Verktøy - ernæringstiltak. Trude M. Backer Mortensen Klinisk ernæringsfysiolog, Oppegård kommune

Transkript

1 Verktøy - ernæringstiltak Trude M. Backer Mortensen Klinisk ernæringsfysiolog, Oppegård kommune

2 Dokumenterte tiltak Ernæringstrappen Anbefalinger Mattilbud Individrettede tiltak: Plan Berikning og mellommåltider Næringsdrikker, sondeernæring, intravenøs ernæring

3 Nasjonal faglig retningslinje for forebygging og behandling av underernæring Revideres Har gradert kunnskapsgrunnlaget og anbefalingene Kunnskapsgrunnlaget fra 1-4 Anbefalinger fra A-D

4 Ernæringstrappen

5

6 11 Nøkkelrådskost Energi- og næringsrik kost 6

7 12 Lett-tyggelig Findelt (puré/moset) Geleringskost Flytende kost Flytende kost Tyntflytende (grad 1) Tyktflytende (grad 2) Krem (grad 3) De fleste som må ha konsistenstilpasning trenger energi- og næringstett mat 7

8 13 Omtale/beskrivelse av 13 ulike spesialkoster, for eksempel Lettfordøyelig Proteinkontrollert Melkeproteinfri kost Vegetarkost 8

9 14 Kreft Diabetes Overvekt Forstoppelse Nyresykdom Matvareallergi/- intoleranse. 9

10 Ernæringstrappen

11 Bare Bra Mat for helse og omsorg jobber for god matomsorg for syke og eldre. Her fokuseres det på næringsbehov ved sykdom og aldring hvor mindre og næringstette porsjoner er sentralt. En sterk kropp tåler aldring og sykdom bedre. Vi har tilpassede oppskrifter som er enkle å lage, næringsrike og gode på smak. Målet er bedre alderdom og helse som gir økt livskvalitet.

12 E+ -serien er fristende mat- og drikkeprodukter for dem som trenger litt ekstra påfyll.

13 Individrettede tiltak Spisesituasjon og matomsorg Tilpasset kost og berikning Mellommåltider og næringsdrikker Sonde-/ intravenøs behandling

14 Anbefaling, I Tiltak bør vurderes i prioritert rekkefølge. Ha alltid fokus på spisesituasjon og godt spisemiljø. Skjerm måltidet i den grad det er mulig (D) Bruk tilpasset energi/næringstett kost i kombinasjon med næringsdrikker til personer i ernæringsmessig risiko (A)

15

16

17 Hovedrett middag Mengde, g Energi, kcal Protein, g Farse, fisk 2 kaker, 4 boller Farse, kjøtt 2 kaker, 7 boller ,6 Rent kjøtt/ kylling 150 (en kyllingfilet) ,5 Fet fisk (makrell, laks, ørret, sild) 150 (en stor laksefilet) Mager fisk 200 (2 stk filéer) Gryterett 1 stor øse Lapskaus 1,5 store øser ,2

18 Tilbehør til middag Mengde Energi, kcal Protein, g Kokt ris 2 serveringsskjeer 99 2,7 Kokt pasta 2 serveringsskjeer 98 2,4 Kokt potet 1 middels 75 1,9 Potetmos 2 serveringsskjeer 85 1,5 Fløtegratinerte poteter 2 serveringsskjeer 174 Stuede poteter 2 serveringsskjeer 76

19 Beregning av behov 30 kcal/ kg/ dag 1 g protein/ kg/ dag ekstra til gjenoppbygging og ved feber

20 Energibehov Oppegående 35 kcal/ kg kroppsvekt sengeliggende 30 kcal/ kg kroppsvekt Oppbyggingsfase 40 kcal/ kg kroppsvekt personer over 70 år, reduser m 10% opp 10%, dersom år Mager, opp 10% Overvektig, ned 10% Feber, 10% opp pr. grad over normal

21 Proteinbehov Friske 0,8-1 g/ kg kroppsvekt/dag Syke 1-1,5 g/ kg kroppsvekt/dag Alvorlig syke 1,5-2 g/ kg kroppsvekt/dag

22 Ernæringstrappen

23

24 Berikning - energi Matvare Mengde Kcal Hvordan Matolje 1 ss 90 Saus, suppe, potetmos, grøt, yoghurt, surmelk Smør/ margarin 1 ss 110/100 Under pålegg, grøt, sause, suppe, middag, vaffel Fløte 1 ss 40 Kaffe, saus, grøt, melk, yoghurt, dessert, Seterrømme 1 ss 60 Vaffel, saus, suppe, middag, vaffel, på syltetøy Majones 1 ss 100 Pålegg, salater, dipp, dressing Sukker 1 ts. 25 Alt som er søtt Egg 1 stk 80 Drikke, pålegg, saus, supper Drikke - Server alltid drikke som inneholder energi

25 Berikning - protein Matvare : Protein : Hvordan: Egg 1 stk 8 g Vispes sammen og tilsettes supper, sauser, stuinger, grøter etc. husk at maten ikke kan Varmes etter at egget er tilsatt. Bruk egg som pålegg i alle varianter. Fastost 1 skive 2,5 g Rives og blandes i supper, sauser, kan brukes som topping Ost som pålegg er en flott proteinkilde i alle varianter Smøreost 1 ss 2 g Enkelt og tilsette de fleste supper/ sauser, smaker godt i omelett og er et proteinrikt pålegg Kesam - 1 ss 1 g Røres inn i gryter, supper, sauser, grøter, Som pålegg smaker det godt sammen med syltetøy eller honning Cottagecheese - 1 ss 2 g God kilde til protein, uten mye fett. Kan blandes i kaker, vaffelrøre, grøter og gratenger mm

26

27

28 100 kcal 90 kcal

29 0,5 dl gir 180 kcal og 1 g protein 0,5 dl gir 100 kcal og 5 g protein 120 kcal og 1,6 g protein

30 Margarin, 2 skiver skinke = 60 kcal Margarin, 2 skiver skinke, majones = 133 kcal Margarin 2 skive skinke, 2 skive ost = 130 kcal Skinke 12 kcal og 2,1 g protein pr skive Ost 35 kcal og 2,7 g protein pr skive Margarin 36 kcal Remulade 62 kcal Majones 73 kcal

31 ½ avocado gir ca 216 kcal og 1,25 g protein 1 toppet ss rekesalat gir ca 128 kcal og 1 g protein 0,25 dl reker gir ca 10 kcal og 2,3 g protein ½ avocade med 1 ss rekesalat og 0,25 dl reker gir 354 kcal

32 Havregrøt på vann: 70 kcal Havregrøt på H-melk: 200 kcal - tilsatt ca 1 ss olje 300 kcal - og smørklatt 400 kcal Nesten 6 ganger så mange kalorier på sammen mengde/ volum!

33 Oppfølging Spise-/ drikkeliste Veiing ukentlig Evaluering ukentlig Ytterligere tiltak? trappen

34 Ernæringstrappen

35 Spesialprodukter Industrifremstilt drikke, pulver, fettemulsjoner Fra apotek/ bandasjist Noen produkt i vanlig dagligvare eller direkte fra grossist

36 Hvilke spesialprodukt finnes i vanlig dagligvare eller fra grossist? Tine Styrk melk i naturell, med sjokolade-, kaffe- og blåbærsmak Skummet melk med ekstra protein, kalsium og vitamin D Orkla bare bra mat: energi og proteinrik rett i koppen, skummetmelkspulver Tine E+: supper, drikkeyoghurtlignende, dessert ekstra energi og protein

37 Hvorfor bruke næringsdrikker/ -pulver? lettvint måte å øke matinntaket (energi og/ eller protein) på dersom en ikke kommer i mål med vanlig mat og berikning av denne definerte mengder

38 Hvilke næringsdrikker/ supper/ -pulver finnes i apotek/ hos bandasjist? komplette i ulike energinivå - gir både energi, protein, vitaminer og mineraler er fullverdige dersom en dekker energibehovet med dem juice/ saftbaserte ikke nok protein, vitaminer og mineraler Fettemulsjoner kun fett, ikke fullverdige proteinbaserte eller karbohydratbaserte pulver - ikke fullverdige

39 Hvordan bruke næringsdrikker/ -pulver? obs behov! hovedsaklig energi? like stort behov for mer protein? vitaminer/ mineraler? som mellommåltid til berikning

40 Oppfølging Spise-/ drikkeliste Veiing ukentlig Evaluering ukentlig Ytterligere tiltak? trappen

41 Ernæringstrappen

42 Anbefaling, II Aktiv ernæringsbehandling (sonde- eller intravenøs ernæring) vurderes til personer som ikke får dekket sitt næringsbehov gjennom munnen (B) Sondeernæring er førstevalget framfor intravenøs ernæring der hvor pasienten ikke kan ta til seg tilstrekkelig næring gjennom munnen og samtidig har en fungerende mageog tarmfunksjon (A)

43 Ved sonde/ parenteral Regne på behov Velge type Lage opptrappingsplan Evaluere

44 Fra Kosthåndboken.

45 Sondeernæring Se info fra leverandør, legemiddelhåndbok, felleskatalog, virksomhetens prosedyrer/ VAR Klinisk laktose og glutenfrie Ulike energinivå Med og uten fiber Tilpasset spesielle behov Diabetes, hjertesvikt mm Ulike pakningsstørrelser

46 Intravenøs/ parenteral ernæring Informasjon fra leverandør Felleskatalogen/ legemiddelhåndbok Lokale prosedyrer eller VAR Perifer/ sentral inngang Ulike energinivå Ulik konsentrasjon Forskjellige tilsetninger mulig Ulik pakningsstørrelse

47 Spørsmål?