulik mat, og dermed kan lære å like flere forskjellige smaker, lukter og konsistenser. Brødmål det Et brødmål d med god ernæringsmessig kvalitet kan bestå av grove brødvarer, variert pålegg, grønnsaker og/eller frukt/bær. Melk bør inngå i brød- og kornmål der (som drikke ved siden av brødmat, i grøt eller l kornblanding). (Se egen anbefaling om drikke). Barnehagen bør lby barna brød og kornprodukter med høyt innhold av sammalt mel, fullkorn og fiber, og lavt innhold av fe, sukker og salt. Gode valg er brød- og kornprodukter som har Nøkkelhullsmerket, eller er merket grovt (3/4) eller ekstra grovt (4/4) i følge Brødskala n. Det bør lbys minimum 3-5 typer pålegg l hvert brødmål d, som forskjellige fiskepålegg, vegetabilske pålegg, egg og magre varianter av kjø pålegg og ost. Varier gjerne lbudet gjennom uken. Unngå de søteste påleggene. Jernrike pålegg er for eksempel leverpostei, magert kjø pålegg, prim og brunost lsa jern og hummus (laget av kikerter). Andre pålegg laget av linser, bønner og erter er også gode valg. Bruk gjerne li myk margarin på brødskiven. Varmmat Dersom det lbys varmmat hver dag, bør fisk lbys minst 1-2 ganger per uke og vegetarre én gang i uken eller o ere. I kjø re er bør det brukes magert kjø / magre kjø produkter. Rødt kjø og bearbeidet kjø bør begrenses. 2/7

3 For å vri inntaket av me et fe l ume et fe, bør matoljer, flytende margarin og myk margarin velges fremfor hard margarin og smør l matlaging. Fet fisk inneholder det sunne ume ede fe et og kan derfor med fordel beny es i matre er. Begrens bruk av salt i matlaging, og velg produkter med lite salt. Sammenlikn sal nnholdet i matvarer ved å se på næringsdeklarasjonen eller kjøp matvarer merket med Nøkkelhullet. Med større religiøst og kulturelt mangfold er det vik g med god kunnskap om hvordan man best kan lre elegge for barn som på bakgrunn av religion eller kultur har begrensninger kny et l hva de kan spise eller drikke. Kosthåndboken har et eget kapi el om Kosthåndboken har et eget kapi el om religiøse og kulturelle kostholdshensyn (kapi el 5), (helsedirektoratet.no) (h ps://helsedirektoratet.no/retningslinjer/kosthandboken-veileder-ierneringsarbeid-i-helse-og-omsorgstjenesten). Dersom barnehagen har mange barn med ulike behov kny et l matservering, kan flere av disse hensynene ivaretas ved å lby et vegetarisk alterna v. Barnehagen bør servere grønnsaker og frukt eller bær hver dag Alle barnehager bør lby grønnsaker og frukt eller bær hver dag. Tilbudet i barnehagen kan sees i sammenheng og lpasses med eventuelt medbrakte grønnsaker og frukt/bær. Det bør være et mål at barna inntar minst tre av «fem om dagen» av grønnsaker og frukt/bær i løpet av barnehagedagen. Halvparten bør være grønnsaker. Selv om juice kan inngå som en av «fem om dagen», bør lbudet begrenses. Mange barn spiser mindre grønnsaker og frukt enn anbefalt. Tilgjengelighet er ved siden av variasjon og gjentakelser den vik gste faktoren for å få barn l å spise mer, og her kan barnehagen spille en vik g rolle. Tilstrekkelig med oppku ede grønnsaker og frukt eller bær øker lgjengeligheten og kan bidra l et økt inntak blant barna. Ved å spise grønnsaker og frukt eller bær l hvert mål d, er det enklere å oppnå anbefalingen om å spise fem porsjoner daglig. Barna bør få tilbud om lett- eller skummetmelk og vann til måltidene i barnehagen, og vann bør alltid være tilgjengelig Barnehagen bør lby vanlig hvit melk og vann l mål dene. Med vanlig hvit melk menes melketypene skummet melk og le melk. Barnehagen bør ikke lby helmelk eller bruke helmelk i matlaging. Dersom kun én melkevariant skal lbys, er le melk med 0,7 % fe eller mindre med lsa vitamin D et godt valg. 3/7

4 Ved laktoseintoleranse eller melkeproteinallergi bør det beny es allergivennlige produkter. (Se egen anbefaling om matallergi og -intoleranser). Vann er nødvendig for å oppre holde normale kroppsfunksjoner. Barn er ak ve og trenger forholdsvis mer væske enn voksne. Det bør all d være kaldt drikkevann lgjengelig, både l og mellom mål dene. Vann er den beste tørstedrikken. Inntak av sukker- eller syreholdig drikke (som sa, brus, nektar og juice) mellom mål dene bør unngås. Det kan føre l overvekt, karies (tannråte) og syreskader på tennene og ødelegge appe en på ordentlig mat. Tilbud av juice bør begrenses. (Se egen anbefaling om grønnsaker og frukt / bær). Spisemiljøet i barnehagen bør fremme helse, mat og måltidsglede, og personalet bør delta aktivt Det bør arbeides for god fysisk lre elegging for mål dene. De e innebærer å se på hvordan bord og stoler er plassert i rommet og vurdere om det skal deles opp i mindre spisegrupper, eller om barna skal fordeles på flere rom. Utstyr, dekketøy, bord og stoler bør være lpasset barnas alder og funksjonsnivå. Det bør legges l re e for at personalet kan ta ak vt del i mål det og gjerne spise sammen med barna av flere årsaker. Mål dene har, i llegg l å skulle gi barna energi og næringsstoffer, stor betydning som sosial og kulturell arena. I barnehagehverdagen er mål det som sosial arena vik g for møtet mellom barn og mellom barn og voksne. Mål det gir en strukturert ramme for samspill, deltakelse og dialog, og er vik g for fellesskapet og for å skape trivsel. Personalet er vik ge rollemodeller, og barna lærer av hva de gjør og hvordan man skal omgås rundt et bord. Deltakelse av personalet kan videre sikre en god ramme rundt mål det, der alle barna i llegg l samspill og dialog, opplever ro l å spise. (Se egen anbefaling om mål det som pedagogisk arena). Måltidene i barnehagen bør være en pedagogisk arena der barna får medvirke i mat- og måltidsaktiviteter Daglige mål der i barnehagen gir gode muligheter for læring på mange områder. Barnehagens arbeid med mat og mål der bør forankres i årsplanen. Hva som skal være mål denes pedagogiske mål og funksjon påvirkes av den enkelte barnehages 4/7

5 rammebe ngelser. Barnehagen ved styrer og pedagogisk leder oppfordres l, i samarbeid med foresa e, å definere hvordan mål dene skal brukes inn i barnehagens pedagogiske mål og arbeid. Barna bør også inkluderes i denne planleggingen. Det må legges til rette for god håndhygiene i barnehagen, og håndvask skal gjennomføres før måltidene Gode ru ner for håndvask hindrer smi eoverføring og forebygger infeksjoner. Det bør legges l re e for håndvask med såpe og vann før mål dene, e er toale besøk og ellers ved behov. Barna bør kjenne l hva som er god hygiene i forbindelse med mat og mål der. Maten i barnehagen må være lagret, tilberedt, servert og merket i samsvar med regelverk og råd fra Mattilsynet Ved matservering må Matloven og lhørende forskri er følges. Det er barnehagens ansvar å innføre ru ner som sikrer at regelverket e erleves, og at maten som serveres er trygg. Ma lsynet er det statlige forvaltningsorganet som overvåker at forbrukerne får trygg mat og trygt drikkevann. God hygiene og rik g temperatur ved oppbevaring og lberedning av mat er nødvendig for å sikre at maten er helsemessig trygg. Alle som ønsker å starte produksjon av mat eller matservering i barnehage skal på forhånd melde fra om de e l Ma lsynet (ma lsynet.no) (h p:// lsynet.no/). På Ma lsynets ne sider gis det ny g informasjon om hvilke regler som gjelder for å sikre helsemessig trygg mat, og at oppbevaring, lberedning og mo ak av ferdig mat og matvarer skjer ved lfredss llende be ngelser. Personer kan være allergiske eller intolerante mot mange ingredienser i matvarer, men regelverket lsier at det er 14 bestemte allergener som all d skal merkes (se mer under prak sk). Disse kravene gjelder all mat og drikke som omse es, både med og uten emballasje. Ved behov for veiledning kny et l krav i regelverket, kan Ma lsynet gi de e. Barnehagen skal ta hensyn til barn som har særlige behov knyttet til matallergi eller matintoleranse 5/7

6 Mål dene skal lre elegges for barn med matallergi, ma ntoleranse og sykdom. Utover krav l merking av og informasjon om allergener i henhold l regelverket, bør det ved planlegging av mat- og drikke lbud og gjennomføring av mål der, lstrebes at barn med særlige behov serveres samme matre som de andre barna (se egen anbefaling om mathåndtering). Gode erstatningsprodukter kan beny es for å sikre at maten l barn med matallergi og ma ntoleranser har like god ernæringsmessig kvalitet som maten l de andre barna (se egen anbefaling om mat og mål der). Med enkle grep kan vanlige matre er lpasses. Det å lby allergivennlig mat og drikke krever kunnskap og gode ru ner for å ha et kvalitetssikret lbud. De fleste allergiske reaksjoner hos barn skyldes melk, egg, fisk og nø er og sjeldnere soya og hvete. De vanligste ma ntoleransene er laktoseintoleranse og cøliaki. Det er vik g med god dialog mellom hjem, barnehage og eventuelt helsepersonell om reaksjoner på mat hos barn i barnehagen. Foresa e har ansvar for å gi informasjon om hva barnet reagerer på, hvilke symptomer barnet kan få, graden av sensi vitet og hvilken behandling som brukes. Barnehagen må sørge for at de har slike nødvendige opplysninger skri lig. Barnehagen bør ha en miljøvennlig praksis med lite matsvinn og et mattilbud hvor plantebaserte matvarer og fisk og sjømat er sentralt Barnehagen kan bidra l en miljøvennlig praksis gjennom god planlegging av mål der og ved å gjøre barna bevisste, engasjerte og handlekra ige. Helsedirektoratet anbefaler å ha et variert kosthold med mye grønnsaker, frukt og bær, grove kornprodukter og fisk, og begrensede mengder av bearbeidet kjø, rødt kjø, salt, sukker og me et fe. Et sunt kosthold sammenfaller med et mer miljøvennlig kosthold ved at ma lbudet dreies mot mer plantebaserte matvarer og fisk og mindre kjø, spesielt mindre rødt kjø. Matsvinn kan reduseres gjennom god kunnskap om oppbevaring, holdbarhet og utny else av matvarer, samt god planlegging av innkjøp. Servering av kaker, kjeks, is, saft og liknende bør begrenses i barnehagen. Godteri, snacks og brus bør unngås 6/7

7 Gjennom et barnehageår er det mange bursdager, merkedager, høy der og spesielle anledninger som foreldrekaffe, turdager og temadager. Dersom det ved flere slike anledninger serveres søt og fet mat og søt drikke, kan barnehagen medvirke l at barn får et for høyt inntak av sukker og fe sam dig som annen og mer næringsrik mat og drikke fortrenges. De e kan bidra l at barns totale kosthold blir helsemessig uguns g. De fleste feiringer og markeringer bør gjennomføres uten servering av søt og fet mat og søt drikke. Barn har o e stor lgang l mat og drikke med sukker, og barnehagen bør representere en arena der slike mat- og drikkevarer begrenses. Barnehagen oppfordres l å finne alterna ver l søt og fet mat og søt drikke ved feiringer og markeringer. Slik vil barna i praksis få oppleve alterna ver l den søte maten og få mulighet l å innarbeide gode holdninger og matvaner som de tar med seg videre i livet. Mat og matre er inngår o e som en naturlig del ved kulturelle begivenheter og høy der, og det vil ved slike anledninger være naturlig å servere mat som inngår i disse. 7/7

Mat og måltider i barnehagen

Mat og måltider i barnehagen Mat og måltider i barnehagen Nasjonal faglig retningslinje Eva Rustad de Brisis, Seniorrådgiver Foto: Ole Walter Jacobsen Innledning Helsedirektoratet 2 Barn og mat i barnehagen hvorfor er det så viktig?

Detaljer

Foto: Lisa Westgaard / Tinagent. Bra mat i barnehagen. Ida Sophie Kaasa, Helsedirektoratet

Foto: Lisa Westgaard / Tinagent. Bra mat i barnehagen. Ida Sophie Kaasa, Helsedirektoratet Foto: Lisa Westgaard / Tinagent Ida Sophie Kaasa, Helsedirektoratet Bergen, Mat i barnehagen hvorfor er det så viktig? Stor andel av barnas kosthold inntas i barnehagen Medbrakt eller tilberedt i barnehagen

Detaljer

RETNINGSLINJER FOR MAT OG MÅLTIDER I SFO

RETNINGSLINJER FOR MAT OG MÅLTIDER I SFO 1 Innhold FORORD...3 1. GENERELT OM MAT OG DRIKKE...4 2. MÅLTIDER...5 2.1 Serveringsfrekvens...5 2.2 Måltidet skal være ramme for økt trivsel...5 2.3 Hygiene...6 2.4 Mat og måltider skal være en del av

Detaljer

ET SUNT SKOLEMÅLTID. Små grep, stor forskjell

ET SUNT SKOLEMÅLTID. Små grep, stor forskjell ET SUNT SKOLEMÅLTID Små grep, stor forskjell ANBEFALINGER FOR ET SUNT KOSTHOLD Å spise sunt og variert, kombinert med fysisk aktivitet, er bra for kropp og helse og kan forebygge en rekke sykdommer. Overordnede

Detaljer

VEILEDER FOR MAT OG MÅLTIDER I BARNEHAGEN KOMMUNALE OG PRIVATE BARNEHAGER I HARSTAD KOMMUNE

VEILEDER FOR MAT OG MÅLTIDER I BARNEHAGEN KOMMUNALE OG PRIVATE BARNEHAGER I HARSTAD KOMMUNE VEILEDER FOR MAT OG MÅLTIDER I BARNEHAGEN KOMMUNALE OG PRIVATE BARNEHAGER I HARSTAD KOMMUNE INNHOLD 1. Innledning/mål 2. Måltider 3. Mat og drikke 4. Bursdagsfeiringer/markeringer 5. Fremdriftsplan 6.

Detaljer

Kosthold Barnas hus barnehage

Kosthold Barnas hus barnehage Kosthold Barnas hus barnehage 30.10.2016 Kosthold på Barnas hus Matvaner og kosthold påvirker helsen gjennom hele livet, og hos barn påvirker kostholdet helsen både som barn og som voksen. For barn er

Detaljer

HELSEDIREKTORATETS KOSTRÅD

HELSEDIREKTORATETS KOSTRÅD HELSEDIREKTORATETS KOSTRÅD FOTO: Aina C.Hole HELSEDIREKTORATETS KOSTRÅD 1. Ha et variert kosthold med mye grønnsaker, frukt og bær, grove kornprodukter og fisk, og begrensede mengder bearbeidet kjøtt,

Detaljer

Nokkel rad. for et sunt kosthold. www.helsedirektoratet.no

Nokkel rad. for et sunt kosthold. www.helsedirektoratet.no Nokkel rad for et sunt kosthold www.helsedirektoratet.no Det du spiser og drikker påvirker helsen din. Helsedirektoratet anbefaler et variert kosthold med mye grønnsaker, frukt og bær, grove kornprodukter

Detaljer

VEILEDER FOR KOSTHOLD -FOLKHEIM BARNEHAGE-

VEILEDER FOR KOSTHOLD -FOLKHEIM BARNEHAGE- VEILEDER FOR KOSTHOLD -FOLKHEIM BARNEHAGE- Frosta 2015 MÅL: Personal og foreldre skal få økt kunnskap knyttet til helse og livsstil DELMÅL: Barnehagen følger nasjonale retningslinjer for kosthold Fysisk

Detaljer

RÅD FOR ET SUNNERE KOSTHOLD. Små grep, stor forskjell

RÅD FOR ET SUNNERE KOSTHOLD. Små grep, stor forskjell RÅD FOR ET SUNNERE KOSTHOLD Små grep, stor forskjell HVORFOR SPISE SUNT? Det du spiser påvirker helsen din. Å spise sunt og variert, kombinert med fysisk aktivitet er bra både for kropp og velvære. Spiser

Detaljer

VEILEDER FOR KOSTHOLD FOR SOLVANG BARNEHAGE

VEILEDER FOR KOSTHOLD FOR SOLVANG BARNEHAGE VEILEDER FOR KOSTHOLD FOR SOLVANG BARNEHAGE Frosta 2014 MÅL: Personal og foreldre skal få økt kunnskap knyttet til helse og livsstil DELMÅL: Barnehagen følger nasjonale retningslinjer for kosthold Fysisk

Detaljer

SMÅ GREP, STOR FORSKJELL Råd for et sunnere kosthold

SMÅ GREP, STOR FORSKJELL Råd for et sunnere kosthold SMÅ GREP, STOR FORSKJELL Råd for et sunnere kosthold www.helsenorge.no www.helsedirektoratet.no Ha et variert kosthold med mye grønnsaker, frukt og bær, grove kornprodukter og fisk, og begrensede mengder

Detaljer

Stryn Bedriftsbarnehage AS Retningslinjer for mat og måltider i barnehagen

Stryn Bedriftsbarnehage AS Retningslinjer for mat og måltider i barnehagen Stryn Bedriftsbarnehage AS Retningslinjer for mat og måltider i barnehagen Det har dei siste åra vore ein auka fokus på kosthald og helse i norske barnehagar. Både barnehagelova og nye retningslinjer for

Detaljer

Kostholdsveileder for Pioner Barnehager

Kostholdsveileder for Pioner Barnehager Kostholdsveileder for Pioner Barnehager KOSTHOLDSPLAN FUREHAUGEN BARNEHAGE - EN DEL AV PIONER BARNEHAGER Pioner barnehager har fokus på at barna skal få et sunt og variert kosthold. Vi er opptatt av matglede,

Detaljer

Mat og matvaner i barnehagene i Hallingdal. Rapport etter kartlegging 2018

Mat og matvaner i barnehagene i Hallingdal. Rapport etter kartlegging 2018 Mat og matvaner i barnehagene i Hallingdal. Rapport etter kartlegging 2018 2 Innhold Sammendrag... 3 Regelverk... 3 Politisk forankring av mat i barnehager i Hallingdal... 3 Måltider... 4 Mat og drikke...

Detaljer

Kosthold ved diabetes type 2. Anne Sætre Klinisk ernæringsfysiolog

Kosthold ved diabetes type 2. Anne Sætre Klinisk ernæringsfysiolog Kosthold ved diabetes type 2 Anne Sætre Klinisk ernæringsfysiolog Dagens agenda Kostråd ved diabetes type 2 Karbohydrater hva er det? Karbohydrater hvor finnes de? Hva påvirker blodsukkeret? Måltider og

Detaljer

Retningslinjer. IS-1484 Retningslinjer for mat og måltider i barnehagen

Retningslinjer. IS-1484 Retningslinjer for mat og måltider i barnehagen Retningslinjer IS-1484 Retningslinjer for mat og måltider i barnehagen Heftets tittel: Retningslinjer for mat og måltider i barnehagen Utgitt: 08/2007 Bestillingsnummer: IS-1484 Utgitt av: Sosial- og helsedirektoratet

Detaljer

Nasjonale anbefalinger for mat- og drikketilbud i arbeidslivet

Nasjonale anbefalinger for mat- og drikketilbud i arbeidslivet Nasjonale anbefalinger for mat- og drikketilbud i arbeidslivet Betydning av mat- og måltidstilbud er bredt forankret Arbeidslivet omfatter en stor andel av den voksne befolkningen. De fleste spiser minst

Detaljer

Kosthold og fysisk aktivitet i barnehagen- overordnede føringer. Forskrift om rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver

Kosthold og fysisk aktivitet i barnehagen- overordnede føringer. Forskrift om rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver Kosthold og fysisk aktivitet i barnehagen- overordnede føringer Bærum kommunes barnehagemelding 4.4 Barn tilbringer mange timer hver dag i barnehagen, og mat og drikke i barnehagen utgjør en betydelig

Detaljer

Bra mat og måltider i barnehagen. Eva Rustad de Brisis, Helsedirektoratet

Bra mat og måltider i barnehagen. Eva Rustad de Brisis, Helsedirektoratet Bra mat og måltider i barnehagen Eva Rustad de Brisis, Helsedirektoratet Gardermoen 2. mai 2016 Barn og mat i barnehagen hvorfor er det så viktig? Ca. 3000 måltider i løpet av barnehagetiden 40-60 % av

Detaljer

Mengdene som er angitt i kostrådene tar utgangspunkt i matinntaket til en normalt, fysisk aktiv voksen. Rådene må derfor tilpasses den enkeltes behov

Mengdene som er angitt i kostrådene tar utgangspunkt i matinntaket til en normalt, fysisk aktiv voksen. Rådene må derfor tilpasses den enkeltes behov Helsedirektoratets kostråd bygger på rapporten «Kostråd for å fremme folkehelsen og forebygge kroniske sykdommer» fra Nasjonalt råd for ernæring, 2011. Kostrådene er ment som veiledning og inspirasjon

Detaljer

LOKALE RETNINGSLINJER FOR MAT I BARNEHAGE

LOKALE RETNINGSLINJER FOR MAT I BARNEHAGE LOKALE RETNINGSLINJER FOR MAT I BARNEHAGE Vedtatt av Fauske kommunestyre i møte den **.**.**, sak K */2009 Fauske kommune ble i 2007 med i "Helse i plan-prosjektet", og er i den forbindelse pilotkommune

Detaljer

Kantineundersøkelse 2017

Kantineundersøkelse 2017 Kantineundersøkelse 2017 Denne undersøkelsen er en oppfølging av kartleggingen som ble foretatt i 2013. Vi ber om at rektor og kantineansvarlig fyller den ut i fellesskap. 1) Hvilken virksomhet representerer

Detaljer

Kosthold ved overvekt

Kosthold ved overvekt Samtale 2 Kosthold ved overvekt Smarte matvarevalg Passe porsjoner Regelmessige måltider Smarte matvarevalg Kort oppsummert Vann som tørstedrikk Forsiktig bruk av fett (både på brødskiva og i matlaging)

Detaljer

Vi bygger vår kostholdsplan på nasjonale retningslinjer for mat og måltider i barnehagen, utgitt av Sosial og helse direktoratet.

Vi bygger vår kostholdsplan på nasjonale retningslinjer for mat og måltider i barnehagen, utgitt av Sosial og helse direktoratet. Vi bygger vår kostholdsplan på nasjonale retningslinjer for mat og måltider i barnehagen, utgitt av Sosial og helse direktoratet. Vi ønsker at barnehagen og foreldrene skal være bevisste på gode matvaner

Detaljer

Kostholdsplan Hammerdalen barnehage

Kostholdsplan Hammerdalen barnehage Kostholdsplan Hammerdalen barnehage Vi bygger vår kostholdsplan på nasjonale retningslinjer for mat og måltider i barnehagen, utgitt av Sosial og helse direktoratet. Vi ønsker at barnehagen og foreldrene

Detaljer

Mat og måltider i Reipå barnehage

Mat og måltider i Reipå barnehage Mat og måltider i Reipå barnehage Hvorfor endrer vi på kostholdet i barnehagen? Ny retningslinjer og føringer for hva barn skal tilbys av mat i barnehagen. Mer og ny kunnskap om hva barn trenger av mat

Detaljer

Helsedirektoratets overordnede kostråd representerer helheten i kostholdet, og gjelder for barn, ungdom og voksne.

Helsedirektoratets overordnede kostråd representerer helheten i kostholdet, og gjelder for barn, ungdom og voksne. 1 Det vi spiser og drikker påvirker helsen vår. Å spise sunt og variert, kombinert med fysisk aktivitet er bra både for kropp og velvære. Med riktig hverdagskost kan vi forebygge sykdom. Barn og unge er

Detaljer

Tannhelse og folkehelse for innvandrere. Tannhelsetjenesten

Tannhelse og folkehelse for innvandrere. Tannhelsetjenesten Tannhelse og folkehelse for innvandrere Tannhelsetjenesten TANNBEHANDLING I NORGE Gratis for noen grupper Barn og ungdom 0-18 år V V Tannregulering er ikke gratis X HVEM JOBBER PÅ TANNKLINIKKEN? TANNHELSESEKRETÆR

Detaljer

Foto: Lisa Westgaard / Tinagent. Mat og måltider i skolen Ny nasjonal faglig retningslinje for mat og måltider i skolen

Foto: Lisa Westgaard / Tinagent. Mat og måltider i skolen Ny nasjonal faglig retningslinje for mat og måltider i skolen Foto: Lisa Westgaard / Tinagent Mat Ny nasjonal faglig retningslinje for mat Eva Rustad de Brisis, 26. mai 2016 Kampanjefilm om skolemåltidet mars 2016 Målgruppe Elever på ungdomsskolen og videregående

Detaljer

Kostholdsveileder for Pioner Barnehager

Kostholdsveileder for Pioner Barnehager Kostholdsveileder for Pioner Barnehager KOSTHOLDSPLAN FUREHAUGEN BARNEHAGE - EN DEL AV PIONER BARNEHAGER Pioner barnehager har fokus på at barna skal få et sunt og variert kosthold. Vi er opptatt av matglede,

Detaljer

Vanlig mat som holder deg frisk

Vanlig mat som holder deg frisk Vanlig mat som holder deg frisk Konferanse om folkehelse og kultur for eldre Tyrifjord 13. november 2014 Ernæringsfysiolog Gudrun Ustad Aldringsprosessen Arvelige faktorer (gener) Miljøfaktorer (forurensning

Detaljer

Kostrådene i praksis

Kostrådene i praksis Kostrådene i praksis HVA, HVOR MYE, HVORFOR OG NÅR? Foto: Brød og korn / Nadin Martinuzzi Et godt kosthold for eldre Et godt kosthold for eldre SEPTEMBER 2019 2 Nok mat, nok energi UTEN MAT OG DRIKKE,

Detaljer

Nye kostråd - hva betyr de for Roede-kostholdet

Nye kostråd - hva betyr de for Roede-kostholdet Nye kostråd - hva betyr de for Roede-kostholdet Kostråd for å fremme folkehelsen og forebygge kroniske sykdommer i Norge Nye kostråd - hva betyr de for Roede-kostholdet Hva er nytt med de nye kostrådene?

Detaljer

Mat i barnehagen. Kari Hege Mortensen Rådgiver 03.11.2011 1

Mat i barnehagen. Kari Hege Mortensen Rådgiver 03.11.2011 1 Mat i barnehagen Kari Hege Mortensen Rådgiver 021111 03.11.2011 1 Hvor mye spiser et barn i barnehagen? Hvis barnet begynner i barnehage når det fyller 1 år og går der til skolestart vil det spise 3000

Detaljer

Skolemat viktig for elevene og skolen?

Skolemat viktig for elevene og skolen? Mat Ny nasjonal faglig retningslinje for mat Eva Rustad de Brisis, 31. mars 2016 Foto: Lisa Westgaard / Tinagent Skolemat viktig for elevene og skolen? «Skolemåltidet er viktig for meg som» Skoleeier Rektor

Detaljer

Mat og måltider i skolen Ny nasjonal faglig retningslinje for mat og måltider i skolen Eva Rustad de Brisis, 4. april 2016

Mat og måltider i skolen Ny nasjonal faglig retningslinje for mat og måltider i skolen Eva Rustad de Brisis, 4. april 2016 Mat Ny nasjonal faglig retningslinje for mat Eva Rustad de Brisis, 4. april 2016 Foto: Lisa Westgaard / Tinagent Skolemat viktig for elevene og skolen? «Skolemåltidet er viktig for meg som» Skoleeier Rektor

Detaljer

MMMATPAKKE. Små grep, stor forskjell

MMMATPAKKE. Små grep, stor forskjell MMMATPAKKE Små grep, stor forskjell 1 HVORFOR MATPAKKE? For at du skal klare deg gjennom skoledagen trenger kroppen din påfyll av sunn mat og drikke. Et måltid midt på dagen hjelper deg å holde konsentrasjon

Detaljer

Retningslinjer for kostholdet på SFO ved Folldal skole

Retningslinjer for kostholdet på SFO ved Folldal skole Retningslinjer for kostholdet på SFO ved Folldal skole Forord Hjem og familie har det grunnleggende ansvaret for barns kosthold, men fordi mange av barna spiser flere måltider på SFO per uke, har SFO et

Detaljer

70 % av sukkerinntaket kommer fra saft, brus, godteri, kaker, sukker og is ( lørdagsprodukter ). Dette er «tomme kalorier», som vil si at det bidrar

70 % av sukkerinntaket kommer fra saft, brus, godteri, kaker, sukker og is ( lørdagsprodukter ). Dette er «tomme kalorier», som vil si at det bidrar 1 70 % av sukkerinntaket kommer fra saft, brus, godteri, kaker, sukker og is ( lørdagsprodukter ). Dette er «tomme kalorier», som vil si at det bidrar med sukker og energi, men få eller ingen andre næringsstoffer

Detaljer

PLAN FOR KVALITET I SFO. Lunner kommune Utkast

PLAN FOR KVALITET I SFO. Lunner kommune Utkast PLAN FOR KVALITET I SFO Lunner kommune Utkast 1. Formål med skolefritidsordningen i Lunner Generelle forutsetninger Skolefritidsordningen (SFO) drives etter Opplæringslovens 13-7. SFO er et pedagogisk

Detaljer

Folkehelse Fysisk aktivitet, kosthold, psykisk helse. Johanne Opheim Folkehelsekoordinator

Folkehelse Fysisk aktivitet, kosthold, psykisk helse. Johanne Opheim Folkehelsekoordinator Folkehelse Fysisk aktivitet, kosthold, psykisk helse Johanne Opheim Folkehelsekoordinator 2 Norske anbefalinger for kosthold og fysisk aktivitet 1. Ha et variert kosthold med mye grønnsaker, frukt og bær,

Detaljer

Mat og måltider i skolen Ny nasjonal faglig retningslinje for mat og måltider i skolen

Mat og måltider i skolen Ny nasjonal faglig retningslinje for mat og måltider i skolen Mat Ny nasjonal faglig retningslinje for mat Eva Rustad de Brisis, 1. mars 2016 Skolemat viktig for elevene og skolen? «Skolemåltidet er viktig for meg som» Skoleeier Rektor Lærer Arbeider med kantine

Detaljer

Kostholdets betydning

Kostholdets betydning Caroline N. Bjerke Ernæringsfysiolog Kostholdets betydning Et optimalt kosthold med tilstrekkelig inntak av samtlige næringsstoffer, og samtidig riktig tidspunkt for måltider i forhold til trening og konkurranse

Detaljer

Sunn og økologisk idrettsmat

Sunn og økologisk idrettsmat Sunn og økologisk idrettsmat K A R I T A N D E - N I L S E N E R N Æ R I N G S F Y S I O L O G O I K O S Ø K O L O G I S K N O R G E 2 1. 0 6. 1 3 Oikos + håndball Prosjektsamarbeid Oikos + NHF RI Formål

Detaljer

Retningslinjer for mat og måltider i Møllenhof barnehage

Retningslinjer for mat og måltider i Møllenhof barnehage Retningslinjer for mat og måltider i Møllenhof barnehage Retningslinjer for mat og måltider i Møllenhof barnehage. Pr. 12.12.2017 Retningslinjer for mat og måltider i barnehagen. Sosial og helsedirektoratet

Detaljer

Mat og måltider i skolen Nasjonal faglig retningslinje for mat og måltider i skolen Begrepene «bør» og «skal» Eva Rustad de Brisis, 15.

Mat og måltider i skolen Nasjonal faglig retningslinje for mat og måltider i skolen Begrepene «bør» og «skal» Eva Rustad de Brisis, 15. Foto: Lisa Westgaard / Tinagent Mat og måltider i skolen Nasjonal faglig retningslinje for mat og måltider i skolen Begrepene «bør» og «skal» Eva Rustad de Brisis, 15. november 2016 Skolemateksperimentet

Detaljer

Barn og mat. Lena Lie Bergheim Klinisk ernæringsfysiolog, forsker

Barn og mat. Lena Lie Bergheim Klinisk ernæringsfysiolog, forsker Barn og mat Lena Lie Bergheim Klinisk ernæringsfysiolog, forsker Forsvarets Forskningsins8tu:/FLO og OUS Rikshospitalet, Avdeling for kompleks epilepsi Agenda Sunn mat 8l barn Spiseutvikling Hva former

Detaljer

Velkommen til erfaringskonferanse Kari Hege Mortensen, seksjonsleder folkehelse. 18.november 2017

Velkommen til erfaringskonferanse Kari Hege Mortensen, seksjonsleder folkehelse. 18.november 2017 Velkommen til erfaringskonferanse 2018 Kari Hege Mortensen, seksjonsleder folkehelse 18.november 2017 Lov om folkehelsearbeid av 1.1.12 «Folkehelseloven» Kommuner, fylkeskommuner og statlige helsemyndigheter

Detaljer

Skolemåltidet kan bidra til at barn og unge får et balansert og variert kosthold. Dersom man er bevisst på hva måltidet består av, kan man på en

Skolemåltidet kan bidra til at barn og unge får et balansert og variert kosthold. Dersom man er bevisst på hva måltidet består av, kan man på en Skolemåltidet kan bidra til at barn og unge får et balansert og variert kosthold. Dersom man er bevisst på hva måltidet består av, kan man på en enkel måte få i seg flere av næringsstoffene kroppen trenger.

Detaljer

Kostholdsveileder for Pioner Barnehager

Kostholdsveileder for Pioner Barnehager Kostholdsveileder for Pioner Barnehager Pioner barnehager har fokus på at barna skal få et sunt og variert kosthold. Vi er opptatt av å utvikle smakssansene til barna ved å utfordre og oppmuntre til å

Detaljer

Hva myndighetene kan gjøre for å bevare det sunne, norske frokostmåltidet

Hva myndighetene kan gjøre for å bevare det sunne, norske frokostmåltidet Hva myndighetene kan gjøre for å bevare det sunne, norske frokostmåltidet 78% av nordmenn over 18 år spiser frokost hver dag, 84 % nesten hver dag Sign. høyere andel kvinner enn menn spiser frokost hver

Detaljer

Kosthold i Pioner barnehager 2014/ 2015

Kosthold i Pioner barnehager 2014/ 2015 Kosthold i Pioner barnehager 2014/ 2015 Forord Pioner barnehager har fokus på at barna skal få et sunt og variert kosthold. Vi er opptatt av matglede, og at vi bevisstgjør barn og voksne på at maten vi

Detaljer

Mattilsynet og Sosial- og helsedirektoratet anbefaler innføring av nøkkelhullet

Mattilsynet og Sosial- og helsedirektoratet anbefaler innføring av nøkkelhullet Mattilsynet og Sosial- og helsedirektoratet anbefaler innføring av nøkkelhullet Joakim Lystad, Administrerende direktør, Mattilsynet Knut Inge Klepp, Divisjonsdirektør, Sosial- og helsedirektoratet Pressekonferanse

Detaljer

Kosthold Hva er det? Middelhavskost

Kosthold Hva er det? Middelhavskost Kosthold Hva er det? Et godt kosthold er viktig for helsen og kan ha positiv innvirkning på livskvaliteten. Vi vet nå en hel del om ernæring og revmatiske sykdommer. Det er viktig å ha et sunt kosthold,

Detaljer

Oppfølging av nye norske anbefalinger for kosthold, ernæring og fysisk aktivitet

Oppfølging av nye norske anbefalinger for kosthold, ernæring og fysisk aktivitet Saksnr.: 2013/4609 Løpenr.: 32910/2014 Klassering: G10 Saksbehandler: Elsie Brenne Møtebok Saksframlegg Behandlet av Møtedato Utvalgssaksnr. Styret i Østfoldhelsa 26.05.2014 Opplæring, kultur og helsekomiteen

Detaljer

Jern gir barnet næring. til vekst, lek. og læring! informasjon om barn og jern

Jern gir barnet næring. til vekst, lek. og læring! informasjon om barn og jern Jern gir barnet næring til vekst, lek og læring! informasjon om barn og jern Jippi! Jeg er like sterk som Pippi! Leverpostei til minsten gir den største jerngevinsten Barn og jern Jern er det mineralet

Detaljer

Frokosten er dagens viktigste måltid. Den bidrar med flere viktige næringsstoffer dersom du setter den sammen riktig, og gjør at du får energi til å

Frokosten er dagens viktigste måltid. Den bidrar med flere viktige næringsstoffer dersom du setter den sammen riktig, og gjør at du får energi til å Frokosten er dagens viktigste måltid. Den bidrar med flere viktige næringsstoffer dersom du setter den sammen riktig, og gjør at du får energi til å gjøre det du har lyst på. I dag skal dere få lære litt

Detaljer

Ernæringsavdelingen Olympiatoppen 1

Ernæringsavdelingen Olympiatoppen 1 Hva skaper en god utøver? Kosthold og prestasjon Marianne Udnæseth Klinisk ernæringsfysiolog Precamp EYOF 19.01.2011 Talent Trening Kosthold Restitusjon M0tivasjon Fravær av sykdom og skader Utstyr Olympiatoppen

Detaljer

Kommunal ernæringspolitikk

Kommunal ernæringspolitikk Kommunal ernæringspolitikk Kari Hege Mortensen/Rådgiver ernæring 18.03.2009 19.03.2009 1 RETT TIL MAT- (Helsedirektoratet) Ikke bare nok, men også rett til et ernæringsmessig kosthold som gir grunnlag

Detaljer

Undersøkelse blant ungdom 15-24 år, april 2014. Mat- og drikkevaner

Undersøkelse blant ungdom 15-24 år, april 2014. Mat- og drikkevaner Undersøkelse blant ungdom 15-24 år, april 2014 Mat- og drikkevaner Innledning Kreftforeningen har spurt unge i alderen 15-24 år om mat- og drikkevaner. Kreftforeningen er opptatt av å følge med på utviklingen

Detaljer

Er det rom for spekemat i et sunt kosthold?

Er det rom for spekemat i et sunt kosthold? Er det rom for spekemat i et sunt kosthold? Ellen Hovland Klinisk ernæringsfysiolog Fagsjef ernæring med ansvar for kjøtt og egg i kostholdet hos Animalia Hva På dagens kjennetegner meny spekemat? Ganske

Detaljer

Fysisk aktivitet og kosthold

Fysisk aktivitet og kosthold Fysisk aktivitet og kosthold - sunt kosthold og aktiv livsstil Fysiolog Pia Mørk Andreassen Hva skal jeg snakke om? Kostholdets betydning, fysisk og psykisk velvære Måltidsmønster Næringsstoffer Væske

Detaljer

Nasjonalt senter for mat, helse og fysisk aktivitet (MHFA)

Nasjonalt senter for mat, helse og fysisk aktivitet (MHFA) Nasjonalt senter for mat, helse og fysisk aktivitet (MHFA) Rogaland 9. mars Mari Helene Kårstad Seniorrådgiver/Klinisk ernæringsfysiolog mhfa.no Bakgrunn for MHFA: Samarbeid og brobygging mellom skole

Detaljer

Nasjonale retningslinjer/råd

Nasjonale retningslinjer/råd Nasjonale retningslinjer/råd Kari Hege Mortensen 230511 s. 1 Aktuelt Nye norske kostråd - 2011 Nasjonale faglige retningslinjer - Forebygging, utredning og behandling av overvekt og fedme hos barn og unge

Detaljer

Utvalgte resultater fra 2007

Utvalgte resultater fra 2007 Utvalgte resultater fra Sped- og Småbarnskost 26-27 27 Landsomfattende kostholdsundersøkelser blant 6, 12 og 24 måneder gamle barn Anne Lene Kristiansen Avdeling for ernæringsvitenskap, Universitetet i

Detaljer

Best på mat og mosjon - og det har vi mye igjen for!

Best på mat og mosjon - og det har vi mye igjen for! Best på mat og mosjon - og det har vi mye igjen for! Enhet skole og barnehage Åpner dører mot verden og framtida Bamblebarnehagen Enhet skole og barnehage har felles visjon Åpne dører mot verden og framtida

Detaljer

KROPP, BEVEGELSE, MAT OG HELSE

KROPP, BEVEGELSE, MAT OG HELSE KROPP, BEVEGELSE, MAT OG HELSE Hva sier Rammeplanen? Livsmestring og helse Barnehagen skal ha en helsefremmende og forebyggende funksjon og bidra til å utjevne sosiale forskjeller. Barnas fysiske og psykiske

Detaljer

Kosthold for eldre med diabetes. Cesilie Mikalsen Klinisk ernæringsfysiolog cesilie.mikalsen@helse-fonna.no

Kosthold for eldre med diabetes. Cesilie Mikalsen Klinisk ernæringsfysiolog cesilie.mikalsen@helse-fonna.no Kosthold for eldre med diabetes Cesilie Mikalsen Klinisk ernæringsfysiolog cesilie.mikalsen@helse-fonna.no Kosthold for eldre med diabetes Hva er viktig å tenke på ift et sunt kosthold ved diabetes? Hva

Detaljer

Rapport på undersøkelse av mat- og drikkevaner hos unge, 15-24 år, forskjeller mellom gutter og jenter

Rapport på undersøkelse av mat- og drikkevaner hos unge, 15-24 år, forskjeller mellom gutter og jenter Rapport på undersøkelse av mat- og drikkevaner hos unge, -24 år, forskjeller mellom gutter og jenter Introduksjon Kreftforeningen har spurt unge i alderen -24 år om mat- og drikkevaner. Den viser til dels

Detaljer

Påbudt merking av matvarer

Påbudt merking av matvarer Påbudt merking av matvarer Alle ferdigpakkede matvarer skal være merket. Det gjelder også noen produkter som ikke er ferdigpakket. Merkingen skal inneholde visse opplysninger som er nærmere angitt i «Merkeforskriften».

Detaljer

MAT - HELSE OG GLEDE P E R N I L L A E G E D I U S 2019

MAT - HELSE OG GLEDE P E R N I L L A E G E D I U S 2019 MAT - HELSE OG GLEDE P E R N I L L A E G E D I U S 2019 Veien til god helse et sundt kosthold. Gjelder alle i samfunnet, fra null -100 år. Personer med funksjonsnedsettelse særskilt utsatte for mangelfullt

Detaljer

Hvorfor er karbohydrater så viktig for idrettsutøvere? Du kan trene lenger og hardere og dermed blir du en bedre idrettsutøver

Hvorfor er karbohydrater så viktig for idrettsutøvere? Du kan trene lenger og hardere og dermed blir du en bedre idrettsutøver Kosthold Rebekka og Martin - for unge idrettsutøvere Ernæringsavdelingen, Olympiatoppen 2006 Dette er Rebekka og Martin. De er unge idrettsutøvere som driver med langrenn og fotball. De har mange spørsmål

Detaljer

Lærerveiledning til «Grovt brød holder deg aktiv lenger!»

Lærerveiledning til «Grovt brød holder deg aktiv lenger!» Lærerveiledning til «Grovt brød holder deg aktiv lenger!» Dette undervisningsopplegget er laget av Opplysningskontoret for brød og korn (OBK) og testet ut på seks ulike skoler rundt om i Norge 2013. Undervisningsopplegget

Detaljer

Matstrategi for Indre Fosen kommune. Velkommen til et felles løft for mat og måltider!

Matstrategi for Indre Fosen kommune. Velkommen til et felles løft for mat og måltider! Matstrategi for Indre Fosen kommune Velkommen til et felles løft for mat og måltider! Matstrategi Riktig mat, gode måltider og matkultur skal være i fokus både i barnehage, skole, hos eldre og ellers i

Detaljer

Velkommen til erfaringskonferanse Kari Hege Mortensen, seksjonsleder folkehelse. 6.desember 2017

Velkommen til erfaringskonferanse Kari Hege Mortensen, seksjonsleder folkehelse. 6.desember 2017 Velkommen til erfaringskonferanse 2017 Kari Hege Mortensen, seksjonsleder folkehelse 6.desember 2017 Lov om folkehelsearbeid av 1.1.12 «Folkehelseloven» Kommuner, fylkeskommuner og statlige helsemyndigheter

Detaljer

Et verktøy for sunnere valg. Anniken Owren Aarum Helsedirektoratet

Et verktøy for sunnere valg. Anniken Owren Aarum Helsedirektoratet Et verktøy for sunnere valg Anniken Owren Aarum Helsedirektoratet Nøkkelhullet enklere å velge sunt Disposisjon Bakgrunn Utkast til forskrift om frivillig merking av matvarer med Nøkkelhullet Status i

Detaljer

Kostråd for å fremme folkehelsen og forebygge kroniske sykdommer i Norge

Kostråd for å fremme folkehelsen og forebygge kroniske sykdommer i Norge Kostråd for å fremme folkehelsen og forebygge kroniske sykdommer i Norge Oppsummering av kostrådene Kostrådene er hovedsakelig rettet mot primærforebygging av kroniske kostrelaterte sykdommer hos voksne

Detaljer

Kartlegging av kostholdet i Tonstad Barnehage.

Kartlegging av kostholdet i Tonstad Barnehage. Kartlegging av kostholdet i Tonstad Barnehage. Med bakgrunn i en forespørsel fra styrer om vi her på helsestasjonen kunne gjøre en vurdering av kostholdet i barnehagen, har dere i høst hatt en uke med

Detaljer

Små grep for å tilby. sunn mat på farten

Små grep for å tilby. sunn mat på farten Små grep for å tilby sunn mat på farten Mat på farten Brukerønsker og folkehelse på lag Sunnere tilbud er på vei inn i hurtigmatmarkedet, men fortsatt dominerer tradisjonelle pølser, hamburgere, pommes

Detaljer

ET GODT KOSTHOLD FOR ELDRE

ET GODT KOSTHOLD FOR ELDRE ET GODT KOSTHOLD FOR ELDRE verktøy for deg som jobber i hjemmetjenesten Laget i samarbeid med hjemmetjenesten i Vestvågøy kommune ERNÆRINGSTRAPP Intravanøs ernæring Sondeernæring Næringsdrikker Mellommåltider

Detaljer

God ernæringspraksis i boliger for voksne med utviklingshemming FAGDAG 24. JANUAR 2019, VENNESLA

God ernæringspraksis i boliger for voksne med utviklingshemming FAGDAG 24. JANUAR 2019, VENNESLA God ernæringspraksis i boliger for voksne med utviklingshemming ERFARINGER FRA PROSJEKT I OSLO KOMMUNE 2016-2017 KRISTIN SOLHEIM HUSTAD KLINISK ERNÆRINGSFYSIOLOG /TIDL. PROSJEKTLEDER FAGDAG 24. JANUAR

Detaljer

Nasjonal faglig retningslinje for mat og måltider i barnehagen (høringsutkast) Høringsutkast

Nasjonal faglig retningslinje for mat og måltider i barnehagen (høringsutkast) Høringsutkast Nasjonale faglige retningslinjer Nasjonal faglig retningslinje for mat og måltider i barnehagen (høringsutkast) Høringsutkast Om retningslinjen I Norge går 9 av 10 barn i alderen 1-5 år i barnehage (1).

Detaljer

Nasjonal faglig retningslinje for mat og måltider i barnehagen (høringsutkast) Høringsutkast

Nasjonal faglig retningslinje for mat og måltider i barnehagen (høringsutkast) Høringsutkast Nasjonale faglige retningslinjer Nasjonal faglig retningslinje for mat og måltider i barnehagen (høringsutkast) Høringsutkast Om retningslinjen I Norge går 9 av 10 barn i alderen 1-5 år i barnehage (1).

Detaljer

Folkehelsekonferansen 30.10.14 29.10.2014

Folkehelsekonferansen 30.10.14 29.10.2014 HELSE, TRIVSEL OG LÆRING Kosthold i barnehage og skole Fysisk aktivitet i barnehage og skole Aktiv Horten Helsetjenesten for barn og unge Forskning for å fremme inntak av grønnsaker (UIO) barnehagebarn

Detaljer

Spis smart! Kostholdsforedrag for unge idrettsutøvere

Spis smart! Kostholdsforedrag for unge idrettsutøvere ! Kostholdsforedrag for unge idrettsutøvere Samarbeidsprosjektet Sunn Jenteidrett 31.03.2014 2 SPIS SMART handler om Kostholdets betydning i idrett Hvordan du kan prestere bedre ved å optimalisere kosten

Detaljer

Velge gode kilder til karbohydrater

Velge gode kilder til karbohydrater Fem om dagen Å spise fem om dagen hver eneste dag er viktig for å kunne få i seg nok av de vitaminene og mineralene kroppen trenger for å fungere optimalt. Det er faktisk ikke så vanskelig: mengden du

Detaljer

Måltidets mange funksjoner

Måltidets mange funksjoner Måltidets mange funksjoner Måltider er viktige både til hverdags og fest Mat er mer enn næringsstoffer Variasjon er viktig og riktig «Måltidet er en øvelse i å vise omsorg for hverandre» Måltidsrytmen

Detaljer

Hvorfor er det sunt og trygt for barn å spise sjømat

Hvorfor er det sunt og trygt for barn å spise sjømat Hvorfor er det sunt og trygt for barn å spise sjømat ved Forsker Lisbeth Dahl 19. mai 2011 Maten du spiser gir energi og næringsstoffer Menneskekroppen er avhengig av tilstrekkelig tilførsel av en rekke

Detaljer

Nasjonale tilrådingar for mat- og drikketilbod i arbeidslivet

Nasjonale tilrådingar for mat- og drikketilbod i arbeidslivet Nasjonale tilrådingar for mat- og drikketilbod i arbeidslivet Viktig å leggje til rette for sunne måltid Arbeidslivet omfattar ein stor del av den vaksne befolkninga. Dei fleste et minst eitt måltid i

Detaljer

BRA MAT I BARNESKOLE OG SKOLEFRITIDSORDNING. Utkast (25.02.15) som sirkuleres for innspill fra 26. februar til 25. mars 2015

BRA MAT I BARNESKOLE OG SKOLEFRITIDSORDNING. Utkast (25.02.15) som sirkuleres for innspill fra 26. februar til 25. mars 2015 BRA MAT I BARNESKOLE OG SKOLEFRITIDSORDNING Veiledning til nasjonale anbefalinger for mat og måltider i barneskole og skolefritidsordning Utkast (25.02.15) som sirkuleres for innspill fra 26. februar til

Detaljer

Nasjonal faglig retningslinje for mat og måltider i skolen

Nasjonal faglig retningslinje for mat og måltider i skolen Nasjonale faglige retningslinjer Nasjonal faglig retningslinje for mat og måltider i skolen Publisert 6.5.2015 Sist endret 29.9.2015 Om retningslinjen Forord For mange elever utgjør måltider i skolen en

Detaljer

NYTTIG INFORMASJON OM. Svangerskapsdiabetes

NYTTIG INFORMASJON OM. Svangerskapsdiabetes NYTTIG INFORMASJON OM Svangerskapsdiabetes Hva er svangerskapsdiabetes? Når du er gravid har du behov for mer insulin. Svangerskapsdiabetes oppstår hvis kroppen ikke klarer å produsere nok insulin og blodsukkeret

Detaljer

Byåsen barnehager. Byåsen barnehagers retningslinjer for mat og måltid

Byåsen barnehager. Byåsen barnehagers retningslinjer for mat og måltid Byåsen barnehager Byåsen barnehagers retningslinjer for mat og måltid Revidert 01.08.2016 Måltider Legge til rette for minimum to faste, ernæringsmessig fullverdige måltider hver dag med medbrakt eller

Detaljer

ERNÆRING STAVANGER HOCKEY

ERNÆRING STAVANGER HOCKEY ERNÆRING STAVANGER HOCKEY Hvilke faktorer er det som skaper en god idrettsutøver? Først og fremst kreves det trening! Skal man nå langt i sin respektive idrett må man sørge for å trene variert, og med

Detaljer

Sandefjord svømmeklubb

Sandefjord svømmeklubb Sandefjord svømmeklubb 22.9.12 Hvorfor spiser vi? Til en hver tid foregår det ca. 2000 kjemiske reaksjoner i kroppen vår, i tillegg arbeider våre muskler. Alt dette krever energi og tilførsel av nye "råvarer".

Detaljer

Spis smart! Else-Marthe Sørlie Lybekk Prosjektleder Sunn Jenteidrett

Spis smart! Else-Marthe Sørlie Lybekk Prosjektleder Sunn Jenteidrett ! Else-Marthe Sørlie Lybekk Prosjektleder Sunn Jenteidrett Vi skal skape en sunnere idrett! 14.10.2011 2 Blir du forvirret? 3 Unge utøvere blir også forvirret.. Jeg lurer på noen spørsmål om kosthold.

Detaljer

Hovedpunktene i de nye norske kostrådene Skrevet av klinisk ernæringsfysiolog Ellen C Strøm, Lipidklinikken

Hovedpunktene i de nye norske kostrådene Skrevet av klinisk ernæringsfysiolog Ellen C Strøm, Lipidklinikken Hovedpunktene i de nye norske kostrådene Skrevet av klinisk ernæringsfysiolog Ellen C Strøm, Lipidklinikken Den 31. januar i år ble de nye norske kostrådene lansert i lokalene til Helsedirektoratet i Oslo.

Detaljer

Spis smart! Kostholdforedrag Nittedal 27.01.2014 Kristin Brinchmann Lundestad

Spis smart! Kostholdforedrag Nittedal 27.01.2014 Kristin Brinchmann Lundestad ! Kostholdforedrag Nittedal 27.01.2014 Kristin Brinchmann Lundestad Samarbeidsprosjektet Sunn Jenteidrett 03.02.2014 2 SPIS SMART handler om Kostholdets betydning i idrett Hvordan du kan prestere bedre

Detaljer

Husk a t t må m lt l i t d i er r MÅ M PLAN A LEGG G E G S på s amm m e m må m te t som m t r t e r nin i g!

Husk a t t må m lt l i t d i er r MÅ M PLAN A LEGG G E G S på s amm m e m må m te t som m t r t e r nin i g! Tema Kosthold for dansere Ballettskolen ved Den Norske Opera og Ballett, 2012 Anu Koivisto Klinisk ernæringsfysiolog Hverdagskost Generelle behov Hva er et godt kosthold for dansere? Hva bør jeg spise?

Detaljer