Melkedråpen. Informasjonsbrev om ernæring fra TINE BA. Nyhet: Smaksatt melk med svært lite tilsatt sukker

Transkript

1 Melkedråpen Informasjonsbrev om ernæring fra TINE BA Nr Forside foto: Sans Yoghurt 0,1% Naturell med müsli Ny produktserie lettere å finne de sunne produktene Melk og jernstatus hos små barn Nyhet: Smaksatt melk med svært lite tilsatt sukker

2 Bedre merking av matvarer dfklja sølfjalsjf ølafj adslfjkapsdfj aøsdlfjaøsldf jøalsjf øasdljasd asdfasd f sdfasdasd fasdfadsfasdfas Forkomsten av overvekt, hjerte- og karsykdom og diabetes øker kraftig, og folk får det i stadig yngre alder. Et av tiltakene mot denne epidemien er bedre merking av matvarer. I dag er merkingen ofte mangelfull og gir oss ikke den kunnskap vi trenger for å foreta de riktige valgene hevder ekspertene. LISE FOSS ANDERSEN Fagsjef ernæring, TINE BA De offisielle kostrådene innebærer å begrense inntaket av tilsatt sukker og mettet fett og samtidig øke inntaket av fiber. For folk flest er det svært vanskelig å orientere seg når produktmerkingen ikke gir informasjon om innholdet av disse næringsstoffene. Nylig presenterte en gruppe professorer og leger fra Rikshospitalet et nytt forslag til merking av matvarer. De ønsker en obligatorisk tydelig merking av mengde tilsatt sukker, mettet fett, kolesterol, kostfiber og natrium (salt) i tillegg til det som er kravet i dag. Mattilsynet arbeider også aktivt med denne problemstillingen, og foreløpig utkast er mye i tråd med forslaget fra Rikshospitalet. Dette skal gjøre det enklere for forbrukere å velge sunne produkter. TINE ønsker å imøtekomme forbrukernes ønsker når det gjelder merking av matvarer, og vi stiller oss positive til utvidet merking. Mange av TINEs produkter blir allerede i dag merket for innhold av mengde tilsatt sukker, mettet fett, fiber og natrium. TINE merker tilsatt sukker I dag er det ikke krav til å oppgi på emballasjen hvor mye sukker produktet inneholder. TINE besluttet for et år siden å skrive på emballasjen hvor mye tilsatt sukker det er i produktene. Dette gjør vi for å hjelpe forbrukerne til å kunne velge produkter med lite tilsatt sukker. De første produktene er allerede på markedet, og i løpet av året vil det være på de aller fleste av TINEs produkter. Merking per porsjon Gruppen fra Rikshospitalet ønsker også at matvarene skal merkes per porsjon. TINE har nå begynt å merke næringsinnhold per beger yoghurt i tillegg til per 100 gram. I forbindelse med at vi fra mai reduserer mengden tilsatt sukker med 20 % i TINE fruktyogurt, kommer den også med nytt design i tillegg til ny merking. Yoghurten blir nå merket med mengde tilsatt sukker, mettet fett, fiber og natrium. Mindre sukker i TINEprodukter TINE jobber aktivt med tiltak som skal være med å bidra til at sukkerinntaket går ned. I tillegg til å merke tilsatt sukker, har vi også redusert mengden tilsatt sukker i mange produkter, deriblant Biola, Cultura og nå også TINE fruktyoghurt. I tillegg har vi økt innsatsen på utvikling av nye produkter som Sans-produkter og TineMelk SMAK. Nå lanserer vi også en helt ny serie TINE Yoghurt Mild & Lett med kun 1,5 % fett og noe mindre tilsatt sukker enn vanlig fruktyoghurt. Den kommer i smakene blåbær og vanilje. Samtidig kommer hele TINE Yoghurt-serien i nytt design, og blir nå delt inn i fire hovedgrupper; Naturell, Mild & Lett, Frukt og Nyt. Økologisk, et miljø- og MARIANNE HOPE Ernæringsrådgiver, TINE BA De fleste som kjøper økologiske produkter gjør det utifra en tro på at de får sunnere produkter, og for å unngå sprøytemidler og E- stoffer. Det mange ikke vet er at Ø-stempelet på et produkt innebærer veldig mye mer. Økologisk produksjon er strengt regulert og målet er en bærekraftig forvaltning av ressurser. Ekstra hensyn må tas både i forhold til miljøet og dyrenes velferd. 2 Melkedråpen 1/2005

3 Fruktosebølgen er over oss TINE mottar for tiden mange henvendelser fra forbrukere som ønsker at tilsatt sukker i produktene skal være fruktose i stedet for sukrose. Det synes å ha spredd seg en oppfatning om at fruktose er mye sunnere, kanskje som et resultat av at ren fruktose selges i sortimentet til Fedon Lindberg? MARIANNE HOPE Ernæringsrådgiver, TINE BA fadfasfd Naturlig Fruktose er, i likhet med sukrose, en naturlig sukkerart som det finnes varierende mengder av i bl.a. frukt. Vanlig bordsukker (sukrose) er en sammensatt forbindelse av 50% fruktose og 50% glukose. Vi nordmenn får derfor allerede en betydelig del av energien vår fra fruktose. Ren fruktose er 30-50% søtere på smak enn tilsvarende mengde sukrose, men sukrose gir en mer langvarig søtsmak. Det er kostbart å fremstille ren fruktose, så det er ganske mye dyrere å bruke enn sukrose. Mer stabilt blodsukker Fruktose må omdannes i leveren før det kan bli til blodsukker og vil derfor, i motsetning til glukose, gi svært lite svingninger i blodsukkeret etter inntak. Enkelte mener at dette er gunstig fordi man får mindre utskillelse av insulin, som er et lagringshormon som mange mener har betydning for utvikling av overvekt. Andre mener at fruktosen sniker seg utenom kroppens appetittreguleringssystemer, og at man derfor ikke i samme grad vil registrere kaloriene som kommer fra fruktose. Resultatet kan i så fall bli overspising og økt risiko for vektoppgang ved et høyt inntak av fruktose. Det som er helt sikkert er at her trengs det mer forskning. Det er for tidlig å slå fast om fruktose er et sunnere alternativ til vanlig sukker. Gir tomme kalorier I dag er det et problem at mange, spesielt barn og ungdom, får for mange av kaloriene sine fra tilsatt sukker som ikke gir vitaminer og mineraler. En opplagt fordel med fruktose er at man kan bruke mindre av det (ca. 1/3 mindre) og få samme søtsmak. Det er likevel viktig å være klar over at fruktose også er tomme kalorier, men fruktose kan altså bidra til å redusere det totale inntaket av tilsatt sukker siden det smaker søtere. Fortsatt gjelder det å ha et begrenset sukkerinntak, og det gjelder også for tilsatt fruktose. Fruktose i TINE-produkter Det tilsettes i dag ren fruktose i enkelte TINE-produkter. I Biola tilsettes det fordi den spesielle probiotiske bakterien LGG er avhengig av fruktose for å vokse. I andre produkter er det tilsatt for å kunne redusere på sukkerinnholdet og fordi det er et sterkt ønske om det fra mange forbrukere. Det er valgt å tilsette et lavt nivå, og ofte i kombinasjon med sukrose. For eksempel er nivået av fruktose i én kartong med drikken 24 omtrent det samme som i et eple. dyrevennlig alternativ Dyrene får mer luft og økologisk fôr Økologisk husdyrhold skal i størst mulig grad ta hensyn til dyrenes naturlige adferd og behov. Dyrene skal sikres mulighet til bevegelse, også utenom beitesesong. For deres opphold innendørs stilles det minstekrav til plass og dagslys. Dyrene skal kun fôres med økologisk produsert fôr, dvs. fôr produsert uten bruk av kunstgjødsel og sprøytemiddel. For melkekuer innebærer dette som regel mer grovfôr, dvs. mer beite og høy, og mindre kraftfôr. De får i tillegg mer mosjon, frisk luft og mindre antibiotika. Hvorvidt økologiske produkter er mer næringsrike eller sunnere er dårlig kartlagt, men i England har man sett at fettsammensetningen i melken er mer gunstig i økologisk melk. Økologisk produksjon i TINE Ca. 300 økologiske melkeprodusenter er tilknyttet TINE, og disse sto for 1,7% av den totale melkeproduksjoen i Kun ¼ av denne melken ble benyttet til økologiske produkter. I vinter ble Kefir et rent økologisk produkt. Det er første gang TINE har lagt om et helt produkt til økologisk. Kefir produseres ved at helmelk tilsettes kefirkorn, en symbiose av en rekke bakterier (melkesyrebakterier) og gjærsopper, som syrner melken. Kornene fjernes etter syrning og brukes på nytt. TINEs Kefir har blitt produsert etter TINE har en egen nettside om økologi. Her kan du finne mer om økologisk melkeproduksjon og om TINEs økologiske produkter. samme oppskrift og på de samme kefirkorn i 70 år, siden man fikk tak i russiske kefirkorn på trettitallet. Økologiske produkter fra TINE: TineMelk Lett Økologisk Norvegia Økologisk TINE Lettrømme Økologisk TINE Fruktyoghurt Økologisk Økologisk Kefir Melkedråpen 1/2005 3

4 Norske foreldre er flinke m Nylig ble Norges første landsrepresentative kostundersøkelse for 12 måneder gamle spedbarn publisert av Sosial- og helsedirektoratet. Undersøkelsen viser at de fleste foreldre er flinke til å følge de offisielle anbefalingene, og en del fortsatt ammer barnet ved 1 års alder. Mange har imidlertid et noe høyt inntak av tilsatt sukker, og den største kilden er søte drikker. AV KATHRIN KOBBEVIK Klinisk ernæringsfysiolog Mer amming Undersøkelsen viser at vi ammer lengre enn tidligere, men det er fortsatt forbedringspotensiale. Ammefrekvensen sank gradvis fra hele 80% ved 6 måneders alder til 36% ved 12 måneders alder (se fig.). Det var altså bare litt over en tredel av mødrene som fulgte anbefalingen om å amme hele første leveår. Barnet ville ikke ble oppgitt av flest mødre (36%) som viktigste årsak til å slutte å amme i løpet av andre levehalvår. Annet som ble oppgitt som viktigste grunn var ingen spesielle problemer, men ønsket ikke amme lenger (21%) og for lite melk (12%). Litt for søtt Det anbefales at maksimalt 10% av energien som barnet får i seg bør komme fra tilsatt sukker. Gjennomsnittlig inntak av tilsatt sukker (9,9% av energien) lå innenfor det anbefalte nivået, men likevel fikk 40% av barna i seg mer enn anbefalt. Søte drikker, yoghurt, syltetøy og industriframstilt grøt var hovedkildene. Bruken av søte drikker som sukret saft, sukret brus og nektar økte i spedbarnsperioden, og ved 12 måneders alder fikk 64% søte drikker daglig eller ukentlig. Ammede spedbarn fikk mindre søte drikker og sukker enn de som ikke ble ammet. Det er viktig å være klar over at undersøkelsen ble gjennomført i I den senere tid har det vært fokusert mye på sukker, så sannsynligvis har flere blitt mer oppmerksomme på sukkerkilder i kosten og kanskje redusert inntaket av disse. Sunt og variert Grøt og brødskiver ble spist av de aller fleste spedbarna. Av grøt var industrifremstilt mest brukt, og av brød var grovt og mellomgrovt mest brukt. De 4 Melkedråpen 1/2005

5 ed kosten til spedbarna Spedkost 12 måneder er den første landsrepresentative kostholdsundersøkelsen blant 12 måneder gamle barn. Omfattende spørreskjemaer er besvart av foreldrene til 1934 spedbarn, og deltakelsesprosenten er på 66% % av spedbarna Andel ammede i første leveår Mnd Andel ammede i første leveår Data fra Spedkost 6 måneder (0-6 mnd, n = 2383) og Spedkost 12 måneder (7-12 mnd, n = 1932). mest populære påleggene var leverpostei, syltetøy og ost. Kjøtt ble også spist av de fleste, fisk av noe færre. Ettersom denne alderen er viktig for introduksjon av sunne matvarer, er det flott at hele 94% spiste grønnsaker og poteter daglig eller ukentlig, mens 97% spiste frukt og bær daglig eller ukentlig. Gjennomsnittsinntaket av grønnsaker, poteter, frukt og bær lå på ca. 210 g/dag. Det var forskjeller i spedbarnas kostvaner etter bakgrunnsfaktorer hos mor. Høyere alder og utdanning hos mor hadde positiv effekt på spedbarnas kostvaner, mens mors røyking hadde negativ effekt. OBS: Jern og vitamin D Inntak av et utvalg av vitaminer og mineraler ble beregnet for spedbarna som ikke ble ammet. Gjennomsnittlig inntak var i tråd med anbefalingene med unntak for vitamin D som lå like under. Hvor mange som får får for lite sier rapporten ingenting om, men den viser at det er stor spredning i inntaket. For vitamin D bidro kosttilskuddene med 61% av totalt inntak, mens berikede produkter som morsmelkerstatning og smør/margarin var andre viktige kilder. For barn som ikke får tilskudd av vitamin D er det svært sannsynlig at de få i seg langt under anbefalt inntak. Kun 45% ga barnet tran daglig eller ukentlig. Tran gir både vitamin D og i tillegg omega-3 fett som er viktig for hjernens uvikling. Tre av fire oppga at de ga barnet tran eller vitamin- /mineraltilskudd daglig eller ukentlig. Gjennomsnittlig jerninntak var bra, og industriframstilt grøt bidro med nesten halvparten av jernet (78% oppga at de brukte industrifremstilt grøt). For barn som ikke bruker slik jernberiket grøt er det en større utfordring å nå opp i anbefalt inntak, og det er sannsynlig at mange av disse får for lite (ikke oppgitt i rapporten). Andre viktige kilder til jern i undersøkelsen var kjøtt og kjøttprodukter, brød og morsmelkerstatning. Oppsummering Rapporten Spedkost 12 måneder viser at amme- og kostvaner i andre levehalvår i stor grad var i tråd med anbefalingene for spedbarnsernæring, men at det fortsatt finnes utfordringer: Det er viktig å opprettholde det høye ammenivået i Norge og å arbeide for at flere spedbarn ammes hele første leveår. Det er også viktig å forebygge høye inntak av søte drikker og sukker i spedbarnsalder. Barn som ikke får tilskudd av vitamin D vil vanskelig nå opp i anbefalt inntak av vitaminet. De som ikke bruker jernberiket grøt bør være ekstra påpasselige med å få jern fra andre kilder. SMåFOLK og Spedkost SMåFOLK barnemat kom i butikkene etter at Spedkostundersøkelsen var gjennomført. SMåFOLK står for sunn mat som er godt egnet i spedbarnas kosthold. Jern er et av næringsstoffene som er svært viktig for vekst og utvikling, men som det lett kan bli for lite av i kosten. Sukker blir det derimot ofte for mye av. Alle barnegrøtene fra SMåFOLK er beriket med 10 mg lett absorberbart jern (jernfumarat). Grøtene har ulikt innhold av sukker. Havre- og byggrøt er ikke tilsatt sukker. 1 porsjon SMåFOLK barnegrøt vil gi fra 0-4 g tilsatt sukker. Dette utgjør opptil 1,7 % av totalt energiinntak. Ettårigens kosthold kan altså inkludere 1-2 porsjoner SMåFOLK barnegrøt uten at dette gir mye sukker, men mange viktige næringsstoffer. Du kan lese mer om SMåFOLK barnemat på Melkedråpen 1/2005 5

6 En berikende vår for norske forbrukere Skal du en tur til England med det første? Eller kanskje USA? Legg en liten tur innom en dagligvarehandel, kanskje spesielt hyllen med kornblandinger, fruktdrikker og meieriprodukter. Du vil snart legge merke til at det ser ganske annerledes ut enn hjemme: Vitaminer og mineraler er tilsatt i et bredt spekter av produkter, i ulike kombinasjoner, med og uten lovnader om bedre helse. Snart kan dette bli situasjonen også i Norge. VIBEKE ØSTBERG LANDÅS Prosjektleder positiv ernæring TINE BA Tilsetning av vitaminer og mineraler til matvarer har vært praktisert lenge, og er svært utbredt i de landene som har hatt en liberal lovgivning på området. I Norge har matvareindustrien til nå kun fått tillatelse til å tilsette vitaminer/ mineraler til matvarer dersom det har vært et dokumentert behov for økt inntak av næringsstoffet. Ny og felles lovgivning om berikning i EU I disse dager arbeides det med å få på plass et berikningsdirektiv som skal gjelde for alle land som er medlem i EU/EØS. Forslaget innebærer en større grad av frivillig berikning for industrien. Fra høsten 2005 har det norsk Mattilsynet valgt å tilnærme seg denne praksisen. Dette betyr at industrien vil få tillatelse til å tilsette vitaminer og mineraler til produkter så sant dette ikke medfører noen kjent helsemessig risiko for befolkningen. 40 søknader er allerede til behandling hos Mattilsynet. Effektiv berikning De fleste er enige om at berikning er en effektiv metode for å øke inntaket av et næringsstoff i store deler av befolkningen. Folatberikning av korn i USA har vist at dette er en mer effektiv strategi for å forebygge fosterskade enn anbefalingen om folattilskudd som man praktiserer i Norge. Til tross for dette er norske myndigheter og fagmiljøer svært skeptiske til den mer frivillige berikningspraksisen. Hva skyldes dette? Sunt vitaminberiket snop I 1999 gjorde man en undersøkelse i Storbritannia, der alle berikede produkter i dagligvarehandelen ble registrert. Av de 260 produktene man fant, var 76 % i kategorien usunne matvarer. Blant Mattilsynets søknader er det allerede flere eksempler på godterier som ønskes vitaminberiket. Dersom vitamintilsetningen gjør at forbrukeren oppfatter disse produktene som sunnere, og dermed dreier inntaket i uheldig retning, kan dette få negative følger for folkehelsen. Dette er hovedårsaken til myndigheter og fagmiljøers bekymring. I tillegg vet man at risikoen for farlige høye dagsdoser av visse enkeltnæringsstoffer øker når mange ulike produkter berikes. TINE har vedtatt retningslinjer for berikning Som Norges største næringsmiddelaktør ønsker TINE å ta en ansvarlig holdning til berikning. I februar ble det derfor vedtatt egne retningslinjer for tilsetning av vitaminer og mineraler til TINE-produkter. De to viktigste punktene i disse retningslinjene er: Dette betyr selvfølgelig at vi sier fra oss muligheten til å lansere enkelte produkter som kanskje kunne solgt godt. Men det vil ikke være i tråd med TINEs redelighetsprinsipper å gi forbrukeren inntrykk av at de har fordeler av å innta vitaminer/mineraler som i utgangspunktet er godt dekket gjennom kostholdet for øvrig. Det er viktig å nevne at det finnes mange eksempler på bra berikning. Jernberikning av småbarnsprodukter er ett av dem. I fremtiden vil det trolig lanseres flere vitamin- og mineralberikede produkter fra TINE. Forbrukeren skal imidlertid alltid kunne føle seg sikker på at produktet de kjøper er trygt, tydelig merket og basert på grundige vurderinger av målgruppens næringsbehov. Forbrukeren skal alltid kunne føle seg sikker på at produktet de kjøper er trygt, tydelig merket og basert på grundige vurderinger av målgruppens næringsbehov 6 Melkedråpen 1/2005

7 Ny kampanje i Norge for å sikre kalsiuminntaket 3 meierienheter om dagen I Sverige anbefales alle ½ liter mager melk hver dag. Danskene anbefales ½ liter mager melk og 25 gram ost om dagen, mens engelskmenn og amerikanere anbefales 3 om dagen av meieriprodukter. I disse dager blir rådet om 3 om dagen også introdusert i Norge. MARIANNE HOPE Ernæringsrådgiver TINE BA Inntaket varierer Melkeprodukter er nordmenns største kilde til kalsium og gir om lag 70 % av kalsiumet i kosten. Gjennomsnittsnordmannen har et tilfredsstillende inntak av kalsium i forhold til anbefalingene, men det er stor forskjell på de som bruker mye og de som bruker lite meieriprodukter. Uten meieriprodukter gir et vanlig norsk kosthold under halvparten av kalsiumet som er anbefalt. Det er mulig å kompensere med andre kalsiumrike matvarer, som brokkoli, knuste sesamfrø med skall, sardiner med bein osv., men da må man spise ganske annerledes enn de fleste er vant til, og det hver dag.. Sikrer kalsiuminntaket 3 om dagen vil sikre de aller fleste et bra kalsiuminntak dersom de ellers har et sunt og variert kosthold. Unntaket er ammende som anbefales 50% mer kalsium i ammeperioden. Det vil i praksis si at de må øke til 5 om dagen dersom de skal dekke hele kalsiumbehovet gjennom kosten. For noen er det et urealistisk høyt inntak, og løsningen kan da være å ta et kalsiumtilskudd for å dekke det man trenger ekstra (+400mg/ dag for ammende). Melkeprodukter er også nordmenns viktigste kilde til jod, og vi får faktisk mer enn 50% av jodinntaket vårt fra meieriprodukter det var det! Den norske kampanjen drives av Opplysningskontoret for meieriprodukter og heter det var det! Én enhet tilsvarer ett glass melk (1,5 dl), ett beger yoghurt, gulost på én brødskive, et halvt beger kesam, ett beger cottage cheese eller tilsvarende mengder som ingredienser i mat og drikke. Poenget er at man selv skal kunne velge. Noen liker best å drikke tre glass melk, mens andre foretrekker ost, yoghurt og kaffe latté. Anbefales også til barn Barn har et stort behov for næringsstoffer i forhold til energiinntaket, og derfor er det viktig at kosten er næringstett. Melkeproduktene er en viktig kilde til kalsium og jod, og hos barn utgjør de også en veldig viktig kilde til proteiner, energi og flere B-vitaminer. Tre meierienheter om dagen vil sikre barn over 1 år et næringsrikt bidrag i kosten. Det anbefales å velge magre varianter også til barna, og til hverdags bør ikke mer enn én av enhetene være sukrede. For barn, og for de minste spesielt, bør ikke det daglige inntaket være noe særlig mer enn tre om dagen, da meieriprodukter inneholder lite jern, noe mange barn lett kan få for lite av. Nordmenn ikke verdensmestere Det er en myte at nordmenn er verdensmestere i melkedrikking. Finner, islendere og spanjoler (!) drikker mest melk i Europa. Frankrike topper ostestatistikken, mens nesten alle land i Europa bruker mer yoghurt enn oss. Nordmenn drikker fortsatt ganske mye melk, i gjennomsnitt litt under 3 dl per dag, men vi er altså ikke på topp verken for ost eller yoghurt. I Europeisk sammenheng ligger vi totalt sett midt på treet når det gjelder konsum av meieriprodukter. Viktig for sterkt skjelett Norge ligger helt på toppen av statistikken for beinskjørhet, og hver annen kvinne over 50 år brekker noe. Kalsium er langt ifra det eneste som skal til for å sikre et sterkt skjelett, men man vet ganske sikkert at det er en fordel å ha et bra kalsiuminntak. Sannsynligvis er det minst like viktig å være fysisk aktiv og sørge for å få nok vitamin D. Forskere tror at skjelettets styrke er spesielt påvirkelig i barne- og ungdomsårene, så her er det ekstra viktig å passe på. Undersøkelser utført av Sosial- og helsedirektoratet viser at nesten halvparten av 8. klassinger får under 75 % av anbefalt mengde kalsium i kosten. Det er bekymringsfullt med tanke på fremtidig beinhelse. Ikke mer for de fleste Tre meierienheter om dagen innebærer ikke et økt inntak av meieriprodukter for gjennomsnittsnordmannen, for det er på dette nivået han/hun allerede ligger på dag. Mange har imidlertid et betydelig lavere inntak enn gjennomsnittet, og de får ofte et lavt inntak av kalsium. MANA tranebær, bringebær og drue MANA har nå kommet i en rød variant som inneholder tranebærjuice (25 %). Tranebær er tradisjonelt brukt i folkemedisin, og flere studier tyder på at bæret virker beskyttende mot urinveisinfeksjon. Produktet skiller seg fra andre tranebærprodukter på markedet ved at det ikke er tilsatt sukker, og at det er 100% ren juice. Bærkombinasjonen gir en frisk og søt smak. Melkedråpen 1/2005 7

8 Returadresse: TINE BA FoU Senter Pb 7 Kalbakken 0902 Oslo Sans Ekstra Lett Rømme med 10 % fett Sans Hvitost med kun 5 % fett I februar lanserte TINE en helt ny hvitost med kun 5 % fett. Den nye Sans Hvitost er mager og har en fyldig, rund og aromatisk smak. TINE Rømmekolle får nytt navn og utseende Sans Ekstra Lett Rømme. Den inneholder 10 % fett, og har omtrent de samme bruksområdene som lettrømme. Produktet passer utmerket til dipper, kalde sauser, meksikansk mat og som dessert. Utvider med fruktkesam Sans-serien er også utvidet med to nye Fruktkesam-varianter, en med røde bær og den andre med sitrus. Produktene inneholder kun 0,9 % fett og mye proteiner. Sans Fruktkesam passer både som et mellommåltid og som dessert. - Etter flere år med forskning, har vi endelig lykkes med å utvikle en hvitost som inneholder svært lite fett og som samtidig har smidig konsistens og god, rund smak. Osten fungerer dessuten fint i smeltet form. Dette er en milepæl for oss, sier Kjersti Høgenhaug utviklingsleder i TINE FoU Senter. Forbruket av lavfett hvitoster er underutviklet i Norge, spesielt sammenlignet med Sverige og Finland. Ifølge TINE skyldes det blant annet at de norske lettostene ikke har vært gode nok på smak og konsistens. - Vi har ikke vært flinke nok Sans Hvitost er storhullet og ligner litt på Jarlsberg i smaken. Den blir solgt i de fleste dagligvarebutikker, og finnes i to varianter: Stykker på 350 gram og i pakninger ferdig skivet. på produktutvikling når det gjelder smak, og har derfor solgt svært lite av våre lettoster som inneholder 16 prosent fett, sier Gunhild Wedum, marketingsjef i TINE. - Vi tror det er et stort potensial for en lett hvitost med god konsistens og smak. Dagens forbrukere er sammensatte og krever store valgmuligheter. Dessuten er mange av dem svært opptatt av helse og kosthold, sier Wedum. Sans Yoghurt med bedre smak og konsistens Nå kommer Sans Yogurt i nye og bedre smaker. Sans Yoghurt 0,1% har vært på markedet i litt over et halvt år, og tilbakemeldinger fra forbrukere gjør at vi nå har valgt å forbedre både smak og konsistens. Endringene er testet med veldig positivt resultat. Sans yoghurten som finnes i 4-pakk er nå i mer glatt og kremet konsistens, og vi har økt smakstilsetningen noe for å gi mer fruktsmak. Disse to er nå også søtet med aspartam for å gi mer søtsmak og mindre tilsatt sukker. I tillegg lanserer vi vaniljeyoghurt med müsli i tokammerbeger. Samtidig trekker vi den naturelle varianten på grunn av dårlig salg. Vi oppfordrer alle som har vært skuffet tidligere til å prøve igjen. TINE FoU Senter. Ansvarlig redaktør: Ernæringsrådgiver Marianne Hope. Tlf e-post: marianne.hope@tine.no. Innholdet i Melkedråpen kan benyttes, men angi gjerne kilde 8 Melkedråpen 1/2005