Et verktøy for sunnere valg. Anniken Owren Aarum Helsedirektoratet

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Et verktøy for sunnere valg. Anniken Owren Aarum Helsedirektoratet"

Transkript

1 Et verktøy for sunnere valg Anniken Owren Aarum Helsedirektoratet

2 Nøkkelhullet enklere å velge sunt Disposisjon Bakgrunn Utkast til forskrift om frivillig merking av matvarer med Nøkkelhullet Status i arbeidet med implementeringen i Norge, Sverige og Danmark Nøkkelhullet som verktøy i kommunikasjonsarbeidet

3 Nøkkelhullet enklere å velge sunt Bakgrunn Utfordringer i befolkningen for å kunne forebygge kostholdsrelaterte sykdommer og helseplager knyttet til for mye fett, særlig mettet fett, sukker og salt for lite kostfiber Sosiale forskjeller i kostholdet bidrar til sosiale ulikheter i helse Formål Bidra til et sunnere kosthold i befolkningen Gjøre det enklere for forbrukere å gjøre sunnere matvarevalg i butikken Bidra til utvikling av flere sunnere produkter

4 Viktige mål for kostholdet Nøkkelhullet kan bidra til å endre kostholdet i tråd med helsemyndighetenes anbefalinger Mer: Mindre: grønnsaker og poteter, frukt og bær grove korn- og brødvarer fisk og sjømat sukker, søtsaker og brus, snacks og fete potetprodukter fete meieri- og kjøttprodukter salt

5 Veiledning til sunnere alternativer Et positivt symbolmerke som er enkelt å forstå uavhengig av språk og kunnskap om ernæring Kan bidra til å utjevne sosiale ulikheter i helse Merket kan brukes på matvarer som er viktige i et sunt kosthold Bygger på norske og nordiske ernæringsanbefalinger

6 Nøkkelhullet enklere å velge sunt Myndighetenes sunnhetsmerke på matvarer Innføres i Norge, Danmark og Sverige i 2009 som frivillig merkeordning Ferdigpakkede matvarer + fisk, frukt, grønnsaker og poteter uten innpakning Maksimumsinnhold av fett, salt og sukkerarter minimumsinnhold av kostfiber i 25 angitte næringsmiddelgrupper Åpen avtale mellom landene nasjonale forskrifter Utkast til forskrift er til behandling i EU

7 Settes på pakningen for å gjøre det lettere for forbrukeren å gjøre sunnere valg når de handler i butikken Mindre og sunnere fett, mindre salt og sukker og mer kostfiber enn andre matvarer av samme type Ernæringspåstand - næringsdeklarasjon Andre merkeordninger kan brukes ved siden av Mattilsynet vil føre tilsyn for å kontrollere at reglene overholdes

8 Hvilke matvarer kan merkes? Matvarer som er viktige i et vanlig sunt kosthold: Gruppe 1,2,4,6,8: Meieriprodukter Gruppe 3,5,7: Vegetabilske produkter med samme bruksområde som meieriprodukter Gruppe 9-10: Margarin og oljer Gruppe 11-13: Kjøtt, fisk og produkter av disse Gruppe 14-17: Ferdigretter (middag, pai/pizza, smørbrød/wraps, supper) Gruppe 18-19: Frukt, bær, poteter, grønnsaker Gruppe 20-25: Brød- og andre kornvarer (knekkebrød, kornblandinger, pasta, mel, grøter) Omfatter ikke: sukkerholdige drikker, syltetøy, juice, øl, sauser, godteri, nøtter, egg, is, pannekaker og kaker eller matvarer med intense søtstoffer

9 Forbedrede kriterier krav til innhold av grovt mel (fullkorn) i brød, knekkebrød, pasta, mel og gryn utvidede vilkår for fiskeprodukter skjerpet krav for salt i flere grupper. mer frukt og grønnsaker i ferdigmat to nye næringsmiddelgrupper: oljer og flytende margarin + sandwicher, bagetter m. m.

10 Matvarer som kan merkes A) Generelle vilkår for alle næringsmiddelgrupper: 1) Næringsmidler som inneholder søtstoffer kan ikke merkes med Nøkkelhullet. 2) I fremstillingen av nøkkelhullsmerkede matvarer skal det ikke inngå fettstoffer som har et innhold av industrielt fremstilte transfettsyrer på over 2 gram per 100 g fett 3) I denne forskriften anses fullkorn som hele kornet inklusive skallet. Kornet kan være knust, malt eller lignende, men bestanddelene skal inngå i samme forhold som i hele kornet. Fullkornsdefinisjonen dekker følgende cerealier: Hvete, spelt, rug, havre, bygg, mais, ris, hirse, durra og andre Sorghum-arter.

11 B) Spesielle vilkår for den enkelte gruppe B) Spesielle vilkår for den enkelte næringsmiddelgruppe Næringsmiddelgruppe 1. Melk og syrnede melkeprodukter uten tilsatt smak Vilkår - fett høyst 0,7 g/100 g 2. Syrnede melkeprodukter med tilsatt smak - fett høyst 0,7 g/100 g - sukkerarter totalt høyst 9 g/100 g 6. Ferskost og tilsvarende produkter med tilsatt smak 7. Helt eller delvisvegetabilske produkter med samme bruksområde som produktene i gruppe 8 og tilsvarende med tilsatt smak 8. Øvrige oster (ikke smelteost) og tilsvarende produkter med tilsatt smak - fett høyst 5 g/100g - natrium høyst 0,35 g/100 g - fett høyst 17 g/100 g - mettede fettsyrer høyst 20% av totalt fettinnhold - natrium høyst 0,5 g/100 g - fett høyst 17 g/100 g - natrium høyst 0,5 g/100 g

12 PowerPoint presentasjon B) Spesielle vilkår for den enkelte næringsmiddelgruppe Næringsmiddelgruppe 3. Vegetabilske produkter med samme bruksområde som produkter i gruppe Produkter bestående av en blanding av melk og fløte med samme bruksområde som fløte og tilsvarende syrnede produkter. Kan være tilsatt smak. 5. Helt eller delvis vegetabilske produkter med samme bruksområde som produkter i gruppe 4. Vilkår - fett høyst 1,5 g/100 g - mettede fettsyrer høyst 33 % av totalt fettinnhold - sukkerarter totalt høyst 5 g/100 g - natrium høyst 0,04 g/100 g - fett høyst 5 g/100 g - sukkerarter totalt høyst 5 g/100 g - natrium høyst 0,1 g/100 g - fett høyst 5 g/100 g - mettede fettsyrer høyst 33 % av totalt fettinnhold - sukkerarter totalt høyst 5 g/100 g - natrium høyst 0,1 g/100 g

13 B) Spesielle vilkår for den enkelte næringsmiddelgruppe Næringsmiddelgruppe 9. Matfett og matfettblandinger som er omfattet og definert i Rådets forordning (EF) nr 2991/94 om smørbare fettstoffer og tilsvarende produkter med tilsatt smak 10. Matoljer, flytende margariner og matfettblandinger Vilkår - fett høyst 41 g/100 g - mettede fettsyrer høyst 33 % av totalt fettinnhold - natrium høyst 0,5 g/100 g - mettede fettsyrer høyst 20 % av totalt fettinnhold - natrium høyst 0,5 g/100 g 11. Kjøtt og lever av storfe, hest, svin, får, geit, fjærkre eller vilt som ikke er bearbeidet utover å være partert, utbenet, hakket, frosset eller tint. - fett høyst 10 g/100 g 12. Fisk, skalldyr, skjell og andre bløtdyr som ikke er bearbeidet utover at de er partert, utbenet, delt i stykker, kvernet, frosset eller tint..

14 B) Spesielle vilkår for den enkelte næringsmiddelgruppe Næringsmiddelgruppe 13 A. Produkter fremstilt av minst 50 % kjøtt (muskelvev), lever eller blod av storfe, hest, svin, får, geit, fjærkre eller vilt. 13 B. Produkter fremstilt av minst 50 % fisk, skalldyr, skjell og andre bløtdyr. 13 C. Produkter som er beregnet, som den vesentlige proteinkomponenten i et måltid eller som pålegg, og som består av minst 95 % vegetabilske råvarer. Vilkår - fett høyst 10 g/100 g - sukkerarter høyst 5 g/100 g - annet fett enn fiskefett høyst 10 g/100 g - sukkerarter totalt høyst 5 g/100 g - fett høyst 10 g/100 g - sukkerarter totalt høyst 5 g/100 g Produkter under a) til c) kan ikke være panert, men kan inneholde saus eller lake. Andelen gjelder delen som er beregnet til å spise Vilkårene gjelder den delen som er beregnet til å spise

15 B) Spesielle vilkår for den enkelte næringsmiddelgruppe Næringsmiddelgruppe 14. Ferdigretter, som ikke er omfattet av produktgruppe 16, 16 B og 17, og som er beregnet å utgjøre et hovedmåltid, og som inneholder: kcal ( kj) per porsjon - minst 25 g rotfrukter, belgvekster og/eller andre grønnsaker og/eller frukt og bær (eksklusiv poteter) per 100 g produkt. 15. Piroger, pizzaer og andre paier enn dessertpaier basert på cerealier, som inneholder: - minst 250 kcal (1050 kj) per porsjon og - minst 25 g rotfrukter, belgfrukter (unntatt peanøtter) og andre grønnsaker og/eller frukt og bær (eksklusiv poteter) per 100 g produkt. Cerealiedelen skal innholde minst 15 % fullkorn regnet på cerealiedelens tørrstoffinnhold. Vilkår 16. Smørbrød, bagetter, wraps og tilsvarende produkter - som gruppe 15 - høyst 30 % av energiinnholdet kan komme fra fett - dersom produktet inneholder fisk > 10 % fett kan energiinnholdet fra fett være høyst 40 %, dog kan produktet høyst inneholde 5 g annet fett enn fiskefett per porsjon - renfremstilte sukkerarter høyst 3 g/100 g - natrium høyst 0,4 g/100 g - høyst 30 % av energiinnholdet kan komme fra fett - renfremstilte sukkerarter høyst 3 g/100g - natrium høyst 0,5 g/100 g

16 B) Spesielle vilkår for den enkelte næringsmiddelgruppe Næringsmiddelgruppe 17. Supper (ferdige produkter og tørrsupper etter tilberedning som følger produsentens anvisning for tilsetning av vann og/eller melk) og som per anvist porsjon inneholder: - minst 150 kcal (625 kj) per porsjon - minst 25 g rotfrukter, belgfrukter og andre grønnsaker og/eller frukt og bær (eksklusiv poteter) per 100 g ferdig produkt Vilkår - høyst 30 % av energiinnholdet kan komme fra fett - renfremstilte sukkerarter høyst 3 g/100g - natrium høyst 0,4 g/100 g 18. Frukt og bær som ikke er bearbeidet; de kan være renset, skivet, kjølt, dypfryst, tint eller konservert i vann 19. Poteter, rotfrukter, belgvekster og andre grønnsaker, som ikke er bearbeidet; de kan være tilsatt krydder, blansjert, tørket, kjølt, dypfryst, tint eller konservert i vann - renfremstilte sukkerarter høyst 1 g/100 g - natrium høyst 0,2 g/100 g

17 PowerPoint presentasjon B) Spesielle vilkår for den enkelte næringsmiddelgruppe Næringsmiddelgruppe 20. Brød og brødmikser hvor kun vann og evt gjær skal tilsettes og som inneholder minst 25 % fullkorn av produktets tørrstoffinnhold 21. Knekkebrød og skonrok som inneholder minst 50% fullkorn av produktets tørrstoffinnhold 22. Pasta (ikke fylt) som inneholder minst 50% fullkorn av produktets tørrstoffinnhold Vilkår - fett høyst 7 g/100 g - sukkerarter totalt høyst 5 g/100 g - natrium høyst 0,5 g/100 g - kostfiber minst 6 g/100 g - fett høyst 7 g/100 g - sukkerarter totalt høyst 5 g/100 g - natrium høyst 0,5 g/100 g - kostfiber minst 6 g/100 g - natrium høyst 0,04 g/100 g av produktets tørrstoffinnhold - kostfiber minst 6 g/100 g av produktets tørrstoffinnhold

18 PowerPoint presentasjon B) Spesielle vilkår for den enkelte næringsmiddelgruppe Næringsmiddelgruppe 23. Kornblandinger og frokostkorn som inneholder minst 50 % fullkorn av produktets tørrstoffinnhold 24. Mel og gryn av cerealier som inneholder 100 % fullkorn av produktets tørrstoffinnhold samt kli av cerealier 25. Grøt og grøtpulver (for pulver gjelder verdiene for den ferdig tilberedte varen i følge produsentens anvisninger) Vilkår - fett høyst 7 g/100 g - renfremstilte sukkerarter høyst 10 g/100 g - sukkerarter totalt høyst 13 g/100 g - natrium høyst 0,5 g/100 g - kostfiber minst 6 g/100 g - kostfiber minst 6 g/100 g - fett høyst 5 g/100 g - sukkerarter totalt høyst 5 g/100 g - natrium høyst 0,2 g/100 g - kostfiber minst 6 g/100 g

19 Videre prosess EU-kommisjonen behandler merkeordningen i slutten av april Evt justeringer i samsvar med ernæringsprofiler i ernærings- og helsepåstandsforordningen Nr 1924/2006 Forskriften trer tidligst i kraft i mai 2009 Arbeid med evaluering, informasjon og kommunikasjon

20 Videre prosess (2) Veileder til forskriften under utarbeidelse høring før påske Profilprogram for bruk av Nøkkelhullet i kommunikasjon og markedsføring Evaluerings- og forbrukerundersøkelser 0 punkts-måling om forbrukernes kjennskap til og kunnskap om Nøkkelhullsmerket gjennomført i alle tre land i des 08/jan 09

21 Kommunikasjon Målgrupper: forbrukere som handler mat i butikk og matvarebransjen Alliansebygging og samarbeid med matvarebransjen, utdanningssektoren, helsetjenesten, frivillige organisasjoner med flere er viktig Nøkkelhullet vil brukes i kommunikasjon av kostrådene Mer info:

22 Muligheter Forbrukerne ønsker sunnhetsmerking som en hjelp til å finne sunnere matvarer Et positivt symbolmerke er enkelt å forstå uavhengig av språk og kunnskap om ernæring Myndighetene vil tilrettelegge for riktig bruk av merket og vise eierskap til merkeordningen i kommunikasjonen Håper: at produsentene vil bruke merket og stimuleres til utvikle enda flere sunne matvarer og gjennom dette bidrar til det langsiktige målet om et sunnere kosthold og bedre helse i befolkningen Et av flere virkemidler for å bidra til sunnere kosthold i befolkningen

3. Nøkkelhullets utforming Nøkkelhullets grafiske utforming fremgår av vedlegg 1. Symbolet skal etterfølges av merket.

3. Nøkkelhullets utforming Nøkkelhullets grafiske utforming fremgår av vedlegg 1. Symbolet skal etterfølges av merket. Utkast til forskrift om endring i forskrift om frivillig merking av næringsmidler med Nøkkelhullet Hjemmel: Hjemmel: Fastsatt av Helse- og omsorgsdepartementet 17. juni 2009 med hjemmel i lov 19. desember

Detaljer

Forskrift om frivillig merking av næringsmidler med Nøkkelhullet

Forskrift om frivillig merking av næringsmidler med Nøkkelhullet Forskrift om frivillig merking av næringsmidler med Nøkkelhullet Hjemmel: Fastsatt av Helse- og omsorgsdepartementet 18. februar 2015 med hjemmel i lov 19. desember 2003 nr. 124 om matproduksjon og mattrygghet

Detaljer

Mattilsynet og Sosial- og helsedirektoratet anbefaler innføring av nøkkelhullet

Mattilsynet og Sosial- og helsedirektoratet anbefaler innføring av nøkkelhullet Mattilsynet og Sosial- og helsedirektoratet anbefaler innføring av nøkkelhullet Joakim Lystad, Administrerende direktør, Mattilsynet Knut Inge Klepp, Divisjonsdirektør, Sosial- og helsedirektoratet Pressekonferanse

Detaljer

Rett bruk av Nøkkelhullet

Rett bruk av Nøkkelhullet Rett bruk av Nøkkelhullet Oslo, 17. juni 2009 Atle Wold, Seksjonssjef Tilsynsavdelingen, Mattilsynet Innhold Forskrift Veileder Tilsynsplaner Forskriften Matloven 10.2 om merking, presentasjon og reklame

Detaljer

Mengdene som er angitt i kostrådene tar utgangspunkt i matinntaket til en normalt, fysisk aktiv voksen. Rådene må derfor tilpasses den enkeltes behov

Mengdene som er angitt i kostrådene tar utgangspunkt i matinntaket til en normalt, fysisk aktiv voksen. Rådene må derfor tilpasses den enkeltes behov Helsedirektoratets kostråd bygger på rapporten «Kostråd for å fremme folkehelsen og forebygge kroniske sykdommer» fra Nasjonalt råd for ernæring, 2011. Kostrådene er ment som veiledning og inspirasjon

Detaljer

Nokkel rad. for et sunt kosthold. www.helsedirektoratet.no

Nokkel rad. for et sunt kosthold. www.helsedirektoratet.no Nokkel rad for et sunt kosthold www.helsedirektoratet.no Det du spiser og drikker påvirker helsen din. Helsedirektoratet anbefaler et variert kosthold med mye grønnsaker, frukt og bær, grove kornprodukter

Detaljer

Norsk kosthold 1950-2011

Norsk kosthold 1950-2011 Norsk kosthold 1950-2011 Lars Johansson Helsedirektoratet Avdeling for nasjonalt folkehelsearbeid HOD 12.12.12 Statistikkgrunnlag? Matforsyningsstatistikk, NILF 1975-2011 Forbruk i privathusholdninger,

Detaljer

HELSEDIREKTORATETS KOSTRÅD

HELSEDIREKTORATETS KOSTRÅD HELSEDIREKTORATETS KOSTRÅD FOTO: Aina C.Hole HELSEDIREKTORATETS KOSTRÅD 1. Ha et variert kosthold med mye grønnsaker, frukt og bær, grove kornprodukter og fisk, og begrensede mengder bearbeidet kjøtt,

Detaljer

Påbudt merking av matvarer

Påbudt merking av matvarer Påbudt merking av matvarer Alle ferdigpakkede matvarer skal være merket. Det gjelder også noen produkter som ikke er ferdigpakket. Merkingen skal inneholde visse opplysninger som er nærmere angitt i «Merkeforskriften».

Detaljer

Når kan en påstå at. Gunn Harriet Knutsen FHF seminar sjømat og helse 13.12.2011

Når kan en påstå at. Gunn Harriet Knutsen FHF seminar sjømat og helse 13.12.2011 Når kan en påstå at sjømat er sunt? Gunn Harriet Knutsen FHF seminar sjømat og helse 13.12.2011 Regelverksutfordringer for markedsføring av helse- og ernæringspåstander Merkebestemmelser Påstandsforordningen

Detaljer

SMÅ GREP, STOR FORSKJELL Råd for et sunnere kosthold

SMÅ GREP, STOR FORSKJELL Råd for et sunnere kosthold SMÅ GREP, STOR FORSKJELL Råd for et sunnere kosthold www.helsenorge.no www.helsedirektoratet.no Ha et variert kosthold med mye grønnsaker, frukt og bær, grove kornprodukter og fisk, og begrensede mengder

Detaljer

70 % av sukkerinntaket kommer fra saft, brus, godteri, kaker, sukker og is ( lørdagsprodukter ). Dette er «tomme kalorier», som vil si at det bidrar

70 % av sukkerinntaket kommer fra saft, brus, godteri, kaker, sukker og is ( lørdagsprodukter ). Dette er «tomme kalorier», som vil si at det bidrar 1 70 % av sukkerinntaket kommer fra saft, brus, godteri, kaker, sukker og is ( lørdagsprodukter ). Dette er «tomme kalorier», som vil si at det bidrar med sukker og energi, men få eller ingen andre næringsstoffer

Detaljer

Kosthold ved diabetes type 2. Anne Sætre Klinisk ernæringsfysiolog

Kosthold ved diabetes type 2. Anne Sætre Klinisk ernæringsfysiolog Kosthold ved diabetes type 2 Anne Sætre Klinisk ernæringsfysiolog Dagens agenda Kostråd ved diabetes type 2 Karbohydrater hva er det? Karbohydrater hvor finnes de? Hva påvirker blodsukkeret? Måltider og

Detaljer

RÅD FOR ET SUNNERE KOSTHOLD. Små grep, stor forskjell

RÅD FOR ET SUNNERE KOSTHOLD. Små grep, stor forskjell RÅD FOR ET SUNNERE KOSTHOLD Små grep, stor forskjell HVORFOR SPISE SUNT? Det du spiser påvirker helsen din. Å spise sunt og variert, kombinert med fysisk aktivitet er bra både for kropp og velvære. Spiser

Detaljer

Helsedirektoratets overordnede kostråd representerer helheten i kostholdet, og gjelder for barn, ungdom og voksne.

Helsedirektoratets overordnede kostråd representerer helheten i kostholdet, og gjelder for barn, ungdom og voksne. 1 Det vi spiser og drikker påvirker helsen vår. Å spise sunt og variert, kombinert med fysisk aktivitet er bra både for kropp og velvære. Med riktig hverdagskost kan vi forebygge sykdom. Barn og unge er

Detaljer

Kosthold ved overvekt

Kosthold ved overvekt Samtale 2 Kosthold ved overvekt Smarte matvarevalg Passe porsjoner Regelmessige måltider Smarte matvarevalg Kort oppsummert Vann som tørstedrikk Forsiktig bruk av fett (både på brødskiva og i matlaging)

Detaljer

ET SUNT SKOLEMÅLTID. Små grep, stor forskjell

ET SUNT SKOLEMÅLTID. Små grep, stor forskjell ET SUNT SKOLEMÅLTID Små grep, stor forskjell ANBEFALINGER FOR ET SUNT KOSTHOLD Å spise sunt og variert, kombinert med fysisk aktivitet, er bra for kropp og helse og kan forebygge en rekke sykdommer. Overordnede

Detaljer

Tannhelse og folkehelse for innvandrere. Tannhelsetjenesten

Tannhelse og folkehelse for innvandrere. Tannhelsetjenesten Tannhelse og folkehelse for innvandrere Tannhelsetjenesten TANNBEHANDLING I NORGE Gratis for noen grupper Barn og ungdom 0-18 år V V Tannregulering er ikke gratis X HVEM JOBBER PÅ TANNKLINIKKEN? TANNHELSESEKRETÆR

Detaljer

Nasjonale anbefalinger for mat- og drikketilbud i arbeidslivet

Nasjonale anbefalinger for mat- og drikketilbud i arbeidslivet Nasjonale anbefalinger for mat- og drikketilbud i arbeidslivet Betydning av mat- og måltidstilbud er bredt forankret Arbeidslivet omfatter en stor andel av den voksne befolkningen. De fleste spiser minst

Detaljer

Vanlig mat som holder deg frisk

Vanlig mat som holder deg frisk Vanlig mat som holder deg frisk Konferanse om folkehelse og kultur for eldre Tyrifjord 13. november 2014 Ernæringsfysiolog Gudrun Ustad Aldringsprosessen Arvelige faktorer (gener) Miljøfaktorer (forurensning

Detaljer

Hvordan jobber myndighetene for å øke konsumet av fisk i Norge? Handlingsplan for bedre kosthold i befolkningen. Oppskrift for et sunnere kosthold

Hvordan jobber myndighetene for å øke konsumet av fisk i Norge? Handlingsplan for bedre kosthold i befolkningen. Oppskrift for et sunnere kosthold Hvordan jobber myndighetene for å øke konsumet av fisk i Norge? Handlingsplan for bedre kosthold i befolkningen Oppskrift for et sunnere kosthold Statssekretær Arvid Libak Helse- og omsorgsdepartementet

Detaljer

Nøkkelhull i serveringsmarkedet? - hva skjer i Sverige, Danmark og Norge? 18.11.2010 Anniken Owren Aarum, Helsedirektoratet

Nøkkelhull i serveringsmarkedet? - hva skjer i Sverige, Danmark og Norge? 18.11.2010 Anniken Owren Aarum, Helsedirektoratet Nøkkelhull i serveringsmarkedet? - hva skjer i Sverige, Danmark og Norge? 18.11.2010 Anniken Owren Aarum, Helsedirektoratet Nøkkelhullet 2011 Ny nøkkelhullskampanje uke 10 og 11 Øke kunnskap om merket

Detaljer

Om effekten på inntak av utvalgte næringsstoffer ved å bytte til nøkkelhullsmerkede matvarer. Basert på matvarer spist i Norkost 3

Om effekten på inntak av utvalgte næringsstoffer ved å bytte til nøkkelhullsmerkede matvarer. Basert på matvarer spist i Norkost 3 RAPPORT Om effekten på inntak av utvalgte næringsstoffer ved å bytte til nøkkelhullsmerkede matvarer Basert på matvarer spist i Norkost 3 Av Helene Astrup Elin Bjørge Løken Lene Frost Andersen Avdeling

Detaljer

Er det rom for spekemat i et sunt kosthold?

Er det rom for spekemat i et sunt kosthold? Er det rom for spekemat i et sunt kosthold? Ellen Hovland Klinisk ernæringsfysiolog Fagsjef ernæring med ansvar for kjøtt og egg i kostholdet hos Animalia Hva På dagens kjennetegner meny spekemat? Ganske

Detaljer

Frokosten er dagens viktigste måltid. Den bidrar med flere viktige næringsstoffer dersom du setter den sammen riktig, og gjør at du får energi til å

Frokosten er dagens viktigste måltid. Den bidrar med flere viktige næringsstoffer dersom du setter den sammen riktig, og gjør at du får energi til å Frokosten er dagens viktigste måltid. Den bidrar med flere viktige næringsstoffer dersom du setter den sammen riktig, og gjør at du får energi til å gjøre det du har lyst på. I dag skal dere få lære litt

Detaljer

Små grep for å tilby. sunn mat på farten

Små grep for å tilby. sunn mat på farten Små grep for å tilby sunn mat på farten Mat på farten Brukerønsker og folkehelse på lag Sunnere tilbud er på vei inn i hurtigmatmarkedet, men fortsatt dominerer tradisjonelle pølser, hamburgere, pommes

Detaljer

Kostrådene i praksis

Kostrådene i praksis Kostrådene i praksis HVA, HVOR MYE, HVORFOR OG NÅR? Foto: Brød og korn / Nadin Martinuzzi Et godt kosthold for eldre Et godt kosthold for eldre SEPTEMBER 2019 2 Nok mat, nok energi UTEN MAT OG DRIKKE,

Detaljer

19.09.2014. Hjertevennlig kosthold. Et hjertevennlig kosthold! Kunnskap er ikke nok det er like viktig med: Et sunt hverdagskosthold med fokus på:

19.09.2014. Hjertevennlig kosthold. Et hjertevennlig kosthold! Kunnskap er ikke nok det er like viktig med: Et sunt hverdagskosthold med fokus på: Hjertevennlig kosthold Klinisk ernæringsfysiolog Marit Fagerli Et hjertevennlig kosthold! Et sunt hverdagskosthold med fokus på: Måltidsmønster Frukt og grønt Fiber Fett Vektkontroll Kunnskap er ikke nok

Detaljer

ET GODT KOSTHOLD FOR ELDRE

ET GODT KOSTHOLD FOR ELDRE ET GODT KOSTHOLD FOR ELDRE verktøy for deg som jobber i hjemmetjenesten Laget i samarbeid med hjemmetjenesten i Vestvågøy kommune ERNÆRINGSTRAPP Intravanøs ernæring Sondeernæring Næringsdrikker Mellommåltider

Detaljer

MMMATPAKKE. Små grep, stor forskjell

MMMATPAKKE. Små grep, stor forskjell MMMATPAKKE Små grep, stor forskjell 1 HVORFOR MATPAKKE? For at du skal klare deg gjennom skoledagen trenger kroppen din påfyll av sunn mat og drikke. Et måltid midt på dagen hjelper deg å holde konsentrasjon

Detaljer

Mat for et langt liv er det mulig? Ida Synnøve Grini, ernæringsrådgiver/prosjektleder ved forskningsinstituttet Nofima, Ås

Mat for et langt liv er det mulig? Ida Synnøve Grini, ernæringsrådgiver/prosjektleder ved forskningsinstituttet Nofima, Ås Mat for et langt liv er det mulig? Ida Synnøve Grini, ernæringsrådgiver/prosjektleder ved forskningsinstituttet Nofima, Ås Nofima driver forskning og teknologioverføring i verdikjeden fra råvare til konsum

Detaljer

Tilsyn med bestemmelsene i forskrift om frivillig merking av næringsmidler med Nøkkelhullet utført i region Oslo, Akershus og Østfold høsten 2009

Tilsyn med bestemmelsene i forskrift om frivillig merking av næringsmidler med Nøkkelhullet utført i region Oslo, Akershus og Østfold høsten 2009 Tilsyn med bestemmelsene i forskrift om frivillig merking av næringsmidler med Nøkkelhullet utført i region Oslo, Akershus og Østfold høsten 2009 Enkelt å velge sunnere 1. Sammendrag I Mattilsynets Etatsbudsjett

Detaljer

Foto: Lisa Westgaard / Tinagent. Bra mat i barnehagen. Ida Sophie Kaasa, Helsedirektoratet

Foto: Lisa Westgaard / Tinagent. Bra mat i barnehagen. Ida Sophie Kaasa, Helsedirektoratet Foto: Lisa Westgaard / Tinagent Ida Sophie Kaasa, Helsedirektoratet Bergen, Mat i barnehagen hvorfor er det så viktig? Stor andel av barnas kosthold inntas i barnehagen Medbrakt eller tilberedt i barnehagen

Detaljer

Hjertevennlig kosthold. Klinisk ernæringsfysiolog Laila Dufseth LHL-klinikkene Feiring

Hjertevennlig kosthold. Klinisk ernæringsfysiolog Laila Dufseth LHL-klinikkene Feiring Hjertevennlig kosthold Klinisk ernæringsfysiolog Laila Dufseth LHL-klinikkene Feiring Et hjertevennlig kosthold! Et sunt hverdagskosthold med fokus på: Måltidsmønster Frukt og grønt Fiber Fett Vektkontroll

Detaljer

Mange hjertebarn har økt behov for energi.

Mange hjertebarn har økt behov for energi. Mat for småspisere Mange hjertebarn har økt behov for energi. Det kan være utfordrende å dekke deres energibehov når de i tillegg har liten matlyst. Både medikamenter i seg selv og bivirkninger av disse

Detaljer

Side 1 av 43 VEILEDER. forskrift 17. juni 2009 nr 665 om frivillig merking av næringsmidler med Nøkkelhullet

Side 1 av 43 VEILEDER. forskrift 17. juni 2009 nr 665 om frivillig merking av næringsmidler med Nøkkelhullet Side 1 av 43 VEILEDER forskrift 17. juni 2009 nr 665 om frivillig merking av næringsmidler med Nøkkelhullet Side 2 av 43 Innhold 1 Innledning 4 2 Bakgrunn og hensikt 5 2.1 Bakgrunn 5 2.2 Hensikt 6 3 Bruk

Detaljer

Attføringsmessen 14.01.2010 Delseminar kl 10-12

Attføringsmessen 14.01.2010 Delseminar kl 10-12 Attføringsmessen 14.01.2010 Delseminar kl 10-12 H: Helsefremmende mattilbud Velkommen v/helsedirektoratet, Hanne Kristin Larsen Studiet Ernæring, levevaner og helse v/else Marie Johansen, HiAk MER-Prosjektet

Detaljer

Hovedpunktene i de nye norske kostrådene Skrevet av klinisk ernæringsfysiolog Ellen C Strøm, Lipidklinikken

Hovedpunktene i de nye norske kostrådene Skrevet av klinisk ernæringsfysiolog Ellen C Strøm, Lipidklinikken Hovedpunktene i de nye norske kostrådene Skrevet av klinisk ernæringsfysiolog Ellen C Strøm, Lipidklinikken Den 31. januar i år ble de nye norske kostrådene lansert i lokalene til Helsedirektoratet i Oslo.

Detaljer

Kosthold for unge o-løpere - Prestér bedre med gode matvaner

Kosthold for unge o-løpere - Prestér bedre med gode matvaner Kosthold for unge o-løpere - Prestér bedre med gode matvaner Anu Koivisto Klinisk ernæringsfysiolog anu@olympiatoppen.no Prestasjonsoptimalisering Kosthold Væske Søvn Styrke Teknikk Taktikk Utholdenhet

Detaljer

Handlingsplan for bedre kosthold i befolkningen 2007-2011 Oppskrift for et sunnere kosthold

Handlingsplan for bedre kosthold i befolkningen 2007-2011 Oppskrift for et sunnere kosthold Handlingsplan for bedre kosthold i befolkningen 2007-2011 Oppskrift for et sunnere kosthold Statssekretær Arvid Libak Helsesøsterkongressen 22. april 2008 Viktig grunnlag for folkehelsearbeidet Soria Moria-erklæringen:

Detaljer

En satsning på ungdom og skolemat Linda Granlund, divisjonsdirektør Folkehelse Bergen, 7. april Foto: Lisa Westgaard / Tinagent

En satsning på ungdom og skolemat Linda Granlund, divisjonsdirektør Folkehelse Bergen, 7. april Foto: Lisa Westgaard / Tinagent En satsning på ungdom og skolemat Linda Granlund, divisjonsdirektør Folkehelse Bergen, 7. april 2016 Foto: Lisa Westgaard / Tinagent Mål for folkehelsearbeidet Regjeringens mål for folkehelsepolitikken:

Detaljer

N Ø K K E L H U L L E T

N Ø K K E L H U L L E T 8. 10. årstrinn 1 (7) NØKKELHULLET Oppgave 1 Kryssord 2 5 6 7 10 3 4 1 11 9 12 8 N Ø K K E L H U L L E T 1. Magert kjøttpålegg 2. Sunt brød i matpakken 3. Grov pasta 4. «Cauliflower» på engelsk 5. Sprø,

Detaljer

Innføring av Nøkkelhullet. Kommunikasjonsstrategi

Innføring av Nøkkelhullet. Kommunikasjonsstrategi Innføring av Nøkkelhullet Kommunikasjonsstrategi Overordnet mål: Merkeordningen Nøkkelhullet skal bidra til et sunnere kosthold i befolkningen Hovedmål: Merkeordningen Nøkkelhullet skal gjøre det enklere

Detaljer

Kost, fysisk aktivitet og vektreduksjon er hjørnestener i behandlingen av diabetes

Kost, fysisk aktivitet og vektreduksjon er hjørnestener i behandlingen av diabetes Diabetesforum213-FS3-Kirsti Bjerkan Norsk kosthold for behandling av diabetes Anne-Marie Aas, kl. ernæringsfysiolog og phd Kirsti Bjerkan, kl. ernæringsfysiolog og helse- og treningspedagog Oslo universitetssykehus

Detaljer

Nye kostråd - hva betyr de for Roede-kostholdet

Nye kostråd - hva betyr de for Roede-kostholdet Nye kostråd - hva betyr de for Roede-kostholdet Kostråd for å fremme folkehelsen og forebygge kroniske sykdommer i Norge Nye kostråd - hva betyr de for Roede-kostholdet Hva er nytt med de nye kostrådene?

Detaljer

Kostråd for å fremme folkehelsen og forebygge kroniske sykdommer i Norge

Kostråd for å fremme folkehelsen og forebygge kroniske sykdommer i Norge Kostråd for å fremme folkehelsen og forebygge kroniske sykdommer i Norge Oppsummering av kostrådene Kostrådene er hovedsakelig rettet mot primærforebygging av kroniske kostrelaterte sykdommer hos voksne

Detaljer

Din guide til. Matvalg for god helse. Din mat skal være din medisin!

Din guide til. Matvalg for god helse. Din mat skal være din medisin! Din guide til Matvalg for god helse Din mat skal være din medisin! MATVALG FOR GOD HELSE Spis rene, naturlige matvarer. Det vil si mat som ikke er bearbeidet på en fabrikk. Mat uten innholdsfortegnelse.

Detaljer

Mat og måltider i barnehagen

Mat og måltider i barnehagen Mat og måltider i barnehagen Nasjonal faglig retningslinje Eva Rustad de Brisis, Seniorrådgiver Foto: Ole Walter Jacobsen Innledning Helsedirektoratet 2 Barn og mat i barnehagen hvorfor er det så viktig?

Detaljer

Sunn og økologisk idrettsmat

Sunn og økologisk idrettsmat Sunn og økologisk idrettsmat K A R I T A N D E - N I L S E N E R N Æ R I N G S F Y S I O L O G O I K O S Ø K O L O G I S K N O R G E 2 1. 0 6. 1 3 Oikos + håndball Prosjektsamarbeid Oikos + NHF RI Formål

Detaljer

Næringsstoffer i mat

Næringsstoffer i mat Næringsstoffer i mat 4 Behov Maten vi spiser skal dekke flere grunnleggende behov: 1. 2. 3. Energi Vitaminer Mineraler 4. Væske Energi: Vi har tre næringsstoffer som gir energi: Karbohydrat Fett Protein

Detaljer

Skolemåltidet kan bidra til at barn og unge får et balansert og variert kosthold. Dersom man er bevisst på hva måltidet består av, kan man på en

Skolemåltidet kan bidra til at barn og unge får et balansert og variert kosthold. Dersom man er bevisst på hva måltidet består av, kan man på en Skolemåltidet kan bidra til at barn og unge får et balansert og variert kosthold. Dersom man er bevisst på hva måltidet består av, kan man på en enkel måte få i seg flere av næringsstoffene kroppen trenger.

Detaljer

Kostholdets betydning

Kostholdets betydning Caroline N. Bjerke Ernæringsfysiolog Kostholdets betydning Et optimalt kosthold med tilstrekkelig inntak av samtlige næringsstoffer, og samtidig riktig tidspunkt for måltider i forhold til trening og konkurranse

Detaljer

Sunt og raskt -trender i kjøttforbruk

Sunt og raskt -trender i kjøttforbruk Sunt og raskt -trender i kjøttforbruk Interessen for sunn mat har aldri vært større og hvordan påvirker dette vår mat- og handlevaner? Kjøttfagdagen 2009 Vibeke Bugge vibeke.bugge@ofk.no Opplysningskontoret

Detaljer

09.10.2010 MATEN ER VIKTIG FOR HELE KROPPEN! DU ER DET DU SPISER! HVOR MYE MAT TRENGER KROPPEN DIN? SKAL DU SVØMME BRA,

09.10.2010 MATEN ER VIKTIG FOR HELE KROPPEN! DU ER DET DU SPISER! HVOR MYE MAT TRENGER KROPPEN DIN? SKAL DU SVØMME BRA, SKAL DU SVØMME BRA, MÅ DU SPISE BRA MAT HVER DAG! BETYDNING AV RIKTIG ERNÆRING FOR AKTIVE MENNESKER Lise von Krogh, Ernæringsfysiolog, von Krogh Ernæring copyright von Krogh Ernæring wwww.vonkrogh.net

Detaljer

Anbefalinger Stor&Sterk

Anbefalinger Stor&Sterk Stor& Sterk2012 Anbefalinger Stor&Sterk Matvettregler Sitt til bords når du spiser, og sett av god tid til måltidene Unngå å gjøre andre ting samtidig som du spiser (lese, se på TV mm) Ikke bruk eller

Detaljer

Idrett & kosthold Hva kreves av en toppidrettsutøver? Stavanger Tennisklubb 14. april

Idrett & kosthold Hva kreves av en toppidrettsutøver? Stavanger Tennisklubb 14. april Idrett & kosthold Hva kreves av en toppidrettsutøver? Stavanger Tennisklubb 14. april Optimal ernæring for idrettsutøvere Inneholder tilstrekkelig med næringsstoff for opprettholdelse, vedlikehold og vekst

Detaljer

Kosthold Hva er det? Middelhavskost

Kosthold Hva er det? Middelhavskost Kosthold Hva er det? Et godt kosthold er viktig for helsen og kan ha positiv innvirkning på livskvaliteten. Vi vet nå en hel del om ernæring og revmatiske sykdommer. Det er viktig å ha et sunt kosthold,

Detaljer

Bransjeundersøkelse Nøkkelhullet

Bransjeundersøkelse Nøkkelhullet Bransjeundersøkelse Nøkkelhullet Undersøkelse blant produsenter og leverandører i Norge foreløpige resultater Stockholm, 4. mars 2015, Anniken Owren Aarum Om undersøkelsen Gjennomføres av Opinion i februar

Detaljer

Landsrepresentativ undersøkelse vedr. befolkningens forhold til kosthold intervju landsrepresentativt januar 2019 gjennomført av Opinion

Landsrepresentativ undersøkelse vedr. befolkningens forhold til kosthold intervju landsrepresentativt januar 2019 gjennomført av Opinion Landsrepresentativ undersøkelse vedr. befolkningens forhold til kosthold 2000 intervju landsrepresentativt januar 2019 gjennomført av Opinion Oslo, 13.02.2019 OPPDRAGSGIVER METODE Helsedirektoratet Webundersøkelse

Detaljer

Fysisk aktivitet og kosthold

Fysisk aktivitet og kosthold Fysisk aktivitet og kosthold - sunt kosthold og aktiv livsstil Fysiolog Pia Mørk Andreassen Hva skal jeg snakke om? Kostholdets betydning, fysisk og psykisk velvære Måltidsmønster Næringsstoffer Væske

Detaljer

1) I del B2 innsettes følgende oppføring for E 960 etter oppføringen for E 959: «E 960. Steviolglykosider»

1) I del B2 innsettes følgende oppføring for E 960 etter oppføringen for E 959: «E 960. Steviolglykosider» 1) I del B2 innsettes følgende oppføring for E 960 etter oppføringen for E 959: «E 960 Steviolglykosider» 2) I del E innsettes følgende oppføringer for E 960 i riktig numorden i de relevante næringsmiddelkategoriene:

Detaljer

Mat og rehabilitering

Mat og rehabilitering Mat og rehabilitering HVORDAN FOREBYGGE UNDERERNÆRING SLIK AT DU FÅR BEST MULIG EFFEKT AV REHABILITERING? Et informasjonshefte om mat og ernæring Et informasjonshefte om mat og ernæring SEPTEMBER 2019

Detaljer

Måltidets mange funksjoner

Måltidets mange funksjoner Måltidets mange funksjoner Måltider er viktige både til hverdags og fest Mat er mer enn næringsstoffer Variasjon er viktig og riktig «Måltidet er en øvelse i å vise omsorg for hverandre» Måltidsrytmen

Detaljer

Mat og diabetes. Kirsti Kverndokk Bjerkan Klinisk ernæringsfysiolog. Kostveiledning til personer med diabetes. Kost ved diabetes

Mat og diabetes. Kirsti Kverndokk Bjerkan Klinisk ernæringsfysiolog. Kostveiledning til personer med diabetes. Kost ved diabetes Mat og diabetes Kirsti Kverndokk Bjerkan Klinisk ernæringsfysiolog Kostveiledning til personer med diabetes Kost ved diabetes Anbefales samme kost som den øvrige befolkningen: - skal forebygge overvekt

Detaljer

Kosthold. Marte Rossavik Aunan Master i samfunsernæring

Kosthold. Marte Rossavik Aunan Master i samfunsernæring Kosthold Marte Rossavik Aunan Master i samfunsernæring Agenda Nok og riktig mat - kostrådene - viktige næringsstoffer - måltidsrytme - fordøyelse - beriking Hvordan mat påvirker kropp og helse Hjerte/kar-sykdom

Detaljer

Hvorfor er karbohydrater så viktig for idrettsutøvere? Du kan trene lenger og hardere og dermed blir du en bedre idrettsutøver

Hvorfor er karbohydrater så viktig for idrettsutøvere? Du kan trene lenger og hardere og dermed blir du en bedre idrettsutøver Kosthold Rebekka og Martin - for unge idrettsutøvere Ernæringsavdelingen, Olympiatoppen 2006 Dette er Rebekka og Martin. De er unge idrettsutøvere som driver med langrenn og fotball. De har mange spørsmål

Detaljer

Ernæringsavdelingen Olympiatoppen 1

Ernæringsavdelingen Olympiatoppen 1 Hva skaper en god utøver? Kosthold og prestasjon Marianne Udnæseth Klinisk ernæringsfysiolog Precamp EYOF 19.01.2011 Talent Trening Kosthold Restitusjon M0tivasjon Fravær av sykdom og skader Utstyr Olympiatoppen

Detaljer

Kjøttbransjen er under press

Kjøttbransjen er under press Kjøttbransjen er under press Kosthold hottere enn noen gang Sunnhetsbølgen er over oss To hovedfiender: sukker og mettet fett Kjøtt oppfattes som viktig kilde til mettet fett Begrepet rødt kjøtt mer og

Detaljer

Utviklingen i norsk kosthold

Utviklingen i norsk kosthold Utviklingen i norsk kosthold Lars Johansson Helsedirektoratet HOD 22.11.11 Disposisjon 1. Matvareforbruk 2. Næringsinnhold 3. Hva er særlig viktig? 4. Konklusjon Korn og ris. Matforsyning. Kg/person/år.

Detaljer

MAT Prat om MAT. Et informasjonshefte om mat for eldre

MAT Prat om MAT. Et informasjonshefte om mat for eldre Prat om MAT Prat om MAT Et informasjonshefte om mat for eldre prat om mat Prat om mat! Nok mat og drikke har stor betydning for god helse og trivsel. Behovet for energi varierer med alderen og mange opplever

Detaljer

Handler du for noen som trenger hverdagskrefter?

Handler du for noen som trenger hverdagskrefter? Handler du for noen som trenger hverdagskrefter? Velg matvarer som bidrar til å bevare muskelmasse og gir overskudd i hverdagen Smakfulle mellommåltider når appetitten ikke er på topp E+ er en serie mat

Detaljer

Bra mat og måltider i barnehagen. Eva Rustad de Brisis, Helsedirektoratet

Bra mat og måltider i barnehagen. Eva Rustad de Brisis, Helsedirektoratet Bra mat og måltider i barnehagen Eva Rustad de Brisis, Helsedirektoratet Gardermoen 2. mai 2016 Barn og mat i barnehagen hvorfor er det så viktig? Ca. 3000 måltider i løpet av barnehagetiden 40-60 % av

Detaljer

Kosthold for eldre med diabetes. Cesilie Mikalsen Klinisk ernæringsfysiolog cesilie.mikalsen@helse-fonna.no

Kosthold for eldre med diabetes. Cesilie Mikalsen Klinisk ernæringsfysiolog cesilie.mikalsen@helse-fonna.no Kosthold for eldre med diabetes Cesilie Mikalsen Klinisk ernæringsfysiolog cesilie.mikalsen@helse-fonna.no Kosthold for eldre med diabetes Hva er viktig å tenke på ift et sunt kosthold ved diabetes? Hva

Detaljer

Sunn livsstil et myndighetsansvar?

Sunn livsstil et myndighetsansvar? Sunn livsstil et myndighetsansvar? Statssekretær Arvid Libak Helse- og omsorgsdepartementet DLF Høstmøte 2006 Sosial ulikhet i helse i Norge forekommer i alle aldersgrupper gjelder for begge kjønn er store

Detaljer

ERNÆRING STAVANGER HOCKEY

ERNÆRING STAVANGER HOCKEY ERNÆRING STAVANGER HOCKEY Hvilke faktorer er det som skaper en god idrettsutøver? Først og fremst kreves det trening! Skal man nå langt i sin respektive idrett må man sørge for å trene variert, og med

Detaljer

Utfordringer fra et forbrukerperspektiv

Utfordringer fra et forbrukerperspektiv Utfordringer fra et forbrukerperspektiv Gunstein Instefjord Fagdirektør Mat og handel 20.11.13 Forbrukerrettigheter og mat Forbrukerinteressen for mat er stor. Matfeltet berører en rekke av de grunnleggende

Detaljer

Smart mat for bedre helse (hvorfor gjøre det så vanskelig!)

Smart mat for bedre helse (hvorfor gjøre det så vanskelig!) Smart mat for bedre helse (hvorfor gjøre det så vanskelig!) Lise i et nøtteskall 2 AV LISE VON KROGH ERNÆRINGSFYSIOLOG VON KROGH ERNÆRING/ BRAMAT.NO Lisevonkrogh.wordpress.com 3 Bramat.no og bratrening.no

Detaljer

MAT - HELSE OG GLEDE P E R N I L L A E G E D I U S 2019

MAT - HELSE OG GLEDE P E R N I L L A E G E D I U S 2019 MAT - HELSE OG GLEDE P E R N I L L A E G E D I U S 2019 Veien til god helse et sundt kosthold. Gjelder alle i samfunnet, fra null -100 år. Personer med funksjonsnedsettelse særskilt utsatte for mangelfullt

Detaljer

Hva myndighetene kan gjøre for å bevare det sunne, norske frokostmåltidet

Hva myndighetene kan gjøre for å bevare det sunne, norske frokostmåltidet Hva myndighetene kan gjøre for å bevare det sunne, norske frokostmåltidet 78% av nordmenn over 18 år spiser frokost hver dag, 84 % nesten hver dag Sign. høyere andel kvinner enn menn spiser frokost hver

Detaljer

Spis smart! Else-Marthe Sørlie Lybekk Prosjektleder Sunn Jenteidrett

Spis smart! Else-Marthe Sørlie Lybekk Prosjektleder Sunn Jenteidrett ! Else-Marthe Sørlie Lybekk Prosjektleder Sunn Jenteidrett Vi skal skape en sunnere idrett! 14.10.2011 2 Blir du forvirret? 3 Unge utøvere blir også forvirret.. Jeg lurer på noen spørsmål om kosthold.

Detaljer

Matstrategi for Indre Fosen kommune. Velkommen til et felles løft for mat og måltider!

Matstrategi for Indre Fosen kommune. Velkommen til et felles løft for mat og måltider! Matstrategi for Indre Fosen kommune Velkommen til et felles løft for mat og måltider! Matstrategi Riktig mat, gode måltider og matkultur skal være i fokus både i barnehage, skole, hos eldre og ellers i

Detaljer

Oppskrift for et sunnere kosthold. Dialogarena matvarebransje, forbrukere, forskningsmiljø, myndigheter

Oppskrift for et sunnere kosthold. Dialogarena matvarebransje, forbrukere, forskningsmiljø, myndigheter Handlingsplan for bedre kosthold i befolkningen (2007-2011) Oppskrift for et sunnere kosthold Dialogarena matvarebransje, forbrukere, forskningsmiljø, myndigheter Helse- og omsorgsminister Sylvia Brustad

Detaljer

HJEMMEBOENDE. Menyen går over 7 uker og vil variere etter årstider

HJEMMEBOENDE. Menyen går over 7 uker og vil variere etter årstider HJEMMEBOENDE Arendal Kommune tilbyr hjemmeboende middag som leveres hjem på døren. Maten kjøres ut kald 1 gang i uken, mandag eller onsdag kl 08.00-15.00. Kunden bestemmer selv hvor mange middager som

Detaljer

Rapport på undersøkelse av mat- og drikkevaner hos unge, 15-24 år, forskjeller mellom gutter og jenter

Rapport på undersøkelse av mat- og drikkevaner hos unge, 15-24 år, forskjeller mellom gutter og jenter Rapport på undersøkelse av mat- og drikkevaner hos unge, -24 år, forskjeller mellom gutter og jenter Introduksjon Kreftforeningen har spurt unge i alderen -24 år om mat- og drikkevaner. Den viser til dels

Detaljer

KROPP, BEVEGELSE, MAT OG HELSE

KROPP, BEVEGELSE, MAT OG HELSE KROPP, BEVEGELSE, MAT OG HELSE Hva sier Rammeplanen? Livsmestring og helse Barnehagen skal ha en helsefremmende og forebyggende funksjon og bidra til å utjevne sosiale forskjeller. Barnas fysiske og psykiske

Detaljer

Stryn Bedriftsbarnehage AS Retningslinjer for mat og måltider i barnehagen

Stryn Bedriftsbarnehage AS Retningslinjer for mat og måltider i barnehagen Stryn Bedriftsbarnehage AS Retningslinjer for mat og måltider i barnehagen Det har dei siste åra vore ein auka fokus på kosthald og helse i norske barnehagar. Både barnehagelova og nye retningslinjer for

Detaljer

Sporing og merking. Merking

Sporing og merking. Merking Sporing og merking Mange forbrukere i vår del av verden blir mer og mer bevisste på hva de spiser og drikker. De vet hvilke næringsstoffer de trenger, og ønsker enkelt og raskt å få nødvendig informasjon

Detaljer

Mat i barnehagen. Kari Hege Mortensen Rådgiver 03.11.2011 1

Mat i barnehagen. Kari Hege Mortensen Rådgiver 03.11.2011 1 Mat i barnehagen Kari Hege Mortensen Rådgiver 021111 03.11.2011 1 Hvor mye spiser et barn i barnehagen? Hvis barnet begynner i barnehage når det fyller 1 år og går der til skolestart vil det spise 3000

Detaljer

Økologisk omsetning i norsk dagligvarehandel

Økologisk omsetning i norsk dagligvarehandel Økologisk omsetning i norsk dagligvarehandel Status per 1. halvår 2010 https://www.slf.dep.no/no/miljo-og-okologisk/okologisk-landbruk/om-okologisk-landbruk#markedsovervaaking Rådgiver Elin Røsnes Økologisk

Detaljer

Plan. Kommunikasjonsplan. Området kosthold, ernæring og helse for involverte departementer og underliggende etater

Plan. Kommunikasjonsplan. Området kosthold, ernæring og helse for involverte departementer og underliggende etater Plan Kommunikasjonsplan Området kosthold, ernæring og helse for involverte departementer og underliggende etater Innhold Forord... 5 Bakgrunn... 6 Hensikt... 6 Mål... 7 Målgruppe... 7 Målsettinger for

Detaljer

Kosthold Barnas hus barnehage

Kosthold Barnas hus barnehage Kosthold Barnas hus barnehage 30.10.2016 Kosthold på Barnas hus Matvaner og kosthold påvirker helsen gjennom hele livet, og hos barn påvirker kostholdet helsen både som barn og som voksen. For barn er

Detaljer

Intensjonsavtale om tilrettelegging for et sunnere kosthold. mellom

Intensjonsavtale om tilrettelegging for et sunnere kosthold. mellom Intensjonsavtale om tilrettelegging for et sunnere kosthold mellom næringsorganisasjoner, mat- og drikkeprodusenter og dagligvarehandel heretter omtalt som matbransjen og Helse- og omsorgsdepartementet

Detaljer

Nasjonale retningslinjer/råd

Nasjonale retningslinjer/råd Nasjonale retningslinjer/råd Kari Hege Mortensen 230511 s. 1 Aktuelt Nye norske kostråd - 2011 Nasjonale faglige retningslinjer - Forebygging, utredning og behandling av overvekt og fedme hos barn og unge

Detaljer

NÅR MATINNTAKET BLIR FOR LITE. Energi- og næringstett kost, referert fra Statens ernæringsråds Retningslinjer for kostholdet i helseinstitusjoner

NÅR MATINNTAKET BLIR FOR LITE. Energi- og næringstett kost, referert fra Statens ernæringsråds Retningslinjer for kostholdet i helseinstitusjoner NÅR MATINNTAKET BLIR FOR LITE Energi- og næringstett kost, referert fra Statens ernæringsråds Retningslinjer for kostholdet i helseinstitusjoner FoU enheten Mastergradstipendiat Merete Simensen 2010 Energi-

Detaljer

Kosthold. - for unge idrettsutøvere. Utarbeidet av ernæringsavdelingen ved Olympiatoppen

Kosthold. - for unge idrettsutøvere. Utarbeidet av ernæringsavdelingen ved Olympiatoppen Kosthold - for unge idrettsutøvere Utarbeidet av ernæringsavdelingen ved Olympiatoppen Rebekka og Martin Dette er Rebekka og Martin. De er unge idrettsutøvere som driver med langrenn og fotball. De har

Detaljer

Husk a t t må m lt l i t d i er r MÅ M PLAN A LEGG G E G S på s amm m e m må m te t som m t r t e r nin i g!

Husk a t t må m lt l i t d i er r MÅ M PLAN A LEGG G E G S på s amm m e m må m te t som m t r t e r nin i g! Tema Kosthold for dansere Ballettskolen ved Den Norske Opera og Ballett, 2012 Anu Koivisto Klinisk ernæringsfysiolog Hverdagskost Generelle behov Hva er et godt kosthold for dansere? Hva bør jeg spise?

Detaljer

Hjertevennlig mat. Klinisk Ernæringsfysiolog Christina Huse Jøssund

Hjertevennlig mat. Klinisk Ernæringsfysiolog Christina Huse Jøssund Hjertevennlig mat Klinisk Ernæringsfysiolog Christina Huse Jøssund Sunn og god mat Grove kornprodukter med høy fiberandel Grønnsaker og frukt (spis fargerikt) Fisk (både som pålegg og til middag) Olje

Detaljer

Å spise riktig gir deg en bedre dag! atch?v=m_wl0divcdi

Å spise riktig gir deg en bedre dag!   atch?v=m_wl0divcdi 1 Å spise riktig gir deg en bedre dag! https://www.youtube.com/w atch?v=m_wl0divcdi 2 Mat på idrettsarenaen Hva spiste du sist du var på idrettsarrangement? TINE balanserapport Norstat januar 2018. 1000

Detaljer

Lærerveiledning til «Grovt brød holder deg aktiv lenger!»

Lærerveiledning til «Grovt brød holder deg aktiv lenger!» Lærerveiledning til «Grovt brød holder deg aktiv lenger!» Dette undervisningsopplegget er laget av Opplysningskontoret for brød og korn (OBK) og testet ut på seks ulike skoler rundt om i Norge 2013. Undervisningsopplegget

Detaljer

Overvekt og livsstilsendring. Klinisk ernæringsfysiolog Laila Dufseth Elverum, 10.02.1011

Overvekt og livsstilsendring. Klinisk ernæringsfysiolog Laila Dufseth Elverum, 10.02.1011 Overvekt og livsstilsendring Klinisk ernæringsfysiolog Laila Dufseth Elverum, 10.02.1011 Overvekt i ung alder Britisk studie har sett på KMI fra 2 års alder relatert til dødelighet i alderen 26-60 år KMI

Detaljer